SAKEN ER BIFF

VARR’U PÅ BIFF, ELLER?

Bergen internasjonale filmfestival ble som vanlig arrangert i slutten av oktober. Vi har anmeldt et mangfoldig utvalg fra plakaten.

Tekst Tollef Yttri Solsrud og Hauk Fevang Foto Biff

De kule vennene du skaffet i fadderuken er tydeligvis sykt into lm, men du har ikke peiling. BIFF er over og årets mulighet til å skaffe kulturell kapital er borte. Frykt ikke! Vi har sett lmer og er villig til å dele dype innsikter slik at du kan fremstå kulturell. Neida kødda, vi har ikke peiling vi heller. Heldigvis er vi pretensiøse nok til å late som. Uansett vil ingen betvile om du var på BIFF om du lirer av deg et par av frasene under!

Holy spider

Regi: Ali Abbasi

En stemningstung iransk thriller med et dagsaktuelt politisk bakteppe.

Kort om plot: En religiøst motivert seriemorder «renser» gatene for prostituerte i den iranske byen Mashhad. Et par journalister er kritiske til om politiet faktisk gjør det de kan for å fakke drapsmannen og slenger seg på jakten.

Filmen vant pris for beste kvinnelige skuespiller i Cannes. Iranske myndigheter, derimot, er ikke like begeistret og har sagt at de skal straffe alle medvirkende til lmen. Nettopp dette straffesystemet får mye oppmerksomhet i det som kan kalles lmens andre halvdel. Dette er en utfordrende lm, ikke i den forstand at den krever en aktivt tenkende seer, men i at stemningen i lmen oppsøker deg, og tåler du vold dårlig ville jeg sett noe annet. Samtidig, for oss andre, kan man belønnes med å bli overrasket over at man faktisk ikke kjører rundt på moped i en iransk storby midt på natta, men be nner seg trygt i KP1 Proaktiv Eiendom. I tillegg er fremstillingen av seriemorderen solid arbeid. Det er nstemt galskap.

Well done.

Hvem bør se denne: Iranske myndigheter.

Bergenspremiere på kino 25. november.

The Uncle

Regi: David Kapac og Andrija Mardešic

En kjedelig psykologisk thriller. Da er det lite som funker.

Kort om plot: Hvem drømmer vel ikke om å feire jul hver dag? For en glede, for en fryd! I The Uncle møter vi en familie som hver dag får besøk av onkelen sin som vil feire den perfekte julen. Vi skjønner imidlertid raskt at det er noe som ikke stemmer.

I denne lmen står ubehaget sentralt. Det skal være nifst, ekkelt og kleint. I enkelte øyeblikk lykkes regissørene med dette, men i store deler av lmen blir det som skal være ubehagelig bare kjedelig. Selv for en som må gå i et annet rom om Helt Perfekt er på TV-en, blir dette tamt. Det etterlatte inntrykket er at to lmstudenter ble litt for glad i en idé de kk på et marijuanainfusert nachspiel. Her er det et «jævlig lættis» konsept og ikke mye annet. Ekstra leit er det når konseptet i utgangspunktet er litt... snork. Groundhog day med psykologisk thrillerkomponent. Høres kult ut? Nei?

Rare.

Hvem bør se denne: Hverken du eller onkelen din bør se denne lmen.

Tre tusen års lengsel

Regi: George Miller

Et lekent eventyr om ønsker, ensomhet og kjærlighet.

Kort om plot: En moderne spin på eventyret om ånden i lampen. Som før får helten, spilt av Tilda Swinton, tre ønsker når hun befrir ånden. Men ettersom hun er en brilliant narratolog vet hun at det aldri går slik ønskeren ønsker. Hun mistenker ånden for å være en lureånd.

Gjennom tilbakeblikk som strekker seg over hele tre tusen år får vi se hvordan ånden, spilt av Idris Elba, endte opp i asken. Disse sekvensene utgjør store deler av lmen, og fungerer godt. Her er lmen leken og tidvis ekstravagant som på behagelig vis kontrasteres mot introspektiv dialog i nåtid der Swinton og Elba snakker om ønsker, ensomhet og kjærlighet.

Filmen sliter noen ganger med å regulere tempoet, men veier opp med at den er koselig og visuelt ganske n. Ikke en lm du må se, men du vil neppe angre om du gjør det!

Well done.

Hvem bør se denne: Særlig de som tilhører demogra en som digger Tilda Swinton.

Good boy

Regi: Viljar Bøe

Denne masteroppgaven fra NTNU leker med sjanger på underholdende vis, men lmens visjon vingler.

Kort om plot: Christian har sine basale behov på Maslows behovspyramide dekket, men bor med et menneske ikledd kostyme som på fulltid oppfører seg som en hund. Dette synes tinderdaten Sigrid er mistenksomt. Skal, skal ikke?

Filmen er en psykologisk thriller og låner suksessfulle grep fra internasjonale lmer innen samme sjanger. For norske studenter er det artig å se en slik lm med en innpakning som re ekterer oss.

I tillegg gjør lmen akrobatiske vendinger, og dette er kanskje verkets største styrke. Derimot henger det litt i lufta hva lmen prøver på, og om akrobatikken er målet i seg selv, gir det her seeren en følelse av utilfredshet.

På Q&A i etterkant av Biff-visningen blir Bøe spurt om å utdype mer rundt visjonen bak lmen. Han har ikke noe entydig svar, men nevner at han synes det er spennende at mennesker tenker på det som sin rett å disiplinere hunder om de ikke oppfører seg slik vi ønsker. Dette hadde det vært spennende å ha sett en lm om.

Rare.

Hvem bør se denne: En lm som egner seg i sosialt lag.

Fire of love

Regi: Sara Dosa

En vakker dokumentar basert på lmarkivet til vulkanforskerekteparet Katia og Maurice Krafft.

Kort om plot: Katia og Maurice Krafft ble kjendiser i krafft av at vitenskapsfeltet på vulkaner kokte over i andre halvdel av forrige århundre. Deres grundige dokumentasjon av vulkaner i ulike former og farger har blitt klippet sammen til en dokumentar om deres store kjærlighet.

Filmen er unektelig vakker, og ekteparet har en klar sjarm. Deres lune vesen står i kontrast til de farlige og uforutsigbare naturkreftene de poserer foran. Dette var også noe av deres misjon. Å minne mennesket på hvor lite det er i møtet med terra, og at vi derfor bør vie den nysgjerrighet.

Imellom grå vulkanskyer og Maurice som padler på syre forsøker dokumentarskaperne å henge opp et eksistensielt bakteppe. Når dokumentaren ellers har en utydelig komposisjon får ikke dette elementet helt fotfeste.

Medium.

Hvem bør se denne: Noe for en estetiker og en romantiker.

Aftersun

Regi: Charlotte Wells

Denne skotske regidebuten var en stor snakkis i Cannes.

Kort om plot: Calum og hans datter Sophie er på chartertur i Tyrkia. Sophie er på vei inn i tenårene, og hennes relativt unge far kløner med denne overgangen. I tillegg viser det seg at Calum har strekkmerker han selv sliter med.

Filmen er mer enn den typiske sommerferie lmen fylt med solbrun hud og nyoppdaget seksualitet. I fokus står et skjørt far-datterforhold, og man sympatiserer sterkt med hovedkarakterene. Dette er en av lmens få svakheter. Sophie fremstår litt vel ufeilbar til å være pre-teen. Alt i alt er det en fryd å la sanseapparatet motta inntrykk av relasjonen deres.

Kudos til kamerabruken! Som seer observerer man til tider handlingen via speil, vinduer, TVer og videokameraer. Dette trekker frem detaljer i små rom man ellers kanskje ikke ville lagt merke til.

Well done.

Hvem bør se denne: Alle. Denne passer til både rød og hvit sk.

Kommer på kino i Bergen 17. februar neste år.

Axiom

Regi: Jöns Jönsson

Et sosialpsykologisk drama om en moderne Peer Gynt som ikke helt får det til.

Kort om plot: Lystløgneren Julius inviterer vennegjengen på seiltur med seilbåten som ikke nnes. Dette viser seg å bare være toppen av kransekaken som er Julius sitt kompliserte nett med løgner. Han lyver nemlig. Til alle. Hele tiden.

Litt som Peer Gynt, er Julius oppslukende. Du får lyst til å være med på den spinnville reisen, både for å se hvor det bærer, og fordi det er noe merkelig tiltalende med denne mannen som aldri slutter å lyve.

Dessverre er det lite annet ved lmen som fenger. Noen ganger føles lmen episodisk, den går kontekstløst fra en ubehagelig situasjon til en annen. Klipp og lm er heller ikke helt med på dugnaden. Alt i alt er det etterlatte inntrykket at noe mangler. Postkoital tomhet.

Medium.

Hvem bør se denne: Ta med en lystløgner og se vedkommende taust i øynene etter at lmen er over.

Avslutningsvis vil vi komme med en oppfordring. Det virker som det har blitt vanligere å presse inn litt skjermtid på mobilen mens man er på kino. Ta hensyn!