Idrett og Anlegg

Nr. 2 2012 • 25 årgang Uavhengig fagtidsskrift om idrettsanlegg og idrettspolitikk

•Din kommune: Idrettsbyen Sandnes •Norges Danseforbund: Behov for flere dansesaler •Stjørdalshallen: Midt i smørøyet

Anleggsbehov for uorganisert idrett

Din totalleverandør

ET H G G Y

ng

og e

ksp ert ise -

DIN

TR

av idrettsutstyr og sportsgulv

e VĂĽr

i r a rf

EGAS Sport AS Tlf. 63 95 90 40 egsport@egas.no

Parkett- og idrettsgulv AS Tlf. 63 95 90 50 pi@parkett-idrett.no Nesveien 55 - 2080 Eidsvoll

www.egas.no

Idrett & Anlegg ISSN 0802-3026 Nr. 2 2012– 25. årgang 7 utgivelser pr. år

– et magasin fra SPORTMEDIA

Leder

Utgiver: SPORTMEDIA AS Rakkestadveien 1, 1814 Askim Telefon: 69 81 97 00 Telefaks: 69 88 94 33 www.sportmedia.no

Redaktør Eivind Bye, Tlf.: 901 16 646 eivind.bye@sportmedia.no

Redaktør: Eivind Bye eivind.bye@sportmedia.no Mobil: 901 16 646 Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Kolstad anne-grethe.kolstad@sportmedia.no Telefon: 69 81 97 12 Annonser: Irene C. Paulsen irene.paulsen@sportmedia.no Telefon: 69 81 97 15 Abonnement: birgitte.burkal@sportmedia.no Telefon: 69 81 97 00 Grafisk design Heidi Risbråthe Årsabonnement: 469,- kroner Neste utgave: Uke 22 Trykkeri: Nr. 1 Trykk Grefslie Idrett & Anlegg er et uavhengig magasin. Det er ikke tillatt å kopiere eller sitere fra magasinet uten etter nærmere avtale. SPORTMEDIA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf. 22 40 50 40, e-post pfu@np-nr.no.

Hvem er hallen bygd for?

Norges Idrettsforbund har endret begrepet flerbrukshall til fleridrettshall. Dette skal understreke at hallen er bygget for idretten, og at idretten bør ha førsterett til bruk.

Norges Idrettsforbund (NIF) er bekymret over at idrettsanlegg og -haller stadig oftere benyttes til annet enn idrett. Lag og klubber opplever at andre arrangementer som konserter og utstillinger tar tiden de har til disposisjon i hallen.

NIF mener det er behov for en slik navneendring for å markere at idrettshallene er bygget til idrettslig bruk og delvis for idrettens penger.

– Vi er klare på at idretten skal være hovedbruker av hallene på kveldstid og i helgene. Samtidig har vi forståelse for at halleier kan ha behov for å ha enkelte andre arrangementer i hallene, sier Torstein Busland, anleggsrådgiver i NIF. En slik prioritering av brukstiden kan begrunnes ut fra for eksempel økonomi eller plasshensyn. Vi må ikke glemme at idrettshallen enkelte steder kan være det største naturlige forsamlings- eller konsertlokale.

NIF mener det er viktig at slik utleie eller utlån skjer i forståelse med idretten gjennom idrettsrådene, og at omfanget er så lite at det ikke hindrer den daglige idrettslige aktiviteten.

Begrepet flerbrukshall har vært benyttet noen år, og har enkelte steder ført til misforståelser. Når et nytt bygg skal reises, og tittelen på bygget er flerbrukshall, er det forståelig at tolkningen av bruksområdene blir forskjellig. Noen tror de bygger et kulturhus med hva det medfører av aktivitet.

For ikke lenge siden kunne vi lese om fotballaget i Kautokeino som irriterer seg stadig oftere over at de kastes ut av idrettshallen. Grunnen er at andre arrangementer har behov for å bruke hallen.

Kommunen besluttet å stenge hallen for idretten i fem uker ved påsketider på grunn av annet arrangement, men etter massive protester ble det

besluttet likevel ikke å utestenge idretten helt i disse ukene.

Vikingskipet på Hamar er et eksempel som mange har trukket fram. Norges Skøyteforbund ønsket for noen år siden å boikotte hallen, som stadig oftere ble brukt til hundeutstillinger, messer, fotballturneringer og andre arrangement. Som ga lite istid og i tillegg dårlig iskvalitet.

Oslo Spektrum og Håkons Hall er to andre eksempler. Begge bygget som to av våre største ishaller, med betydelig finansiering via spillemidler, men bortsett fra noen få håndballkamper, har det knapt vært særlig idrett her siden 1990-tallet.

Det finnes også flere mindre, lokale paralleller.

I Kautokeino, som mange andre steder, er det inntekter til anleggseier (her kommunen) som ofte veier tyngst. Andre arrangementer enn idrett gir mer penger i kassa, og idretten blir derfor nedprioritert.

Anleggseiere tar det for gitt at de har førsterett til idrettsanlegget og glemmer at idretten har finansiert de fleste anleggene rundt om i landet. Det er også slik at med en hall som er bygget med blant annet spillemidler, følger det egne retningslinjer for bruken.

Også Kulturdepartementet vurderer å endre betegnelsen fra flerbrukshall til idrettshall for å få en bedre beskrivelse av bygget. Tilskuddet vil bli det samme. Ishockeyforbundet antyder at de vil kreve en garanti fra halleier på ti måneder istid dersom de skal gå inn for anleggene.

Vi vil gjerne vite hva du mener om dette. Er det idretten som skal ha førsteretten til idrettsanleggene, eller skal andre arrangementer som gir gode inntekter til anleggseier gå foran? Send en e-post til eivind.bye@sportmedia.no og si hva du mener.

INNHOLD s. 9 - Din kommune

s. 44 - Midt i smørøyet

Sandnes kommer ofte i skyggen av storebror Stavanger rett nord. Men det er en kommune med store muligheter – og i stor vekst.

Giganthallen i Stjørdal har som mål å bli vertskap for store arrangementer, landskamper, konserter og messer.

s. 18 - Den uorganiserte idretten Den uorganiserte idretten skaper mye aktivitet som i stor grad styrer seg selv. Hvilke anleggskrav stiller den uorganiserte idretten i Norge?

UORGANISERT: Skating er en av de uorganiserte idrettene som har fått flere gode anlegg rundt om i landet. Bildet er fra Horten og Bromsjordet skatepark.

Aron Jensen fra Horten har mye stil som gjør skatingen hans unik. På bildet gjør han en backside air. Foto: Martin Vadet

s. 35 - Norges Danseforbund Kapasiteten i mange danseklubber er sprengt. Det trengs større plass, bedre planlegging og bygging av dansesaler i flerbruksanlegg.

s. 48 - To hallflater på ni måneder Fra politikerne i Trondheim vedtok å avsette 18,7 millioner kroner i desember 2010, tok det ni måneder før plasthallen på Leangen var i bruk.

3

DIN KOMMUNE

Vinterproblemer på fotballbaner?

I Sandnes er det lite problemer med tele i jorden om vinteren.

Golfstrømmen gir helt spesielle forutsetninger. Den dagen da NFF var på befaring i høst, var det 16 grader varmere i Sandnes enn i Oslo. Det er sjelden tele, og «forvalter for utendørsanlegg og friluftsliv» i Sandnes kommune, Odd Andersen, skjønner ikke kravet om varmekabler i fotballbaner. Det er mildere klima på Jæren enn i store deler av Europa.

BRA: – Jordkvaliteten i Sandnes er god, sier Odd Andersen.

Aktive Sandnes Også på idrettsfronten møter vi en særdeles aktiv kommune. I år også med lag i Tippeligaen for første gang (Sandnes Ulf debuterte rett før påske med lokalderby mot storebror Viking i nord).

Av Erik Unaas «Aktive Sandnes» er slagordet. Etter et dagsbesøk rundt på idrettsanlegg, og i møter med både kommuneansatte, idrettsledere og innbyggere, ser vi det er ganske beskrivende.

Storstua Byen har gjennom mange år satset bevisst på kultur og idrett. Sammen med nabokommuner har de sørget for flotte store anlegg. Som Sandneshallen IKS (www.sandneshallen) – Norges flotteste friidrettshall, men med plass til masse annen idrett.

Sandneshallen sto ferdig i 2011 og er en av Norges fremste haller for friidrett.

Det er også fasiliteter for styrketrening, klatring, ballspill og ordinære hallaktiviteter, gymnastikk og større arrangementer.

Is og fotball

Unikt samarbeid gir hall for alle

Sørmarka IKS (www.sormarka-arena.no) – Norges andre storhall for isidretter, med 15.000 kvm isflate for hurtigløp, ishockey og curling. Men også en ypperlig konsertarena, 6.000 hørte Whitney Houston her.

Noen andre konserter kan ta inn nærmere 20.000, men nettopp kombinasjonen idrett og kommersielle arrangementer er grunnlag for noen konflikter. Hallen er lokalisert i Sørmarka i Stavanger.

Randaberghallen (www.randabergarena) – Sørvestlandets flotteste «fotballhall», ble åpnet i vinter. Den gir et tiltrengt innendørstilbud for utøverne og skolene i regionen. Den er lokalisert på Randaberg.

Disse tre hallene har felles administrasjon, til tross for at de ligger 10-15 km fra hverandre.

Samarbeidsorganet Folkehallen ledes av Karton Nilsen jr. og har ca 15 ansatte som alternerer mellom arenaene.

Når vi står mange sammen, kan vi få til så mye mer.

Det er slik kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har tenkt når de har planlagt en gigantisk satsing på idrettsanlegg i regionen. Satsingen vil gagne både barn og unge, mosjonister, bredde- og eliteidretten, og resultatet har blitt tre flotte haller.

De fire kommunene har gått sammen om Sørmarka Arena gjennom selskapet Sørmarka Flerbrukshall IKS, mens Sandnes, Stavanger og Randaberg eier de to andre hallene gjennom selskapet Multihallen og Storhallen IKS. Men det har vært en krevende prosess – saken har vært til behandling i tre bystyreperioder i Sandnes før det kom til endelig vedtak.

Det foreligger også planer for en velodrom – tomt er regulert på Sola – men det er et stykke fram til realisering.

FORNØYD ORDFØRER: I en kommune der 30 prosent av innbyggerne er under 19 år, ønsker ordfører Stanley Wirak å satse ekstra på idrett og ungdom.

10

MANGE ANLEGG I ETT: Sandneshallen kan brukes av svært mange parallelt. Fotball, håndball og friidrett kan bruke hallen samtidig.

Store friluftsområder

Rulleskianlegg/skiskyteranlegg

Sandnes ble kåret til «Årets friluftskommune» i Norge i 2008. Det er arealer i sentrum, ikke minst langs elva Storåna og parken rundt, og utenfor. Gramstadmarka er et flott eksempel. Det er ikke mange kronene kommunen har investert, men den føler å få masse igjen.

Den Norske Turistforening (DNT) og kommunen har et godt samspill om bruk, markedsføring, informasjon og utvikling. Kommunen har 222 km opparbeidede turstier, 43 km turveier, 11 km lysløyper (tre) og 7,5 km natursti.

I mangel av «normale» skiløyper planlegges et nytt skiskyteranlegg i bymarka Melsheia.

Bygging av ny skytebane er allerede påbegynt, mens rulleskiløypen fremdeles er på planleggingsstadiet. Utbyggingen skjer i regi av Sandnes skiskytterlag. Sandnes har også markert seg som vertsby for den store «Blinkfestivalen» i slutten av juli hvert år, der landets beste skiskyttere og langrennsløpere deltar (www.blinkfestivalen.no).

Arrangementet er invitert av Bjørn Maaseide, en av byens største idrettssønner. Han ble verdensmester i sandvolleyball sammen med Jan Kvalheim i 1996, og har senere bygget opp bl.a. selskapet World Event som arrangerer nettopp Blinkfestivalen. I år er datoene 19.-21. juli.

VAKKER BYELV: Storåna strekker seg 3,5 km fra Stokkalandsvatnet til sentrum i Sandnes. Her trives fugler, dyr, planter og mennesker. En tur gjennom Sandveparken ved den nederste delen av elva innbyr til å oppleve mange detaljer.

Mens de mindre anleggene tar Sandnes og hver av de enkelte kommunene seg selv av.

Stor stadionutbygging Som Sandnes stadion sentralidrettsanlegget.

Her ligger friidrettsbane, fotballstadion, klubbhus, lys- og trimløyper, treningsanlegg, Giskehallen (idretts- og svømmehall) – nært på Sandnes videreg. skole. Stadionområdet ligger på høyden syd for sentrum, i bydelen Trones, og er ofte brukt som et eksempel på en ideell idrettspark. For noen år tilbake vant den også Rolf Hofmos pris for idrettsparker.

Sandnes idrettspark har følgende gressbaner (pluss info om banene): • Sandnes Idrettspark hovedbane 1: gressbane 105x67m, friidrett åtte løpebaner, fast dekke, VIP-rom og klubbhus samt hovedtribune med 1.500 sitteplasser og tribune på motsatt side med tilsvarende. Ni garderober tilgjengelig.

• Giskefelt 1: gressbane 103x64m, garderober tilgjengelig på Sandnes idrettspark, to sett store fotballmål.

• Hovedbane 2 (kunstgress): 106x67 m.

• Gymnasbanen (grus): 95x55 m.

• Flomlysbanen (grus): 94x60 m.

I 2010 ble det bevilget 34 millioner kroner til å ruste opp idrettsparken, og det kom ytterligere noen krav fra NFF da Sandnes Ulf rykket opp til Tippeligaen i fjor.

Dette førte til nye 17 millioner kroner i investeringer.

Var på etterskudd Sandnes kommune lå på etterskudd med utbygging av idrettsanlegg – og også politikerne innrømmet det. Men med den gjeldende kommunedelplanen «Aktive Sandnes» (fra år 2008) kom det andre og tydelige signaler. En langsiktig strategi for utbygging av idrettsanlegg ble lagt. Planen ble utarbeidet profesjonelt, blant annet med en innleid journalist/tekstforfatter for å få fram budskapet bedre. >>>

Store overskridelser Det koster å huse et toppfotballag. Det fikk Sandnes– politikerne merke før seriestart i år.

Stavanger Aftenblad skriver at oppgraderingen av Sandnes idrettspark til tippeliga-nivå blir fem millioner kroner dyrere enn beregnet. Og ennå gjenstår visse utbedringer en ikke har fått prisen på. Dermed er foreløpig kalkyle på 17.3 millioner kroner.

Formannskapet fikk saken som hastesak i januar. Det var ingen tid å miste skulle stadion bli oppgradert til lisenskravene fra Norges Fotballforbund (NFF) og ferdig til seriekampstart mot Viking 24. mars.

Politikerne var samstemte i at en måtte fortsette arbeidene til tross for økte utgifter, men sendte samtidig et signal til NFF om at det byr på store problemer for en kommune med stramme budsjetter å oppfylle de strenge kravene fra NFF på så kort tid.

Først 12,6 millioner Utbedringene omfatter utvidelse av tribune med 1.800 plasser slik at den totale kapasiteten blir 5.000 plasser. Videre utvidelse av mediabygget med plass til 25 presseplasser og tv-produksjon, utbedring av spillertunnel, nye innbytter- og dommerbenker. I tillegg kommer ikke-prissatt utbedring av elektrisk anlegg, lydanlegg og planering av området.

Politikerne bevilget 12.6 millioner kroner i 2012-budsjettet. Nå blir arbeidet mer omfattende, så prisen er økt til 17.265 millioner kroner. Dette er en økning på 4.7 millioner kroner som hovedsakelig finansieres ved økte lån.

Det er blant annet arbeidene på mediabygget som er blitt dyrere. Der er fundamentet for dårlig til å bære en planlagt ny etasje, så en må inn med nye fundamenter, forteller Stavanger Aftenblad.

Det hører med til historien at det nå finnes tre anlegg som defineres som toppfotballanlegg innenfor en strekning på 20 km: Bryne stadion, Sandnes stadion og Viking stadion.

Sandnes Ulf’s største problem er at mange i Sandnes tidligere har heiet på Viking («hørt på byen»). Sandnes Ulf (stiftet 1911) har til nå vært den store breddeklubben, med 42 lag og rundt 1.000 aktive medlemmer i 2012.

11

Fremtidens idrettsanlegg

StreetMekka I mange år måtte streetkulturen og gateidrettene i København leve under svært utfordrende forhold utendørs. Det var helt til StreetMekka så dagens lys.

Av Eivind Bye

Nå kan idrettene streetbasket, streetdance, breakdance, parkour, DJs og andre gateentusiaster trekke inn under tak i et 2.200 kvm stort industrilokale. Barn og unge som før utøvde sine aktiviteter utendørs i bygatene, har fått trygge omgivelser innendørs. Målsetningen for eierne Københavns Kommune og GAM3 er minimum 4.000 faste medlemskap og 28.000 besøk på de 2.500 timene senteret har åpningstid i 2012.

Engasjerer via gateidrettene Organisasjonen GAM3 (uttales «GAME») har siden 2002 igangsatt idrettsaktiviteter på gateplan i boligområder over hele 24

Danmark. GAM3 har gjennom ni år møtt barn og unge på asfalten og utviklet metoder for å samle og engasjere disse via gateidrettene uansett kjønn, etnisk opprinnelse og sosial bakgrunn.

GAM3 er ansvarlige for alle aktivitetene i StreetMekka. Alt fra planlegging og koordinering av idrett- og kulturtilbud, drift og vedlikehold av fasilitetene, kommunikasjon, pengestøtte, økonomi etc. Organisasjonen har ansatt 19 personer i StreetMekka, i tillegg til 30 trenere og 70 frivillige.

Et episenter København kommune og Lokale- og Anlægsfonden har samlet gitt 23 millioner danske kroner til etablering av StreetMekka. GAM3 inngikk en avtale med kommunens Kulturog

Fritidsforvaltning rundt driften av StreetMekka.

StreetMekka er den første fasiliteten i kommunen hvor driften er 100 prosent outsourced. Det vil si at GAM3 på bakgrunn av et positivt samarbeid med kommunen har frie rammer til å tilby idrettsog kulturaktiviteter. Utover driftstilskudd fra København kommune er StreetMekka støttet av Integrasjonsministeriet, Sundhedsstyrelsen, Tryg Fonden og Kulturministeriet.

Det er viktig for StreetMekka at ånden fra gaten ivaretas, og derfor er aktører som Flowdance Academy, Street Movement, Hua Yue Tai Chi og DJ Graded viktige å ha med. Visjonen for senteret er at StreetMekka skal utvikle seg til et episenter for den københavnske streetkulturen med internasjonalt format.

Foto: Nitesh Singh Parwana

Starten I 2003 satte to danske gutter seg ned og skrev et brev til non-profit organisasjonen GAM3. De to guttene var lei av å måtte spille basket ute i gatene når det regnet, og de drømte om en innendørs basketbane de kunne bruke uten å være organisert og med uforpliktende rammer.

De ville ta gateaktivitetene inn under tak.

Syv år senere stod StreetMekka i København klar til bruk. Et sted hvor de unge kan treffes for å spille basket, danse, drive parkour, være dj og delta i andre urbane aktiviteter. Daglig leder i StreetMekka, Mikkel Gjelstrup, forteller om to ambisiøse og ivrige gutter.

– Samir Bohammouch og Khuram Bashir som de to guttene heter, drømte om et sted hvor de kunne dukke opp når som helst og spille ball med vennene >>>

I 2011 ble det i StreetMekka... ...utformet skriftlig samarbeid og brobygging med over 100 sosiale prosjekter (URK, Den korte Snor, Væresteder, Klubber, Helhedsplaner, Asylcentre, Foreningsguider m.fl.). ...arrangert over 40 omvisninger og seminarer rundt StreetMekkas aktiviteter og metoder for blant annet forvaltninger, politikere, arkitekter, fond, sosiale prosjekter, media og sponsorer. ...rekruttert 70 frivillige som hjelper til ved konkurranser, treninger og sosiale arrangementer. ...ansatt seks nye deltidsansatte, som alle arbeider med å utvikle, planlegge og avvikle idrettsaktiviteter, samt å sikre suksess ved drift av gateidrettsfasilitetene. ...arrangert opplæring av de ansatte i konflikthåndtering, brann og sikkerhet samt hjemmesideoppdatering. ...mottatt Berlingske Medias AOK-Pris «Byens Bedste Nye Initiativ».

I 2012 skal det i StreetMekka... ...holdes et fortsatt høyt medlemsnivå på minimum 4.000 mdlemmer. ...holdes er fortsatt høyt besøkstall på 28.000 besøk i åpningstiden og 14.000 besøk utenom åpningstiden. ...være lengre åpningstider i 100 dager (fra klokken 21.00 til 23.00). ...arrangeres 20 «Gatedager» hvor 2.000 skoleelever og 80 lærere deltar. ...holdes åpent i 2.500 timer. ...gjennomføres 1.800 gateidrettstreninger, 12 Friday jams, fire sommerferie camps, turneringer/workshops i fem skoleferier, 16 DJ-skoler, åtte skoler for street art og fire for musikkproduksjon. ...skapes bedre kjønnsbalanse slik at andelen jenter heves til 40 prosent.

25

Rulleskianlegg til 30 millioner Til sommeren starter byggingen av landets lengste rulleskiløype i Granåsen.

Prosjektet er budsjettert til å koste 30 millioner kroner.

Av Frank Skaufel – Når anlegget står ferdig, kan Granåsen være vertskap for internasjonale sommerskikonkurranser både i langrenn, kombinert og skiskyting, sier Erik Andresen, administrasjonssjef i Sør-Trøndelag skikrets.

12 kilometer Granåsen er regionalt anlegg med status

som nasjonal og internasjonal arena for disse grenene og er eid av Trondheim kommune.

Skikretsen har vært pådriver for prosjektet som snart skal realiseres. I første omgang bygges en rulleskiløype på seks kilometer som i hovedsak følger eksisterende langrennstraséer rundt Granåsen.

Deretter anlegges en tre kilometer lang rulleskitrasé fra Granåsen til Saupstad,

som i dag er hovedsete for sommertreningen til utøvere både i kombinert, langrenn og skiskyting.

Totalt kan skiløperne i fremtiden boltre seg på rundt 12 kilometer rulleskiløyper.

– Målet er at vi er ferdige med anlegget i 2014.

Mindre inngrep Ved

bruk

av

eksisterende

traséer >>>

KNYTTES SAMMEN: Rulleskianlegget på Saupstad knyttes sammen med det nye Granåsenanlegget, Bildet er fra en tidligere anledning, fra venstre Eirik Wold Sund og Eirik Selvnes.

GLEDER SEG: I løpet av sommeren starter byggingen av det nye rulleskianlegget i Granåsen, noe Øyvind Skaanes (t.v.) og Erik Andresen ser frem til. Foto: Frank Skaufel 41

Granåsen skianlegg

RULLESKILØYPE

Rulleskitraséer

start

Til S

Grø nn in

g en

Hallanbakken 5,9 km

0,5 km

mål

au ps tad

ski sen ter

>

t

S

Beliggenhet: Granåsen, Sør-Trøndelag Type bygg: Asfaltert rulleskitrasè Byggeår: 2012-14 Totalpris: 30 millioner Finansiering: Sør-Trøndelag Skikrets 6 mill pluss lån 11 mill., spillemidler 5,2 mill, andre 2 mill (momsrefusjon ca 6 mill.).

Areal: Totalt rundt 12 km Eier: Sør-Trøndelag Skikrets

4 km

St

5,5 km

t

ein

5 km

shei mli a

Hovedtrasé Andre traséer Tilkoplingstrasé til Saupstad Mulig «snarveg» for 5,2 km

4,5 km

3,5 km 1,5 km Myrmælen

1 km

rm o

en

2 km

3 km Brørsfallet

reduseres kostnadene, og inngrepene i skogen blir mindre. Samtidig med utbyggingen legges et permanent og moderne snøproduksjonsanlegg ned i traséene, med unntak av løypa som binder Granåsen og Saupstad sammen.

Med en asfaltert løype blir det enklere å tilrettelegge for et snøsikkert anlegg, fordi asfalt krever en tynnere såle enn grusunderlag.

Byggingen av seks kilometerløypen skal etter planen igangsettes rett over sommeren, mens asfaltering vil skje neste år. Her vil den gjennomsnittlige asfaltbredden være hele 5,5 meter. Året etter skal traseen mellom Granåsen og Saupstad ferdigstilles, her vil bredden være 4,5 meter.

I tillegg får hele anlegget belysning, og Granåsen vil trolig bli attraktivt for treningssamlinger utenfor vintersesongen både for toppidrettsutøvere og for yngre utøvere. Løypene er også tilrettelagt for at synshemmede skal trene rulleski.

– Vi ønsker å bygge skikkelig når vi først setter i gang, og anlegget tilfredsstiller alle standarder og krav, sier Andresen.

My

>>>

2,5 km

Kartografi og layout:

0 Map based on data for Word Champinship in orientering and eMap own data.

Prodused by eMap as, Trondheim

50

100

150

200

250m

målestokk 1: 5 000 ekvidistanse: 2 m

FOR ALLE: Rulleskianlegget i Granåsen tilrettelegges for både toppidrettsutøvere og nybegynnere.

Positive Trondheim Sør-Trøndelag skikrets vil stå ansvarlig for byggingen av anlegget, men prosjektet utvikles i nært samarbeid med Trondheim kommune. Sammen med fylkeskommunen legger de seks millioner kroner på bordet. I tillegg stiller kommunen opp som garantist til lånet på 11 millioner kroner som skikretsen må ta opp.

Fra spillemiddelpotten forventer utbyggerne å få 5,2 millioner kroner, og i tillegg arbeides det hardt med å få på plass to millioner fra næringsliv, bankfond og stiftelser.

– Alle formaliteter er ikke på plass, men jeg ser ingen mørke skyer på himmelen, og vi føler oss trygge på at finansiering og gjennomføring av prosjektet går i orden. Kommunen er en pådriver i prosessen og har vært svært positive, sier Andresen.

Totalt vil hele prosjektet koste 30 millioner kroner, hvorav 23 millioner går til å bygge ut rulleskiløypa i Granåsen, mens de resterende millionene går til tre 42

kilometeren mellom Granåsen og Saupstad. På grunn av at skikretsen står som eier, får prosjektet snaue seks millioner kroner i momsrefusjon.

Fint for Northug Trondheim har et høyt antall landslagsutøvere i langrenn, skiskyting og kombinert. Disse har savnet en løypestruktur som kan tilfredsstille de kravene de har til trening. I fremtiden vil det nå bli mulig for Petter Northug, Magnus Moan, Eldar Rønning, Lars Berger og alle å benytte anlegget til å trene langkjøring i stedet for i trafikken. Olympiatoppen i Midt-Norge flytter til Granåsen, og da vil utøverne også kunne utføre testing vegg i vegg med rulleskiløypene.

Motivasjonen for å igangsette prosjektet var å legge treningsforholdene til rette for toppidrettsutøverne i kombinert, langrenn og skiskyting, men anlegget er også tilrettelagt for at både nybegynnere

og utøvere med ulike fysiske handikap kan bruke det.

– Rulleskianlegget vil bety enormt mye.

Toppidrettsutøverne kan bruke anlegget både til langkjøring og til økter med høy intensitet, og de kan bruke seksjoner av løypenettet til å trene spesifikt. Dessuten blir utøverne tett knyttet til Olympiatoppen når de kommer hit, sier Øyvind Skaanes.

Trygt og godt Stafett-verdensmesteren fra Val di Fiemme i 1991 sitter i gruppen som har utarbeidet prosjektbeskrivelsen, og han har stor tro på at aktive i alle aldrer og på ulike nivåer vil benytte løypene. Skaanes er til daglig lærer på skilinjen ved Heimdal videregående skole. Elevene kommer til å være storforbrukere av rulleskianlegget.

– I fremtiden slipper vi å sende ungdommer ut i trafikken, og det er et viktig aspekt ved utbyggingen, sier han.

UTVENDIG: Stjørdalshallen ligger vegg i vegg med Ole Vig videregående skole. Ill: Stjørdal kommune

DELT OPP: Hallen kan deles inn i ni treningshaller. Over 300 mennesker kan trene i hallen samtidig.

Prosjektleder Tommy Alstad sørget for at giganthallen holdt budsjettet på 146 millioner kroner.

44

MESSE: Hallen kan brukes til bl.a. bilmesser.

I mai skal 75 biler stilles ut i hallen.

KONFERANSE: Kongresser og konferanser kan legges til Stjørdalshallen, som også har restaurantfasiliteter innom veggene.

HÅNDBALL: Hallen har plass til 4.000 tilskuere, hvorav 2.300 sitteplasser, når galleriet også tas i bruk. Tribunene på kortsidene er portable og brukes kun ved behov.

Midt i smørøyet Beliggenhet har betydning når messer og store arrangementer skal fordeles. Giganthallen i Stjørdal har som mål å bli vertskap for store arrangementer, landskamper, konserter og messer.

Av Frank Skaufel STJØRDALSHALLEN Utbyggingskostnader Utgifter: Prosjektkostnader: 146,3 mill. kroner Inntekter: Spillemidler: 17,9 mill. kroner Regionalt investeringstilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune: 3,0 mill. kroner Lånebehov: 90,4 mill. kroner Investeringstilskudd fra fylkeskommunen: 35.0 mill. kroner Totalt: 146,3 mill. kroner Driftsbudsjett Årlige driftsutgifter: 5,10 mill. kroner Årlige kapitalkostnader: 5,27 mill. kroner Totalt: 10,37 mill. kroner Hallinntekter Nord-Trøndelag fylkeskommune: 4,62 mill. kroner Stjørdal kommune: 1,73 mill. kroner Kvelds- og helgebruk: 1,15 mill. kroner Arrangementer/salg (messer etc.): 1,00 mill. kroner Totale hallinntekter: 8,50 mill. kroner Årlig driftsunderskudd som dekkes av Stjørdal kommunes driftsbudsjett: 1,90 mill. kroner

Stjørdalshallen sto ferdig 12. februar, og det ti mål store bygget rommer en flerbrukshall med tre håndballflater, stort klatreareal og har tilskuerkapasitet til 4.000 mennesker.

Den henvender seg også til andre aktører enn idretten.

– Vi skal ta opp kampen med Nidarøhallen i Trondheim om å påta oss store arrangementer her i regionen, sier daglig leder i Stjørdalshallen, Tule Nervik.

Beliggenhet er et nøkkelord. Rica Hell, som ligger vegg i vegg med Værnes lufthavn Trondheim, har i en årrekke vært et knutepunkt i konferanse- og kongressmarkedet. Stjørdalshallen ligger bare en fire minutters taxi-tur unna. I mellom der ligger det ytterligere to hoteller med flere hundre sengeplasser.

– Sammen med hotellnæringen kan vi samarbeide om å påta oss store arrangementer i fremtiden, sier Tommy Alstad, prosjektleder for Stjørdalshallen.

Tåler det meste Et annet viktig moment er at hallen har tatt høyde for messer ved å lage transportporter som kan ta i mot store kjøretøy på over 2030 tonn.

– Vi har allerede hatt lastebiler og en teleskoptruck på 15 tonn inne i hallen.

Dekket tåler det meste, men vi legger på en

veiduk slik overflaten ikke blir skadet når bilene svinger, sier Alstad.

Det kombielastiske gulvet fra leverandøren Pulastic svikter lett når man går på det. Gulvet er konstruert slik at når store lastebiler kjører inn, fordeler vekten seg og lar betongunderlaget, som ligger under dekket og et tykt trelag, ta imot all tyngde.

– Betongen ødelegger vi ikke med det første, fastslår Alstad.

Stjørdalingene har allerede lyktes med å tiltrekke seg fremtidige arrangører.

Både NM i volleyball for juniorer, bilmesse, en eliteserierunde i futsal og regionalt NM for 15-16-åringer har booket seg inn i hallen. I praksis er hallen utleid frem til sommeren.

– I mai arrangerer vi en stor bilmesse i Stjørdalshallen. 75 biler skal stilles ut inne i hallen. Futsalfolket var så fornøyde at de meddelte at de gjerne kommer tilbake flere ganger, smiler Alstad.

Det spørs likevel om ikke høydepunktet i vår blir en landskamp.

– Kvinnelandslaget i håndball skal møte Tunisia her i Stjørdalshallen 21.april, sier Tule Nervik.

Vokser raskt Stjørdal er i dag en av landets raskest voksende kommuner. Hvert år øker befolkningen med mellom tre og fire hundre 45

>>>

Neste utgave

kommer i uke 22

Særforbundet: Norges Rytterforbund Din kommune: Kongsvinger Vedlikehold, rehabilitering og fornying: Slik holder du anlegget i topp stand Flerbrukshall eller fleridrettshall: Hvem skal bruke hallene? Idretten eller andre Faste spalter: Aktuelt fra Kulturdepartementet • Aktuelt fra Bad, Park og Idrett • Nytt om navn • Anleggsbørsen

66

Leserpanelet: Bli med å utvikle Idrett & Anlegg

Idrett & Anlegg har denne visjonen:

Vi ønsker å vite hva du har lyst til å lese om i magasinet Idrett & Anlegg.

Gi oss tips, ris og ros. Logg deg inn i leserpanelet og si din mening på www.bedreblad.no. Du er anonym, og kan når som helst melde deg ut av leserpanelet.

Magasinets skal gi innsiktsfull informasjon for de som planlegger, bygger, drifter eller vedlikeholder idrettsanlegg. Magasinet skal også gi innsikt i norsk idrettspolitikk.