OFFISIELT MAGASIN FOR BIRKEBEINERRENNET AS OG BIRKERBEINERRITTET AS
Årets Birken sykler
132 sider!
Best på tre ning
MAKS RESTITUSJON
Å RULLESKI P
GR U S
ȳĺǕŇŅŇĿĺŜ Ŕř
MESTER I TERRENGET ȯŅő ŕ ŔŒœŔ ¾ ŔŖő ɃŅǔĶŁǔ ¾ ȬŅ řŗŐ
En privat Lene Byberg // Fem sykkelturer i Norge Sterk med slynger // Test av løpesko og t-skjorter Tvilsomme snarveier // Løpsøkter NÅ // For lite fett?
OFFISIELT MAGASIN FOR BIRKEBEINERRENNET AS OG BIRKERBEINERRITTET AS
132 si
Best på treder! ning
Årets Birken sykler
INNHOLD
MAKS RESTITUSJON
RULLESKI PÅ
GRUS
Returuke: ??
MESTER I TERRENGET ȯŅő ŕ ŔŒœŔ ¾ ŔŖő ɃŅǔĶŁǔ ¾ ȬŅ řŗŐ
En privat Lene Byberg // Fem sykkelturer i Norge Sterk med slynger // Test av løpesko og t-skjorter Tvilsomme snarveier // Løpsøkter NÅ // For lite fett?
UTGAVE 3/2012 Forsidebilde: Gøran Syversen Foto: Erik Berglund Utgis i samarbeid med Birkebeinerrennet AS og Birkebeinerrittet AS ISSN: 0804-1326 Nr. 3 2012 - 23. årgang 8 utgivelser pr. år
Utgiver Rakkestadveien 1. 1814 Askim Telefon 69 81 97 00. Telefaks 69 88 94 33 www.sportmedia.no Ansvarlig redaktør: Anne-Grethe Kolstad Redaktør: Kristin Roset Indrehus kristin.roset.indrehus@sportmedia.no Telefon 476 04 560 Abonnement: Astrid Torp, astrid.torp@sportmedia.no Telefon 69 81 97 13 Årsabonnement: Kr 450 Annonser: Jan Hegstad, jan.hegstad@sportmedia.no Telefon 69 81 97 11 Annonser: Irene Paulsen, irene.paulsen@sportmedia.no Telefon 69 81 97 15 Layout: Dalsgren designbyrå Trykk: Puna Musta, Finland Hos abonnentene i uke 26/27
Birkebeiner’n er et uavhengig magasin. Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. Birkebeiner´n arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund og som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 2240 5040, e-post: pfu@np-nr.no.
6 \\
12 En privat Lene Hun er sjelden hjemme i Sandnes, men når hun først er der slapper hun maksimalt av. Vi har møtt en heltent Lene Byberg som vet hva hun vil i London i august.
BIRKEBEINER’N NR. 3 - 2012
Re d an ak be tø fa re li n s ng
46 Sylsterk med slynger Når du trener med slynger får du en unik kontakt med de innerste LTRJKDMD (JJD Q@QS SQDMHMFRENQLDM G@Q S@SS GDKS @U #T ƥMMDQ CDL hengende i treningssentrene, du kan delta på timer med instruktør og du kan til og med henge dem opp i stua hjemme. Les mer og få inspirasjon gjennom grundige forklaringer og illustrasjoner.
64
72
#D @KKDQ ƦDRSD @U NRR KDUDQ DM iQDMy LNRINMHRS
tilværelse der vi trener for vår egen del. Alle vet at formen ikke kommer ved å ligge i sofaen og skifte kanaler. Formen kommer med trening, sunt kosthold og restitusjon. Likevel er det noen som vil gjøre mye for å øke prestasjonen.
Rulleski på grus Ja, det går an og det anbefales. Du får bedre tak med stavene, du kommer tett på naturen og det er tryggere enn å gå langs riksveien.
PORTRETTET På besøk hos Lene Byberg
TEST & UTSTYR 12
TRENING TEMA: TERRENGSYKLING
TVILSOMME SNARVEIER
20-55
Kle deg opp til sykkelsesong
78
Sykkelfreaken
82
Årets Birkensykler – terreng
84
Drømmesykkelen er oppfylt
100
Kombinasjon terreng og landevei
28
Test av vårens løpesko
104
Sykkeltips fra en trippelmester
32
Test av tekniske t-skjorter
110
På sti i Frankrike
36
Årets seedingritt
41
PULS
Sylsterk med slynger
46
«Helt fett»
120
Ung: Melkesyretrening
50
Sunne «fete» oppskrifter
122
Fem sykkelturer på fjellet
52
Motivert for løping
58
Utvikle løperen i deg
62
FASTE SPALTER
Rulleski på grus
64
BirkAktuelt
10
Tvilsomme snarveier
72
Dagboka
124
Nytt fra ritt
126
Nytt fra renn
128
REPORTASJE Maks restitusjon
114 // 7
BIRKEBEINER’N//PORTRETT
NÅ ELLER aldri for Lene – 2012 blir en avgjørende sesong. Så ærlig må jeg være, forteller Norges medaljehåp i OL, Lene Byberg. Av Eugen Hammer og Trude Lea Foto Filip Blaauw og Frederic Machabert
12 \\
Medgang og motgang: Et langt idrettsliv byr på både oppturer og nedturer – også for Lene. Men nå er det kun opptur hun vil ha og håper den slår til i London i august.
// 13
Slipp deg løs i terrenget Smale stier og kupert terreng er ikke så vanskelig å mestre som du tror, men skal du overhode ha sjanse til å føle deg komfortabel må du begynne NÅ! Og du kommer til å elske det. Av Njål Engløk Foto: Geir Olsen
Hvordan kan du bli bedre til å sykle i terrenget? Hva er den største begrensningen din i SDQQDMFRXJKHMF %NQ CD @KKDQ Ʀ DRSD DQ CDS LDRS å hente ved å tørre å slippe seg løs i terrenget, E@JSHRJ iK@ RXJJDKDM F y NUDQ TIDUMGDSDQ NF H TS
forkjøringer. Det kreves selvfølgelig litt mot, men det kan øves opp. I tillegg kreves litt teknikk, og heldigvis kan også det øves opp. Her følger noen tips til hvordan du kan bli raskere i teknisk terreng på sykkel.
Lek deg Skal du mestre terrenget må du også sykle. Legg en god del av dine treningsturer innom tekniske partier der du ferdes. Enten det er i skog, på vidde
22 \\
eller i myrlendt terreng. Kos deg med utfordringene og ha det morsomt underveis. Du oppdager fort at evnen til å løse tekniske oppgaver bedres ved at du har det gøy på sykkelen.
iLa gåy Dernest følger tipset artikkelens tittel henspiller på – slipp deg løs i terrenget. Det vil si at du ikke tviholder i styret og ikke bremser ned for hver minste hindring. Du svinger heller ikke utenom @KKD Q³SSDQ RSDHMDQ DKKDQ iATKJDQy CT K@Q QDSS NF slett sykkelen gå av seg selv, tyngdekraften er din beste venn når ting blir mer krevende. Flytt blikJDS CHSS NOO NF EQ@L RD R K@MFS EQ@L @S CT RJ@Ƥ DQ deg bedre tid til å velge spor og ellers planlegge
hvordan du kan løse det som kommer. Har du hørt GUNQC@M J@QSKDRDQDM KHFFDQ iSN ENQ@My Q@KKXE³QDQDM og bilen? Det er akkurat det samme for deg, når CT RJ@K RXJKD SDJMHRJ JQDUDMCD SDQQDMF RJ@Ƥ CDF overblikk og oversikt. Prøv og bli overbevist! Høyere hastighet inn mot hindringene er nesten alltid positivt. Sykkelens hjul er store i forhold til de Ʀ DRSD TIDUMGDSDQ UH L³SDQ O RSHDQ NF DKKDQR GUNQ vi kjører. Det betyr at vi kan kjøre rett på om vi har fart og kraft, eller masse dersom du foretrekker mer naturvitenskaplig terminologi.
Tøy grensene De første gangene du prøver dette, bygger du opp selvtillit og mot. Det krever litt av deg å tøye gren-
BIRKEBEINER’N//TRENING
Slipp deg løs: Som alt annet må det øves for å bli trygg i kupert terreng. Lek deg, tren ikke for lenge av gangen og vær tålmodig. Foto: Geir Olsen
sene dine. Ta den tiden du trenger. Ikke prøv deg på høye hopp, de bratteste og glatteste kneikene DKKDQ O CDM LDRS JQDUDMCD iTQ@y E³Q CT JIDMMDQ deg klar for det. Gevinsten du får i forhold til ferdighet, hastighet og sikkerhet i tekniske partier på RXJJDKDM DQ DMNQL NL CT A@QD JK@QDQ ƦXSSD KHSS på komfortsonen din. Deretter oppdager du at det er utrolig hva sykkelen tar deg over av hindringer, og du kan begynne å fokusere på kroppens posisjon på sykkelen.
Støtdemper
Fem tips til utstyr for teknisk sykling i terrenget 1. 2. 3. 4. 5.
Sjekk at bremsene dine er riktig justert og er sikre før du legger ut på trening. Bruk hjelm som ikke har vært utsatt for velt, slag eller andre plutselige belastninger. Gjennomfør jevnlige servicer på støtdempere, enten de er foran eller bak på sykkelen. Tilpass trykket i dekkene til din vekt og til underlaget. Pass på at dekkene er uten rift og kutt, bytt dem ut ofte framfor sjelden. De er en viktig del av din sikkerhet og din sykkelopplevelse.
Du kan etter hvert fokusere på å slappe av grepet rundt styret, la hendene hvile mot styret, ikke holCD E@RS H CDS ,DC SNLLDKƥMFDQDM TMCDQ RSXQDS NF // 23
Raskere,
Er det mulig da? Selvsagt, men sett av god tid. Av Kristin Roset Indrehus // kristin.roset.indrehus@sportmedia.no Foto: Kristin Roset Indrehus
spenstigere og seigere 62 \\
BIRKEBEINER’N//TRENING Tåhev: Kan gjøres overalt. Hjemme, på jobb, i rulletrappa på kjøpesenteret (den eneste fordelen med den type iframkomstmiddely) og eller der du har noe å stå på. Foto: Kristin Roset Indrehus.
Klart du kan bli både raskere, spenstigere og seigere. Det gjelder bare å UHSD GUHKJD ³JSDQ CT RJ@K KDFFD HMM H OQNFQ@LLDS NF HJJD LHMRS ƥMMD EQDL tålmodigheten. De tre egenskapene trenger nemlig mye terping før de iRHSSDQy NQCDMSKHF 5H GIDKODQ CDF H F@MF RKHJ @S CT HJJD RS@QSDQ ENQ AQ SS og dermed blir utsatt for skader.
Forslag til treningsøkt som gjør deg:
> RASKERE Oppvarming 20 minutt rolig løp. Langsprint med stigende fart: 5x100meter + 5x150meter. Pause: Gå rolig tilbake. Nedjogg: 10-15 minutter rolig. KOMMENTAR: Med stigende fart mener vi at du skal begynne med en fart som du ville løpt hurtig langtur i, for deretter å øke farten for hver ca.10 meter. De siste 50 meterne skal gå svært hurtig, men ikke maksimalt av det du greier. UTVIKLING: Når du har kjørt denne økten noen uker kan du løpe de samme dragene så raskt at du nærmer deg det maksimale på slutten. Da er det også viktig å variere lengden, og da er det bare fantasien som stopper deg. For eksempel 3x80meter, 2x150meter, 3x100meter, 2x60meter.
> SEIGERE
Å vente med å gi maksimalt av det du greier er fordi du skal unngå strekk H G@LRSQHMF DKKDQ @MCQD @JTSSD RJ@CDQ RNL J@M JNLLD GUHR CT iCQ@Qy ENQ hardt på for tidlig. At du får stive ben er vanskelig å unngå, men det er ikke farlig. Det er viktig å jogge godt ned etter en slik økt.
ØKT 1) Oppvarming 20 minutter rolig løp. Kortintervall på grusvei: 5x4 x 200 meter med kortere og kortere pauser i hver serie: Det vil si 1 minutt, 50 sekund, 40 sekund, 30 sekund. Serie pause: To minutter. Så er det på an igjen. Nedjogg: 15 minutter rolig.
> SPENSTIGERE 30-40 minutter rolig løp. %HMM CDF DS RSDC GUNQ CDS DQ Ʀ@S grusvei. Sprunglauf: Dette er en typisk iCQHKK³UDKRDy RNL K³ODQD AQTJDQ for å få spenstigere steg, sterkere rumpe og hofter. Minner om elghufs, men uten staver. Løp først noen meter for å komme opp i fart og kjør sprunglaufene i ca. 40 meter x 5 serier. Pause: Gå rolig tilbake. UTVIKLING: Etter omtrent tre uker kan du variere med å kjøre den samme økten i svak motbakke. Da styrker du rumpa og hoftene ennå mer og du risikerer å bli sterk som stål.
TIPS: Når du har løpt på grus noen uker kan du kjøre den samme økta på bane, men husk at leggene trolig vil skrike av smerte de første ganFDMD #DS DQ GDKS MNQL@KS LDM RDSSDQ CDS RDF R iE@RSy H LTRJDKSTQDM må du unngå at det forverrer seg. Da er det like greit å gå tilbake på noe mykere underlag.
ØKT 2) Oppvarming 20 minutter rolig løp. Langintervall: 5 x 1000 meter. Pause: 1minutt. Nedjogg:15 minutter rolig. TIPS: For videre utvikling kan du variere antall drag, lengde og rekkefølgen på dem. Hele poenget er å løpe så langt at hjertepumpa må jobbe godt over lengre tid. Du vil raskt merke at med så korte pauser vil du automatisk løpe under terskel for og komme gjennom alle dragene på en tilfredsstillende måte.
ØKT 3) Rolig langtur fra 1 time med innlagt stigningsløp. Krydre den rolige løpeturen med noen friske drag, som for eksempel 10x100meter midt i økten. Løper du opp mot 1,5 time er det faktisk godt å friske opp steget på denne måten. Det er lett å bli løpende i ett og samme tempo. Du kan også avslutte langturen med de samme dragene hvis du synes det er bedre.
// 63
RULLESKI:
Start «sesongen» på grus Legg noen av rulleskiøktene på grus. Det er tryggere, hyggeligere og det går ikke så raskt. Og som alltid er gradvis tilvenning det som gir best form og minst skader. Av Ingeborg Scheve Foto Ingeborg Scheve
– Når en trekker fram rulleskia etter en lang vinter på ski er det viktig at tilvenningen gjøres gradvis, akkurat som når en går over på snø om høsten, sier Anita Moen Bonden. Tilvenning er viktig både for å få inn teknikken, og for å unngå belastningsskader. – Rulleski gir mye mer slag i skuldrene enn det blir med staking på ski. Rulleskipigging hugger mer og gir større belastning på ryggen og over-
64 \\
kroppen, sier Moen. – Du må være mer tålmodig og bygge stein for stein, ellers blir det kroppen som setter på bremsen.
Teknikk-kurs – Om en ikke har gått mye på rulleski er det lurt å ta seg tid til litt instruksjon i starten. Det er heller ikke dumt for de som føler seg litt rustne i teknik-
ken, sier Moen. – Den viktigste tida å få hjelp er i starten av sesongen, sier hun, og forklarer at det er kjedelig å bruke lang tid tidlig på vinteren til å venne seg av med dårlige rulleskivaner. De siste åra har det dukket opp rulleskikurs for birkebeinere og mosjonister mange steder, og der CDS HJJD ƥ MMDR MND SHKATC J@M CDS RJQDCCDQRXR Moen reiser for eksempel til Bergen for å holde rulleskikurs første helga i juni.
Treningsfellene 1TKKDRJH DQ DM XOODQKHF NF RJHRODRHƥ JJ SQDMHMFR
LDSNCD LDM CDS ƥ MMDR MNDM EDKKDQ – Det er veldig fort gjort å legge seg til uvaner på rulleski, advarer Moen, og nevner problematikken med seint fraspark som en vanlig uvane i
BIRKEBEINER’N//TRENING
Tour de France: Fint å kombinere trening med transport, slik som disse spreke løperne gjorde på en klatreetappe i Tour CD %Q@MBD H EINQ RNLLDQ ^
Anita Moen Bonden
Trygt: Det er skånsomt og trygt å legge rulleskiøktene på grus, men er underlaget vått og bløtt er asfalten det beste stedet å gå.
klassisk teknikk på rulleski. – På rulleski sitter skia uansett, og slike uvaner er vonde å plukke vekk til vinteren, sier Moen. Moen er også opptatt av at en ikke sluker rått alt en hører i media. Det er for eksempel stadig snakk om at Aukland-brødrene og langløpsspesialistene legger ned 4-5 timers rulleskiøkter der de mer eller mindre utelukkende står og staker. Det disse utøverne driver med, er for ekstremsport å regne. – Du kan ikke kopiere det de gutta der driver med. Det er viktig å ikke se seg blind på hva eliten gjør. Det er stor forskjell på grunnlaget, de har en annen teknikk og tåler mer, sier Moen, som advarer mot å bli for opphengt i pigging. – Å stå så mye i ro med beina og pigge er ikke R¡QKHF DƤ DJSHUS ENQ TSUHJKD J@O@RHSDSDM RHDQ GTM Derfor anbefaler Moen å ikke bruke all trenings-
MHS@ ,NDM !NMCDM G@Q Ʀ DQD RDHDQD H !HQJDADHMDQQDMMDS DMM noen annen kvinnelig utøver, og hun satte også løyperekord i rennet da verdenscupløperne gikk Birken uten sekk. Etter 18 år på landslaget har Moen bøttevis med erfaring om trening som gir resultater både på korte og lange distanser. Høsten 2011 startet hun Anita Moens skiskole i Trysil, med kurs både for lokale og tilreisende. Moen tilbyr både skreddersydde gruppetimer og privattimer, og arrangerer ordinære kurs av forskjellig varighet for utøvere på alle nivåer.
tida på rulleski. Det gir svært ensidig belastning og en går glipp av viktig kapasitetsutvikling, som er lettere å oppnå med andre treningsmetoder. – Variasjon er utrolig viktig. Bruk en blanding av sykkel, fjellturer, løpeturer og bruk staver. Det DQ ƥ MS ADFXMMD LDC ROQDSSDMCD RJHF@MF SHCKHF i sesongen. Det trener både spenst og hurtighet, som det blir lite av på rulleski, sier Moen. Ŕ .F H ENQGNKC SHK QTKKDRJH RNL RODRHƥ JJ RSXQJD O RS@JDLTRJTK@STQDM ƥ MMDR CDS Ʀ DQD @KSDQM@SH
UDQ *@I@JJ DQ JIDLODƥ M SQDMHMF O NUDQJQNOORSXQ
ke. Det er mer allsidig bevegelse, trener mage og rygg, og er mer skånsomt på skuldrene enn rulleski, sier hun.
heller. Moen er spesielt glad i å bruke hardpakkede grusveger der det er mulig. – Jeg anbefaler veldig å gå på grusveger! Det er mer skånsomt for kroppen, og du slipper hele OQNAKDL@SHJJDM LDC AHKDQ CT E Q ƥ MD M@STQNOOKD
velser og det går ikke like fort, sier Moen. Grusvegene må imidlertid være skikkelig tørket opp før de kan brukes, ellers er de for myke og rulleskiene har en tendens til å grave seg ned i sanCDM #DS ƥ MMDR DFMD QTKKDRJHLNCDKKDQ ENQ SDQQDMF LDM CDS F Q ƥ MS AQTJD U@MKHFD QTKKDRJH NFR R lenge hjulene ikke er for smale eller vegen for bløt. Her er det bare å prøve seg fram.
Varier underlaget og opplevelsen Det er ikke nødvendig å pigge gatelangs hver økt // 65
BIRKEBEINER’N//TRENING
Lege og birkebeiner: Stein Kaasa er professor ved NTNU og har vært en aktiv samfunnsdebattant om doping og høydehus.
Han er professor ved NTNU, lege, har gått Birkebeinerrennet over 30 ganger og har vært en aktiv deltaker i debatter om doping, høydetrening og høydehus.
Brukte kreftbehandling Den gammeldagse metoden å manipulere blodet på er blodoverføring. Man tapper som egel sitt eget blod (da er det vanskeligst å spore) og oppbevarer det på en forsvarlig måte – nedkjølt. Så venter man på at kroppen erstatter det, for så HMIHRDQD AKNCDS L@M G@Q S@OODS O iSNOODMy @U den naturlige mengden. Dette gir kroppen en økt mengde med røde blodlegemer og med det økt tilgjengelighet av oksygen under hardt fysisk arbeid over tid. ,@MFD SDMJDQ RSQ@JR i$/.y M Q CD G³QDQ NL AKNCCNOHMF $/. DQ DS GNQLNM RNL ƥMMDR M@STQlig i kroppen og stimulerer produksjonen av røde blodlegemer. På 1980-tallet ble det utviklet syntetisk EPO til bruk på pasienter med kronisk nyresykdom og kreftpasienter. I kreftbehandlingen brukes EPO nesten ikke lenger på grunn av alvorlige bivirkninger. Denne nye teknologien snappet etter hvert idrettsutøvere opp, og syntetisk EPO overtok som den vanligste måten å manipulere blodet på i
72 \\
en periode på omtrent 15 år. Frem til starten på 2000-tallet var det nesten umulig å skille mellom syntetisk EPO og det som kroppen selv produserer naturlig. ,DM DSSDQ @S CNOHMFIDFDQMD ƥJJ DS FIDMMNLAQTCC H I@JSDM O $/. CNODQD G@Q iF@LLDKC@FRy bloddoping med eget blod blitt mer vanlig igjen. Men fortsatt benyttes også syntetisk EPO, for eksempel under navnet CERA, som er tredje generaRINM @U $/. NF ƥJJ RSNQ NOOLDQJRNLGDS C@ RXklist etter syklist ble huket under Tour de France i 2008.
Farlig uten lege Selv om det å konsentrere seg om blodet er det LDRS DƤDJSHUD ENQ TSGNKCDMGDSRTS³UDQD R ENQDkommer også bruk av steroider og veksthormoner. I langrenn er det naturligvis en fordel å ha noe muskler. Men når tynne syklister uten ønske om å bygge et gram unødvendig muskelmasse velger CDS L@MFD RDQ O RNL iANKDQCNOy R DQ CDS ENQCH de da restituerer raskere, musklene blir raskere reparert etter hard trening. Slik blir de mindre skadeutsatt og kan gjennomføre harde økter oftere. Årsaken til at man tar dette er å bedre prestasjonene sine, men det er også farer knyttet til bruken. Spesielt for de som ikke er så høyt oppe i
hierarkiet at de har en lege som hjelper til. Og det er det de aller færreste som har. Dosene som benyttes er ofte langt høyere enn det som er anbefalt i vanlig medisinsk bruk. Det FHQ ƦDQD @MCQD NF RS³QQD AHUHQJMHMFDQ #DRRTSDM skjer det altså sjelden i samråd med en lege. Bivirkninger som kviser, utslett, ereksjonsproblemer og forstoppelse er plagsomt nok. Men steroidene kan også øke faren for hjerteinfarkt og hjerneslag. De helsemessige farene og forbudet er nok til RS@MRD CD @KKDQ ƦDRSD EQ@ ADMXSSD RDF @U RKHJD midler. Spesielt blant de utenfor toppidrettsboblen. Ingen har blitt tatt for doping i noen av Birkebeiner-konkurransene. Stein Kaasa synes det hadde vært deprimerende om noen mosjonister brukte doping. – Jeg tror ikke noen lar seg friste ... Jeg håper folk som går Birkebeineren ikke blir fristet til å drive med doping der. Det synes jeg ville vært – kanskje ikke overraskende – men deprimerende, sier Kaasa.
– Man vet aldri ... – Samtidig er det et voldsomt prestasjonsjag også i de aldersbestemte klassene. Det legges ned store treningsmengder, vi hører om 50- og 60-åringer som trener opp imot like mye som landslags-
Vi fikk tips om at en 70-åring ladet opp til Birkebeinerrennet i høydetelt. Og vi fikk høre at foreldre kjøpte telt til 15-åringene sine. Det følte vi ble feil.
Hjernen: Kjell Dahle beskrives av mange som hjernen bak prosessen som ga det særnorske forbudet mot høydehus.
løperne. Det sier noe om ønsket og innsatsen for å prestere på et meget høyt nivå. Men jeg kan ikke påstå at jeg tror noen ville latt seg friste til å drive med doping. Men you never know, legger han til. Enkle søk på nettet forteller at mange andre birkebeinere ikke stoler på enkelte av sine konJTQQDMSDQ i KSENQ L@MFD GNKCDQ DS TR@MMRXMKHF bra nivå samtidig som de har barn og full jobb. Det skal nesten ikke være mulig med mindre du ITJRDQ DKKDQ DQ DJRSQDLS AQ@ CHRONMDQS FDMDSHRJy skriver en bruker på VGs debattforum. 2HRS MNUDLADQ RSN RHS@SSHSSDKDM i5H RDQ M¡QHMFRlivstopper som doper seg bare fordi de skal mesSQD !HQJDMy KDRD H 2S@U@MFDQ ESDMAK@C 4SS@KDKsen kom fra en ansatt i Stavanger kommune på et møte om bruk av anabole steroider blant unge. Antidoping Norge får fra tid til annen henvendelser fra journalister som har hørt rykter om dopingbruk blant deltakere i Birken. – Så det er en del spekulasjoner knyttet til at det foregår doping. Men det blir lite håndfast ut av det, understreker Halvor Byfuglien i Antidoping Norge.
Lite testing Men kan virkelig et miljø med så mange hardtsatsende utøvere – hvor mange bruker penger hemningsløst når det er snakk om å ha det beste
utstyret – være 100 prosent rent? En vanlig måte å avfeie at det foregår doping AK@MS AHQJDADHMDQD DQ NESD RO³QQD iGUDL UHK UDK CNOD RDF ENQ HLONMDQD M@ANDM y 2@LSHCHF UDS man at det på mange av landets treningsstudioer blir brukt doping kun med det formål å se bra ut for naboen og folk man møter på dansegulvet en lørdagskveld. Byfuglien erkjenner at det er lite testing av amatører og elitemosjonister. Noe testing er det, men ikke i stor nok grad til at han kan si noe deƥMHSHUS NL GU@ RNL ENQDF Q DKKDQ HJJD ENQDF Q H Birken-løypene. – Det handler også om at det er ikke vår hovedprioritetsområde. Vi er ikke først og fremst opprettet for å jobbe mot denne type renn og ritt, poengterer han.
Lite kunnskap hos ungdommen ( ENQAHMCDKRD LDC i.ODQ@RINM &HKCDy DQ CDS SQTJket frem at det kan være kort vei mellom idrettsCNOHMF NF iU@MKHFy CNO – Å si noe om sammenhengen er ikke godt. Dessuten: Hvor går skillet mellom vanlig dop og idrettsdoping? Tar man anabole steroider for å prestere i idretten eller for å se bra ut på byen? Det er ikke lett å si. Motivene for doping kan gå
på både prestasjon og presentasjon, sier Halvor Byfuglien. – Et eksempel kan være en midtstopper i fotball som blir tatt for anabole steroider. Han kan G@ S@SS CDS ENQ U¡QD S³ƤDQD H CTDKKDMD LDM CDS trenger ikke være det som er motivasjonen, poengterer han. Generelt opplever Antidoping Norge imidlertid at norske utøvere på alle nivåer og på tvers av idrettsgrener har gode holdninger og nulltoleranse for dopingjuks. Men ett varsku ropes likevel. – Vi er ikke like trygge på at den holdningen er like godt forankret i alle ungdomsmiljøer. Dopingmidler er lett å få tak i og kunnskapen om bivirkninger er relativt lav, sier Byfuglien. – Derfor tror jeg det er viktig å få frem at doping er et helse- og samfunnsproblem. Det er ikke bare snakk om å ta de som jukser i idretten. Doping har et ærlighetsaspekt, men også i høyeste grad et helseaspekt, sier Byfuglien.
Kan bli ulovlig En stortingsmelding om rus er på vei. Der er doping viet et eget kapittel. – Det er grunn til å tro det kommer et sterkere fokus på dette nå. Og jeg tror også det kan komme en diskusjon omkring lovgivningen, sier Byfuglien. I sivillovgivningen i dag er det ikke forbudt med doping til eget bruk, selv om det aller meste annet er forbudt, som kjøp, salg og import. En annen diskusjon som har gått i mange år – og nå har kommet tilbake for fullt – er høydehusdebatten. Mange Birken-deltakere er blant de som kunne tenkt seg å få den ekstra boosten som blodet får av høyden – uten at de må reise utenlands på dyre og tidkrevende høydeopphold. Spørsmål er også stilt om hvorvidt det er mer normalt for nordmenn å dra på høydeopphold i Mellom-Europa enn å bo i høydehus eller tilføre kroppen mer av sitt eget. Noen spør seg også om hvorvidt ekstrem trening i seg selv egentlig er særlig naturlig? // 73
BIRKEBEINER’N//PULS
Når fettlageret
er tomt Å trene bort alt kroppsfettet er ikke veien til bedre prestasjon. Du risikerer flere skader, mistrivsel og i verste fall kollaps. Av Kristin Roset Indrehus // *QHRSHM QNRDS HMCQDGTR RONQSLDCH@ MN
1·WWHU RJ IU· Risen blir enda bedre når du tilsetter for eksempel valnøtter og gresskarfrø. Foto: Kristin Roset Indrehus
Noen av oss er mer opptatt av kosthold og kropp enn andre. Slik er det i mange sammenhenger og idretten er vel en av de fremste. At det råder mange meninger rundt dette temaet er ikke ukjent og er det noe som virkelig kan skape uro og forvirring er det nettopp kosthold, vekt og trening. Selvsagt er kostholdet viktig for deg som trener mye og konkurrerer. Det kan faktisk være helt avgjørende den dagen du skal presse kroppen til det ytterste. Har du spist nok? Også av det sunne fettet? Vi kan ikke gir dere det beste svaret, men det kan derimot ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathisen. Hun jobber med trening og holder kostholdsforedrag. Hva kan skje dersom en som trener mye får i seg for lite fett? – Fettprosent på kroppen sier noe om energibalansen totalt sett, og en meget lav fettprosent handler ofte om at man har trent mer enn man har klart å restituere seg over en lengre periode. Du
120 \\
Ekspert: Therese Fostervold Mathisen jobber til daglig og med kost og ernæring og gir her gode råd om hvilke fettkilder som bør innføres og de som du godt kan kutte ned på. Foto: Bjørn Inge Karlsen kan generelt holde vekten stabil med tilstrekkelig matinntak, men om du har liten matlyst, evne til å spise eller meget stort energibehov, kan en del fett i kostholdet bidra til ekstra kalorier som er nødvendig for å holde vekten. Å konkurrere med lav fettprosent innebærer at en kropp med svært lavt energinivå presses hardt fysisk - noe denne kroppen altså ikke er i stand til. Sjansen for alvorlige hendelser som kollaps under konkurranse er derfor stor, forteller hun.
Når er man sykelig opptatt av å unngå fett i maten? – Man er sykelig opptatt av å unngå fett dersom man også velger bort de sunne kildene til fett. Mange vil nok mene at de som kun velger lettprodukter er sykelig opptatt, men dette synes jeg er greit. Lettprodukter har man hovedsakelig som alternativ for de produkter som har mye av det iC QKHFDy EDSSDS H RDF #DS ƥMMDR C@ HJJD iKDSSK@JRy eller «lettnøtter».
Er det fareforskjell mellom kvinner og menn? – Ja, det er forskjell på kvinner og menn. Kvinner skal ha en høyere fettprosent enn menn, fordi de skal være i stand til å bære fram et nytt individ. Skal hun ha evne å bli gravid må hun ha en viss fettprosent. Er den prosenten for lav får kroppen en beskjed om at den må overleve selv og ikke kan dele de knappe energilagrene med ett nytt indvid. For lav fettprosent over lengre tid er heller ikke heldig da en kan utvikle benskjørhet, dårligere restitusjon og svakere immunforsvar.
Kan du gi eksempler på gode fettkilder? – Styr gjerne unna det mettede fettet i storfekjøtt og meieriprodukter - samt snacks, kaker og FNCSDQH NF UDKF C@FKHF HMMS@J @U M³SSDQ EDS ƥRJ planteoljer, margariner, avokado og oliven. Fett er faktisk essensielt; altså livsviktig for oss. Vi kan lage mye fett selv, men omega-3 og omega-6 L UH E SHKE³QS UH@ L@S NF CD ƥMMDR H CD MDUMSD matvarene, forteller Therese Fostervold Mathisen.
BIRKEBEINER’N//PULS
Sunn og sterk: Rytter Heidi Rosasen Sandstø trener godt over gjennomsnittet og er ikke redd for det sunne fettet. Salat av feta, avokado, nøtter, mozarella, friske grønnsaker og laks er en stor favoritt. Foto: Privat
Heidi om «fet mat» Hun trener mye og konkurrerer på høyt nivå. Men hvordan står det til på matfronten til United Bakeries rytteren, Heidi Rosasen Sandstø. Hun har drevet med idrett siden hun var liten jente, og har vært innom både turn, dans, svømming, roing og nå de siste årene terrengsykling. Og sistMDUMSD HCQDSS G@Q FHSS GDMMD Ʀ DQD SNOOK@RRDQHMFDQ i Norgescup og maraton. I 2010 ble hun nummer tre på Birkebeinerrittet og har vunnet Grenserittet de to siste årene. Hvordan står det til med det sunne fettet i kostholdet ditt? – Jeg passer på å få i meg det sunne fettet. Noe av det beste jeg vet er faktisk avokado, nøtter, laks NF L@JQDKK H SNL@S ( SHKKDFF DQ IDF Ʀ HSSHF AQTJDQ @U olivenolje. Det koster meg ingenting å spise dette, så det er egentlig bare et pluss at disse varene er rike på det sunne fettet. Salat med avokado, fetaost eller mozzerella med laks og friske grønnsaker med et grovt rundstykke med margarin slår aldri feil.
Avokadogodt: Heidi anbefaler avokado som en del av kostholdet, så hvorfor ikke lage noe spennende av den næringsrike frukten som for eksempel guacamole. Foto: Matprat
Har du noen gang opplevd å være skeptisk til fett i kosten? Ŕ^ .QCDS EDSS H L@SR@LLDMGDMF DQ RS@CHF H UHM
den i media, og det er vanskelig og ikke la seg rive LDC ,HM ƥ KNRNƥ M Q CDS FIDKCDQ JNRSGNKC DQ NF ikke å overdrive noe, litt av alt og holde det variert. ŕ N9 LJGJ <M C9F KCB= GE <M CMLL=J F=< Hn >=LL=L og spiser kun proteiner og karbohydrat? – Fett er en viktig energikilde for alle, og spesielt idrettsutøvere. Kroppen er avhengig av fett ENQ S@ NOO UHJSHFD UHS@LHMDQ H JQNOODM 4SDM fylte fettlagre i kroppen hadde jeg rett og slett hatt problemer med å gjennomføre skikkelige treningsøkter.
// 121
8 utgaver
KR 450
LIKTE DU DET DU SÅ? Dette var noen smakebiter på hva du kan lese om i magasinet Birkebeiner’n. Er du ikke påmeldt til arrangementene, eller rett og slett ønsker å lese et skikkelig godt treningsmagasin kan du bestille abonnement ved å klikke på linken under.
BESTILL HER