SKIsport 5_12 by Harald Aase

www.skisport.no • Nr. 5-2012 • Kr. 69,-

Test:

Terreng sko

Lær deg effektiv

skøyting Returuke 41

Tora sikter videre • Turløpere vil ha flere skøyterenn • Tren deg bedre i høst

BDO-MILA

foto: Norges Skiforbund

BLI MED PÅ BDO-MILA 2012 En frisk våropplevelse for hele familien!

I samarbeid med Norges Skiforbund og lokale friidrettslag inviterer vi til vårt populære terrengløp. BDO-Mila er delt opp i tre ulike nivåer, og passer ALLE. Vi arrangerer BDO-Mila seks forskjellige steder rundt om i landet. Arrangementsoversikt: 02. mai 2012 - Trondheim, Festningen 14. mai 2012 - Oslo, Bærums verk 24. mai 2012 - Bergen, 24. mai 2012 - Ålgård (Jæren) 29. mai 2012 - Tønsberg 30. mai 2012 - Mandal, Lysthuset For mer informasjon og påmelding, gå til: www.bdo.no/bdomila

www.facebook.com/bdomila FRISK KROPP - FRISKE HODER - FRISKE MÅL

Mini-mila (5 km) Gå eller løp en kortere løype i ditt eget tempo. Mosjons-mila (1 mil) Du løper en mil i det tempoet som passer deg. Utfordreren (1 mil) Du løper på tid, og konkurrerer mot skigutta.

NR.5

Innhold

4 Ingen får i pose og sekk

Høsttrening:

6 SKIsportrettet: Tora Berger sikter inn nye mål

50 Klart for hardøkter

14 Jaktstarten: Åge Skinstad vil ha fart på rulleskirenn

54 Hvordan trene effektivt

16 SKItreffet: Espen Bjervig ønsket nye utfordringer

58 Lær deg effektiv skøyting

22 Skinytere etterlyser flere turrenn med skøyting

66 Terskeltrening på skiskyttervis

26 Lyst til å skøyte - bare en håndfull renn 28 Den glade Worldlopper

68 NSF-INFO: En samlet kombinertfamilie

30 Mitt SKIsted: Kjetil Jansrud om Gålå og Whistler

72 NSF-INFO: Over 10 000 lisenser fornyes

34 Ung i sporet: Sindre Bjørnestad Skar

75 Test: Terrengsko for skiløpere

38 Skifolkets nye storstue på Toten

78 Med presidenten som sponsor

40 Sommerskiskolen: Fabelaktig moro 42 Ta et valg om hvor god du vil bli 48 Harde alpinist-tråkk for kreftsyke barn

Foto: Erik Berglund

www.skisport.no • Nr. 5-2012 • Kr. 69,-

w www.skisport.no • Nr. 5-2012 • Kr. 69,-

www.skisport.no • Nr. 5-2012 • Kr. 69,-

TES

T: Terreng sko -

Lær deg effektiv

skøyting Returuke 41

Tora sikter videre • Turløpere vil ha ﬂere skøyterenn • Tren deg bedre i høst

1-84.indd 1

29.08.12 10.48

Forsidefoto: Trond Tandberg Utgiver: Sportmedia AS Rakkestadveien 1, 1814 Askim Telefon: 69 81 97 00 www.sportmedia.no Ansvarlig redaktør: Anne-Grethe Kolstad, mobil: 905 73 762 anne-grethe.kolstad@sportmedia.no Redaktør: Allan Aabech, tlf.: 69 81 97 00 allan.aabech@sportmedia.no Redaksjonssekretær: Ellen Aabech, tlf.: 69 81 97 00 ellen.aabech@sportmedia.no Grafisk design: Nina Einarson Annonsesjef: Terje Lund Olsen - Tlf.: 69 81 97 06 terje.lund.olsen@sportmedia.no Annonsesalg: Jan Hegstad - Tlf.: 69 81 97 11 jan.hegstad@sportmedia.no Bjørn Gaaserud - Tlf.: 906 99 488 bjoern@sportmedia.no Eldin David - Tlf.: 69 81 96 34 eldin.david@sportmedia.no Abonnement: Astrid Torp, tlf.: 69 81 97 13 astrid.torp@sportmedia.no Årsabonnement: Kr 430,- i Norge. Trykk: Kroonpress www.kroonpress.eu SKIsport er offisielt organ for Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund. Artikler i SKIsport behøver nødvendigvis ikke å samsvare med de resp. forbund sine syn i de aktuelle saker. Artiklene står for artikkel forfatternes egen regning. Redaksjonen har intet ansvar for manus og bilder sendt uoppfordret. SPORTMEDIA arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: e-post pfu@np-nr.no. Neste utgave: Uke 40/41 4

Ingen får i

pose og sekk Skisporten i Norge er i en heldig situasjon. Den er populær og sunn. Nordmenn elsker ski: Å trene for å bli topputøver er et privilegium. Å se på skisport er underholdning for skiglade nordmenn. Men du blir ikke en god nok skiløper hvis du skal studere mens du trener for å bli verdens beste i din gren. Den brannfakkelen har Thomas Alsgaard nettopp kastet ut, uten at det egentlig tente noen præriebrann over ski-Norge. «Hvis man virkelig vil bli best i verden i langrenn i dag, tror jeg det handler om fulltidsengasjement, og det å legge sjela si helt og fullt i idretten», sa han i et NRK-intervju. Han og andre droppet utdanning, flere utsetter dem til karrieren er over også i dag. Ikke bare i langrenn, men i norsk toppidrett. Dette er eksempler på heltidsutøvere som har nådd lengst: Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie, Bente Skari, Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus, Petter Northug jr. Marit Bjørgen, Therese Johaug, Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud og Tora Berger. Det handler ikke nødvendigvis om bare gener og talent. Det handler om vilje, motivasjon og lyst, samt evner til å tåle og trives med den treningen man underkaster seg, skal man nå til topps som dem. «Jeg tror toppidretten krever så mye av både reising og antall treningstimer at det krever fullt fokus», sier Alsgaard som prøvde seg på forskjellige forelesninger, men kom fram til at det var ikke plass til annet ved siden av skiløpingen. «Min motivasjon var at det jeg satset på, skulle jeg bli god i!» Dermed vant han i løpet av sin karriere fra 1994 til 2003 fem OL-gull og seks VM-gull. Han hadde helt klare mål, akkurat som våre andre heltidsutøvere i skisporet. Innen skisporten er det populært å ta videregående på et skigymnas, allerede her gis det muligheter til å ta skolegangen over et ekstra år eller ta opp fag senere. Likevel er det dem som foretrekker å bli i sitt hjemmemiljø under skolegangen. Også høgskolestudier kan legges opp med flere ekstra år. Norge har mange idrettsstudenter. Olympiatoppen og særforbund har lenge forsøkt å legge forholdene til rette for utøvere som vil ta en utdannelse eller praktisk yrkesopplæring mens de vil utvikle seg til å bli verdens beste.

Mange av dem blir blant de beste, men verdens beste? Nei, det er her Thomas Alsgaard har rett. Han behøver ikke å moderere seg ved å si at «han tror», han vet. SKIsport har møtt og presentert en rekke ungdommer som har klare mål, ikke om å komme til OL, men å vinne olympisk gull. Da må de ta tøffe valg skal de nå sine mål og drømmer. Et liv som student og skiløper er privilegert. Man får både i pose og sekk på mange måter, men prikken over i-en vil mangle. Hvordan går det med dem som blir verdens beste, - etterpå? De tjener mange årslønner på sitt tidsbegrensede toppidrettsliv og etablert navn og egenskaper som gjør dem ettertraktet. «Jeg ble god tidlig og kunne gjøre idretten til et levebrød. Men jeg ser også i ettertid at den læringen og de erfaringene jeg har fått av livet som toppidrettsutøver, ville jeg aldri fått på noen skole i hele verden.» Nok et oppsummerende sitat fra Alsgaard. Toppidrett er brutalt, det krever en målrettet satsing og konsentrasjon med klare ambisiøse mål. Det krever forsakelse, selvopptatthet og selvtillit. Og at alt rundt dem tilpasses. Dette er hvorfor vi ikke får så mange verdenstjerner i skisporten der vi på verdensnivå har størst bredde. Men det er heller ingen studenter som angrer på sitt kombinerte studie- og idrettsliv. Men gullvinnere blir de ikke, likevel er de uunnværlige i bredden som skaper toppen. Skihilsen

Redaktør SKIsport

RRA4 McCann. Foto: Colin Eick

MED RIKTIG PÅFYLL HOLDER DU LENGER

YT Sportsdrikk bidrar til at du kan opprettholde intensiteten under harde treningsøkter lenger. Drikken gir deg påfyll av vann, karbohydrater og elektrolytter som tas opp effektivt og hjelper til å opprettholde energi- og væskebalanse under krevende fysisk aktivitet. Gode, nye smaker gjør det lettere å få i seg nok. F ØR

UN DER

ETTER

FÅ MAKS UT AV HVER TRENINGSØKT

Elektrolytter I svette tapes væske og elektrolytter. For opprettholdelse av væskebalanse under harde og lange økter er det viktig å erstatte tapet.

sikter inn

nye m책l

Skisportrettet Tora Berger

SKISKYTING

Tora Berger har ikke sagt sitt siste ord som gullsanker i skiskyting. Med et skikkelig glimt i øyet sier hun foran VM-sesongen: – Jeg er skikkelig gira på å bli bra og ikke la meg slå. Jeg kan bli enda bedre. Hun vet hva det står på, og da må hun ha fokus midt i blinken med alt hun gjør.

NYE MÅL: Tora Berger øyner nye muligheter gjennom siktet. Foto: Geir Olsen

>>> 7

Av Allan Aabech

SKIsport møtte Tora på skistadion i Dombås hvor hun legger øktene når hun er i sin barndomsdal Lesja. Et flott anlegg for skiskyttere som var en befrielse å komme til da anlegget i Lesjaskog grodde igjen. Vi sitter i barndomshjemmet der hun er på besøk, mor er ute i ærend, far sitter i godstolen i et hjørne i stua og leser dagens avis, og mannen Trond har satt seg til rette i sofaen og later som han leser? Spent på hvordan Tora parerer spørsmålene hun kanskje har fått hundre ganger før? Eller om hun avslører noe han ikke vet? Den engelske setteren Tarzan yrer rundt, veloppdragen. Lekekameraten, den mye eldre Tussi, døde i vår. 8

Naturmenneske

Trond og Tora bor i Meråker, Tora kom aldri derfra etter at hun tok bachelor i idrett. Vi skjønner de har diskutert et fremtidig bosted når Tora legger geværet på hylla. Det skjer etter OL i Sotsji 2014 – basta! Vi har møttes på halvveien, i trygge omgivelser i Lesja. Der kommunen forærte henne en hyttetomt i et nytt felt, ikke langt fra barndomshjemmet. Uten vann og kloakk, – akkurat som Tora og Trond vil ha det. De er naturmennesker, de vil ha det slik, «Back to Nature-mennesker». Skog og fjell, vann og sjø. Men Tora fisker helst i fjellvann. Skiløypa vil gå forbi den laftede hytta som blir ferdig til vinteren, og det er ikke mer enn en kilometer å gå fra veien.

– Kan bli bedre

Ikke er vi Hytteliv, her skal det handle om skilivet til Tora. Og foranledningen er uttalelsen hennes vi fanget opp etter sesongslutt der olympiamesteren også ble verdensmester, på tre distanser, to av dem individuelt: – Jeg har ikke gjort det jeg kan som skiskytter! – Hva mer kan du? – Jeg føler jeg har mer å gå på. Jeg kan bli enda bedre. Jeg har ikke nådd toppen og vet det er mulig å bli enda bedre. – På hva? – I sporet, jeg må utnytte situasjonene enda bedre på standplass. Jeg følte jeg ikke gjennomførte renn hundre prosent sist sesong. – Hvilke detaljer?

Skisportrettet Tora Berger

SKISKYTING

«Det skal gjøre vondt å gå skirenn»

FIGHTER: – Jeg har ikke nådd toppen og skal bli enda bedre. Jeg kan bli enda bedre på standplass, sier Tora Berger som har en gnistrende fightervilje i sporet. Foto: Trond Tandberg.

– Jeg må finne utfordringene, må bli enda raskere fram til første skudd. Jeg må sørge for at teknikken sitter, og at det fysiske er på plass. Jeg må optimalisere alt, det vil si å bli best mulig på alt jeg gjør. Jeg godtar ikke det å bomme, det irriterer meg. Hun følger Halvard Hanevolds råd, skyve vekk tanker om ting hun ikke har innflytelse på, ikke kan gjøre noe med. Skjønt det er innlært. Dette handler om henne selv, hun vet hva hun kan gjøre for å bli bedre.

Misunnelig på gutta

Når hun stiller opp i Sotsji 2014, ikke bare for å forsvare sitt olympiske gull, men for å vinne flere, vet hun det er slutt etterpå. Da vil hun noen uker senere fylle 33 år. Magdalena Neuner

valgte å legge opp da hun var langt yngre, og tålte presset på hjemmebane selv om sortien var annonsert. – OL er målet igjen. Det er artig når ungjentene kommer, og det vil være artig med olympisk medalje med dem. Vi er bortskjemt med mange unge jenter. Jeg er lysten på å vinne OL-medalje i stafett, jeg har lyst til at vi skal være på et høyt nivå. Jeg var misunnelig på gutta da de vant i vinter. Det er en inspirasjon at de har fått det til. – Har du ikke lyst til å vinne ditt eget gull? – jo, jeg har også mine egne ønsker. Hun er oppriktig glad for ikke å stå alene, og hun kan helt klart forestille seg hva det betyr for laget å oppnå noe sammen. Det fikk hun oppleve sammen med den nye generasjonen da de fikk

smake bronsemedalje i Ruhpolding sist vinter.

Ungjentene inspirerer

I lagmiljø gir medaljer mersmak og tro på enda edlere metall. For Tora betyr det å være enda mer sammen med «ungjentene» som hun kaller dem. – Jeg må også ha påfyll av motivasjon, og jeg blir smittet av ungjentene som er så ivrige. Jeg vet ikke om jeg hadde fortsatt som skiskytter hvis jeg ikke hadde hatt noen rundt meg. Nå er jeg skikkelig gira på å bli bra og ikke la meg slå! Og vet at de også er ivrige på å slå meg. – Og hvordan slår det ut på samlingene nå? – Der må jeg være i form. Vi har jo terskeløkter der vi ser hvor vi ligger. 9

>>>

Tora Berger Født: 18.3.1981 på Ringerike Klubb: Dombås IL Bosted: Meråker Sivilstand: Gift med Trond Teveldal Meritter: OL: Gull 15 km 2010 VM: Gull mixed stafett 2011 og 2012 Gull 15 km og fellesstart 2012 Sølv mixed stafett 2006 og 2010 Sølv fellesstart 2008 Bronse stafett 2007 og 2012, mixed stafett 2007 Bronse fellesstart 2011, 15 km 2009 VM 2012: Også 4. plass jaktstart og 6. plass sprint NM: 13 gull NM sommerskiskyting: 12 gull Verdenscupen: 16 enkeltseire, to 3. plasser og en 4. plass verdenscupen sammenlagt Nominert til Årets navn og Årets kvinnelige idrettsutøver 2010 (Det var to langrennsløpere som snøt henne for prisene)

MOTIVERENDE: Å vinne VM-bronse i stafett sammen med «ungjentene» Synnøve Solemsdal, Fanny Welle-Strand Horn og Elise Ringen var en opplevelse. Dette vil hun oppleve igjen. Foto: Trond Tandberg

«OL er målet igjen. Det er artig når ungjentene kommer, og det vil være artig med olympisk medalje med dem»

Skisportrettet Tora Berger

SKISKYTING

TREFFSIKKER: Utenom rennsesongen har Tora Berger 17 000 avtrekk. Hun vet at en bom er nok til å stå utenfor medaljekampen. Derfor følger hun nøye med på hvor hvert treningsskudd sitter. Foto: Geir Olsen

Men jeg har syklet når de andre har løpt på beina. Det er fordi hun sliter med et langdistansekne som det heter. Hun slet med det i forrige sesong, det oppførte seg bedre siste vinter. Snart er det mye bedre. Sykkel har vært alternativet hvor hun har foretrukket å oppsøke skogsstier. For etter hennes mening er sykkel bare et fremkomstmiddel. – Jeg må også innrømme at jeg kan bli lei av å trene, men jeg stiller godt forberedt til hver treningsøkt og vet hva jeg skal gjøre. Jeg behøver ikke å være toppmotivert hver eneste dag. Jeg ser på det som en jobb som skal gjøres uansett. Rennene er hovedmotivasjonen for meg. Det er da jeg skjønner hvorfor jeg driver med skiskyting. Det er motivasjon å prestere når man har jobbet hardt for det, mener Tora Berger.

Verdenscup-kula et mål

– Vi skjønner det langsiktige målet er som risset inn i geværkolben, men vi befinner oss i starten på en VM-sesong. Hva betyr den? – Jeg har lyst på medalje der også, både individuelt og stafett. Jeg har lyst til å være best. Jeg må legge press på meg for å bli bedre og for å bli motivert. Men jeg har også lyst til å fullføre hele sesongen, da må jeg starte den bedre og avslutte den bedre. Jeg har sett meg tilbake og vet at jeg har startet bra før, men de siste sesongene har jeg vært plaget av litt sykdom. Nøkkelen for å lykkes er å holde seg frisk, sier Tora og

avslører at et sammenlagt verdenscup trofé også står på ønskelista. – Vinner jeg kula, skal jeg bygge den om til en lampe…

Gadd ikke mer langrenn

Historien om hvordan Tora Berger ble skiskytter er ikke annerledes enn de fleste. Det var mor som dro henne av gårde på langrennstrening. Etterhvert ivret noen for skiskyting, blant dem Ivar Mikael Ulekleiv. Det endte med at Tora fikk låne et gevær fra skiskytterlaget og traff med det til hun var 15 år. Da fikk hun sitt eget gevær! Da var hun ikke til å stoppe. Hun deltok både i skiskyting og langrenn fram til hun var 17 år, like mye av hvert. – Det var ikke artig å trene klassisk. Jeg gikk junior-NM på Stryn, etter det gadd jeg ikke mer. Mor ble bedt om å kjøre meg hjem. Dermed var langrennskarrieren slutt og en ny begynte. Likevel var hun med i langrennsåpningen da den fant sted på Sjusjøen for snaut et år siden. 4. plassen der er notert, men det var bare fordi det passet bra i og med at skiskytteråpningen ble utsatt. – Så givende er det ikke å gå langrenn. Motivasjonen for det er ikke der. De skiskyttere som vil starte der, skal få lov til å gå. Jeg foretrekker det som er artig.

17 000 avtrekk

Tora Berger har fortsatt bare ett gevær. Hun kjæler med det, det får stellet det må ha. Hun vet hun er avhengig av det

etter sin streben på å skyte fullt hus. I kampen mot Danya Domracheva og Kaisa Mäkäräinen har hun ikke råd til å bomme. Det er sjeldent å vinne selv med bare én bom, og selv på trening irriterer hver eneste serie med én bom. – Har du lagt opp til noe nytt, noen forandringer for å bli bedre? – Jeg liker ikke forandringer, og jeg tenker ikke over det. Jeg jobber videre med det jeg vet jeg kan gjøre noe med. Og derfor jobber hun ufortrødent videre. Skudd etter skudd. På standplass i all slags vær, som i regnbygene da vi møtte henne, i snødrev og kulde. På gulvet hjemme, på gulvet i hotellrommet. I perioden mai-november kan det bli 17 000 avtrekk. I siste VM så vi hvordan Tora Berger fightet til siste sekund, ga alt på oppløpet mens sekundene tikket hennes vei. – Det skal gjøre vondt å gå skirenn. Og hun har nok tenkt flere ganger på bjørnen som kommer løpende etter henne når hun synes synd på seg selv. En måte å trigge seg selv, men først og fremst er Tora Berger mesterlig i det å fokusere på det hun skal gjøre. En bom kan irritere, men ikke i et renn. Det går an å vinne likevel. Tora er på sporet i to sesonger til. Godt å vite at hun har mer å gå på. Toppidrettskvinnen har satt seg sine mål med tidsbegrensning. – Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg blir stor, men det vil jo være kjekt å ha noe å drive med, sier hun om livet etter karrieren.

>>> 11

Skisportrettet Tora Berger

SKISKYTING

«Jeg får overskudd av å normalisere livet mitt etter sesongen»

FRILUFTLIV: Tarzan gleder seg til jakten og hyttelivet med Tora.

lage ntene på e unge je d v a s en re Ols tos: Geir er motive ora Berg erioder. Fo ALENE: T alene i p e n e tr også men må

PÅ FART EN: Skiu tstyret la hvor. stes in

n og ut –

uansett v

ær, uanse

n e g n o s e s l i t d d oversku Med mange reisedøgn hvert år er det godt å være hjemme i Norge om sommeren, synes Tora Berger. Da bygger hun opp overskuddet for å komme gjennom nok en sesong. Av Ellen Aabech

Nå har hun hatt en lang og god sommerferie og bygget overskudd til bruk utover høsten og vinteren. Hvordan skaffer hun seg overskudd? SKIsport møtte Tora hjemme hos foreldrene på Lesja i sommer der hun var på besøk sammen med mannen Trond. – Jeg får overskudd av å normalisere livet mitt etter sesongen. Jeg går turer i fjellet og fisker. Etter hvert blir det også jakt på småvilt og reinsdyr, sier Tora. Som likevel holder formen ved like gjennom trening. Hun liker vanlig sunn god norsk mat. Fisk og kjøttkaker er ingen dum meny når Tora skal spise. Kanskje er til og med noe av fisken selvfisket? Treningen må likevel holdes ved like. Selv 12

kraftige regnbyger på skyte- og rulleskibanen på Dombås forhindret ikke en treningsøkt. Der gikk det både i rulleskirunder og skudd – og til irritasjon for Tora ble det en bom på en av skytingene.

– Om høsten, når det er mørkt og vått her hjemme, er det godt å komme til Alpene, sier hun. – Det blir avveksling fra og variasjon i treningen i forhold til hjemme, naturen er annerledes.

Liker innlandet

Fokusert

Tora er ikke begeistret for sommerferie i syden eller det å ligge på en strand. Det er ikke det som gir overskudd. For hun er og blir et innlandsmenneske. «Hjemme» på Lesja og Meråker, der trives hun best mellom slagene. Riktignok har det en gang vært en tur til den kanariske øya Furteventura, men det var i regi av Olympiatoppen. Hun liker likevel godt å være på samlinger, å være sammen med laget. Og da er Alpene et godt sted å være. Det er jo også innlandet.

En skiskytter må være fokusert. Tora fokuserer på og gjør det hun skal i forhold til skikytingen. – Jeg irriterer meg ikke over regler, men gjør det jeg skal. Jeg stenger andre ting ute, har «skylapper» mot det som ikke betyr noe i forhold til skiskytingen. Jeg er fornuftig, men har temperament, det tar jeg ut i løypa. Jeg er meg selv, sier Tora med sitt åpne og karakteristiske gode smil. n

! Friksjonsgummi som skrubber og biter på is!

log

no tek

Dekkoverﬂate

x4 forstørret

Konkurrent #1

Konkurrent #2

Dekkoverﬂate

forstørret

*alle tre dekkene er ca 40% slitt

Multicell Gummi er en porøs gummi med mye bedre friksjon mot is og snø. Den ru overﬂaten kommer frem når du har slitt bort “skorpen” på vinterdekket. Den porøse gummien vedvarer helt til dekket er utslitt, og friksjonen mot is beholdes under hele levetiden.

BE OM BLIZZAK NÅR DU KJØPER NY BIL!

FRIKSJONS

GUMMI

Et vinterdekk fra: GJERDE & BYHRING AS

Finn din nærmeste forhandler på www.firststop.no. Som medlem av NSF får du 34% rabatt på Bridgestonedekk. I tillegg støtter du Norges Skiforbund med 5% av verdien.

Personbil

4x4 / SUV

Finn forhandler: www.bridgestone.no

JAKTSTARTEN:

SKIsport har invitert langrennssjef Åge Skinstad til å sette fingeren på ting innen sin idrett som kan bli bedre. Skinstad har selv vært landslagsløper i langrenn og har vært tilknyttet NRK som ekspertkommentator i langrenn. Han deltok i Sjusjørullen i sommer, men måtte bryte på grunn av vond rygg.

Trege hjul skal få fart på

rulleskirenn Langrennssjef Åge Skinstad har to ønsker. At flere langrenns- og turløpere blir med på rulleskirenn, og at det kommer flere turrenn med fri teknikk. Han er overrasket over at ikke flere turløpere og langrennsløpere som ikke er på landslag, stiller opp Av Allan Aabech

– Vi ønsker at trege hjul skal brukes i rulleskikonkurranser, det er det samme som treningshjul. Da blir idretten mest lik langrenn. Når man bruker raske treningshjul, blir treningsverdien borte, og med trege hjul blir forholdene mest like for alle, forteller Åge Skinstad. 14

I NSF’s navn slår han et slag for rulleskikonkurranser med likt utstyr overfor FIS langrennskomite på fagmøtet i oktober. Han har flere nasjoners trenere og løpere i ryggen, og vil legge fram en video fra årets Norgescup i rulleski som skal overbevise om at FIS’ egen verdenscup i rulleski må få regler om annet utstyr.

I Norgescupen på rulleski ble det i sommer arrangert sju renn over kort tid, både i klassisk og skøyting.

Må få standardhjul

– Vi må komme dit at alle rulleskiprodusenter lager en standard for hjul og rullemotstand. Det har også vært praktisert at alle får utlevert utstyret fra arrangø-

Jaktstrarten Åge Skinstad

LANGRENN

BETENKT: Langrennssjef Åge Skinstad synes langt flere burde delta i rulleskirenn, men under like forhold. Nå jobber han inn mot FIS for å forandre reglene, og Norgescupen har gått foran med trege hjul.

rettferdighetssans at man vil konkurrere under like forhold. Et verdenscuprenn på rulleski for kvinner samler i dag 15 løpere, en VM-distanse 30 løpere. Det ville bli langt flere med andre hjul, mener Skinstad. En konsekvens av holdningene til rulleski er at rennene i Norgescupen ble arrangert med trege hjul og dessuten sendt på TV. En rekke andre arrangører stiller også dette kravet. – Skal vi få bredde i rulleskideltagelsen, må det konkurreres på de skiene man trener på, dvs trege hjul og uansett merke, konkluderer Skinstad. Det er ikke snakk om bare tradisjonelle distanser på rulleski, det har vist seg at også lengre løp kan ha appell om man løser traséene og unngår utforkjøringer. Farten nedover kan være en utfordring, det ser trenerne når de er i virksomhet. Derfor bør løypene gå i flatt terreng eller i motbakker, som Lysebotn, en oppover-utfordring som er åpen for alle.

Flere turrenn med skøyting TURRENN PÅ RULLESKI: Far og sønn, Åge og Petter Skinstad var blant initiativtagerne til Sjusjørullen, et av to turrenn på rulleski. Men man må ha treningshjul, rulleskirenn er også trening, sier langrennssjefen. Foto: Roy Olsen, Ringsaker Blad

ren. Jeg ser det svenske Alliansloppet som et forbilde. For det første er det et seedingsrenn for Vasaloppet. Der får de 50 best seedede like ski av arrangøren, mens resten av de nærmere 500 deltagerne må ha tilsvarende, forteller Skinstad og legger til: – Hvis rulleskirenn for turløpere skal bli attraktive og inngå som seedingsrenn for Birkebeinerrennet, må deltagerne gå på de skiene de trener på, dvs trege hjul uansett merke. For om man lar de 50 best seedede ha trege hjul og fristiller resten av deltagerne, vil den 51. startende vinne. Så stor forskjell er det, poengterer han. Åge Skinstad ser gjerne at det blir et større tilbud i rulleskikonkurranser, og i sommer var han en av drivkreftene bak Sjusjørullen, et 35

km langt klassisk renn med 800 høydemeter. I tillegg finner man Olaf Skoglunds Minneløp fra Kragerø til Gautefall på til sammen 60 km. Det irriterte Åge Skinstad at da Norge i fjor sommer arrangerte rulleski-VM i Aure og Kristiansund, klarte ikke vertslandet å fylle kvoten på fire løpere i hvert kjønn. Uansett hvor mye det ble ringt rundt for å få deltagere, lyktes det ikke.

Vil ha rettferdighet

– Jeg syntes det var ganske flaut. Det var ingen interesse, og Toppidrettsveka stjal interessen. Heldigvis stilte Petter Northug og Marit Bjørgen opp på hver sin distanse og vant gull. Med raske konkurransehjul er treningsverdien borte, og i Norge er det en så ekstremt utviklet

– Bør det ikke være i Skiforbundets interesse, og i norsk langrenn spesielt, at det om vinteren blir flere turrenn i fri teknikk? – Personlig ville jeg sette stor pris på det. Ser vi på det totale antall nordmenn som går turrenn i fri teknikk i utlandet, er det antagelig høyere der enn det som går skøyteturrenn i norske renn. – Vi har en oppvoksende generasjon som det har vært naturlig å skøyte for. Vi må ikke sperre dem ute? – Vi ser selv på trenings- og instruksjonskvelder for våre sponsorer at voksne er mer interessert i skøyting. Det bør være skøyterenn også i turrenn, gjerne i indre Østland eller Trondheim. Det er ikke til å underslå at barn og ungdom liker best å skøyte, og i junior-NM har renn i fri teknikk ikke lavere deltagerantall enn dem i klassisk. Men jeg ser selv med min egen generasjon at vi som var aktive da skøyterevolusjonen kom midt på 80-tallet, er vanskelige å få med i skøyterenn, selv i klubbmesterskapet til Lensbygda! n 15

TAR SATS: Espen Bjervig har alltid kastet seg ut i det, også i løse lufta. Han lander trygt hver gang. Nå har han tatt sats i en ny bransje, men som han burde kjenne godt. Foto: Privat

Skitreffet Espen Bjervig

LANGRENN

Dette liker jeg – og dette liker jeg ikke: Min drømmedag: Skidag på Beitostølen med familien, eller i skjærgården i Tønsberg om sommeren. Mitt favoritt feriested: Gran Canaria. Mitt største øyeblikk som skiløper: Verdenscupseieren i Otepää i 1999. Mitt verste øyeblikk som skiløper: Verdenscupen i St Petersburg i 2001 i minus 25 grader. Mitt favoritt hjelpemiddel: Laptopen og Iphonen. Mitt favoritt kjøretøy: Porsche 911. Mitt favorittmåltid består av: Grillet ørret. Min sterkeste side: Gjennomføringsevne. Min svakeste side: Jeg er utålmodig. Den personen beundrer jeg mest: Kona mi. Dette vil jeg ikke gjøre om igjen: Gå skirenn i minus 25 med astma.

Skiløperen som ønsket nye

utfordringer

Han jobber som daglig leder av BJ Sport AS. Der har han hovedansvaret for at kundene i butikken velger deres varer når de kjøper sportsklær og skismøring. Av Ellen Aabech

Espen Bjervig (40 år) overtok lederstillingen etter Erik Røste da sistnevnte ble valgt til skipresident i juni. Røste så at han ikke kunne ha lederjobben hos BJ Sport samtidig med presidentvervet. Nå er det Bjervig som skal oppnå gode resultater for sin arbeidsgiver og håpe at vintrene vil gi snø og kulde og behov for skidresser og smøring.

Fra skiløper til hverdagsliv

Det ble én verdenscupseier på Bjervig i løpet av den aktive karrieren som langrennsløper. Den kom på 15 km klassisk i Otepää i Estland i 1999. Samme år var han på stafettlaget som fikk sølvmedalje på stafetten i VM i Ramsau, da det ble gull til Østerrike. – Hvorfor la du opp som eliteutøver? – Jeg gav meg etter vinteren 2003. Da hadde jeg to unger og syntes det ble vanskelig å kombinere omfattende reisevirksomhet med familielivet. 230 døgn på hotell er kanskje ikke den ide-

elle situasjonen for en småbarnsfar. Jeg var også litt lei av det «enkle» livet som idrettsutøver og ønsket utfordringer på et annet nivå gjennom arbeidskarriere. Bjervig er utdannet siviløkonom fra BI. I tillegg har han ett års utdannelse i matematikk fra universitetet i Oslo. – Etter skikarrieren har jeg har jobbet med salg og markedsføring. Har jobbet som salgssjef i legemiddelfirmaet AstraZeneca og som daglig leder og salgs- og kvalitetsdirektør i Acta Kapitalforvaltning, forteller Bjervig. Hos BJ Sport arbeider Bjervig med merkevarene Bjørn Dæhlie og Rode. For førstnevnte har firmaet hånd om hele prosessen fra design til salg, mens Rode er en distribusjonsavtale med ansvar for salg og markedsføring. – Det er svært interessant å jobbe med to sterke merkevarer med høy kvalitet og markedsandel, synes Bjervig. – Det er moro å kunne benytte arbeidserfaringen på produkter og i et marked som er mine interesser og hobby.

Espens tips

til unge skiløpere Espen Bjervig har en lang karriere bak seg som skiløper. Hva er hans råd til unge skiløpere som ønsker å gjøre det best mulig? Han lister opp følgende punkter han mener er viktige: • Vær tålmodig og målrettet. Resultatene kommer for den som gjør den rette treningen og de rette prioriteringene, slik er idretten rettferdig. • Søk råd hos erfarne skiløpere slik at en unngår å gjøre de samme feilene som andre har gjort før. Tren allsidig og delta i konkurranser hele året. • Gjør treningen enkel, trening er enkelt. Det er mye rolig og litt hardt. Det rolige må være rolig, og det harde må være hardt. • Tør å trene på det du må utvikle, ikke det alle andre trener på. • Langrenn er en hard kondisjonsidrett, dette betyr mye trening. Oppsøk variert terreng og varier treningsformene slik at du unngår skader, og for å holde motivasjonen på trening. • Ikke gå i fellen og tro at sprint er en lettere vei for å oppnå resultater. Alle disipliner av langrenn krever et svært høyt O2 opptak og mye trening.

Trigger konkurranseinstinktet

– Hvordan har livet ditt vært etter at du la opp som utøver på elitenivå? – Livet har vært helt topp. Det var en stor omstilling ikke å kunne trene så mye, og jeg savner fortsatt spenningen ved å konkurrere samt det å føle seg i form. Jeg har vært så heldig å ha krevende arbeidsoppgaver i arbeidslivet, så jeg har fått trigget konkurranseinstinktet mye gjennom arbeidslivet også. Etter at Bjervig la opp som skiløper og fikk egne barn, er det barna som preger skihverdagen hans nå. – Jeg har tre jenter som går på ski, og jeg har engasjert meg som trener i vår lokale klubb. De senere årene har jeg også deltatt i turrenn og vært med i blant annet Birken. Har ikke noen ambisjoner når jeg deltar, men synes det er gøy å få startnummeret på brystet. Resultatene er ikke noe å skryte av. – Og så har jeg holdt kontakt med elitenivået gjennom jobbing for NRK i en periode, legger han til. n 17

Feilstilling i fot og ankler påvirker effektivitet i skigåingen og påvirker vektfordeling, kontroll og kraftoverføring negativt.

Full fokus på teknikk med FOOTBALANCE Footbalance innersåle gir støtte til føttene for bedre kontroll, komfort og utholdenhet.

Støvlene får perfekt passform Med føtter og ankler i riktig stilling fungerer både skøyting og klassisk bedre, siden kraften kanaliseres korrekt. Det er lettere å få riktig balanse i skiene for et jevnt skyv og skiene går raskere. • • • •

Mer effektivt fraspark Bedre utholdenhet og kontroll Perfekt passform og komfort God balanse for jevn rulling

Innersålene fordeler vekten riktig over foten

Når du er føre var presterer du mer i det lange løp. Prøv Footbalance formstøpte såler – KUN hos INTERSPORT! 14 dagers Fornøyd-garanti!

Skibiter Tips: redaksjon@skisport.no

Hvor var jentene i Sjusjørullen? I premiereutgaven av Sjusjørullen midt i august ble det seier til Team Veidekkes og Røa IL’s Andrew Musgrave, mannen som overrasket i NM på Voss med nestbeste tid på 15 km fri teknikk. I dameklassen vant ungjenta Emilie Fleten fra Gol. Musgrave vant det 35 km lange rulleskirennet fra Moelv til Sjusjøen i klassisk med drøyt et minutt på 1.38,10. Torgeir Skare Thygesen og Håvard Solås Taugbøl var de mest ivrige til å trekke opp farten, men sto ikke hele distansen. Geir Ludvig Aasen Ouren tok 2. plass, mens Espen Udjus Frorud 3. plass. Nærmere 100 deltakere stilte til start i herreklassen. Av det andre kjønn var det kun fire damer som tok utfordringen.

Northugs liv blir TV-dokumentar En dokumentarserie som skal gi norske fjernsynsseere et innblikk i langrennsstjernen Petter Northugs liv i og utenfor skisporet, lages av produksjonsselskapet Globus Media, melder Adresseavisen. Northug er blitt fulgt i ulike sammenhenger gjennom tre-fire måneder. TV 2 skal ha kjøpt rettighetene til å sende serien, trolig kommende vinter. Landslagssjef i langrenn, Vidar Løfshus, synes prosjektet er positivt: – Det er et spennende prosjekt. Det er positivt at løperne byr på seg selv. Produksjonsselskapet har avklart med landslagstrener Trond Nystad og resten av gutta på laget at det kan være til stede på noen samlinger, sier Løfshus. (NTB)

Et langt hopp nærmere hoppbakker i Spjelkavik Etter et møte og en synfaring i Spjelkavik kan hoppsporten på Sunnmøre ha tatt et stort steg i retning av tre nye hoppbakker i plast. Der kan løperne hoppe hele året, også uten snødekke, forteller initiativtakerne. Etter hva man erfarer, må en langt tilbake i tid – trolig til sekstitallet på Kråmyra – da det sist ble hoppet på ski i Ålesund. Visjonære planleggere og interesserte hoppentusiaster vil nå ha hoppsporten på Sunnmøre ut av dvalen, og i Spjelkavik er det konkrete planer om tre hoppbakker – treningsbakker i plast. Det kan være snakk om tre bakker på 10, 20 og 35 meter. – Plasseringen i Spjelkavik er ideell. En når mange kommuner fordi avstanden er liten. Det er faktisk et nærmiljøanlegg for store deler av Sunnmøre, så dette kan gå vegen om alle kluter legges til, og alle drar i samme retning. Da kan det snart bli hopp i Ålesund igjen, sier initiativtakerne.

STERKEST: Andrew Musgrave hadde full kontroll i Sjusjørullen. Foto: Haakon Skarpnord

Hvorfor Nederland når Lørenskog? I og med at Selvaag skal bygge 1000 boliger på Lørenskog, har selskapet fått idéen om å bygge et innendørs skianlegg samtidig. Noe liknende finnes ikke i Norge. Selvaag Bolig opplyser at det er planer om en gigantisk skihall som kan bli nærmere 37 000 kvadratmeter. Den er tenkt å inneholde alpinbakker med høydefall på 120 m og lengde på 650 meter. Langrennsløyper (skiskyting) vil variere mellom 500 og 2000 meter. Anlegget kan stå klart til bruk om fire år hvis reguleringssak og byggeprosess forløper normalt. Pris: 1,5 millarder kroner. Selvaag er selv på markedet for å finne sponsorer som vil satse på deres idé. Det er også tenkt et hotell med 350 rom. Men først skal Selvaag og Lørenskog kommune bli enige om at kommunen kjøper en tomt Selvaag eier, for bruk til en ishockeyarena dersom Lørenskog blir medarrangør i et eventuelt OL 2022. Idéen var det konserndirektør Olav H. Selvaag som hadde. – Jeg har selv barn som er alpinister og aktive på ski. Da datteren min dro på skisamling til Nederland, slo det meg hvor sprøtt det var for nordmenn å dra dit på høsten for å gå på ski, så jeg spurte kollega og tidligere alpinist Kjetil Fladmark Larsen: Har vi tenkt på dette? Han tente selvsagt på idéen, smiler Selvaag, som ikke legger skjul på at han var ganske skeptisk i starten. – Men etter hvert som vi har fått bekreftet at dette både er teknisk gjennomførbart og økonomisk bærekraftig, er jeg blitt overbevist. Vi ser at dette skal la seg gjøre, sier Olav H. Selvaag til Romerikes Blad.

OPTIMISTER: – Tommelen opp for hoppbakker i Spjelkavik, sier Perry Holen (Spjelkavik IL, fra venstre), Terje Bergset (Blindheim), Jan Skevik (bakkeinstruktør i Norges Skiforbund), Geir Eide (Spjelkavik IL) og Sindre Helland (Stordal IL). Illustrasjon: Selvaag Bolig

Grafisk design: aktiv1.com

Med Bjørn Dæhlies nye teamkonsept har du mulighet til å gå vinteren i møte med skitøy i eget design. Med velkjent kvalitet og gode leveringsbetingelser har det aldri vært enklere for din klubb, bedrift eller vennegjeng å være unike i løypa!

Tlf. 909 53 801 / 994 63 202

E-post: post@bjteam.no

- Komplett kolleksjon tilpasset skiløpere i alle aldre - Ledende kvalitet til gode priser - Garanterte leveringstider - Personlig tilpasset bestillingsportal - Helt eget design - Personlig service

www.bjteam.no

SKI-NYTERNE

som etterlyser turrenn med fri teknikk

De går skirenn fordi de synes det er gøy å presse seg. Men søstrene Randi og Ingrid Damgård er ikke birkebeinere. De to skinyterne vil heller starte i turrenn med fri teknikk. Men dem er det nesten ingen av i Norge.

ETTERLYSER SKØYTE- TURRENN: Søstrene Ingrid (t.h) og Randi Damgård liker å bli slitne og har effektive intervalløkter oftest på menyen. Men skøyterenn er sjelden kost, dessverre. Foto: Allan Aabech 23

Hvorfor er det ikke en SkøyteBirk? Det er litt rart.

Dette var skøyterenn i 2012: 08.01. Sigurd Fremos Minneløp (Melhus) 15.01. Marit Bjørgen-rennet (Gauldal) 22.01. Storåsrunden (Stokke) 29.02. Jutulrennet (Melhus) 04.02. Markatrimmeren (Trondheim) 19.02. Kalsetrennet (Førde) 19.02. Svartløkken Rundt (Vestnes) 03.03. Stærk på ski (Trondheim) 04.03. Arnljot Gelline Rennet (Verdal) 10.03. Høylandsrennet (Høylandet) 11.03. Bulleråsrennet (Steinkjer) 18.03. Torefjellsrennet (Kvam) 18.03. Skjerperrennet (Rana) 18.03. Storlirennet (Meråker) 24.03. Vasarløpet (Lyngen) 25.03. Bergsjørennet (Ål) 31.03. Kvafjormarka Rundt ((Kvæfjord) 04.04. Harvassdalrennet (Hattfjellrennet) 05.04. Egerbergrennet (Tolga) 14.04. Haukelirennet (Vinje) 21.04. Skarverennet (Geilo) (Kilde: Norges Skiforbund)

Mange har stilt oss det spørsmålet om hvorfor ikke Birkebeinerrennet også arrangerer en skøyteBirken, men vi opplever at interessen ikke er så stor nok for det. Rune Bergsodden, Birkebeinerrennet

«Ni av ti turrenn arrangeres i klassisk stil» Av Allan Aabech

Søstrene Damgård var det vi trygt kan kalle lovende juniorløpere i langrenn. Men begge reagerte på prestasjonsjaget i juniorklassen. Det handlet mest om å vinne. – Da vi skulle over i seniorklassen, måtte vi ta et valg, og studiene vant. Vi har valgt å gå turrenn, der kan man slenge seg med selv om det er dyrt som studenter.

Liker intervall

Nå er de ferdige med studentlivet. Randi (25) er fysioterapeut og har startet i jobb på Drammen sykehus. Ingrid (24) er snart ferdig med farmasi og skal begynne på Radiumhospitalet i Oslo. Da kan de fortsatt trene sammen. De trener uorganisert, det vil si at det er en jentegjeng som trener intervall en dag i uka, men det er forskjellig hva de rekker. De forteller: – Treningen kan bli veldig tilfeldig, men vi er glade i effektive økter. Vi liker intervall og har to av den type økter i uka. Vi kutter ned på mengdetreningen, den får vi ikke tid til, men trener mer styrke for blant annet å forebygge skader. Det er viktig å bli sterk i mage, rygg og ankler, det er basisen på en måte. – Vi liker ikke å sammenlikne tider, derfor er ikke Birkebeinerrennet noe for oss. Derimot går vi heller forskjellige 24

renn og ikke de samme år etter år. Det vi setter pris på, er å ha en god skidag.

Deilig følelse etterpå

– Men da er dere nødt til å trene? – Ja, det er deilig å komme seg ut etter å ha vært inne hele dagen, sier Ingrid. – Vi jobber med mennesker hele dagen, og det er godt å ha en friarena, mener Randi. De liker å finne på nye ting og liker å variere treningene. Men en ting må treningen inneholde: – Intervall er skrekken for mange, vi elsker den! – Det har med mestring å gjøre. Den har enkle mål, den er gjennomførbar og målbar, mener Randi. – Det er følelsen etterpå som er så deilig, jeg finner ikke bedre følelse, sier Ingrid.

Etterlyser skøyte-turrenn

Selv om de synes det alltid er morsomt å delta i den klassiske Holmenkollen Skimarathon, liker de mer å gå smårenn som de kaller det. Og da skal det helst være turrenn i fri teknikk. – Synd det er så få skøyteturrenn i Norge, det er så gøy å gå slike, sprudler de og legger til: Hvorfor er det ikke en Skøyte-Birk? Det er litt rart. De liker å reise utenlands. Sist vinter valgte de seg König Ludwig Lauf i Oberammergau. Ingrid vant 50 km skøyting,

Randi var litt skadet og gikk 21 km skøyting og ble nr. tre. I 30 minusgrader ble minnene noen frostskader. Skinyterne har også gått renn i Italia og vurderer hvor ferden går til vinteren. Det blir i hvert fall et sted der det også er mulig å skøyte. Og når de først reiser, ønsker de å lage en tur ut av det. – Vi går ofte Skarverennet, men det er litt sent på sesongen. Vi savner tilbudet i løpet av vinteren. Vi liker best å være litt impulsive og melde oss på renn like i forkant. Det er bra at mange forbereder seg lenge til Birkebeinerrennet, det er et bra mål å ha. Men det er litt ekstremt bare å ha ett mål å fokusere mot, det er ikke bare bra, synes søstrene.

Også trenere

Glade som de er i skisporten, ofrer de seg også for de yngre som trenere. Ingrid har hatt å gjøre med talentene i Lyn, mens Randi har villet prøve noe nytt som styrkeinstruktør på et treningssenter. I sommer var de instruktører på SKIsports Sommerskiskole for andre året på rad. For noen år tilbake var de selv deltagere der. De syntes det var en storartet opplevelse: – Det er mye redsel å spore blant de yngre, de er redde for intervall. Mange sutrer og klager før økta, men etterpå er de kjempefornøyde. Det er lettest å trene gutta, de er liksom mer rett fram. Les mer om turrenn med fri teknikk på side 26

ISKYTTERF SK

UND RB O

NORG ES

Lyst til å gå turrenn med

fri teknikk? Lyst til å gå turrenn med fri teknikk? De kan du se lenge etter her i landet. Det er bare en håndfull turrenn med skøyting. Du må helst dra utenlands. Norsk skikonservatisme tvinger deg til det. Av Allan Aabech

Det vokser opp en ny generasjon skiløpere som ble «født» med skøyteteknikken. De får et dårlig tilbud. Turrenn i Norge skal liksom være i klassisk stil. Det er der penger og deltagervolum ligger ennå. Dersom du vil gå et turrenn og benytte deg av fri teknikk, kan du gjøre det i Jutulrennet over 50 km som Hovin IL i Sør-Trøndelag arrangerer. Haukelirennet midt i april har gjennomført fire renn på 30 km med skøyting, mens det i Skarverennet er fritt fram hvilken teknikk du vil gå, dvs eliten skøyter. 26

Skiforeningen måtte avlyse Holmenkollen fristilrenn i mars, og det er ikke plass til det på neste års terminliste.

Haukeli tør

– De yngste klassene er størst, men det er vanskelig å få de eldste til å starte, forteller Tommy Lindskog, leder i Haukelirennet. Dette til tross for at mange skryter av traséen. – Vi har evaluert hvert år hvilken teknikk vi skal satse på, og det er og blir fri teknikk. Også fordi det er så få turrenn i denne teknikken, og vi har lyst til å skape popularitet rundt det å skøyte også i turrenn, sier Lindskog.

Haukelirennet hadde sist 600 deltagere og håper å passere 1000 til vinteren. – Haukelirenntraséen ligger på høyfjellet over tregrensen. Det letter arbeidet for å få brede løypetraseer over en lengre distanse, medgir Lindskog.

Klassisk tradisjon

Dette kan også være et av problemene. Flere arrangører peker på at det er vanskelig å lage 10 meter brede traséer, men frykten for nedgang i deltagerantallet skremmer nok mest. – For noen år siden ble det diskutert å ha rennet i fri teknikk, men traséen

SKØYTEBIRKEN 2004: Det har vært arrangert skøytebirkebeinerrenn før, men de slo ikke an i volum.

Hvem arrangerer skøyte-turrenn?

Foto: Eivind Bye.

Arrangerer din klubb turrenn med skøyting som ikke står på skiforbundets oversikt på side 24? Send litt om ditt renn, og SKIsport vil gjengi en oversikt over de turrenn som til vinteren har fri teknikk på programmet. Send noen ord til: redaksjonen@skisport.no.

Ingen SkøyteBirken i sikte Mange har stilt oss spørsmålet om hvorfor ikke Birkebeinerrennet også arrangerer en skøyteBirken. Det kan tydeligvis bli lenge til ifølge daglig leder i Birkebeinerrennet AS, Rune Bergsodden. – I dag er ikke dette et hett tema. Det er diskutert med gjentatte mellomrom, men vi opplever at interessen ikke er så stor for det. – Det er en oppvoksende slekt som heller skøyter enn går klassisk? – Ja, og det kommer nok. Da vi startet FredagsBirken vurderte vi det veldig, men vi har valgt å legge et skøyterenn på is. Særlig etter at Vasaloppet la ned SkjeitVasan. Utviklingen var ikke slik de ønsket seg, sier Bergsodden. I SkjeitVasan var det i vinter bare 600 deltagere. Den gikk samme dag som StafettVasan som var langt mer populær. Birkebeinerrennet arrangerer også StafettBirken samme dag som FredagsBirken, 15. mars, dagen før Dagen.

enkelte steder satte en stopper for det. I dag har vi en helt annen trasébredde og mye bedre tråkkeutstyr, så det hadde nok vært mulig med skøyting. Det har med tradisjon å gjøre, mener Alf Roar Slind i Rensfjellrennet som antyder at hvis andre arrangører endrer fra klassisk til skøyting, så vil heller ikke de ha noe valg. – Vi satser på bredden og har valgt å holde oss til klassisk. Spørsmålet om vi kan ha begge deler, har reist seg fra tid til annen, men med et renn med tre ulike distanser som 95, 45 og 15 km velger vi å fortsette i klassisk, forteller rennleder Turi Elise Kaus i Troll Ski Marathon.

Mulighet på Beitostølen

Om det ikke blir noe i Holmenkollen, kan turløpere ikke bare glede seg til å starte sesongen tidligere enn vanlig, men det kan også velge teknikk i det nye turrennet som kommer på Beitostølen i desember. – Vi kommer til å lage to klassiske spor i vårt nye renn, men vi lar løperne som vil gå i fri teknikk starte en halv time senere. Da kan de gå hvordan de vil, melder arrangementsleder Erik Østli fra Valdres. – Har Norges Skiforbund gjort noe for å oppmuntre til turrenn i skøyting? – Fra NSFs side har det ikke vært

noen bevisst aktivitet for å få gjort noe med dette, bortsett fra «løse oppfordringer». I turrenn er det jo slik at det er opp til arrangørene å utvikle sitt produkt. Men selv hadde jeg sett det ble flere, sier Per Nymoen på langrennskontoret i Skiforbundet. Si din mening på SKIsports FACEBOOK: VIL DU HA FLERE TURRENN MED SKØYTING?

Worldloppet og FIS Marathon Cup

Sesongen har startet For de ivrigste deltagerne i turrennkarusellen Worldloppet har sesongen allerede startet. Av Ellen Aabech

Det skjedde med Kangaroohoppet i Australia som fant sted 25. august. Raskeste mann var den russiske spesialisten Alexander Legkov. I Australia skulle løperne gå 42 km friteknikk, men på grunn av kraftig snøvær i Falls Creek ble lengden kuttet ned til 36 km. Det var dessuten sterk vind og dårlig sikt.

Hele 1100 deltagere hadde meldt seg på til rennet som har stått på programmet i mange år. De representerte 27 nasjoner, også nordmenn, men det var ingen nordmenn blant de ti beste. Det ble svensk kvinneseier ved Maria Gräfning (blant topp ti i Sverige sist vinter). Legkov spurtbeseiret sine landslagskolleger som er på samling «Down Under». Et nytt renn i Worldloppet er russiske Demino Ski Marathon som går samtidig med Birkebeinerrennet i mars. Demino går i 50 km fri teknikk i Rybinsk, the Big Race in Big Russia har klassisk over den halve distansen dager etter.

(FIS Marathon Cup i rødt) Kangaroo Hoppet, AUS 25.08.12 La Sgambeda, ITA (ikke del av WL) 16.12.12 Jizerska Padesatka, CZE 13.01.13 American Birkebeiner, USA (åp. spor) 19.01.13 Dolomitenlauf, AUT 19.-20.01.13 Marcialonga, ITA 27.01.13 König Ludwig Lauf, GER 02.-03.02.13 Sapporo Int. Ski Marathon, JPN 03.02.13 La Transjurassienne, FRA 09.-10.02.13 Tartu Maraton, EST (åpent spor) 10.02.13 Gatineau Loppet, CAN 16.-17.02.13 Tartu Maraton, EST 17.02.13 American Birkebeiner, USA 23.02.13 Finlandia-Hiihto, FIN 23.-24.02.13 Vasaloppet Öppet Spår, SWE 24.-25.02.13 Bieg Piastow, POL 02.-03.03.13 Vasaloppet, SWE 03.03.13 Engadin Skimarathon, SUI 10.03.13 Birkebeinerrennt, Fredagsbirken, NOR 15.03.13 Birkebeinerrennet, NOR 16.03.13 Demino Ski Marathon, RUS 16.03.13

42 km Fri tekn. (F) 42 km F 50 km Klassisk (K) 51 km K/F 42/60 km K/F 70 km K 50 km KF/ 50 km F 50/54/76 km K/F/F 63 km F 51 km K/F 63 km K 54/50 km K/F 50 km K/F 90 km K 50 km K/F 90 km K 42 km F 54 km K 54 km K 50 km F

Du kan lese mer om Worldloppet og FIS Marathon Cup på www.worldloppet.com

Den glade Worldlopper Steinar Kvåle fra Valdres, har fullført ni Worldlopp mastere, han ble WL verdensskiløper i 2010 og han er rangert som nummer ni i verden på antall fullførte WL mastere. Det er gleden ved skiløping som driver ham. 42-åringen er blitt kjent med personer i flere land og synes det er trivelig å treffe disse menneskene igjen. Noen treffer han på hvert renn, slik som Hannes Larsson, den i verden som har flest masters og skrevet boka «Cross-Country skiing around the world» hvor Steinar og Jørgen Kvåle er omtalt.

Ville være «heltidsskiløper»

– Hvordan startet interessen for Worldloppet? – Ved at jeg ble med far min, Jørgen Kvåle, til Gatineau og Amerikanske Birken, vi fortsatte å gå flere renn for å fullføre en master. Men vi sluttet ikke der, jeg ble ganske ivrig etter hvert og tok noen uker hvor jeg reiste alene og gikk Dolomittenlauf, Marcialonga og König-Ludwig. Jeg hadde bare lyst til å oppleve hvordan det var å være «heltidsskiløper». Og etter disse ukene med mye trening, så har interessen holdt seg godt ved like. Uten at det er blitt snakket om, så ble det nok litt familiekonkurranse mellom meg og far om å gå flest renn. Vi har nå hatt mange fine turer sammen. – Hva driver deg til å gå disse turrennene? 28

– Det er først og fremst gleden ved å gå på ski som driver meg, men det er også det å gjennomføre de målsetningene jeg setter meg for trening og det enkelte turrenn. Disse turrennene er motivasjonen for å trene. Og så synes jeg det er en fin måte å «feriere» på å reise til disse turrennene.

Liker Marcialonga best

– Hvilket er det fineste rennet? – Med 15 starter i Marcialonga så har det vært en av favorittene. Jeg liker Alpene veldig godt, men jeg må si at alle disse rennene har sin sjarm. Jeg liker best de løypene som har litt utfordringer, med det mener jeg noen motbakker jevnt over hele traseen. Sapporo for eksempel, en kjempemorsom løype, delvis smal, i skogsterreng, småbakker og svingete. Som sagt så er alle løpene fine på sin måte. – Hvor mange renn går du hver sesong? – Det har variert litt, fra et til 14, det kommer litt an på hva jeg klarer å få til. De tre siste årene har jeg gått 12, 14 og ni renn.

Går gjerne to renn

– Det koster å reise? – Ja, det koster en del, en må regne med snittpris på 7000 kroner per tur. Mange av disse turrennene tilbyr renn både lørdag og søndag. Går en begge, blir det jo halve prisen. Reiser en alene, koster det mer. Reiser en noen få sammen, blir utgiftene mer fordelt. Og så kommer det an på hvilke priser en får på fly og valg av overnattingssted. Det som er populært i dag er å reise med turoperatør, da må en nok regne med noen kroner mer, men dette varierer. Selv har jeg brukt turoperatør der det er hensiktsmessig. Best liker jeg de turene jeg reiser sammen med noen få av vennene mine.

LIKER UTFORDRINGER: Steinar Kvåle liker å reise og å gå turrenn i utlandet. Da får han liksom være «heltidsskiløper». Foto: Privat

Liker variert trening

– Hvor mye og hvordan trener du? – Det varierer litt. Målet er å fortsette å trene daglig. Noen dager er det andre gjøremål som er viktigere, det passer jo egentlig det også, trenger hviledager. Om vinteren blir det kun ski, men om sommeren sykler jeg, padler kajakk, jogger, trener på rulleski, styrke og gå fjellturer, jeg liker å variere. Det blir både langturer og intervall. Når jeg løper og går fjellturer, har jeg oftest med meg stavene. Vet jeg kan bli bedre teknisk, tankene på skiteknikk har jeg hele tiden, det er viktig i sommerhalvåret å ta vare på mest mulig av skiteknikken. – Målsetningene fremover? – Mulighetene mine til å fullføre 10, 11 og 12 masters innen sommeren 2014 er der. Gjør jeg de riktige tingene, skal det være i boks. Min kanadiske venn Robert har 14 WL masters, det er nok ett 10 års prosjekt, men jeg har en målsetning om å nå ham igjen.

Fotnote:

WL Master: Kravet for å bli Worldloppet Gold Master er å ha fullført ti renn i ti forskjellige land og hvorav et må være på et annet kontinent. WL verdensskiløper: Det blir en når en har fullført alle 16 rennene.

KjĂ¸p treningsutstyret KRV IDJIRON

500m2 Butikk pĂĽ Nesbru

6ROLGH SULVJXQVWLJH PRGHOOHU IUD QRHQ DY YHUGHQV VWÂĄUVWH SURGXVHQWHU +MHOS WLO YDOJ DY ULNWLJH DSSDUDWHU 9HLOHGQLQJ L ULNWLJ EUXN 6HUYLFHDYGHOLQJ RJ GHOHODJHU GDJHUV UHWXUUHWW

Â´9L OHJJHU JUXQQODJHW Sn Sportsmaster apparaterâ&#x20AC;? +HLGL :HQJ RJ 6LQGUH %

6NDU

75('(0Â&#x2018;//(5 NP W PD[IDUW

.U Â˛

TredemĂ¸ller Spinningsykler Romaskiner Styrkeapparater Crosstrainere Basisutstyr Pulsklokker

6325760$67(5

6.,0,// Â˛ $XWHQWLVN VWDNHWUHQLQJ Â˛ SODVVEHVSDUHQGH

LQNO FRPSXWHU RJ VWDYSLJJHU

Nettbutikk: www.sportsmaster.no %XWLNN 1HVEUXVHQWHUHW Â&#x2021; 7HOHIRQ

Hjertet sier Gålå – skimessig er det Whistler Mountain

VALSFJELLET: På Gålå kan du kjøre «Gyngen», fra toppen av Valsfjellet her til Blåbærfjell på motsatt side. Foto: Aktiv Gålå

Det er mange skieldoradoer i verden. Kjetil Jansrud har i løpet av alpinkarrieren vært innom de fleste, på alle kontinenter. Likevel er det ikke vanskelig å peke ut favorittstedet, Gålå. Men med olympisk sølv på stedet er Whistler Mountain en god nummer to. Av Allan Aabech

Han la grunnlaget i den stadig voksende skiarenaen i Gålå, beliggende en snau mil fra hjemmet i Vinstra. Kanskje ikke så sammenlikningsbart som med et sted i Alpene eller Rocky Mountains med et mylder av svarte løyper og utfordringer. – Det er ikke tvil om hva som er mitt skisted, det er Gålå. Det er ingenting som slår følelsen av å være hjemme i Norge, med Amerika som en god nummer to. Det var på Gålå gutten som nylig fylte 27 år, oppdaget skisporten og ikke kunne få nok turer opp heisen og 30

ned bakkene, boltrende i gyngen mellom Blåbærfjellet og Valsfjellet (1148 moh). Det var blant annet her den allsidige skileken ble utfoldet. Jansrud var åtte og et halvt år da OL fant sted i Ringebu noen mil lenger sør. I det ferske alpinstedet Kvitfjell raste verdensstjernene nedover fjellsiden. 18 år senere gjorde han det selv da han sist vinter oppnådde å entre alle tre trinnene på seierspallen. Da han også vant sin første verdenscupseier.

Ski- og trivselsmessig forskjellig

– Det er virkelig klaff når sånt kan skje på hjemmebane, medgir han.

På denne tiden av året pleier fartskjørerne Jansrud og Aksel Lund Svindal å frekventere helt andre breddegrader. Da er det full vinter i fjellområdene i New Zealand og Sør-Amerika. Akkurat nå er de i Chile om været har vært stabilt fordi forholdene lenger sør mot Antarktis var for dårlige. Det er for å kunne kjøre på vintersnø de trekker dit. Skistedet Portillo, uten trær og hoteller, ligger bare halvannen times kjøring øst for Santiago i Andesfjellene. – Jeg må vedgå at når det kommer til opplevelse, er det lite som slår de store anleggene i utlandet. Skulle jeg svare utelukkende skimessig, blir det

Mitt skisted Kjetil Jansrud

ALPINT

UENDELIG: Det er ikke noe som slår Whistler Mountains. Ganske stor forskjell fra der Kjetil Jansrud er vokst opp. Foto: Tourism Whistler / Mike Crane

«I Whistler kan man ikke ta feil. Man får komfort uansett hvor man ender opp» enten Val d’Isere i Frankrike eller Whistler, men den generelle trivselsfølelsen står mellom Gålå og Beaver Creek, Colorado. – Nok å velge mellom med andre ord? – Skimessig har Val’d Isere og Whistler fantastiske bakker og nærhet til sentrum i stedene de ligger ved. Det gir en herlig miks mellom opplevelse og kos. – Hva kan du gjøre i de skianleggene som du ikke kan gjøre andre steder? – Muligheten til å kjøre både i løyper og off-piste i flere dager eller uker uten å måtte bevege seg i de samme

områdene, eller spise på de samme restaurantene. Jeg har stort sett kjørt renn på disse stedene og har ikke fått nyte livet der.

Skistedet han vil oppleve

– Whistler Mountain, en times vei fra Vancouver, er et sted norske alpinister lykkes ofte. Hva særpreger det? – Det er ikke bare det at jeg vant den olympiske sølvmedaljen der (og Aksel gull), men området byr også på herlige naturopplevelser. I Whistler kan man ikke ta feil. Man får komfort uansett hvor man ender opp. Det samme kan ikke sies om Val d’Isere,

men vi bor hvert år på et hotell der som heter Latitude, som jeg kan anbefale. – Et skisted du ikke har vært på, som du gjerne skulle kjørt i? – Phew. Jeg har vært stort sett over alt, men om jeg skulle velge, måtte det være et av stedene i the Canadian Rockies. Revelstoke/Kicking Horse og sånne steder. Forhåpentligvis med feite planker under bena og massevis av pudder. Men først VM-sesong, deretter nye OL-sjanser og sannsynligvis enda flere år før Vinstra-alpinisten kan besøke sine drømmesteder som turist. n 31

PWT Travel AS inviterer i samarbeid med Sportmedia AS/Skisport og Birkebeiner’n til:

Ski-VM Val di Fiemme 2013 20. februar – 4. mars

Bli med til Val di Fiemme for å oppleve spennende VM-dager! Vi bor sentralt i byen Cavalese, der premieutdeling og afterski foregår. Trude Dybendahl er med på første delen av VM og tilbyr også teknikktrening til de som ønsker det.

VM skiskyting Nove Mesto

8. – 18. februar 2013

20.2–26.2 Ledige plasser 26.2–4.3 Fullt 20.2–4.3 Noen ledige plasser

PRISER: Fra 10950 NOK pr. person

Publikumstur Tour de Ski 2013

Fredag 4. – mandag 7. januar PWT Travel inviterer til publikumsreise til Nove Mesto, Tsjekkia og VM i skiskyting 2013. Vi bor i Brno, Tsjekkias nest største by. Vi bor i gamlebyen i Brno, der det er mange restauranter og butikker og puber. Vi ﬂyr Oslo-Praha t/r.

Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3.

8. - 11. februar 11. - 18. februar 8. - 18. februar PRIS: Fra 6450 NOK pr. person

B med til Tour de Ski-ﬁnalen! Bli Vi bor på Hotel Grunwald**** i V Cavalese. Lørdag er det fellesstart C m med spurtpremier i form av b bonussekunder. Det er start o og mål på VM-stadion i Val di FFiemme. Søndag avgjøres Tour de SSki med den ekstreme etappen l lå b kk Al l Cermis. Publikum kan også opp slalåmbakken Alpe prøve seg i et eget publikumsløp opp slalåmbakken. Vi bor tre netter i Cavalese og ﬂyr Oslo-München t/r.

PRIS: 6950 NOK pr. person Engadin

Svalbard skimaraton 2013 25. – 29. april

PWT Travel AS har gleden av å invitere til den niende reisen til Svalbard Skimaraton. Dette er verdens nordligste renn og denne turen blir mer og mer populær. Det er midnattssol der i slutten av april og vi tilbyr også snøscooter-safari, hundesledetur, isgrottetur m.m. Vi har mange ulike overnattingsalternativer.

PRISER fra 8750 NOK pr. person

Fossavatn Skimarathon på Island 24. – 29. april 2013 Reykjavik, Blå Lagune, Golden Circle, lokalsamfunnet Isafjordur og Fossavatn Skimaraton.

RAMSAU 17. – 22. oktober 2012 Bli med Trude Dybendahl på ski-trening i vakre Ramsau. Noen ledige plasser!

Worldlopp-reiser vinteren 2013 JANUAR t +J[FSTLB 1BEFTBULB t %PMPNJUFOMBVG t %PMPNJUFOMBVG PH .BSDJBMPOHB t ."3$*"-0/(" JJA JANU AN NU UAR UAR R t +J[[FS F TLB TLLB 11BBEF EFTBBUL EFTB ULB t %P %PMP MPNJ PNJ NJUF FOM OMBV BVG VG G t % %P PMP MPNJ NJUF NJUF UFOM FOMBV OMBBV OM VG G PH PH .BS BSDDJJBM BMPO MPO POH HBB t ."3 "3$ $**""-0/ 0/( (" " FEBRUAR t .BSDJBMPOHB PH ,ÚOJH -VEXJH -BVG t 4BQQPSP 4LJNBSBUIPO t ,ÚOJH -VEXJH -BVG t ,ÚOJH -VEXJH -BVG PH -B 5SBOTKVSBTTJFOOF t -B 5SBOTKVSBTTJFOOF t 5BSUV 4LJ .BSBUIPO t (TJFTFS 5BM -BVG t 'JOMBOEJBMPQQFU MARS t #JFH 1JBTUPX t &OHBEJO 4LJ .BSBUIPO t 7BTBMPQQFU t %FNJOP 4LJ .BSBUIPO (nytt Worldlopp!)

n Skimarathon 2010

Les mer om disse og mange andre reiser på www.pwt.no - info@pwt.no

Å gå fort på ski ikke noe

hokus-pokus Han har oppnådd det meste en junior kan i langrennssporet. Det kan ingen se der han kommer slentrende nedover til vårt stevnemøte. Men den som kjenner Sindre Bjørnestad Skar, vet at han er som en dynamittgubbe i skisporet.

Av Allan Aabech

Det var en selvfølge at Sindre skulle tilhøre rekruttlandslaget i sin første seniorsesong. Han vant jo medaljer på alle distansene i junior-VM i Tyrkia sist vinter. Han har hatt tre verdenscupstarter med de «voksne» og kan slå i bordet med 5. plass i NM på Voss som beste opptreden blant seniorene. SKIsport møter ham i hjemtraktens handelssted Bærums Verk dagen etter hjemkomsten for hans første samling med seniorene i tyske Oberhof, før han i disse dager er på samling igjen med de store. På en hvile- og administrasjonsdag. For hjemme sto flyttelasset klart til å bli kjørt til Lillehammer. Så nå har toppidrettsmiljøet i OL-byen fått enda en ski-innflytter.

Vet jeg kan bli bedre

Ikke ser han sliten ut heller, etter en ukes trening med olympiske mestre og VM-vinnere. Også med Axel Teichmann og Jens Filbrich på deres hjemmebane. – Jeg opplevde den første samlingen med seniorene som morsom og inspirerende, jeg ble godt mottatt. Jeg opplevde at det ikke er så langt opp til nivået på elitelaget, men det blir en (lang) vei opp. Noen år med jobbing, for å si det sånn, forteller Sindre. 34

– Mange har ikke mestret overgangen fra junior til senior i langrennssporet? – Jeg har hørt mye om hvor vanskelig det er, men jeg føler jeg har fått et forsprang på overgangen ved å ha konkurrert mot seniorene allerede. Jeg har fått erfaring og vært med på samling. Det gir meg trygghet. Det er heller ikke mer hokus-pokus enn å gå litt fortere på ski. – Og det er ikke så vanskelig?

Nærmere treneren

– Jeg må ta et steg hvert år. Jeg kan ikke fokusere på andre, det meste må jeg gjøre selv. Det handler om å bli bedre, og det vet jeg at jeg kan bli! – Hvem skal passe på deg nå som du har flyttet hjemmefra til Lillehammer? – Det blir mer opp til meg selv. Men rekrutt-trener Sjur Ole Svarstad bor jo også der, det blir ikke mindre kontakt av det. Jeg får en samtalepartner på stedet, og jeg treffer enda flere likesinnede skiløpere. Siden han avslo en kaffekopp på bakeriet, antar vi også at han ikke blir en kaféslave i den mer og mer moderne Opplandsbyen, men finner gleden ved å ha de ypperlige treningsmulighetene i nærheten, akkurat som hjemme på Bærums Verk og Eineråsen.

Ung i sporet Sindre Bjørnestad Skar

LANGRENN

«Det er slitsomt å være trener, nesten verre enn å være utøver»

tid. For det er all- rounder jeg vil være, men også litt god i sprint – det er der jeg er nærmest seniorene nå. Og det var i Drammenssprinten han debuterte i verdenscupen allerede i februar 2011.

Jobber teknisk

NYE OMGIVELSER: Ikke bare gikk junior-VM i Tyrkia der Sindre Bjørnestad Skar rasket med seg medaljer i alle øvelser, nå har han forlatt Bærums Verk til fordel for Lillehammer. Og han gvet ha n kan bli en enda bedre skiløper. Fotos: Erik Borg / Allan Aabech

– Det kan jo hende det blir en kaffekopp når jeg har flyttet og blitt voksen og ikke har mor og far rundt meg, antyder han. Sindre Bjørnestad Skar har vunnet gull hvert år fra han var Hovedlandsrennsløper, bortsett fra sist vinter. Da ble det to bronse- og en sølvmedalje i junior-VM. – Det ble spekulert litt i om vi ikke fikk akklimatisert oss. Rennene gikk i 1700 m høyde, forklarer han litt unnskyldende.

Allsidig aktivitet

– Men hvordan er du kommet dit du er i dag som skiløper? Sindre bevilger seg en liten tenkepause, egentlig er det helt naturlig at han er der han er. – Jeg tror jeg har et godt utholdenhetstalent, sier han omsider og fortsetter: – Jeg tok alle idretter lett. Broren min hadde begynt med langrenn, og fra jeg var sju-åtte år trente jeg med ham og de tre-fire år eldre vennene hans. Jeg pushet meg selv og var glad i å gå på ski. Dessuten holdt jeg på med mye; fotball, hopp, kajakk og bandy – helt til 14-15 års alder. Jeg var rett og slett i allsidig aktivitet. – Noen andre ting som har hjulpet deg?

– Vet ikke, synes ikke jeg har gjort noe annerledes enn andre. Min «force» har vært at jeg har kunnet presse meg mer i konkurranser. Derfor har det vært bra når det har vært viktige renn. Mange slår meg på trening, men i konkurranser er det verre, sier Sindre og smiler, utstråler en uskyldighet som blir en egenprodusert fandenivoldskhet i kampen mot seg selv i skisporet.

Vil være all-rounder

– Du har et avslappet forhold til langrennslivet? – Ja, jeg er ganske sånn at jeg vet hvor jeg står. Jeg blir ikke stresset av å bli slått. Nå vet jeg at jeg er blitt bedre, og jeg vet det er til vinteren det gjelder. Jeg tenker fremover, men alt er gjort med mening. Den sindige Sindre vet at det tar tid å hevde seg som senior. Han ser tre år frem i tid. VM i Val di Fiemme til vinteren er ikke tema, som førsteårs senior regner han med å være rett bak dem som kvalifiserer seg for VM-start. – Det er ikke snakk om å tro på noen medaljer ennå. Det er å tro på julenissen. – Da venter du heller til OL-sesongen 2014? – Det er Tour de Ski som passer meg. Jeg liker mange konkurranser over kort

– Som all-rounder må du være like god i begge teknikker? – Teknikk er i fokus nå. Steinar Mundal er en flott mann å ha, og jeg har en del å jobbe med. Jeg har endret noe, prøver nå å gå mer økonomisk riktig og med lengre skyv med mer trykk. Før var jeg mer stresset når jeg gikk. Mye kraft skal være bra, er en fellesnevner i Skiforbundets filosofi nå. Før var det «in» å gå på lette gir, nå må vi bruke tunge gir. Det jobber vi med. Sier Sindre, - glad for første gang på mange år endelig å ha en skadefri sesongoppkjøring. Prolapsen i ryggen tenker han helst ikke på. Det hindrer ham ikke så lenge han får trent stabilitet. Sindre Bjørnestad Skar er også historien om hvordan det er å vokse opp i et miljø, der det er drivende krefter og jevnaldrende. – Vi har vært en kameratgjeng på sjuåtte løpere som har holdt sammen siden HL-alder, også i fritiden. Det er få klubber forunt å ha et slikt miljø. Nå blir vi mer spredt, men to av dem flytter også til Lillehammer nå. – Vi kommer heller ikke unna SKIsports Sommerskiskole, fire ganger deltager og de tre siste årene som trener? – Jeg gledet meget til det hvert år, det var utrolig moro. Og jeg traff mange som er med fortsatt, som Didrik Tønseth, en morsom konkurrent. Som instruktør har jeg også merket hvor mye ungdommen setter pris på at treneren gir av seg selv. Men det er slitsomt å være trener, nesten verre enn å være utøver. – Hvis vi avslutningsvis sier Sergej Ustiugov? – Bjørnen fra Russland. Veldig sterk, veldig imponerende. Han får vi se mye i verdenscupen til vinteren. Sindre slo ham i junior-VM i 2011, bjørnen slo ham i 2012 (i høyden). Langrennssportens Northug og Cologna om noen år? n 35

Skibiter Tips: redaksjon@skisport.no

Nye trenere utdannet Tradisjonen tro arrangerte Sogn og Fjordane Skikrins – i regi av Norges Skiforbund trenerkurs på Sognefjellet. Dette var Trener 3 kurs i langrenn, med base i Skjolden – og mye praksis på ca 1400 meters høyde på Sognefjellet, ca 35 minutters biltur unna. Deltakerne kom fra Kirkenes og Bodø i nord til Porsgrunn i sør. Det var også representanter fra andre nasjoner, samt en nyutnevnt trener for junior landslaget til Lichtenstein i Kristian Sveen. Aldersspennet var fra drøye 20 år til godt opp i 40-årene. Kurset hadde en meget god og erfaren kursleder i Marthe Strøm Solli. 60 timer i løpet av drøye fem dager innebar tidsskjema fra klokken 0800 om morgenen og til bort i mot klokken 2200 om kvelden. Vi var innom skiprepping og utvelgelse, teknikk, utholdenhet, trener oppgave, intensitetssoner, styrke bevegelighet, kosthold, restitusjon, treningsplanlegging osv. Siste dagen hadde vi ei rulleskiøkt + ei styrke- og uttøyningsøkt inne tilslutt. For mange av oss var det også meget interessant å møte juniorlandslagets trener, Brit Baldishol, hvor hun i en drøy time fortalte om deres opplegg. Skihilsen Trond-Egil Groth, Sande Sportsklubb.

FRA INN- OG UTLAND: Bak fra venstre: Tord Bakke Arvese n – Hauken IL, Kristian Bjune Sveen – Innstranden IL, Tor Erling Aanerud – Lier IL, Jarle Dalen – Hauken IL, Jan Erik Westerås – Stranda IL, Lars Erik Nygaard - Asker Skiklubb, Jan Kampenhaug – Løten/Nybygda, Joakim Skaug – Stokke IL, Hege Melby – Svarstad IL, Ketil Lunde – Røa IL, kursleder Marthe Strøm Solli. Foran fra venstre: Katarina Liptakova – Slovenia, Kristian Hellerud – Lillehammer, Trond-Egil Groth – Sande Sportsklubb, May Britt Evju Aalien – Eggedal IL, Lisbeth Kleven – Kirkenes og omegn Skiklubb, Bettina Haueisen – Tyskland.

Foto: Per Nymoen

Trives i Hummelfjellet

Therese Johaug trives i hjembygda si, Dalsbygda i Østerdalen. Og hun er glad i å trene i Hummelfjellet. I august kunne hun glede seg over at Kvinnelandslaget og trener Egil Kristiansen hadde samling på hjemstedet hennes. Både rulleskiene og syklene ble brukt på samlingen, skriver Røros-avisen Arbeidets Rett. Det er andre året jentene har treningssamling ved Hummelfjellet. Landslaget og Kristiansen var svært fornøyd etter fjorårets samling og kom tilbake i år. – Ved Hummelfjellet har vi alt vi trenger. Her finner vi godt terreng og gode traséer både for sykkel, rulleski og løping. I tillegg er servicen på topp, konstaterer en fornøyd landslagssjef. Og bakkene opp Hummelfjellet er perfekte for «elghufs», mener Vibeke Skofterud.

Ingen problemer I SKIsport 4/12 har dere trykket en lesers mening om touchklokkene til Garmin, som må kommenteres. De alvorlige manglene som nevnes, i form av batteritid, må vel være en garantisak, og er ikke felles for klokkene. Har hatt Forerunnner 610 en vintersesong og brukt den mye i langrennstrening. Mine erfaringer er at dette er en kjempeklokke uansett om man løper eller går på ski. Er aktiv mosjonist, og fikk med meg noen renn forrige sesong. I forhold til batteritiden har jeg ingen problemer. Ved start i Holmenkollen Skimaraton var det vel i underkant av 20 kalde, og klokka fungerte utmerket gjennom hele rennet. Jeg ville også «toppe» batteriet for å ha fullt batteri, ingen problemer. Jeg har aldri hatt noen problemer med at knappene trykkes inn ved staking, eller andre «stavbevegelser». Og klokka varte hele Öppet Spår (turrennet til Vasaloppet), et renn der det er relativt mye staking. Klarer man ikke å betjene touchpanelet, får man trene på det. Selvfølgelig er det ikke optimalt med svære votter, men selv bruker jeg «normale» langrennshansker når jeg går på ski, og jeg klarte fint å betjene klokken for å lese av ulik informasjon. Jeg kan derfor fint anbefale klokken, selv til langrennsløpere. mvh Simon Ramskeid

80 km rulleski i Telemark – Det er hardt å gå åtte mil og 1100 høydemeter, sa Anders Aukland til langrenn. com etter at han nok en gang vant 80 km på rulleski fra Kragerø til Gautefall i Olaf Skoglunds Minneløp. Blant damene var ikke uventet Sandra Hansson overlegen. -- Det var et kjempeflott arrangement for alle som deltok og takk til Jan Bjørn Gare og Kjosen IL, roste vinneren.

emiTag brikkesystem for tidtakning emiTag brikkesystem er utviklet spesielt for langrenn og skiskyting, men kan også brukes til sykling, løping og i en rekke andre idretter. Tiden registreres automatisk ved passering av mellomtid- eller målstasjon.

Ring oss på 22 91 03 00 eller send en e-post til emit@emit.no for et uforpliktende tilbud på kjøp eller leie, eller finn mer info på emit.no.

STOLTE: Trioen Are Sundhaugen (f.v.), Kjersti Småstuen og Harald Udnæseth er stolte av å presentere det flotte anlegget i Karidalen i Østre Toten kommune.

storstue Skifolkets nye

Østre Toten Skilag er stolte av sitt nye og flotte skisenter i Karidalen. Enormt mange dugnadstimer ligger bak anlegget som åpner 22. september. Av Espen Amundrud Solhaug

22. september er det offisiell åpning av nye ØTS-skisenter Karidalen. Planleggingen av det flotte anlegget begynte i 2008, og på våren 2010 stakk man spaden i jorda. – Det totale prosjektet har en kostnadsramme på 25 millioner, og hele området er på omtrent 200 mål, forteller Harald Udnæseth som er en av mange ildsjeler bak prosjektet. 38

Massiv dugnadsinnsats

Skisenteret er et anlegg for både langrenn og skiskyting, og det ligger en enorm dugnadsinnsats bak resultatet. – Dette må vel nesten være norgesrekord i dugnad. Det er ikke mulig å få i stand et såpass flott anlegg uten den enorme dugnadsinnsatsen som har blitt lagt ned, sier Udnæseth. Prosjektet omfatter tre forskjellige byggetrinn. Det første trinnet besto av ny skiskytterstadion med 32 skiver, mens det andre trinnet var langrennsløypa på 3,3 kilometer, med lys hele veien. – På vinteren får vi en bredde på ti meter i startområdet. Det gir oss muligheten til å arrangere fellesstart med veldig mange deltakere, påpeker Udnæseth. Det siste byggetrinnet er snøproduksjonsanlegget som man foreløpig ikke har startet med.

– Finansieringen er så å si på plass, og vi er snart i gang, opplyser Harald Udnæseth.

Aktivt miljø

Skiskyting er en idrett i god vekst på Østre Toten, og nå er rammene for gode treningsforhold absolutt på plass. – Vi nærmer oss vel 50 aktive skiskyttere, forteller Are Sundhaugen som er leder for skiskytterne i Østre Toten Skilag. Totalt er det nærmere 500 medlemmer i skilaget. Laget håper at anlegget vil bli viktig for hele regionen, og det skal være åpent for alle. – Dette er absolutt et regionsanlegg som nok blir viden kjent utenfor Totens grenser, sier Udnæseth. Åpningen skal markeres med både showrenn og kulturelle innslag. – Programmet er foreløpig i støpeskjeen, men det vil nok bli noen store

FLOTT ANLEGG: ØTS-skisenter Karidalen har en total kostnadsramme på 25 millioner kroner, og arbeidet begynte våren 2010. I slutten av september er det offisiell åpning. FOTO: ESPEN AMUNDRUD SOLHAUG

KLARE: Emil Bakken, Kristian Sundhaugen, Ola Sandbæk. Line Sjåheim, Håvard Petterson og Arne Markus Vinger gleder seg til å ta i bruk anlegget for fullt. FOTO: ESPEN AMUNDRUD SOLHAUG

navn som stiller opp, sier Harald Udnæseth.

Krevende løype

Hele 100 000 kubikk med masse er tatt ut for å gjøre i stand anlegget. Allikevel har Østre Toten Skilag brukt naturen i utformingen av løypetraséen. – For det første er dette et område der det bare var skog tidligere. Vi prøvde å bruke den naturlige helningen da vi skulle lage i stand løypa, forteller Kjersti Småstuen som er leder i Østre Toten Skilag. Hun mener at traséen er både krevende og utfordrende. – Dette er ei løype som krever mye. Man får lite gratis, og det er ei ordentlig «jobbe-løype», påpeker Småstuen. Østre Toten Skilag har fått mange nyttige innspill og råd fra både Skiforbundet og Skiskytterforbundet i arbeidet. – Vi er så heldige å ha mye ekspertise

i området, men det er klart at dette hadde blitt vanskelig uten gode råd, fastslår Småstuen som også vektlegger det gode samarbeidet med naboklubbene i distriktet.

DUGNADSGJENG: Østre Toten Skilag har fått god hjelp av lokale ildsjeler under byggingen av anlegget i Karidalen. Her blant andre ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad, Harald Udnæseth, Kjersti Småstuen, Per Vinger, Tom Østensen og noen karer fra Toten bygg og anlegg. FOTO: LINE RAMSRUD/OA

Tilhørighet

Trioen roser både den massive dugnadsinnsatsen og støtten fra sponsorer. – Jeg tror både trivselen og tilhørigheten har vært viktig for at folk har bidratt såpass mye. Dugnadsånden lever i beste velgående på Østre Toten. Vi har enormt mange å takke, påpeker Harald Udnæseth. Toten sparebank, Østre Toten kommune, Oppland fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen er blant bidragsyterne. – Det blir veldig bra i forhold til trening. Her kan foreldre slippe løs barna sine på rulleski uten at de skal være redde for trafikken, sier Udnæseth som

også nevner noen utfordringer under arbeidet med prosjektet. – Nedbøren i fjor var nok den største utfordringen. Det første til litt utsettelser, men vi fikk i hvert fall en bekreftelse på at dreneringen var gjort ordentlig, legger han til. Ildsjelene gleder seg stort til at anlegget kommer i gang for fullt, og ikke minst at det skal være åpent for alle. – Alle er velkomne uansett alder og interesse, avslutter Kjersti Småstuen som håper at anlegget kan huse mange spennende arrangementer i årene som kommer. n 39

Sommerskiskolen 2012 40

SKIsports Sommerskiskole 2012

- Fabelaktig moro – Dette er noe av det gøyeste jeg noen gang har vært med på! SKIsports Sommerskiskole på Dalseter ble igjen årets høydepunkt for veldig mange. Selv om treningsøktene er harde, kveldene lange og vekkingen altfor tidlig på morgenen, blir Sommerskiskolen et minne for livet. I år var det 195 delta-

kere på uke 1 (Alpina/Rottefella/Swix), og 177 deltakere på uke 2 (Madshus/ Swix). Sammen med rundt 25 trenere ble det gjennomført et stort antall treningsøkter. Alt fra rulleski og løping, til bakkeløp og fjelltur.

Først til mølla

Neste år vil sommerskiskolen på Dalseter arrangeres med følgende datoer: Uke 1: 21. – 26. juni Uke 2: 27. juni – 2. juli Til årets sommerskiskole tok det ikke mange minuttene før det måtte settes opp venteliste. Derfor er det viktig at de som vil være med i 2013 setter av datoen for påmelding. Denne datoen blir annonsert i SKIsport 7/12, på www. skisport.no og på facebook-gruppen til sommerskiskolen.

Gode prestasjoner

Hver dag på sommerskiskolen inneholder noe nytt. Treningene er ikke bare til for å bli svett på ryggen, men også for å lære og få inspirasjon til nye treningsmetoder. Hovedtrener Sindre Bergan setter opp et opplegg som er tilpasset de ulike aldersgruppene, og dyktige trenere er med som veiledere på de ulike gruppene. Ved siden av treningen arrangeres det også konkurranser som testløp på rulleski, bakkeløp, rulleskisprint og cuper av ulike slag. Alle får utfordret seg selv på Dalseter, og det er alltid mange deltakere som viser gode talenter i de ulike øvelsene. Du kan se flere bilder fra årets sommerskiskole på facebookgruppa til SKIsports Sommerskiskole. >>>

BEHERSKELSE: Rulleski ned en våt gressbakke er ikke lett, men deltakerne mestrer oppgaven glimrende. På bildet er Julie Synnøve Ensrud til venstre. Alle foto: Eivind Bye

HEFTIG: Rulleskisprinten over 100 m er heftig og spennende. Her staker fra venstre Mette Liset, Marte Gleditsch, AmaAmundsen og Tonje Vassend.

GJENINNFØRT: Gjørmefotball er et morsomt innslag i alle treningsøktene.

FORSTYRRELSE: Sander Jansson får en bøtte vann med seg på veien ned gressbakken. 41

Sommerskiskolen 2012 42

Emil Hegle Svendsen:

Ta et valg

om hvor god du vil bli

Om sommeren er vi i Norge velsignet med lyse netter selv om været kan variere fra sted til sted og dag til dag. Lyset og fri fra jobb og skole bidrar til at vi forhåpentligvis bygger oss opp et overskudd før høsten og vinteren kommer. Av Eivind Bye og Ellen Aabech

På SKIsports Sommerskiskole kom skiskytter Emil Hegle Svendsen på besøk den første uken. Der kunne han gi de unge skiløperne råd om både overskudd, trening og det å sette seg mål.

Bygg opp overskudd

– Hvordan skal vi beholde overskuddet vi forsøker å samle om sommeren også etter den er over? – Det kan være vanskelig å få til, men et tips er å holde igjen litt på sommeren. Det er fint å trene, man har fri fra skolen,

og vi blir ivrige etter å ta to steg istedenfor ett. I fjor trente jeg litt for hardt på sommeren, og da fikk jeg svi utover høsten. Jeg ble smålei. Det er lurt å holde igjen om sommeren, slik at en har overskudd når høsten kommer. Det er da den virkelig harde treningen begynner, mener Emil. Han mener det er viktig også å gjøre andre ting om sommeren. Som å ta en tur på stranda når været tillater det, spille fotball eller være med på andre aktiviteter. Ski er ikke hele livet året rundt, det er smart å finne på noe annet også.

Ta et valg

– Hvilke tips til vil du gi om hvordan ungdommen kan tenke som skiløpere? Lang tenkepause…. før han svarer de ivrige lyttende ungdommene: – Etter hvert må alle ta et valg om de har lyst til å se hvor gode de kan bli. Da jeg var 14-15 år, tok jeg et valg og bestemte meg for virkelig å satse på å bli god i skiskyting. Da sluttet jeg med fotball og valgte skiskyting. Det var der jeg hadde det største talentet, sier Emil og fortsetter: – Det er viktig å fortsette med det dere liker best, og så finner dere ut hvor gode dere vil bli. – Da jeg var junior og satset på å bli skikkelig god, forsøkte jeg alltid å trene litt hardere enn vennene mine. Skulle jeg bli bedre, måtte jeg trene mer enn kompisen min. Skal dere bli best, må dere trene hakket bedre. Slik tenker jeg også i dag. Skal jeg slå mine konkurrenter, må jeg trene bedre og hardere enn disse. – Hvilken måned er den beste treningsmåneden din?

POPULÆR MANN: Ungdommen satte pris på å møte og trene med skiskytter Emil Hegle Svendsen. Ikke alltid man får målt krefter med en slik kar!

– Jeg kan starte med å si hva den verste treningsmåneden min er. I mai er jeg i så dårlig form slik at alt gjør vondt. De beste månedene er september og oktober. Da begynner jeg å komme i form, og treningen flyter veldig bra. Da er det artig å være idrettsutøver, for da kjenner jeg at ting fungerer. Det gir samtidig god motivasjon å føle at sommerens trening gir resultater. – Hva er din beste sommeraktivitet? – Utenom å springe tre timer i myr? Familien min har hytte ved sjøen, så jeg liker godt å stå på vannski. Mest mulig ski er min greie. Det er artig å sykle mye og være sammen med familien på sommeren.

Maximus hjelper

– Når settes målene for neste sesong? – Det skjer litt underveis i den sesongen man er i. Man ser underveis hva man må bli bedre på, og hvor det må legges ned mer trening. Så legger jeg en god plan på det når våren kommer. Det blir da fokuspunkter i treningen frem mot neste sesong.

– Før OL-sesongen fikk Marit Bjørgen beskjed fra sin mentale hjelper og psykolog at hun skulle tenke at hun var en tiger, og at hun skulle angripe. Har Emil Hegle Svendsen noen hjelpemidler? – Jeg har hatt noen slike ting som kan hjelpe. I filmen Gladiatoren er det en hovedperson som heter Maximus, og når jeg er sliten i et renn, tenker jeg på han. Det hjelper meg til å gå virkelig i kjelleren, og da kan jeg gå så hardt at det svartner for meg. Maximus motiverer meg til å bli så god som han. Skiskytter Svendsen forteller ungdommen på SKIsports Sommerskiskole på Dalseter at han likte hard trening og knallharde intervaller da han var i 12-15 års alder. I dag trener han to økter om dagen, og det blir 800 timer med trening i år. I august trente han 100 timer. – Hvilken treningsform liker du best? – Den beste treningen for å bli en god langrennsløper er å gå på ski. Men

for dere unge er det viktig å trene allsidig. Løping, sykling, rulleski osv., mener Emil. Og forteller at han drev med litt fotball og ishockey før han satset på skiskyting. – Trener du noe klassisk teknikk? – På vinteren trener jeg ganske mye klassisk, særlig på langturene. De ivrige unge skiløperne på Sommerskiskolen lurte også på om Emil var god da han var på deres alder? – Jeg var liten av vekst, og det var først i junioralder at jeg vokste til og ble god. Jeg var blant de ti beste i Hovedlandsrennet både i langrenn og skiskyting. Emil Hegle Svendsen er en populær skiskytter. Og interessen var naturlig nok stor for å vite om han har noen kjæreste? – Ja, men hun er ikke her…., smilte han bredt til slutt. >>>

Sommerskiskolen 2012 44

– Sommerskiskolen er svært bra! I etterkant av SKIsports Sommerskiskole 2012 ble det sendt ut en undersøkelse til alle deltakerne. Der fikk de gi karakter og kommentarer til alt fra busstransport, mat og hotell til instruktører, trenere og utstyret. – Det er meget hyggelig å se at hele 80 prosent av deltakerne gir beste karakter for totalinntrykket på Sommerskiskolen. De resterende 20 prosent gir nest beste karakter. Det betyr at det arbeidet og den utviklingen som er gjort med skolen gjennom alle år har vært riktig, sier leder for Sommerskiskolen Eivind Bye. Han tok i år over etter Allan og Ellen Aabech, som har stått i spissen for sommerskiskolen alle de 25 årene den er blitt arrangert på Dalseter. «Morsomme økter, positive trenere og kjempegøy» skriver en av de 185 deltakerne som har svart på undersøkelsen. Det er gjennomgående høye karakterer på alt i undersøkelsen. Vi skal ikke hvile på de gode tilbakemeldingene, og heller ikke glemme å utvikle Sommerskiskolen videre. Det er ting som vi har fått innspill på, som vi må jobbe mer med mot neste år, sier Bye.

Dette sier deltakerne

På en skala fra en til seks, der seks er beste karakter, gir… …50 prosent treningsøktene 6, 43 prosent 5. …56 prosent instruktørene 6, 34 prosent 5. …54 prosent det sosiale 6, 37 prosent 5. …65 prosent utlånsutstyret 6, 25 prosent 5. 80 prosent sier at de veldig gjerne vil komme tilbake til Sommerskiskolen på Dalseter. 20 prosent sier kanskje.

Blinkskuddet! Har du et fotoblinkskudd? Har du trykket på utløseren i nøyaktig riktig hundredels sekund og fått det skibildet? Hvorfor ikke dele denne opplevelsen med SKIsports lesere. Det bør vært avfyrt mange blinkskudd i løpet av året, og av de innsendte bildene vil et vinnerbilde bli trukket ut og få premien som denne gangen er et SPY sportsbrille. Bilder som ikke blir vinnere, kan også bli presentert. Bilde må avspeile skiaktivitet og helst fra siste året. Det behøver ikke å være et portrett eller actionbilde, men en morsom situasjon eller annet. Bildet sender du til: redaksjonen@skisport.no

Brillen er testvinner i Sykkelmagasinet 2012.

Neste premie: SPY sportsbrille

SPY + er et stort brillemerke mest kjent fra California med sine sterke røtter i actionsporter, som Motocross, Surf, Snowboard, Freestyle etc. Nå lanserer de SPY + Performance serie med sportssolbriller med god ventilasjon, optikk av høy standard og veldig behagelig passform. Disse brillene ble lansert under årets Tour of California og passer perfekt for den aktive skiløperen, løperen og / eller syklisten. Vinn denne fotokonkurransen og få et par slike nå. Brillene lanseres ikke i Norge før til våren så nå har du muligheten til å være spesiell. Veil pris kr. 999,- til 1399,- avhengig av linsetype. Avbildet modell 1399,-.

Mot mål

Bildet viser Mille Bøhm Syversen og trener Eirik Lund Røer (begge fra Bækkelagets SK). Vi var i Granåsen i Trondheim og gikk Norges Cup og det var sekundstrid i slutten av løpet hennes. Jeg løp rundt med kamera på magen og tok bilder, mens Eirik løp rundt i løypa og heiet henne og jaget henne frem i løypa. I det hun skulle runde siste sving før hun kjørte ned på stadion, løp Eirik side om side med henne og jeg fikk skutt en «gal» og veldig ivrig trener og en kjempende utøver som gir sitt siste! Foto: Martin Thorland Jutkvam

Premien, Sony Cyber Shot kamera er sendt

www.skisport.no • Nr. 5-2012 • Kr. 69,-

Vinnerbilde

Premien, Sony Cyber Shot kamera er sendt 45

Godt for kroppen Tips: redaksjonen@skisport.no

Lær om idretts-ernæring på nett Sunn Jenteidrett har i år lansert sin egen E-læringsportal på nett for idrettsutøvere fra 13 år og oppover og for trenere. E-læringen tar for seg idrettsernæring på ulike nivåer, og for trenere vil det i tillegg være egne kurs om idrett og spiseforstyrrelser. Portalen skal være et viktig element i Sunn Jenteidretts arbeid for å øke kunnskapen om ernæring for unge idrettsutøvere og om idrett og spiseforstyrrelser for trenere og støtteapparat. E-læringen skal inn som en del av den nye trenerutdanningen i idretten, som koordineres av Norges Idrettsforbund. Innholdet i kursene er kvalitetssikret av fagpersoner ved blant annet Olympiatoppen. Mer info: www.kurs.sunnjenteidrett.no

Matallergi – en utfordring

Matpakke med på trening Olympiske- og verdensmestre Marit Bjørgen og Tora Berger er påpasselige med å få i seg nok næring under trening. De sier til «Sunn Jenteidrett»: – Før andre økt spiser jeg som regel to brødskiver, og ofte smører jeg matpakke som jeg kan ha under eller etter treningsøkta. Under trening passer jeg på å få i meg en sportsbar eller en brødskive dersom økta er lang og hard, sier Marit. Tora Berger er en annen som sørger for å få i seg nok mat. Også hos henne er matpakka i bagen. Skiskyttereneren sier: – Før, under og etter trening spiser jeg brødskiver, sportsbar eller banan. Dette får jeg tak i overalt og er lett å ha med seg. Jeg er nøye med å fylle opp lagrene igjen etter treningsøkta eller konkurransen slik at jeg kommer meg raskere til neste økt. I tillegg til maten må det nok drikke til for å opprettholde væskebalansen. Hvorfor banan? Ofte ser vi skiløpere på flere nivåer putte en banan i munnen etter trening og konkurranse. Hvorfor gjør de det? Bananen inneholder karbohydrater, den gir mye rask energi. Det er bra for kroppen etter en treningsøkt. Da skal en spise så fort som mulig slik at energilagrene bygges opp igjen fortest mulig. Ved ikke å få i seg næring raskt etter økten reduseres effekten av trening drastisk. Og bananen er enkel å ha med seg, den metter, smaker godt, gir energi og er renslig og grei å spise etter treningen.

Brødskalaen Brødskalaen som er trykket på brødposene, er utviklet for at det skal være lettere å velge brød. Jo tyngre et brød er, dess grovere er det. Om det er mørkt, behøver det likevel ikke være grovt, da det kan settes til farge som gjør brødet mørkt. Brødskalaen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Brød som har mer enn 50 % av dette, regnes som grovt, er det mer enn 75 %, er det ekstra grovt. I tillegg er grovt brød en viktig kilde til kostfiber (anbefalt inntak er 25-35 g per dag), og det har flere vitaminer og mineraler. Så en grov brødskive med sunt pålegg både smaker og gjør godt.

Ved matallergi reagerer kroppens immunforsvar på proteiner i en matvare som om de er farlige for kroppen vår. Heldigvis har ikke mange nordmenn matallergi. Ca. 20 % av den voksne befolkningen tror de har det, men det viser seg at kun 2-5 % har det, melder Olympiatoppen. Noen reagerer på mat uten at det er allergi. Det kalles matvareintoleranse, som for eksempel laktoseintoleranse (reagerer på høyt inntak av melkesukker). Ved matallergi blir det ofte ubehag i magen, utslett eller en generelt dårlig almenntilstand. Symptomene kan ligne på dem man får ved blant annet stress, lite søvn og dårlig kosthold, derfor er det viktig å få stilt en sikker diagnose hos lege ved mistanke om allergi. Har en påvist en matallergi, må matvaren ikke inneholde proteiner fra den varen. Det er viktig å passe på at kosten ikke blir for ensidig ved påvist matallergi. Derfor må en i tillegg til å vite hvilke matvarer en ikke kan spise, også skaffe seg kunnskap om hvilke matvarer en kan erstatte dem med for å få dekket behovet for alle næringsstoffene vi trenger. Dette er nødvendig da de matvarene det er mest vanlig å reagere på, ofte er basismatvarer i kosten. Kilde: Olympiatoppen

Bær ryggsekken riktig Høsten er en god tid for turer i fjell og skog. Ofte med ryggsekk på ryggen. Ryggsekkprodusenten Bergans har følgende råd å komme med for at sekken skal bæres på best mulig måte, og slik at du unngår å få belastningsskader når du bærer den. Sekkene har mange remmer med ulike funksjoner som skal justeres før bruk. Remmene skal justeres etter sekken er pakket. – Ca. 70 % av vekten i sekken bør bæres på hoftene. Hoftebeltet skal strammes slik at spennen sitter rett under navlen. Da former hoftebeltet seg rundt hoftekammen og gir stabilitet til sekken, sier produktsjef Terje Holden i ryggsekkprodusenten Bergans. Skulderremmene skal trekkes til slik at de følger hele skulderens krumming og avsluttes en håndsbredd under armhulen. Disse to typer remmer er de viktigste. Når de er riktig justert, sitter sekken godt. Resten av remmene på sekken er hjelpestropper som skal sørge for stabiliteten i sekken. Brukes remmene riktig og pakkes sekken fornuftig, bør alle muligheter være til stede for at ryggsekkbæreren unngå vond rygg og skuldre.

Mer enn 200 team har allerede valgt

Om 4 uker kan dere delta med eget team-design! Gå inn på www.swixcreator.no og design deres egen kolleksjon. Teambekledningen har den samme kjente SWIX kvalitet og passform som standard produkter. Teambekledningen består av konkurransedress, tynn og tykk oppvarmingsdress, vest og luer.

Foto: Magnus Östh

KLUBBSERVICE

Kontakt oss på www.original.no, support@original.no eller tlf. 67 06 23 00

Harde tråkk for kreftsyke barn

«Det å vite at hver eneste runde vi sykler, kan være med å hjelpe noen som virkelig fortjener det, gir mye motivasjon. Det var veldig gøy.» Gjengs oppfatning

ansen, Kjetil André r gamlegutta Tom Sti e så mange som slå ikk er t De SKB R: en, ens NE Sør RA SEIGE VETE nå. Foto: Irene Skaret og utholdenhet – en og Lasse Kjus i sykkel

Aamodt

Det er populært å sitte lenge på sykkelsetet. Også blant skiløpere. Alpineliten har dannet lag som sykler lenge, og hvor poenget er å sykle flest mulig runder. Ikke nok med det, jo flere runder, jo mer penger til Støtteforeningen for kreftsyke barn (SKB).

Av Allan Aabech

Det er blitt en årlig foreteelse at alpineliten inntar Tryvann en sommerdag og kjører sitt Attacking Viking Challenge. En lagkonkurranse på sykkel med tre på hvert lag der målet for laget er å sykle flest mulig runder på fem timer. Med ca 2,5 minutter pr runde blir det til en knallhard, fem timer lang anaerob intervall økt, - en perfekt utfordring for alpinister som trives best med ekstremt høye laktatverdier i blodet. Lagene får navn etter sponsorer og samarbeidspartnere som har betalt en inngangssum, og som i tillegg må betale 75 kroner for hver runde deres lag gjennomfører. 48

Slikt kan det bli penger av. For det seirende laget fra Coop bestående av Endre Bjertnes, Aleksander Kilde og Henrik Kristoffersen tilbakela 115 runder, fem mer enn laget på annen plass. Og her kommer vi til mye av synergipoenget ved Attacking Viking Challenge.

Tankevekker

For ikke nok med at årets Challenge ga 105 000 kroner til arbeidet for kreftsyke barn, det skal samtidig være en grensesprengende treningsøkt. For at samtlige landslagsutøvere, i år også flere fra skicrosslaget, skal rette fokus på viktigheten av barmarkstrening i alpint. Og den kan foregå på mer enn beina, her kan også hjulene brukes.

Statoil-laget besatte 2. plass i herreklassen. Det besto av Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt og Tom Stiansen, i alpinkretser unødvendig med nærmere presentasjon, altså godt pensjonerte alpinister. – Det er en tankevekker, innrømmer også alpinlandslaget «vitenskapsmann» Robert Reid som er prosjektleder. – Nå får resten noe å slåss mot til neste år, legger han til. Veteranene syklet to runder mer enn r:memberlaget der Aksel Lund Svindal fikk drahjelp av Iver Bjerkestrand og Truls Johansen. Det ble også målt gjennomsnittshastighet, og raskest var dagens høyest rangerte norske alpinist, Aksel Lund Svindal

PÅ HJUL: Billig reise for Lasse Kjus der han ligger på bakhjulet til Lotte Sejersted? Foto: Sverre Sejersted

ITALIENSK PARADIS: Fra utsikten man oppnår i Paganella. I bakgrunnen Gardasjøen. Et paradis å trene i.

Alpinlandslagets base i Italia Verdenscupen i alpint har mange renn i mellom-Europa. Alpinistene har derfor fått base i Alpene i sesongoppkjøringen og mellom rennene. Det er inngått en samarbeidsavtale med italienske Paganella i Dolomitene i regionen Trentino. Alpinistene har allerede vært på treningssamlinger i Paganella som ligger på rundt 1000 meters høyde, og de stortrives.

med 28,21 km/t, snaut foran dagens største talent Henrik Kristoffersen. Men utholdenheten til veteranene er bedre enn mange av kjørerne på E-cuplag og juniorlag. Det håper alpintrenerne de kan gjøre noe med. Derfor ser de alltid fram til Ironmantestene som ikke er tester, men en konkurranse under press der eventuell framgang kan måles fra gang til gang, fra år til år.

1410 runder

Årets Challenge gjennomføres også blant de «attackerende» alpinkvinnene. Også der gikk Coop-laget seirende ut med 96 runder. På vinnerlaget syklet Kristine Birkeland, Karoline Ekse Jenssen og Nora Grieg Christensen. Sistnevnte hadde høyest fart, 23,70 km i gjennomsnitt. Fart skal det også bli på alpinkvinnene, eller rettere sagt de unge jentene der Lotte Smiseth Sejersted viser vei i fartsdisiplinene. En annen side ved Attacking Viking Challenge er at landslagsalpinistene – og talentene – skal beholde perspekti-

vet og få balanse i livet. Ved å slå et slag for kreftsyke barn. 1410 runder ble totalt gjennomført under til tider svært utfordrende forhold med hard regn, tåke, gjørme og mot-

«Jeg hadde en følelse av at det var overkill å være med da det hadde gått en halvtime, og så skulle vi sykle fem timer, så jeg er glad jeg overlevde!» Lasse Kjus

bakker dekket med bark, - nok til å suge det meste ut av selv de mest trente alpinbeina. – Jeg er egentlig for tung til å klatre, da legger jeg heller på litt tyngre gir og bruker så mye muskler som mulig for å komme opp bakken, sa Aksel Lund Svindal til Aftenposten. n

– Det er langt til Norge for å trene mellom verdenscuprennene. Derfor er det fint å ha et sted i Alpene. Vi får trent hele dagen, og vi har løypene for oss selv. Og Paganella sier ja til alle våre ønsker i forhold til treningsforhold. I tillegg til løypene er det god mat og god atmosfære, det er viktig! Paganella er et vakkert sted både sommer som vinter, sier Kjetil Jansrud. Paganella er en del av Skirama Dolomiti som tilbyr 380 km med løyper og 150 heiser med ett heiskort i den østlige delen av Trentino. Løypene går opp til 3000 meters høyde. I den vestlige delen av Trentino har man skipasset Dolomiti Superski som kan brukes på 12 forskjellige skisteder med 1200 km med løyper. Den norditalienske regionen Trentino satser stort på skiturisme og arrangementer. Her arrangeres turrennet Marcialonga med start i Val di Fassa og mål i Cavalese i Val di Fiemme. I tillegg til VM neste år er Val di Fiemme jevnlig arrangør av verdenscuprenn i hopp og kombinert i tillegg til langrenn. Og ikke minst er det her avslutningen av Tour de Ski finner sted med sin tøffe klatring opp fjellet Alpe Cermis. Trentinos heiser kan frakte 340 000 personer per time. Der finnes 3000 snøkanoner. 11 langrennssentre tilbyr mer enn 500 kilometer med løyper.

Klart for

hardøkter SLIPP LØS: Det er ikke nødvendig å spare på kruttet nå. Staking uten fraspark i motbakke kan anbefales. Foto: Eivind Bye

Etter en herlig tid med sommer, sol, trening og aktiviteter har nå høsten kommet, og vi er godt i gang med skole og klubbtreninger. Nå begynner sesongen å nærme seg, og det skal dannes et godt grunnlag for å kunne være flinke skiløpere til vinteren. 50

Trenng for ungdom LANGRENN Artikkelforfatter Sverre Waaler Kaas har rikelig med trenererfaring i Team Kollen, Oslo Skikrets og Heming. Han er nå hovedtrener i Heming og trener på Wang Toppidrettsgymnas. Kaas har bachelor i trenerrollen fra Norges Idrettshøgskole, studerer fortsatt ved NIH og er halvveis i T4 trenerkurset.

Av Sverre Kaas

Her kommer mine tips på hvordan man kan legge opp treningen i september og oktober for ungdom og juniorer.

13-14 år: – Fokus på det grunnleggende

September og oktober er månedene man begynner å tenke på langrenn igjen. Frem til nå har vi drevet med mye forskjellig og holdt oss i aktivitet hele våren og sommeren, selv om mange driver med andre idretter helt frem til høstferien og kanskje lenger. Ved å tenke mot langrennssesongen kan det bety at du begynner å delta på langrennstreninger eller kjører egne økter med spesifikk langrennstrening, både med lav og høy intensitet. I utgangspunktet kan vi ha en treningsfilosofi med to hardintensive økter hver uke. Det blir gjerne på fellestreninger for å få til gode økter, både sosialt og fysisk. For 13-14 åringer er det lurt å ta hardøktene på beina, fordi de tekniske og koordinative ferdighetene på rulleski ikke er så gode at de får bra kvalitet på økten rent fysisk. Dette vil jo variere for hver enkelt i forhold til hvor mye man blant annet har gått på rulleski. Min tanke er at det er naturlig å begynne å gå på rulleski fra man er 13 år, mest fordi man før det bør ha hovedfokus på allsidig aktivitet fremfor spesifikk. Trening på rulleski for 13-14 åringer kan være smart, men på disse øktene skal det være fokus på grunnleggende tekniske elementer som balanse, tyngdeoverføring og rytme fremfor intensitet.

Konkurranser og lek

Når det gjelder type økter, vil variasjon være en nøkkel. Det kan lønne seg å ha økter som er spennende, nye og inspirerende for utøvere på alle nivåer. Da tar man vare på både bredde og topp. Kamuflerte hardøkter som stafetter, konkurranser, leker av tre-ti minutters lengde er gode typer økter. Også noen tradisjonelle hardøkter som de eldre utøverne har, kan være spennende innimellom. Periodisering er ikke nødvendigvis så viktig i denne alderen, men heller kontinuitet i treningen. Derfor er anbefalingen å ha to hardintensive økter i uken og resten rolig etter ønske, gjerne en økt

eller to på rulleski. Langtur på beina er også en veldig fin treningsform som gir godt utbytte for utholdenheten og kan gjennomføres ukentlig om mulig. En typisk treningsuke med fire-fem langrennsøkter kan passe fint for utøveren i denne alderen. En rolig langtur på

som utøverne nærmer seg, og kanskje er over, 400 treningstimer i året. I en hard uke kan man enten trene mye eller ha hardøkter (tre), mulig en kombinasjon. I lette uker roe ned med lite mengde eller færre hardøkter (en-to), eller også her en kombinasjon. I hovedsak holder det med et snitt på to hardintensive økter per uke i denne høstperioden.

To intensiteter

VARIERE: Harde økter på beina for de yngste, spennende økter for ungdom. Det er lurt å variere litt for å unngå for monoton trening. Foto: Eivind Bye

beina, to hardøkter på beina og en-to tekniske rulleskiøkter.

15-16år: – Mer spesifikk trening

I denne alderen kan vi være litt mer spesifikk i treningsfilosofien. Hovedvekten av treningen bør rettes inn mot langrennssesongen, gjerne litt gradvis om utøverne driver med flere idretter. Det vil si to spesifikke langrennsøkter, helst på rulleski, hver uke, gjerne en med skøyting og en med staking. Videre er det verdifullt med en styrkeøkt med fokus på basisstyrke og stabiliseringsstyrke, spesielt rettet mot muskler som brukes mye i langrennsteknikken. Denne styrketreningen kan legges inn som avslutning på en økt eller eventuelt som en egen kort ekstraøkt. Langtur på beina er også viktig i denne alderen, og en økt på rundt to timer kan hjelpe utøverne til å bedre utholdenheten i samband med resten av treningen. Når det gjelder hardtrening, kan den varieres i antall og intensitet i takt med lette og harde uker. I denne periodiseringen kan man dele opp uker som lette og harde slik at det blir en variasjon i treningsbelastningen. Det kan være lurt nå

Når man tenker intensitet, er mine råd å gjøre det enkelt ved å dele opp i to intensiteter på treningen, rolig trening og hard trening. Man kan eventuelt justere intensiteten ved å ha kortere pauser, lengre drag eller flere drag uten at utøveren trenger å bruke noe måleutstyr selv. Å lære seg å trene etter følelse er et kjempenytting verktøy å kunne for egenutvikling. Hardintensive økter kan gjennomføres på rulleski om utøvere behersker det godt. Helst som konkurranselike økter i variert terreng. Unngå raske nedoverbakker da man helst vil unngå skader på grunn av fall og uforsiktig kjøring. Resten av hardøktene kan være fint å gjennomføre på beina som løping eller skigang. Jo nærmere vinteren, jo flere økter på beina for å få mest mulig kapasitetseffekt av treningen. Motbakke er å foretrekke, men det finnes flere gode alternativer. Det er lurt å variere litt i type økter, både for å unngå for monoton trening, og for å unngå at det blir kjedelig og automatisert. Det er også viktig å passe på at den sosiale treningseffekten ikke blir borte, slik at bredde og topp begge har utbytte både sosialt og fysisk. Det er viktig å ta vare på et miljø som fremmer utvikling for alle nivåer, det skaper motivasjon og videre skiløpere for både nåtiden og fremtiden. En hard treningsuke kan bestå av to langturer på beina, tre hardøkter (to på beina, en på rulleski) og to tekniske rulleskiøkter. En lett treningsuke kan bestå av en langtur på beina, en-to hardøkter og en teknisk rulleskiøkt.

Junior: – Viktig med kapasitetstrening

Høsttreningen er en tøff trenings- periode, med mye trening og hardere trening. Som langrennsjunior og skoleelev er september og oktober tøffe måneder med mye skole i tillegg til treningen. Da er det viktig å tenke helhet i hver-

>>> 51

Trenng for ungdom LANGRENN

DISTANSE: Det er lettere å presse opp mot maksimalt med løping i motbakke enn ved andre bevegelsesformer. Derfor er det smart å legge inn litt flere slike økter. Foto: Eivind Bye

dagen og ikke bare treningen. Dette for å ha kontroll på kvalitet og gjennomføring på de viktige øktene, samt å unngå feiltrening eller overbelastninger. Treningsmessig er det kapasitetstrening som kan være den viktigste treningsfaktoren denne perioden. Derfor bør man i september variere mellom to-tre harde økter i uken, gjerne med to rolige dager imellom. Da får kroppen muligheten til å restituere godt mellom hver hardøkt, og dermed får du full kvalitet på hver økt. I en hard uke kan du legge inn to hardøkter etter hverandre for å venne kroppen til vinterens konkurranseprogram. I oktober kan man øke dette enda et hakk med to-fire hardøkter per uke, men da er det viktig at periodiseringen systematiseres i forhold til dette. Lette perioder/lett uke er viktig for å hente seg inn underveis og forberede kroppen på nye treningsbelastninger. 52

Pass deg for en treningssmell

Ellers kan en liten treningssmell være rett rundt hjørnet. Hardøktene kan gjerne kjøres som distanser eller tester på rulleski eller intervaller i løping og skigang. Min tanke er at det er lettere å presse opp mot maksimalt med løping i motbakke enn ved andre bevegelsesformer. Derfor er det smart å legge inn litt flere slike økter enn andre. Ved mye hardtrening burde man også variere litt mellom type intervall, dvs. lang/kort/ kontinuerlig/oppdelt/pyramide. Da sikrer man nye utfordringer for lungene og hjertet og dermed en god mulighet for utvikling. Når det gjelder annen trening, vil jeg anbefale å trene jevnlig styrketrening, med fokus på basismuskulatur og gjerne litt overkropp. En slik styrkeøkt kan lett legges inn som en avslutning på en økt, i tillegg kan man gjennomføre noen som egne økter. Resten av treningen bør gå rolig etter

følelse, med fokus rettet mot overskudd til viktige økter og dermed kvalitet på treningen både per økt og som helhet. Litt høyere mengde i oktober enn i september kan være smart, da man er litt mer inne i skolerutiner og dermed er flinkere til å kontrollere helheten. En periodisert fire-ukers periode kan bestå av to normal-uker, en hard uke og en lett uke. Normal uke med to langturer på beina(1 ½ og 2 ½ time), to hardøkter, to rulleskiøkter, to styrkeøkter (f.eks lagt inn etter den korteste langturen og/eller en av rulleskiøktene). Hard uke med to langturer på beina (to og tre timer), tre hardøkter (to av dem dagene etter hverandre), to-tre rulleskiøkter, to styrkeøkter. Lett uke med en langtur på beina (to timer), en hardøkt på beina, to rulleskiøkter og en styrkeøkt. n

Utstyrsguiden Løype- og prepareringsmaskiner Kässbohrer:

Antra AS, Sophie Radichsvei 1 2300 Lillestrøm Tlf. 67 92 00 90 Fax 67 97 32 32 www. antra.no

Prinoth:

Trygve Owren AS, 2607 Vingrom Tlf. 61 26 22 00 Fax 61 26 23 58 post@owren.no www.owren.no

SPM:

LISKI:

SPM-Import, Evjebakken 9, 1338 Sandvika Tlf. 67 56 81 97, 90 17 76 26 Fax 67 54 80 62 post@spmimport.no

SnøSport AS, Kongsbakken 71, 3612 Kongsberg Tlf. 32 76 68 50 Fax 32 76 68 52. post@snosport.no Alle typer sikkerhets-/ avsperringsnett.

skole/ utdanning

Hovden Ski Gymnas

SPM:

www.hovdenvgs.no Postboks 93, 4756 Hovden Tlf: 94506970 - Fax 37939661 Rails/snow-tools

SPM-Import, Evjebakken 9, 1338 Sandvika Tlf. 67 56 81 97, 90 17 76 26 Fax 67 54 80 62 post@spmimport.no

Areco Norge AS,

Leddstaur/PORter AVANTI:

Areco Norge AS, Pb. 2225 Strømsø, 3003 Drammen Tlf. 32 23 80 00 Fax 32 23 80 09 Mob. 91 38 37 20 post@areconorge.no www.areconorge.no

LISKI:

SnøSport AS, Kongsbakken 71, 3612 Kongsberg Tlf. 32 76 68 50 Fax 32 76 68 52. post@snosport.no

Salg/ Arrangement

Pb. 2225 Strømsø, 3003 Drammen Tlf. 32 23 80 00 Fax 32 23 80 09 Mob. 91 38 37 20 post@areconorge.no www.areconorge.no

O.B.Wiik AS,

Industriveien 13, 2020 Skedsmokorset, Tlf. 64 83 55 00, Fax 64 83 55 01, obw@obwiik.no Skiheiser

Skiver/anviser Vingelen Mek. Verksted:

LEITNER:

2542 Vingelen Tlf. 62 49 45 11 Fax 62 49 46 60 www. vingmek.no

Taubane Teknikk A/S 5701 Voss Tlf. 56 51 76 5

JL Toppteknik AB:

Sikringsutstyr

Strandvägen 25 SE-68630 Sunne Tlf 0046 565711210 Fax 0046565711215 jens.eide@toppteknik.se www.toppteknik.se

Areco Norge AS: Pb. 2225 Strømsø, 3003 Drammen Tlf. 32 23 80 00 Fax 32 23 80 09 Mob. 91 38 37 20 post@areconorge.no www.areconorge.no

Skileik AVANTI:

Areco Norge AS, Pb. 2225 Strømsø, 3003 Drammen Tlf. 32 23 80 00 Fax 32 23 80 09 Mob. 91 38 37 20 post@areconorge.no www.areconorge.no

Snøproduksjon ARECO:

Areco Norge AS, Pb. 2225 Strømsø, 3003 Drammen Tlf. 32 23 80 00 Fax 32 23 80 09 Mob. 91 38 37 20 post@areconorge.no www.areconorge.no

JL Toppteknik AB:

Strandvägen 25 SE-68630 Sunne Tlf 0046 565711210 Fax 0046565711215 jens.eide@toppteknik.se www.toppteknik.se

Startnummer

Skipreparering

Tidtaking

Red Creek Sweden AB

SnøSport AS, Kongsbakken 71, 3612 Kongsberg Tlf. 32 76 68 50 Fax 32 76 68 52. post@snosport.no

ALGE TIMING:

Alge Timing Norge AS, www.alge-timing.no Regimentsvegen 225 5700 Voss Tlf. 418 52 020

TAG-HEUER:

Areco Norge AS, Pb. 2225 Strømsø, 3003 Drammen Tlf. 32 23 80 00 Fax 32 23 80 09 Mob. 91 38 37 20 post@areconorge.no www.areconorge.no

Skyttelv. 5, SE-90440 Röbäck, Sverige Tlf. +46 90146050 Fax +46 90146340 www. redcreek.se Offisiell leverandør til NSSF og NSF (langrenn, hopp, kombinert og alpint)

EMIT:

Emit AS, St. Halvardsgt. 33, 0192 Oslo, Tlf. 22 91 03 00 Fax 22 91 03 01

Kristiansand Flaggfabrikk AS:

Startnummer, målseil, brod. merker, faner, bannere og flagg Tlf. 38 02 41 16 Fax 38 02 29 52 e-mail: salg@ flaggfabrikken.com www.flaggfabrikken.com

Mila 4-

Krokstastället

Krokstastället Krokstastället Mila Krokstastället Mila Mila 4-

LISKI:

Krokstastället Krokstastället Mila Mila 4-

44-

VJ-SPORT

Sport Import A/S Import A/S Sport ImportSport A/S

www .sportimport-as.no www .sportimport-as.no

VJ-SPORT www.sportimport-as.no VJ-SPORT VJ-SPORT

SportImport ImportA/S A/S Sport www .sportimport-as.no www .sportimport-as.no

Prosjekt1:Layout 1

14-10-09

13:56

Side 1

www.sportimport-as.no Vi introduserer vårt nyeste produkt:

Concept2 SkiErg! Stakeergometeren er bygget på samme lest som vår kjente romaskin og hjelper deg med å trene styrke og utholdenhet spesifikt for langrenn. Justerbar motstand og monitoren PM4 gir deg full kontroll på pulsen og treningen.

Concept2 Norge Tlf. 61 05 00 80

Lis Schjøtt / Svein Nielsen Smestadkroken 69, N-1340 Skui, Norway Tlf. +47 67 13 40 15. Fax : +47 67 13 40 23 www.concept2.no concept@online.no

Hvordan trene Dette er første artikkel i en serie treningsartikler rettet direkte mot spreke turløpere. Her kommer det tips i hver utgave til deg som ønsker å få det meste ut av tiden du har til rådighet, og som vil trene gode, effektive økter som forbereder deg på best mulig måte til vinterens mange turrenn.

Tips for

Ta gjerne med stavene i blautmyra.

perioden september - oktober:

1 Ikke glem basen!

Det er lett å bli ivrig når man lukter snø. Dette er allikevel en periode av høsten hvor det er viktig å få trent en del lengre turer og samtidig holde trykket på styrketrening. Det er på tide å legge bort sykkelen og tenke mer og tenke spesifikt nå. To enkle hjemmestyrke øvelser er «planken» og «skiløperen». Disse kan legges inn etter en langtur. 3x1 min planke, gjerne med diagonale løft, er en god investering for å få en smertefri vinter.

2 Balanse – Teknikk

Alt for mange glemmer det elementet som er det aller viktigste for god skiteknikk, og det er balansen. Uten balanse fungerer ikke den gode diagonalen som vil gi deg rekord i Birken. Tren spesifikke balanse-/styrke øvelser. Se Olympiatoppens database for idrettsspesifikk basistrening. Tenk også overføringsverdi til ski i alle bevegelser under slik trening. Dette vil gjøre at skifølelsen sitter mye kjappere når du får snø under sålene.

«Skiløperen» er en øvelse som styrker beina og ryggen samtidig som balansen bedres.

effektivt Av Emil Søbak Gundersen

Vi er kommet inn i september, og alle med hjerte for lange skiturer i marka begynner å kjenne skikkelig kribling etter som treningen blir gjennomført i kjøligere og kjøligere vær. September bringer i så måte med seg utfordringer hva tålmodighet og nøyaktighet angår.

3 Den gode intervallen

Det er så nærme sesongen at det er viktig å unngå de store blemmene, men samtidig er det så lenge til det drar i gang, at det må trenes ganske mye. I alle fall for dem som ser for seg å få mest mulig ut av sesongen og jakte på pallplasser i sine respektive aldersklasser i de mange turrenn. Jeg skal nå gi deg tre tips og en skisse

I denne perioden er det som oftest gode barmarksforhold over alt, og du bør trappe opp hyppigheten på intervallene. Jeg vil anbefale å trene intervallene så spesifikt som mulig og nesten så hardt som mulig. Intensitet 4+. Og total draglengde på i overkant av 20 minutter er å anbefale om du vil heve nivået ditt. Kjør intervallene som løp med staver/elghufs eller rulleski klassisk i god motbakke.

av en treningsuke jeg mener vil være ideell for deg som har stort tidspress i en hektisk hverdag, men som finner stor glede i å få mest mulig ut av den tiden du har.

Emil Søbak Gundersen Aktuell: Skriver artikkelserie i høst om trening for turløpere. Trener og leder i Team Norgeshus som både har elitelag og eget turrennlag med mosjonister.

Når du leser de tre tipsene, tenker du kanskje at «dette var mye» og «jeg rekker ikke alt dette». Men har du fire dager i uka hvor du til sammen kan sette av åtte-ti timer, kan jeg foreslå følgende program:

Program for september/oktober trening: Mandag: Fri Tirsdag: Intervall elghufs med staver. 5x4min eller 6x4min. Pause 3min. Mål: Bli skikkelig sliten og tenke diagonal teknikk. 1,5 t Onsdag: Fri Torsdag: Langtur klassisk rulleski med innlagt styrkestaking. 3x1min i bratt bakke staking + 3x1min diagonal staking slak motbakke. 2 t + + Basis. (Balanse + Mage/rygg styrke) 30min Fredag: Fri Lørdag: Intervall klassisk rulleski motbakke m/fraspark 2t 5x4 min, 5x5min eller 6x5min i4. Pause 3min. Mål: Ubehagelig, men ikke helt uutholdelig. Søndag: Langtur løp i1-2: 2t Basis. (Balanse + Mage/rygg styrke) 30min Totalt 8,5 timer trening, ca. 6,5 timer i1-2, ca 45 min i 4-5, ca.1time basis/styrke. Har du mulighet til å trene mer, vil jeg anbefale å flytte treningen oppført torsdag til onsdag og sette inn en løpetur på 1,5 t – 2t med staver på torsdag. Kjør da gjerne litt naturlig intervall. Naturlig intervall vil si at du legger inn litt høyere tempo der det føles naturlig og presse på litt. Du oppnår da ca 10 timer trening på en uke, og det bør holde langt i de fleste selskap. Tips til inspirasjon finner du på: www.olympiatoppen.no á fagområder á trening Lykke til og les i neste nummer av SKIsport i oktober nye tips og en ny ukes plan.

Skibiter Tips: redaksjon@skisport.no

Freestyle-VM på Voss starter i Oslo I begynnelsen av mars blir det freestylefest seks dager til ende. Det har vært litt av et puslespill for å få på plass det endelige VM-programmet kommende vinter. Hensynet til blant annet VM i Val di Fiemme gjør at freestyle-VM begynner med «prolog» og halfpipe i Wyllerløypa i Oslo tirsdag 5. mars. Onsdag 6. mars til søndag 10. mars blir det fem finaler i Myrkdalen i Voss. Alt kringkastes av NRK til hele verden. Det var en lettet daglig leder Trond Syversen etter at «puslespillet» gikk i boks i forbindelse med FIS-kongressen i Sør-Korea. – Ja, vi er fornøyd med dette. Det er veldig bra å ha på plass VM-programmet ni måneder før mesterskapet. De endelige starttidspunktene vil vi jobbe med fremover, men vi skal få til en skikkelig freestylefest. Det vil også være «kjekt» og oppleve to steder. Halfpipen i Wyller har blant annet fått et fantastisk rykte i miljøet, og det var mye god feedback fra andre nasjoner under oppholdet i Sør-Korea, forteller Syversen. VM programmet i freestyle 2013: Tirsdag 5. mars: Halfpipe Wyller, Oslo Onsdag 6. mars: Kulekjøring, Voss Torsdag 7. mars: Arials, freestyle hopp, Voss Fredag 8. mars: Parallell kulekjøring, Voss

Bruk refleksvest Også i halfpipe: Tiril Sjåstad Christiansen oppnår bedre resultater, og kanskje starter hun i Oslo.

Også i FREESTYLE: En halfpipe som denne krever så mye bygningsmessig at Voss kom til kort.

En rulleskiløper ble påkjørt av en bil i Verdal tidligere i år. Han er i slutten av 30-årenene og hadde både refleksvest og hodelykt. Et sykehusbesøk viste at han ikke hadde alvorlige skader. SKIsport oppfordrer alle til å ha refleksvest og hjelm på seg, og når det er mørkt om høsten, også hodelykt. Den som selv kjører bil, vet hvor plutselig en rulleskiløper kan dukke opp. Og fordi, som i tilfellet med bilføreren i Verdal, man kan bli blendet av motgående trafikk. Bruk gang- og sykkelsti der det finnes, og vær forsiktig. Sjekk utstyret før du legger i vei.

DALSETER

930 moh i Espedalen - tlf. 61 29 99 10 Like under tregrensen med ﬂott utsikt mot Jotunheimen ligger Dalseter - et fredelig utgangspunkt for varierte turer i skog og fjell.

FAMILIEFERIETILBUD I JULI OG AUGUST.

Gode priser for små og store familier på korte og lange opphold. --------------

FJELLTUR FOR 2 I august og september:

5-døgns opphold for 2 voksne : kr. 5.495,- totalt for 2p inkl 3/4 pensjon. --------------

OPPLEVE PEER GYNT?

Dalseter tilbyr opphold og billetter til utendørsforestillingen Peer Gynt ved Gålåvannet i begynnelsen av august. --------------

DNT - MEDLEM?

Dalseter er et godt utgangspunkt for turer inn i Huldreheimen. DNT-rabatt. --------------

DALSETER

Alternativet for deg som er glad i fjellet!

Flotte turstier - Sykkel - Kano Ridning på islandshester - Fiske Svømmebasseng - God mat Avslappet atmosfære 3de generasjon familiedrevet hotell

VELKOMMEN!

www.dalseter.no 56

KUNNSKAP - ERFARING - UTVALG

ER DU RUSTET FOR EN

AKTIV HØST?

Toppmodellen fra Swenor - en favoritt for både eliteløpere og birkebeinere!

SPORT 1 HASLE 10 til 20 – Lør. 10 til 18 Grenseveien 50 Tlf. 22 72 36 00 hasle@sport1.no

Lett og stabil terrengsko for trening og konkurranser.

Testvinner! Lett mengdetreningssko, som hjelper deg å komme på forfot!

799;

SWENOR FIBREGLASS KLASSISK RULLESKI M/ROTTEFELLA NNN R3 BINDING

SPORT 1 STORGATA 10 til 20 – Lør. 10 til 18 Stenersgt 8 / Storgt 22 Tlf. 22 05 99 20 post@sport1storgata.no

NEW BALANCE 1080 TS2

SALOMON SPEED CROSS

2699;

2012

1499;

899;

749;

BLACK DIAMOND ICON HODELYKT

BLACK DIAMOND SPRINTER HODELYKT

Kraftig lykt med 200 lumen for sykling og skiløping i høstmørket!

Lett, oppladbar hodelykt med bred lyskjegle. Perfekt for løping i høstmørket!

EKPLOSIV DOBBELDANS: Petter Northug viser en eksplosiv variant av dobbeldans, som er mye brukt i sprintlangrenn. Foto: SCANPIX/Geir Olsen 58

Grunnprinsippene for effektiv

skøyting Langrenn stiller store krav til tekniske ferdigheter. Langrennsteknikken skal brukes i forskjellig terreng, over lang tid, i uthvilt og i sliten tilstand. Hver løype byr på nye utfordringer.

Gode tekniske løsninger er individuelle og ser litt forskjellige ut fra løper til løper, men krever alle gode motoriske og fysiske forutsetninger og må spille på lag med de fysiske lovene. I skøyting er padling i motbakker og dobbeldans i flatt terreng og slakt oppover de to mest avgjørende teknikkene. Enkeldans er en viktig teknikk i flatt terreng og slak nedover, mens skøyting uten staver brukes i nedoverbakker. Det må trenes mye og riktig for at utøverens teknikk skal bli optimal. Bevegelser må banes inn og repeteres til de sitter i ryggmargen.

>>> 59

MANGE REPETISJONER: Et viktig prinsipp for å forbedre teknikken er å gjennomføre mange repetisjoner. Petter Eliassen trener mye skøyteteknikk i motbakke på rulleski og har utviklet en svært effektiv teknikk. Fotos: Geir Olsen

Summen av skyvet med ski og staver avgjør farten i de fleste langrennsteknikker. Når teknikken sitter godt, kjenner du at kraften går gjennom kroppen, du får «treff» og skytes fremover i et «samarbeid» mellom overkroppen og beina. Når samspillet fungerer optimalt, opplever vi det som vi omtaler som «god rytme». En av de viktigste forutsetningene for at du skal kunne arbeide med god utholdenhet over lang tid, er at musklene jobber med tilstrekkelig blodgjennomstrømming. Det er viktig å skape et godt samspill mellom kraft og avspenning i musklene. Under muskelkontraksjoner vil blodstrømmen bli hindret, mens det i perioden mellom kontraksjonene er gode forhold for blodstrømmen. Du bør derfor utføre teknikken slik at musklene får en mulighet til å slappe av i perioder av syklusen. Tilstrekkelig kraft i skyvet er en vesentlig forutsetning for en etterfølgende 60

hvilefase. Når kraften i skyvet går ned og syklusfrekvensen øker, vil den tiden som kontraksjonen varer, bli en stadig større del av syklusen – og hvilefasen minker. Frekvenser over en viss grense gir derfor dårligere mulighet for musklene til å få blodgjennomstrømming. Også i stabiliseringsmuskulaturen er det viktig med et godt samspill mellom stabilisering når kraften skapes, og avspenning i hvilefasene. Statiske faser der musklene spenner seg uten at de bidrar til å skape kraft til fremdrift, bør være kortest mulig. Kraftinnsatsen må starte sentralt i de store og sterke muskelgruppene for deretter å spre seg til musklene lenger ute. Dette kalles gjerne en sentralbevegelse. I overkroppen må de store muskelgruppene rundt skulderen innlede bevegelsen. I beina må den sentrale muskulaturen i sete og hofteledd starte bevegelsen. En god samtidighet mellom

kraftutviklingen i overkroppen og beina fører til lengre hvilefaser og bedre blodgjennomstrømming. Visuelt ser en hvordan ankel-, kne- og hoftevinkel bøyes og strekkes samtidig hos de beste løperne.

Beinarbeidet

Beinarbeidet i skøyting består av en glidfase, en innledning til frasparket, der tyngdepunktet senkes til fraskyvposisjon, en fraskyvfase, der fremdriftskraften blir skapt mot underlaget og en pendelfase som innledning til neste glidfase. I glidfasen bør du stå balansert over skiene slik at friksjonen er lavest mulig, samtidig som muskulaturen får avlastning og har god blodgjennomstrømming. Aktiv hofte som føres over skiene i glidfasen, er veldig sentralt i alle teknikker. Dette fører til at man lettere får til en hensiktsmessig tyngdeo-

verføring. Hoftearbeidet aktiveres mer ved økt stigning da skiene vinkles mer, og det er enda viktigere å komme raskt i frasparkposisjon. Det er viktig å ha en god utgangsposisjon idet skyvet starter. For å få til dette må kroppstyngden være plassert i balanse over skien, det vil si at du har en god tyngdeoverføring. Når tyngdepunktet senkes i en sviktbevegelse som innledning til fraskyvet (dette kalles gjerne en «eksentrisk innledning»), må balansen opprettholdes. En loddrett linje mellom nese, kne og tå er et tegn på god tyngdeoverføring. Innledningen til fraskyvet justeres i forhold til ulikt føre og terrenget. I slake bakker har utøveren god tid til å gjennomføre en stor innledende svikt i kneet som forspenner musklene, som skal skyve fra. I brattere bakker må utøveren gå mer direkte i fraskyvposisjon uten svikt. Svikt er en eksentrisk ladning av

energi. Dette fører til at man lader opp «spretterten» med elastisk energi og forspenner de strekkmuskler som senere skaper kraft i fraskyvet. Gjennom dette aktiveres flere muskelfibre, noe som kan gi bedre forutsetninger for å utvikle kraft. En posisjon med god balanse over skiene i det fraskyvet starter kalles gjerne en god «grunnposisjon». Fraskyvet starter når tyngdepunktet ligger innenfor og like bak frasparkfoten. Det bør være maksimal tyngde på frasparksbeinet når skyvet starter. Skyvet foregår vinkelrett på skien mens skien glir forover. God kraftutvikling starter gjennom strekking av hoften – fortsetter med kneleddet – og til slutt strekkes ankelleddet. En typisk feil er at man retter ut ankel- eller knevinkelen for tidlig. Bra bevegelighet i ankelleddet i skøyting er viktig for å kunne stå i posisjon med tyngdepunktet balansert over skien gjennom hele fraskyvet. Det er spesielt

viktig i dypere posisjoner og i bratte motbakker. Fordelene med tilstrekkelig bevegelighet i ankelen er også at man fritt kan tilpasse vinkelen etter terrenget og de ulike delene av syklusen. En dypere arbeidsposisjon i ankel og kne gir større mulighet for å aktivere setemuskulaturen og dermed skape mer kraft i fraskyvet i skøyting. Hovedtrykket på foten må reguleres slik at skyvet kan fullføres med stor kraft til foten er utstrakt. Sett fra siden observeres det som regel en tilnærmet parallellitet mellom en tenkt linje på langs av leggen og en tenkt linje på langs av overkroppen. Skyvet i skøyting skal avsluttes med stor kraft over tåballen. Men man må unngå overdrevent tåfraskyv da dette fører til en overdreven rotasjon av hoften, noe som igjen bidrar til at skien fortsetter ut i sluttfasen av «skjæret» og får en tendens til å duppe.

>>> 61

EFFEKTIV DOBBELDANS: Martin Johnsrud Sundby går effektivt i dobbeldans, med gode posisjoner for å skyve med beina samtidig som han har fall og kan benytte kroppstyngden i stavene.

Etter at skyvet er ferdig, fullføres pendelen helt ut samtidig med at kroppen føres tilbake i utgangsposisjon før neste syklus. Beinpendelen bør fullføres med tilnærmet full strekk i hofte, kne og ankelledd. Kroppen posisjoneres samtidig tilbake til utgangsposisjon før neste fraspark. Deretter må foten føres aktivt fremover. Det er viktig med en tydelig fremføring av returbeinet og å få frem hoften og kneet. Dette skaper en god utgangsposisjon for neste fraskyv, og skien settes i bakken med høy hastighet. Det er viktig at eventuelle hvilefaser skjer «høyt oppe» i syklusen med relativt utstrakte bein, der det er bedre muskulære forhold og lettere å puste. I høy fart bør imidlertid utøveren sitte dypere for å redusere luftmotstanden.

Overkroppsarbeidet

Stavene er skiløpingens pacemaker – det styrer takten. Det man gjør med overkroppen, gjenspeiler seg også i arbeidet med beina. Å bruke fallet: Det er ikke bare muskelkraft som gir farten, men også kroppsvekten som roteres forover og tas

imot av stavene. Et aktivt bruk av fall fremover gir «gratis» kraft i skøyting. For å unngå «knekk i hoften» må du senke posisjonen gjennom aktiv og samtidig bruk av ankel og hofteledd, og magemusklene må stabilisere hoften når stavene settes i bakken. Det kan ofte være en fordel å flytte stavsettet litt frem slik at støtteflaten øker. I sviktbevegelsen vil kroppstyngden senkes, og mye av kraften i stavene kommer fra dette. Draget: Albuene flyttes godt frem, og skulderpartiet må søke over stavene gjennom stavtaket. Sjekk at utstrekking av albuene ikke starter for tidlig, men venter til siste delen av stavtaket. Gjennom hele stavtaket må magemusklene stabilisere. Stavtaket avsluttes før «buktrykket slippes» og kroppens tyngdepunkt kommer for langt bak. Opptrekket: Etter stavtaket er ferdig, må hoftestrekken fullføres slik overkroppen kommer opp og frem samtidig med at beinskyvet og beinpendelen fullføres. Dette «opptrekket» av overkroppen starter før spenningen slippes i buken. Buktrykket skaper en slags «katapulteffekt», akkurat som i staking.

Armene fremover med lave skuldre, noe som gir god blodgjennomstrømming til armene. En aktiv frempendel av armen skaper større kraftimpuls mot underlaget gjennom senkning av tyngdepunktet. Aktiv framføring av skulderpartiet påvirker også fremføringen av motsatt hofte og tyngdeoverføringen. En «stolt» kroppsholdning i overkroppen med brystkassen fremme og blikket festet høyt kjennetegner gode løpere i skøyting.

Samtidighet, rytme og giring

Hos gode utøvere kan vi se en god samtidighet mellom overkropps- og beinbevegelser. Dette fører til god timing av kraftimpulsen fra ski og staver. Ankel-, kne- og hoftevinkel bøyes og strekkes omtrent samtidig gjennom syklusen. Også rotasjoner av hofte og skulderledd mot bevegelsesretningen må være samstemt. Armene styrer rytmen og frekvensen, akkurat som i klassisk. Det er derfor svært viktig å være bevisst på overkroppsarbeidet, også i skøyting. Du må «gire» i forhold til terrenget og farten. Hvor mye foten og armene kan flyttes opp i bakken og foran tyng-

PADLING I MOTBAKKE: Sprintkomet Eirik Brandsdal trener mye padling i motbakke fram mot OL sprinten i tunge løyper i Sotsji. 62

depunktet, må justeres slik at kroppen kommer tilbake i «grunnposisjon» før neste fraspark innledes. I brattere motbakker økes frekvensen, og steglengden minker. Jo brattere bakken er, desto fortere kommer skien til å miste farten, og du må skyve ifra på nytt for å holde farten oppe. Overkroppsvinkelen forandres ved å reise overkroppen når bakkens stigning økes, noe som medfører at du får hoften og beinet lettere over foten.

De ulike girene i skøyting

Padling: I padling er det viktig med en rask tyngdeoverføring, direkte skyv og å gå raskt til en god utgangsposisjon før neste fraskyv. Ankelvinkelen bør være dyp, men hele tiden tilpasset terrenget. Knevinkelen øker med bakkens stigning, mens overkroppsvinkelen er mer konstant. Hoften må roteres fra skyv til skyv, men unngå overdrevet hofterotasjon der krefter forsvinner. Dette kan motvirkes ved et aktivt buktrykk og kontroll av bekkenet. Tilpass ankelvinkel etter bakkens stigning, den må være i relasjon til bøying av overkroppen. Forsøk å ha en parallell linje mellom legg og overkropp. Hengstaven settes ned vertikalt, mens

skyvstaven settes ned litt skrått med vinkel. Man bør streve etter å kunne holde godt trykk på begge armer gjennom stavtaket. Mange sliter med å padle med begge sider som hengside. Det er en stor fordel å kunne padle på begge sider, men det bør trenes aktivt på dette både på rulleski og ski for å mestre det i konkurranser. Hoppende padling: Hoppende padling er en variant av padling som brukes som startteknikk, ved temposkifter og rykk, og for å ta seg over korte, bratte bakker. Teknikken gjennomføres med høy frekvens, med hopp direkte fra skyv til skyv. Aktivt hofte-, kne- og skulderarbeid gir raskt ny skyvposisjon. Stavtakbevegelsen avsluttes raskt, og armen går ikke lenger enn til hoften. Armpendelen fremover driver bevegelsen og skaper økte reaksjonskrefter mot underlaget. God timing mellom fraskyv, armpendel og stavtak er viktig. Dobbeldans: Dobbeldans er en effektiv teknikk i flatt terreng og slakt oppover. Man kan skyve med begge armene samtidig som man skyver med beina på

begge sider gjennom syklusen. Armarbeidet bakover er relativt kort og avsluttes rett bak hoften. Den innledende sviktfasen i beina er sentral i dobbeldans og skjer samtidig med stavtaket. Mye av kraften i stavene kommer fra senkningen av tyngdepunktet i sviktfasen. I dobbeldans er det viktig med en tydelig og aktiv framføring av returbeinets hofte og kne. Dette gir god posisjon før neste skyv, og skien skytes frem med høy fart. God balanse i glidfasen og stabilitet i mage og rygg i skyvfasen er viktig for å beherske dobbeldans. Teknikken forutsetter fullstendig balanse på skien i relativt lang tid. Dårlig balanse innebærer at man faller inn med kneet og kanter skien på et tidlig stadium. Dobbeldans er den mest brukte spurtteknikken. Dobbeldans i spurt brukes med høy frekvens, uten at det blir stress. Overkroppen og beina har god samtidighet i spurten. Når utøverne er stive på oppløpet, er det lett å bli hengende på overkroppen med stive bein. For å unngå dette må teknikktrening i dobbeldans trenes i høy fart, både i uthvilt og i sliten tilstand. I nyere tid gjennomføres også hop-

>>>

«Summen av skyvet med ski og staver avgjør farten i de fleste langrennsteknikker. Når samspillet fungerer optimalt, opplever vi det som vi omtaler som god rytme»

«Nedoverkjøringene på langturer kan brukes til å forbedre teknikken i skøyting uten staver, noe som gjør at utøverne kan tjene verdifulle sekunder i konkurranser»

LÆRER AV HVERANDRE: Elitelandslaget trener teknikk på Sognefjellet ved å gå bak og lære av hverandre. Her er det skøytespesialist Sjur Røthe som leder an toget.

pende dobbeldans i enkelte korte, bratte bakker. Med hoppende dobbeldans kan utøverne ha smal skiføring på glidskien, hoppe over til bred skiføring før skyvet og slipper å veksle til padling i korte bakker når de skal rykke eller mot slutten av løpet. Enkeldans: Enkeldans brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også motbakkevarianter kan brukes i slake oppoverbakker. Enkeldans innebærer ett stavtak for hvert andre beinfraskyv. Stavtaket utføres alltid under hengskiens glidfase. Glidstrekningen er vanligvis lenger på hengskien enn returskien, også kalt fribeinet. På hengskien har man hjelp av stavtaket til å skape kraft. Beinfraskyvet på fribeinet skal komme relativt raskt og direkte, men må times slik at armpendelen har snudd og passerer loddlinjen på vei fremover. Armpendelen er svært viktig med tanke på å utnytte aksjon – reaksjonskreftene. Relativt oppreist, stabil overkropp, samt dyp ankel og knevinkel i fraskyvet kjennetegner gode løpere i enkeldans. Rytme og timing av arm og beinarbeid er svært viktig i denne teknikken. Utøverne skal danse rytmisk og effektivt. Overkroppen er mindre engasjert 64

som kraftgiver i enkeldans enn i padling og dobbeldans, men den har en viktig oppgave med å stabilisere samt være aktiv i armpendelfasen for å skape reaksjonskrefter som øker kraften i skyvet. Skøyting uten staver er svært viktig for å utvikle enkeldansteknikken. Noen synes det er enklere å trene armpendelen uten staver, og bør derfor trene mye på enkeldansteknikken uten staver.

Skøyting uten staver

Skøyting uten staver brukes når farten er så høy at det er viktigere å redusere luftmotstanden og skyve hardere med beina enn å skape ekstra fart med stavene. Tett kroppsposisjon, lavt tyngdepunkt og rene skyv med beina er sentralt. Det er viktig å vinkle skien i løyperetningen og holde trykket på hele foten i høye hastigheter. I veldig høy fart skal man nesten føle at man skyver forover, for å holde kontakt med underlaget og skape kraft i avslutningen av skyvet. Tåfraskyv fører til at skien drar i vei, og man mister både trykk og frekvens. Nedoverkjøringene på langturer kan brukes til å forbedre teknikken i skøyting uten staver, noe som gjør at utøverne kan tjene verdifulle sekunder i konkurranser. n

Artikkelforfatteren:

Øyvind Sandbakk, 31 år fra Ørsta, er tidligere langrennsløper og jobber i dag som fagperson på trening og teknikk i langrenn. Han har doktorgrad i bevegelsesvitenskap ved NTNU, og er i dag ansatt som post doktor og fagkoordinator ved NTNU Senter for Toppidrettsforsking, og som faglig ansvarlig for Olympiatoppen Midt-Norge. Sandbakk er forfatter av «Den norske langrennsboka», som er en del av Norges Skiforbund langrenn sitt treningsfilosofiprosjekt, og kommer ut i oktober hos Aschehoug. Mye av denne artikkelen er relatert til innholdet i boka.

Skibiter Tips: redaksjon@ skisport.no

Unngå hodeskader i vinter

SkiGo mer norsk

Det er høy andel av hjelmbrukere i norske skianlegg. Hele 98 prosent av alpinbakkebrukerne under 14 år bruker hjelm. Totalt er det nærmere 82 prosent som bruker hjelm, viser tall Alpinanleggenes Landsforening (ALF) har hentet inn fra 2011. For ti år siden brukte kun 25 prosent hjelm, så det har vært en god og positiv utvikling. Noe som igjen har gitt seg utslag i færre hodeskader, ifølge forsikringsselskapet Gjensidige. ALF og Gjensidige låner gratis ut hjelmer i skianleggene, og målet er at minst 95 prosent av skikjørerne skal ha hjelm på hodet når de er i alpinbakken.

Remi Goulignac har gjennom selskapet United Bakeries kjøpt 43 prosent av selskapet C. Majbäck AB som utvikler og lager produkter under varemerket SkiGo. – Målet vårt er å utfordre de store merkene innen fem år. Med tanke på langrenn satser vi blant annet gjennom et eget langløpslag, sier Goulignac til langrenn.com. Han står bak selskapet Sportalen AS som fronter den sveitsiske sportsernæringen Winforce og nå også SkiGo som i tillegg til skismøring har staver, rulleski, skiklær og barneski.

Nye Knyken skisenter klar

Bedre og bedre: Det skjer stadig noe i Knyken.

I månedsskiftet august - september kunne Orkdal IL invitere til årets Sommerleker. Samtidig var det offisiell åpning av Nye Knyken skisenter. I Sommerlekene deltar utøvere i hopp, kombinert, langrenn og skiskyting. Kunstdekkhoppbakkene på K50 og K68 var klare i god tid før Sommerlekene takket være blant annet stor dugnadsinnsats, melder Orkdal IL. Plastdekkearbeidet med K30 var godt i gang midt i august med håp om at det skulle bli ferdig innen månedsskiftet. Det kommer også en bakke med K20. Langrennsløpere, kombinertutøvere og skiskyttere kom til nyasfaltert rulleskitrasé og stadion. I skianlegget bygges nytt stadionhus og «Knykdammen» som skal være vannmagasin til hoppbakkene og senere også til snøproduksjon.

Hafsås satser langrenn Høsten 2009 knallet skiskytter Ronny Hafsås til med verdenscupseier på Beitostølen - i langrenn, 15 km friteknikk. Nå har han lagt geværet til side for å fokusere på langrenn sammen med Lillehammer Skiklub og Team Birken, leser vi på langrenn.com. Også Martin Løvstrøm Nyenget slutter seg til klubben og teamet. Martin er førsteårs senior og en av landets mest lovende løpere i sin årsklasse. Han tok blant annet bronse på stafetten sammen med klubbkamerat Håvard S. Taugbøl i junior-VM sist vinter. Ronny Hafsås har flere sesonger på landslaget i skiskyting bak seg, men nå satser han altså 100 prosent på langrenn framover.

Snøsikre skiløyper Ski Tunnel . I Torsby Ta en tur til Torsby sikker t - hver dag. snø t ter an er det gar

loppsleir Bli med oss på Vasa/11 2012 ter: 8-11 Vasaloppsleir for jen 22-25/11 2012, : eir psl op sal Va Mixed 0/1 2013 -2 17 , 13 10-13/1 20

SATSER: Remi Goulignac vil ta kampen opp med de store på markedet

Ønsker større mesterskap Os IL i Østerdalen ønsker å arrangere større langrennskonkurranser. Derfor har de søkt kommunen om forhåndsgodkjenning av rehabilitering og utvidelse av den gamle lysløypa, skriver Arbeidets Rett. Idrettslaget ønsker en sammenhengende konkurranseløype på 7,5 km slik at det kan bygges løypelengder på 15 og 30 km. Man ønsker også å utvide den gamle lysløypa i bredden for å kunne benytte den én vei i forbindelse med konkurranser. Hummelfjell TOS Arena er bygd ut i flere trinn. Det første var ski- og skiskytterarena etter FIS-standard. Denne er ferdig. Trinn to var et snøproduksjonsanlegg som ble sluttført i sommer. Nå er det lysløypestolper, lysarmatur og utvidelse av løypene som står på planen.

: Vi har mer å tilby , eir Va saloppsleir, dagsl er, on skiins truksj e forelesninger, fysisk et. er nt tse tes i ter tes n $OO LQIR ¿QQHU GX S se er. nt tce tor sbyspor

Skidag på Allsport 16. oktober 9med gode tilbud 6

dŽƌƐďǇ ^ƉŽƌƚĐĞŶƚĞƌ Ğƌ Ğƚ ŬŽŵƉůĞƩ ƚƌĞŶŝŶŐƐĂŶůĞŐŐ ʹ ĊƌĞƚ ƌƵŶĚƚ͘ ,Ğƌ ďŽƌ ĚƵ ďƌĂ͕ ƐƉŝƐĞƌ ŐŽĚƚ ŽŐ ǀĂƌŝĞƌĞƌ ĚŝŶ ƚƌĞŶŝŶŐ ŝ ƐŬŝƚƵŶŶĞů͕ ŵŽƐũŽŶƐůƆǇƉĞƌ͕ ƌƵůůĞƐŬŝďĂŶĞƌ ŽŐ ƐǇŬŬĞůƚƌĂƐĞĞƌ͘ ůƚ ƐĂŵůĞƚ ŝ ĞƩ ŽŐ ƐĂŵŵĞ ŽŵƌĊĚĞ ŝ ŶĂƚƵƌƐŬũƆŶŶĞ ŽŐ ĂǀƐůĂƉƉĞŶĚĞ ŽŵŐŝǀĞůƐĞƌ͘

ŝŶĨŽΛƐŬŝƚƵŶŶĞů͘ƐĞ ͻ ƚĞů͘ н ϰϲ ;ϬͿϱϲϬ ϮϳϬ ϬϬ 65

UTEN STAVER: Tora Berger varierer terskeltreningen med å gå treningssløyfen mellom skytingene uten staver. Alle foto:

STIGNING: Landslagstrener Egil Gjelland har forhåpninger til at Elise Ringen skal hevde seg blant de ti beste kommende sesong.

Frank Skaufel

LAKTATMÅLING: Bente Land eneste skyting av fysioterapeu laktatverdiene.

Terskeltrening på skiskyttervis:

Kunsten å holde Tora Berger trenger knapt nok å måle melkesyreverdiene under en terskeltrening, mens de yngste og ivrigste landslagsutøverne må holde litt igjen. Av Frank Skaufel

Terskeltrening er pr. definisjon en treningsform som går ut på å ligge så nærme grensen (terskelen) som mulig uten å stivne, det vil si uten å produsere for høye verdier av melkesyre (laktat). For de aller fleste vil det bety å trene i intensitetssone 3, som utgjør ca 75 prosent av maksimal puls. På våren og sommeren brukes mye langkjøring for å bygge opp kroppens motor til å tåle en lang sesong. Løpeturer i fjell og mark samt rulleskiturer i rolig tempo er vanlige treningsmetoder. Det er viktig å variere treningsmetodene, blant annet for at ikke belastningen på musklene som benyttes mest under skøyting, blir for stor.

Lavere intensitet

Terskeltreningen kan være konkurranselik trening, men intensiteten er mye lavere. I løpet av en samling kvinnelandslaget i skiskyting gjennomførte i Meråker, gjorde jentene unna to økter med terskeltrening. Den siste foregikk slik at jentene gikk en sløyfe på rundt åtte minutter i inten66

sitetssone 3, deretter skjøt de en serie på fem skudd før laktatverdiene ble målt av fysioterapeut Ragnar Hagen, som sto klar med nålene og førte et nøyaktig regnskap over verdiene. Optimalt skulle verdiene ligge et sted mellom 2,5 og tre. Bikket verdiene et stykke over tre, måtte intensiteten nedjusteres. – Tora Beger er så erfaren at hun knapt trenger å måle, andre er mer uerfarne og bruker målingene til å justere intensiteten. Terskeltrening går ut på å holde igjen, sier Egil Gjelland, kvinnenes landslagstrener. Målet med treningen i Meråker var at alle utøvere skulle gjennomføre seks skytinger. Det medførte at skiskytterne hver måtte gå seks-syv sløyfer på rundt åtte minutter. I tillegg kom skytetid, drikkepauser og ikke minst blodprøvetaking for å måle laktatverdiene. – Med en halv times oppvarming og tjue minutters nedkjøring i etterkant blir det lange økter, sier Gjelland.

Ulike elementer

For å variere underveis i treningen ble det lagt inn ulike elementer for å skjerpe skiskytterne.

– Enkelte runder gikk de uten staver, andre kun i dobbeldans og en runde staket de rundt. Årsaken til at vi gjør det, er for å holde nivået høyt gjennom hele økten. Erfaring er viktig i terskeltrening, og ringrever rundt de 30 har lettere for å tilpasse intensiteten enn tenåringer. – Det er enklere å gjennomføre en god terskeltrening for Tora enn for Hilde Fenne på 19 år. Alle vil i utgangspunktet dra til på treningene, men man må tillate seg kun å trene og ikke konkurrere på treningsøktene, sier Gjelland.

Ny kolbe

For tre av jentene, deriblant Synnøve Solemdal, var oppkjøringen i Meråker ekstra krevende. Stokken, eller kolben, er blitt skiftet siden sesongslutt, og det krever tilpassing. – Vi visste allerede i fjor høst at Synnøves kolbe var feil, men da var det for sent å gjøre noe med det. Etter sesongen startet vi prosessen med å finne riktig kolbe til henne. For noen av utøverne ble det derfor en del bomskyting, uten at det bekymret landslagstreneren. – Man kan gjøre mye riktig på trening

dheim stikkes i fingeren etter hver ut Ragnar Hagen, som måler

DRILL: På standplass må bevegelsene sitte for at blinkene skal falle ned. Sommertreningene gir utøverne ro til å tilpasse bevegelsene.

ERFARINGER: Landslagstrener Egil Gjelland diskuterer terskeltreningen med Synnøve Solemdal.

igjen selv om man bommer. Alle elementer må på plass før alt fungerer på standplass. Inngang på matten, skytestilling, bevegelser for å få geværet i riktig stilling og skytehastighet er elementer vi fokuserer på. Kommer disse tingene på plass, blir det lettere å treffe senere. Tora Berger bommet knapt i løpet av dagen, men skiskytterne med den nye kolben hadde større trøbbel. – På mange måter starter skiskytterne med ny kolbe helt på nytt. Alle bevegelsene må læres om igjen, og dette tar selvfølgelig noe tid, sier Gjelland.

Tøff oppkjøring

Marginene for å lykkes i internasjonal skiskyting er svært små. Du kan gjøre et fantastisk løp både i skisporet og på standplass, men bommen på den siste stående skytingen sendte deg ned til en 20. plass. Krav til skytehastighet og treffsikkerhet økes for hvert år, og i tillegg må man gå nesten like raskt som en spesiallangrennsløper. Under den seks dager lange treningsperioden i Meråker trente hver utøver mellom 3,5 og 4,5 timer hver eneste dag. Det setter krav til treningsvilje. – Vi er heldige med utøvergruppen.

Motivasjonen er vanvittig stor, sier Gjelland når han skal forklare hvorfor dameskiskytterne hadde så stor fremgang i løpet av siste sesong. Tre VM-gull til Tora Berger, hvorav gull på mix-stafetten sammen med Synnøve Solemdal, flere hederlige plasseringer av nevnte Solemdal og Elise Ringen som begge tok kraftige byks nærmere verdenstoppen. I tillegg lurer Fanny Welle-Strand Horn og Bente Landheim i bakgrunnen, og begge har stor nytte av å følge de mer erfarne skiskytterne på treningene. – Målet er å fortsette stigningen fra i fjor, og Tora bør ha som mål å kjempe om verdenscupseieren totalt i tillegg til å ha fokus på VM. Synnøve har stabilisert seg rundt topp-ti i verden og bør lukte på pallplasser kommende sesong. Elise har vært stabilt på et høyt nivå med mange plasseringer rundt 10 og 20. Jeg tror hun jevnlig kan hevde seg blant de ti beste denne sesongen.

Høy kvalitet

fysioterapeut Ragnar Hagen. Nøkterne Gjelland er ikke den som fremhever seg selv, og trekker gjerne frem de andre i teamet. – Vi har som mål å holde høy kvalitet på hver eneste treningsøkt. Hos oss er det lov å gjøre en god jobb på treningen. Siden Meråkersamlingen har kvinnelandslaget vært samlet både i Lillehammer og under Blinkfestivalen i Sandnes før de reiste direkte videre til Voss. Kvinnelandslaget har valgt kun å benytte barmarkssamlinger i oppkjøringen, og først i november får de trene på snø igjen. På treningssiden har løperne tatt nye steg i forhold til samme tid i fjor, og i tillegg til de velfungerende lederne har landslaget en viktig bidragsyter på treningssiden i Tora Berger. – Tora deler av sine erfaringer og irettesetter de yngre når det trengs. Hun oser av trygghet og gjør det lettere for oss trenere, smiler Gjelland. n

Han har også med seg et støtteapparat i form av skytetrener Geir Ole Steinslett, assistenttrener John Svaland og 67

En samlet

kombinertfamilie Under Norges-Cupen i Midtstua i høst møttes eliten og de kommende kombinertstjernene til felles trening og konkurranser.

Miljøet i kombinert er ikke større enn at man kan samle store deler av kombinertfamilien til en felles samling. I den første helgen i august fikk kombinerttalenter ned i 13-årsalderen kjenne på hvordan det var å konkurrere mot verdens beste kombinertløpere. Prosjektleder for bredde og utdanning i Norges Skiforbund, Jan Christian Bjørn, håper og tror at slike samlinger skal være til stor inspirasjon for de kommende verdensstjernene i kombinert. – Vi håper å kunne lage en større ramme rundt samlinger og konkurranser for kombinertløperne våre opp til og med juniornivå. Dette her er en fin begynnelse, og den gleden vi så hos de yngste, gjør at vi ønsker å bygge videre på dette. Vi har et elitelandslag som mer enn gjerne vil dele kunnskap og erfaringer med de yngre. Det må vi benytte oss av, sier Bjørn.

I ryggen på Kokslien

Søndagen ble høydepunktet da løpstesten fra Sognsvann til Frognerseteren skulle gjennomføres. Juniorene og seniorene gjennomførte hele testen, mens utøverne i klassen 13-16 år startet litt høyere opp i bakken. Startskuddet for de yngste løperne gikk da Mikko Kokslien passerte starten for de yngste. De yngre kastet seg i ryggen på Norge beste kombinertløper, og fikk en tøff, men morsom opplevelse på vei mot Frognerseteren. I målgang kunne vi se den yngste og eld68

ste deltageren krysse mållinjen likt, til stor glede for de lovende unge og for publikumet som hadde møtt frem.

Nyskapning med suksess

Sportssjef Sverre Rotevatn så gleden og stoltheten i øynene på de yngste utøverne da de passerte målgang. – Småpraten løperne i mellom etter målgang vitnet om at de yngre utøverne følte de fikk være med på noe stort, sier Rotevatn. Sportssjefen mener også at nyskapningen med felles samlinger og konkurranser sommerstid er en fremtidig suksess. – Nytt av året er at juniorløperne skal få konkurrere med de beste på sommerstid, og at det er en koordinering mellom landslagets samlingsopplegg og de rennene som legges på sommeren. Når vi i tillegg får med oss aldersbestemte klasser gjennom prosjektet KombiCamp på en slik samling, tror jeg vi klarer å ta vare på fremtidens kombinertløpere i større grad, sier Rotevatn Gjennom sommeren er det blitt arrangert sommer-cup i Trondheim og i Midtstua. I september venter den årlige KK-samlingen, som i år arrangeres som et sommermesterskap for kombinertløperne.

OPPE: Oversikt etter målgang på løpstesten fra Sognsvann til Frognerseteren. Da skal man være sliten, og den eldste og yngste kom nesten likt over mål.

HJELPER: Basisøkt med armhevinger på KombiCamp for 13-16 åringer, da de også fikk møte resten av kombinert-Norge.

MØTTE HELTEN: Kombinertfamilien er ikke større enn at alle får være med. Og det fikk de, og Andreas SKolglund var så heldig å få snakke med landslagsløper Mikko Kokslien.

Deler erfaring Helen Ingebretsen, avdelingsleder for Bredde og rekruttering i Norges Skiforbund, er opptatt av å dele erfaring med mindre nasjoner. UTVEKSLING: Helen Ingebretsen og representanten fra Pakistan hadde mye å snakke om.

Få flere barn ut på ski! Arbeidet med breddeprosjekter, blant annet minihoppbakker og miniski, pågår for fullt med flere nasjonale forbund. På FIS-kongressen i Sør-Korea utvekslet hun erfaringer, og det var ingen tvil om at mange vil lære av Norge på dette området. – Vi hjelper andre nasjoner med barne- og breddeprosjekter på tvers av grener. Det er veldig lærerikt og interessant og både se og høre hvordan mindre nasjoner jobber på dette området. Selv om vi har en unik posisjon i Norge på mange ting rundt barn- og breddear-

beid, kan vi absolutt hente ideer og tips fra andre land også, mener hun. Blant annet skal det bli utarbeidet en internasjonal brosjyre på engelsk sammen med Tyskland og Sverige ettersom disse tre nasjonene har veldig mye å bidra med mot øvrige nasjoner. Fremover er ideen også å få laget pakker med miniski og annet relevant utstyr som de mindre nasjonene kan få eller kjøpe for en liten egenandel. Samtaler med FIS for å få gjennomført slike kampanjer har også startet. – Vi må finne et system for å få sendt ut

barne- og breddepakker til andre nasjoner. Ideelt ønsker vi også å vise frem barneutstyr på verdenscuprenn i hele verden. Arbeidet med dette er så vidt i gang, men mye gjenstår, sier Ingebretsen. På FIS-kongressen viste hun frem NSFs breddekonsepter via ulike presentasjoner. Blant annet er det blitt laget flere videosnutter med skoleprosjektet, langrennscrossaktiviteter og opplegg med miniski. – Det er veldig gøy å bidra på området internasjonalt, sier Ingebretsen.

VAR DER: Den norske kontingenten på plass i Sør-Korea i forbindelse med FIS-kongressen.

– Viktig å være til stede – Skal vi påvirke vår egen idrett, må vi være til stede der det skjer, sier visepresident i FIS-Council, Sverre K. Seeberg. – Det er svært viktig at NSF prioriterer tid og ressurser til internasjonalt arbeid, og det betyr mye å bruke ressurser på området. Dette er enda viktigere for NSF enn å være på mange andre steder. Det er i internasjonale møter beslutninger gjøres rundt sporten

og NSFs virksomhet, mener Seeberg. Det var i forbindelse med FIS-kongressen i Sør-Korea at rundt 20 norske representanter var på plass for blant annet å flagge Norges syn i ulike saker. I strategidokumentet frem til 2016 er også dette slått fast: Den overordnede utvikling av skiidretten skjer på den internasjonale arena gjennom samspill og beslutningsprosesser der alle deltakende nasjoner kan

involvere seg. For å være med på å styre utviklingen sportslig og kommersielt, og sikre at idrettens grunnverdier ivaretas på en god måte, må NSF være aktiv på de arenaer diskusjonene tas, og der påvirkning er mulig. Norges Skiforbund skal være en bidragsyter internasjonalt ved å være representert i relevante fora i FIS.

To æresmedlemmer i FIS

Takket Oslo-VM – Vi må takke Oslo for et utrolig og fantastisk ski-VM i Holmenkollen i fjor, sa FIS-president Gian Franco Kasper. Verdensmesterskapet i Oslo for halvannet år siden er blitt lagt merke til over hele verden. På FIS-kongressen i Sør-Korea holdt skipresident Sverre K. Seeberg en oppsummering om mesterskapet. En stor rapport ble også utdelt til delegatene fra mesterskapet.

FIS Council utnevnte Harald Aarhus og Svein Mundal til æresmedlemmer av henholdsvis kombinert- og alpinkomiteen i FIS. Harald Aarhus ble utnevnt som æresmedlem i kombinertkomiteen etter å ha gjort en kjempejobb i FIS-systemet siden slutten på 80-tallet. Aarhus var blant annet leder for kombinertkomiteen fra 1996 til 2010, og var blant annet med på å endre idretten veldig mye. Svein Mundal ga seg som medlem av alpinkomiteen, og han ble utnevnt til æresmedlem ettersom han har hatt FIS-verv siden midten på 80-tallet. Mundal har blant annet gjort en kjempejobb i alpinkomiteen i mange år, men kommer likevel til å ha en sentral posisjon i alpinsporten fremover ettersom han er sjef for de årlige verdenscuprennene i Kvitfjell.

Bekymret for hoppsporten FIS Council er engstelig for utviklingen av hoppsporten og sender av gårde en brannfakkel til hoppkomiteen i FIS. – Vi ser stadig flere tekniske hjelpemidler i hoppsporten. Skisporten vil aldri bli 100 prosent rettferdig ettersom vi snakker om utendørsidretter, sier medlem i FIS Council, Sverre K. Seeberg. På øverste nivå i FIS har delegatene blant annet diskutert hvorfor det blir så mange utsettelser når forholdene i hoppbakken er perfekte. Det er sjelden at FIS-topper diskuterer en enkeltidrett, men dette var på agendaen i forbindelse med FIS-kongressen i Sør-Korea. Bertil Pålsrud, leder av utstyr- og uviklingskomiteen i FIS, er allerede i gang med å se på løsninger foran neste sesong. – Vi har tidligere i vinter blant annet sett på eksempler på bruk av vindkorridor som har skapt utsettelser. Temaet var også oppe på vårmøtet i Zürich. Vi har et godt håp om å finne gode løsninger foran neste sesong, sier Pålsrud.

UTVIKLING: Birger Goberg og Kjell Gunnar Dahle jobbet for utvikling av telemarksporten under FIS-kongressen i Sør-Korea.

Ny telemarkøvelse Telemark innfører mixkonkurranse. På laget skal det være en kvinne og to menn. I VM i Spania i mars blir det dermed fire øvelser igjen på VM-programmet. Fra tidligere står både klassisk og klassisk sprint bunnsolid, mens telemark parallell er en forholdsvis ny øvelse. Dermed har i realiteten telemarksporten byttet ut halvparten av sine mesterskapsøvelser de siste årene. Det blir også en tradisjonell nasjonscup til vinteren, som i de andre FIS-grenene. Mixkonkurransen skal også testes i verdenscupen i Rjukan til vinteren. – Vi er spesielt opptatt av å få med flere kvinner i telemarksporten. Lagkonkurransen og nasjonscupen kan absolutt være gode tiltak for å bygge opp dette, noe som også er litt av hensikten. Om noen år håper vi at lagkonkurransen består av både to menn og to kvinner, men per i dag er det for få kvinner til at dette er realistisk, sier Kjell Gunnar Dahle i telemarkkomiteen i FIS.

Nordmenn i FIS-roller Kjetil André Aamodt gjør opprykk fra verdenscupkomiteen til alpinkomiteen i FIS, mens tidligere landslagstrener Marius Arnesen tar over plassen til Aamodt i alpinkomiteen. Dermed er det litt av en duo som er Norges FIS-representanter i alpint de kommende to årene. Tankegangen med å engasjere Aamodt og Arnesen i FIS er at begge skal jobbe som et team der Kjetil André har solid erfaring fra utøversiden, mens Marius har det samme fra trenersiden. – Kjetil André og Marius er veldig gode navn i disse komiteene. Begge har solid praktisk erfaring og autoritet som tidligere utøver og trener. Poenget er også at mye av jobbene gjøres i de ulike komiteene, og det blir spennende å se hva de kan få til de neste to årene, sier visepresident i FIS, Sverre K. Seeberg. Paul Einar Borgen gikk inn som nytt norsk medlem i kombinertkomiteen etter Jan Rune Grave, som fortsetter som assisterende renndirektør i kombinert. Grave kan ikke ha politiske verv ved siden av jobben i mer enn ett år samtidig som han er ansatt i FIS. Erik Røste overtok ledervervet i verdenscupkomiteen i langrenn. Vegard Ulvang fortsetter som leder av langennskomiteen. Dermed er det to nordmenn som har de to tyngste politiske vervene i langrenn i FIS.

Fortsetter som visepresident Sverre K. Seeberg (61) ble gjenvalgt til å fortsette som visepresident i Det internasjonale skiforbundet. Ved siden av å være en av fire visepresidenter i FIS, er Seeberg i tillegg valgt inn som leder av finanskomiteen. Seeberg går dermed løs på en ny toårsperiode i samme rolle som de siste to årene. – I selve Council var dette en enstemmig avgjørelse. Dette er veldig hyggelig, og jeg er svært glad over å få slik tillit igjen, sier Seeberg. 61-åringen er fortsatt blant de aller mektigste i den internasjonale skifamilien. Seeberg har møtt i FIS Council siden 2002, og han ble valgt for første gang i 2004. Etter ti år ved roret har han stor politisk innflytelse internasjonalt, og han er på mange måter nestkommanderende til selve FIS-president Gian Franco Kasper. Selv var Kasper ikke på valg ettersom han ble valgt for fire år i 2010. Kasper ble valgt for første gang til president i 1998. Odd Seim-Haugen var forrige norske visepresident i FIS fra 1992 til 1996. Det er spesielt viktig at de nordiske landende er representert i Council. I neste periode er både Mats Årjes fra Sverige og finske Matti Sundberg med i det gjeve FIS-styret som gjør at de nordiske landende kan stå samlet om viktige saker. Den 48. FIS-kongressen var den første FIS-kongressen i Asia. Mer enn 760 delegater var på plass i Sør-Korea.

Freestylesporten øker kolossalt Til vinteren er det seks verdenscuprenn i slopestyle og halfpipe på terminlista i tillegg til selve verdensmesterskapet. For to år siden var det ingen verdenscuprenn i verken slopestyle eller halfpipe i FIS sin regi. – Freestylesporten har gått rett til himmels de siste årene. Ti år tilbake var det 1500 freestylekonkurranser, mens det i dag er over 10 000 konkurranser. Sporten har eksplodert. Både ski halfpipe og slopestyle er også nye OL-grener i Sotsji. Dette gjør at vi har endret regelverket, sier Hans Stub i freestylekomitéen.

Over 10 000

årslisenser - fornyelse 1. oktober

Samtidig har du dekning av den obligatoriske lisensen ved deltakelse i renn. Årslisensen dekker idrettsskader som normalt ikke omfattes av alminnelige ulykkesforsikringer. Kommende 12 måneders periode starter 1. oktober. Du får bedre forsikringsdekninger til samme pris. Det er ingen grunn til å vente på snøen før du tegner årslisens. Årslisensen er en medlemsfordel som 10 450 medlemmer av skiklubber tegnet siste sesong. For to år siden var det bare 6550 som hadde årslisens. Økningen har kommet samtidig som det er satt krav til medlemsskap i en skiklubb eller i Skiforeningen. Stadig flere medlemmer ser altså nytten av denne medlemsfordelen, og andelen som tegner utvidet årslisens med de beste dekningene, er økende. Kanskje først og fremst som en treningsforsikring hele året. Det er smart fordi skadestatistikken viser at skader under trening er hyppigere enn skader under konkurranser. Innenfor begrepet trening ligger det meste av ulike typer aktivitet i de ulike årstidene som 72

sykkel, løping, styrketrening eller andre typer skiaktiviteter. Er du uheldig og skader deg på en treningstur på sykkel, er du forsikringsmessig dekket av skilisensen. Og selvsagt også når du konkurrerer i skirenn. Skilisens skal tegnes ved deltakelse i renn fra du fyller 13 år, og den er obligatorisk til 70 år. For aktive konkurranseløpere er ikke engangslisenser noe godt alternativ. De bør ha årslisens. Er du en sporty mosjonist eller en ivrig turløper, bør du absolutt vurdere å ha en årslisens. I årslisensen har vi forsikringstilbud til spreke skiløpere helt opp til 80 år til en meget lav pris. Dette er ganske enestående i det norske forsikringsmarkedet. Velger du utvidet årslisens, har du bl.a. en behandlingsgaranti ved skade på tre dager gjennom Idrettens Helsesenter som har et nettverk av spesialister og tilgang på moderne diagnostikk landet rundt. På www.skilisens.no finner du all nødvendig informasjon om skilisensen og spesielt hva årslisenser dekker. Her er det også et elektronisk bestillingsskjema som gjør det enkelt å

tegne lisensen og få den registrert i den enkelte skiklubb. For å delta i terminfestede skirenn fra fylte 13 år, har man to alternativer: • Tegne årslisens som dekker alle skirenn i den aktuelle grenen i tillegg til trening året rundt. • Kjøpe engangslisens for hvert enkelt skirenn. Er differensiert etter alder og ikke etter gren. • Treningslisens for ungdom (13-25 år) er et tilbud til dem som ikke konkurrerer. • Fakta om årslisensen: • Årslisens krever medlemsskap i en av de 1150 skiklubbene i NSF eller i Skiforeningen. • Årslisensen er knyttet til de ulike skigrenene. • Årslisensen har en grunndekning, men man kan også tegne utvidet årslisens med vesentlig bedre dekninger. • Antall årslisenser totalt har økt fra 6550 (mai 2010) til 10 450 (mai 2012). • Antall årslisenser i Skiforeningen har økt fra 2 (mai 2010) til 723 (mai 2012). • Forsikringsdekningene for idrettsrelaterte ska-

Stadig flere skiløpere benytter seg av tilbudet om årslisens. Da har du forsikringsmessig dekning året rundt både ved barmarkstrening og på ski.

NYE NAVN I TOPPEN: Nå skal Erik Røste lede Skiforbundet med Kristin Vestgren Sæterøy som visepresident.

Det nye Skistyret Under Skitinget på Hamar før sommeren ble det valgt styre og utvalg. Det nye styret oppnevnte komiteledere og strødde sand på innstillingene fra grenene. President: Erik Røste, Oppland Visepresident: Kristin Vestgren Sæterøy, Buskerud (ny) Styremedlemmer: Gunhild Dugstad, Hordaland, Toril Skaflestad, Troms, Eva Tine Riis-Johannessen, Oslo (ny), Roy Saugestad, Sør-Trøndelag, Tove Moe Dyrhaug, Sør-Trøndelag (ny). I Skistyret inngår komitelederne: Elling Breivik, alpint, Mikkel Berg, freestyle (ny), Steinar Johannessen, hopp, Paul Einar Borgen, kombinert, Torbjørn Skogstad, langrenn (ny), Birger Goberg, telemark og en ansattes representant.

der og behandlingstid er forbedret, spesielt i utvidet årslisens. • Årslisens omfatter tjenester gjennom Idrettens Helsesenter (Idrettens Skadetelefon). • Årslisens dekker all slags trening året rundt og deltakelse i skirenn. • Ingen prisøkning for ny lisensperiode fra 1. oktober 2012. • Krav om lisens ved deltakelse i renn gjelder fra 13 år og stopper ved 70 år, men forsikringsdekningene i årslisensen stopper først ved 80 år. • Følgende dekninger med årslisens er viktig å trekke frem: • Norges Skiforbund har inngått en avtale med Idrettens Helsesenter (IHS). Alle som har årslisens, nyter godt av IHS avtalen. • IHS sikrer at du får en behandling av spesialister landet rundt innenfor behandlingsgarantien. • IHS gir deg også råd og veiledning ved skader. • Med utvidet årslisens har du en behandlingsgaranti på tre dager fra skaden er meldt og godkjent til diagnose og behandling er igangsatt. • Utvidet årslisens dekker bl.a. operasjon (spesia-

list kirurgi) med inntil 50 000 kroner. Dette gjelder også ved belastningsskader. • Se oversikten for dekninger og priser. • Hva kreves av deg? • Du må være medlem i et idrettslag tilknyttet Norges Skiforbund eller medlem i Skiforeningen. • Årslisens kan bestilles fra www.skilisens.no . Her kan du også endre årslisensen fra grunnlisens til utvidet lisens. • Årslisens kan også ordnes direkte gjennom din skiklubb. • Det er ulike priser for ulike grener. Deltar man i flere grener, gjelder lisensen for den grenen med høyest risiko og pris. Spørsmål om lisensforsikringen sendes på e-post til skilisens@skiforbundet.no eller ring 03615 (NIFIT support) mellom 08.00-15.30 mandag-fredag. For råd og veiledning ved skade kan Idrettens Helsesenter kontaktes via skadetelefonen 04253. Mer informasjon om skilisensen ligger på www. skilisens.no

Kontrollutvalgets leder: Kari Uglem, Sør Trøndelag (ny) Lovutvalgets leder: Andreas Ekker, Sør Trøndelag Domsutvalgets leder: Anne Cathrine Frøstrup, Skiforeningen Appellutvalgets leder: Gunn Berit L. Aarvik, Hordaland Alpinkomiteen: Elling Breivik, Karina Birkelund, Lars Inge Graabak, Gunnar Hvammen, Anne Cathrine Enstad, Atle Rolstadaas Freestylekomiteen: Mikkel Berg, Trond Falch-Monsen, Asbjørn Kravik, Bjørn Isaksen, Helene C. Jensen, Julie Brendengen Jensen Hoppkomiteen: Steinar Johannessen, Dag Schjerven, Hugo Forfang, Kjersti Haugen Espelid, Oleane Martea Rebne Stenseth Kombinertkomiteen: Paul Einar Borgen, Bjørn Nyeng Olsen, Inge Oftebro, Espen Rian, Gunn Torill Hokholdt, Peder B. Sandell Langrennskomiteen: Torbjørn Skogstad, Nils Kristian Nakstad, Sissel Sveen Frogner, Runa Skyttersæter, Marius Vegheim Telemarkkomiteen: Birger Goberg, Iver Olav Krohn, Elin Østerud, Magnhild Eek Brynhildsen, Martin Bartnes, Jørgen Holst

Utstyrstips Tips: redaksjon@skisport.no

Kommer med rulleskikolleksjon Rulleskiene er blitt populære blant annet som ledd i trening, og nå blir også BJ Sport AS leverandør av rulleskiklær. Kolleksjonen lanseres i 2013, og består av jakke og vest for menn og kvinner, lange og korte tights, trøye og hansker. Alt i teknisk materiale og under merkenavnet Bjørn Dæhlie.

Nytt smørejern Swix lanserer nytt smørejernmodellen «T70Extreme». Det har en 35 mm tykk plate som skal gi en stabil temperatur og optimal kontroll når man skal legge Cera F og annen voks. En bredde på 70 mm skal gi bedre kontroll ved smøring av langrennski. Håndtaket er ergonomisk utformet for et stabilt og godt grep. Veil. pris er 4999 kroner. Mer info: www.siwx.no

Rulleskipakke for skøyting Mange benytter rulleskiene som ledd i høsttreningen. Alpina har en rulleskipakke for skøyting som består av rulleski og rulleskisko. Skimodellen heter Alpina SSR 100 Sport Skate og har en lett aluminiumsstamme med integrert binding (NIS plate). Skien er beregnet for junior og senior, aktive og nybegynnere. Skien skal i følge leverandøren ha god retningsstabilitet og slitesterke gummihjul med aluminiumsfelger. Hjuldiameter er 100 mm, hjulbredde 30 mm. Binding er Exercise Skate Rottefella. Veil. pris er 2899 kroner (2399 kroner uten binding). Rulleskiskoen er en Elite Skøyte rulleskisko som er bygget lik vintermodellen. Den har carbon ankelstøtte og helkappe som skal gi maksimal støtte. Den har ikke det utvendige trekket, noe som gjør den mer luftig. Leverandøren anbefaler å bruke en egen rulleskisko for å unngå å få søle og steiner fra veien i skiskoene som benyttes om vinteren. Finnes i størrelse 35-48. Veil. pris er 2999 kroner. Mer info: www.wsf.no

Ikke glem føttene Funksjonelle klær av god kvalitet er godt å ha på seg under trening. Tekniske trøyer, jakker og bukser som gir god bevegelsesfrihet og komfort, og som transporterer bort fuktighet og svette. Kanskje er vi ikke like påpasselig med det føttene har på seg inni skoene? Også føttene liker å holde seg tørre, varme og gode under treningen. Det å investere i sokker med gode svette- og fukttransporterende egenskaper samt at de holder føttene varme når kulda etter hvert kommer, er lurt. Og det blir føttene våre sikkert glade for. 74

Bruk egen kroppsvekt Ved hjelp av Abilica PowerTower apparatet kan du trene styrke ved hjelp av egen kroppsvekt. Apparatet skal være både stabilt og funksjonelt, lover leverandøren. Man kan gjøre styrkeøvelser som dips, chin-ups, pull-ups, pushups og mageøvelser. Dermed skal både skuldre, bryst, armer, rygg og mage bli trent. Apparatet har polstrede puter for å gi god komfort. Veiledende pris er 3500 kroner. Mer info: www.mylnasport.no

SKIsport tester

Valg av sko

TERRENGSKO

til bruk i terrenget

Høsten er den flotteste tiden for løping. Luften er sval og klar, og temperaturen er komfortabel. Høsten er også hovedsesongen for løping i terrenget. Det er nå vi har de største og flotteste skogsløpene. Det er også nå at skiløperne sliter mest på løpeskoene. Men begrepet terrengløping har forskjellig betydning alt etter hvem du snakker med. Hva er en god modell til dette bruket?

Av Tor Fauske, Daglig leder Löplabbet

De fleste av oss kan legge løpeturen til mykere underlag. Løping utenfor asfalten gir ofte en helt annen opplevelse. Fred og ro og ingen forurensning er med på å gjøre løpeturen til den mentalhygiene den skal være. For mange legges løpeturen til variert underlag. Det blir ofte en kombinasjon av asfalt, grusvei og varierende grad av stier. Andre velger å løpe på stier og i terrenget. Kravene til løpeskoene er forskjellig.

Hva menes med terrengløping?

For skoprodusentene er begrepet terreng-

løping ofte knyttet til løping på brede, plane og myke ridestier. Kravene til skoene er at de skal ha asfaltskoens støtdemping, men ha en mer robust overdel og gjerne en yttersåle som griper godt på mykt underlag. Modellene er da gjerne ombygde asfaltmodeller, og vi får hybrider. I Norge derimot er bruksområdet ofte annerledes. Underlaget varierer mye på løpeturen og spenner gjerne fra asfalt til ujevne og ofte våte skogsstier. Når variasjonen er så stor, er det vanskelig å finne en modell som fungerer optimalt. Løsningen blir ofte et kompromiss. Kravet til grep er annerledes her hjemme sammenlignet med Europa. Vi har ofte våte, glatte

steiner og røtter, og det krever myk gummi med lite knotter.

Hva er bruksområdet?

Når du er ute etter sko som skal tåle løping i terrenget, må du tenke nøye igjennom bruksområdet på forhånd. Kan du velge en modell for asfalt, eller trenger du en rendyrket terrengmodell? En asfaltmodell fungerer fint hvis du løper på grusvei og brede, plane og tørre stier. Terrengsko er best når det er ulendt og vått. Når du kommer i butikken, kan du gjerne diskutere med ekspeditøren, men du bør ha gjort deg opp en mening på forhånd. Husk i hvert fall at det er vanske-

>>> 75

lig å finne en modell som tilfredsstiller alle ønsker og behov.

Allrounderen

Fremdeles finnes hybridmodellene, asfaltmodeller som er modifisert med en mer robust overdel og en grovere yttersåle. Disse er gode alternativ hvis du løper på variert underlag, både på asfalt og grusveier samt noe på stier i terrenget. Løper du vinterstid, er hybridene også gode alternativ. Hybridene er ikke med i årets test.

Rendyrket terrengløping

Gode terrengmodeller tåler løping i røft terreng. De har en slitesterk og robust overdel som tåler å bli gjennomvåt av gjørmete myrvann. Mellomsålen har en lav profil som gjør at du får god kontakt med underlaget og dermed reduserer faren for overtråkk. Sålen skal være stiv slik at den tåler ujevnt underlag, men den skal også være myk og fleksibel å løpe med. Yttersålen er robust og skal sitte på

Adidas Adizero XT 4 Støtdemping: 4 Løpsfølelse: 5 Stabilitet ulendt underlag: bra Grep gjørme: 5 Grep steiner/røtter: 5 Vekt: Unisex kun veid i herre 280 g (herre) Vekstforskjell tørr og våt: + 33% Pris: 1300 kroner Adizero XT er en herremodell som går ned i størrelse euro 36. Den har en smalere passform enn tradisjonelle Adidas-modeller. Det er bra i en terrengmodell. For smale dameføtter kan den likevel bli bred. Profilen er lavere enn asfaltmodeller, og den er stødig i ulendt terreng. Adizero XT har god demping og fungerer omtrent som en lettvektsmodell. Adizero XT har god respons i mellomsålen og gir meget god løpsfølelse. Sammen med sålens profil gjør det den til en rask modell. Yttersålen har Continental-gummi og et godt mønster. Det gjør at den gir et god grep på alle underlag. Et klart pluss at den griper godt på våte steiner og røtter og gjørmete underlag. Adizero XT er en solid oppdatering og har blitt en fullblods terrengmodell. Passer nok mange løpere, men er best når det er vått og gjørmete. Et alternativ også for tyngre løpere.

ulike typer av terreng. Dessverre er det en utfordring å finne yttersåler som tåler alle typer av underlag. Løper du mye på svaberg, glatte steiner (gjerne våte) og røtter, trenger du en yttersåle som har lite eller myke knotter. Løper du derimot på myk skogsbunn, trenger du knotter som gir godt grep. Tenk godt gjennom hva som er viktigst.

renget, vil du fort bli våt over anklene, og vannet siver inn i skoen ovenfra. Da blir du våt, og vannet renner ikke ut. Terrengskoene har ofte mesh som gjør at vannet kommer fort inn og fort ut. Vil du holde varmen, bruke du en ullsokk eller en sokk av neoprene (dykkerdraktstoff). Da blir du ikke kald. Sent på høsten og gjennom vinteren er dette særlig lurt.

Passformen

Hva om jeg overpronerer?

Løper du mye i ulendt terreng, må skoene sitte godt på foten. Ellers vrir foten seg inne i skoen, og det er ikke komfortabelt. En terrengsko må sitte tett på, og den kan gjerne sitte tettere på foten enn asfaltmodellene. De fleste leverandørene tar hensyn til dette, og terrengsko har gjerne en smalere lest enn asfaltmodellene.

Hva med Gore Tex?

De rendyrede terrengmodellene har ikke vanntett membran. Det gjør overdelen stivere og lite fleksibel og skoene tyngre. Er det vått og regn og du løper raskt i ter-

Asics Gel Fuji Racer Støtdemping: 3 Løpsfølelse: 4 Stabilitet ulendt underlag: bra Grep gjørme: 2 Grep steiner/røtter: 2 Vekt: 240 g (herre), 205 g (dame) Vektforskjell tørr og våt utgave: + 24% Pris: 1200 kroner Gel-Fuji Racer en en av modellene i Asics nye terrengserie, Fuji. Den har egen dameutgave. Et pluss. Overdelen er smalere enn tradisjonelle Asics-modeller. Det er bra. Materialet strekker seg lite selv om det blir vått. En klar fordel. Profilen i sålen er lav og som en forfotsko. Det gir en stødig sko i ulendt terreng. Den er fast i sålen og demper omtrent som en konkurransemodell. Den passer derfor best til erfarne løpere. Dempingen kan bli litt «dau», og det går ut over løpsfølelsen. Yttersålen og mellomsålen er perforert, og vann går lett inn og ut. Det kan være irriterende når det ikke regner, men er vått i gresset. Yttersålen har lite mønster. Testløperne mente den var for glatt på våte steiner og røtter og i gjørmen. I tørt terreng var grepet tilfredsstillende. Fuji Racer får pluss for den lave vekten. Den kan bli bedre i demping og grep. Et godt alternativ til løpeturer i variert fart på tørt underlag.

Er du blant dem som trenger ekstra støtte for overpronasjon, bør du ta hensyn til det hvis du løper mye på grusvei. Underlaget er plant, og det blir mye av samme monotone belastningen som på asfalt. Er du flink til å variere mellom ulike modeller, er ikke pronasjonsstøtten like viktig så lenge du har et par som gir god støtte. Er underlaget mest ujevne stier, får du mye variasjon av underlaget. Da kan du løpe med mindre pronasjonsstøtte. Utvalget av terrengmodeller med god pronasjonsstøtte er dessverre svært begrenset.

Hoka Stinson Evo Støtdemping: 6 Løpsfølelse: 2 Stabilitet ulendt underlag: ustabil i ulendt terreng Grep gjørme: 2 Grep steiner/røtter: 3 Vekt: Unisex kun veid i herre 360 g (herre) Vektforskjell tørr og våt utgave: + 42% Pris: 1800 kroner Hoka er en nyhet i Norge i år. Stinson Evo er en av modellene for løping i terrenget. Hoka er utviklet i mellom-Europa spesielt for lange utforløpinger i terrenget. Til det fungerer den utmerket. Den er bred. Litt for bred i ulendt terreng. Den gir også etter i overdelen når den blir våt. Originalsnøringen er stramming og ikke knyting. Det gjør at den er vanskelig å snøre individuelt. Det følger med tradisjonell snøring, og vi synes det fungerer bedre. Dempingen er optimal for løping på asfalt, grus og plane stier. Den beskytter også optimalt i lange utforløpinger. Profilen er som en forfotsko, men sålen er tykk, og det gjør den ustabil i veldig ulendt terreng. Den tykke mellomsålen gir også lite kontakt med underlaget og gir ikke den gode løpsfølelsen. Grepet er bra i tørt terreng. Den er glatt på våte steiner og røtter. Vi mener også at mønsteret ikke er grovt nok til godt grep på gjørmete underlag. Stinson er best når du løper kombinert vei og sti og er best på plant underlag. Tåler også tyngre løpere.

SKIsport tester TERRENGSKO Årets test

I år har vi testet sju modeller. Vi har bedt leverandørene plukke frem en modell beregnet for terrengløping. Hybrider er derfor ikke med i årets test. Vi er fem testløpere som har brukt skoene gjennom sommeren. Vi har vurdert støtdemping for grus og asfaltløping. Stabilitet mot pronasjon er ikke vurdert. Det er derimot stabilitet i ulendt terreng. Grep er en av de viktigste faktorene i en terrengmodell. Og krav til grep varierer mye rundt i Norge. Vi har vurdert grepet på glatt steiner og røtter samt i mykt og gjørmete terreng. Til slutt har vi veid alle modellene i tørr og våt tilstand. Alle modellene blir en del tyngre når de blir våte. VI har tatt med vektøkningen i prosent. Vekten på skoene er størrelse 42.5 i herre og 38 i dame. Vi håper dette gir deg en god indikasjon om de ulike modellenes sterke og svake sider. Ingen vil være optimale i alle typer terreng og underlag. Hvilke som passer deg best, er avhengig av ditt bruksområdet.

Inov- 8 X-Talon 212 Støtdemping: 3 Løpsfølelse: 5 Stabilitet ulendt underlag: bra Grep gjørme: 6 Grep steiner/røtter: 5 Vekt: Unisex kun veid i herre 240 g (herre) Vektforskjell tørr og våt utgave: + 26% Pris: 1350 kroner Inov-8 er et engelsk skomerke som stort sett har fokusert på løpesko for terreng. Det har gitt mange gode terrengmodeller. X-Talon 212 er en herremodell som går ned i damestørrelser (str 36). Den er smal, og det er godt hold i overdelen, også når den blir våt. Profilen er lav som en forfotmodell. Det gir god stabilitet i ulendt terreng og er en modell også for raskere terrengløping. Mellomsålen er fastere enn tradisjonelle asfaltsko. Dempingen blir derfor som en konkurransesmodell, men de myke knottene i yttersålen gir ekstra demping, og det er et pluss. Den lavere profilen gir også svært god løpsfølelse. Dette er en modell også for stor fart i terrenget. Yttersålen har en kombinasjon av klebrig gummi og grovt mønster. Det gjør at den sitter godt i alle typer terreng. Også på våte steiner og røtter og i gjørmen. X-Talon 212 har vært på markedet noen år og er fremdeles blant de beste terrengmodellene. Den passer best deg som hovedsakelig løper på sti og i terrenget. Et godt alternativ til konkurranser i terrenget.

Salomon S-lab Fellcross

Støtdemping: 4 Løpsfølelse: 3 Stabilitet ulendt underlag: bra Grep gjørme: 4 Grep steiner/røtter: 3 Vekt: Unisex kun veid i herre 280 g (herre) Vektforskjell tørr og våt utgave: + 38% Pris: 1600 kroner Salomon er et annet rendyrket terrengmerke. Fellcross er også en herremodell som går ned i damestørrelser. Den er smal, og det er for så vidt bra. Men overdelen er lite fleksibel, og det tar tid å løpe den inn for brede føtter. Snøringen strammes og låses med en hurtiglås. Det gjør det vanskeligere å justere snøringen individuelt. Ofte må en etterjustere under turen. Passformen holder seg bra når den blir våt. Profilene er lavere enn i asfaltmodeller. Den har også en profil som en forfotmodell. Dempingen er meget god og passer også til hardere underlag. Men her var testgruppen delt. Den er best på grus, siden de markante knottene kan bli glatte på asfalt. Løpsfølsen i terrenget er OK. Yttersålen har grove knotter. De blir litt for hardt og griper ikke skikkelig på våte steiner og røtter. Grepet er OK på glatte steiner og røtter og i gjørmen. Den fungerer allikevel best når det er tørt. Fellcross er best når du kombinerer grusvei og sti. Tåler også tyngre løpere.

Vibram Five Fingers Spyridon Mizuno Wave Ascend 7 Støtdemping: 4 Løpsfølelse: 3 Stabilitet ulendt underlag: ustabil Grep gjørme: 2 Grep steiner/røtter: 2 Vekt: 330 g (herre), 274 g (dame) Vektforskjell tørr og våt utgave: + 43% Pris: 1400 kroner Til testen bad vi leverandørene sende rendyrkede terrengmodeller. Wave Ascend mener vi er mer en hybrid enn en terrengsko. Den har den brede og komfortable Mizuno-passformen. Vi synes den blir for bred i en terrengmodell. Det er lett å bevege seg i skoene i ulendt terreng. Et pluss at modellene finnes i dame- og herreutgave. Dempingen er som en asfaltmodell. Den er fast, og de fleste like denne godt. Mellomsåleprofilen føles også som en asfaltmodell, og den blir ustabil i ulendt terreng. Løpsfølelsen er som en mengdemodell og ikke optimal i terrenget. Yttersålen har hard gummi og lite mønster. Grepet er bra når det er tørt. På våte steiner og røtter og i gjørmen er grepet ikke godt nok. Wave Ascend er best når du kombinerer asfalt, grus og sti og unngår det mest ulendte terrenget. Tåler også tyngre løpere.

Støtdemping: 0 Løpsfølelse: 4 Stabilitet ulendt underlag: bra Grep gjørme: 3 Grep steiner/røtter: 4 Vektforskjell tørr og våt utgave: + 21% Vekt: 178 g (herre) 144 g (dame) Pris: 1300 kroner Vibram Five Fingers leverer kun minimalistiske modeller nesten uten dempet mellomsåle. Spyridon er årets terrengmodell. VFF har en utradisjonell ovedel med lommer for tærne. I starten kan det være vanskelig å få tredd alle tærne i riktig hull. Modellen har ingen snøring, men stropper som justeres for optimal passform. Det synes vi fungerte bra. Spyridon har kun en tynn EVA mellomsåle, og vi definerer det som ingen ekstra demping. Foten sammen med resten av bevegelsesapparatet må dempe støtet. Det stiller særlig krav til legg og fotbue i starten. I og med at du ikke har tradisjonell mellomsåle, får du optimal kontakt med underlaget. Det gjør at modellen har god stabilitet i ulendt terreng. Men det krever en innkjøring, særlig i terrenget. Noen av testløperne var engstelig for skarpe steiner og røtter og løp anspent. Andre slapp seg mer løs. Tilbakemeldingen på løpsfølelsen sprikte fra 2-6. Yttersålen har god beskyttelse på hele fotbladet. Gummien er fast og har noe mønster. Det sitter tilfredsstillende på våte steiner og røtter og også i gjørmen. Minimalistiske modeller fungerer aller best på mykt underlag. Spyridon krever innkjøring for de fleste. Den er et godt alternativ for deg som er opptatt av naturlig løping. Etter noen turer gir den stor frihetsfølelse. 77

STORE MÅL: César Augusto er en glad gutt med store ambisjoner. Foto: Frank Skaufel

selskapene i Venezuela SPONSES: De nasjonale Augustos satsing. ar Cés av e finansierer my

kilometer har César LANG TUR: Over 2000 eski i verdensrekordrull på t lag ake Augusto tilb . ren me forsøket i løpet av som

ftige traileren ble av det kra PÅKJØRT: Møtet med digvis ingen hel kk bra to gus Au ar slaget, men Cés get i Östersund. ben i møtet med vognto

Overraskelsen César Augusto

LANGRENN

sponsor Med presidenten som

César Augusto fra Venezuela satser mot OL i Sotsji. Han bor i Sverige og får finansiert skisatsingen av Venezuelas president, Hugo Chávez. I sommer gikk friskusen på rulleski fra Stockholm til Oslo - via Trondheim.

Av Frank Skaufel

– Jeg får årlig 40-50 000 kroner i støtte fra Chávez via de statlige bedriftene som finansierer landets idrettsutøvere. Venezuela er et rikt land, og derfor får ofte landets idrettsutøvere bidrag til satsingen. På bilen til César Augusto har både det nasjonale oljeselskapet og teleselskapet hengt på sine sponsormerker.

Au pair i Tyskland

25-åringen fra Caracas har fått en noe annerledes innpass til skiidretten enn sine norske konkurrenter, som vanligvis er født med ski på beina. I 2005 reiste unggutten til Tyskland som au pair. Familien var skiinteressert og tok med seg César for å stå alpint. Dermed var første frøet sådd. Et par år senere dro César til Chile for å være med på en skicamp, og her lærte han å stå på langrennsski. César bodde også en periode i Tsjekkia hvor han fikk praktisert idretten ytterligere. Allerede i 2009 deltok friskusen under bysprinten i Düsseldorf. – Jeg har vært med i to VM, Liberec og Oslo. Det siste var en helt fantastisk opplevelse. 100 000 mennesker som ropte César- César- César mens jeg gikk, er ikke noe man glemmer med det første.

Slo Boit

Resultatmessig er ikke mesterskapsdel-

tagelsene all verden å snakke om, i alle fall ikke etter norsk målestokk, men César var fornøyd etter å ha gått alle distansene i Oslo. Sprinten var spesielt bra. – Der slo jeg Phillip Boit, smiler han. For dem som ikke er helt sikker på hvem Boit er, er det nok å nevne den fargerike kenyaneren som oppkalte sønnen etter Bjørn Dæhlie, etter at sistnevnte ventet vel og lenge på at afrikaneren skulle komme i mål på 10 km under OL i Nagano i 1998.

Verdensrekordforsøk

I sommer gikk César på rulleski fra Stockholm til Oslo, via Meråker og Trondheim. – Jeg har sjekket med Guinness rekordbok om hva som skal til for å få godkjent en rulleskiverdensrekord, sier César Augusto, som bor og studerer i den lille svenske byen Ljusdal. Problemet er at rulleski hittil ikke har vært kategorisert som egen idrett, og dermed kan man ikke sette rekorder, i følge Augusto. – Jeg fikk overbevist dem om dette, og jeg blir den første som setter rekorden, forteller søramerikaneren.

Påkjørt av trailer

Stedet er Meråker når SKIsport møter den aktive karibieren, og den ivrige rulleskiløperen har akkurat unnagjort 1357 km på vei mot rekordforsøket.

César startet i Stockholm i midten av mai, gikk først til Uppsala, Falun, Mora, Sälen, Sveg, Ljusdal, Hudiksvall og deretter videre til Østersund og Åre, før han entret riksgrensen og kom inn til Meråker. – I Østersund ble jeg påkjørt av en trailer i en rundkjøring, derfor måtte jeg ta det med ro noen dager i Meråker. Forståelig nok ville de fleste tenkt, ikke minst etter at han trekker opp skjorteermet og viser et nennsomt utvalg av skrubbsårene han pådro seg etter møtet med vogntoget på noen titalls tonn.

Over 2000 km

Traileren greide imidlertid ikke å skremme César. Han klarte utfordringen han hadde gitt seg selv og kom til Oslo 5. juli etter å ha gått 2303 kilometer på rulleski. I følge César var det én viktig grunn, i tillegg til verdensrekorden i Guinness, til at han tok «snarveien» om Trøndelag og Trondheim. – Petter Northug mente jeg måtte komme til Trondheim, smiler han. César legger ikke skjul på at Northug er idolet, men en annen verdensstjerne stilte opp for å hjelpe skiløperen videre på ferden. – I Meråker fikk jeg hjelp av Frode Estil til å ordne saker og ting. Han møtte også Petter Northug på turen, det skjedde da han passerte Lillehammer.

>>> 79

Foto: Privat

IFAS_fremover_A5

I motsetning til oss nordmenn er ikke César så opptatt av å planlegge alt mulig. Kun på enkelte strekninger har han hatt hjelp fra kompiser. Det meste ordner seg. Både overnatting og noen som kan kjøre bilen hans. Optimisten fikser det meste på stedet med gode hjelpere som Estil og andre. Når gjestesengen er opptatt, er likevel ikke César rådløs. – Jeg har bodd i telt noen netter, men det frister lite. Husk at jeg er fra Karibia 22-05-12

11:22

Side 1

og ikke fra Norge. Jeg holdt på å fryse i hjel.

Utbredelse

Selv om ideen og gjennomføringen om rekordforsøket må kategoriseres som noe vilt, er tanken bak dønn seriøs. OL i Sotsji og vintersatsing er bare en del av motivasjonen. – Jeg ønsker å bidra til at rulleskiidretten skal bre seg over større deler av verden, og jeg er helt sikker på at rul-

leski blir en stor idrett i Venezuela. Frem mot OL i Sotsji satses det for fullt. – Vanligvis trener jeg seks timer om dagen på sommeren og inntil fire timer hver dag om vinteren. Jeg skal ikke konkurrere i verdenscupen kommende sesong, men venter til neste år. Da blir det flere konkurranser før OL tar til. n

Se fremover... Etter vår kommer sommeren, så høsten og plutselig er vinteren tilbake. Unngå treningsstopp i lavsesong med å ha ordentlig utstyr tilgjengelig for de

Tredemølle Johnsson T7000 pro Proff mølle med 9 program med brukervenlig Led-desplay. Stor løpeflate med slitesterkt belegg som gir god demping. Art.nr 330402 27.198,-

Casall XTR950 Spinningsykkel Passer for treningsstudio. Holder høy kvalitet og er solid og stødig m 25 kg svinghjul. 9.990,Art.nr 601716

dagene det er vanskelig å komme seg ut. Vi presenterer her flotte produkter som sørger for optimalt utbytte i travle tider.

Balansematte Airex Balance Pad Elite Perfekt ved balanse- og koordinasjonstrening. Art.nr. 303067 479,pr stk

Puls- og treningssett Polar RS300 X G1sd. klokken har alle viktige puls- og stoppeklokkefunksjoner m GPSsensor. Art.nr. 603278 1.999,pr. stk.

Airex Coronella For massasje, skole og gymnastikk. Rød 303046 pr. stk

490,-

Blå 303049 pr. stk

490,-

Redcord Mini For opptrening av muskulær utholdenhet, bedre stabilitet, økt balanse og koordinasjon, styrker coremuskulaturen. pr. stk. 1.099,-

IFAS SPORT

Alle priser er eks. mva. og ekskl. frakt.

K O L O N I V E I E N , 2 0 72 D A L

T L F : 6 3 9 6 19 0 0

POST@IFAS.NO

WWW. I FAS . N O

verveannonse_Layout 1 28.08.12 07.47 Side 1

VERV nye abonnenter til

VERV 1 ABONNENT

OG VELG ÉN AV FØLGENDE PREMIER: DE STYRER: NSSFs nye styre, f.v.: Axel Krogvig, Marian Lyngsaunet, Jarle Tvinnereim, Eva Lillebakken og Tore Bøygard. Erlend Slokvik og Gjermund Hol var ikke til stede da bildet ble tatt.

Verdi kr. 349,-

Det nye styret

Swix preppebørste

Bronsebørste. Effektiv ved innledende børsting av både myke og harde vokser. Middels stiv bust.

Cera Nova HF8 (+1 til –4).

Både for alpinisten og langrennsløperen.

Verdi kr. 429,Verdi kr. 615,Store-away skilagring

Monteres på vegg. Består av bakplate og to holdere (skimodul). Kan utbygges med flere plater og moduler. Passer for langrenn, telemark og alpinski.

Verdi kr. 399,Swix termo drikkebelte

Isolert drikkebelte. Holder godt varme i 2-3 timer. Volum ca. 1 liter.

Verv en eller flere abonnenter til SKIsport. Når de(n) du har vervet har betalt, sender vi vervepremien. Årsabonnementet koster kr. 430,-. NB! For å kunne verve og motta vervepremie, må du ha gyldig abonnement, dvs. være abonnent når den du verver har betalt sitt abonnement. Den som verves, eller noen i dennes husstand, kan ikke ha vært abonnent det siste året.

Send vervekupongen eller en e-post

NSSFs 17. ordinære forbundsting ble gjennomført i Kristiansand i juni, der blant annet nytt styre ble valgt. Tore Bøygard fortsetter som president i ytterligere to år. Dette blir Bøygards fjerde periode som skiskytterpresident, og han har vært med i styret i NSSF siden 2000. – Det viktigste er å fortsette å bygge en enda sterkere organisasjon, både sportslig og organisatorisk, fra grasrota og oppover til elitenivå, sier Tore Bøygard. VM-tildelingen for 2016 og 2017 foregikk i Merano, Italia, mens dette SKIsport var i trykken. For de neste to årene blir styret i Norges Skiskytterforbund slik: President: Tore Bøygard, 1. visepresident Sport: Erlend Slokvik, 2. visepresident Organisasjon: Marian Lyngsaunet Medlemmer: Axel Krogvig, Jarle Tvinnereim, Eva Lillebakken (ny, tidligere varamedlem), Gjermund Hol (ny)

NM rulleskiskyting i Holmenkollen Helgen 14.-16. september går årets NM i rulleskiskyting av stabelen i Holmenkollen. Mesterskapet innledes på fredag med skytefinaler for dem som gjennom skytetester i løpet av året har kvalifisert seg. Lørdag og søndag braker det løs med både junior- og seniorklasser i kamp om NM-medaljer. På lørdag er det sprint på programmet, og på søndag er det jaktstart i Holmenkollen for alle klasser. Skiskytterlandslagene, med de største stjernene i spissen, er alle på plass for å kjempe i de TV-sendte NM-løpene. Seniorklassene blir sendt i sin helhet på NRK 1 både lørdag og søndag. – Det betyr mye for oss at NRK ønsker å sende fra NM i rulleskiskyting. Vi satser på at alle skiskytterinteresserte finner veien til Holmenkollen andre helgen i september, uttaler Per Maltun, leder av Organisasjonskomitéen.

Jeg verver følgende: Navn: ............................................................................................................................................................................................................................................................................................................ Adresse:.................................................................................................................................................................................................................................................................................................. Postnr./sted:............................................................................................................................................................................................................................................................................... Tlf. ............................................................................................................. E-post

.................................................................................................................................................................

Jeg ønsker vervepremie:........................................................................................................................................................................................................................ Ververs navn: ..................................................................................................................................................................................................................................................................................... Adresse:............................................................................................................................................................................................................................................................................................... Postnr./sted:............................................................................................................................................................................................................................................................................ Tlf. ................................................................................................................ E-post

..............................................................................................................................................................

Du kan sende kupongen til: SKIsport, Sportmedia AS, Rakkestadveien 1, 1814 Askim eller sende en e-post: astrid.torp@sportmedia.no

SOMMERKOLLEN: Amalie Bakken Skinner fra Oslo SSL/ Team Statkraft under testløpet som ble arrangert i slutten av juni. Foto: Lene Tønnesen 81

Gled deg til neste utgave av

I salg fra uke 42

NY www.skisport.no • Nr. 1 2008 • Kr. 60,-

Knut Nystad:

TEST AV:

SKIsport Om egenskapene til det nye langrennsutstyret Les hva landslagets smøresjef mener om utstyret – han kan det!

Hodelykter

• SKIsportrettet: Håvard Klemetsen

«– Det som først og fremst driver meg, er å se hvor langt jeg kan pushe min kropp og mitt hode. Sagt med andre ord: Hvordan jeg kan optimalisere min egen utviklingstrapp.»

• ARBEIDSKRAV i alpint • HØSTTRENING

Tren deg enda bedre. Sverre Kaas og Emil Søbak Gundersen gir råd før snøen kommer

• FASTE SPALTER:

Skitreffet – Jaktstarten – Ung i sporet – Mitt skisted

Les SKIsport og bli en enda bedre skiløper!

Kundeservice og abonnement 82

Adresse-endring!

Bestill abonnement!

Hvis du har endret adresse, er vi takknemlig for at du sender informasjon om dette til astrid.torp@sportmedia.no. Dette for at du som abonnent får ditt SKIsport når du skal. Vi trenger både navn på abonnenten, gammel og ny adresse, e-post adresse og gjerne ditt telefonnummer.

8 utgaver kr 430,Send sms til 2225: SDSKI8 ditt navn adresse (eks: SDSKI8 Ola Normann Furustien 2 0282 Oslo)

Skarverennet

L Ø R DAG 20. A P R I L 2013

S N E D R E V Å P D E ST BLI M E F I K S E ͊ d STØRST E E

s Z < ͵ ' ^

W D > /E' Trimklassen Påmelding starter 16. oktober Konkurranseklassen Påmelding starter i desember

www.skarverennet.no www.kreator.no (8-12) Foto: Terje Bjørnsen

For mer informasjon se:

Foto: Marcel Lelienhof

VI STØTTER MORGENDAGENS HELTER Kjetil Andre Aamodt Tiril Sjåstad Christiansen

Ambassadør Morgendagens Helter program

Talent Freestyle Morgendagens Helter

Statoils suksess skyldes i stor grad mennesker med evne og vilje til å tenke annerledes, med mot til å forsøke å gjøre det umulige mulig og med kompetanse og utholdenhet til å jobbe hardt for å oppnå enestående resultater. Skal vi lykkes i fremtiden trenger vi flere slike mennesker. Ikke bare vi, men også samfunnet vi lever i og av. Vi kaller dem morgendagens helter. Helter inspirerer oss og binder oss sammen. Men ikke bare har vi behov for noen å se opp til, noen som kan bidra med store opplevelser innen kultur og idrett. Verden står overfor store utfordringer som vi trenger høyt spesialiserte fagfolk for å løse. Derfor støtter Statoil morgendagens helter innen både idrett, kultur og ikke minst utdanning. Til glede for dem selv og alle oss andre. Statoil er hovedsponsor for talentutvikling i Norges Skiforbund.