Hesteliv 1_12 teaser

Hesteliv nr. 1. 2012

Dìn lìdenskap

7

ting hesten din vil at du skal vite

Nyhet Hester til salgs Hestemassasje Fordi den fortjener det Ny serie Livet på dyrehospitalet Gjør det selv Bygg din egen forhekk Slik kommer du deg gjennom vinterens utfordringer

VINTERFÔRING Returuke 15

Hesteliv nr. 1. 2012 • Kr. 75,-

FEBRUAR / MARS 2012

Et sigøynereventyr ...............................................s 8 Veien til samling .................................................s 13 Årets Hest ..........................................................s 18 Pløyedag på Presterud .........................................s 21 Bygg din egen forhekk ........................................s 25 Tøffe bruksprøver for tøffe hester .......................s 28 Satser norsk ........................................................s 30 Livet på Bjerke Dyrehospital ...............................s 32 Stell av lær .........................................................s 41 Flett hverdagsfletten på hesten din .....................s 43 Raseportrett: Tinker ...........................................s 46 Massasje av hest ..................................................s 50 Avl med Charlotte Lund ......................................s 54 Unghesttrening med Unico (serie) .....................s 58 Vinterforing av hest ...........................................s 62 Mannen og hesten: Norne og Geir Nordbotten ......s 66 7 ting din hest vil du skal vite .............................s 70 Trines hjørne: Cheatgrass ..................................s 74 Produktnytt ........................................................s 76 Kreativ tømmekjøring...........................................s 78 Mitt kongerike for en hest ...................................s 80 Salgsannonser .....................................................s 84 Behold strømmen i gjerdene om vinteren ..............s 87 Fotokonkurranse .................................................s 89 Noe du lurer på? Abonnementsservice .................s 96 Dette kan du lese om i neste Hesteliv ..................s 98

Foto: Tina Husby

UTGIVER: SPORTMEDIA AS Rakkestadveien 1, 1814 ASKIM www.sportmedia.no

ABONNEMENT: Astrid Torp astrid.torp@sportmedia.no Tlf: 69 81 97 13

ANNONSER: Therese Alhaug therese.alhaug@sportmedia.no Tlf: 414 13 747

LAYOUT: Gisle Bjørneby og Heidi Risbråthe TRYKKERI: Kroonpress, Estland

O

RD

IC E C OL A B EL

ANSVARLIG REDAKTØR: Anne-Grethe Kolstad

REDAKTØR: Anja Aarsrud Guerrera Tlf.: 69 81 97 01 anja.guerrera@sportmedia.no

N

ISSN: 1890–0194 Utgave 1 – 2012. Syvende årgang Kr. 420,– (7 utg. pr. år)

541

787

Printed matter

4

Neste nr: Uke 13 Hesteliv er et uavhengig magasin. Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. SPORTMEDIA AS arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjons–ledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klage–organ oppnevnt av Norges Presseforbund og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, PB 46, Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 2240 5040, e–post pfu@np–nr.no.

LESERBREV

Foto: Lise Nilsen*

le.ru Foto: Lydia Nevzorova/www.hauteeco

Vil forby Rollkur Rådet for dyreetikk ber myndighetene forby bruk av Rollkur. Dette fordi bruk av denne treningsmetoden er ufysiologisk og har uheldig effekt på hestens adferd og helse. Rådet for dyreetikk er et rådgivende organ som har som oppgave å holde seg orientert om og vurdere etiske sider ved alle typer bruk og hold av dyr. Rådet har også i oppgave å bidra til en løpende debatt om dyreetiske spørsmål og å drive holdningsskapende arbeid.

Forslaget om forbud mot bruk av Rollkur kom frem i en uttalelse fra mai 2011 om etiske vurderinger av dagens hestehold.

Livsviktig lys Nå som mørketiden fortsatt er over oss skal du huske at lys er livsviktig for hesten din.

Slipp ut hesten så tidlig som mulig og la den være ute så lenge du kan. Tenk på lyset også når du bygger nytt. La lyset være tent litt utover kvelden. Lyset påvirker også den hormonelle balansen hos hopper og særlig på hopper som har vanskelig for å komme i brunst.

Unghestens utvikling påvirkes også positivt av lyset.

Kilde: Lucky Rider

GJETEREN AS Åpner ny butikk på Sundvollen 28.01.2012!

Strømgjerder og landbruks rekvisita, hunde og katteutstyr.

Vi leverer alt innen strømgjerder, klippemaskiner og utstyr til dyrehold til gunstige priser.

Som Norges eneste produsent av gjerdeapparater, www.bedreblad.no vi en unik kompetanse på hva strømgjerder.

Vi ihar redaksjonen i HESTELIV vil vite du som leser mener. over hele landet, og din nettbutikk.

NåForhandlere kan du gå inn på www.bedreblad.no,si mening, og hjelpe oss og gjøre HESTELIV enda bedre.

– Gi ris og8,ros.

Giindustriområde oss tips om. hva duinternett ønsker å lese om.

Gjeteren AS,oss Lyseveien Trøgsle Se våre sider Kanskje har du forslag til en konkret artikkel.

Vi gleder oss til å høre hva du mener!

www.gjeteren.no Tlf: 67154242

5

Kjennetegn på en samlet hest: • Hestens tyngdepunkt flyttes bakover gjennom å øke bøyning i bakbeinas øvre ledd • Bakbeinas steglengde blir kortere, men ikke mindre energiske • Hestens hals er høyere reist, og neseryggen er i loddplan, eller en anelse forran • Frembeinas bevegelse blir lettere og den blir lettere i munnen • Hesten ser ut til å bevege seg med oppoverbakketendens

Veien til

SAMLING Veien til samling er en årevis lang prosess som man aldri kan betrakte seg ferdig med.

13

Av Therese Alhaug

Hva som ligger til grunn for korrekt samling beskrives best via den klassiske treningsskalaen.

1. Regelmessig, rytmisk gang

Flytte tyngdepunktet Hovedmålet med samling er å flytte hestens tyngdepunkt bakover slik at hesten med letthet og god bærekraft kan gjenvinne og foredle sin balanse og bæreevne under rytter. Samling er en gradvis prosess som bygger på at hesten er løsgjort, jobber energisk og rytmisk bakfra, og rides rett og med god kontakt.

Gjennom godt grunnarbeidet vil hesten bære stadig mer vekt på bakbena og dermed få en stoltere og mer høyreist profil. Rent visuelt ser man en hest som virker kortere og mer kompakt, derved uttrykket «samling» av hesten.

• Den tyske treningsskalaen legger grunnleggende vekt på takt og rytme.

• Gangartene er rene og taktmessige og hesten beveger seg rytmisk.

• Du oppnår ettergift, kontakt, fremadbydning, retthet eller samling først når hesten beveger seg godt rytmisk. Rytme oppnås gjennom en avslappet hest.

• Grunnlaget for treningsskalaen er en tillitsfull og frisk hest.

Hesten skal bevege seg rytmisk.

Foto: Therese Alhaug

Treningsskalaen Treningsskalaen er hentet fra den klassiske tyske rideteorien, som i dag er tatt mer og mer inn i dressurridningen. Skalaen ble tidligere år kun nevnt i forbindelse med Treningsskalaen bedømming av unghest, men er nå Tyskerne har i mange år operert med dette presisert for å gjelde generelt for all begrepet, som er bygd på gamle ulike skrifter helt dressurdømming. Skalaen ble for førstilbake til 300 før Kristus , hvor hesten var en del te gang listet opp i NRYFs konav kavaleriet. Hesten måtte i flere tusen år kurransereglement i 2009. fungere 100 % under rytter i kamp, hvilket gradvis utviklet den klassiske ridelæren. Tyskerne har

Hvordan virker treningsskalaen? hatt glede av denne læren i flere hundre år allerede, og i 1912 ble den skrevet ned i sin helhet De seks elementene i treningsskalaen som i dag danner selve grunnlaget for den beskriver essensen i dressurtreningen såkalte “klassiske ridelæren”. uavhengig av hvilket utdannelsesstadium eller alder hesten befinner seg i. Ethvert problem som oppstår under trening som ikke er kommer av kjente fysiologiske eller psykologiske skader på hesten, kan forklares som et svakt eller manglende punkt innunder treningsskalaen. Slik er treningsskalaen i det norske dressurreglementet: 7.

8.

9.

10.

11.

12.

Takt Løsgjorthet Kontakt Schwung Rakhet Samling

Veien til samling Samling er siste ledd, og de foregående leddene er en forutsetning for å kunne oppnå korrekt samling.

En hest som bøyer nakken ved tvang uten de riktige forutsetninger nedenunder kan aldri oppnå samling.

Samling skal komme som et resultat av en løsgjort, fremadbydende og tillitsfull hest som har oppfylt alle 5 kriteriene.

En samlet hest vil føles god å sitte på, lett å kontrollere, lett i hånden og lydig for hjelperne.

Hesten skal jobbe under deg med letthet, men likevel med god fremdrift.

14

2. Ettergift og smidighet (psykisk og fysisk) • Ettergift og smidighet kan også forklares som løsgjorthet. Hesten spenner seg ikke mot sin egen bevegelse, men er fleksibel og løs i kroppen både langs den lange ryggmuskulaturen som løper fra halerot over rygg, nakke og til slutt kjeve og i hestens sidemuskulatur.

• Spenner hesten seg hvis du prøver på øvelser den ikke er klar for, bør du gå «tilbake» på treningsskalaen for å innhente løsgjortheten. Hesten må stole på rytterens hjelpere og ha tillit til det vi gjør med den. En hard hånd bryter tilliten, mens en myk og fremadbydende lett stillende hånd oppmuntrer hesten til å gi etter og derved bli løsgjort.

• Hesten bør få strekke seg godt frem og ned, så den får åpnet rygg virvelen og strukket muskulaturen.

Dette gir hesten en god overlinje, så den får brukt ryggen riktig. Overganger med minimale innvirkninger gjør hesten klar for å finne sin egen balanse.

Ettergift og smidighet kan også forklares som løsgjorthet.

Foto:

• En hest er i utgangspunktet ikke stiv, men kan bli det om innvirkningene til rytteren er gale eller harde og ufølsomme.

03_31_Layout 1 08.02.12 15.19 Side 25

Lag din egen

forhekk

Med et budsjett på ca 1800 kroner kan du og eventuelt en medhjelper i løpet av en dag lage en enkel forhekk som hindrer at hestene tråkker ned høyet.

Dette trenger du: Materialliste: Alt er ca mål uten kapp.

2 x 2” (48 x 48 mm): ca 5 meter.

(På tegningen er de merket med fargen blå.)

2 x 4” (48 x 98 mm): ca 28 meter.

(På tegningen er de merket med fargen grønn.)

Forskalingsbord 22 x 98 mm ca: 55 meter.

(På tegningen er de merket med fargen rød.)

Hvis du vil legge takstein slik vi har gjort her, trenger du ca 17 meter med taklekter.

(På tegningen er de merket med fargen oransje.)

En enklere løsning er å legge takpapp, eller stivt bølgeblikktak, da trenger du ikke så mange taklekter.

Tekst, foto og location: Anja Aa Guerrera Blid snekker: Lars Altenborn, Askim Arbeidstegninger: Ole Martin Thorvaldsen

>>> 25

03_31_Layout 1 08.02.12 15.19 Side 27

Mål til og sett opp sidevegger på utsiden. Her kan du jo velge om du vil lage dem helt tette, eller med litt mellomrom.

Arbeidstegninger: Ole Martin Thorvaldsen

Lekter, takstein og toppbord og detaljer kommer på plass. Du kan bruke tak/blikkplater også. Da trenger du ikke så mange taklekter.

Også kom snøen. Vi har funnet ut at forhekken er en samlingsplass og der har vi også festet saltsteinen. Denne forhekken er også ypperlig til et par store vannkar og fin for hester som har uvane å velte, eller «bære bøtter». Du kan også henge høynett under taket i hekken dersom du ønsker.

Ikke sinnasnekker! Lars Altenborn har designet og laget tre stykker av disse forkrybbene.

– Dette greier de aller fleste selv, sier han.

27

Foto: Shutterstock

Å ha lang man på hesten gjør at mulighetene er mange for kreativ utfoldelse.

På noen hester, for eksempel tungdøler med massevis av hår som stadig kommer i veien, kan det være lurt å flette opp en hverdagsflette.

Av Anja Aarsrud Guerrera, redaktør

flette Hverdags-

43

2

1

Start med å stelle og gre igjennom manen.

Forsøk å unngå showshine eller balsamspray for da har manen litt lett for å gli ut av flettene igjen.

Begynn helt oppe ved ørene og flett langsmed nakken på hesten. For hver gang du skal flette inn den tredje hårtusten tar du den fra mankammen og fortsetter å flette inntil nakkekammen på hesten.

4

3

5

Når du kommer helt ned kan du avslutte med å flette det du har igjen helt ned. Denne lange siste fletten bretter du bare inn under seg selv et par ganger og fester med strikk eller syr.

Foto: Anja Aarsrud Guerrera

La fletten bare bli litt bredere etter hvert som du fletter deg nedover. Da er den penere helt til slutt og hesten har frihet nok til å kunne bøye hodet ned uten at det er for stramt.

Her ser du at når hesten bøyer ned hodet for å spise er fletten slik at den har litt å gå på siden du har flettet den litt bredere etter hvert som du flettet ned langs halsen.

45

Vinter

Hesten er avhengig av stråfor (høy) for å kunne lage varme. Foto: Anja Guerrera

62

foring av hest ô

Hestens fôrbehov endrer seg når det blir vinter og kaldt. Hvis hesten er aktiv hele vinteren stiller dette også større krav til foringen en til en hest som blir brukt lite.

Av veterinær Hege Yvonne Rosenhaug

Energibehovet hos hest vil variere mellom rase, bruk av hesten og av temperatur i omgivelsene. Dermed varierer også fôrbehovet til ulike hester også gjennom kalde vinterdager. Det ideelle er at hesten din har nok kjøtt på beinet til å greie seg igjennom en kald periode, uten bli for tykk, og uten å bli for tynn. Blir den for feit i løpet av vinteren trenger den lenger tid før den er tilbake i normal kondisjon om våren igjen.

Hensikten med å gi hesten fôr, grovfôr og/ eller kraftfôr, er å tilføre hesten næringsstoffer. Noen næringsstoffer brukes av hesten som byggesteiner til kroppen og noen næringsstoffer tilfører hesten energi. Hesten har et energibehov til vedlikehold av kroppen, altså til å holde kroppsfunksjoner i gang og å opprettholde kroppstemperaturen, og et energibehov til arbeid. Etter hvert som vi krever mer av hesten så øker behovet for energi.

Hesten holder sin kroppstemperatur jevnt hele tiden, uavhengig av om det er varmegrader, kuldegrader eller vind ute.

Hestens normaltemperatur er omkring 37,2- 38,2 grader, noe som varierer fra hest til hest. Føll og unghester har gjerne litt høyere normaltemperatur enn voks-

ne hester. Etter fôring kan temperaturen øke noe. Om en hest skal spare på varmen eller om den skal kvitte seg med overskuddsvarme bestemmes gjennom signaler fra hjernen basert på informasjon fra kuldereseptorer («registreringsceller») som blant annet finnes i huden. Så dersom temperaturen forandrer seg, f.eks at det blir kuldegrader gir disse hjernen beskjed om at det må produseres mer varme.

«Nedre kritiske temperatur» Temperaturen hvor hesten må øke sin varmeproduksjon for å holde varmebalansen og en konstant kroppstemperatur kaller vi «nedre kritiske temperatur». Verdien påvirkes av mange variable, hvor noen er gitte ut i fra hestens rase, pelskvalitet og alder: Andre variable kan du som hesteeier påvirke, slik som stell og hestens omgivelser: • Fôring og fôringsrutiner (Ernæringsstatus, tilgang til fôr (frossent grovfôr?))

• Vanntilgang (Nedsatt fôropptak ved lavt vanninntak, er vannet temperert drikker gjerne hesten mer) • Pelssetting (Kraftig pelssetting er kjent hos de grovere rasene, men visste du at også edle raser har god evne til å sette vinterpels hvis dekkenbruk reduseres?)

• Klipping av pels øker energibehovet • Bruk av dekken reduserer produksjon av pels • Leskur hesten kan gå inn i ved behov • Klima (det er mindre krevende å være hest ute i tørr kulde og lite vind framfor sterk vind og snøblåst).

Den nedre kritiske temperatur er i litteraturen angitt å variere alt fra -15 til +10 hos voksne hester. I et svensk forsøk fra 1998 med både travhester og ponnier er verdien angitt til +5 grader. Den nedre kritiske temperatur for hester vil derfor variere i stor grad. Føll har en vesentlig høyere verdi en voksne hester.

Det er derfor vanskelig å gi noen eksakte råd for hvor mye mer fôr en hest trenger i kuldeperioder.

Mange hesteeiere er bekymret for å fôre hesten med grovfôr som er frossent.

Det er to forhold å mene noe omkring når det gjelder fôring av hest med frossent grovfôr. Det ene er fôring med frossen rundball og det andre er beiting på frossent gress. Vi starter med det første.

• Frossen ensilage Det blir stadig oftere brukt høysilage til fôring av hest. Disse har vanligvis et tørrstoffinnhold rundt 60-70 %. Dette er å regne som nokså tørt og slike rundballer blir kalde men fryser ikke før ved svært lav temperatur. Det skal ikke være

>>>

63

Dette var noen smakebiter – vil du ha mer?

Likte du det du så? Denne utgaven av Hesteliv finnes nå i salg hos Narvesen, Mix, bensinstasjoner og flyplasser.

Vil du ha magasinet rett hjem i postkassen din?

Bestiller du nå, gjelder abonnementet fra og med utgave 2, som har utgivelse 28. mars.

Abonnér på HESTELIV nå!

3 utgaver KUN kr 149,- (spar kr 76,-) eller 7 utgaver + gave KUN kr 390,- (spar kr 214,-)

KLIKK HER

for å bestille

Gave: Flott m ultiheadwear til deg som bestiller 7 utgaver.