straffens etikk
Geir Heivoll og Terje Emil Fredwall (red.)
STRAFFENS ETIKK
ISBN 978-82-304-0315-0
PrintedTrykk:Papir: in [Land]
Straffens etikk
Scandinavian Academic Press c/o Spartacus Forlag AS Pb. 6673 St. Olavs plass, 0129 scandinavianacademicpress.noOslo
Sats:Omslagsfoto:Punktum forlagstjenester
Utgitt med støtte fra Universitetet i Agder, Politihøgskolen og Fritt Ord. Forfatterne har mottatt støtte fra Omslagsdesign:[LOGOER]
© Scandinavian Academic Press / Spartacus Forlag AS, 2022
Satt med [Skrifttype XX/YY]
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR.
Punktum forlagstjenester
«Har du ikke noe bedre å gjøre?» 51 Geir Heivoll
ForordInnhold 7
Straff og sosial urettferdighet 113 David Chelsom Vogt
Slett og rett? 135 Lisbeth Fullu Skyberg
Om politisering av domstolene 173 Hans Petter Graver
Norsk strafferettstenking i bryting 25 Jørn Jacobsen
Straffens etikk 9 Geir Heivoll og Terje Emil Fredwall
«Du kunne valgt annerledes» 77 Sverre Flaatten
Straff som endrer – men til det bedre? 357 Karianne Hammer
Metoo i politiet – uskyldig moro eller blodig alvor? 339 Tania Randby Garthus
Å lage gode naboer av domfelte 227 Terje Emil Fredwall
Straff i religiøse tradisjoner 197 Paul Leer-Salvesen
Lovbruddets fravær under soning av fengselsstraff 265 Kristian Mjåland
Om forfatterne 373
Hvorfor dømmer dommere ulikt? 327 Pål Morten Andreassen
Straff og etikk i pandemiens tegn 293 Ingrid Rindal Lundeberg og Peter Scharff Smith
DenneForordbokaer
Vårt ønske har vært å belyse og knytte sammen straffeetiske problemstillinger for sentrale ledd i straffesakskjeden i én og samme bok. Måten de inviterte forfatterne har løst dette på, er forskjellig, og det er også nyanser og spenninger i hvordan de reflekterer over og analyserer temaet straffens etikk. Slik spei ler tekstene noe av det som var utgangspunktet vårt for dette prosjektet: å la ulike stemmer og forskjellige faglige perspektiv møtes i et felles forsøk på å belyse sentrale etiske sider ved straff, strafforfølging og straffegjennomføring i Norge.
Takk til sjefredaktør Kristian Wikborg Wiese, som helt fra første gang vi tok kontakt, viste stor interesse for bokprosjektet, og til forlagsredaktør Øyvind Lysebo Ekelund som overtok og
Boka henvender seg først og fremst til forskere, studenter og straffesystemets profesjonsutøvere, men vi tror den også egner seg godt for alle som ønsker en dypere forståelse av straff og straffens etikk.
7
et bidrag til en tverrfaglig og praksisnær samtale om straffens etikk. Den består av fjorten tekster, skrevet av elleve forskere fra ulike fagdisipliner og tre profesjonsutøvere med lang erfaring fra straffesakskjeden.
Vi vil videre takke våre arbeidsgivere – Universitetet i Agder (UiA) og Politihøgskolen – som har gjort det mulig for oss å gjennomføre dette prosjektet. Fakultet for humaniora og peda gogikk ved UiA, i regi av forskningsgruppa i etikk, finansierte arbeidsseminaret vi arrangerte høsten 2021. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA og Politihøgskolen har dekket betydelige deler av forlagets trykkeutgifter. Boka har også mottatt økonomisk publiseringsstøtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
straffens etikk
Den største takken går til forfatterne. Vi takker for godt forberedte kommentarer og interesserte samtaler under arbeidsseminaret i Kristiansand, og for tekster vi tror vil berike den etiske refleksjonen omkring straff hos fagkolleger, studenter og en bredere offentlighet. Tre av bidragene tar oss på en særlig måte på innsiden av profesjonshverdagen i straffens institusjoner. Vi vil rette en stor takk til Pål, Tania og Karianne for at dere sa ja da vi spurte dere om å bidra til boka, og for at dere har skrevet og delt egne erfaringer og perspektiver på den måten dere har gjort.
Geir Heivoll og Terje Emil Fredwall Oslo/Kristiansand, juni 2022
videreførte redaktørjobben da Kristian gikk ut i foreldrepermi sjon. Takk også til forlagets anonyme fagfelle for konstruktive kommentarer og perspektivrike innspill til de vitenskapelige bidragene i boka.
Om forfatterne
373
Pål Morten Andreassen er lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Han har også vært konstituert lagdommer i Hålogaland lagmannsrett. Andreassen har tidligere arbeidet som advokat med møterett for Høyesterett i Advokatfirmaet Stenberg-Nilsen, Christophersen & Lyngtveit og Advokatfirmaet Hjort. Blant hans interessefelt inngår menneskerettigheter, strafferett og an nen frihetsberøvelse. Han er leder av Tilsynsrådet for politiets utlendingsinternat på Trandum.
Sverre Flaatten er førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Forskningsinteressene hans er straffens og politiets sosiologi og rettshistorie. Han har tidligere publisert blant annet Heroinister og kontorister (2007), Straff, lov, historie: Historiske perspektiver på straffeloven av 1902 (2014), Høyesterett, straffen og tyveriene (2017), Rettslige overgangsformer: Politi- og kriminalrett i nordisk rettsutvikling (2017) og Kontroll av kapital 1814–1917 (2021), samt en rekke artikler.
Terje Emil Fredwall er førsteamanuensis ved Senter for om sorgsforskning, Universitetet i Agder og førsteamanuensis II ved NTNU. Forskningsinteressene hans de siste årene har vært
konsentrertetikkomstraffegjennomføringsetikk, profesjonsetikk og psykososial helse. Han har tidligere utgitt bøkene Murer og moral: En bok om straff, verdier og fengselsbetjenter (2015) og Verdier i konflikt: Etikk i et mangfoldig samfunn (2020), den siste sammen med Odin Lysaker.
straffens374
Karianne Huntorp Hammer er seniorrådgiver ved Krimi nalomsorgens kompetansesenter, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Hammer har en mastergrad i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge, og er utdannet barnehagelærer og fengselsbetjent. Hun har lang og bred operativ erfaring fra arbeid i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Hammer holder kurs i og foreleser om konfliktdempende kommunikasjon, isolasjonsproblematikk, emosjonelt etterarbeid, samt traumer og psykiske utfordringer i fengsel.
Hans Petter Graver er professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Han forsker på forvaltningsrett og på rettsstaten og domstolene. De siste årene har han ledet prosjektet «Domstolenes bristepunkt – om dommere når rettsstaten er under press». Blant hans siste publikasjoner er «Vollgrav mot tyranniet: Ivaretakelse av demokrati og rettsstat også når det er krise» (2021) og «Peeking Through the Keyhole: Using Narra tives to Explain Legal Reason» (2021).
Tania Randby Garthus er politioverbetjent og høgskolelektor ved Politihøgskolen. Hun har lang operativ erfaring i politietaten og en mastergrad i verdibasert ledelse. Hennes fagkompetanse er ordenstjeneste og ordensjus, profesjonsetikk og politirollen i et demokratisk samfunn. Garthus har tidligere skrevet fagartiklene «Verdibevisst politiledelse» (2015) og «Politipatruljen – spydspiss og brobygger» (2020).
Straff som endrer –
men til det bedre?
Paul Leer-Salvesen er forfatter og professor emeritus ved Universitetet i Agder. Han har arbeidet med etiske, rettsfilosofiske og kriminologiske spørsmål i mange år og har blant annet gitt ut bøkene Menneske og straff (1991), Tilgivelse (1998), Min skyld (2005), Forsoning etter krenkelser (2009) og Voldens ansikter (2014), den siste sammen med Yngve Hammerlin.
Ingrid Rindal Lundeberg er førsteamanuensis i rettssosiologi ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Hun forsker for tiden på etiske sider ved straff, straffegjennomføring og rettferdighet. Lundeberg har vært medredaktør av bøkene Tvang i rusfeltet (2014) og Fengslende sosiologi (2018). Hun har også utgitt en rekke artikler som tematiserer nordisk
Geir Heivoll er professor ved Politihøgskolen. Han forsker på politi, straff og strafforfølgning, særlig fra rettshistoriske perspektiv og med vekt på forholdet mellom rett, legitimitet og makt. Foruten en rekke artikler har han publisert flere bøker om straff og strafforfølgning, blant annet Straff, lov, historie: Historiske perspektiver på straffeloven av 1902 (2014), Rettslige overgangsformer: Politi- og kriminalrett i nordisk rettsutvikling (2017) og Lovens lange arm? En studie av politibetjenters rolle som rettshåndhevere (2018).
375
Jørn Jacobsen er professor ved Det juridiske fakultet, Univer sitetet i Bergen. Jacobsen arbeider med strafferettslige og rettsteoretiske spørsmål. Ph.d.-avhandlingen hans (publisert i 2009) omhandlet den rettsstatlige strafferetten, og hans seneste bøker er Frihet, forbrytelse og straff (2. utg. 2019, medforfatter), Valdtekst straffebodet (2019), Forbrytelser i utvalg (2020, medforfatter) og Legal Reform Research (2022). Han er også redaktør for Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice.
eksepsjonalisme,etikkstraffepolitikk,
soningserfaringer, tvang og livet etter løslatelse.
straffens376
Kristian Mjåland er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Agder. Han forsker på straff, fengsler, rus og tvang. De siste årene har han særlig jobbet med komparativ fengselsforskning, gjennom et større prosjekt som sammenlikner kriminalom sorgspolitikk og soningsopplevelser i England, Wales og Norge. Sammen med kolleger har han publisert flere artikler fra dette prosjektet, blant annet «Authoritarian exclusion and laissez-faire inclusion: Comparing the punishment of men convicted of sex offenses in England & Wales and Norway (2021) og «Contrasts in freedom: Comparing the experiences of imprisonment in open and closed prisons in England and Wales and Norway» (2021).
Peter Scharff Smith er professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Forskningen hans omhandler straff, fengsler, rettsfølelse, fengsledes barn, menneskerettigheter, rettsstat samt ideologi og utryddelseskrig under andre verdenskrig. Smiths seneste bøker er Solitary Confinement: Effects, Practices, and Pathways toward Reform (sammen med Jules Lobel) (2020) og War, Genocide and
Lisbeth Fullu Skyberg er forsker ved Universitetet i Bergen og ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun er for tiden gjesteforsker ved Universitetet i Oslo. Skyberg forsker på politi, straff og strafforfølging fra et rettshistorisk perspektiv og arbeider nå med en bok om norsk politirettshistorie. Hun har tidligere skrevet blant annet «Det sterke skjønn: Muntlighetsprinsippets betydning for straffelo ven av 1902» (2014), «Prinsippet om fri bevisbedømmelse i et komparativt rettshistorisk og psykologisk perspektiv» (2019) og «Har retten krav på et ansikt?» (2020).
Cultural Memory: The Waffen-SS, 1933 to Today (sammen med Claus Bundgård Christensen og Niels Bo Poulsen) (2022).
Straff som endrer – men til det bedre?
David Chelsom Vogt er filosof og jurist og postdoktor ved Universitetet i Bergen. Han leder forskningsprosjektet «Social Injustice and Criminal Justice», som er finansiert av Norges forskningsråd. Vogt har publisert en rekke artikler innen politisk filosofi og rettsfilosofi, og har skrevet doktorgrad om straffens rettferdighet (2018). Han har blant annet publisert «Med rett til å bli straffet: Om Kant og Hegels teorier om straff som respekt for forbryteren» (2017) og «The Natural Meaning of Crime and Punishment: Denying and Affirming Freedom» (2021).