PROFILEN
SKAPEREN TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
Verdens høyeste klatretårn, bensinstasjoner, restauranter og motorsport. Asbjørn Olsens store lidenskap er å skape aktivitet og arbeidsplasser i Lillesand.
S
nekkerbukser. Vernesko. Skitne fingre. Bustete hår. Asbjørn Olsen er ingen typisk administrerende direktør – hvis det finnes noe sånt. Han jobber gjerne på gulvet. Tørker oljesøl. Rydder opp. Hele dagen. Og tar kontorarbeidet på kvelden. – Jeg er stort sett i produksjonen. Eller i pakkinga. Laster og losser biler. Jeg er egentlig overalt. Du kan nok kalle meg en kontrollfreak, humrer han fra sofaen på kontoret. De ansatte protesterer på det siste. I hvert fall litt. Han er overalt fordi han er flink, sier de. Kunnskapsrik. Og god med tall. Hvis han først har sett en ordre, så er den lagret i hodet hans. – På skolen var jeg veldig god i matte og fysikk. Jeg sa til en rådgiver etter niende klasse at jeg skulle søke på frisørskolen. Det skjønte han ingenting av. Han mente
22 SPENN
jeg burde studere økonomi. Men jeg søkte bare på frisørskolen fordi den var vanskeligst å komme inn på den gangen. Og jeg ville se om jeg klarte det, smiler Olsen.
– Mange her drar til Kristiansand, Grimstad eller Birkeland for å jobbe. Jeg vil være med på å gjøre Lillesand mer attraktivt for de som bor her, sier han.
Skape arbeidsplasser. For det var alltid meningen at han skulle jobbe her. På familiebedriften Grandal Trevare i Høvåg. Olsen var tenåring da han begynte, og i begynnelsen av 30-årene da han ble daglig leder. For syv år siden begynte han også å engasjere seg utenfor portene på fabrikken. – Jeg ble engasjert i Lillesand Vekst, og da begynte jeg å se litt andre veier. Jeg tenkte jeg kanskje kunne være med å bygge opp noen flere arbeidsplasser i Lillesand kommune, forteller Olsen. For selv om han er kristiansander fra fødselen, har han bodd i Lillesand mesteparten av livet. Og han føler en sterk tilhørighet til byen.
Næring og opplevelser. Det begynte med restauranten og overnattingsstedet Horisonten på Gaupemyr. Så kjøpte han YX-stasjonen ved E18 på Kjerlingland. – Jeg hadde aldri drevet med bensinstasjon før. Det hadde ikke hun som ble daglig leder heller, men jeg ønsket å gjøre noe annerledes. Hvis du ansetter noen som har drevet en annen bensinstasjon tidligere, så blir det helt likt. Men denne stasjonen har noe eget. Det står noen figurer der, og en diger klesklype i sedertre, som jeg har laget. Dette gjør at folk stopper opp, tar bilder og legger det ut i sosiale medier. Det blir litt snakkis. Bensinstasjoner er ofte bare en boks med noen pumper. Det er kjedelig. Og jeg har nok
