SPALTISTEN
Illustrasjon: Benny The Illustrator
Når jeg blir stor, skal jeg jobbe deltid Fædrelandsvennens dekning av familiekabalen denne våren har vært en viktig påminnelse om sørlandsk skjevfordeling i hjemmet. Og om noen verdivalg jeg gjorde i studietiden.
Allerede i min første uke på Norges Handelshøyskole fikk jeg spørsmål fra en medstudent om også jeg hadde vurdert å gå på LSE. Jeg skjønte etter hvert at det ikke var et rusmiddel, men en prestisjeskole i London hun sik tet til. Var ikke NHH godt nok? Fra den dagen inngikk jeg en avtale med meg selv om å styre unna karrierejag og usunn presta sjonskultur til fordel for balanse og livsglede. Og at dersom jeg skulle få barn en dag, skal jeg være en far som er til stede. På Sørlandet er det tre ganger så mange kvinner som menn som jobber deltid. Etter å ha observert debatten og kom mentarfeltene, er det mange som taler for at familien selv bør velge hvordan de legger sin kabal. Dette er en velment påstand, og liberalisten i meg gir et anerkjennende nikk. Imidler tid faller argumentet i grus når man tenker gjennom konsekven sene: At kvinner i deltidsstillin ger ender opp med lavere lønn, lavere pensjon og færre karriere
46 SPENN
«Sørlandet trenger en generasjon som ser at begge foreldre bidrar til Familien AS» muligheter. Det påfører kvinner en unødvendig stor risiko å leve i en relasjon hvor de gradvis blir økonomisk avhengig av sin part ner. Ved samlivsbrudd er det ikke bare lett å være den som sitter med de myke verdiene. En foreslått løsning er å spare til felles pensjon, men det ute lukker likevel ikke et større pro blem: At bedrifter og næringsliv går glipp av kvinnelige talenter bare fordi kongen i hjemmet ikke vil være knekt, og dronnin gen kun får spille dame.
Selv har jeg vokst opp i et hjem hvor mor, far og barn (sist nevnte om enn noe motvillig) måtte bidra i husholdningen. Dessuten jobbet min far 80 prosent mine første leveår, og fridagen gikk med til spikking, fisking og å snakke tysk. Sørlan det trenger en generasjon som ser at begge foreldre bidrar til Familien AS. Kultur spiser like stilling til frokost. Å sende denne teksten til trykk koster litt. Hva om arbeidsgiver tviler på ens moti vasjon når man signaliserer et ønske om å trappe ned en peri ode? Bare denne følelsen viser jo at å jobbe deltid medfører en forventning om færre mulig heter på arbeidsplassen.
Det er nok litt naivt at jeg som pre-pappa synser om hvordan jeg skal bidra til å løse familiekabalen. Jeg vedder på at tidsklemma er strammere enn jeg kan forestille meg. Og det er kanskje vanskeligere å dempe ambisjoner i noen år enn hva jeg tror. Heldigvis har jeg et ess i ermet. Valgfrihet.
HENRIK KYTE ASSMANN Fremtidig ambisiøs deltidsarbeider
