«Slik blir du rik» av Anne Linn og Andreas Kumano-Ensby

anne linn og andreas kumano-ensby

Slik blir du rik Håndbok i økonomisk frihet

Slik blir du rik. Håndbok i økonomisk frihet © Spartacus Forlag AS, 2022 Omslagsdesign: Øystein Vidnes Sats: Punktum forlagstjenester Illustrasjoner: Tilia Miyo Kumano-Ensby og Anne Linn Kumano-Ensby Satt med Alegreya 12pt / 16pt Papir: Munken Premium 100 g Trykk: Scandbook Printed in EU ISBN 978-82-430-1408-4 Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.

SPARTACUS FORLAG AS P.B. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO spartacus.no

Innhold Forord

7

Rikdom

13

Hva vil det si å være rik?

Hvorfor vil du bli rik?

Hvem kan bli rik?

Hvor mye er nok?

Kan man bli rik uten å utnytte andre?

Overskudd til å gi Uavhengige og selvberga

13 16 23 26 31 36 45

Bruk mindre Unngå livsstilsinflasjon Hva koster din livsstil?

Bolig Transport Mat Shoppestopp Laster Utgifter til barn Ferie på salg Må du eie alt selv?

Gjør-det-selv Ikke bruk penger du ikke har

49 49 51 54 57 61 66 69 71 75 78 79 81

Tjen mer En ubegrenset oppside Ni-til-fire-jobben

85 85 87

Jobbe mer Tjen penger på tingene dine Start en business Lommepenger til barn La pengene dine jobbe for deg

90 94 96 103 105

Invester overskuddet smart 109 Hvorfor investere?

109 Rentes rente 112 Risiko – forskjellen på pris og verdi 115 Bufferkonto 119 Gjeld 123 Fond 125 Aksjer 136 Bedriftslån 142 Kryptovaluta 146 Eiendom 151 Pensjonssparing 155 Hold deg til planen 159 Spare til barn 168 Oppsummering 173 Ressurser og kilder 177

Forord Slik blir du rik: Bruk mindre enn du tjener.

Invester overskuddet smart.

Nå vet du egentlig alt du trenger å vite. Dette er oppskriften.

Du kan stoppe her, for hvis du følger rådet, vil du lykkes.

Denne boka ville imidlertid vært svært overpriset hvis vi ikke gikk litt mer i dybden. Og å gjøre drastiske livsendringer er som regel vanskelig, selv når teorien er enkel. Det er ikke komplisert å forstå at hvis du vil gå ned i vekt, må du ha færre kalorier inn enn du forbrenner. På samme måte er det innlysende at du må ha høyere inntekter enn utgifter for å bli rik. Det som er vrient, er å endre vaner i praksis. Ved å gå gjennom i detalj hva som har vært effektivt for oss, håper vi å hjelpe deg et stykke på veien.

Vi begynte å følge oppskriften med å bruke mindre enn vi tjener og investere overskuddet høsten 2019. Før det var vi en helt vanlig familie med to voksne og to barn i g ­ runn­skolen.

7

SLIK BLIR DU RIK

Inntektene våre var ganske gjennomsnittlige for fulltids­ arbeidende 40-åringer i Norge, og vi brukte stort sett opp pengene vi fikk inn på konto. Behov for å spare eller bud­ sjettere så vi aldri.

Begge vokste opp i familier med mange barn og lite penger, og ingen av oss har noensinne drømt om et luksus­liv.

Vi ønsket å leve enkelt og bærekraftig. Men de miljøvenn­lige og økonomiske valgene vi tok i hverdagen, som å droppe bil eller spise lite kjøtt, ble fort nulla ut, både i kroner og i tonn CO₂, på grunn av alle flyreisene og elektronikken vi unna oss.

Vi hadde jo råd. Men vi ble ikke lykkeligere av å kjøpe alt vi hadde lyst på. Tvert imot førte hver nye ting til mer rot hjemme, og vi følte på både flyskam og en generell metthet på forbruk. En tur i Oslomarka ga oss mye mer glede enn en tur på kjøpesenteret.

Det finnes et ideal for hvordan du bør leve livet ditt. Det starter med at du skaffer deg en lang utdanning, med tilhørende studielån. Deretter skal du kjøpe en bolig, med enda et lån du kommer til å betale ned på resten av livet.

Hjemmet må stadig pusses opp etter de nyeste trendene, og møbler byttes ut fordi vi er lei dem, ikke fordi de gamle ikke kan brukes lenger.

Du trenger en fin bil, kjøpt på avbetaling, selvsagt. Og omtrent når den er nedbetalt, bør du helst oppgradere til en nyere, mer eksklusiv versjon. I tillegg kommer alle tingene du må ha, og som du må bytte ut med jevne mellomrom. Den siste iPhonen. Oppdatert klesmote for vinter, vår, sommer 8

F orord

og høst. En fresh hårsveis. Den nyeste Playstation-konsollen. Kremer og såper for alle tenkelige formål.

Når boliglånet begynner å bli håndterbart, er det kanskje på tide å investere i en hytte på fjellet eller ved sjøen, eller kanskje begge deler. Og en båt eller motorsykkel. For å ha råd til alt dette må du jobbe halvparten av din våkne tid, fem dager i uka. Mye av tiden som er igjen, bruker du på å komme deg til og fra jobb og å slappe av etter en travel arbeidsdag. Dette er livet, og ifølge politikerne våre skal det fortsette sånn til du er 70. Eller 74, hvis du er født etter 1990 og levealderen fortsetter å stige like mye som den har gjort de siste åra.

Dette vil holde deg fast i en evig syklus der du i prinsippet jobber for kost og losji og litt lommepenger til ferier og fornøyelser. I sin bok The richest man in Babylon skriver George S. Clason at denne måten å leve på er sammenlignbart med å være en slave. Tiden din og pengene dine tilhører ikke deg. De tilhører banken der du har lån, matbutikken der du handler og flyselskapet som frakter deg til den årlige sydenferien.

Vi er heldige og har gode jobber. Kreative, spennende jobber der vi blir verdsatt og føler at vi gjør noe nyttig. Vi synes likevel det er strevsomt å se for oss at det er noe som vil vare for alltid. Jobbene våre er krevende og forutsetter at vi til enhver tid er oppdatert på teknologi og samfunn. Vi har vært gjennom nok nedbemanninger og endringer til at vi vet at vi ikke kan stole på at vi og jobben elsker hverandre i tre tiår til.

9

SLIK BLIR DU RIK

Et familiemedlem hadde fortalt oss om FIRE-bevegelsen.

FIRE står for Financial Independence Retire Early. Det går ut på at du sparer store deler av lønna i en periode, for at du senere kan leve av kapitalinntekter og ikke lenger trenge å jobbe. Det virket imidlertid både uoppnåelig og uinteressant, vi antok at det var for folk med usedvanlig høy lønn, eller som ofret masse og levde på ekstremt lite.

Men det virket som en god idé å spare litt, for å hjelpe barna våre når de skal etablere seg om et tiår. Med galopp­ erende boligpriser og et arbeidsmarked som går mer mot løsarbeidere og der roboter tar over stadig flere oppgaver, tenkte vi at det var lurt å sette til side litt penger, for deres skyld.

Det vi ikke hadde forutsett, var hvor mye penger vi ville klare å spare når vi begynte å ta kontroll over utgiftene våre.

Etter hvert som vi sluttet å bruke penger på ting vi ikke hadde noen glede av, og så etter måter å øke inntektene på, fikk vi mer og mer penger å investere hver måned. Og pengene våre begynte fort å tjene penger for oss.

Med normale inntekter, og uten å arve, har vi på to år klart å legge oss opp en investert formue på 2,5 millioner kroner.

Vi er de første aksjemillionærene i våre familier, med veldig god margin. Det å kunne leve av avkastningen fra vårt eget lille oljefond virker ikke lenger som en fjern drøm, men som et helt realistisk mål, som bare ligger noen år fram i tid.

For oss er denne reisen mot rikdom enkel og morsom. Vi har langt større glede av å shoppe aksjer enn vi noensinne 10

F orord

har følt når vi har kjøpt ting. Men vi kan på ingen måte påstå at en slik omlegging vil være like enkel for alle.

Vi fant hverandre tidlig og har holdt sammen i snart to tiår. Vi kjøpte vår første bolig sammen i 2006 og har vært med på en vanvittig prisvekst i boligmarkedet i Oslo. Det gjør at vi i dag eier en bolig med høy verdivurdering og lav belåningsgrad, noe som gjør det lett for oss å få lave renter og dermed lave boutgifter. Vi bor sentralt, der bil er en ulempe, ikke en nødvendighet. Vi er stort sett friske, og det samme er barna våre. De begynner å bli store og mer selv­ stendige. Vi kan jobbe fulltid og likevel ha energi igjen til å drive med sideprosjekter.

Vi vet at vi er privilegerte på mange måter. Der vi har masse drahjelp, går du kanskje feil vei i en rulletrapp som gjør at du må jobbe dobbelt så hardt. Hvis du er aleneforsørger, lavtlønnet eller ufør, har du kanskje vært nødt til å ha stålkontroll på utgiftene bare for å kunne betale for det mest nødvendige. Det sier seg selv at du ikke vil være i stand til å spare opp en million på et par år bare ved å gjøre enkle endringer. Men ikke gi opp selv om utgangspunktet ditt er verre enn vårt. De aller fleste har anledning til å spare og investere noe, og tar du tiden til hjelp, vil selv små summer kunne forandre livet ditt.

I denne boka vil vi prøve å lære deg alt vi kan om å kutte i utgifter, øke inntektene og få pengene til å vokse ved å investere dem. Ikke prøv å gjøre alt på en gang. Vi har brukt disse årene på å teste ut ulike måter å bli rike på – for å finne 11

SLIK BLIR DU RIK

ut hva vi liker, og hvilke ting som ikke er noe for oss. Test ut det som frister, og når det er blitt en vane, kan du legge til flere endringer. Hvis du tar ett godt valg for økonomien din hver dag, hver uke eller hver måned, vil du raskt oppdage det samme som oss: at det er mye enklere å bli rik enn mange tror.

Vi er ikke finansielle rådgivere, og husk at rådene vi gir, ikke er tilpasset din unike situasjon. Du bør alltid sjekke flere kilder og gjøre din egen research før du tar store øko­ nomiske valg. Til slutt i boka lister vi opp bøker, podkaster og andre kilder vi har brukt for å lære og bli inspirert under­ veis. Vi har også lagd noen regneark og andre ressurser du kan ha nytte av når du skal bli rik. Lykke til på ferden mot økonomisk uavhengighet!

12

Tjen mer Forfatteren må tjene penger for å leve og skrive, men han kan på ingen måte leve og skrive med den hensikt å tjene penger.

Karl Marx

En ubegrenset oppside Du kan ikke bli rik uten å tjene penger. Grunnlaget for denne boka er at du må bruke mindre enn du tjener. Du kan kutte ned på unødvendig forbruk og forhandle ned de største kostnadene, men det er til syvende og sist en grense for hvor langt ned du kan få utgiftene. Teoretisk sett kan de gå i null, men aldri lavere, og realistisk sett vil du aldri nå så lavt. Det koster penger å leve. Det er heller ikke et mål å kutte så mye at du ikke har noen gleder igjen i livet.

85

SLIK BLIR DU RIK

Utgiftene har altså et absolutt bunnpunkt, men inntektene har ikke et tilsvarende toppunkt. Hvis du lykkes i å øke inntektene dine, øker det dramatisk sjansene dine for å opp­ nå økonomisk uavhengighet uten å ofre livskvalitet.

Det er smart å spørre seg selv: Hvorfor vil jeg tjene mer? Vi har plassert kapitlene om å bruke mindre før kapitlene om å tjene mer. Det er et bevisst valg. Hvis du ikke lærer deg å være fornøyd med å bruke mindre enn du tjener, vil det høyst sannsynlig ikke hjelpe å tjene mer. Du vil bare få en dyrere livsstil.

Du bør også tenke over hva du gjør som tilsier at du bør få økte inntekter. Lønna di skal, i en ideell verden, være en rettferdig andel av den verdien du har skapt. Hva er verdi, hvordan oppstår det, og hva er det egentlig du får betalt for?

Når du får betalt, er det som regel fordi du utfører eller leverer noe andre ikke kan eller vil gjøre selv. Du bytter bort tid, muskelkraft, kunnskap, erfaring eller kapital så noen andre slipper, og de betaler deg for innsatsen.

Kanskje du løser et problem for bedriften du jobber i, som gjør det mulig for dem å øke sin omsetning eller kutte i utgiftene. Da fortjener du en del av den verdiskapningen. Det kan også være at du løser et problem for samfunnet, slik at en del av skattepengene vi betaler inn til fellesskapet, går til å lønne deg. Når du skal finne måter å øke inntektene dine på, enten det er som lønnsmottaker eller næringsdrivende, må du identifisere hva du har som kan være av verdi for andre.

Vi har de siste åra testet ut mange ulike måter å øke inn­ tektene våre på. Fra å leie ut leiligheten om sommeren, ta 86

T jen mer

Vi har en rekke ulike inntektsstrømmer. I tillegg kommer avkastningen vi har hatt på fond og aksjer.

på oss ekstravakter og ekstra ansvar på jobb, søke stipender for å skrive denne boka eller evaluere norske annonser for et ameri­kansk selskap. Erfaringen vår er at alle små inntektsbekker blir en stor pengestrøm, men at ikke alt er verdt tiden det tar.

Ni-til-fire-jobben Mange som jobber for og prater om økonomisk uavhengighet, gjør det nettopp for å slippe unna ni-til-fire-jobben.

De drømmer om å eie tiden selv og kunne disponere den 87

SLIK BLIR DU RIK

uten krav og forpliktelser. Men for de aller fleste vil den vanlige jobben være hovedkilden til penger i store deler av livet.

Det gjelder også for oss.

Vi har jobbet siden vi var 13 år og fikk lov til å gå avis- og reklamerunder. Siden har vi hatt forskjellige deltidsjobber under studier og heltidsjobber etterpå. Når du jobber for et firma, for stat eller kommune, bytter du tid, kunnskap og innsats mot penger. Det er dessverre ikke nødvendigvis slik at jo viktigere jobb, desto høyere lønn. Men svært forenklet kan man si at lønna settes etter hvor besværlig det er å erstatte deg og hvor spesialisert kunnskapen din er.

Lønnsnivået ditt er i stor grad bestemt idet du velger yrke.

Noen bransjer har høyt lønnsnivå, andre lavt. Men høy lønn kommer ofte sammen med høyt stressnivå og lange arbeidsdager, så det er ikke gitt at du får et bedre liv hvis du velger kun basert på lønn. Snakk gjerne med dem som jobber i den bransjen du vurderer, så du får et realistisk inntrykk av ba­ lansen mellom lønn, arbeidstid og trivsel.

Når du leter etter jobb, enten din første jobb eller om du ønsker å bytte arbeidsplass, vil det lønne seg å kjenne sin egen verdi. Lær deg å tenke etter hvordan nettopp dine kvalifikasjoner kan være nyttige for bedriften. Når du søker på stillinger, er det uunnværlig å sette seg inn i hva jobben innebærer. Hvilke oppgaver skal utføres, og hvordan vil du utføre dem på best mulig måte?

Bruk tid på CV og søknad. Ta utgangspunkt i en fin mal, du kan finne det i Word, Google Docs eller på nettet. Det 88

T jen mer

kan virke overfladisk å påpeke dette, men det bestemmer førsteinntrykket arbeidsgiver får av deg. Viser du allerede her at du har gjort en innsats og er oppmerksom på detaljer, teller det til din fordel. Tilpass innholdet til jobben du søker på, og fjern alt som er irrelevant.

Gjennom årenes løp har vi ansatt mange mennesker på vegne av bedriftene vi har jobbet i, og opplever at det ofte er spørsmålene de stiller, som er forskjellen på i­ nteressante og mindre interessante kandidater. De som finner ut om arbeids­ giverens behov samsvarer med deres egne egenskaper og behov, lykkes bedre enn dem som prøver å gjette hva intervjueren ønsker å høre.

Husk at når du er på jobbintervju, så er det ikke bare for å finne ut om du er den rette kandidaten for jobben, men også for å finne ut om dette er riktig arbeidsplass for deg.

Du bør tenke på mer enn lønn. Et godt arbeidsmiljø, en god pen­sjonsordning, gode forsikringer og andre goder kan veie opp for et lønnsnivå som er lavere enn det du hadde håpet på.

Står du allerede i en jobb, er det gjerne tre måter å få høyere lønn på. Du kan få større ansvar i en annen stilling i jobben, du kan bytte jobb, eller du kan be om en lønnssamtale i nåværende stilling. Når det gjelder lønn, er vår grunnholdning: Gjør din plikt, krev din rett. Og i den rekkefølgen.

Ideelt er høyere lønn noe vi gjør oss fortjent til, gjerne ved at bedriften tjener eller sparer penger på grunn av vår innsats eller erfaring. Hvis du har avtalt en lønnssamtale, er det 89

SLIK BLIR DU RIK

e­ ssensielt at du forbereder deg. Les stillingsbeskrivelsen din for å se hva som forventes av deg. Fyller du minstekravet, eller har du kanskje mer ansvar og større oppgaver enn det som er beskrevet?

Har du ikke klare resultatmål, kan det være lurt å ta en samtale med lederen din i god tid før du ber om lønnssamtale.

Vær tydelig på at du har ambisjoner om å tjene mer. Spør hva du kan gjøre for å bevise at du er verdifull for bedriften, og hva du bør gjøre for å få en høyere kompensasjon enn i dag. Noen bedrifter har fastsatte lønnssystemer, andre har større rom for forhandling. Gjør undersøkelser og forbered deg godt.

Jobbe mer Du kan tjene mer ved å jobbe mer. Men dette kommer definitivt med en kostnad. Å jobbe mer kan gå ut over både fami­ lie og helse. Vårt mål er jo å bytte mindre av tiden vår mot penger, ikke mer. Men for en periode kan det være nødvendig og ønskelig å jobbe mer for å øke inntektene.

Kanskje du vil maksimere inntektene dine når du er i 20åra for å komme deg inn i boligmarkedet, eller for å kunne prioritere familie når du blir 30? Eller kanskje du vil tjene ekstra etter den mest slitsomme småbarnsfasen er over, for å kunne skifte karriere eller trappe ned jobbingen når du nærmer deg pensjonsalder?

Så fremt jobb- og livssituasjonen tillater det, er overtid en rask vei til høyere inntekt. Dersom jobben din lar deg ta 90

T jen mer

ekstravakter og overtidstimer med god kompensasjon, vil timelønna som regel bli høyere enn for de fleste andre side­ inntekter du kan skaffe deg.

Men hvis du ikke har en fast jobb med overtidsmuligheter, finnes det likevel gode anledninger for å øke inntektene ved å ta på seg ekstrajobber. Mange bedrifter trenger ekstra hjelp i travle perioder. Merk at når du søker på jobber der erfaringen og utdanningen din er irrelevant, må du forvente lavere timelønn. Det er også verdt å tenke på om du risikerer å ta en jobb andre trenger mer enn deg. Eksempler på deltidsjobber som ikke krever noen formell utdanning, er vikariater på pleiehjem, i butikk, barnehage eller på skole.

Du kan også jobbe på treningssenter, som bartender eller ta serveringsjobber. Du kan sortere post, holde konfirmasjons­ kurs, levere varer og mat med bil eller sykkel.

I mange jobber kan du kombinere det å gjøre en vesentlig innsats for samfunnet og enkeltpersoner med å få lønn. Du kan melde deg til styrearbeid, stille som eksamensvakt eller valgmedarbeider, du kan jobbe som brukerstyrt personlig assistent (BPA), være støttekontakt, besøkshjem eller fosterhjem.

Hvis du mangler salgbare ferdigheter, kan du øke sannsynligheten for å få en godt betalt jobb ved å lære deg å be­ herske nyttige verktøy gratis på nett. Du kan for eksempel, via Google Skillshop og Facebook Blueprint, sertifisere deg til å jobbe med online markedsføring ved å ta ulike kurs og sertifiseringer. Dette er kompetanse norske bedrifter bruker 91

SLIK BLIR DU RIK

store summer på, ofte ved å leie inn konsulenter. Hvis du kan sette opp effektive annonsekampanjer for lokale be­ drifter, kan du fort bli verdifull for dem.

Du kan jobbe fra sofaen hjemme. Så lenge oppgaven skal løses på en datamaskin, kan du i teorien jobbe for selskaper i hele verden, men de er stort sett bare interessert i å betale norske lønninger dersom du løser oppgaver for dem på norsk, knyttet til kundeservice, oversettelse, skriving eller evaluering av norsk tekst. Vi har testet ut et firma som betaler for at vi evaluerer søkeresultater og nettreklamer. Timebetalingen er helt ok, men det er gørrkjedelig, og tilgangen på jobb er irriterende ustabil: Én dag kan du jobbe så lenge du orker, en annen uke er det bare noen minutter med tilgjengelig jobb.

Via sider som Fiverr og Upwork kan du legge ut hva du er god på, og ta imot oppdrag. Men der konkurrerer du med folk fra hele verden om oppdragene, og mange har garantert lavere levekostnader enn deg. Det kan imidlertid være et sted å starte om du ønsker å gjøre frilansoppdrag, for å finne oppdragsgivere og bygge opp en portefølje. Det er et bredt utvalg tjenester som tilbys og etterspørres, fra å sende postkort fra Svalbard til design, programmering eller lydjobbing.

Unngå for all del å rote deg bort i pyramidespill og multi-level-marketing (MLM)-svindler som er lagd for å utnytte nettverket ditt og gjøre de på toppen rike på dine venners bekostning. Gode relasjoner er verdt mer enn penger og blir fort ødelagt når du prøver å tjene penger på dem. Når du tjener penger på å anbefale noe, er du per definisjon ikke 92

T jen mer

nøytral. Hvis du tjener penger på at dem du har anbefalt et produkt eller en tjeneste, anbefaler det videre til andre, er du involvert i et korthus som før eller senere vil rase ned, ofte med ødelagte relasjoner i kjølvannet. Det er ikke verdt pengene du kan tjene på det.

Du kan tjene noen småpenger, ofte utdelt som gavekort, ved å svare på spørreundersøkelser, delta i fokusgrupper eller gi deg ut for å være kunde for å evaluere en bedrift. Dette er ofte dårlig betalt og med veldig varierende tilgang til opp­ drag, så det passer best for folk som synes det er genuint gøy å synse om ulike tema. Det finnes flere apper som vil la deg tjene opp poeng ved at du gir dem tilgang til data telefonen din samler inn om deg. Men hvis du i det hele tatt er i stand til å kjøpe noe du trenger, gjennom disse appene, er det snakk om så små beløp at det er helt bortkastet å bruke energi på.

Det finnes så mange mulige ekstrajobber at du aldri vil kunne prøve ut alle, men du kan jo se nærmere på dem som appellerer til deg. Vi har ikke forsøkt å gi en uttømmende liste, bare åpne opp og vise hvilke valg du har. Følg med på hva ekstrajobbingen krever av deg så du ikke tar på deg for mye. Forsikre deg også om at timelønna du får, er verdt innsatsen, at du trives, og at du får tid til å hente deg inn etter en periode med mye jobbing. Ingen kommer til å takke deg hvis du jobber til du blir utbrent, minst av alt arbeidsgiveren din.

93

SLIK BLIR DU RIK

Tjen penger på tingene dine Vi sto midt i et flyttekaos og prøvde å kvitte oss med det vi ikke kunne ta med til den nye leiligheten. For at det skulle gå fort, la vi ut en seng, et bord, en bokhylle og et garderobe­ skap gratis mot demontering og henting. Med en gang vi hadde lagt ut annonsene, begynte folk å sende meldinger, men det endte opp med å bli så slitsomt at vi angret på at vi ikke hadde kjørt alt på dynga i stedet.

Alle som skrev at de ville ha tingene, for så ikke å svare på meldinger, kunne vi bare ignorere. De som gjorde avtaler om å hente, men ikke dukket opp, var irriterende å forholde seg til. Men det verste var de som meldte masse fram og tilbake, som kom for å hente et av møblene, men som over­ hodet ikke hadde tatt inn over seg hva som krevdes for å transportere eller demontere et stort møbel, så de snudde i døra eller krevde at vi skulle hjelpe dem.

Opplevelsen gjorde at vi lenge vegret oss for å selge ting b­ r­ukt.

Samtidig ønsker vi ikke å kaste brukbare ting, og etter å ha fått råd og tips fra kolleger som er rå på bruktsalg, bestemte vi oss for å prøve. Til vår store overraskelse oppdaget vi at der det bare var stressende å prøve å gi vekk noe, var det en glede å selge ting brukt. Folk er stort sett hjertevarmende hyggelige, og selv om det har skjedd at noen ikke har kommet til avtalt tid, virker det som de respekterer avtalene som er inngått, på en helt annen måte enn de som frekventerer sidene for alt som gis bort gratis.

100 salg senere kan vi slå fast at bruktsalg både er en effek­ tiv måte å rydde og kvitte seg med ting som ikke er i bruk, 94

T jen mer

du bidrar til gjenbruk og tjener penger samtidig. Vi har hatt mest hell med Finn.no, men du kan legge ut klær på Tise, og bøker via Bookis. I mange lokalmiljøer er det velfungerende sider for bruktsalg på Facebook.

Du kan også tjene penger på det du eier, uten å måtte selge det. De siste åra har det kommet flere apper som hjelper deg å leie ut tingene dine. Som Getaround for biler, Airbnb for hytter og hus, Hygglo for ting, båter, kjøretøy, maskiner og tur- og festutstyr. Disse gjør det mulig å tjene penger på tingene dine flere ganger! Tjenesten tar en andel av inntektene mot å stille med forsikring dersom noe skulle gå galt. Igjen er vår erfaring at folk flest er hyggelige og flinke til å ta vare på det de leier.

Uansett om du skal selge eller leie ut tingene dine, er det lurt å legge litt innsats i å lage en bra annonse. Du må lage én post for hver ting, med mindre det er noe som det er mest naturlig å kjøpe samlet, som en pose med jenteklær til en åtteåring.

Sørg for å ta gode bilder, i dagslys mot en nøytral bakgrunn.

Fargekorriger bildene så kontrast og farger blir best og riktigst mulig; det er enkelt å gjøre direkte i mobilkameraappen.

Skriv gode overskrifter. Tittel og bilde er det eneste som synes på lista over treff. Her skal du selge inn produktet med få ord.

Bruk merkenavn, skriv om den er «som ny», «behagelig» eller andre ting som er relevant og fristende. Bruk søkeord i tittelen.

Sett riktig pris. Ikke bli grådig, det skal være en god handel både for deg og for den som kjøper. Er varen brukt, men like god som ny, sett for eksempel halv pris av nypris. Jo mer 95

SLIK BLIR DU RIK

brukt, desto lavere pris. Er det mange andre som selger det samme, legg deg lavere i pris. Unntaket er samleobjekter eller helt nye ting, da kan du ta en høyere pris, men fortsatt under hva man betaler i en butikk med bytterettigheter og garantier.

Tenk på timingen. Legg ut sportsutstyr og klær som er i sesong. Babyutstyr og ting og leker til barn trenger folk hele året. Vær ærlig når du beskriver det du skal selge eller leie ut. Du må tenke som en selger og beskrive alt som er bra. Ta utgangspunkt i beskrivelsen fra produsenten, som du ofte finner med et enkelt nettsøk. Samtidig må du opplyse om alle feil og mangler, riper og bruksmerker. Skriv hvor tingen må hentes, eller om du kan sende den. Vær så tydelig som mulig, også for å unngå å måtte svare på mange spørsmål fra folk som ikke ender opp med å kjøpe eller leie noe.

I 2021 tjente vi 12 000 kroner på å selge ting, 10 000 på å leie ut sykkel, symaskin og verktøy, og 34 000 på å leie ut leilig­heten i sommerferien. Til sammen blir det en god sum med penger, og det gjør at vi kan øke våre investeringer. Inntekt fra salg av tingene dine er alltid skattefri. Utleie er skattefritt inntil 10 000 kroner i året, og etter det får du fra­drag for utgifter. Detaljerte regler finner du på ­skatteetaten.no.

Start en business Hvis du drømmer om å starte ditt eget selskap, ser du kanskje for deg at du må leie et kontor, lage en hjemmeside og 96

foto : silje en s by

Anne Linn Kumano-Ensby (f. 1980) er journalist og forfatter, og deler tips om sparing og investering på Instagram-­ kontoen @slikblirdurik på fritiden.

Andreas Kumano-Ensby (f. 1980) er litteraturviter og jobber med lydbøker. Han skriver om utbytteinvesteringene sine på Twitter-kontoen @Xqdividend.

Sammen har de tidligere utgitt Postapokalypse nå. Håndbok i overlevelse (2014) og Klar deg selv i naturen. En hakkespettbok (2017). Begge elsker analyser, tall og regneark. De har prøvd å bli rike i to og et halvt år, og har lykkes i å samle sammen 2,5 millioner i investert formue.