Skisport 0812

Alpinsatsing på nye teknikkløpere • Restitusjon etter sykdom og skader www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

w

Therese Johaug om det å være

forbilde

www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

Bli bedre skiløper

Trene eller gå renn?

w

Smøre ski – dette trenger du

www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

Effektiv klassisk teknikk Returuke 5

ww

JULEGAVEØNSKE: Vi ønsker oss en hvit jul over hele landet. Foto: Shutterstock

NR.8

Innhold

6 SKIsportrettet: Therese Johaug – et naturlig forbilde 14 Lær deg effektiv klassisk teknikk 20 Lær deg å preppe ski med Swix og SKIsport 22 Restitusjon etter sykdom og skader 26 Jaktstarten: Nils Marius Otterstad 30 Mitt skisted: Tom Stiansen – langt mot nord 34 Skitreffet: Brit Baldishol ansvarlig for juniorene 36 Blinkskuddet 40 Mot VM: Anders Fannemel, Lotte Smiseth Sejersted og Rune Brattsveen 42 Martine Ek Hagen – helt vanlig, men uvanlig god

44 Ung i sporet: Sammen blir vi bedre 45 Julens skibøker 48 Ung trening: Trening eller renn?

51 Voksen trening: Fullt fokus og backup 56 Når korsbåndet ryker 58 Den alpine teknikksatsingen 62 Startnummer fra Team Aktiv 66 I skuddet med riktig ammunisjon 70 Rettigheter og plikter i skiløypene 80 Godt smøreutstyr gir godt håndverk 82 Påmelding til SKIsports Sommerskiskole starter 10. januar

ønsker sine lesere en

god jul og et riktig godt nytt ski-år!

3

ISSN-nummer: 03333973 Nr. 8 2012 - 64 årgang 8 utgivelser pr. år Alpinsatsing på nye teknikkløpere • Restitusjon etter sykdom og skader www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

Therese Johaug om det å være

forbilde

www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

Bli bedre skiløper

Trene eller gå renn? www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

Smøre ski – dette trenger du

www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

Effektiv klassisk teknikk

www.skisport.no • Nr. 8-2012 • Kr. 69,-

Returuke 5 1-31_skisport0812.indd 1

28.11.12 08.52

Forsidefoto: Scanpix Utgiver: Sportmedia AS Rakkestadveien 1, 1814 Askim Telefon: 69 81 97 00 www.sportmedia.no Ansvarlig redaktør: Anne-Grethe Kolstad, mobil: 905 73 762 anne-grethe.kolstad@sportmedia.no Redaktør: Allan Aabech, tlf.: 915 60 595 allan.aabech@sportmedia.no Redaksjonssekretær: Ellen Aabech, tlf.: 415 43 696 ellen.aabech@sportmedia.no Grafisk design: Nina Einarson Annonsesalg: Jan Hegstad - Tlf.: 905 72 430 jan.hegstad@sportmedia.no Bjørn Gaaserud - Tlf.: 906 99 488 bjoern@sportmedia.no Eldin David - Tlf.: 950 85 751 eldin.david@sportmedia.no Abonnement: Astrid Torp, tlf.: 69 81 97 13 astrid.torp@sportmedia.no Årsabonnement: Kr 450,- i Norge.

Trykk: Kroonpress www.kroonpress.eu SKIsport er offisielt organ for Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.

Artikler i SKIsport behøver nød­vendigvis ikke å samsvare med de resp. forbund sine syn i de aktuelle saker. Artiklene står for artikkel­­­ forfatternes egen regning. Redaksjonen har intet ansvar for manus og bilder sendt uoppfordret.

SPORTMEDIA arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: e-post pfu@np-nr.no.

Neste utgave kommer til abonnenter uke 4/5 4

En enslig kilde En hel generasjon langrennsløpere er mistenkeliggjort, 90-årenes helter skal ha vært dopet. I den finske dokumentarfilmen «When heroes lies» siteres en norsk kilde som påstår at norsk langrennssport fusket og dopet seg den gangen.

Filmen ble vist for drøye to måneder siden på finsk TV. Da slo NRK til med historien om at Juha Mieto skulle ha dopet seg på 70-tallet.

Først når filmen skulle vises på den norske statskanalen, ble det kjørt nyhetsinnslag om at norske langrennsløpere dopet seg i følge en norsk kilde, ukjent for alle andre enn kringskastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.

Bjerkaas fikk oppgitt kilden av den finske produsenten og gikk god for den. Han behøver ikke oppgi kilden, norsk presse har full rett til å beskytte sine kilder. Det er en del av pressefriheten.

Da må kilden ha gode kort på hånden. Det eneste som fremkom, er at han var en sentral person i landslagsmiljøet den gangen, og da spekuleres det i enhver krok.

Hvis det kun er en ærlig mann som kjenner til at dette skal ha funnet sted, da er det mange løgnere i norsk langrenn fra den tiden.

Om kilden ikke har stått fram siden dette SKIsport gikk i trykken, kan det ta tid før sannheten kommer frem. Hvis den noen gang vil komme fram, og bevis blir lagt på bordet.

Man kan aldri utelukke at også en norsk skiløper har vært dopet, da må minst to mennesker kjenne til det. Sannsynligvis flere. Måtte de da få så dårlig samvittighet at de ikke klarer å holde på hemmeligheten lenger.

Vi har i alle tider vært flinke til å insinuere og beskylde andre for å ha vært dopet. Som russere og øst-tyskerne på 60- og 70-tallet med sine korte formtopper etter lange høydeopphold.

Som enkelte italienere, østerrikere og finner på 80- og 90-tallet med like formidable og korte formtopper som kom som bestilt til mesterskap.

Mye av elendigheten ble avslørt da finske løpere ble felt i sitt eget VM i Lahti i 2001. Selv da ble det ikke slutt. Neste mann var den tyske spanjolen Johan Mühlegg som ble avslørt under de olympiske leker i 2002.

Da vi gikk inn i det nye tusenåret syntes dopingjegerne endelig å ha innhentet dopingbrukerne. Blodpass var blitt innført. Men nå kan det være andre preparater som det ikke er så lett å spore, noe friidretten har som utfordring å finne ut av.

Vi har sittet mye rundt bordet med folk i langrennsmiljøet i Norge de siste 40 åra og diskutert doping. Undertegnede var sågar med på å offentliggjøre landslagstrener Magnar Lundemos mistanker om bloddoping mot finsk langrenn i Sarajevo-OL i 1984.

Norske langrennstrenere har latt seg imponere av sykkelryttere i Tour de France, den virkelige utholdenhetsprøven. Rittet tilsvarer at en langrennsløper skulle gå nesten 20 femmiler på tre uker. At en rekke sykkelryttere var dopet, har færre og færre av disse trenerne vært i tvil om.

Og nå kommer sannheten, selv norske syklister i utlendighet har havnet i elendighet. Før i tiden.

Det er understreket gang på gang at suksessen bak norske langrennsløpere er hardt arbeid. Det er dette som har løftet utøvere opp på et høyt plan. Det er nettopp det norske trenere har forfektet når de har vært engasjert i utlandet. Det er det vi har trodd når vi har sett dem i trening på samlinger.

I utholdenhetsidretten finnes det ingen snarveier, bare hardt arbeid over tid.

For dem som husker Alf og Frank Hansen. De to roerne var også armsterke turrennløpere og oppnådde gode plasseringer på ski. Da de på 70-tallet satt sammen i sin dobbeltsculler og ble slått av øst-tyskere, beskyldte de aldri sine konkurrenter for å være dopet. Alf og Frank Hansen sa: «Først må vi trene like hardt som dem. Når vi gjør det, og likevel blir slått, da kan vi snakke om doping».

De vant første VM-gull et par år etter, i Nottingham 1975, OL-gull i Montreal 1976, VMgull på New Zealand 1978 og VM-gull på nytt i 1979.

Hva som hadde skjedd? De trente like mye, om ikke mer enn konkurrentene og de serverte perfekt teknikk. De satte så store krav til seg selv at de aldri var fornøyd. Men de ble best, – og vant.

Skihilsen

Et naturlig

forbilde Oppmerksomheten rundt den sprudlende jenta fra Dalsbygda er stadig økende. Når Therese Johaug i tillegg åpner skisesongen med å sette sitt eget forbilde Marit Bjørgen på plass i sporet, er det mange som blir trollbundet.

Her forteller hun om sin egen rolle som forbilde.

Av Eirik Lund Røer

POPULÆR: Therese Johaug er skiløperen «alle» vil ha en bit av. På landslagets pressetreff på Beitostølen svarte hun høflig på journalistenes spørsmål i tre timer. Foto: Geir Olsen

6

Skisportrettet Therese Johaug

LANGRENN

7

DURACELL-KANINEN: Den høye frekvensen har blitt hennes kjennetegn, og 24-åringen utstråler en unik energi både i og utenfor skisporet. Foto: Eirik Lund Røer

De færreste hadde hørt om Therese Johaug (24) i forkant av Beitosprinten 2006. Den daværende 18-åringen var en lovende juniorløper og ny på juniorlandslaget, men det var likevel kun i det innerste langrennsmiljøet at du kanskje kunne finne noen som visste hvem hun var. Denne novemberhelgen på Beitostølen går den talentfulle langrennsløperen inn til en overraskende 4. plass i seniorklassen, og plutselig er hun aktuell for deltakelse i både verdenscup og VM. Drøye tre måneder senere blir Johaug tidenes yngste individuelle medaljevinner i et VM, og bronsen på tremila i Sapporo ble hennes internasjonale gjennombrudd.

Er de ikke bedre?

– Det var jo et veldig spesielt år. Jeg hadde overhodet ingen tanker rundt det å dra til VM i Sapporo eller gå et verdenscuprenn før sesongen startet. Så var det jo her på Beitostølen, jeg var første året på juniorlaget og ble nummer fire i klassiskrennet. Folk begynte å si «Vet du at du kan gå verdenscup?». Jeg svarte bare «Hæ? Jeg? Nei, herregud».

Det var ikke sånn at jeg tenkte jeg skulle bli langrennsstjerne i fremtiden. Jeg drev på med langrenn, hadde det moro og gikk jo på skole ved siden av også, forteller Johaug smilende.

– Hva var det som overrasket deg 8

mest da du som juniorløper tok bronse i et senior-VM? – Jeg dro til VM med null forventninger og visste ikke hva jeg gikk til en gang. Jeg hadde jo bare gått to v-cuprenn før. Under tremila var jeg veldig offensiv og i veldig god form, og jeg husker jeg tenkte «Fader, er de ikke bedre? Går de ikke fortere?». Da måtte jeg jo opp å dra, og tenkte «Herregud, det her går jo ikke, det er jo langturtempo», fortsetter jenta fra Dalsbygda mens hennes karakteristiske latter høres ut over hele lokalet.

I dag vet alle hvem Therese Johaug er, og populariteten er stadig økende.

24-åringen har snart vunnet like mange popularitetspriser som hun har vunnet skirenn, og hun ble nylig kåret til den nest mest populære idrettsutøveren i Norge – kun slått av lagvenninne og konkurrent Marit Bjørgen. Hovedpersonen selv blir usikker på spørsmål om hvorfor nettopp hun er så populær blant det norske folk.

– Nei, det er litt vanskelig å svare på.

Men jeg er jo den jenta jeg er, og jeg prøver ikke å være noen andre. Jeg føler jeg har føttene godt plantet på jorda, så det er vel kanskje det da, undrer Therese og ler høyt igjen.

Ingen barnestjerne

Veien til å bli en av landets mest kjente

og ettertraktede idrettsutøvere har imidlertid ikke bare vært en dans på roser.

Therese var ingen barnestjerne da hun var yngre, og de gode resultatene kom forholdsvis sent. Resultatene hun har oppnådd de siste årene, sier sitt om hvor sterkt hun ønsket å bli god, og at hun aldri ville gi opp. Det er tanker som er en toppidrettsutøver verdig. Langrennsstjernen forteller ivrig om utviklingen fra barn til en av verdens beste skiløpere.

– Jeg ønsker veldig å få frem det at en ikke trenger å være god som ung, men at du kan bli god som senior. Hvis du bare trives på ski og trener målbevisst og målrettet, blir du god til slutt. Jeg var den jenta som var to og tre minutter bak konkurrentene mine, og jeg var overhodet ikke best før jeg ble 18-19 år.

Mange ville kanskje ha gitt opp da de var yngre, men jeg så gleden i å holde på med det og trivdes veldig godt. Jeg var også veldig målbevisst og satte meg hele tiden små mål, forteller Therese og forklarer videre: – Jeg husker fra da vi gikk klubbrenn i Dalsbygda, og jeg var kanskje ett minutt bak konkurrentene mine. Da kunne jeg sette meg et mål om at neste gang skal jeg bare være 40 sekunder bak. Så jeg har hele tiden satt meg små mål som har gjort at jeg til slutt har nådd det store målet.

– Hva er det beste tipset du kan gi til

Skisportrettet Therese Johaug

LANGRENN

«Noen er best når de er 15 år, mens andre er best når de er 24 år»

yngre utøvere som ikke preger den øverste delen av resultatlistene?

– Jeg vil si at du må være tålmodig.

Vi er i forskjellig utvikling når vi er yngre. Noen er best når de er 15 år, mens andre er best når de er 24 år. Og det å ta vare på gleden, drive allsidig og rett og slett ha det artig på ski. Det trenger ikke alltid være blodseriøst, men samtidig kommer jo ikke resultatene av seg selv heller, og man er nødt til å gjøre en jobb og trene også, minner Johaug om.

Ny situasjon

For syv år siden satt Therese Johaug hjemme i godstolen i Dalsbygda og ble inspirert av Marit Bjørgens fire VM-gull i Oberstdorf. Bjørgen er fremdeles et av Thereses største forbilder, og hun synes det er en uvirkelig følelse at tusenvis av nordmenn ser opp til henne på samme måte som hun ser opp til Marit.

– Jeg har hele tiden sett veldig opp til Marit, og jeg har også sett opp til Bjørn Dæhlie i hans gode dager. Jeg satt i stolen og hadde en jentedrøm om å gjøre det samme selv da jeg så TV-bildene av Marit øverst på pallen med det norske flagget og «Ja vi elsker» i bakgrunnen.

Jeg husker at da jeg sa det til mamma og pappa, sa de bare «Jaja, vi får nå se på det Therese, den veien er veldig lang». Så det er veldig ubeskrivelig å

tenke på at jeg fikk oppleve det samme i Kollen, mimrer Therese.

– Tenker du mye over rollen som forbilde?

– Ja, nei, jeg vet ikke. Jeg er bare meg selv. Men jeg må si at det er en litt ny situasjon. Jeg har jo vært i den situasjonen at jeg har sett opp til dem som har vært eldre enn meg da jeg selv var yngre. Det er jo ikke mange år siden det. Men jeg skjønner jo det at nå når jeg har blitt eldre og oppnådd de merittene jeg har, så har jeg jo blitt et forbilde for barn og unge.

Det er ikke bare blant barn og unge at skiløperen med den energiske måten å gå på ski på er populær. «Alle» liker Therese, og under lanseringen av hennes nye langrennshansker på Beitostølen var rollene byttet om mellom en ny og en gammel skistjerne. På barnerommet i Dalsbygda henger fremdeles et bilde av Therese og Bente Skari, tatt under Norway Cup for om lag ti år siden. Men denne gangen var det Skari som møtte opp for å få både autograf og bilde med den nye stjernen.

– Føler du at du kan sammenlikne deg selv med de forbildene du selv hadde?

– Ja, når jeg ser tilbake og sitter og prater om det nå, ser jeg jo det at det sikkert sitter en del yngre folk og ser på at vi går skirenn og gjør det bra. Så jeg

skjønner jo det at de ser på meg som et forbilde og har lyst til å bli like gode, svarer Johaug på en måte som gjør det enkelt å forstå at hun ser på oppgaven som forbilde med største ydmykhet.

Riktige samarbeidspartnere

Therese Johaug er svært opptatt av hvordan hun fremstår som forbilde. Det at hun er seg selv fullt ut, gjør henne folkelig og er kanskje en medvirkende årsak til hennes store popularitet. I den sammenheng er hun også bevisst på hvilke personlige sponsorer hun knytter seg til. Mens det har vært knyttet mye bråk og turbulens rundt sponsoravtalene til vår største mannlige langrennsløper, Petter Northug jr., har det vært roligere med Johaug.

– Jeg har lyst til å fremstå som et bra forbilde for dem som har meg som et forbilde, og da må jeg stå inne for de sponsorene jeg har selv, og det jeg stiller opp for. Jeg fikk blant annet et tilbud fra en energidrikkprodusent om å bli sponset av dem, men det føler jeg ikke at jeg kan stå inne for. Da er det det samme for meg hvor mye penger jeg får, for jeg vil ikke være ambassadør for et produkt når jeg ikke trives med det selv. Det må komme innenfra, forklarer Johaug. >>> 9

GODT EKSEMPEL: Odd-Bjørn Hjelmeset er kjent for god klassisk teknikk, med god rytme og flyt i diagonalgangen.

Foto: Scanpix

Diagonalteknikkens utvikling Frem til 1980-årene ble alle langrennskonkurranser gjennomført i klassisk stil. På 1800-tallet gikk man både med en og to staver, og mesterne tidlig på 1900-tallet var eksperter i å gå rask diagonalgang i ulendt terreng, både oppover og nedover. Hallgeir Brenden og hans generasjon fram mot 1960-årene konkurrerte i en overgangstid; Friksjonen minket med moderne løypemaskiner og kunststoffski.

Underlaget ble fastere, farten økte og man fikk mer igjen for styrke i overkroppen utover i 1990-årene. Staking ble en viktigere komponent i moderne langrenn, noe som ble beskrevet i en tidligere artikkel i SKIsport nr 3 i år. Likevel er det fortsatt diagonalteknikken som vanligvis er den mest avgjørende delteknikken i langrenn, spesielt i kuperte løyper og i turrenn med lange motbakker som Birkebeinerrennet. Denne artikkelen vil forklare grunnprinsippene for effektiv diagonalteknikk.

14

Klassisk teknikk LANGRENN

Grunnprinsippene for

effektiv

langrennsteknikk Forfatterinfo:

Øyvind Sandbakk, 31 år fra Ørsta, er tidligere langrennsløper og jobber i dag som fagperson på trening og teknikk i langrenn. Han har doktorgrad i bevegelsesvitenskap ved NTNU, og er i dag ansatt som post doktor og fagkoordinator ved NTNU Senter for Toppidrettsforsking og som faglig ansvarlig for Olympiatoppen Midt-Norge. Sandbakk er forfatter av «Den norske langrennsboka», som er en del av Norges Skiforbund langrenn sitt treningsfilosofiprosjekt, og kom ut i oktober hos Aschehoug. Denne artikkelen er relatert til innholdet i boka.

Selv om alle utøvere har sine særtrekk i teknikken, må de forholde seg til de grunnleggende fysiske lovene. Det er derfor en fordel å forstå biomekanikken, altså de grunnleggende lovene for menneskelig bevegelse. Før vi går inn på diagonalteknikk, presenteres derfor grunnprinsippene som gjelder for alle teknikker.

Krefter og kraftutvikling

For å oppnå en effektiv langrennsteknikk må de fremdriftsskapende kreftene være størst mulig. Kreftene som skapes mot ski og staver, må virke mest mulig i fartsretningen. Når vi skal analysere skiteknikk, er det derfor sentralt å forstå sammenhengen mellom kraft og bevegelse. Her kommer derfor litt fysikk: Summen av kreftene akselererer kroppen i kraftens retning.

Tyngdekraften drar alle ting ned på jorden. Tyngdekraftens angrepspunkt er kroppens tyngdepunkt, og den virker alltid loddrett mot jordens midtpunkt.

Tyngdeakselerasjonen er 9.81 m/s, og størrelsen på tyngdekraften er med andre ord avhengig av hvor mye du veier.

Normalkraften er motkraften fra underlaget mot objektet som belaster underlaget. Kraften virker vinkelrett mot

underlaget, og størrelsen er avhengig av legemets tyngde og hvor hardt du trykker mot underlaget. Ved stillestående på flatt underlag er normalkraften like stor og i motsatt retning av tyngdekraften.

Alle krefter som vi påvirkes av, har en motvirkende kraft. Disse kreftene kalles reaksjonskrefter og kan for eksempel være kraften fra underlaget gjennom staven som akselererer oss fremover. Jo mer kraft du skyver på staven med, desto mer kraft kommer underlaget til å skape tilbake og akselerere utøveren fremover.

Newtons 3. lov forteller oss at kraft = motkraft.

Glidefriksjon er reaksjonskraften som oppstår når skiene glir på snøen. Retningen på glidefriksjonen er bestandig motsatt av bevegelsen og parallell med overflaten. Friksjonskraftens størrelse avhenger av normalkraftens størrelse, snøen og skiens egenskaper. God friksjon mellom ski og snø er viktig for å få feste i diagonalteknikk. Samtidig vil vi minimere friksjonen i glidfasen. Riktig spenn på skia og riktig smøring er sentralt.

Luftmotstand oppstår gjennom at løperen «kolliderer» med luftpartikler.

Skiløperen presser luften framover med like stor kraft som luften bremser løpe-

ren. Luftmotstanden avhenger av hvor stor overflate som «tar vind», hastigheten, motstand fra materialet i utstyret og hvilken kroppsposisjon du har. Luftmotstanden øker kvadratisk med hastigheten, altså når farten dobles, firedobles luftmotstanden. Dette medfører at den er en viktigere faktor desto høyere hastigheten er. Det er først og fremst viktig å fokusere på redusert luftmotstand når farten overstiger 25 km/t, og er mindre viktig i diagonalteknikk.

Balanse og tyngdeoverføring

De viktigste forutsetningene for at mest mulig av kreftene skal overføres til fremdrift og akselerere kroppen framover, er god balanse og kontroll av forflytningen av kroppstyngden fra ski til ski.

I tyngdepunktet er kroppens tyngde samlet. I normal stillestående stilling ligger det langs midtlinjen mellom høyre og venstre kroppshalvdel, omtrent i høyde med navlen. Tyngdepunktet flyttes avhengig av hvordan vi beveger kroppen.

Støtteflaten er overflaten man får dersom man drar rette linjer mellom støttepunktene utøveren har. Dette er i praksis ski og staver under skigåing. Når kroppen er i balanse, mener vi at tyngdepunktet er stabilt, slik tilfellet er så

>>> 15

Med ansvar for

juniorløperne Av Ellen Aabech

Snart 45 år gammel (17. januar) og med lang fartstid og ulike arbeidsoppgaver i Skiforbundet er Baldishol nå trener for ti unge langrennsløpere, seks gutter og fire jenter. Hun har selv bakgrunn som skiløper og gikk på skigymnas.

– Men på grunn av en skade kunne jeg ikke skrive fordypningsoppgave om meg selv, så jeg begynte som trener for yngre utøvere i Trysilgutten IL som en del av fordypningsoppgaven, forteller hun til SKIsport.

Trenerkurs og Idrettshøgskolen

Brit Baldishol syntes det var så gøy å veilede de yngre utøverne så hun begynte på trenerkurs det siste året på skigymnaset. Deretter var det treneroppgaver i klubber noen år før turen gikk til Norges Idrettshøgskole og trenerstudiet i langrenn. Under studietiden var hun

34

trener for juniorjentene i Buskerud skikrets.

– Året etter ble jeg oppfordret til å søke trenerstilling på NTG i Bærum og ble i sju år før langrenn der ble nedlagt.

– Hvorfor ble det Skiforbundet etterpå?

– Jeg ble tilbudt stilling der med arbeidsoppgaver innen arrangementer samme året.

hadde tidligere i Skiforbundet, hva kan du si om dem?

– Jeg liker å jobbe med spennende prosjekter, det å være med på å bygge opp systemer på IT-siden var spennende og utfordrende. Det var ikke alltid lett å skulle kombinere IT-utvikling med bruk av lite penger, så det ble noen runder med kjeft fra sluttbrukerne på alt som manglet i systemene.

Varierte og utfordrende oppgaver

Mindre glamour enn mange tror

– Jeg har jobbet som konsulent i langrenn, i sentraladministrasjonen, vært «leirsjef» i mange mesterskap og jobbet med IT- og websideutvikling. Under arbeidet med sistnevnte var jeg hjelpetrener for Roar Hjelmset på junior- og rekruttlaget. Fra 2011 har jeg hatt hovedansvaret for juniorlaget. Nå føler jeg at jeg er tilbake til det som jeg egentlig utdannet meg til.

– Når du tenker på oppgavene du

– Du var «leirsjef» i VM i Val di Fiemme 2003, Oberstdorf 2005, Sapporo 2007, Liberec 2009 og Oslo 2011. Var med i OL i 2006, Torino og 2010 i Vancouver med forskjellige former for ansvar. Hva ligger i den oppgaven?

– De to siste ukene før avreise til store mesterskap er det mildt sagt kaotisk, og når man er på plass, er det alltid noe som skjer og noe å gjøre. Ikke alle arbeidsoppgaver er like morsomme,

Skitreffet Brit Baldishol

LANGRENN

Hun har lang og allsidig erfaring fra Norges Skiforbund, Brit Baldishol som er trener for juniorlandslaget i langrenn.

Et lag som hvert år vinner mye gull i VM. man kan føle seg som vaskehjelp i perioder. Men jeg liker å se at ting blir ordnet, så det er bare å ta tak i oppgavene.

– Det er mye mindre glamour med en slik jobb enn mange tror. Men det unike med mesterskapene er at en kommer tett innpå utøvere som har lykkes med å nå sin målsetting, som de har jobbet med i flere år.

– Reising og familieliv med barn, hvordan går den kombinasjonen?

– Selv om jeg ikke var trener da barna var små, ble det en del reising på mesterskap. Det er aldri lett å reise fra hjemmet i lengre perioder, men jeg har en flink mann som er god til å lage mat og flink med barna. Men jeg merker det fortsatt henger igjen en del gamle kjønnsrollemønster. Tror ikke en mannlig kollega hadde fått dette spørsmålet…. Men det ligger fortsatt en forventning om at mamma skal være hjemme med barna.

– Hva gjør du under VM i februar?

– Det vil nok føles rart ikke å skulle til Val di Fiemme når troppen reiser dit, men det blir hyggelig å se mesterskapet gjennom TV-ruta. I Val di Fiemme i 2003 så jeg ikke ett eneste skirenn den første uken fordi jeg flyttet rundt på syke personer hele døgnet.

Tålmodighet og treningsiver

– Hvilke råd har du å gi til en ung skiløper som er i 14-17 års alder?

– Du må være tålmodig. Er du det samt at du har god treningsiver, er det mulig å nå langt som skiløper. Pass på at du har det gøy sammen med andre.

Og finn ut hva som er målsetningen din og jobb mot denne (alle trenger ikke ha som målsetning at de skal bli verdensmester), råder juniorlandslagets trener Brit Baldishol. n

RUTINERT: Brit Baldishol har gått gradene i Skiforbundet og er nå juniorlandslagets trener.

Hun forsyner Marit Bjørgen med nye lagvenninner som Ingvild Flugstad Østberg.

Foto: Geir Olsen

Seks kjappe: Min drømmedag: Få gjort alt jeg har på gjøremålslista og i tillegg ha tid til å pleie meg selv og familien.

Mitt favoritt feriested: Liker godt å se og oppleve forskjellige steder, men det er alltid godt å komme til hytta på Sjusjøen.

Mitt største øyeblikk som trener: Da en utøver som hadde slitt i flere år med spiseforstyrrelse, tok sin første bit med sjokolade.

Mitt verste øyeblikk som trener: Ingen spesifikke for øyeblikket, men det er alltid kjedelig å se at utøvere som har jobbet hardt og målrettet, ikke når sin målsetning.

Mitt favoritt hjelpemiddel: PC Mitt favoritt måltid består av: Sjømat, men hvem jeg spiser maten med er mer avgjørende enn selve maten.

Juniorlandslaget 2012-2013 Jenter: • Hilde Landheim, født 3. mars 1993, Tynset IF • Linn Eriksen, født 30. oktober 1994, IL Heming • Silje Theodorsen, født 19. august 1994, Kvaløysletta SL (du kunne lese om henne i forrige utgave av SKIsport) • Thea Krokan Murud, født 6. juni 1994, Roterud IL Gutter • Sondre Turvoll Fossli, født 10. august 1993, Hokksund IL • Simen Hegstad Krüger, født 13. mars 1993, Lyn Ski • Ole Anders Hattestad, født 9. oktober 1993, Lillehammer SK • Mathias Borgnes, født 4. mai 1993, IL Heming • Vebjørn Turtveit, født 12. august 1994, Voss IL • Gjøran Tefre, født 25. november 1994, Førde IL Junior-VM finner sted i Liberec, Tsjekkia, 20.-27. januar.

35

Trening og/eller renn?

Da er vi endelig i gang med skirenn, og det har vi gledet oss til i hele høst. Men trening er fortsatt viktig, selv om man har mange skirenn å gå. Her kommer treningstips for slutten av desember og januar.

13-14 år: Ikke glem skiturene

Vi fortsetter litt i samme sporet som tidligere i høst, med jevn trening hele perioden. Noen helger er det to renn, noen helger er det fri og da blir det en naturlig tilpasning av treningen på grunn av det. I desember er fokuset å gå på ski og bli vant til det. Vi kan ha en standard med to-tre varierte økter hver uke hvor man blir sliten. Morsom variasjon i disse øktene er viktig. Stafetter, intervaller, sprint, hurtighet, uten staver osv kan gjennomføres på flere måter og er viktig for å utvikle gode skiferdigheter.

I desember er det ikke nødvendig å begynne med renn. Dere kan gjerne vente til januar, men det kan være smart å ha gått en del på ski før det første rennet. Juleferien brukes til å gå mye og variert på ski.

Treningen i januar blir det samme som før, men nå kommer det renn i tillegg. Her kan det være smart å nøye seg med en hard økt i uka om det er to renn i helgen. Da kan dere heller ha en økt med mye teknikktrening. Det er også viktig å få gått mye på ski i januar og da kan man ikke bruke hver helg til å gå 2 x 3 km pluss oppvarming hvis det er renn både lørdag og søndag. Gå skiturer, gjerne etter at dere er ferdig med et renn eller istedenfor et renn. Etter en 3 km har dere fortsatt nok krefter til å kunne gå en fin tur, og det er effektivt og variert bruk av skiene å gjøre dette av og til. Til slutt er det også viktig med en frihelg fra konkurranser, slik at dere får en litt roligere helg med lange skiturer og føler at dere bare slapper av.

15-16 år: Glem ikke skiturene

I desember er det viktigste å komme i gang systematisk på ski. Etter mye hard trening mot slutten av høsten roer man litt ned på intensiteten 48

når snøen kommer og trener litt mer. Mot jul kan man begynne å gå sine første skirenn, men man burde ha en del økter på ski før det første rennet. Gjerne også et testrenn for å venne seg til konkurranser. Da slipper man presset i konkurransesituasjonen og kan gå seg inn teknisk i rennfart.

De første skikkelige hardøktene på ski kan komme i denne perioden, og spesielt juleferien er en bra tid å få til litt gode hardøkter. Et system med to-tre hardøkter i uken er smart, hvor en av disse er en distanseøkt eller et skirenn.

En annen av øktene kan være intervalltrening i full fart, mest i varierte motbakker. En tredje kan være en økt i lettere terreng hvor man er nøye med å holde teknikken god i høy fart.

I januar kan det være smart å periodisere litt, med for eksempel en uke som er skikkelig hard, to middels og en lett uke innimellom for å hente seg inn. En hard uke kan bestå av trefire hardøkter hvor man har to skirenn i helgen.

En middels uke består av to-tre hardøkter hvor minst én av dem er skirenn. En lett uke kan bestå av kun en lett intervalløkt og en frihelg hvor man får gått noen skikkelige skiturer. Det er viktig å ha mer enn én helg hver måned hvor man får gått litt lengre skiturer. Også her er det mulig å ta seg en rolig skitur etter man er i mål på et skirenn.

Junior: Viktig treningsperiode

Juniorene har sine først viktige renn (Norges Cup) i starten av januar. Da kan det være smart å legge opp til en liten formtopp mot disse rennene slik at man får en god start på vinteren.

De fleste er stort sett godt i gang med skigåingen i desember. Dere har trent mest rolig de første par ukene på ski, noe som er viktig for å

innarbeide en god og stabil skiteknikk. I desember bygger vi oss opp mot de viktige rennene.

De fleste juniorer trenger ikke å ha sin første konkurranse før i midten av desember. Før det kan det være smart med et par testrenn eller langintervaller for å venne seg til konkurransefart. Når man ikke er i konkurransesituasjonen, er det lettere å fokusere på viktige tekniske utfordringer. Det tar litt tid å komme inn i riktig teknikk. Derfor lønner det seg å vente med skikkelige konkurranser til du er sikker på at du får til teknikken og har gått nok på ski til at den sitter.

I tillegg er det viktigere å trene enn å konkurrere i denne perioden da konkurranser ofte styrer treningen, og dermed kan fokuset bli på feil ting. Juleferien kan fungere perfekt som en formoppkjøringsperiode. Både fordi man har fri og har tid til god restitusjon, men også fordi den er tett på de første viktige rennene. Her kan man ha noen gode hardøkter, fem-seks passer bra, hvor to-tre av dem er skirenn. Ellers stort sett rolig trening med langturer innimellom for å bedre arbeidsøkonomien på ski.

I januar er det mange skirenn, og det er smart å periodisere treningen. Ved å legge inn en lett uke kan man hente seg inn etter første NC helg og så få trent seg i form til de neste viktige rennene i februar. Det er da smart med en konkurransefri helg. Ikke bare for å få hvilt og gått rolige turer, men også for å koble av mentalt, slappe helt av.

I januar kan det altså være lurt å ta det rolig uka etter første NC-rennet, gjerne med et renn den helgen som neste hardøkt. Da er man klar for trening videre mot sine neste mål. n

Trening for ungdom LANGRENN

ILLUSTRASJONSFOTO: Fint å avslutte sesongen med UngdomsBirken, men det kan være lurt å ta en treningshelg i stedet for å gå renn en helg tidligere på vinteren.

Foto: Geir Olsen

Artikkelforfatter Sverre Waaler Kaas har rikelig med trenererfaring i Team Kollen, Oslo Skikrets og Heming. Han er nå hovedtrener i Heming og trener på Wang Toppidrettsgymnas. Er i tillegg juniorlandslagstrener i orientering. Kaas har master fra Norges Idrettshøgskole, studerer fortsatt ved NIH og har fullført T4 trenerkurset.

49

Den alpine

KOMMER: Juniorverdensmester i storslalåm og sølvvinner i slalåm siste sesong, Henrik Kristoffersen (18), kjørte inn til 11. plass i slalåm i sin første verdenscupfinale i Levi i november. Han ble også seniornorgesmester i slalåm siste sesong. Foto: Scanpix.

Av Claus Ryste,Sportssjef NSF-alpint

Vi må helt tilbake til 2005/06 sesongen hvor vi tok like mange poeng sammenlagt i WC på herresiden. I Europacupen for herrer hadde vi rekordmange utøvere som fikk prøve seg (20 +), og vi må tilbake til 2004/05 sesongen hvor vi tok like mange poeng sammenlagt.

For denne sesongen har vi derfor foretatt en ganske stor økning av antall utøvere på herrelag. Fra ni utøvere i 2011/12 sesongen til 14 utøvere nå.

Lagstrukturen har tradisjonelt sett alltid hatt et WC-lag og et EC-lag. I enkelte år har det også vært juniorlag. På WC har det i de fleste år vært en oppdeling innad i laget i forhold til hvilke grener man satser på. Det er spesielt skillet mellom dem som kjører fart og slalåm.

De siste to årene har vi hatt et World Cup herrelag, der man har ivaretatt alle typer utøvere innenfor samme lag.

58

Yngre best i teknikk

De yngre utøverne som begynner å prestere i Europacup, gjør det godt i grenene slalåm og storslalåm. Det kan vi se på ved at vi har maks kvote både i slalåm og storslalåm med ti utøvere i hver gren. Da den underliggende ranking er sterk på mange utøvere I fartsgrenene, er det naturlig at man utvikler seg over noe lengre tid, og her vil nok flere av de yngre utøverne kunne ta skrittet senere.

Alpint som idrett har en spesiell egenart på trening. For å kunne trene under konkurranselike forhold må vi konstruere vår treningsarena hver dag.

Det må bæres på plass x antall 100 kg utstyr, snø må manuelt bearbeides med vann, skli, skyffle snø, sette opp sikringsnett, timing osv. Dess fortere vi kjører på ski, dess lengre blir løypene og dess mer krevende er jobben. Dette er en helt avgjørende bit for å kunne forberede seg til å bli best i verden, og

derfor vil ressursene på laget være avgjørende for hvilken oppfølging man kan gi til hvor mange samtidig.

Ser man på antall renn i de forskjellige disiplinene i World Cup, er slalåm en av de grenene som det kjøres flest renn i. City events er nesten som slalåm å regne i tillegg. Med dette, og prestasjonene for de yngre utøverne i slalåm som bakteppe, er det et helt klart mål for oss å komme tilbake i verdenstoppen i slalåm.

World Cup -2012/13 Antall renn

• 9 DH • 6SG • 2 SC • 8 GS • 9 SL • 2 NTE • 2 CE

Trening alpint

Vi så at flere utøvere hadde gjort en meget god sesong 2011-2012. Aksel Lund Svindal hadde sin nest beste sesong poengmessig, og Kjetil Jansrud tok store skritt i flere disipliner.

«teknikksatsingen»

KOMMER: Trener Håvard Tjørhom har mange gode råd å gi til fremadstormende Sebastian Solevåg som også er et teknikktalent.

Norge som nasjon har hatt tradisjon for å utvikle utøvere som er gode i alle grener. Dette bruker vi fremdeles som vår utviklingsmodell i den utviklingen av unge utøvere vi gjør i dag. Konkurransemodellen vår på hjemmebane er et tilbud for våre juniorer med ca. 20 FIS renn i slalåm og storslalåm pr. sesong, ti Super-G renn og fire utforrenn, som legger naturlig til rette for en slik utvikling.

Det er likevel slik at vi legger til rette for at spesialister skal kunne få tilpasset opplegg i våre systemer. De vil jobbe med å utvikle seg bredt over tid, men skal kunne fokusere på å kunne prestere på det de er best på. Kjetil Jansrud er et eksempel på en utøver som begynte med å være best i tekniske grener, til å ta skrittet helt opp i fartsdisiplinene i fjor.

Ikke bare slalåmsatsing

For sesongen 2012/13 ønsket vi å gjøre en styrking av teamene rundt WC herrer

med Håvard Tjørhom i spissen og EC herrer med Christian Mitter. Det har blitt kommunisert i diverse media at dette er en slalåmsatsning fra NSF. Det er nok litt for enkelt å si at det er bare det. Bakgrunnen for å styrke herresiden med ressurser på trenersiden var basert på følgende ønsker og mål: • Aksel og Kjetil som to av verdens beste allroundere har et opplegg som sørger for at de får optimal oppfølging.

• Sikre kvalitet for alle våre utøvere i alle grener. Kan kjøre flere grener på én dag, eller f. eks samle kraft bak mer variasjon på en treningsdag.

• Skape rom for at nye utøvere kan ta skrittet opp.

• Gi rom for at man individuelt kan gi mer tilpasset trening i perioder.

• Sikre at vi har ressurser til å kunne følge opp på forskjellige arenaer på samme tid.

Vi har som mål å være med å konkurrere i toppen i alle grener på herresiden på lang sikt. I slalåm har vi da lagt til rette for det gjennom et miljø bestående av flere utøvere med slalåm som sin beste gren og ekstra ressurser på trenersiden til å følge opp.

Den satsingen som nå gjøres, er basert på en større helhet enn bare økte trenerressurser. Det er gjort en målrettet jobb i hele alpin-Norge gjennom flere år for de resultatene vi har oppnådd så langt. Pilene peker oppover, og det ønsker vi å jobbe hardt for skal fortsette.

Da må utvikling av fysiske forutsetninger gjennom Ironmanprosjektet, variasjon og mengde på ski i alle aldre og kulturbygging være grunnmuren i utviklingen vår. Vi blir kalt Attacking Vikings, og det forplikter.

Neste artikkel: Mål om å komme tilbake i verdenstoppen med flere norske damealpinister.

59

Godt smøreutstyr

gir godt håndverk Hva trenger du av verktøy for å preppe skiene. Som du vet, blir resultatet av et håndverk best med riktig verktøy, selv om også håndverkeren selv spiller en stor rolle.

SKIsport har bedt landslagssmører Terje Fardal om råd.

Av Allan Aabech

Det er snart jul. Om du ikke har satt opp ønskelista ennå, ta en titt i smørerommet ditt og i smørekofferten. Har du det du trenger, bør noe byttes ut? Har det kommet nye anbefalinger på annet verktøy.

Terje Fardal oppsummerer det viktigste du må ha: • En stødig og god profil • God børste • God sikling • Midtrandsikling • Smørejern • Kork • Sandpapir Elementært sier du? Ja, men vi ba ham forklare mer detaljert: – For det første er det liten eller ingen forskjell på de hjelpemidler og verktøy som de forskjellige produsentene og merkene leverer. Det er kun marginale forskjeller.

Profil: Den må være stødig, helst montert på en benk eller et bord i smøreboden. Har du behov for å smøre utendørs, finnes det praktiske sammenleggbare smørebord. På disse kan du montere profiler av forskjellige slag.

Det finnes også ekstrautstyr, som f. eks. en lampe som gir deg arbeidslys om morgen eller sen ettermiddag. Profilen bør ha feste for bindingen så skien ligger stødig.

Børste: Det som gjelder, er en stålbørste og gjerne en messingbørste.

Det kan høres brutalt og grovt ut, men er ikke noe problem på dagens ski. Det er viktig at børsten brukes i pilens 78

retning (alltid samme vei). En nylonbørste får ikke opp glideren og brukes bare til polering. Hvis det er pulver som skal børstes, bruk børste med hestehår.

Sikling: Det må være en god sikling av plast, og den må alltid være skarp.

Jeg sliper den på sandpapir jeg har festet på veggen over smørebordet, eller filer sidene med en stålsikling. Det gjør jeg for hvert femte par, man trenger ikke å kjøpe en ny om den sløves.

Midtrandsikling: Veldig praktisk da du unngår riper og får ut alt det overflødige på en effektiv måte.

Smørejern: Det må være et digitalt jern som viser eksakt temperatur.

Produktene du bruker, skal være merket med hvilken temperatur du skal bruke.

Temperaturen er viktig for at du ikke skal brenne sålen. Hvis man ikke bruker et digitalt jern, men et gammelt, må man passe på at jernet er så varmt at glideren renner jevnt av. Da kan man også heller bruke et litt varmere jern, men for all del, dra jernet raskere.

Kork: Når man skal korke ut smøringen, bruker vi i dag bare syntetisk kork. Naturkorken er ikke i bruk lenger.

Sandpapir: Man bør ha sandpapir for hånden slik at man kan rubbe festesonen på klassiske ski, det bør være i 100-120 gradering. Når du skal slipe siklingen, bør det være 60-80 sandpapir.

Hvis du bruker rotobørste

– Hva er ditt favorittverktøy?

– Det er et godt digitalt smørejern. Jo

tjukkere gods det har, jo mer stabil temperatur får du. Men så er det også dyrere jo tjukkere godset er.

– Og før vi skal begynne må vi rengjøre skia, med hva?

– Klisterskrape må du ha for å ta av det verste, og deretter klisterfjerner. Den får vi i gel, spray eller i flytende form.

Jeg foretrekker flytende og tørker med en fiberklut.

DETTE TRENGER DU: Digitalt smørejern og stålbørste er yndlingsverktøyene til Terje Fardal, og noe som er smart: Slip plastsiklingen på et sandpapir (som du fester på veggen) når du merker siklingen blir sløv. Foto: Allan Aabech

– For dem som smører mange par ski er det tidsbesparende med en rotobørste, enten den går på strøm eller batteri. Hva slags børste bør man bruke?

– Gjerne en kombibørste med stål og nylon. Hårene på de nyeste stålbørstene er blitt mykere så det er ingen fare, men man trenger ikke å bruke makt og

tyngde verken ved bruk av hånd- eller rotobørste. Derimot må man unngå at det spruter når man bruker den motoriserte, så man ikke brenner sår i sålen.

Manuell rill

Hva du også bør ha for hånden, er et eller to rillejern.

– Med rillejern kan man legge på

manuell rill både på kaldt og vått føre.

Manuelle jern i 0,75 eller én millimeter, de kan brukes uansett hva slags slip.

Det er mest å hente ved å bruke rillen på vått føre. Da hever man skien mer, mener Fardal.

Da ble det kanskje noen ting på ønskelista i tillegg til litt mer kunnskap? n 79

Abonnér på SKIsport - få SWIX glider!

Et år med inspirasjon og skiglede • 4 utgaver kr 200,eller • 8 utgaver pluss Swix glider kr 430,-

KLIKK HER

for å bestille SKIsport gis ut av