Magasinet Glassportal

Magasinet

glass og fasadedagene 2013 arrangeres i Trondheim 11. – 14. april Følg med på glassportal.no

Internmagasin fra Glass og Fasadeforeningen • Nr. 1 - 2012

• Populær lærling hos Thowsen • Utfordringer med herdet glass • Vekst i industrien

Driver stort i Bodø

7HOHIRQ 7HOHID[

5nGJLYQLQJ 2SSO ULQJ (NVSHUWLVH 6DOJ DY EHVODJ WLOEHK¡U RJ PDVNLQHU WLO JODVVLQGXVWULHQ

(.8 3RUWD *

(.8 3RUWD *:

(.8 3RUWD *:)

(.8 3RUWD V\QFKUR

1\KHW (NX KDU Qn NRPPHW PHG VRIW VWRS V\VWHP IRU (NX 3RUWD VHULHQ 'HQQH JLU HQ P\N OXNNLQJ DY G¡UHU RSS WLO NJ 3DVVHU WLO DOOH (.8 3RUWD PRGHOOHU *HQHYD KHQJVOHU IRU GXVM 9nU PHVW SRSXO UH VHULH *ODVVW\NNHOVH PP JODVV 0HG RJ XWHQ MXVWHUEDU OXNNHSRVLVMRQ $XW VHQWUHULQJ JUDGHU

VWHQVM¡YHLHQ 2VOR ( SRVW SRVW#SHUPRUGW QR ZZZ SHUPRUGW QR

Elegant innglassing av uterom, verandaer og balkonger

Annonse

Forsidebilde: Bjørn Erik Olsen

4

Nr. 1-2012 To utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver Glass og Fasadeforeningen v/direktør Sverre Tangen Fritjof Nansenvei 19 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05 post@gffn.no www.glassportal.no Prosjektleder Per Henning Graff Mobil: 915 64 455 Redaktør Harald Aase Mobil:950 84 298 aase@gffn.no Redaksjonsråd Aina Broen Freitag Erland Rønning Jim Haugen Tone Stensrud Marit Jørdre Heidi Helene Ring Per Henning Graff Sverre Tangen Lay out og design Silje Scheen silje.scheen @sportmedia.no Abonnement Aud Harlem harlem@gffn.no Opplag 2600 Trykk Nr 1 Trykk Grefslie Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale

Alle gode ting er seks….

Å

pne grenser og svingende konjunkturer har stilt oss ovenfor store utfordringer de siste årene.

Mange norske bransjer har gjennom tidene enten forsvunnet eller blitt sterkt redusert. En kilometer fra der jeg bor ligger det en fabrikkbygning på flere 1000 kvadratmetere som fremdeles går under navnet hattefabrikken. Hattemarkedet forsvant og i dag er det Rema 1000 butikk i bygget.

Janus fabrikker, Moods of Norway og noen andre viser oss likevel at det mulig å tjene penger ved å satse på spesialisering og markedsføring. Det vi kan lære av disse er at fremtiden aldri blir slik vi tror og at det ofte finnes muligheter.

Det gjelder å være fleksibel og markedsorientert.

For våre medlemsbedrifter, finnes det ikke bare utfordringer, men også mange fortrinn og muligheter: For det første går Norge godt og det bygges over hele landet. Samtidig øker bruken av glass forholdsmessig både på grunn større innslag av glass både i fasade og interiør og som følge av strengere krav til glasset funksjon i nye byggeforskrifter.

For det andre veier glass ganske mye og kan også lett gå i stykker. Lokal tilvirking vil derfor i ett langt perspektiv ha ett fortrinn ved lavere distribusjonskostnader, lavere risiko for brekkasje og er også mer miljøvennlig enn å frakte glass over lange distanser.

For det tredje er tilstedeværelse og kunnskap om lokale forhold, for eksempel om væreforhold, svært viktig. Vi som er lokale kjenne best våre kundens behov og snakker den samme dialekten.

For det fjerde er det vi som best kjenner de stadig økende kravene i byggeforskriftene og som kjenner norske lover og regler. Vi kan derfor gi trygghet til våre kunder om at produktene våre fungerer, er tette og er i henhold til nyeste byggeregler.

For det femte er mulighetene til å bygge med glass stadig økende noe som skaper nye nisjer og anvendelses muligheter. Den teknologiske utviklingen i bransjen er rivende og faktisk i forkant av kravene som stilles til oss.

Og sist men ikke minst, for det sjette har vi Glass og Fasadeforeningen. Med sitt aktive og kompetente sekretariat, generer de aktiviteter som skal bidra til at medlemsbedriftene lettere når sine mål. Jeg er sikker på at medlemsbedriftene vil dra fordeler av tilbudet til foreningen som vil være nyttig i konkurransen mot utenlandske aktører og i grensesnittet mot andre fag.

Men styret og sekretariatet kan ikke jobbe i ett vakuum. Vi er avhengige av innspill og samspill med dere slik at flest mulig aktuelle problemstillinger blir bragt frem i lyset og vi kan gjøre en best mulig jobb for dere.

Sammen vil vi kunne utvikle vår bransje og våre selskaper på en god måte i tiden fremover.

Endre Hole Styreleder Glass og Fasadeforeningen.

Leserservice

Tips til redaksjonen

Adresseendring?

Vi trenger deg!

For at Glass og Fasadeforeningen skal kunne levere Glass&Fasade til rett adresse er det viktig at våre lister er oppdatert.

Hvis du har endret adresse er det derfor viktig å gi oss beskjed om dette. Det gjør du ved å sende epost til post@gffn.no Med vennlig hilsen Aud Harlem

Vi er opptatt av å ha en god dialog med dere lesere og fagfolk. Dere kjenner bransje og marked godt, og er viktige som kilde til de gode sakene og tipsene til magasinet. Eller du kan ganske enkelte si din mening om magasinet.

Send i så fall en e-post til aase@gffn.no Med vennlig hilsen Harald Aase

5

Fra innholdet

BEDRIFTSPROFILEN Bodø Glass & Ramme er en av de største glassmesterbedriftene i landet. Men det er ikke fordi de driver utradisjonelt. Snarere tvert i mot. Side 14

KONSTRUKTIV

Virke ønsker et tettere samarbeid mellom byggevarehusene og Glass og Fasadeforeningen. Side 16

FLINK GUTT

Dag Thowsen og daglig leder Bjørn Olaf Thowsen er strålende fornøyd med lærlingen Simen Berg Rausandhaug. Han bidrar til at selskapet Kristian Thowsen Glassmesterforretning AS ser lyst på fremtiden. Side 22

NY INDUSTRI

DET GIKK BRA

Opp i toppen her satt tre glassarbeidere. Det endte godt og endelig er den nye «skybaren» åpnet i Grand Hotell i Narvik. Side 24

Gledelig nok ser vi flere og flere industrielle etableringer i Norge.

Vi tenker da selvsagt innefor vår bransje. I denne utgave presenterer vi en ny rekkverksfabrikk og to «nye» glassfabrikker. Side 6

6

PRODUSENT OG SELGER: Morten Mitchell (til h.) i Nenset Glassverksted kan bekrefte Preben Hjallums påstander om ZiFront rekkverkets kvalitet.

PENT? Det er selvfølgelig individuelle øyne som vurderer en visuell kvalitet. Vi synes rekkverket ser fint ut. Dog kan det være et potensial i å utvikle design, for eksempel med ovale stolper? Foto: Privat

Modulrekkverk sett i Skien ZiFront AS presenterte sitt nye modulrekkverk, som skulle produseres i Norge, på Bygg Reis Deg i november i fjor. «Det nystartede firmaet ZiFront AS har fått indikasjoner og avtaler om over fem mil rekkverk på Bygg Reis Deg», kunne vi lese på byggaktuelt.no 23. november. Vi sjekket status i august og kan konstaterer at et spennende produkt produseres nå i Skien.

Tekst og foto Harald Aase

– Fabrikken startet ikke opp før i mai i år, så det er klart at omtalen fra november kan være misvisende. Men interessen for produktet på messen var stor. Sånn sett ble Bygg Reis Deg mer en markedsundersøkelse. På bakgrunn av denne har vi i dag et brukbart forhandlernettverk og vi fikk en del preordre til fabrikken, sier daglig leder Preben R. Hjallum.

Foreløpig er det altså ikke montert fleremil med ZiFrnt rekkverk. Potensialet er derimot udiskutabelt.

Rekkverket består av ferdige moduler,

i «vedlikeholdsfrie» materialer, med justeringsmulighet alle veier uten bruk av skims. Glassfrontene står i en skinne med mekanisk feste oppe og i en skinne nede med selvlås. Rekkverket består av moduler, og leveres med braketter og skruer ferdig påsatt for at montørene kan jobbe effektivt. Dessuten er det ikke nødvendig å bore hull i rekkverket for montering.

Alt dette er vel og bra. Likevel ikke det mest imponerende.

Vi overvar nemlig en linjelast test som beviste at de tekniske kravene innfris uten problemer. Selv med en stolpeavstand på 1,7 meter holdt rekkverket, fester og

innfesting stand. Konstruksjonen klarte med god margin en «linjelast» er på 1,5 kN/m.

– ZiFront rekkverk er grundig testet og oppfyller selvfølgelig alle krav i TEK10. Dette gjør entreprenører og sluttbrukere trygge på at produktet holder mål, fortsetter Hjallum.

Han har åpenbart stor tro på eget konsept.

– Forhandlere som lurer på om det rekkverket de forhandler klarer kravene i TEK 10, så kan de gjerne komme til oss så skal vi teste produktet for dem gratis, avslutter Hjallum.

7

Glass i gruvesamfunn Intet gleder mer enn å se at det satses på industri i Norge og kanskje spesielt i nord.

Sikkerhetsglass Norge As ble etablert i 2008, og var i drift i 2009 i det nedlagte gruveområdet i Sulitjelma i Nordland.

Aage Iversen tok initiativet til satsningen sammen med Helge Henriksen i Fauske Glass- og Ramme as.

– Vi har sett en stund at det er stor etterspørsel etter herdet og laminert glass i vår landsdel. Tilgangen på kompetente medarbeidere hadde vi og når vi fikk kjøpt disse lokalene til en gunstig pris av Fauske kommune, slo vi til, forteller Aage Iversen.

Selskapet har det eneste herde- og lamineringsanlegg i Nord Norge.

Selskapet har høyt teknisk nivå og det meste av utstyret er datastyrt og automatisert. Dessuten har de god plass i lokaler som er like rene og ryddige som en næringsmiddelsbedrift. Er dette nok til å drive dette lønnsomt?

– Vi må selvfølgelig ha rygg til å satse og ta risiko. Men vi mener det er et marked her i nord. Dessuten er det også muligheter i Nord-Sverige. Så vidt vi vet er det ikke tilsvarende leverandører så TÅLTE EN TRØKK: Testene som gjøres på alle leveranser ble gjennomført med et imponerende resultat.

langt nord på andre siden av grensen, sier Iversen videre.

Av kundene til Sikkerhetsglass Norge finner vi Fauske Glass- og Ramme AS, Bodø Glass & Ramme,, Nicopan og Drag Industrier AS. I tillegg registrerer vi en økende ordretilgang fra Glassfabrikken Orkanger, som er delvis eiet av Iversen.

– Jeg er selvfølgelig glad for å se at mange leveranser går til Orkanger. Men jeg styrer ikke markedet. Jeg er opptatt av utvikling og denne fabrikken kan bli en viktig aktør her i nord, sier Iversen.

Stolte medarbeidere

Jon Egil Larsen har fortid som ansatt i gruveselskapet i Sulitjelma.Siden da har han bl.a. jobbet i transportbransjen i Oslo. før han ble daglig leder i Sikkerhetsglass Norge. Han er med andre ord tilbake i jobb i hjembygda.

– Dette er en frisk satsing som jeg ville være med på. Vi har brukt litt tid på å lære oss å bruke utstyret. Nå har vi flinke lokale medarbeidere som kan betjene maskinene. Vi er stolte av jobben vår og er glade for at det finnes folk som tør å satse på oss, sier Larsen.

FRA SULITJELMA: Bente Hansen er rekruttert fra lokalmiljøet og gjør «manns jobb» i Sikkerhetsglass Norge AS. – Hun er en viktig brikke for oss, sier daglig leder John Egil Larsen. Foto: Harald Aase

FAKTA

ZiFront rekkeverksmoduler Glass Materialer

Annet

Herdet laminert 4 + 4 mm Stolpene er laget i Duplex, et syrefast materiale som er dobbelt så sterkt som vanlig syrefast. Syrefaste materialet i braketten som holder stolpen. Håndløper i aluminium.

Glassfrontene kan utstyres med LED lys slik at de kan skifte farge.

For dem med ekstra tykk lommebok er det også mulig å se tv på glasset.

REVITALISERING: Aage Iversen ( til h.) og Helge Henriksen er to lokale som har investert i Sikkerhetsglass Norge AS i Sulitjelma.

8

NØKKELPERSONER: Denne gjengen var sentral i forbindelse med Glassfabrikkens oppstart på Orkanger.

Fra venstre: Odd Aune og Jo Gunnar Meistad, begge fra Orkdal sparebank, sammen med Bjørn Tvestad (daglig leder for Glassfabrikken Orkanger), Anne Karin Steinshylla (salg og innkjøp), Tove K. Aksdal (produksjonssjef), Aage Iversen (investor), Eirik Larsen (styreformann og investor) og Petter Chr. Gran (investor). Foto: Ola Marius Rise/Avisa Sør-Trøndelag

Nytt konsept i «gammel» fabrikk i Orkanger På Orkanger har det vært produsert isolerglass siden 1982. Flere eiere var inne i bildet før Pilkington overtok i 1995. De greide ikke å tjene penger og fabrikken ble i praksis nedlagt i våres. Nå er den åpnet igjen, med eiere og ansatte som driver etter et litt annerledes konsept.

Tekst Harald Aase

Tradisjonelt var markedet for isolerglassfabrikken å levere nettopp isolerglass til glassmestere, fasadebyggere i trønderlagsfylkene, og vindusprodusenter i landsdelen. Spesielt sistnevnte kategori ble borte som kunde når import av isolerglass fra Øst-Europa økte.

Pilkington permitterte og styrte mot nedleggelse i 2011-2012. Det kunne blitt enden på fabrikkvisa i Orkanger.

Men nå er nye konstruktive vers skrevet i Sør-Trøndelag. Glassfabrikken Orkanger så dagens lys i april i år.

– Vi og vår fabrikk er nå en komplett leverandør med flere ben å stå på. Vi kan ikke konkurrere med importen av store volum med isolerglass. Men etter at vi nå har endret produksjonen og fått på plass slipemaskin, poleringsmaskin og boremaskin, skal vi klare å tjene penger. Så langt ser det veldig bra ut, sier daglig leder Bjørn Tvestad.

De fleste av de 15 ansatte har nå samme arbeidsplass som tidligere, men ny arbeidsgiver. 12 medarbeidere

holder produksjonene i gang, mens de administrative oppgavene løses av tre på kontoret.

– Eliten fra den gamle fabrikken er blitt med videre. Det er viktig.

Medarbeiderne kjenner kundene og markedet. De forstår kundenes behov.

Uten denne forståelsen lykkes vi ikke.

Tilbakemeldingene fra de som handler hos oss er også gode. Vi klarer å levere våre produkter til rett pris og avtalt tid, kan en fornøyd Tvestad fortelle.

Han legger til at fabrikkens engrosavdeling, hvor glassmesterne i distriktet kan hente varer, bidrar til at selskapet får en enda mer fleksible tilnærming til kundene.

Strålende

Det viser seg at flere kunder er kommet tilbake til Orkanger etter at Glassfabrikken ble åpnet. Espen Lund i Glassbygg AS i Trondheim bekrefter Tvestads påstander og at det er et marked for fabrikken.

– Vi har ikke handlet i Orkanger før nå. Nå kjøper vi veldig mye der. Vi har krav til våre leverandører. Forventningen gjelder både Glassfabrikken og andre leverandører. De skal forstå og følge opp ordre, høre på oss som kunde og dermed i praksis vite hvordan vi vil ha det. Sånn sett er vi strålende fornøyd med Glassfabrikken Orkanger, forteller Lund.

Glassbygg AS er en stor fasadeentrepenør i Trondheim, som ble etablert i 2007. Selskapet omsatte for nær 38 millioner kroner i 2011.

– Tror på konseptet

Bak Glassfabrikken Orkanger står, Petter Gran som er medeier og daglig

leder i Glassfabrikken Larvik, Aage Iversen, som blant annet eier Drag Industrier, og Bodøinvestoren Erik Larsen. Det er ikke hver dag vi ser industrietableringer her til lands. Hvorfor går dere mot strømmen?

– Etter at Pilkington valgte å legge ned i Orkanger, vurderte vi å overta. Vi gikk i dialog med dem for å overta og vi har inngått en gunstig leieavtale. Den gir oss i praksis tre år på å vise at vi kan drive lønnsomt. Samtidig fikk vi god mottakelse i Sparebanken Orkdal. Vi stilte med tre millioner kroner i aksjekapital og solid kunnskap om bransjen og markedet. De hadde ingen problemer med å gi oss en driftskreditt i på seks millioner kroner. Dermed hadde vi et fundament i bunn. Det er viktig at vi opprettholder både kompetanse og produksjonskapasitet i Norge gjennom litt tøffe tider, men selvfølgelig er troen på at det er marked for oss i denne regionen det viktigste argumentet for å starte opp, sier Petter Gran.

Glassfabrikken AS i Larvik leverer blant annet herdet glass. Det samme gjør Sikkerhetsglass Norge AS i Sulitjelma, som Åge Iversen er medeier i. Glassfabrikken Orkanger herder ikke selv og må følgelig kjøpe herdetjenester.

Så langt har de stort sett kjøpt dette av Sikkerhetsglass Norge.

– Du konkurrerer i praksis med din medeier?

– Målet med denne etableringen er ikke å skaffe kunder til Larvik, men å skape en levedyktig glassfabrikk i Midt-Norge. Det er en frittstående bedrift som må tjene penger og kjøpe der de får de beste betingelsene, er Grans kommentar.

Du har profilen - vi bearbeider den !

Erfaring med profilbearbeidingsmaskiner siden 1928

Bare kvalitet kvalitet produserer produserer kvalitet kvalitet Bare Dobbel-gjæringssag Dobbelt-gjæringssag DG DG 104 104

Bare kvalitet produserer kvalitet Profilbearbeidingsenter

SBZ 151

Annonse Bare kvalitet produserer kvalitet Profilbearbeidingsenter

SBZ 630

elumatec Norge AS | Risoyaveien 7 | 3290 Stavern Phone 331 90 730 | Fax 331 90 729 | mail@elumatec.no | www.elumatec.no www.elumatec.com

10

Ny daglig leder i Alu-Plast AS Dag Fagerli (39) har de siste tre årene vært med på å bygge opp en ny låsesmedforretning i Tromsø, Låsesmeden Tromsø AS hvor han er medeier. Nå har han tatt permisjon fra jobben i Låsesmeden og blitt daglig leder i Alu-Plast AS. Har permisjon fra Låsesmeden ut dette året.

Få ABAX elektronisk kjørebok Det er inngått avtale mellom Glass og Fasadeforeningen sine medlemmer og ABAX AS om tilbud på en nye elektronisk kjørebok. Fordelen med denne løsningen er at bilfører selv slipper å forholde seg til systemet.

Informasjon på glassportal.no

Unngå «eksplosjoner» Gjennom media hører vi stadig om mer eller mindre dramatiske situasjoner hvor glass har eksplodert og skadet personer. For oss som jobber med glass og produkter av glass, er det naturlig å spørre om de produktene vi anbefaler og leverer, virkelig er så dårlige og farlige som vi kan få inntrykk av gjennom slike artikler.

Tekst Per Henning Graff, prosjektleder GF

C.L. Augustson AS har gjennom flere generasjoner arbeidet med slike løsninger, og har opparbeidet seg en sjelden ekspertise på området. Vi kontaktet selskapet for å høre hvilke erfaringer de har gjort med slike saker.

– Vi opplever svært sjeldent at slike saker skjer, i praksis aldri. I så fall må det være feil håndtering eller montasje, eller eventuelt en stein i sporet til skyvedøren, sier Liv Irene Næss i C.L. Augustson AS. Sigmund Bråss i Rammer og Glass AS, som samarbeider med C.L. Augustsson AS om montering av blant annet dører og konstruksjoner med herdet glass, bekrefter Hansens forklaring, – Mulig brukes det for tynt glass i slike dusjvegger som det her henvises til, sier Sigmund Bråss.

– Vi bruker aldri under 8 millimeter herdet glass i dører og vegger som skal monteres med fritt eksponerte kanter. Bruker vi tynnere glass, vil det ikke bli stabilt nok. Påkjenningene det utsettes for ved montering med hengsler og beslag til vegg eller andre glasselementer blir for store, forklarer han.

Bekymring

Som interesseorganisasjon leser vi om disse tilfellene med stor interesse, og en viss bekymring. At det er uheldig for bransjen er hevet over enhver tvil.

Det setter rett og slett produktet «glassdører» og liknende konstruksjoner i et dårlig lys. Ut i fra hva vi selv har erfart, og hva våre kollegaer i sier, så tolker vi det dit hen at riktig utførelse og rett tykkelse på glasset er en viktig del av begrepet «kvalitet». Fagmessig utført transport, håndtering og montasje er en svært viktig del av dette. Og at 8 millimeter herdet med fagmessig utført polering blir dyrere enn 4 millimeter herdet med sømmet kant, sier seg selv.

– Vi tror løsningen må være at hvis

SOLID: Det enkleste grepet for å unngå at glass granulerer, er å bruke herdet laminert glass i dusjen. Arkivfoto du skal bruke herdet glass i dører og vegger, så må du være innstilt på å betale for god og riktig kvalitet.

Samtidig må leverandøren/montøren informere om at det er et produkt av glass vi snakker om, og at glasset har sine åpenbare begrensninger når det gjelder bruk.

Aftenposten har i sommer publisert to artikler der dusjdører har eksplodert.

I begge tilfellene blir forklaringen om at det sannsynligvis er kantskade, som har gjort at glasset har granulert. Begge leverandørene erstatter dusjene. Avisen viser også til at det i enkelte tilfeller bør vurderes å bruke herdet laminert glass.

Laminerte glass, både vanlig laminert og herdet laminert, kan være gode alternativer. Da må en være klar over at laminert glass kan delaminere ved

konstant fuktighet over tid, og sørge for luftehull, eller dreneringshull i eventuelle innfestningslister eller lignende. Laminerte produkter vil være svært trygge da de aldri vil for-årsake slike «eksplosjoner» som nevnt i avisartiklene i Aftenposten. Skulle et herdet laminert glass få et brudd og granulere, vil folien fange opp alle biter, og det skal svært mye til at begge glasslagene granulerer samtidig.

Vi tror at våre medlemsbedrifter har så god faglig kunnskap at de kan gi gode råd til kunder som ønsker å bruke glass i dører og dusjer. Samtidig vet vi at produsentene og de firmaer som har spesialisert seg på bearbeiding av glass, innehar masse god kunnskap og erfaring som glassmestere og forhandlere bør benytte seg av.

Ambulerende glassmester!!

20 år som ambulerende glassmester!!

VI UTVIDER VÅR SERVICE TIL DET NORSKE FOLK

Fra september 2012 introduserer vi GISKEVINDUET.

Vinduer og balkongdører i PVC, produsert i våres nye lokaler på Giske, helt ute ved havet.

Annonse

GISKEVINDUET VINDU - DØRER - GLASS Sjøvegen 77 Tlf: 40 00 59 39 www.giskevinduet.no 6052 Giske pŽƐƚ@giskevinduet.no

www.giskevinduet.no

12

Ny adm. dir. i H-Produkter AS H-Produkter AS har ansatt Geir Vegsund som ny administrerende direktør etter Leif Hofseth. Sistnevnte fratrådte stillingen i forbindelse med at han fylte 60 år i mai 2012.

Leif Hofseth, som har ledet H-Produkter siden selskapet ble etablert for 23 år siden, har gått over i en ny stilling i Flakk Gruppens konsernstab hvor han blant annet vil

arbeide videre med konsernets satsning på produksjon og salg av vedlikeholdsfrie vinduer i det europeiske markedet.

Geir Vegsund kommer fra stillingen som administrerende direktør i Pretre AS, som er produsent av takstoler. Før det har han blant annet bakgrunn som seniorkonsulent og partner i SINTEF Bedriftsutvikling AS.

– Kilometer med feil glass Vi vet at 6 millimeter herdet glass fortsatt brukes i rekkverk i Norge, både av leverandører av stål og metall, men også av vår bransje. Det er alarmerende.

Tekst Per Henning Graff

I TEK 10 står det i § 12-17. Rekkverk (1) «Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt.»

Da vi vet at TEK 10 er basert på at gitte funksjoner skal oppfylles, er det klart at ved å benytte herdet glass, som granulerer og faller ned ved brudd, så kan ikke et slikt rekkverk oppfylle denne funksjonen. Fyllelementet er forsvunnet og barn kan falle utfor kanten.

Vi vet at herdet glass kan knuse, og da kan det herdede glassets fortrinn bli den store ulempen, nemlig at glasset granulerer i biter og faller ned. I dette tilfellet er vi ikke opptatt av nedfallet, men av hullet som blir i rekkverket, og som er en dødsfelle.

Glass og Fasadeforeningen (GF) vet at det er montert adskillige kilometer med slikt rekkverk i Norge, og vi oppfordrer innstendig våre medlemmer til å tenke seg svært nøye om før man bestiller et 6 eller 8 millimeter herdet glass til rekkverk.

Glassvegger

I de senere år har herdet glass blitt mer og mer benyttet i innvendige glassvegger i kjøpesenter, kontorer og andre steder.

Dette er vi i utgangspunktet godt fornøyd med, men samtidig ønsker vi i GF å advare mot ukritisk bruk av herdet glass.

I følge teststandarden NS-EN 12600 – Bygningsglass – Sikkerhetsruter – Slagprøvingsmetode og klassifisering av plant glass, betegnes bruddmønstret i herdet glass som «sikkert bruddmønster».

Men så ser vi at herdet glass brukes i konstruksjoner på opptil 4 meters høyde, og med bredder på 1,5 meter. Med andre ord glassruter som krever tykkelser på 15 millimeter og mer for å kunne klare kravet om maksimal utbøying ved gitt linjelast.

Vi som arbeider med glass opplever til stadighet at glass, enten det er herdet eller laminert, får brudd. Hvis en herdet glassrute på 1500 x 4000 millimeter granulerer kan det opp-

FY, FY: 6 eller 8 millimeter herdet glass, uten laminering, til rekkverk blir helt feil.

I Hinna Park i Stavanger måtte alt glass i rekkverkene byttes fordi det i utgangspunktet var montert inn feil glass. Foto: Privat stå farlige situasjoner på grunn av nedfall. En slik rute vil granulere i biter, men disse bitene vil henge sammen til store flak, gjerne på størrelse med et A-3 ark, og veie opptil 40 kg. Hvilken skade et slikt glassflak kan forårsake tør vi knapt tenke på. Men vi er nødt for å tenke i de baner, som fagfolk er vi forpliktet til å vurdere de verst tenkelige situasjoner, og informere brukerne om hva som kan skje. Og med en funksjonsbasert TEK, som stiller strenge krav til sikre bygg, må vi i enkelte situasjoner si at herdet glass ikke bør benyttes, hvis det ikke leveres i laminert utførelse. Det skal da svært mye til at begge de herdete glassene knuses, og da vil laminatet, PVB-folien, sørge for at glassbitene bindes sammen til den hele glassruten og blir stående i innfestingen.

Tenk nøye gjennom hva dere anbefaler kunden, sørg for å informere om både de positive og innimellom dårlige sidene disse produktene kan ha.

Faksimile: Hvor galt det kan gå når man bruker feil glass i rekkverk, forteller oppslaget fra den engelske nettavisen, MailOnline.

13

Vi leverer komplette glassløsninger til glassmestre, fasadeentreprenører etc. over hele landet. Vi har eget mekanisk verksted, og ved spesielle tilfeller produserer vi en del av utstyret selv.

Kontorvegger, vegger til shoppingsenter, foldevegger, skyvedører, dusj, glasstak, glassgulv, alle typer rekkverk, baldakiner, inngangspartier med automatikk / adgangskontroll etc.

Besøk vår hjemmeside: Eller ta kontakt med oss:

www.glasslosninger.no Arild Chr. Ellingsen - 95 75 60 00 Asle Roaldsø - 90 99 83 89

Glassløsninger AS, Nedre Vågen 9, 4085 Hundvåg

14

SJEF OG KOLLEGA: Roger Henriksen tar del i den daglige produksjonen i Bodø glass & Ramme. Her ser vi Roger og Mats Johansen ved skjærebordet.

Nord-Norges største Roger Henriksen er fysisk sett en stor kar.

Selskapet hans Bodø Glass & Ramme AS er en av Nord-Norges største glassmesterbedrifter.

Daglig leder Henriksen er likevel ikke større enn at han tar tak ute på gulvet.

Tekst Harald Aase Foto Bjørn Erik Olsen

På kaia i Bodø, i praksis ved den viktige logistikkilden hurtigruteterminalen, finner vi Bodø Glass & Ramme. Samlet i et bygg finner vi butikk, glassmesterverksted, innrammingsverksted og bilglass. I tillegg er selskapet administrasjon å finne under samme tak.

I tillegg har Bodø Glass & Ramme en egen aluminiumsproduksjon, som av

plasshensyn er lokalisert annet sted i byen.

Roger Henriksen tok fagbrev i 1977 og stiftet selskapet i 1981. i dag leder han en virksomhet med 35 ansatte, som rundt regnet omsetter for en million kroner hver seg. Som for mange andre glassmestere i nord, drives det over et bredt spekter.

– Selv om vi holder til i Bodø sentrum er nedslagsfeltet hele fylket og Lofoten. Det er ikke grunnlag for å drive spesialisert. Derfor må vi levere alle typer tjenester i bransjen, forteller Roger Henriksen.

Men dette alene er ikke nok i følge Henriksen.

– Vi må også investere i de ansatte og stimulere medarbeiderne til å ønske å gjøre det lille ekstra.

– Hvordan får dere til det?

– Vi har satset på å investere i maskiner og utstyr, både inne på verkstedet og ute på byggeplassene. Det har betalt seg. Sykefraværet er i praksis borte. Det betyr selvfølgelig mye for både for

selskapet som arbeidsgiver, men det er også positivt for arbeidsmiljøet, sier Henriksen.

Sjefen legger til at de strekker seg for at medarbeiderne skal trives. Hver måned forsøker de å gjøre noe sammen utenom arbeidstid.

– Vi får ikke ut 100 % uten at med-arbeiderne trives.

Tunge investeringer

Omsetningen i Bodø Glass & Ramme har ligget relativt stabilt med en omsetning på mellom 35 og 40 millioner kroner de siste årene. Regnskapene viste også overskudd fra 2007 til 2009. De siste to årene har det imidlertid blitt underskudd.

– I hovedsak skyldes dette store investeringer i en brannglasslinje for produksjon av dører og vinduer i aluminium. Vi tapte også på enkelte prosjekter. Men nå er vi tilbake på rett kjøl. Vi er komfortable med omsetning og størrelse. Det er ikke noe mål om

15

ALL INCLUSIVE: Bodø Glass & Ramme driver innefor hele bransjespekteret. Her monteres profiler og glass i et forretningsbygg i Bodø sentrum.

å vokse, men å bli bedre, sier Roger Henriksen.

Utviklingen fra 2010 til 2011 viser en resultatforbedring på omtrent to millioner kroner.

«Vi må også investere i de ansatte og stimulere medarbeiderne til å ønske å gjøre det lille ekstra» Ansatte ingeniør

For å bli enda bedre og sikre fremtiden er det flere tiltak Henriksen kan fortelle om. Selskapet er blitt et miljøfyrtårn og har planer om å opprette en nettbutikk.

Viktigst er kanskje ansettelse av en ny ingeniør.

– Oppdrag med å levere store fasader betyr mye prosjektering. Vi har mange oppdrag på gang og vi tror markedet vil være bra også i fremtiden. Vi slipper nå

AKADEMIKER: Roger Henriksen mener at det er et fortrinn for Bodø Glass & Ramme har ansatt sin egen ingenøir. Sistnevnte er Håvard Henriksen.

å kjøpe tjenester fra konsulentselskaper.

Derfor tror vi dette er en riktig investering, mener Henriksen.

Ønsker seg nettbutikk

Bodøfirmaet har som flere andre sett at det er et potensial i det private markedet. Dusjløsninger og interiørglass til kjøkken er produktområder som er å finne i glasskula til Roger Henriksen.

– Vi ser på muligheten for å opprette en nettbutikk som kan dekke etterspørsel fra hele landet. Produkter som er naturlige å ha i butikken blir interiørglass til bruk i kjøkken og bad, sier Roger Henriksen.

Foreløpig er dette på planleggingsstadiet og ligger litt fram i tid. Vi har ennå ikke fått lagt noen konkrete planer på hvordan dette skal bli.

Når vi i løpet av høsten har fått systemene for varelager/struktur skikkelig opp å gå, skal vi begynne å se mer konkret på dette. Derfor kan vi ikke si noe om endelig lansering, sier Tommy Iversen.

Han har ansvar for web og markedsføring for Bodø Glass & Ramme.

FAKTA

Bodø Glass & Ramme AS Sted 8006 Bodø Adresse Terminalveien 14 Bransje Glassmester,

produserer dører, vinduer

og fasadefelt, glass og glas

sarbeid, rammer og

solskjerming. Har egen

produksjonsavdeling som

leverer aluminiumsdører,

-vinduer og -fasadefelt

Bilglass gjennom selskapet

Riis Bilglass Bodø.

Styreformann Tor Johan Henriksen Daglig leder Roger Henriksen Antall ansatte 35 Driftsinntekter 2011 kr 35 496 000,- (inkludert

omsetning fra bilglasss) Resultat før skatt 2011 - kr 70 000 Riis Bilglass Bodø Sted 8006 Bodø Adresse Terminalveien 14 Styrelder Fritjof Andreas Lilje Riis Daglig leder Tore Berget Antall ansatte 1-5 Driftsinntekter 2011 kr 12 395 000 Resultat før skatt 2011 - kr 165 000 Bodø Glass og Ramme a/s ble stiftet i 1981 og er i dag nord Norges største glassbedrift med 35 ansatte.

16

Vil øke vinduskompetansen

GOD KOMPETANSE: – Vi har god kompetanse på glass og vinduer, mener ekspeditør Ingar Kilde hos Maxbo i Hamar, selv om glass- og vindusprodusentene er bekymret over kunnskapene hos mange av de ansatte byggevarehandelen. Foto: Jo E. Brenden

Glass- og vindusprodusenter og selgere er bekymret over mangel på kompetanse hos byggevarehusene.

Hovedorganisasjonen Virke vurderer for tiden tiltak som kan løfte kunnskapene.

VIL HA SAMARBEID: Bengt Herning i Virke ønsker seg bedre glass- og vinduskompetanse hos sine medlemmer. Han vil samarbeide med Glass og Fasadeforeningen for å få til det. Foto: Virke

Tekst Jo E. Brenden

Andelen vinduer og dører som omsettes i kjeder og store byggevarehus er betydelig, men det meste som selges til kundene er tolags energiglass. Billigvinduer går foran dyrere løsninger, selv om kundene i utgangspunktet sitter igjen med glass med dårlige egenskaper.

Formalisert samarbeid

– Jeg føler at vi får god opplæring og at vi har god kompetanse på det vi selger i butikken. Kompetansen heves både via internopplæring, kurs og møter, sier ekspeditør Ingar Kilde hos Maxbo i Hamar. Han mener at butikken er god på å selge riktige og gode løsninger til kundene, også dyrere løsninger.

Men glass- og vindusprodusentene mener det er et problem i byggevarehusene at de har mange unge ansatte og benytter seg av mye ekstrahjelp, parallelt med at det er stor utskifting av personell. I den harde konkurransen blir det søkelys på pris, og glass- og vindusprodusentene mener man glemmer å fokusere på glassets egenskaper som sikkerhet, solskjerming, støy, dekor, energi, funksjoner og muligheter.

– Dette er evighetshjulet: En må hele tiden ha fokus på å holde kompetansen oppdatert, sier Bengt Herning i Virke.

Han er direktør i interesseorganisasjonen til byggevarehusene, og sier at kompetanse er svært viktig når det gjelder å veilede både proff- og privatmarked – Vi er gjerne med på et opplæringssamarbeid og skal se om ikke vi får til å formalisere et samarbeid med Glass og Fasadeforeningen. Det er vi veldig inter-

esserte i, bekrefter Herning.

– Hvilke muligheter ser du for deg i et slikt samarbeid?

– Kjeder og butikker må selv legge til rette for kompetansehevingen og dette krever selvsagt litt innsats og engasjement også fra leverandørenes side.

Frokostmøter best

– Hvordan er tilstanden ute i byggevarehusene, synes du?

– Det er stor forskjell på kjedene og de ulike aktørene. I pressområder som Oslo lider man litt under at folk skiftes hyppig ut, mens rett utenfor byen er det mange eksempler på folk som vært ansatt i byggevarehandelen i generasjoner. Mange har en veldig god opplæring av de ansatte. Blant annet med opplæringsprogram på nett. Mens hos andre er opplæringen mangelfull, sier Herning.

Han mener glass- og vindusprodusentene fortsatt må være aktive i opplæringen: – Med mange aktører i markedet og hard konkurranse, så vil løsninger med lav pris ofte vinne fram hos kundene.

Handelen er absolutt ikke uvillig til å selge dyrere løsninger og få folk til å gå opp i pris og kvalitet. Men informasjonsmateriell til selgere og forbrukere må fortsatt produsentene tilrettelegge.

Folk må få vite hvorfor de bør legge litt ekstra penger i vinduene.

Herning mener at møter fortsatt er det mest effektivt for å heve kompetansen: – Det vi vet fungerer er frokost- og ettermiddagsmøtene, der kjedene tar inn proffledd og produsenter og tar en frokost og en kaffekopp før de går

17

– Bli vindusrådgivere gjennom produktene. Det koster litt penger, men det gis viktig informasjon her.

– Vindusselgerne bør bli rådgivere for kundene, mener Jarle Syversby, salgssjef for dører og vinduer på FRIVA AS.

Useriøse aktører

FRIVA AS er isolerglassprodusent og grossist i Indre Østfold. I mange år har de omsatt dører og vinduer, og glasset i vinduene er av deres egen produksjon.

Salgssjefen, som selv har bakgrunn fra byggevarehus, er bekymret over kunnskapsnivået – både hos kundene og ute blant dem som jobber med salg i butikkene: – Kundene kan veldig lite om glass og glassets egenskaper. Når kunden oppsøker et byggevaresenter møtes de ofte av skoleungdom eller personale som velger løsninger som er tilfeldige eller som er lettest tilgjengelig. Dermed blir det kun fokus på pris og vanskelig å få kundene til å betale for god og riktig kvalitet. De kan sågar ende opp med å kjøpe vinder til et helt hus som ikke tilfredsstiller TEK, sier Syversby.

Sverre Tangen i Glass og Fasadeforeningen er svært fornøyd med signalene fra Virke om at de vil ha et opplæringssamarbeid på plass: – Dette er vi veldig interesserte i! Vi vil gjerne ha mer opplæring og gjerne et felles kursopplegg for vi ser det er manko på kompetanse rundt glass og krav rundt glass i bygg ute i byggevarehusene, sier Tangen.

Foruten kompetanseheving håper Herning i Virke at det også blir rettet grep mot useriøse aktører: – Vi er en hovedorganisasjon som jobber med alt som har med arbeidsgiversiden og en del felles politiske utfordringer som vi jobber sammen om. Et av områdene vi også skal se på er useriøs import, der man ikke følger de kravene som er satt i vinduer. Det kommer mye rart over landegrensen som havner i norske bygg.

– Mange kunder kvier seg for å kjøpe trelags og solvarmedempende glass, men de fleste har hørt om sikkerhetsglass. Noen har hørt at gode vinduer dugger. Her må vindusselgeren være en bedre rådgiver enn den er i dag.

Han mener det er viktig at mange legger litt ekstra penger på vinduene: – Gode glass i vinduene er viktig for at kravene om sikkerhet og energi oppfylles, i tillegg så kan kundene få oppleve bedre komfort, mener Syverby.

– Hvordan reagerer du på at Virke og Glass og Fasadeforeningen kan komme til å samarbeide om et kompetanseløft?

– Det er veldig gode nyheter. Men man må se hele bransjen under ett, og heve kompetansen i alle ledd, sier FRIVA-sjefen.

Dusjvegger etter skreddersøm Vi har over 100 års erfaring innen glassarbeid

Vårt firma leverer og monterer et stort antall dusjvegger i herdet sikkerhetsglass hvert år. Vårt leveringsprogram omfatter en rekke glasstyper; • • • • • •

klart glass farget glass mønstret glass sandblåst glass etset glass laminert glass

Vi produserer våre glass i Norge og benytter franske beslag og hengslinger fra en av europas største produsenter, franske STREMLER. Vi har levert dusjløsninger etter skreddersøm til det norske marked i mer enn 25 år. Våre referanser er fra leveringer til private hjem, hoteller, og cruisebåter.

Tvetenveien 164, 0671 Oslo Tlf: 22 27 11 75, E-post: post@augustson.no www.augustson.no

18

På sikkerheten løs i Drammen Entreprenøren vil ha bedre merking av glass

FEIL GLASS: Det var i fasaden på Drammen Videregående skole st en krakk gikk gjennom vinduet og ned bakken.

Kun flaks sørget for at ingen ble skadet. Glassene i vinduene i de tre øverste etasjene var ikke etter forskrift.

Nå er de byttet. Foto. Trond Joelson/Byggeindustrien

I våres begynte en stein å rulle. Øyvind Olsen fra E.J. Olsen Glassmesterforretning i Drammen kunne fortelle at han gikk en runde på Drammen Videregående skole og konstaterte at det ikke var brukt sikkerhetsglass oppover i etasjene. Ikke helt etter anbudsbeskrivelse eller forskrift med andre ord.

Tekst Harald Aase

Olsen hadde vært og tettet en rute i 4. etasje på Drammen Videregående Skole. Bakgrunnen for dette var at en elev ved et uhell hadde kjørt en krakk gjennom vinduet og at glasset knuste og datt ned på bakken. Ingen kom heldigvis til skade. Uavhengig av om dette var et uhell eller ikke, skulle dette vært unngått med riktige sikkerhetsglass montert. Oppbygninger var 6 millimeter float innvendig og 6 millimeter solglass utvendig, på en rute på 180 x 270 cm fra gulv til tak. Anbudspapirene bad selvfølgelig om glass etter forskrifter.

Det er selskapet Flex-Con som er underleverandør på glass og fasadene.

Bøhmer Entreprenør er hovedentreprenør i en beskrevet entreprise på bygget.

Levert etter ordre

Flex-Con er slått konkurs og det har ikke vært mulig å komme i kontakt med selskapet oppgitte representanter.

Flex-Con har etter hva vi erfarer kjøpt glass, karmer vinduer og dører fra flere produsenter. Men Glassfabrikken AS har levert glasset til dette konkrete feltet.

– Vi gav tilbud på sikkerhetsglass for en fasade, beskrevet av kunden. Kunden ønsket å bruke oss og aksepterte tilbudet.

Følgelig sendte vi også ordrebekreftelse på sikkerhetsglass etter bestilling.

Ordren ble deretter endret av bestiller, Flex-Con, som påpekte at det kun var krav til sikkerhetsglass i 1. etasje i fasaden, sier Simen Skogheim i Glassfabrikken AS. Han understreker at Glassfabrikken AS ikke har forutsetninger for å sjekke hva alle forespørsler eller bestillinger faktisk skal brukes til. De må forholde seg til spesifikasjoner gitt av kundene.

Glassfabrikken AS fikk oppdraget av Bøhmer Entreprenør AS med å levere nye glass, etter forskrift, til skolen. Disse ble montert av Fasadeconsult AS i Drammen.

Entreprenøren sjekker

De som sitter igjen som taper i denne saken er Bøhmer Entreprenør. De har ekstra kostnader med nytt glass og har ansvaret overfor byggherre. Prosjektleder Tore Kinander hos Bøhmer sier de har rettet opp feilen og tar tapet. Ut over det ønsker de å legge saken bak seg.

– Dere tar tapet og må svare overfor byggherren. Hva har dere lært og hvordan kan glass og fasadebransjen bidra til å unngå dette i fremtiden?

– Du kan fortelle din bransje at det burde være lik og entydig merking av glass som sendes ut. Vi sjekker selvfølgelig leveranser til våre byggeplasser, men hvis merking i form av symboler eller lignende kunne for-

telle oss om det er laminert, herdet, lyd-glass, innbruddssikret og så videre, vil våre kontrollrutiner fange opp slike feil enklere og tidligere. Vi er totalentreprenører, men likevel ikke eksperter på alt. Hadde de første glassene vært merket godt nok, hadde ikke vi gått på denne smellen, sier Kinander.

Kinander sier videre at de ikke var klar over at Flex-Con endret bestillingen fra Glassfabrikken AS. – Arkitektene har bekrevet en spesiell fasadeløsning av type Pro Tec fra Danmark. Denne løsningen, der glasset sitter utenpå selve fasaden, var FlexCon forhandler av i Norge og var en av grunnene til at de fikk oppdraget totalt for alle glassarbeidene. I ettertid kan det jo se ut som om selskapet endret bestilling fordi de kanskje økonomisk lå dårlig an med prosjektet. Vi har uansett lært mye av dette og i fremtiden vil ha et helt annet fokus på glass og fasadeløsningene, sier prosjektlederen, som også mener det må komme et offentlig krav til hvordan glass skal merkes.

Feilen er rettet opp. Entreprenøren er fornøyd med både Fasadeconsult og Glassfabrikken AS. Spørsmålet som gjenstår i denne omgang, er om bygg-herren har samme oppfattelse.

– Vi er blitt informert hele veien.

Bøhmer har opptrådt ryddig og alt er nå i orden. Vi har ingen ting å utsette verken på Bøhmer eller hvordan skolen fremstår, sier Terje Adamsen i Bygge- og eiendomsseksjonen i Buskerud Fylkeskommune.

Det er kun E.J. Olsen Glassmesterforretning, Glassfabrikken AS, Bøhmer Entreprenør og Buskerud Fylkeskommune som har ønsket å uttale seg i denne saken.

19

Er det glassklart?

Kravene sier at herdet glass skal merkes utvendig. For laminert sikkerhetsglass er det ikke spesifikke krav til merking på glasset. Det samme gjelder for isolerruter.

Ut over dette skal informasjonen om glasset og ruten tekniske spesifikasjoner oppgis i spaceren. Her skal klasse og produsent oppgis som et minimum.

Men stort sett oppgis også hvordan ruten er bygget opp. I de mest omfattende rutene kan denne informasjonsstrengen bli svært langt. For å lese og forstå dette, skal du ha en viss erfaring.

Tore Kinander i Bøhmer etterlyser en mer entydig merking av glass. Har han et poeng?

– Ja, det har han for så vidt. Det er et europeisk regelverk basert på hva produsenter er blitt enige om. Men regelverket sier bare hva informasjonen skal inneholde, ikke hvordan den skal spesifiseres. Dermed oppgis disse

spesifikasjonene forskjellig fra leverandør til leverandør. Det kan jo medføre utfordringer. Vår bransje må jo høre på kundene. Derfor vil jeg ta opp denne problemstillingen med våre produsenter ved neste anledning, sier Sverre Tangen, direktør i Glass og Fasadeforeningen.

– Med utgangspunkt i din bakgrunn og kunnskap om bransjen, tror du at dette kan løses på en praktisk måte?

– Dersom vi for eksempel hadde et krav om at merkingen skal inneholde produsent, dato, klasse og ordrenummer, ville vi kanskje ha et system som ville gitt muligheter til å kontrollere leveranser, tror Tangen.

KLAR FOR TRANSPORT: Ferdig glass, godt pakket klart for utsending fra produsent. Da er alle fornøyd? Nei, vår bransje blir utfordret til å merke forsendelsene bedre. Illustrasjonsfoto: Harald Aase

Når du trenger å leie glassmontører Ring oss! tel: 91671500

K.E.Montasje AS www.ke-montasje.no

20

Større og større krav Moderne byggevirksomhet er krevende. Samordning, planlegging, detaljgrad med videre er avgjørende for totalresultatet. Nye bygge-forskrifter, som teknisk forskrift 2010, og universell utforming setter stadig nye krav også til glassbransjen.

Prosjektering defineres innholdsmessig som: • Tegning • Beregning • Tekniske beskrivelser Bak disse tre enkle ordene ligger grunnleggende kunnskap om den vare og leveranse som skal skje, slik at denne passer til formålet.

Prosjekteringen vil som regel være koordinert mot andre fag for bygget slik at vår komponent passer sammen med de andres.

Videre skal jeg ta for meg krav om prosjektering i forskjellige relasjoner.

1. I forhold til forbrukere:

Vi har to lover som tydelig regulerer plikten til å «prosjektere» i forhold til forbrukere: Håndverkstjenesteloven Håndverkstjenesteloven har i § 5 og 7 plikt til veiledning og fraråding: Tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig og ellers ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. I den utstrekning forholdene tilsier det skal tjenesteyteren veilede eller samrå seg med forbrukeren Dersom tjenesteyteren før avtale er inngått eller før arbeidet er påbegynt, må anta at prisen for en reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verd i reparert stand, eller for øvrig at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for forbrukeren, skal tjenesteyteren orientere forbrukeren om det.

Gjør man arbeider for forbruker har man plikt til å vurdere egen tjeneste for seg og sammenholdt med andres. Dette er en form for prosjektering. Gjør man feil kan forbruker kreve prisavslag/-erstatning i svært stor grad.

Bustadoppføringslova (nynorsk) § 7. Utføring og materialer Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagleg godt vis og elles vareta forbrukarens interesser og omsynet til miljøet med tilbørleg omsut. Så langt tilhøva gjev grunn til det, skal entreprenøren samrå seg med eller rettleie forbrukaren

§ 8. Plikt til fråråding Må entreprenøren ut frå sin fagkunnskap sjå at forbrukaren ikkje er tent med å få arbeidet utført etter avtalen, skal entreprenøren seie frå om det.

Arbeidet skal stansast til entreprenøren får samrådd seg med forbrukaren, dersom det må reknast å gagne forbrukaren.

Som det fremgår har man også tilsvarende plikt til å veilede i boligoppføringsspørsmål som i håndverkstjenestespørsmål. Bustadoppføringslova gjelder ved oppføring av hele bygg.

Det er grunnleggende betydning at man gjør kjent for forbruker hva man har planlagt å lage, hvilken funksjon dette vil ha og hvilket formål tingen og tjenesten vil passe til.

2. Profesjonelle forhold.

I profesjonelle forhold er prosjekteringsansvaret som regel regulert i kontrakt.

Standard Norge har en rekke standarder som forutsetter prosjekteringsansvar for entreprenøren, det vil si den som yter tjenester på arbeidsplass i form av byggearbeider, slik glassbransjen gjør.

Vi kan skille mellom to hovedtyper av kontrakter: a) Kontrakter som gir fullt prosjekteringsansvar til entreprenøren herunder samordningsansvar når det gjelder prosjekteringen i forhold til de øvrige aktørene på byggeplass. b) Kontrakter som setter krav til prosjektring av egen ytelse uten selvstendig samordningsplikt.

NS 8405, den vanlige entreprenørstandarden samt NS 8415 er standarder som begge har bestemmelser som sier at man har plikt til å koordinere seg mot de øvrige entreprenørene på byggeplassen. Det vil si at man har ansvar for at ens egen prosjektering passer sammen med de andres.

Dette er særdeles krevende standarder som man bør være forsiktig med å gå inn på med mindre man har kapasitet til å se helheten i byggeprosessen og ressurser til å følge opp dette. Blant annet vil feil i andres prosjektering kunne medføre forsinkelser som man selv blir ansvarlig for hvis man ikke klarer å koordinere ens egen fremdrift mot de andres forsinkelser. Varsling må foretas ved avvik og ansvar forsterkes der funksjonskrav er beskrevet.

Man må også se til at ens egens leveranse er i tråd med de krav som totalen på bygget krever. Det vil for eksempel bety at i forbindelse med U-verdi må man sikre at egen leveranse stemmer med de omkringliggende bygningsdelene slik at den totale U-verdien stemmer.

Det er ikke gitt at man har et slikt ansvar. Dette avhenger av hva kontrakten sier, og hva som er beskrevet.

Koordinering i forhold til andre betyr ikke nødvendigvis at man påtar seg et overordnet ansvar for oppfylling av energikravet. Det er det ansvarlig prosjekterende for prosjektet som har. Primært skal man sørge for at ens egen leveranse oppfyller kravet til egen bygningsdel.

Universell utforming vil måtte hensyntas for eksempel i forhold til fliselegger eller snekker som bygger rammen rundt vinduet.

NS 8406 og 8416 har ikke et slikt omfattende koordineringsansvar som de øvrige standardene som nevnt overfor. Det kan således være svært gunstig å gå inn på disse kontraktene da glassfaget svært sjeldent har anledning til å påvirke de andre fagene på en slik måte at man kan ta på seg å koordinere et slikt ansvar. NS 8416 og 8406 vil lempe dette ansvaret og være mer egnet for bransjen.

21

til prosjekteringen 3. Strategi fremover

Glassbransjen har inngütt et ü samarbeid med rüdgivende ingeniører Rambøll Norge AS for ü sikre leveranse av tegninger, beregninger og tekniske beskrivelsen pü de prosjekter man gür inn pü. Dette kanskje først og fremst med hensyn til beregning av priser i anbudskonkurranse. Samarbeidet kan selvsagt ogsü videreutvikles til ü innebÌre annen prosjektering. Man mü avpasse kostnader til prosjektering til hvor man stür i anbudsfasen samtidig som man mü sikre at ens tilbud er innenfor anbudsgrunnlaget og gjeldende regler og normer.

Man mĂĽ selvsagt ha oversikt over hvilke krav som stilles til leveransen for ĂĽ kunne prise denne rett.

Det at man ikke prosjekterer vil vÌre som ü kjøre bil uten bilbelte, i et marked som fordrer profesjonalitet av alle aktører.

4. Avslutning

Som det fremgĂĽr av overstĂĽende vil man bĂĽde i forbrukerforhold og profesjonelle forhold vĂŚre anhengig av ĂĽ kunne fremskaffe tegninger, beregninger og tekniske beskrivelser for ĂĽ oppfylle kravene til prosjektering.

Gevinsten er at man jobber riktigere, minsker faren for feil og lager langt pĂĽ vei pliktig FDV. Ă… jobbe rett er et konkurransefortrinn.

Samtidig ligger det en utfordring i at mange jobber kun blir regnet pĂĽ uten at man fĂĽr oppdraget. Prosjekteringen

vil da vĂŚre en ren kostnad som byggherre kan benytte i forhold til andre.

Det vil sĂĽledes kanskje vĂŚre lurt ĂĽ legge inn et forbehold om at det materialet som oversendes ikke kan benyttes i byggeprosessen uten mot vederlag.

Advokaten Anders Folkman er samarbeidsadvokat for Glass og Fasadeforeningen. I hver utgave vil han med et juridisk blikk se pĂĽ aktuelle problemstillinger ved planlegging, bygging og renovering.

Vi har sikret verdier siden 1986

Service og vedlikehold pa alle typer rullegitter

VĂĽre verdier Vare verdier trygghet forogdine Skape trygghet for dine lokaler verdier 3Skape lokaler og verdier Vare verdier 3 Levere hurtig kvalitets- service trygghet for dine lokaler og verdier 3 Skape Forebygge Sikker avtale og sikker pris

3

driftstopp hurtig kvalitets- service 3 Levere 3 Forebygge driftstopp

3 Sikker avtale og sikker pris

3

Vi leverer service i toppService klassen over hele Norge

Vi leverer sikker service og faste serviceavtaler som forebygger driftsstopp.

Vi er eksperter i service og dermed forebygger

3 Forebygge driftstopp

Norsk Gitterservice leverer service til alle typer rullegitter.

driftsstopp.

2 Ă— Rullegitter Ă— Avdelingssjalusier Ă— Fastgitter

Ă— Sikkerhetsvindu Ă— Vindussjalusier Ă— '( HPELKFOUF QSPEVLUFS

Fimotek AS

Postboks 267 - 2001 Lillestrøm Tlf. 40 10 06 10 - e-post: post@gittersystemer.no

www.gittersystemer.no

Vi samarbeider medalltid noen av landets størstemed produsenter.

Dere kan regne kort responstid.

Vi har üpent 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.

Dere kan alltid regne med kort responstid.

Vi samarbeider med noen av Vi leverer sikker service og faste serviceavtaler som forebygger driftsstopp. landets største rullegitterprodusenter.

Vi kan levere service til alle systemer

Kontakt oss nĂĽr det haster, eller for en uforpliktende prat om service pĂĽ deres rullegitter

405 50 400 www.norskgitterservice.no

22

Lag gode maler!

Kjetil Sørensen betjener en 5-akslet Intermac i fabrikken til Sikkerhetsglass Norge AS. Maskinen bearbeider både glass og stein, og er egentlig en enhet for å fremstille spesialtilpassede løsninger. Etter å ha snakket med Sørensen, kan vi komme med en liten oppfordring. Gjør en skikkelig jobb med malene.

– Vi får litt av hvert å jobbe med når det

gjelder maler fra glassmesterne. Det er finmekanikk vi bruker og derfor er vi avhengig av å kunne mate maskinen med nøyaktige spesifikasjoner. Ofte sender vi fra oss glass som er identiske med malen, men likevel ikke passer der glassmesteren har planlagt fordi man ikke har vært nøyaktig nok i beskrivelsen, sier han.

Liker å forme – Han Simen kommer tidlig og går seint. En flink lærling! Det er ikke alltid lett å finne dem, derfor må vi ut for å informere.

Tekst Anja Aarsrud Guerrera

Det sier både Dag og Bjørn Olaf Thowsen (far og sønn) i det veletablerte firmaet Glassmester Kristian Thowsen AS i Porsgrunn, et av de eldste glassmesterfirmaene i Porsgrunn. Der har Simen vært lærling i litt over to år. Simen visste egentlig ikke om det var vanskelig å få seg en lærlingeplass, og det var ganske tilfeldig at han valgte seg glassfaget. Etter videregående på linja bygg og anleggsteknikk, ville han egentlig bli tømrer. Det trodde han i alle fall. Men det var før glassmesterlauget fra Porsgrunn kom og informerte om glassfaget. Simen fikk øynene opp for at det fantes alternativer og kort tid etter meldte hans sin interesse hos Kristian Thowsen AS. – Da jeg begynte som lærling var jeg egentlig litt skolelei.

– Liker du å være lærling da?

– Ja, jeg trives kjempegodt. I lærlingeavtalen her er opplegget slik at det også inkluderer 30 skoleuker ved Kongsberg Videregående Skole – Glassfagsenteret. Med lærlingelønn også under skoleukene. Det var faktisk kjempefint. Det er bare en skole som dette i Norge, i mitt kull i fjor var det ti stykker.

Det Simen mest jobber med om dagen er isolerglass og kjøkkenglass, mye skjæringer, glassrekkverk og speil.

Kundene er både privat og næringslivet.

– Er du en kreativ type?

– Nei ikke egentlig. Jeg liker å kalle meg håndverker, men vet ikke om jeg er kreativ.

– Hvilke jobber liker du best?

– Det er å sette opp isolerglass, kjøkkenglass og rekkverk. Ganske vanlige jobber for en glassmester egentlig.

– Bruker du skjærebordet mye?

– Nei, jeg bruker en sånn en, sier

Døråpnere. Gode lærlinger er viktig for bedriftens fremtid. Dag Thowsen (tv), lærlingen Simen, og daglig leder Bjørn Olaf Thowsen er viktige støttespillere for den unge gutten, og for sin egen bransje. Foto: Anja Aarsrud Guerrera

Simen og drar frem trinsa. Det er ikke så vanskelig, man må bare skjære rett, sier han og holder frem beviset på at han en dag skal bli en ekte glassmester, trinsa i lomma, alltid beredt.

– Har det hendt at du har skjært feil da, kanskje til og med på en stor jobb?

– Det kan vel fort ha hendt ja, smiler Simen under skyggelua si.

– Har du skadet deg da?

– Ja, jeg har vel kutta meg litt, ikke noe stort egentlig, sier han og holder frem en finger og peker på et lite arr på fingeren sin.

– Du er vel yngst her i bedriften?

– Ja, det er jeg, men jeg trives kjempegodt og er blitt godt tatt imot.

– Mener du at du lærer ting her du kunne eller burde ha lært mer om på skolen først?

– Absolutt, mener Simen. Vi hadde

ikke noe om glassfag på skolen før jeg begynte på Kongsberg. Det synes jeg absolutt det burde ha vært. Da hadde jeg kanskje tidligere visst hvilken vei jeg ville gå, sier han.

– Noe du synes er verre å drive med enn annet.

– Ja, det må bli å løsne glass fra gamle kittrammer. Når du skal løsne kilten rundt og få ut rutene, forhåpentligvis like hele. Det er en ganske vanskelig jobb. Vi bruker jo ikke kitt lenger, men silikon.

Selv om læretiden er fin gleder Simen seg til han er ferdig og kan jobbe som en skikkelig håndverker, med fagbrev.

Etter jobben henger Simen med venner, sparker litt fotball og sommeren blir det selvsagt mye båtkjøring.

– Hva synes du om lærlingelønnen?

– Den er helt grei. Den ligger vel

23

Tiltak for rekruttering Søkertallet til byggebransjen har gått nedover hvert år, og glassbransjen er ikke først på søker lista til elevene. Hva kan vi gjøre for å øke søkertallet?

– Det er nå gjort noen grep, Glass og fasadeforeningen, Kongsberg vgs. Glassfagsenteret og Opplæringskontoret for Håndverksfag i Vestfold har inngått et samarbeid og etablert en rekrutteringsgruppe. Vi skal nå reise rundt i landet og rekruttere til glassfaget, vi kjører samlinger av vg1 elever i de største byene. Rekrutterings-

gruppa har satt følgende dager for «turne» til de store byene i Norge.

Bergen 21. og 22/11, Trondheim 28. og 29/11 og Stavanger 19. og 20/11.

I skrivende stund er det ikke fastsatt dato for Oslo.

Vi vil ta kontakt med aktuelle bedrifter i forkant¸ sier Hilde Clausen ved Opplæringskontoret for Håndverksfag i Vestfold (OKH Vestfold).

Mer informasjon finner du på glassfagsenteret.no

dem sjøl

på 100 kroner i timer tror jeg. Jeg bor hjemme og da går det jo greit.

– Men jobben denne betyr mye for deg?

– Ja, det gjør den absolutt!

– Er du stolt av å kunne si at du blir glassmester en dag?

– Ja, svarer Simen klart og tydelig.

– Liker du sjefen din da?

Simen nikker og smiler, og i det samme kommer «far i huset» inn.

Glassmester Dag Thowsen kaller seg «bare en visegutt», men er andre generasjon glassmester som nå har latt «guttungen» Bjørn Olaf overta roret som daglig leder. Selv føler han et spesielt ansvar for lærlingene.

– Jeg er av den gamle skolen jeg, folk må være pliktoppfyllende og ha en god arbeidsmoral, ellers er det ut, sier han idet han kaster et blikk på bordet og ser at Simen allerede har vartet

opp gjesten sin med varm kaffe.

– Nei, han Simen han har vi mye trøbbel med gitt, det er litt av en røver, smiler han med et lunt glimt i øyekroken. Han kommer tidlig og går seint. En flink lærling! Det er ikke alltid lett å finne dem, derfor må en ut å informere sjøl. Og vi liker å lære dem opp sjøl, forme dem slik bedriften vil ha dem, sier han. Og han vet nok hva han snakker om for Dag har vært i glassmesterbransjen i 46 år. Faren Kristian Thowsen etablerte firmaet i 1934.

Stemningen er lett og spøkefull, det kjennes fint og Simen trives. Han ser for seg at han får fortsette i jobben i det samme firmaet han er lærling i.

– I alle fall tror og håper jeg det, at de vil ha meg videre. Det er jo de som har lært meg opp, avslutter unge Simen, snart glassmester!

Verdifulle lærlinger For glassmesterfirmaet er det viktig å kunne forme og lære opp sin egen arbeidstokk.

– Det er dumt hvis bransjen ikke ser denne verdien.

– De fleste lærlingene vet hva de skal gå til, og mange går til de tradisjonelle og kanskje mer populære læringeplassene som elektrofag eller tømrer.

Hos oss får de muligens ikke den høyeste lærlingelønnen, men de blir elever på Kongsberg Videregående Skole – Glassfagsenteret, med lønn også i skoletiden. Der er de 30 uker totalt. Vi tror ikke det er så mange som har denne ordningen. Vi ser at det er ikke enkelt å ta inn lærlinger. Elever som er sløve og ikke følger opp skolen ryker rett ut. Så enkelt er det. De vet jo det. Derfor må vi ut sjøl dersom vi skal få tak i gode folk. Derfra er det opp til eleven å velge hvor de vil være. Dessuten er det veldig greit å få inn lærlinger, det kan være tungt og dyrt å lære opp håndverkere fra andre bransjer, sier daglig leder Bjørn Olaf Thowsen i Glassmester Kristian Thowsen AS – Hva tenker du om at det er ikke så mange lærlinger som tas inn.

– Kanskje fordi det er få glassmestere igjen, og de finner ofte lærlinger uten å gå via opplæringsnemda. Også er det nok mindre å gjøre. Mesteparten kommer ferdig i glass og ramme, gjerne fra land som produserer billig, som Polen. Men reparasjon, service og vedlikehold er stadig viktige områder. Også tror jeg at skolene må bli flinkere. Det er nesten så de ikke vet omfanget av faget, det nærmeste elevene kommer glassfaget er vel å gå forbi er glassrute. Elevene vet ikke om oss, sier han.

– Er det rom for de kreative?

– Ja helt klart. Det er blitt mer kunstnerisk arbeid etter hvert enn slik vi kjenner det tradisjonelle glassfaget. Det er mye mer jobb for eksempel innenfor interiørglass og print på baderomsglass, som krever litt mer hodearbeid.

Glassmester Kristian Thowsen AS er en sertifisert lærlingbedrift. Alle ansatte har gått i lære i faget og holder et høyt servicenivå. De mener at de er viktig å få seg en utdanning og få et fagbrev, uansett fag.

24

Nære på i Narvik

PÅ NIPPET: Kurven der medarbeiderne i Glass i Nor arbeidet ble praktisk talt hengende i Linken Bar. Kurv med mannskap ble reddet av en snarrådig fører. Foto: Anders Horne/Fremover

I mai var det en ulykke under glassarbeid på Grand Hotell i Narvik. Det var under utvendig arbeid med montering av glass i 7. etasje at noe gikk galt. En teleskoplift var i ferd med å tippe over. Det vil si, den tippet over, men snarrådighet fra føreren reddet livet til glassmontørene.

Tekst Harald Aase

Daglig leder i Glass i Nor Narvikglass AS, Espen Angell Fagermo, hadde sin verste dag på jobb 15. mai. Teleskopliften han hadde leid, for at folkene hans skulle montere glasset i den nye baren i toppetasjen på hotellet, fikk sannsynligvis en teknisk svikt. Heldigvis merket fører av liften, Roger Harila, raskt at noe var galt, og at liften var i ferd med å glippe. Fallretningen pekte da mot Warholm-gården, hotellets nærmeste nabo. Ned til bakken ville det tilsvare et fall på over 25 meter.

Harila fikk kastet kurven på liften in i baren på toppen.

– Da det skjedde, så jeg at den eneste muligheten var å sikte på baren. Det gikk heldigvis bra, forteller Harila.

– Uten Harilas snarrådighet kunne utfallet blitt tragisk for alle de tre som stod oppe i krana, sier prosjektleder i Skanska Arvid Schultz til avisa Fremover.

Glassarbeiderne fikk seg uansett en støkk. De rakk knapt å tenke, før de dundret inn i hotell-baren. Der smalt 80 kilo med glass rett i hodene deres.

– Og da skal vi takke for at vi hadde skikkelig sikkerhetsutstyr. Uten det

hadde vi nok heller ikke stått her akkurat nå. Det var også kjapt oppfattet av kollegene våre som sto inne i baren, som raskt kom og hjalp oss i sikkerhet, sier han.

Da Fremover snakket med gjengen etter ulykken, var de bleke, men fattet – En knekt tann. Det er den eneste fysiske skaden, sier Svein Peder Nilsen.

Selskapet belastet

I skrivende stund er ikke den endelige rapporten eller konklusjonen på hva som var årsaken til ulykken ikke klar.

Espen Angell Fagermo er glad for at alt gikk bra og at medarbeiderne ikke fikk fysiske skader etter ulykken.

– Dette var dramatisk for folkene mine. For selskapet har det også vært en belastning. Heldigvis hadde vi sørget for skikkelig utstyr og sikring til våre folk. Vi er et lite firma som har brukt mye tid og ressurser på saken, som selvfølgelig vil medføre kostnader.

Selvfølgelig hadde vi forsikringene i orden, sier han.

Det har medført omrokkering av mannskapene og oppdrag, og gitt oss mye ekstraarbeid og kostnader i ukene etter ulykken.

Når enden er god: Espen Angell Fagermo er tross alt godt fornøyd med hvordan baren i toppetasjen på Grand Hotell i Narvik fremstår etter at byggeplassen er ryddet. Foto: Harald Aase

25

– Se på loven For vår bransje er det viktig å være klar over, og ha fokus på, hva arbeidsgiver har ansvaret for på generelt grunnlag.

Før og nå: Visuelt har bygget nesten den samme formen som tidligere.

Materialer og detaljer er dog helt nye. Skybaren ser du oppe til høyre (på det nyeste bildet). Foto: Glass i Nor og Harald Aase

Gammelt ble nytt Fra taket i Grand Hotell i Narvik er utsikten formidabel. Dette ønsket hotellets ledelse å utnytte og satset på fullt utsyn da de skulle renovere Sky-Bar på det ærverdige hotellet. Toppetasjen er blitt en flott forlengelse av den nye fasaden på bygget.

– Vi har bygget lobbyen og hele fasaden. Skybaren er prikken over i’en, sier Espen Angell Fagermo.

Narvik firmaet Glass i Nor med innehaver Espen Angell Fagermo forteller at de gjorde en skikkelig jobb i forkant med prosjektering og dimensjonering av glass og profiler til fasaden i 7.etasje.

Kjell Minge, teknisk ansvarlig hos profilleverandøren Wicona, bisto Glass i Nor i med å dimensjonere profiler i sky baren. Thorstein Ryghaug har prosjektert innfesting av disse.

– I glassene er det benyttet solvarmedempende og laminerte glass som hindrer folk i å kunne falle ut gjennom glassene. Glassene er levert av Nicopan AS, som med sin beliggenhet på Senja er godt kjent med de særegne solforholdene i Nord-Norge, og vet hvilke voldsomme krefter glass montert på denne måten kan bli utsatt for.

– Både sikring mot skjæreskader og rekkverksfunksjonen er selvfølgelig meget viktig når vi snakker om store glass fra gulv til tak i en bar i 7. etasje.

I tillegg er det meget viktig at gjestene føler de er trygge, og at de ikke opplever ubehag ved å lene seg mot glassene.

12,76 mm laminert i indre glasslag sørger for stabile glass. Under sterke vind skal heller ikke gjestene føle at glassene står og dirrer. De skal rett og slett oppleve

dette som trygt og ordentlig,og sette pris på den fantastiske utsikten, sier Raymond Olsen, prosjektansvarlig i Nicopan AS Espen Angell Fagermo forteller at solen kan by på utfordringer i slike vinduer.

– Solen står lavt i Nord-Norge, og skinner med stor intensitet og varme i store deler av døgnet i sommerhalvåret.

Derfor har vi brukt et 50/25 glass som slipper gjennom kun 25% av solenergien, men som slipper inn 50% av dagslyset. Vi håper dette skal gi tilfredsstillende demping av solvarmen, sier Fagermo. Og for å være helt sikre på å unngå eventuelle nedfall fra glassene, brukte vi laminert glass utvendig.

Når det gjelder kaldras og kaldstråling er dette vel ivaretatt da glassene er bygget opp med glass med energibelegg også på midtre glasslag. På grunn av varmen som vil oppstå er det midtre glasset herdet. Glassene har en U-verdi på 0,6 W/m²K. – Vi er sikre på at gjestene skal kunne ha en behagelig aften uten å følge trekk eller kaldstråling mot disse rutene, selv når høststormene raser, sier Espen Angell Fagermo.

Han berømmer hotellet som var villig til å satse på det aller beste produktet.

FAKTA

Oppbygging av glassene Ytrelag

Midtre lag

Indre lag

Pilkington Suncool 8,76mm laminert 50/25 6mm Pilkington Optitherm S3 herdet 12,76mm laminert Med argongass gir dette en U-verdi på 0,6

Vi har stilt tre sentrale spørsmål, på generelt grunnlag, til Glass og Fasadeforeningens jurist, Anders Folkman. Han viser naturlig nok til lovverket.

– Hvilket ansvar har en glassmester, som for eksempel leier inn en kran eller lift uten fører?

– Er det han som bruker den er saken klar, med henvisning til: § 2-1. Arbeidsgivers plikter Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. § 2-2. Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere 1. Når andre enn arbeidsgivers egne arbeidstakere, herunder innleide arbeidstakere eller selvstendige, utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeidsgivers aktivitet eller innretning, skal arbeidsgiver: a) sørge for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, b) samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

2. Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Dersom det samtidig sysselsettes mer enn 10 arbeidstakere, og ingen virksomhet kan regnes som hovedbedrift, skal det skriftlig avtales hvem som skal ha ansvaret for samordningen. Kommer slik avtale ikke i stand, skal det meldes til Arbeidstilsynet som bestemmer hvem som skal ha ansvaret for samordningen.

– Hvilket ansvar har utleier for at utstyr fungere som det skal?

– I følge loven har de et medvirkningsansvar: § 5-5. Produsenter, leverandører og importører av maskiner og annet arbeidsutstyr 1. Den som produserer, importerer, selger, leier eller låner ut maskiner og annet arbeidsutstyr som skal brukes eller ventelig vil bli brukt i virksomhet som går inn under loven, skal før arbeidsutstyret leveres til bruk, sørge for at det er konstruert og forsynt med verneinnretninger i samsvar med lovens krav.

– Ved en eventuell erstatningssak etter ulykker, hvem ville den vært rettet mot?

– Trolig mot glassmesteren, men han kan kreve regress hos parten som leier ut utstyr.

– Hva anbefaler du at glassmesterne gjør før de leier utstyr?

– Sjekk og les leieavtalen nøye, der skal det fremkomme helt tydelig hva den enkelte part har ansvaret for.

26

Gode ruter dugger!

Hvorfor oppstår utvendig kondens, og hva kan vi gjøre med det? Glass og Fasadeforeningen får stadig henvendelser fra glass- og vindusbransjen, og forbrukere, om utvendig dugg og kondens på ruter. Enkelte høstdager kan det være mange som sitter og spiser frokost uten å kunne se gjennom sine vinduer på grunn av utvendig kondens og dugg.

Tekst Per Henning Graff

Krav i forskrift, samt ønsker fra brukerne, gjør at vi i dag benytter ruter med U-verdi ned i mot 0,5 W/m²K. U-verdien sier litt om en bygningsdels varmeisolerende egenskaper. U-verdien måles i W/m²K, og angir den mengde varme som pr. tidsenhet passerer en kvadratmeter av konstruksjonen ved en temperaturforskjell på én kelvin (eller én grad celsius) mellom konstruksjonens to sider. Ved lav U-verdi slipper ruten gjennom lite varme, og den ytre glassoverflaten får en lav temperatur.

Duggpunktet

Utvendig kondens og dugg oppstår når den utvendige glassoverflaten har en temperatur som er lavere enn duggpunktet til luften. Duggpunktet er den temperaturen hvor vanndampen kondenserer, danner små duggdråper på kalde flater under et vist trykk og en viss luftfuktighet.

Under gitte forhold, som på senhøsten og tidlig vinter, når det er stjerneklare netter, vindstille og luftfuktigheten er svært høy, kan gode vinduer dugge. Det kreves også at vinduet må ha liten eller ingen skjerming mot himmelen. Dette fenomenet oppstår stort sett på nattetid, og vil som oftest forsvinne tidlig på formiddagen.

Under gitte forhold og med svært gode vinduer, kan enkelte risikere å ha dugg og noen ganger rim på vinduene langt utover dagen.

Informasjonsproblem, ikke reklamasjonsberettiget

Det man må huske på når det er utvending dugg på vinduene, er at dette er et tegn på god U-verdi i glassene, noe som tilsier at det er høyere temperatur på den indre glassoverflaten. Dette bidrar til redusert kaldras fra glasset, mindre energiforbruk, og redusert sjanse for innvendig kondens og dugg. Med andre ord et betydelig bedre inneklima.

Vi må også huske på at når solen skinner så trekkes gardiner for, markiser kjøres ut og persienner trekkes ned. Dette hindrer i mange tilfeller utsynet i adskillige flere timer enn utvending kondens.

Utvendig kondens er som oftest et informasjonsproblem. Kunden må bli fortalt at det kan oppstå utvendig kondens, og hvorfor.

DÅRLIG SIKT: Alle vet at enkle bilvinduer dugger og fryser. Dette bildet gir umiddelbart et inntrykk av at det samme er tilfellet for vinduet i bygget.

Men her er glasset av så god kvalitet at det dugger likevel. Foto: Privat

Løsning?

Utvendig kondens kan reduseres eller hindres ved at vinduet monteres lengre inn i veggen, større takutspring, markiser over vinduet, trær og bygninger som reduserer utstrålingen mot himmelen.

Glass med utvendig belegg av type Activ eller Bioclean, såkalte selvrensende glass, vil gjøre at duggen fremstår som en gjennomsiktig vannhinne istedenfor som dråper. Dette pga av de hydrofile egenskapene til slike glass.

Ideelt sett ønsker vi jo å kunne se ut av vinduet når vi måtte ønske, og vi vet at glassprodusentene arbeider hardt med å finne en god løsning på dette fenomenet.

Glassverkene jobber med å finne produkter som reduserer eller hindrer dette problemet, og i våres presenterte både Euroglass og AGC sine glass som kan redusere utvendig kondens.

PLANIBEL AF TopN+

AF står for antifog. Dette er et glass som har et lavemisjonsbelegg på den ytre overflaten, og jo lavere emisjonsfaktor et glass har, desto lavere er utstrålingen mot himmelen.

Glasset leveres i to utgaver, en som kun har lavemisjonsbelegg på ytre side (PLANIBEL AF), og en utgave som i tillegg har energibelegg på indre side (PLANIBEL AF TopN+), så i tre-lags utførelse, og i kombinasjon med et innvendig energiglass, kan det oppnå U-verdi på 0,5 W/m²K.

http://www.yourglass.com/agc-glasseurope/gb/en/lowe/antifog/brand_description.html

SILVERSTAR FREE VISION T

Dette er Euroglass sin løsning på utvendig kondens. Dette er et glass med lavt duggpunkt, og leveres uten energibelegg. Det kan kombineres med energiglass i tolags, og i trelags utførelse med to belagte energiglass. Da kan det oppnås U-verdi på 0,8 W/m²K. Det krever da at både ytre og midtre glasslag herdes. http://www.euroglas.com/en/products/ silverstar/anti-beschlag-glas.html

Brannbeskyttelse med funksjonsglass.

Nesten grenseløse muligheter

Drag Industrier AS Terminalen Bodø Tel 75 55 09 70 post@drag.no www.drag.no

27

Selvrensende glass må rengjøres!

Glass og Fasadeforeningen får mange henvendelser om dårlig virkningsgrad på selvrensende glass.

– Vår erfaring er at metodene og verktøyene som er beskrevet i rengjøringsinstruksene fra glassverkene er for konservative og dermed skremmer vår bransje fra å rengjøre skikkelig før levering. Disse glassene tåler like mye som vanlig glass i forhold til rengjøringsmidler. Men vi må selvfølgelig være forsiktige med bruk av metall for å unngå riper i glasset, sier Sverre Tangen.

GF har rengjort slikt glass først med vann for å fjerne løs smuss og for å unngå riper. Vi brukte en myk klut med white sprit og gnidde til alt skitt løsnet.

Fettet som white spriten satte igjen vasket vi vekk med rød sprit.

– Etter 14 dager virket glassene utmerket. Dermed kan vi selge selvrensende glass, forutsatt at det er riktig behandlet før montering, uten å frykte klager, sier Tangen videre.

KVALITETSSIKRING: Dersom selvrensende glass rengjøres før levering, vil man oppnå at kvaliteten i glasset opprettholdes. Illustrasjonsfoto: Schutterstock

Engros Glass, plast, beslag og tilbehør

Tlf: 95409979 post@ewglass.no www.ewglass.no Lager: Transittgt.16 7042 Trondheim

Utviklet egen profil Alu-Plast AS, et selskap som holder til på Furuflaten i Troms, har en økende oppdragsmengde i Tromsø. Blant annet skal de levere om lag 2 000 kvadratmeter med glassvegger i det nye kjøpesenteret Jekta.

Til å montere veggene bruker de en egenutviklet aluminiumsprofil.

Denne profilen er utviklet av ansatte i Alu-Plast AS, som så seg lei av å lete etter en profil med tilstrekkelig falshøyde, som var funksjonell og rask å montere.

I tillegg måtte den være smekker nok til at arkitektene ville godta den. Sapa Building System AB produserer profilen for Alu-Plast AS. På grunn av dekklisten som skal slås på er den rask å jobbe med. Den tillater montering av glass med mindre klaring og toleranse, enn hva tilfellet er med lister hvor glasset må tres inn i toppen, for så og slippes ned. Profilen brukes både i bunn og i topp, og kan også brukes som firesidig innfesting.

Profilen måler 70 mllimeter i høyden, og har en innvendig falshøyde på 50 millimeter. Dette er i henhold til krav i NS3510.

Profilen leveres med rull-inn-lister, og er produsert for en glasstykkelse på 16,76mm.

På grunn av den store overdekningen av glasset, er profilen vel egnet der hvor det er ujevnheter og dekke eller tak har avvik og unøyaktigheter. Dette blir skjult i profilen uten at det går ut over sikkerheten.

28

Ny prosjektleder i Sagstuen AS Simen Berg Klemmetsen er ansatt som prosjektleder i Sagstuen AS. Berg Klemmetsen er utdannet Ingeniør ved Swansea University i England, og vil være stasjonert ved Sagstuens Oslokontor. Arbeidsoppgavene vil være prosjektledelse i forbindelse med gjennomføring av Sagstuens leveranser av Hydro Wiconas produkter.

Bedre (på) fasade Glass og Fasadeforeningen har sett behovet for å bli en enda bedre interesseorganisasjon for fasadedelen av bransjen. I den anledning er Martin Borg ansatt som seniorrådgiver.

Martin skal håndtere alle spørsmål relatert til fasadedelen, men også til glass og glassløsninger for øvrig. Han skal også ta seg av henvendelser fra for eksempel arkitekter og rådgivende selskap.

– Vi har sett et behov for å få en et menneske med bakgrunn fra fasadebransjen. Vi er fornøyd med å få inn Martin, sier Sverre Tangen.

Borg Kommer fra fasadeentreprenøren Hubro, hvor han har jobbet i 7,5 år. I Hubro jobbet han som salgssjef med ansvar for Østlandet, i tillegg til å ha ansvar for Hubros service og småjobbavdeling i Oslo. Her har han forprosjektert og solgt inn fasadeløsninger på prosjekter som, Nye AHUS, Lørenskog, KLP, Bjørvika, Tjuvholmen, Oslo og NHO, Majorstua.

Tidligere jobbet Martin i SaintGobain, avdeling Scandi-Glass i nesten 3,5 år. Der jobbet han med salg av glass, primært til aluminiums- og prosjektmarkedet, men også til noen trevarefabrikker og glassmestere.

– Jeg har jobbet i bransjen i 11 år og har mest erfaring med fasade. Jeg har god kompetanse på tekniske spørsmål og er opptatt ev overgangen mellom forskjellige materialer og sprang i fasader, forteller Martin.

Helt ukjent med glass er han selvfølgelig ikke. Han har en god basiskunnskap fra tiden i Scandi-Glass.

NYTT FJES: Martin Borg har allerede kommet godt i gang med sine oppgaver i Glass og Fasadeforeningen. Foto. Adam Stirling

Norge er først ute Norge er det første landet som innfører nasjonale standarder, hvor kriterier for passivhus fastsettes så vel for yrkesbygg (NS 3701) som for bolig (NS 3700).

Standardene ble lansert 11 september.

Mer info på www.standard.no.

Like artig i 2013 Glass og Fasadedagene (GFD) 2012 i Alta fremsto som et vellykket arrangement, og er fortsatt samtaleemne over mange skjærebord. 11. – 14. april 2013 i Trondheim har vi ambisjoner om å lage et enda bedre arrangement.

Vi skal ha Thon Hotel Prinsen som base disse dagene.

Tekst Per Henning Graff

GFD er blitt et tradisjonsrikt arrangement. Nyttig og lærerikt faglig innhold, årsmøte krydres med kulinariske opplevelse og en kjendis eller to som forteller om sine forhold til våre «råvarer».

– I 1976 flyttet vi til «den lange kinesiske muren» på Grefsen i Oslo. Jeg var seks år. Terrassehuset er 600 meter langt og i tre etasjer, og der var det mye glass, fortalte Alex Rosèn i Alta Han fikk føle glasset på kroppen da han skulle gjennom de store inngangsdørene av glass, med sykkelen på slep.

– Jeg holdt sykkelen og forsøkte å

vippe opp døren med rumpa. Det gikk ikke, så jeg prøvde å sparke den opp.

Da gikk det galt. Glasset brast og jeg forsvant gjennom. Det endte med 160 sting under huden og 90 over. Ei dame reddet vel egentlig livet mitt. Hun så det hele, og stoppet blødningene mens vi ventet på ambulansen, fortalte Alex.

En annen som underholdt oss var Knut Jørgen Rød Ødegård. Han var i et litt annet kosmos, for å si det sånn.

Vi kommer med noen overraskelser neste år også. Men så langt kan vi ikke røpe for mye om innholdet, som omhandler fagstoff for glassmester, produsent og fasadebygger, ledelse og

– Vi må marker oss mot miljøene – Glass og Fasadeforeningen har mange viktige oppgaver.

En av de viktigste er å øke kunnskapen, både eksternt og internt, sier direktør Sverre Tangen når foreningens halvårsrapport ble klar.

Tekst Harald Aase

Den eksterne kunnskapsformidlingen retter seg mot myndighetene, i første rekke Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK). Her jobber foreningen med innspill til revidering av TEK 10, spesielt ved bruk av sikkerhetsglass (se egen sak på side 30). Dessuten må foreningen være en viktig aktør i utviklingen av energipositive hus.

– Vi må være premissleverandører for blant annet DiBK, men det er også nødvendig at vi er synlige for de nye store grønne byggalliansene. De er ambisiøse og ligger på mange måter i front når det gjelder å utvikle energivennlige bygg. For Glass og Fasade-

foreningen, og medlemmene, er det viktig å bidra med kunnskap og markere seg mot disse miljøene. Nettopp vår bransje sitter nemlig med mye kunnskap, sier Sverre Tangen.

Sverre Tangen sitter for øvrig i DiBKs referansegruppe for passivhus og han er medlem i organisasjonen «Schools for the Future». I dette EU-prosjektet om energiriktig rehabilitering av skoler, sitter det medlemmer fra Norge, Danmark, Italia og Tyskland.

Rehabiliteringen av Brandengen skole i Drammen, som åpnet i 2012, var et prosjekt støttet av denne organisasjonen.

– Vi kommer ikke bort i fra at EU er en betydelig faktor å forholde seg til.

Derfor er det nyttig for oss å være med også i denne sammenheng, mener Tangen.

Lærlinger

For en bransje i store endringer er det viktig å rekruttere arbeidskraft. Et tiltak er å satse mer på å rekrutterer lærlinger.

Glass og Fasadeforeningen, Kongsberg

29

Ny mann i Saint-Gobain Lars Christensson har tatt over etter Nicolai Dahl som Markeds-direktør for Saint-Gobain Glass i Region Norden.

Etter studier på Chalmers Tekniska Högskola og Universitetet i Göteborg studerte han Petroluem Engineering i USA og flyttet deretter til Norge for å starte sin karriere i Det Norske Veritas (DNV) .

Han har i tillegg bakgrunn fra Akergruppen men

begynte i 1995 i Norsk Leca (som i dag heter SaintGobain Byggevarer /Weber og eies av Saint Gobain).

Her har Lars hatt diverse leder-posisjoner knyttet til Leca produkter generelt og til Filtralite produktet spesielt. Lars vil ha arbeidsplass i Saint-Gobains Byggevarer’s kontorer på Alnabru, men vil også være tett knyttet til Saint-Gobains kontorer i København.

bedriftsutvikling, arkitektur og energi, inspirasjon og motivasjon, og faglig og sosialt fellesskap.

Prisgunstig

SATSER PÅ KVALITET: – Glasset knuste sikkert fordi det var billig. Jeg kommer til å satse på sikkerhet fremover, fortalte Alex Rosén til deltakerne på GFD i våre. Foto. Harald Aase

Thon Hotel Prinsen er et tradisjonsrikt og velrenommert hotel med fantastisk beliggenhet, både for deltagere og ledsagere. Trondheim er Norges historiske og kulturelle senter. Hotellet ligger i sentrum med alle byens severdigheter rett utenfor døren. Hotellet er kjent for god mat, høy servicegrad og fantastisk betjening. Hotellet ble totalrenovert i 2009, og har 80 rom.

Uttalelse fra gjester: Service og beliggenhet midt i smør-øyet!

Noe forstyrrelse fra by-livet, men det er prisen for å bo så sentralt. Vi kommer gjerne igjen...Berit, august 2012.

Praktisk og delikat innredet rom, perfekt beliggenhet og god frokost. Kan trygt anbefales! Anonym, august 2012.

GFD 2013 vil bli et prisgunstig arrangement. I tillegg til å bo på Prinsen, tilbyr vi et rimeligere alternativ på Thon Hotel Trondheim, så kostnaden skal ikke skremme noen

fra å delta på arrangementet. Når vi også vet at fly-, buss- og togprisene til Trondheim normalt er gunstige, bør alle kunne ta seg råd til å delta på hele eller deler av GFD 2013. Fra Torp er det faktisk mulig å fly tur-retur for kr. 348,00 ved tidlig bestilling, og når vi vet at flytilbudet til Trondheim er særdeles godt fra hele landet, så er vi klare for rekorddeltagelse. Og flybussen har holdeplass 50 meter fra hotellet, og vi tilbyr parkering i bakgården eller garasje for de som måtte velge bilen.

RIMELIG TUR: Det blir to priskategorier for GFD i 2013. Dermed får flere mulighet til å se Marinen og Domkirken.

Foto: J. Adde © Trondheim kommune

GF første halvår Videregående skole – Glassfagsenteret og Opplæringskontoret for Håndverksfag i Vestfold har etablert en rekrutteringsgruppe som skal jobbe med tiltak.

– Samarbeidet mellom videregående skole og lokale bedrifter må bli bedre.

Dessverre er det ikke slik at skoleeierne uten videre kommer til oss. Som bransje må vi markedsføre oss mot skolene. For eksempel kan våre bedrifter være synlig både i ungdomskoler og videregående skoler. Hvert år er arrangeres det egne yrkesvalgsmesser på disse nivåene.

Der kan vi være mer frempå, sier Per Henning Graff.

Han representerer Glass og Fasadeforeningen i den nevnte rekrutteringsgruppen, sammen med Martin Borg og Sverre Tangen.

Mot myndighetene • Påvirker veiledning til TEK • Med i DiBKs ref. gruppe for passivhus Samarbeid med andre premissgivere • Samarbeider med Kiwa om alt. kontrollordning for isolerruter • Arbeid med kvalitetsnorm • Mot OSL vedrørende vedr.utbyggingen av Gardermoen?

• Rådgiver for glass og fasadeløsninger på nytt Statoilbygg på Fornebu • Deltar i revisjon av NS 3510 og NS 3420, kap. R • Ny avtale med Virke (omtales i neste utgave) • Flere foredrag for arkitekter, advokater, rådgivende ingeniører, Hunter Douglas, Skanska, Veidekke, Bransjeforeningen for systeminnredninger i Yrkesbygg (BSY) og Elite vinduspuss om skader og rengjøring av glass Seminarer, kurs og samlinger for medlemmer • Glass og Fasadedagene i Alta • Foredrag på Norges Solskjermingsforbunds årsmøte • Undervisning for Statsbygg ansatte. (Statsbyggskolen) • Oppgradering glass- og fasaderådgivere, Fasaderådgiverkurs del 2 og 3 • Presentasjon av glassfaget for yrkesskolene hos en medlemsbedrift • Et medlemsmøte i Sandnes • Internopplæring, foredrag og seminarer • Vestfold og Telemark Glassmesterlaug sin årlige tur • Arb. med PCB gjennom ruteretur og tilrettelagt leveringsavtaler og testing av ruter med klorparafiner

Annet • Befaringer på omstridte prosjekter • Tarifforhandlinger med Fellesforbundet og Tekniske funksjonærer.

• Representert GF på to UEMV møte.

• Ansatt ny medarbeider i sekretariatet (Martin Borg, fra Hubro AS) • Blitt medlem av Reisegarantifondet • Styredeltakelse i RuteRetur • Arbeidet med å forbedre og utvikle medlemsfordeler i GLATRE-avtalen • Deltatt i sensorgruppe for glassfaget for fagbrev og mesterbrev • Leder i prøvenemnda for glassfaget i Østfold • Møte med opplæringskontoret i Østfold?

• Avsluttende arbeid på sikkerhetsnormen sammen med ny redaktør?

• Nordplus – Skandinavisk fellesprosjekt fra Nordisk Råd om energi og klima i utdanningen av glassmestere • Fasader som holder hva de lover. Prosjekt sammen med Erichsen & Horgen AS. Støttet av Forskningsrådet.

• Schools for the Future. EU-prosjekt om energiriktig rehabilitering av skoler (Italia, Tyskland, Danmark og Norge) • 4 møter Med Tinius Olsens skole GF/rektor, om fremtidig samarbeid?

• Innledet samarbeid med OPUS (v/Tinius Olsens skole) om kurs i varme arbeider, brannglass, montering av aluminiumsfasader og § 3,5 for voksne arbeidere?

For mer detaljert informasjon, se glassportal.no

30

Nye folk i Krane Vidar Martinsen (til h.) er ansatt som daglig leder i Krane Glass & Fasade AS. Han er utdannet byggmester og har mer enn 20 års erfaing med bygg og anlegg. Siste arbeidsgiver er Malthus AS, der han var prosjektleder.

Med seg fra Malthus AS har Martinsen Carl Thoresen. Han er ansatt som prosjektleder og fungerer som stedfortreder for Martinsen. I likhet med Martinsen er Thoresen utdannet byggmester. Han er 13 år på baken i bygg- og anleggsbransjen.

Glassvegg til møter?

Saxi Produkter AS lanserer fullglassveggen SAXI 600FGE, som gir en lydreduksjon på 51dB. En lydreduksjon på 51dB på en slik glassvegg gir muligheter for raskt å skape et isolert møtelokale, uten å si farvel til åpenheten. Mer info: saxi.no

TEK10 § 12-20 Vinduer og andre glassfelt

– TEK- endring gir dårligere sikkerhet Det ser ut som om kravet til sikring av glass i 1. og 2. etasje blir fjernet i forslag til ny TEK10. Konsekvensen, dersom forslagene blir vedtatt, er at vi får bygg med mindre bruk av personsikre glass, og således større risiko for personskader.

Tekst Martin Borg

Direktoratet for Byggkvalitet har sendt ut endring av veiledningstekst for TEK 10, § 12-20. Den nye veiledningen er gjeldende fra 1/7-12. Samtidig er TEK 10 ute på høring, hvor blant annet § 12-20 gjennomgår endringsforslag.

Høringsfristen for endringene i TEK 10 er 28. september. Glass og Fasadeforeningen jobber med denne, og forbereder i disse dager tilbakemelding til på høringsutkastet til Kommunal- og Regionaldepartementet.

Gjeldende TEK 10 § 12-20, angir følgende: 1. Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal ikke benyttes med mindre det er foretatt sikring mot fare ved sammenstøt eller fall. Sikring kan utføres ved brystning eller avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, eller bruk av personsikkerhetsrute 2. Glassfelt og glassdør i kommunikasjonsvei skal ha personsikkerhetsrute dersom det ikke avskjermes på annen måte.

3. Glassfelt i kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv.

Mønsteret i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i glassfelt.

4. Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje.

5. Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.

Den reviderte veiledningstekst (gjeldende fra 1/7-12), definerer nå at risiko for knusing av glass i boligbygg er lavere enn i næringsbygg. Veiledningen angir bl.a. følgende: • Kravet omfatter alle byggverk.

• Med vindu og andre glassfelt menes

glass i yttervegg, innervegg og dør med eventuelt sidefelt.

• Forskriften krever sikring av vindu og andre glassfelt der knusing kan volde skade. Bestemmelsen åpner for en vurdering av sannsynligheten for knusing ved sammenstøt eller fall og sannsynligheten for skade.

• Generelt vil faren for skade ved sammenstøt eller fall være større i byggverk der man er ukjent (byggverk for publikum/arbeidsbygning) enn der man er kjent (bolig).

• Sannsynlighet for knusing med påfølgende skade vurderes som stor i følgende tilfeller: • I bygning med boenhet - vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje, unntatt ut mot balkong og lignende.

• I byggverk for publikum og arbeidsbygg - vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje.

• Behovet for sikring av ett eller flere lag i isolerglass må risikovurderes med utgangspunkt i plassering og fare for sammenstøt og knusing av vinduet/glassfeltet.

• Krav til glassfelt og dør i kommunikasjonsvei er beskrevet i annet og tredje ledd.

Samtidig ser vi at ordlyden i TEK 10 som er ute på høring, er følgende: 1. Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For øvrig gjelder følgende: a) I bygning med boenhet skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret.

Dette gjelder ikke for vindu og glassfelt mot balkong o.l. b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret. c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret der det er fare for sammenstøt og fall.

2. Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt.

3. Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje.

4. Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.

Den reviderte, og gjeldende veiledningsteksten, har dermed på sett og vis forskuttert høringsutkastet mtp. krav til sikkerhetsglass i boligbygg ≥ 3 etg.

I høringsnotatet er det bl.a. oppgitt følgende merknad: • Det har ikke vært intensjonen med bestemmelsen at dette skulle gjelde for alle etasjer i boligbygg.

I boligbygg har det heller ikke vært intensjonen å kreve sikring av dør og glassfelt mot balkong o.l.

• Endringsforslaget innebærer en lemping og åpner for en risikovurdering av fare for sammenstøt og fall, det vil si en vurdering av sikringsbehovet.

• Endringen innebærer en lemping av kravsnivået for boligbygg og i kommunikasjonsvei. Dette medfører en reduksjon i byggekostnader.

– Vi i Glass og Fasadeforeningen stiller oss undrende til denne endring, som vi opplever som et tilbakeskritt.

Derfor blir vår tilbakemelding viktig.

Medlemmene kan gjerne gi innspill til GF på saken.

K VA L I T E T, M A N G F O L D O G G O D T S A M A R B E I D K VA L I T E T, M A N G F O L D O G G O D T S A M A R B E I D

State of the art State of the art

Fasadesystem i aluminium Fasadesystem i aluminium

07 Gruppen, 07 Gruppen, Oslo Oslo

Astrup AS representerer Hueck fasadesystemer i Norge. Hueck er blant Europas ledende produsenter av systemprofiler i aluminium for fasader, glasstak, dører, vinduer og sikkerhetskonstruksjoner. med etledende godt utbygget og fleksibelt nett av erfarne Astrup AS representerer Hueck fasadesystemer i Norge. Hueck erSammen blant Europas produsenter av systemprofiler i aluminium byggere, tilbyr vi spennende fasadeløsninger i aluminium. for fasader, glasstak, dører, vinduer og sikkerhetskonstruksjoner. Sammen med et godt utbygget og fleksibelt nett av erfarne byggere, tilbyr vi spennende aluminium.

HUECK-produsenter: Oslo:fasadeløsninger Fasadesentereti AS, Tel: 90 52 16 63 • Notodden: Notodden Glass & Aluminium AS, Tel: 35 02 00 53 •HUECK-produsenter: Råde: Fas-Tec AS, Tel:Oslo: 69 28Fasadesenteret 22 22 • Holmestrand: H-Glass 33 09 92Notodden 80 • Tvedestrand: Aba-Tech AS, AS, Tel: 90 52 16AS, 63Tel.: • Notodden: Glass & Aluminium AS,Tel: Tel:37 3519 0294 0000 53 •• Arendal: Contech AS, Tel: 37 05 96 50 • Trondheim: Glassbygg AS, Tel: 91 65 38 60 • Melhus: TrønderGlass AS, Tel: 72 89 Råde: Fas-Tec AS, Tel: 69 28 22 22 • Holmestrand: H-Glass AS, Tel.: 33 09 92 80 • Tvedestrand: Aba-Tech AS, Tel: 37 19 94960066 •• Namsos: Namdal Glass og37 Fasade 74 21 32 20 Arendal: Contech AS, Tel: 05 96AS, 50Tel: • Trondheim: Glassbygg AS, Tel: 91 65 38 60 • Melhus: TrønderGlass AS, Tel: 72 89 96 66 • Namsos: Namdal Glass og Fasade AS, Tel: 74 21 32 20

ASTRUP AS Postboks 8,AS Haugenstua, N-0915 Oslo • Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo ASTRUP Telefon: 22 15 00 • Telefaks: 79 16 80 • E-post: astrup@astrup.no Postboks 8, 79 Haugenstua, N-091522Oslo • Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo Telefon: 22 79 15 00 • Telefaks: 22 79 16 80 • E-post: astrup@astrup.no

For mer informasjon, se: For www.astrup.no mer informasjon, se: www.astrup.no

GEZE Norge

Industrivegen 34 B

2072 Dal

www.geze.no

Tel. 63 95 72 00

TILLUFT GEZE RWA SYSTEMER

Annonse

Dør - og vindusåpner for tilluft og komfortventilasjon.

Dør- og vindusåpner K600 åpner dører og vinduer i forbindelse med tilluft i et røyk- og eller i et komfortventilasjonssystem. RWA K600 er ideell når man ønsker at dører og vinduer skal oppnå maksimal åpningsvinkel. Ved montering på dører kan RWA K600 kombineres med GEZE dørlukkere, dette garanterer tilluft med høy brukskomfort.

Les mer på www.geze.no

Dørteknikk

Automatiske dørsystemer

Glassystemer

Røyk- og komfortventilasjon

Sikkerhetsteknikk

BEWEGUNG MIT SYSTEM