4 minute read
HVA HAR SKJEDD MED BANANEN?
HELT BANANAS!
Du tror kanskje Gros-Michel er et dobbeltnavn fra Helgelandskysten? Tro om igjen! Her er det snakk om bananen oldeforeldrene dine vokste opp med.
Advertisement
Tekst Simen Tomren Grip Illustrasjon Mariane Guldager
Har du møtt noen som hater bananer, men elsker «kunstig» banansmak, altså den man nner i godteri, milkshakes og lignende? Det er kanskje ikke så rart, fordi hvis man tenker over det, så smaker jo ikke banangodteri og bananer spesielt likt. Men sånn har det ikke alltid vært! På et tidspunkt smakte bananer mye mer som den kunstige banansmaken, og for å forstå hvorfor det ikke lenger er slik, må man først forstå hvordan man egentlig dyrker en banan.
De aller este planter starter som et lite frø, som så spirer og vokser seg til en stor plante. I utgangspunktet vokser også bananer frem på denne måten, så hvor blir det av frøene i bananene vi nner i butikken? Skjærer du opp en vanlig banan, ser du gjerne noen små, sorte ekker. Det er disse små ekkene som en gang var bananens frø, men som nå bare er infertile rester etter nøye avl. Så hvordan dyrkes da en banan?
Som med mange andre stenfrie frukter og grønnsaker dyrkes bananer ved å bruke avstikkere, eller i bananenes tilfelle, såkalte rotskudd. Et rotskudd kan sammenlignes med en potet. Apropos poteter, visste du at poteter, som er i slekt med tomater, faktisk produserer frukt på planten som vokser over jorda? Denne frukten inneholder potetfrø og er i likhet med resten av potetplanten (minus poteten selvsagt) svært giftig. Man dyrker derimot sjelden poteter ved å la de gro fra frø. Man bruker i stedet settepoteter, poteter man setter i jorden som vokser til potetplanten, som gjennom rotsystemet produserer ere poteter.
Fordelen med å dyrke grønnsaker på denne måten er at man kan få den (genetisk sett) samme poteten,
bananen eller hva det måtte være, hver gang man dyrker den. Sånn kan vi ende opp med kjente og kjære kultivarer som Beate-poteten. Problemet er at planter som dyrkes fra utstikkere, knoller og rotskudd er på sett og vis den samme planten som bare vokser et annet sted. De este bananplanter og potetplanter er altså genetiske kopier av hverandre! Store åkre med genetisk like kopier av den samme planten er svært utsatt for sykdommer. Det var dette som skjedde under den store hungersnøden i Irland i 1845-1849, da så og si hele potetavlingen røk på grunn av en sykdom som heter potettørråte.
Men hva har alt dette med kunstig banansmak å gjøre? Banansorten du nner over alt i dag heter Cavendish, men før i tiden var den vanligste banansorten Gros Michel, ofte oversatt til Big Mike på engelsk. Gros Michel-bananen var litt mindre, hadde tykkere skall og skal visstnok ha vært mye mer velsmakende enn dagens banan – faktisk sies det at den smakte som dagens kunstige banansmak!
Dessverre er det nesten umulig å få tak i en Gros Michel-banan i dag, takket være Panamasyken. Sykdommen kommer fra en muggsopp som angriper bananplanter. Den hadde innen slutten av 50-tallet in sert de este bananplantasjene i Sør- og Mellom-Amerika, som sto for mesteparten av verdens kommersielle bananproduksjon. Uten noe som helst genetisk variasjon ble bananplantasjene et lett bytte for den soppmiddelresistente muggsoppen, som kk spre seg fritt. Sporene kan overleve i jordsmonnet i ere tiår, så med en gang en plantasje ble in sert, var det umulig å dyrke ere Gros Michel-bananer der. Dermed ble det slutt på nesten all bananeksporten i hele verden.
Heldigvis hadde man et alternativ, den resistente Cavendish-varianten, som siden har tatt over produksjonen og står i dag for 99% av verdens bananeksport. Tester viser at Cavendish-bananen har, sammenlignet med Gros-Michel-bananen, et lavere innhold av isoamylacetat, stoffet kunstig banansmak i hovedsak består av. Det er takket være Cavendish-varianten at vi har billige bananer tilgjengelig hele året. Men hvis du er av typen som liker kunstig banansmak, er det unektelig trist at det ikke er Gros Michel-varianten som er å nne i butikkhyllene nå for tiden. Men i stedet for å sørge over tapt Gros Michel, burde man heller bekymre seg for om vi kan ha bananer i det hele tatt. En ny variant av panamasyken er på fremmarsj. Cavendish-bananen er ikke resistent mot denne, og bananen har nøyaktig samme svakhet som Gros Michel – null genetisk variasjon. Det igangsettes betydelig ere tiltak for å unngå spredning nå til dags. Samtidig leter man etter nye kultivarer som er enda mer resistente enn det Cavendishbananen er. Det nnes også forsøk på å genmodi sere Cavendish-bananen, sånn at den blir mindre sårbar. På tross av alle forsøkene nnes det ingen klar arvtager til Cavendishbananen, og ere forskere mener det bare er et spørsmål om tid før også den er bananhistorie.
Så om du er av typen som er mer glad i bananer enn kunstig banansmak er det bare å nyte banankaken, smoothien og fruktsalaten mens du kan!
