SAMFUNNSSTOFF
I KJØLVANNET AV
Tekst Stine Guttormsen Illustrasjon Synnøve Areklett Garmann
KLIMADOMMEN
Vil karbon- og vekstsamfunnet fortsatt eksistere i 2050, eller rekker vi å snu før vi overskrider jordens ultimate vippepunkt? Om tretti år styrer ikke lenger generasjon oljeeventyr landet vårt. Klimasøksmålet nådde sin ende den 20. desember 2020. Brølende ungdommer og organiserte aktivister tapte kampen mot en sterk stat. Flere jurister har støttet Høyesterett i å abdisere fra klimapolitikken, og overlate det fulle ansvaret til Stortinget. Men hva om demokratiet ikke er i stand til å stanse klimakrisen? Hvorfor tør ikke Høyesterett å sette rammer for de folkevalgte, når forskning slår alarm på vegne av etterkommerne våre? Biolog og prisvinnende forfatter Dag Olav Hessen, svarer oss på dette spørsmålet sammen med jusprofessor Hans Petter Graver. Hessen skrev boken Verden på Vippepunktet med et mål om å rette blikket mot fremtiden, og skille dommedagsprofetiene fra klimakrise-virkeligheten vi befinner oss i. Har du sett vandreduen? Ikke vi heller Hessen påstår at det ikke er manko på forskning, men på felles innsats, som hindrer verden i å håndtere de menneskeskapte klimaendringene.
16 STOFF
Hysteri og hypoteser er for lengst utdaterte motargumenter, og kan ikke brukes mot klimakrisens eksistens, mener han. En av historiene han forteller i boken for å besjele statistikken, handler om utryddelsen av den amerikanske vandreduen. På et tidspunkt talte bestanden mellom tre og fem milliarder, men etter et par generasjoner med Homo sapiens’ ødeleggelser, forsvant duen for godt. Vandreduens plutselige utryddelse illustrerer at det vi tenker på som «science fiction», fort kan bli realitet. Hessen advarer mot å kimse for mye av kunstneriske dystopier, selv om han anser seg selv som en optimist. Den ville veksten Et av formålene med Hessens bok er å nyansere det svarte fremtidsbildet malt av dommedagsprofeter. Selv om vi ikke er på riktig kurs i dag, kan vi påvirke utviklingen, mener Hessen. I boken påpeker han at Norge ikke lenger vender blikket den andre veien, og at industrien nå har gitt litt etter for å se statistikken i øynene. Essensen av stadig økende forbruk kan illustreres av en basal eksponentiell vekstkurve. Den
eksponentielle grafen viser en utvikling som er «grei inntil den plutselig ikke er det lenger – og da er det for sent», som Trygve Haavelmo, nobelprisvinner i økonomi, bemerket i 1989. – Etter at boken ble gitt ut, har jeg fått masse henvendelser fra industri og finans som vil bidra. Dette oppleves som ekte engasjement, ikke grønnvasking eller Machiavellis argumentasjon, sier Hessen. Niccolo Machiavelli var en italiensk politisk strateg, kjent for å sette et skarpt skille mellom moral og politikk. Som moderne politiker ville han nok bare ha sverget troskap til jungelens lov, med et «alle spiser alle»-syn på det sosiale spillet. Det kan da legges til at Machiavelli levde på 1400-tallet, på en tid da det verken fantes statsforvaltning eller offentlig administrasjon. Hessen mener altså at industrien har et oppriktig ønske om å spleise bærekraft med forretninger. Men for at Hessens dekarboniserte Norge skal realiseres, trenger vi alle mann på dekk. Klimakrisen er utrolig kompleks: Vi må ha en radikal tverrfaglighet og samarbeid på kryss og tvers, sier han. Hessen, som selv er biolog, ønsker å oppfordre
JUNI 2021
