Stoff #12

bergen

•

t i r s dag 18. o k to b e r 2016

•

n r 12

•

å r ga n g 2

student i skapet vo l dt e k t s b lu e s

•

m e ga r e k s i

•

n o r s k m ot e

•

då r l i g va n e

k u lt u r s t o f f

14 stoff

tirsdag 23. februar 2015

innholdstoff

4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6-9

HEMMELIG HOMOFIL

10-11

­FACEBOOKSENSUR

12-14

JAZZING MED GUTTA

15

KANTINEMAFIAEN

16

BISTANDSBARBIE

17

KULTURSKJENKEN

18-19

TELENOR ØDELEGGER VERDEN

20-21

OVERVÅKET I KINA

22

MEGAREKSI

23

STUDENTBUDSJETTET

25

QUIZ

26-27

RASISME I USA

28-29

NORSK MOTE

30 31-33

20–21

6-9

MÅNEDENS UTGIVELSE FOTOSTOFF

34

TAMPONGPOP

35

POSTERBOY

36-37

28-29

22

30

TEGNESERIER

38

SINGEL

39

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør Varg Lukas Folkman samfunnsredaktør Audun Brendbekken fotoredaktør Gry Dahl illustrasjonsansvarlig Ida Neverdahl art director Katarina Neergaard redaksjonen Anna Eitrem, Lene Stenersen, Mats Vederhus, Live Bones, Eirik Økland, Olve Hagen Wold, Mathias Juell Johnsen, Elias Bakken Johansen, Martin Hjelle og Sigrid Solbakk Raabe.

10-11

foto/illustrasjon Erik André Nes og Ola Lysgaard

grafiker June Kristin Aarseth daglig leder Gudrun Rossebø Kringlebotn styreleder Håkon Block Vagle økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Marcus F. Lauritzen forsideillustrasjon Ola Lysgaard baksideillustrasjon Ida Neverdahl trykkeri Schibsted Trykk

lederstoff

UNG OG HOMOFIL I 2016 Å stå frem med sin seksuelle legning kan være vanskelig og sårt. Religiøse, familiære eller samfunnsmessige årsaker kan gjøre situasjonen vanskeligere og reaksjonene fra miljøet rundt den som åpner seg kan variere dramatisk.

«Hvem er hun?»

I denne utgaven skriver vi om hvordan noen studenter opplever det å være homofil i 2016. Hvor offentlige de er om dette varierer. Deres opplevelser med å komme ut, samt holdningene de møter når de først har kommet ut, spenner vidt. Men de har alle sammen til felles at de på et eller annet punkt har møtt utdaterte, reaksjonære eller mer uskyldig ignorante holdninger til legningen sin.

Vondt blir verre når man ser på statistikken. Det viser seg at det kan være hardt for de faktiske menneskene å leve med sin egen legning. Er du homofil mann er sjansen dobbelt så stor for at du har forsøkt å ta ditt eget liv enn for dine heterofile venner. Hos bifile kvinner er sannsynligheten fire ganger så stor som for de heterofile.

Det er en deprimerende statistikk. Den konstaterer det faktum at det er en lang vei å gå før legningsfrihet er så normalisert som vi ønsker det skal være. Det er ikke for mye forlangt at man fritt skal kunne elske den man elsker, og godta at vi er født forskjellige. Uavhengig av personens kjønn.

Ofte avsløres det i de underliggende mekanismene vi selv anser som automatiske. Har du fått deg kjæreste som homofil mann, kan du banne på at du vil få spørsmål om hvem «hun» er. Det er ikke det at vi ikke aksepterer homofile. Det bare skjer.

For noen er det mye verre.

«Jævla homo» En student vi har pratet med har flere ganger blitt bedt om å «dempe seg» – og ikke på grunn av lydnivået. En annen har på åpen gate fått slengt «jævla homo» etter seg. Når nettopp «homo» også topper skjellsord-statistikken på barne- og ungdomsskoler, er det ikke lett å kjenne igjen Norge som et unikum av liberalitet.

Varg Lukas Folkman, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

nestleder hvem trenger brangelina når vi har anlef?

04 stoff

tirsdag 18. oktober 2016

k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Frode Grytten Forfatter No skal du høre kva du skal gjøre. Du skal ringe heim til foreldra dine og seie at du er glad i dei. Du skal halde det du lovar. Du skal sukke djupt og sjå ut over lysa frå byen etter­midnatt. Du skal stå opplyst mellom tre­ stammane. Du skal tenke på døden. Du skal leve. Du skal knekke kodar. Du skal vere rettferdas allierte, i alle fall frå klokka 0900 til 1700. Du skal lese Harold Pinter. Du skal lese Vigdis Hjorth. Du skal lese Nina Lykke.

Du skal gå på eit tilfeldig tog og sjå kvar det tar deg. Du skal glo på folk, ikkje på mobilen din. Du skal kjenne det bruse i hjartet ditt.

Du skal vere eit prakteksemplar. Du skal vere ein rebell. Du skal ikkje tru alt det dei seier til deg. Du skal skrelle deg ein appelsin. Du skal gå kledd slik du vil. Du skal drite i fadder­ veka. Du skal kjøre heim i regnet. Du skal høre snøen falle. Du skal lage eit kart over di eiga vesle verd. Du skal omfamne ein du likar og som du ikkje hadde tenkt du skulle omfamne. Du skal seie det slik det er. Du skal spele den siste plata til Nick Cave. Du skal slå av tv-apparatet og reise deg. Du skal avslutte, du skal halde fram. Du skal sjå alle Hitchcock-filmane. Du skal kaste hattar opp i lufta. Du skal pjåte i deg plommer. Du skal stå under ei gatelykts mjuke skin. Du skal skjelve innvendig. Du skal kjenne verkelege hender rundt deg. Du skal i alle fall ikkje bli med han der sleske fyren heim. Du skal ikkje øydel­ eggje denne planeten. Du skal ikkje gjøre det eg seier du skal gjøre.

Sara Johnsen Regissør I min ungdom var jeg veldig opptatt av å de­ finere meg bort, å ikke delta eller være del av en større gruppe. Det har jeg angret på i etter­ tid.

Så ett råd er, ikke frykt fellesskapet, man for­ svinner ikke i mengden.

Et annet råd er ha stor tro på kjærligheten og få barn tidlig, så du kan få mange. Å få barn er det fineste som har hendt meg.

Tredje råd, prøv å arbeide med indre demoner.

Jo før du konfronteres med din egen barndom og foreldres svik, jo lettere er det å leve videre på en god måte. Les Vigdis Hiorths «Arv og Miljø», så kommer du i gang.

David Grytten Hester V75 Folk må tørre å være seg selv. Folk må slutte å bry seg så jævlig. Folk må slutte å bry seg om hva som er jentete og guttete. Folk må slutte å gå på bussen før folk har gått av. Folk må begynne å gjøre mindre ting på en gang – man må stte seg ned i ti minutter og drikke en kaffe, ikke ta en to go. Folk må slutte å spørre DJ-en om å ta en låt fordi man har bursdag. Folk må slutte å gå med T-skjorter med navnet til strender de aldri har vært på.

Folk må slutte å gå med T-skjorter til artister de aldri har hørt på. Folk må slutte å preike om ting de ikke har peiling på, det er lov å ikke vite alt om alt. Og folk må slutte å si ka folk skal slutte å gjøre, så kem e eg å si til deg ka du ikke skal gjøre?

Fjerde råd, vær snill mot andre og deg selv.

Det er alltid best.

Femte råd er uenig. Prøv å prøv å forstå kan sette ord folk.

tillat deg selv å være sint og vite hva som gjør deg sint og hvorfor. Let i språket om det på følelsene dine. Snakk med

Vær ute så mye du kan og bad hver gang du ser havet, en bekk, en elv eller et tjern. Dukk alltid hodet helt under – det er råd nummer seks.

Mitt beste råd er råd nummer syv. Se opp på himmelen og minn deg selv på hvor uendelig universet er og hvor lite vi vet. Åtte. Jobb hardt med det du liker. Hvis du vil skrive så let etter en stemme som kan fortelle historien. Å finne stemmen er å finne språket og da er det lettere å skrive.

Og til slutt, vær overbærende med folk på 46 år som prøver å gi deg råd.

tirsdag 18. OKTOBER 2016

stoff 05

samfunnstoff

hemmelig homofil og elitestudent Hvorfor lever ressurssterke studenter i skapet i 2016?

Tekst Anna Eitrem Foto Gry Dahl Illustrasjon Ola Olsen Lysgaard

Jeg studerer ved en av landets beste utdanningsinstitusjoner, Norges Handels­ høyskole i Bergen. Blant de 3500 studentene jeg studerer sammen­med, er jeg på hils med om lag 1000 av dem. Etter å ha tråkket rundt i de samme korridorene i fire år, og vært svært aktiv i student­ foreningen NHHS, er ikke det så rart. Det som er derimot er rart, er at blant de 1000 personene jeg kjenner­ på NHH er det bare fem av dem jeg vet at er åpent homofile. Etter utallige fester i regi av studentforen­ ingen, har jeg observert mange par kline og flørte. Men jeg har aldri sett lesbiske eller homofile par. Bekjente på jussen bekrefter det samme. De vet nesten ikke om homofile jus­ studenter. Og det er ingen i dag som tror at homofile har dårligere karak­ terer enn den øvrige befolkningen.

sjekkeapper som Grinder og Tinder, men han vil ikke stå frem med navn.

Han er åpen om legningen sin over­ for vennene sine.

– Jeg forteller ikke til folk at jeg er homofil fordi jeg vil ikke få «homostempel». Med en gang man sier at man er skeiv får man en knagg.

Mørk statistikk Majoriteten i lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) har god helse, men andelen med dår­ lig helse er betydelig høyere enn i gjennomsnittsbefolkningen. LHBTpersoner rapporterer om dårligere

Mann (22) er masterstudent ved NHH. Han er åpent homofil på

06 stoff

– Legningen min er en del av meg, men den sier ikke noe om hva slags musikk jeg liker, hvor maskulin jeg er eller at jeg elsker shopping. Det er

psykisk helse, og er overrepresen­ terte i selvmordsstatistikken. Hele én av åtte lesbiske, én av fem bifile kvinner og én av ti homofile og bi­ file menn har forsøkt å ta sitt eget liv. Statistikken for heterofile er én av tyve. Kan det være at samfunnet har noe av skylden­her?

« legningen min er en del av meg, men den sier ikke noe om hva slags musikk jeg liker eller hvor maskulin jeg er ting folk ofte tror de vet om deg når man sier at man er homofil.

»

Studentene i 2016 tilhører den mest liberale norske generasjonen noensinne. Så lenge man ikke skader andre, er det meste greit. Dop, tilfel­ dig sex, eksperimentelle relasjoner, religion og homofili. Å kalle noen homofob i 2016 er like stigmatiser­ ende som å kalle noen rasist.

Som heterofil er det lett for meg å

si at jeg ikke forstår hvorfor med­ studenter ikke er åpne om legningen sin. Selv tenker jeg at det hadde vært en selvfølge om jeg var i deres sko, siden alle jeg vet om, hele miljøet mitt, i utgangspunktet ikke løfter på øyenbrynet en gang av en slik nyhet.

Likevel, etter å ha snakket med flere homofile studenter oppdager jeg at det er mange ting de opplever i hverdagen som jeg slipper. Selv om vi i utgangspunktet tenker at vi er liberale, er det konservative struktur­ er som sitter igjen. Møter jeg for eksempel en jente på fest, og hun forteller om kjæresten sin, hadde­jeg med en gang spurt om «han». Dette gjør jeg ikke fordi jeg mener at det bør være en han, men fordi det går på autopilot.

Sex, ikke følelser – Jeg kommer på måte ut av skapet­ hver gang jeg blir kjent med nye men­nesker. Jeg ser ikke ut som den ste­ reotypen mange ser for seg, og derfor blir jeg alltid spurt om hvem «han» er.

At folk ikke kan snakke kjønnsnøy­ tralt synes jeg er gammeldags.

tirsdag 18. oktober 2016

samfunnstoff

ÅPEN – Hvis ikke vi kan være åpne om hvem vi er, hvem kan det da? Marianne Hauger, jusstudent.

Marianne Hauger er 24 år og går femteåret på jussen i Bergen. Hun er aktiv i foreningen FRI – foreningen for seksualitets- og kjønnsmangfold, en organisasjon som blant annet jobber med å påvirke politikk rundt homofiles rettigheter. Oppvokst på Oslos beste vestkant kom Hauger ut av skapet som 17-åring da hun gikk i andre klasse på Oslo Handelsgymnasium. Da hadde hun fått sin første kvinnelige kjæreste.

– Man kommer ut av skapet to ganger. Først til seg selv, og så til samfunnet. Jeg innså at jeg var homo­fil som 18-åring.

Hauger fikk utelukkende positive reaksjoner da hun fortalte venner og familier om legningen sin. Likevel opplevde hun at fokuset kun dreide seg om hennes seksuelle preferanser.

Det er mange som tror homofil kun omhandler sex og ikke forelskelse.

– Som lesbisk er jeg jo ikke noe mer sexfiksert enn resten av den heterofile befolkningen.

Flere homofile jeg snakker med sier

tirsdag 18. oktober 2016

det samme. De opplever et belast­ ende fokus på deres seksualitet med en gang man forteller at man ikke er heterofil. «Å ja, du liker å ha sex på en annerledes måte». Å være bifil og biseksuell betyr forskjellige ting. Selv var jeg ikke klar over det. Ved å være bifil forelsker man seg i begge kjønn. Biseksuelle

er bestemoren hans konservativ kristen.­Han vil ikke at hun skal få vite.

reaksjoner fra dem som vet om legningen. Likevel sier han at han skulle ønske han var heterofil.

– Hun tilhører en generasjon og et miljø som aldri kommer til å forstå meg. Det betyr ikke at hun er et dårlig­ menneske.

– Livet blir lettere, som det å få familie­og vise kjærlighet offentlig.­ Som homofil får man med en gang mer oppmerksomhet rundt kjærlighetslivet ditt. Denne oppmerksomheten vil jeg ikke forholde meg til.

Som 20-åring slo han seg til ro med

« som lesbisk er jeg jo ikke noe mer sexfiksert enn resten av den heterofile befolkningen kan nyte seksuelle relasjoner med både kvinner og menn, men for­ elsker seg bare i det motsatte kjønn.

Etter denne definisjonsopp­ rydd­ ingen kjenner jeg plutselig mange biseksuelle.

Konservative familier Tilbake til Mann (22). Han sier han har flere grunner til å ikke stå frem med legningen sin. Blant annet

»

at han var homofil. Da hadde han forsøkt å tenne på jenter i flere år.

– Jeg visste at sånn var jeg, og det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Man kan ikke velge å være eller å ikke være homofil, men man kan velge om man vil komme ut av skapet.

Historiske fakta: • I Norge var homoseksuelle handlinger mellom menn straffbart frem til 1972 • Homofili var regnet som en psykisk sykdom i Norge frem til 1977 • Homofile har hatt samme rett som heterofile til å inngå ekteskap i Norge siden 2009 • Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering (1998) • Tilsvarende regler finnes i boliglovene (2003)

Han har aldri opplevd negative

stoff 07

samfunnstoff

EN HEMMELIGHET Det er ingen sikker statistikk på hvor mange homofile det egentlig er i Norge. Forskere i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet regner med at tallene de har er underrapporterte.

Jævla homogent Daniel Mekki jobber i finans, er homofil og nestleder i FRI. Han forteller at det aldri har vært så mange LHBT-personer som har vært åpne som nå, og at stadig flere kommer «ut av skapet» tidligere. Samtidig mener han at det norske samfunnet har en lang vei å gå, spesielt innenfor konservative utdanninger og yrker.

– I kulturbransjen, politikken og idretten er det flere profilerte homofile. I næringslivet er det derimot få homofile rollemodeller. Der er normen den «heterofile gutteklubben grei».

Mekki tror mange med leder­ ambisjoner kanskje ikke vil ha et stort fokus på eget privatliv, og mange fort opplever at seksuell orientering blir et sensitivt og privat tema.

– Homofili oppleves kanskje ekstra­ spennende for mange fordi det er annerledes. Jeg har fått mange rare spørsmål opp gjennom som er

08 stoff

ganske intime, og som jeg ikke tror hadde vært godtatt å spørre heterofile om.

NHH og juss er svært homogene miljøer. Selvfølgelig er det noen som skiller seg ut, både utseende­

– Vi lever fremdeles i et veldig hetero­normativt samfunn. Det ligger fremdeles forventninger til hvordan man skal oppføre deg. Legen min spurte for eksempel nylig om jeg hadde dame.

« homo er det mest brukte skjellsordet i grunnskolen messig og interessemessig, men det er mange som er ekstremt opptatt av å passe inn. Like klær, likt hår, like karakterer og like fritidsinteresser.

Det er ikke rart at ulik legning kan virke belastende i et miljø hvor folk er redde for å ikke ha datamaskin i forelesning.

Mekki forteller at kulturforskjeller, religion, gruppetilhørighet og forventningspress er noen av årsakene til at LHBT-personer holder legningen sin skjult.

»

Historie med hets Det er få grupper som har blitt mer plaget enn de homofile. De fleste vet det, men det er lite tid i historie­ undervisningen viet til de homofiles historie. At det bare er 39 år siden homofili ble regnet som en psykisk diagnose i Norge er det ikke så mange som tenker over. I en undersøkelse fra 2009 kom det frem at det mest populære skjellsordet i norsk grunnskole er «homo». På topp tre listen ligger for øvrig også «hore» og «jøde», to andre minoriteter med en

lang historie med undertrykkelse og hets.

– Når «jævla homo» er på toppen av skjellsord-statistikken på barneog ungdomsskolen er det noe som er fryktelig galt, sier Mekki.

«Demp deg» – Jeg hadde en venn fra NHH som hadde kjæreste, gikk på Fincken i helgene og likevel skjulte for venn­ ene­sine at han var homofil. Et slikt dobbeltliv er belastende i lengden.

Vigleik Dale er NHH-student, homo­ fil og åpen. For han har det vært uaktuelt å holde legningen sin skjult etter han kom ut av skapet som 18-åring.

– Jeg er jo typisk feminin, og det hadde vært umulig for meg å skjule over tid. Men for andre homofile kan det være et mer aktivt valg å komme ut.

Dale tror de ekstra «homoegenskapene»­folk blir tillagt når de

tirsdag 18. oktober 2016

samfunnstoff

INGEN HINDRING NHH-student Vigleik Dale har aldri opplevd å bli diskriminert på jobb på grunn av legningen sin.

kommer ut er den største grunnen til at færre er åpne.

– Jeg tror folk er i skapet fordi de er redd for å bli dømt. Mange tror at bare jeg ser en heterofil mann i bar overkropp så går jeg av skaftet. Jeg synes jo de er helt uinteressante på den måten, jeg liker homofile menn.

En gang fikk Dale beskjed av en med­ arbeider i et revisjonsselskap at det nok kunne være lurt at han «dempet­ seg litt» i jobb­ sammenheng. Det opplevde han som svært sårende.

En sprudlende gutt er feil, mens en sprudlende jente er det ingen som reagerer på.

– Jeg har fått høre at jeg er litt «mye» flere ganger. I perioder har jeg for­ søkt å være mer tilbakeholden som person, men det har vært tungt. Det har jeg heldigvis slått helt fra meg i dag.

Etter flere intervjurunder med Norges største revisjonsfirmaer i Barcode har han aldri opplevd at

tirsdag 18. oktober 2016

legning eller uttrykket hans har vært problematisk. Dale fikk nylig fast jobb i KPMG, en av «de fire store», et år før han er ferdig med NHH-graden.

– Jeg tror kanskje flere homofile tror det er mer problematisk å være

jeg er rart.

Dale har flere ganger opplevd å ikke bli invitert på ulike arrange­ menter, fordi det for eksempel er en jentebursdag.

– Jeg tenker at det ikke burde være

« mange tror at bare jeg ser en heterofil mann i bar overkropp så går jeg av skaftet tydelig skeiv enn det det er.

Kjønnsdelte tradisjoner Med flere typiske feminine interesser,­ har Dale ofte havnet mellom to stoler­i sosiale sammenhenger.

– Jeg blir ikke inkludert i jentegjen­ gen, men heller ikke guttegjengen.

Selvfølgelig er konkurrerende fot­ ballag og håndballag delt inn i kjønn, men på NHH er også yoga­ gruppen en jentegruppe. Det synes

»

så vanskelig. Man inviterer de man er venn med i bursdag uavhengig av kjønn.

Kvalmt Lørdag 16. oktober rundt klokken 22 foran Grieghallen. Jeg er på vei til Landmark med en av mine homofile venner. Bak oss går en guttegjeng.

spør hva faen han sa. Og der går de, fem litt flaue, og drita typer, og sier at nei, de har ikke sagt noe som helst.

Kameraten min hørte ikke hva de ropte etter han. Kanskje har jeg blitt ekstra oppmerksom etter å ha skrevet denne teksten. At slike ting fremdeles skjer i Bergen sentrum mellom unge mennesker synes jeg er kvalmt.

Men ifølge Dale skjer dette med jevne­mellomrom med han og.

– Det er ikke så ofte noen roper etter meg, men det skjer. Da tenker jeg at det er jo bare seg selv de driter ut. Så når noen roper «jævla homo» sier jeg bare, «ja»?

Kilde: LHBT: Status 2014, Fakta­ hefte. Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

– Se på han jævla homsen. Faggot, roper en av dem.

Jeg snur meg, går bort til dem og

stoff 09

k u lt u r s t o f f

frie nipler versus fritt palestina Er det viktigere å bevare nakenhet i Facebook-feeden enn å få slutt på politisk sensur?

Tekst Varg Lukas Folkman Illustrasjon Ola Lysgaard

Den siste måneden har debat­ ten rundt Facebooks sensur av historiske fotografier stormet på … nettopp Facebook. Espen Egil Hansen hyttet med neven i Aftenposten. Erna slengte­seg på.

Selv det store ut­landet la merke til protestene.

Men hva med palestinske redak­ tører som får sidene sine lagt ned, eller tyrkiske politikere som til sta­ dighet blir sensurert av Facebook uten forklaring? Disse nevnes ikke.

Angiverkultur I dokumentaren Facebookistan forsøker regissør Jakob Gottschau å komme til bunnen i hva som gjør at noe sensureres, og noe an­ net ikke. Hva er det som gjør at tilsyne­ latende harmløse bilder av bare bryster sensureres, mens bilder av kvinner som henrettes ikke gjør det?

– Det var ikke noe system i det.

Det virket helt tilfeldig. Jeg kunne se en video­av en kvinne som ble

10 stoff

hen­rettet uten noe annet enn en ad­ varsel, sier Gottschau.

Det viser seg at der mange tror at avanserte algoritmer rensker ut alt som bryter regler, er løsningen langt enklere.

Facebook benytter seg av et tredelt system for å velge ut hva som bør sensureres og hva som kan las være i fred. Første steg i systemet går på brukerne av Facebook selv.

– Om du ser noe på min vegg som du synes er støtende, så rapporterer du det, forklarer Gottschau.

Brukere rapporterer innhold som de synes er støtende. Klagene går så gjennom et automatisk system som velger ut klager som videresendes til moderatorer. Disse viste seg å være vanskelige å få i snakk.

– Dette var nøtten å knekke. Vi lette i tre måneder etter noen å ­snakke med, og vi fant én, forteller Gottschau.

4 dollar for 4000 bilder Den ene moderatoren de klarte å overtale til å snakke, ønsket kun å gjøre dette anonymt. Hun jobb­ et nattskift med en lønnssats på en dollar i timen. Klarte hun å mo­ derere 4000 bilder i timen steg dette til 4 dollar. Det er rundt ett bilde i sekundet.

Hun forklarer i dokumentaren at ­innhold som burde blitt ­sensurert går under radaren grunnet tidsmangel.

– Vi får 25 sekunder per video. Av og til forekommer det rapporterte problemet for langt ute i filmen, forklarer hun.

Hun beskriver hvordan hun, som konservativ kristen, gjennom enslige netter klikker seg gjennom den ene videoen verre enn den andre. En kristen­radiokanal blir hennes eneste flukt fra det sjeldrepende arbeidet.

Facebook har egne retningslinjer for videoer av støtende art. Disse sier at

slike videoer kun skal benyttes for å fordømme volden som avbildes. Det har ved flere tilfeller blitt vist at dette ikke følges.

Alle kan feile Når kontroll foregår i denne farten og dekker den ekstreme mengden data som til enhver tid flyter gjenn­ om Facebook er det klart at feil vil forekomme.

Problemet er, og har vært, Facebooks motvilje når det kommer til å forklare hvordan praksisen deres for kontroll av rapportert materiale fungerer. Bare for å finne ut at det er mennesker som utfører kontroll­ arbeidet må en til andre kilder enn selskapet selv.

Når feil forekommer tar det gjerne tid før de blir rettet opp, og når de først rettes opp er det etter et ad hoc-mønster hvor ingenting annet enn den konkrete feilen gjøres noe med.

Som da Pink News i 2011 oppdaget

tirsdag 18. oktober 2016

k u lt u r s t o f f

at et bilde av to menn som kysset var blitt fjernet fra Facebook-siden deres. De protesterte kraftig og saken fikk heftig mediedekning. Etter hvert snudde Facebook og bildet ble på nytt lastet opp.

Retningslinjene som lå til grunn for fjerningen ble ikke endret, og man har i ettertid sett det samme skje om og om igjen.

Sensurerte kurdere Når denne formen for moderasjon slår ut på bare bryster og homofile par er det ille nok, men de siste årene har trenden vært at også politiske bevegelser og aktivister rammes.

I Facebookistan intervjuer Gott­ schau Mügen Yamanilmas. Hun er ansvarlig for sosiale medier i HDP – Tyrkias tredje største politiske parti.

I et lekket dokument fra 2013 kom det frem at Facebook sensurerer all bruk av det kurdiske flagget

tirsdag 18. oktober 2016

og bilder av kart over Kurdistan.

HDP er av partiene i den tyrkiske nasjonalforsamlingen den største forkjemperen for kurderes rettigheter.

De opplever stadig at hovedsiden deres på Facebook, så vel som enkeltrepresentanters sider, blir stengt. De får aldri noen forklaring fra Facebook på hvorfor dette skjer. Hvordan det skjedde mener Gottschau har en enkel forklaring.

– Etter hva jeg kunne utlede var det systemtilhengerne som organiserte en kampanje hvor de aktivt rapport­erte sidene til HDP. Av og til var påskuddet pornografi – selv om det absolutt ikke forekom pornografi – og av og til var det et kurdisk flagg helt nederst i hjørnet av det som ble rapportert.

Borgerkrig på nettet Lignende klager har blitt rettet mot Facebook en rekke andre ganger. Nylig av brukere i Syria og Palestina.

I Syria har organisasjoner som stiller seg i opposisjon til Bashar al-Assad, fått kontoene sine lukket uten annen begrunnelse enn vage påstander om at de har brutt Facebooks reglement.

I Palestina-Israel-konflikten ble det så sent som i september klart at Israel har inngått en avtale med Facebook. Avtalen skal sørge for at påstått oppildning til vold ikke skal få slippe til.

Like etter at avtalen ble inngått fikk fire redaktører og tre ledere fra to Palestinske nyhetsbyråer slettet konto­ene sine fra Facebook.

Etter press fra flere kanter hevdet Facebook til slutt at det hele var en feil, og alle fikk gjenopprettet konto­ene sine.

Når ammebilder sensureres i Norge er det irriterende, og det burde ikke skje. Når politisk opposisjon blir sensurert i Tyrkia er det langt mer dramatisk.

Enkelte vil kanskje si at gruppene som får siden sin lukket bare får benytte seg av en annen side. Det er frivillig å bruke Facebook, og de har retten til å bestemme reglene for domenet sitt. Men å «flytte» til et annet sosialt medium er lettere sagt enn gjort.

Få politiske partier vil gjøre stor suksess ved å utelukkende markedsføre seg på Google+.

Facebook er i en eksepsjonell stilling­ ved å være så dominerende på markedet de befinner seg i. Da må de også ta ansvaret som følger. De Sensur i blikket må etterse at ikke et løst reglement Få vil påstå at Facebook aktivt og en letthendt moderatorordning går inn for å sensurere enkelte mi- i praksis lar brukere med sensur i noriteter. Men at sensur faktisk­ blikket få gjøre som de vil. forekommer er som vist et veldokument­ert faktum.

stoff 11

samfunnstoff

voldtektsblues Familiefar (35) drikker tre pils og jazzer med gutta.

Løst gjenfortalt.

Tekst Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ida Neverdahl

Etter fem helger på rad med svigerforeldre, playdates og diverse gjøremål, ligger forholdene til rette for det som later til å bli en befriende løssluppen helg med gutta. Nyskilte Thomas har fått seg ny leilighet, og har invitert til guttekveld.

Arsenal spiller kamp, det er tilbud på bratwürst i butikken og det er en spennende ny pøb med utrolig godt utvalg som har åpnet et par kvartaler nede, informeres det i det opprettede Facebook-eventet. Digg.

Det ble i den innledende fasen av planleggingen diskutert hvorvidt det ville være greit om ektefeller og samboere ble med på opplegget. Men halvparten av de inviterte er single, og vil ikke at gjengens oppførsel skal bli hemmet. Du vet jo hvordan det er. Gutta krutt skal samle seg og rølpe. Kona di var først negativ til at hun ikke ble invitert, men slo seg til ro med at hun ikke liker kompisene dine uansett. I det helgen nærmer seg kjøper du øl og setter halvparten i kjøleskapet inne, og resten i garasjen ute. Den planlagte mengden konsum må ikke bli kjent for din bedre halvdel. He, he, blir jo som å være gymnaselev igjen, detta! Planen din går skeis i det hun foreslår at hun skal kjøre deg til T-banen på den gjeldende dagen. Du stivner til og spør om hun ikke har bedre ting å gjøre. Det har hun ikke.

12 stoff

Med den påfølgende krangelen friskt i minnet, ser du Oslos opplyste forsteder passere utenfor T-banevinduet. Hvorfor kan du ikke bestemme selv hvor mye du vil drikke? Hvorfor er det i det hele tatt en diskusjon at du skal på guttekveld? Og hva faen var greia med den irriterende fyren fra Røde Kors som kom på døren tidligere på dagen? Ja, du liker selvfølgelig arbeidet til Røde Kors, og ja du har råd til å gi et par hundrelapper i måneden, men du har et prinsipp om ikke å ta beslutninger på døren. At han lille kødden i tillegg antydet at du ikke kom til å huske å støtte organisasjonen hvis du ikke kom deg over dørstokkmilen der og da, var det som fikk begeret til å renne over. Du er en voksen mann, herre i ditt eget hus, fullstendig kapabel til å ta dine egne beslutninger. Tyve minutter passerer, du glemmer Røde Kors, og går av banen.

Vel fremme må du tåle et par bemerkninger om at du er sen.

Du skylder sporenstreks på kjerringa, og kjenner på en mild skyldfølelse. Du legger det fort bak deg, popper en pils og hører på en av gutta, Jonas, fortelle om sin nye erobring. En ung dame i tyveårene. Du får se bilde på Facebook, og så nakenbilder screenshota fra Snapchat. Fy faen så digg hun er. Uten å vite helt hvorfor, føler du deg en smule forsmådd.

tirsdag 18. oktober 2016

samfunnstoff

Som om jenta på bildet har forrådt deg ved å ha sex med kompisen din, og ikke deg. En ubegrunnet, men jævlig følelse.

Tankegangen blir avbrutt av at motstanderlaget scorer mål, og at alle unisont forbanner forsvarsspillerne og målmannen. Udugelige faens toppatleter! I det interessen for kampen daler, bestemmer Thomas seg for å brife litt med det nye lydanlegget sitt. Det barnløse singellivet har sine åpenbare fordeler. Uten andre utgiftsposter, har han fått råd til et såkalt High-end stereoanlegg fra Oslo Hifi Center som får NAD/ DALI-komboen din fra Hifi-klubben til å se og høres ut som en føkkings Lada. Du er imponert, men ikke glad på hans vegne. Snarere sjalu.

Kvelden durer videre. Du blir introdusert for «Mannegruppa Ottar» på Facebook, mange flere nakenbilder fra de single gutta, og blir overtalt til å installere Tinder for en kveld. Du må hjelpe til med å få invitert noen damer over. Det sveipes til høyre over en lav sko, aldersgrensen flyttes gradvis nedover fra 25 til 18, og radiusen fra et par kilometer til hele Oslos omkrets. Null napp. Han som foreslo å invitere konene gir uttrykk for at det er litt rart hvor kvinnefiksert kvelden har blitt, i og med at nettopp kvinnene ble utelatt fordi det skulle

tirsdag 18. OKTOBER 2016

være guttas kveld. Alltid noen som skal lage dårlig stemning!

Til slutt dukker det opp noen damer. En bekjent av Thomas, og hennes venninner. Du slipper ikke til. Du har et enormt behov for å vise at du fortsatt «har det», men blir totalt overkjørt. Du ender opp i sofaen med Roar, en av de litt mer beskjedne gutta, som sitter og scroller inne på mannegruppa.

Han viser deg et hate-train mot damene i gruppen Slay Squad.

Medlemmer på mannegruppa har blitt hengt ut av administratoren deres. Faen heller. Menn får virkelig ikke være menn i denne verdenen. Et politisk korrekt godhetstyranniet, som undertrykker den machomannen. Putter ham i lenker. Tar fra ham grovisene og den vakre, rå manndommen. Hindrer ham i å være direkte, brautende, kåt på livet og uten anger.

Ute på puben tar rusen overhånd. Du får ikke gjort så mye ut av deg etter at kveldens syvende IPA er konsumert. Du blir en passiv tilskuer, og kvelden blir en smørje. Det florerer av emosjonelle samtaler mellom venner som nesten aldri sees, men som i kveld har et ekstremt behov for å fortelle hverandre hvor mye de elsker hverandre. Selv klarer du ikke slutte å stirre på de unge jentene som alfahannene i gruppen har

stoff 13

samfunnstoff

lagt beslag på. De ville ikke engang snakke med deg da du gjorde et fremstøt tidligere. Nå sikler de nærmest på Thomas og Arne. De er som verdens søteste frukt, tenker du, en du ikke får smake. Men du får likevel servert en bitter ettersmak av skam og nederlag.

På vei hjem til overnatting hos Thomas er dere ikke tre, som planlagt, men fem. Tre pluss to med andre ord. Eller er det fire pluss en? Du vet du ikke skal inkluderes i det forestående, og er utilpass. Med god grunn. Vel hjemme, etter et par ekstra glass og litt sensuell musikk senere, ligger du og prøver å sove på sofaen. Lydene fra soverommet og gjesterommet penetrerer stillheten. Det er lenge siden du har penetrert noe, og du kjenner at blodet strømmer. Du onanerer, mens du tenker på Trine ha samleie med han andre fyren hun dumpet deg for. Faens Trine, som du lot deg selv forelske deg i, men som hoppet videre så fort en mer spennende fyr gjorde sin entré.

Du var til og med til stede på den festen, da de sneik seg opp på rommet i andre etasje. Hvorfor den tanken var noe av det som fikk det til å gå lettest for deg i all ettertid, kunne du aldri gi et godt svar på. Du kommer, men føler deg ikke bra. Du avslutter kvelden inne på nevnte Facebook-gruppe, i nevnte

14 stoff

kommentarfelt. Det slår deg at en av jentene på krigsstien fra Slay Squad ligner fryktelig mye på Trine. Noen foreslår at hun bør skytes. Du har dine egne forslag.

Med dundrende hodepine svarer du på en telefon den påfølgende dagen. Det er landets største avis. Det sensasjonalistiske godhetstyrraniet. Hva faen. De er interessert i hva familiefar (35) mener med det han skriver på nett. Du svarer stammende at du ikke ante at det kunne få sånne konsekvenser for deg. Unnskylder ikke på vegne av jenta du verbalt angrep. Som viste seg å være 13 år gammel. Faen i helvete.

Du var jo bare inne i boblen din. Hadde drukket pils og kuka rundt med gutta. Folk vet jo hvordan det er. Folk vet hvordan det er, ikke sant? De vet hvordan det er å være som deg?

Kommer alle til å vite hvem som er deg? Kommer kona til å vite at det var deg? Du skjelver ufrivillig. Du er ikke en alfahann. Du er den forsmådde etterdilteren. Du har alt du trenger, men du har ingenting. Og det lille du har er i ferd med å rakne. FAEN.

tirsdag 18. oktober 2016

kantine mafiaen Bør SiB ha monopol på Bergens studentkantiner?

Tekst Lene Stenersen Kalleidoskop Stoffs grafikere

– Endringsviljen til SiB Kafé er på linje med en gjeng pingviner som tvangsflyttes fra Antarktis, sier tidligere NHH-student Hogne Ulla.

Kjerringa mot strømmen For to år siden var Ulla blant initi­ ativtakerne av Facebook-gruppen «Alle oss som vil at Hellstrøm skal rydde opp i SiB-kantina på NHH.» Gruppen har i dag over tusen medlemmer, selv om aktiviteten har gått noe ned siden oppstarten.

– Kantinemafiaen SiB skryter av at driften går bra og at de serverer bill­ ig middag i eksamensperioden, men det er noe galt. De andre månedene er altfor dyre, sier Ulla.

Marita Monsen, kommunikasjons­ sjef i SiB, viser til at de har egne Facebook-sider for å etterstrebe god dialog med sitt klientell. Blant annet innførte Studentsamskipnaden «Meatfree Monday» våren 2016 etter at det var ytret ønsker i Velferdstinget om en reduksjon i kjøttforbruket.

– Vi forsøker alltid å være åpne for innspill fra studentene, og ha studentenes ve og vel i fokus, sier Monsen.

Ulla mener at SiB ikke gjør en god nok jobb når det gjelder å høre på kundene sine.

– SiB må finne frem til grunntanken

tirsdag 18. oktober 2016

om å gi studentene det de vil ha, til den prisen de vil betale.

Det kan virke som om monopolet har blitt en hvilepute, sier Ulla.

Stille på toppen SiB Kafé driver 18 avdelinger tilknyttet Bergens utdanningsinstitusjoner. Etter overtakelsen av studentkantinen på BI, har de monopol på kantinemarkedet for studenter. Gjennom deres tilknyt­ ning til Studentsamskipnaden i Bergen, er SiB Kafé også skånet for konkurranse. Driften av studentkantinene legges nemlig ikke ut på anbud.

Sidsel Rygh Todal er admini­ strerende direktør for Fazer Food Service, et av de ledende selskapene i Norden på serveringsmarkedet.

Hun mener en konkurransesitua­ sjon ville vært sunn for SiB, så vel som andre leverandører. Ikke minst tror hun den ville kommet studentene til gode.

Norge og vant blant annet anbudet om catering ved Norges Handelshøyskole nylig. Det betyr at selv om SiB Kafé holder til i skolens lokaler, er det Fazer som leverer mat til høyskolens arrangementer. Todal mener at dette bekrefter at Fazer vil være konkurr­ ansedyktige overfor SiB Kafé.

Studentenes ansvar Morten Hoff er kantinekoordinator i Beredt AS i Bergen. De driver blant annet catering tilknyttet universitetsdisputaser, men i likhet – Vi er av den klare oppfatning av med Fazer står de også utenfor at konkurranse er bra, og spesielt studentkantine­markedet.

Hoff for dem som skal bruke kantinen. mener SiB Kafé leverer konkurI en konkurransesituasjon strekker­ ransedyktige priser, men at det ikke alle seg for å overgå kundenes for- er noe hans egen bedrift ville stått ventninger til matkvalitet og service tilbake for. samt variert, næringsrik, sunn og innbydende mat og drikke, sier – Hvis studentkantinedriften var Todal. lagt ut på anbud ville Beredt også bydd. Vi har lang erfaring innen Fazer driver 125 serveringssteder i kantinedrift og kan tilby et minst

like godt alternativ som dagens løsning for studentene, sier Hoff.

Som andre aksjeselskaper, er SiB Kafé kun pliktet å offentliggjøre årsregnskap. Marita Monsen sier SiB ikke kan offentliggjøre flere detaljer, siden dette er konkurransesensitiv informasjon. Det samme gjelder forøvrig konkurrentene.

Likevel umuliggjør fraværet av slik informasjon en analyse av prisene.

– SiB-styret har innsikt i denne informasjonen, og der er det studentene som har flertall. Dette mener vi er med å sikre studentenes innflytelse og makt over vår organisasjon, sier Monsen.

stoff 15

samfunnstoff

redd verden fra deg selv Hvor mange munner kan man mette med kassegitar og selfiestang?

Tekst Audun Brendbekken Illustrasjon Ida Neverdahl Rundt om på kontinentene finnes det noen helt spesielle økobondegårder.

Disse er tilknyttet organisasjonen WWOOF. Et kjapt søk på Instagram kan bekrefte at den er ganske populær. Ressurssterke ungdommer reiser lengre enn langt for å hjelpe bønder med å drive landbruk på en bærekraftig og samvittighetsfull måte. Men hvor lenge må man dyrke biodynamiske poteter for å bøte på flyturens karbonutslipp?

Segway til folket Det finnes et alternativ for de av oss som ikke bare vil leske seg i solen med billig øl og babyolje når hverdagen blir for mye. Man kan få alt dette også, men mer til, faktisk. Frivillig arbeid på ferie er ikke et fullstendig nytt og ukjent begrep. Mange har faktisk brukt sine egne friår etter videregående på å bygge lekeplass i Zambia eller­mate apekatter i Nicaragua.

Volunturistene skyter to spurver med samme kanon, feriering i [sett inn eksotisk land], samt involvering i [sett inn generisk aktivitet].

16 stoff

Og selv om man befinner seg under­fjerne himmelstrøk, langt fra grøtfredag og gullrekken, så er det fortsatt fint mulig å polere den sosiale­profilen på hjemmefronten.

Instagramkontoen Barbie Savior følger Barbie og Ken mens de gir Segways til fattige landsbyboere. Nå trenger de aldri mer å hente vann til fots! #OneSegwayAtTheTime.

Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har brukt kampanjen Radi-Aid til å ironisere over en kolonialistisk tilnærming til bistand. Entusiastiske nordboere går inn i lokalsamfunn sør for Sahara med alle mulige duppeditter folk egentlig ikke trenger, fra belgiske vafler til smarttelefoner for reisedagboken.

Jeg har selv stått i et klamt kinesisk klasserom, og lært bort det første verset av «Imagine». Alt gikk gjennom en kinesisk tolk, som så klart kunne gjort jobben vel så bra på egen hånd. Og etterpå lagde alle peace-tegn og smilte på gruppebilde. Til slutt kom jeg hjem og fikk

skryt av hvor flink jeg hadde vært, samt masse anerkjennelse av de fler­ kulturelle bildene mine på internett.

Huskestativ eller sykehus Men hvem tjener egentlig på disse turene? Den zambiske byen setter sikkert pris på ny lekeplass, men hva med det lokale arbeidslaget som egentlig kunne gjort dette selv? De settes midlertidig ut av arbeid når volunturistene kommer langveis fra for å jobbe hardt på et prosjekt verdig deres fritid. Slik blir også den lokale økonomien mindre produktiv, gjennom at ingen lønnes for byggingen.

Tidvis hjelper bistandsarbeidere med å opprettholde et tiltak som det ellers ikke ville vært betalingsvilje for lokalt. I langsiktige prosjekter, som vaksinasjonsprogrammer, utdanning for jenter eller seksualopplysning kan hjelpeorganisasjoner spille en vesentlig rolle. Men for disse oppgavene kreves langvarig tilstedeværelse og ekspertise. Ting som feriefolket sjeldent kan tilby.

Retningsløs idealisme Du er ingen drittsekk selv om du vil hjelpe andre. Det er ikke dårlig gjort å skulle ønske at barn andre steder i verden burde ha det like bra som de ungene du daglig går forbi på Møhlenpris. Men gode intensjoner alene kommer ikke til å brødfø et eneste barnehjemsbarn. Det finnes mange gode måter å være til nytte for andre på, men skal du på ferie samtidig så går vinningen ganske fort opp i spinningen.

Dette er likevel ikke noe nullsumspill. Jeg fikk glede av å leke engelsklærer, og skolebarna satte nok også pris på å møte «hvite spøkelser», som de kalte oss. Men jeg vet at selv om de to ukene i Kina ga meg gode opplevelser, så hindret de også barna fra å lese til den nasjonale matteprøven som enten sender dem ut av skolen eller videre i systemet. Neste gang idealismen river i meg, vil jeg heller legge penger på bøsse enn i flyseteavgift.

tirsdag 18. oktober 2016

samfunnstoff

taper en fjerdedel av omsetningen Tre måneder etter avvikling av kulturskjenken står Garage i fare for å måtte stenge.

Tekst Mats Vederhus Foto Gry Dahl

– Ryktene som verserer bunner nok i ekstraordinære personalmøter med forberedelse på eventuell av­ vikling av Garage, sier Henning Christensen.

Konkurs på en halvtime Christensen er eier av konsertlokalet og utestedet Garage. Siden kultur­ skjenken stengte for tre måneder siden, har overskuddet deres blitt redusert med 27%.

Harde, nye tider – Vi slo fast i byrådsplattformen at vi ikke ønsket å videreføre ordningen­ med kulturskjenk, og har nå vedtatt et nytt skjenkereglement som sier – Det er selvfølgelig ennå tidlig å fast­ at ingen utesteder kan få skjenke­ slå nedgangen, men vi fant fort ut at bevilling til senere enn kl. 02.30, sier det ville bli problematisk å passere­ byråd Julie Andersland.

20% reduksjon i over­skuddet. Vi får problemer med å overleve, i alle fall Hun mener at Bergen har et mang­ uten å endre driftskonseptet kraftig, foldig og spennende uteliv som sier Christensen. kommer til å greie seg fint uten den ekstra halvtimen noen kultursteder Kulturskjenk var en ordning som lot fikk skjenke. Christensen er uenig utesteder utvide skjenke­bevilgningen med Andersland. til kl 03.00 under avholdelse av kul­ turelle arrangementer, mot kl 02.30 – Meningen med kulturhalvtimen som er vanlig. Den ekstra halvtimen var å fremme kulturen, noe Garage har for mange utesteder vært svært har gjort i 26 år. Spesielt har Garage lønnsom. bidratt sterkt til å bære frem nye og uetablerte artister, men dette koster

tirsdag 18. oktober 2016

– Det er dumt at vi som seriøs bran­ sje ikke blir tatt på alvor. Først og fremst går det ut over våre ansatte, siden vi ikke kan tilby dem flere timer. Det er ikke så enkelt som at man bare kan starte festen tidligere hvis folk ikke er på byen ennå, sier Unstad. penger, sier Christensen.

Christensen forklarer at de ved opp­rettelsen av kultursjenken økte antallet arrangementer med lokale og uetablerte artister betraktelig.

Etter at ordningen ble fjernet har de igjen måtte begrense antallet slike arrangementer.

– Dette er ingenting annet en idiotisk politisk hestehandel. De politikerne som her har vunnet frem mener at alkohol er roten til alt vondt og at all underholdning bør foregå på 42 tommer hjemme i stuen med pop­ corn og cola zero, sier Christensen.

Ikke noen overraskelse Vågard Undstad, eier av Klubb Kok beklager situasjonen.

Karen Sofie Sørensen er leder for Brak, kompetansesenter for rytmisk­ musikk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Hun mener en bedre løsning­må på plass for å dekke de tapte resursene til avholdelse av kulturarrangement.

– Kutt av kultursjenk var varslet­ lenge og vil få økonomiske konse­ kvenser for noen av de som hadde denne ekstra halvtimen. For å kompensere for et eventuelt kutt i kulturtilbud bør politikerne øke arrangemenstøtten. Da vil støtt­ en gå direkte til konsertarrangør eller andre kulturarrangement, uav­ hengig av scene og alkoholsalg, sier Sørensen.

stoff 17

samfunnstoff

telenor ødelegger verden Du er ansvarlig.

Tekst Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ida Neverdahl

Telenor har vært gjennom noen skandaler i de senere år. Men selska­ pet er norsk med stor n. Ute for å erobre verden, med norske stats­ borgere som deleiere. Telenor er oss.

Og reklamene er morsomme. Du vet han litt kårni damegærne trøn­ deren som reiser rundt i den norske fjellheimen, og landsbygden i Italia.

Men hva reklameres det egentlig for? Tradisjonelt sett: et selskap som gjør at vi kan ringe hverandre, sende meldinger og benytte oss av det uendelige internettet. Men Telenor har for lengst utvidet driften. Ikke bare til slummen i India, men til det norske forbrukermarkedet for elektronikk.

marginene helt ned til tålegrensen på disse produktene. Resultatet?

Mengdesalg i elektronikkjedene.

Billig elektronikk til massene. Og, selvfølgelig, fryktelig mye utslipp og avfall. Bransjen har endt opp med en bedriftsmodell som ligner REMA 1000. Et par kroner fortjen­ este per hundrelapp, og mange salg.

For å tjene til livets opphold, selger de deg kabler med en profittmargin oppimot tusen prosent, forsikringer du ikke trenger og forbrukslån som gjør det enda lettere for deg å kjøpe mer, mer og atter mer.

Telenor har nå kommet med en ny ordning, «Swap», som lar deg kjøpe mobil på nedbetaling, for så Eksponentiell søppelhaug å bytte den ut en gang i året. Folk Etter at de smarte telefonene kjøper ikke ny mobil like ofte leng­ gjorde sitt inntog, eksploderte sal­ er. Funksjonaliteten har vært så å si get av telefoni. Utviklingen gikk uforandret i mange år, og dersom raskt, og skulle man kunne benytte­ en kun ønsker å lese VG, høre på seg av det stadig mer krevende musikk og «inste», trenger man programinnholdet, måtte man an­ ikke bytte ut telefonen. Det er krise skaffe seg en stadig kraftigere mobil. for elektronikkbransjen. Telenors Priskalkulatorer presset til slutt nye ordning later også til å være

18 stoff

et resultat av dette dalende salget.

I praksis er ordningen et kontinu­ erlig forbrukslån. Et godt eksempel på overforbruk og hvordan vi som Nordmenn fortrenger vårt globale ansvar.

Karbonimport på kreditt Du kjører kanskje en elbil, og det gjør deg faktisk mer miljøvennlig, uansett hva (villige) feilinformerte gamlinger forteller deg, men det gjør deg ikke miljøvennlig. Ikke dersom du velger å «swape» tele­ fonen din hos Telenor over en lav sko. Store deler av våre utslipp er nemlig «skjult» i forbruket vårt.

Nyere forskning tyder på at mye av eventuelle utslippsreduksjoner som har skjedd i vesteuropeiske land i de senere år, blir utveid av vår økte import fra lavkostland med svært forurensende produksjonsmetoder.

De offisielle norske utslippstallene tar ikke hensyn til dette, og er derfor for lave. Undersøker man tallene fra den forrige tilgjengelige forbruker­ undersøkelsen (2012), ser man to

ting. Andelen utslipp er i økende grad tilegnet importerte goder, og utslipp per hode i Norge har en vel­ dig klar, lineær sammenheng med hvor mye penger vi bruker. Og vi bruker jevnt over mye penger. Vi kjøper kjøkkenutstyr fra Kina, klær fra Bangladesh og biff fra Argentina.

Og selv om produksjonen av disse varene og de påfølgende utslipp­ ene fra transport i stor grad ikke skjer i Norge, er vi ansvarlige. Det er vi som konsumerer produktet.

Og mens vi gjør det, importerer vi i praksis disse utslippene til Norge.

Det kan late til at det er en gryende enighet i forskningsmiljøet om at dette må tas hensyn til når ut­ slippstall skal innrapporteres til lokale myndigheter, EU og FNs klima­panel. Denne økende importen kan altså ende opp med å ødel­ egge våre sjanser for å innfri våre forpliktelser til Parisavtalen. Og sty­ resmaktene er handlingsløse. I det nye statsbudsjettet er det kun viet én side til grønne skatteordninger. Det er altfor lite. Det tror jeg også at de

tirsdag 18. oktober 2016

samfunnstoff

blåblå vet veldig godt. Hvorfor vel­ ger de da å la være å gjennomføre effektive tiltak?

Din dom Økonomer elsker avgifter på varer og tjenester som har negative ek­ sternaliteter. Med andre ord, varer og tjenester som påfører kostnader og lidelse for andre enn de som er med i handelen, og vi dermed vil ha mindre forbruk av. Utformes disse avgiftene riktig, er de effektive i å re­ dusere forbruk, koster lite, og gir oss midler til å investere i for eksempel forskning og utvikling, eldreomsorg eller kutt av andre, mer skadelige fiskalskatter. De kan også gis tilbake som et gjennomsnitt av innbetalte midler, en såkalt nullsumskatt, slik som Rasmus Hansson nylig foreslo da han ville øke bensinsprisen med fem kroner literen.

Velgermassen derimot, er ofte ikke så veldig begeistret. Derfor blir fort foreslåtte tiltak møtt med rama­ skrik om en vanskeligere hverdag,

tirsdag 18. oktober 2016

regelrett latterliggjøring og stemp­ ling som grønn fanatisme. Rett og slett fordi vi ikke liker å innrømme at vi har handlet urett. Vi vil ikke måtte ta hensyn til andre. Klart sier vi at vi vil det, men vi dømmer folk etter hva de gjør, og ikke hva de sier.

Og det vi gjør, er å velge bort klima og miljøspørsmål i valgkampen.

sett er det allerede veldig høyt.

Karbonavgiftene i resten av det norske markedet, både på lokalt produserte og importerte varer, er imidlertid altfor lave. Vi som for­ brukere ser dermed ikke de reelle kostnadene. Vi incentiveres ikke nok til forandring. Vi kjøper ikke nok vegetarisk mat. Vi tar ikke godt nok

« vi er for lite på hytten og for mye i utlandet » Utslippskutt selger ikke. I alle fall ikke på en fire års basis, hvor effek­ tene av en eventuell klimakatastrofe ikke vil føles på kroppen i altfor stor grad. Dette vet Erna veldig godt. Og Erna vil velges på nytt neste høst.

Rett opp en feil Vi kan godt vente litt med å øke avgiftsnivået på bensin. Relativt

vare på telefonene våre. Vi kjøper for mange ting vi ikke trenger. Vi er for lite på hytten, og for mye i utlandet.

Derfor må avgiftene økes. Innkrevde skatter kan godt gis tilbake til be­ folkningen som et gjennomsnitt av det som er innbetalt, eller brukes til skattelette, dersom det hjelper

folk å akseptere avgiftene. Så lenge forurensende varer blir dyrere enn mindre forurensende varer, er vi uansett langt på vei. Poenget er at vi i alle fall er nødt til å gjøre noe.

Rett og slett fordi det frie markedet har feilet. Du og jeg har feilet. Og vi liker ikke å høre det, men det må vi.

Derfor er vi avhengige av strengere regulering rundt miljø- og klimare­ laterte problemer, og empirien tilsier at flate, høye karbonskatter er den beste løsningen. De er rettferdige. De kan tilpasses en situasjon der et land står alene om å implementere tiltak gjennom oppretting av tolltariffer og fritak til eksporterende næringer.

Det fungerer også godt i en situas­ jon der en er del av en gruppe land som velger å innføre tiltak sammen.

«Swap» er ikke en del av denne løs­ ningen. Det er tydeligvis ikke den blålå regjeringen heller. Ha dette i bakhodet når du går til urnene neste høst.

stoff 19

samfunnstoff

slik knebler kina ytringsfriheten

En anonym kilde tar oss med inn bak jernteppet til dragen i Øst.

Tekst Mathias Juell Johnsen Foto Gry Dahl

– Noe av det første som slo meg med Shanghai, var at man kunne sette seg på banen og se skyskrapere utenfor vinduet, kjøre i en time, og fortsatt se skyskrapere når man gikk av. Størrelsen på byen er ubegripelig.

Kampsport og fyllekjøring Det er mye å se i Shanghai, når man først kan se det.

Luftforurensningsnivåene får tidvis Bergen Sentrums såkalte giftlokk til å virke som den reneste fjelluft.

Når shanghaineserne vil gå tur, går de den ofte inne på et kjøpesenter.

20 stoff

Likevel er det alltid mye liv og røre i gatene. På kveldene samler det seg middelaldrende damer i parkene for å danse. De unge utøver gjerne kampsport.

– I matbutikken kan man kjøpe varer fra hele verden. Det være seg danske kjeks, andeegg eller extra virgin olivenolje. Har du penger i Shanghai, kan du kjøpe alt. Jeg har aldri sett så mye luksus før.

I gatene kjører det kun dyre biler.

Engangsavgiften for å kjøpe bil er

så høy at kun de rike har råd. Disse tar seg også råd til å handle i det øvre sjiktet hos bilforhandleren.

Forhåpentligvis kjører de edru.

– Det er vanlig å drikke store mengder med sprit for å gjøre det lettere å «close deals» i bedriftsammenhenger.

til professoren som kom med in­ formasjonen om det kinesiske sensurapparatet, ønsker ikke kilden og stå frem med navn. Gjennom en måned i byen på et utdannings­ opplegg, var det først i en forelesning med kun utenlandske studenter til stede at en av professorene lettet på sløret. Her er oppskriften på et kneblet offentlig ordskifte:

Rødlister og kommentarfelthær Middelklassen i Shanghai lever med andre ord godt. Så lenge de ikke motsier regjeringen. Av frykt for at artikkelen skal spores tilbake

tirsdag 18. oktober 2016

samfunnstoff

Både sentralregjeringen og lokale myndigheter sensurerer internett i Kina.

Sentralt er internett høyt prioritert av regjeringen. Kinas president leder personlig det nasjonale internettbyrået, som er øverste organ for regulering av internett. Det er myndighetene lokalt som bestemmer hvilke nettsider som skal sensureres. I Shanghai er internett-etaten delt i tre avdelinger:

KINA TILLATER KUN 36 UTENLANDSKE FILMER I ÅRET, OG AVDELING 1: Overvåker sosiale medier og nettet kontinuerlig, og leverer rapport til Shanghais lokale myndigheter tre ganger daglig. Avdelingen er veldig opptatt av å se hva befolkningen diskuterer i sosiale medier, for på den måten å kunne oppdage sosial urolighet eller tilløp til opptøyer.

DISSE KAN BLI REDIGERT FØR DE KOMMER PÅ KINO.

AVDELING 2: Gjennomfører sensur. I utgangspunktet er sensuren automatisk og utløses av rødlistede ord. Hvis du skriver et slikt ord på WeChat som er det største sosiale mediet, vil ikke meldingen din komme gjennom. Hvis du søker på det, vil du ikke finne noen nettsider. Hvis du skriver det på nettet, vil nettsiden kunne bli automatisk blokkert.

KINESISKE AVISER BLIR SENSURERT. JOURNALISTENE I KINA DRIVER PARTIJOURNALISTIKK, ALTSÅ PROPAGANDA.

Dersom avdelingen finner en side eller en ytring på en side som ikke er tatt av den automatiske sensuren, vil den kontakte eieren av nettsiden/ plattformen. Om eieren ikke tar ytringen vekk, vil avdelingen kontakte internettleverandøren. Om leverandøren ikke kobler nettsiden av, vil myndighetene kontakte kabeloperatøren. Kabeloperatøren vil ta vekk tilgangen for hele internettleverandøren, slik at alle kundene mister tilgang.

Fordi internettleverandøren er redd for dette, skjer det mye selvsensur. Hele prosessen med eskalering til topps i listen over represalier kan skje i løpet av noen timer.

AVDELING 3: Består av personer som er ansatt for å skrive fine ting om myndighetene på sosiale medier og kritisere personer myndighetene ikke liker. Det er imidlertid mulig å gå rundt sensuren ved å bruke VPN. Det ser myndighetene gjennom fingrene med, fordi vanlige kinesere ikke gjør det.

tirsdag 18. oktober 2016

SENSURENS OMFANG. DETTE ER NOEN AV NETTSIDENE SOM ER BLOKKERT: • • • • • • • • •

Google Facebook Instagram Twitter BBC CNN NRK Mye av Wikipedia (Alle store utenlandske medier)

stoff 21

samfunnstoff

sykelig sterk Unge menn lar trening overstyre hverdagen. Hvordan skal de få hjelp når diagnosen ikke engang eksisterer?

Tekst Eirik Økland Illustrasjon Ida Neverdahl

– Megareksi er nok tabu i dagens samfunn. Det oppfattes som en form for ekstrem selvopptatthet. sier psykolog Peder Kjøs.

– For alle som trener mye er det en linje mellom hva som fører til økt velvære og hva som fører til økt trøbbel. Venner og familie må være oppmerksom på de rundt seg, og tørre å snakke om bekymringer, sier Kjøs.

Uoppnåelig ideal – Megareksi er en kroppsbildeforstyrrelse der kjernen er at man gjør ekstreme tiltak for å bli større ut ifra en feiloppfatning om egen kropp.

Dette omfatter både tynne og store med unormalt fokus på kroppsbygning, sier Kjøs.

V-rygg og hverdagsvansker En sunn kropp er et statussymbol i dagens samfunn. Vi trener som aldri før både for bedre helse og en kropp nærmere idealet. Crossfit-bølgen har markedsført seg gjennom slagordet «Strong is the new skinny.» Dette kan fort utvikle seg til en livsstil for mange.

Peder Kjøs er blant annet kjent fra NRK-serien «Jeg mot Meg». Her følges åtte unge mennesker som sliter med psykiske utfordringer. Blant deltakerne var en ung mann som slet med spiseforstyrrelser.

– Når hverdagen blir veldig rigid og lite fleksibel på grunn av ens forhold til trening og kosthold, kan man snakke om en slags avheng­ ighet, sier sier psykolog Ingjerd Sørheim ved Stundentenes Psykiske Helsetjeneste.

– Megareksi er en «guttesykdom», og det er viktig at klinikere er be­ visst på at gutter også reagerer på kroppspress, sier Kjøs.

Fysioterapeut Marit Nilsen ved Seksjon for spiseforstyrrelser på Haukeland Universitetssykehus forklarer at tilfellene som gjerne ville vært diagnostisert med mega­ reksi faller mellom de to stolene tvangslidelse og spiseforstyrrelse.

hvorvidt megareksi er et pro­ blem blant Bergens studenter. Under­ søkelsen Studentenes Helse og Trivsel (SHoT 2014) tok for seg spiseforstyrrelser på generell basis.

Den nasjonale helseundersøkelsen Ungdata 2016 omtalte heller ikke megareksi spesifikt.

– Idealet for mange, som gjerne inne­bærer så lite underhudsfett som mulig, er uoppnåelig og usunt, sier Nilsen.

– I dag finnes det ingen offisiell diagnose for megareksi, men det viktigste er at helsevesenet forholder seg til og ser mennesket, sier Kjøs.

Spøkelsessykdom Det eksisterer ikke

Ifølge bruker

22 stoff

data

på

Studiebarometeret 2015 den gjennomsnittlige

studenten 35 timer på studier i uken. Mange har også en deltidsjobb. Om man da også er interessert i å bygge kropp behøves også et treningsprogram. Noen tar tips fra profesjonelle bodybuildere. Et treningsprogram for en som vil bygge muskler fra den populære nettsiden bodybuilding.com innebærer typisk fem treningsdager og to «hviledager». I tillegg kommer en lang liste med spesifikasjoner angående mat.

Dette er utgangspunktet, men ikke alle merker samme fremgang som ­an­dre. Da kan det virke naturlig å legge til en ekstra økt.

Hun sier at en slik avhengighet tar over hverdagen for den det gjelder.

Det vies lite oppmerksomhet til studiene og hverdagens sosiale aspekter.

– Vi får ikke mange henvendelser hva gjelder megareksi. Dette er en gruppe vi nesten venter litt på, sier Sørheim.

tirsdag 18. oktober 2016

samfunnstoff

erna gir og erna tar Hva statsbudsjettet betyr for deg som student i Bergen, på godt og vondt.

Tekst Syver Hanken, Studentpolitisk Utvalg ved NHH Illustrasjon Ola Lysgaard

HVA FÅR VI? Den største nyheten fra årets budsjettforslag er innfør­ ingen av 11-måneders studiestøtte. Dette er en ordning som ble varslet i budsjettet i fjor, og vil for oss studenter merkes på bankkontoen i juni til neste år. Da får studen­ ter utbetalt 2600 kroner mer, en gradvis innfasing mot en full ekstra måned i 2020.

Regjeringen har foreslått å sette av midler til bygging av 2200 nye studenthybler i 2017. Dette er det samme an­ tallet som i 2016, og det er opp til studentsamskipnadene å søke om støtte fra regjeringen.

Bergen kommune får støtte på 250 millioner kroner til gjennomføring av kollektivtiltak, som blant annet Bybanen. Regjeringen har tidligere forpliktet seg til å fi­ nansiere 50 prosent av større kollektivtiltak i byer, noe som slår heldig ut for Bergen.

Lærerstudenter på HiB vil også kunne merke seg at de er de siste som bruker fire år på sin lærerutdanning. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å gå inn for en 5-årig grunnskolelærerutdanning. Det er foreslått å bevilge 150 millioner kroner til gjennomføring av den nye ordningen i 2017.

Mange studenter jobber ved siden av studiene, og derfor er det også relevant med skattelettelser. Øking av både frikortgrensen og minstefradrag gir lettelser til studen­ ter som jobber ved siden av studiene. Lettelsene utgjør 1 150 kroner, og kommer i tillegg til øvrige reduksjoner i skattesatsene.

tirsdag 18. oktober 2016

HVOR SVIR DET? Renten på våre studielån bestemmes av den beste bol­ igrenten man kan få i markedet, minus 0,5 prosentpoeng.

Denne avkortingen er statens måte å sikre ekstra lave renter for studielån, men avkortningen er foreslått redu­ sert til 0,15 prosentpoeng. Siden du ikke betaler renter og avdrag på studielånet mens du studerer, betyr det at du må betale høyere rente på studielånet ditt når du er ferdige med å studere.

De som studerer langt hjemmefra kommer også til å merke endringer etter det kommende statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår å avvikle reisestipendet, som tidligere har gitt studenter som studerer langt hjemmefra en ekstra støtte for å reise hjem. Samlet sparer staten 259,5 million­ er kroner i 2017 på å heve renten og fjerne reisestipendet.

Studenter i utlandet vil få en ekstraregning dersom dette budsjettet blir vedtatt. Stipendandelen for reiser til utlandet foreslås redusert fra 70 til 35 prosent. Det vil gi en bachelorstudent i Australia økt studiegjeld på 27 000 kroner, og sparer staten for 53,2 millioner kroner i 2017.

stoff 23

Vil du være med og forme kulturbyen Bergen?

Kulturstyret representerer Bergens studentorganisasjoner.

Vi har godt over en million kroner å tildele alt fra konsertarrangører til tidsskrift, linjeforeninger og idealistiske studentgrupper. Søknadsfristen for driftstøtte er hvert år 15. februar, prosjektsøknader behandles fortløpende. Vi bidrar også med kursing, profilering, kontorplasser og øvingslokaler.

Kulturstyret består av 12 studenter fra alle institusjoner.

Leder (honorert), nestleder (honorert), 9 styremedlemmer og 5 varamedlemmer skal velges 6. desember.

Vil du være med? Søknadsfrist 21. november! Ta kontakt med nestleder@kulturstyret.no ved spørsmål. Studenter med tilhørighet til BI, HiB og NHH oppfordres særlig til å søke.

Kandidatskjema finnes på www.vtbergen.no www.kulturstyret.no /kulturstyret @kulturstyret

quizstoff

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

f r edagsqu iz 01

Bob Dylan vant nylig Nobelprisen i litteratur. Hvilken annen sanger vant den samme prisen i 2002?

03 05

Hva er den sterkeste muskelgruppen i kroppen?

Har Dan Børge Akerø jobbet som fredsforsker ved PRIO?

07 09

02

Mens vi er inne på musikere, hvilken artist blir ofte kalt «Snakeman»?

04 06

Hvorfor hadde ikke et ekorn overlevd på en romstasjon?

Hvilken farge har blodet i venene dine, altså oksygenfattig blod på vei tilbake til hjertet?

Hvilket dyr dreper flest mennesker i Norge?

Hvor stor andel av verdens befolkning er homofile?

08 10

Hva heter presidenten i Canada?

Du sitter igjen med 10 prosent av å lese, 20 prosent av en forelesning, 50 prosent av å lage en presentasjon, og så videre. Hva mener forskere vi lærer aller mest av?

Fasit: 1. Johnny Cash 2. Tom Waits, fordi han er så tynn og tøyelig 3. Ytre analsfinkter 4.Hunder 5. Ja, og han utga blant annet en bok som kritiserte norsk bauksittutvinning i Brasil 6. 7—8 prosent 7. Det kan ikke puste uten tyngdekraft 8. Stephen Harper 9. Blått! Bare se etter. Det blir rødt når du blør fordi det kommer i kontakt med oksygen 10. Å skrive egne Dungeons and Dragons-kampanjer tirsdag 18. oktober 2016

stoff 25

k u lt u r s t o f f

spyt te t på i generasjoner Hva du burde se, lese og høre for å sette deg inn i afroamerikansk historie.

Tekst Varg Lukas Folkman Foto Skjermdump fra dokumentaren 13th (2016)

Det har de siste årene vært van­ skelig ikke å la seg berøre av det ufattelige antallet afroamerikanere som, foreviget på film, myrdes av politibetjenter. Selv hvite, norske middelklassebarn kan la seg affek­ tere av denne menneskegruppen som er skjebnebundet på andre siden av Atlanteren.

Sorgens katalog Det er ikke første gangen slike histo­ rier indignerer utenfor USAs grenser – det bør de fleste være klar over. I dag foreligger det en bred katalog av filmer, bøker, essaysamlinger, plater, dokumentarer og helt nylig også tegneserier, med innsikt i livene en ellers ville slitt med å forstå.

Afroamerikanske forfattere, filmsk­ apere, musikere, tegneserietegnere, essayister, intellektuelle og så mange andre, har sørget for historisk

26 stoff

nedtegnelse av alt hva de og deres nære har måtte leve gjennom fra slavetiden til i dag.

Om en skal begynne hvor det startet, med slavetiden, er det et vell av mer eller mindre gode fremstillinger å se til. To av de som effektivt får øynene opp for hvor grusomt det hele har vært, er HBOs nyinnspilling av kult­ serien Roots, samt Steve McQueens brutale 12 Years a Slave. Den første følger Kunta Kinte fra han kidna­ ppes på kysten av Gambia til hans slavetid i sørstatene, til hans etter­ kommere til sist vinner sin frihet. 12 Years a Slave er den grusomme for­ tellingen om en fri afroamerikansk mann som kidnappes, for så å til­ bringe de neste 12 årene som slave.

Er ikke sinnet mot slavetiden sterkt nok etter dette, kan du lese Toni Morrisons bok Beloved. Her tar

en flyktet slave livet av sin nyfødte datter i frykt for at hun skal fanges og måtte vokse opp i slaveri. Nate Parkers film Birth of a Nation snur forholdet på hodet og lar slavene jakte slaveeierne.

Frihet til å være fengslet Når en beveget seg ut av slavetiden gjennom borgerkrig og det trettende grunnlovstillegg var det håp om at det verste var over. D.W. Griffiths Ku Klux Klan-forherligende film Birth of a Nation – samme navn som Nate Parkers film, totalt motsatt vinkling – fra 1915 viser hvordan håpet var forhastet. Lynsjemobber, drap, vold­ tekt, segregering og generell vold fulgte. Jim Crow-lovene fra 1876 lovebefestet segregeringen, og de forble til borgerrettighetsbevegelsen endelig kom dem til livs i 1965.

Les The Autobiography of Malcolm

X for en innføring i, samt en rasende fordømmelse av tidens systemer. Les James Baldwins essaysamling Notes of a Native Son for analyse av hva det vil si å være sort i 1900-tallets USA – samt for tidenes karakterdrap av romanen Uncle Tom’s Cabin. Se fjorårets beste biopic, Selma, om Martin Luther Kings kjente krys­ ning av broen i byen Selma.

Dette er bare et lite utvalg i et hav av uttrykk å få med seg fra denne perioden.

Alle er like, men noen er likere enn andre Etter borgerrettighetsbevegelsens seiere på sekstitallet var det igjen håp om at forskjellsbehandling på bakgrunn av hudfarge var ved veis ende. Som vist i Ava Duvernays ferske dokumentar, 13th, var dette også fånyttes. Nå var det ikke

tirsdag 18. oktober 2016

k u lt u r s t o f f

lengre snakk om «Whites only», og «Colored in the Back». Nå var det «Superpredators», og «Inner city crimewave». Massefengsling var det nye trendordet.

Joan Didion fanger den underligg­ ende rasismen i sitt essay Sentimental Journeys. Her følger hun domfell­ elsen av The Central Park Five. Fem mørkhudede tenåringer ble den gang fengslet for voldtekt av en hvit jogger i Central Park. De ble senere frikjent på grunnlag av DNA-bevis.

Donald Trump sto så sent som i år på sin uttalelse fra 80-tallet om at de hadde fortjent dødsstraff.

Videre kan du se hele Spike Lees katalog av filmer. Disse tar alle opp raseproblematikk i USA på en eller annen måte. Do The Right Thing er et godt sted å starte. Svette itali­enere,

tirsdag 18. oktober 2016

hardtarbeidende asiater og politi i rasistisk symfoni.

Disse foregår rundt 90-tallet, der musikk hadde blitt en viktig ka­ nal. NWAs album Straight Out of Compton, samt Public Enemys It Takes a Nation of Millions To Hold Us Back, er uunnværlige om tiåret skal forstås.

Nytt årtusen, samme problemer Massefengslingen portrettert i 13th fortsatte inn i det 21. århundre. Det samme gjorde politivolden fra Jim Crow-tiden. Forskjellen er bare at den nå enkelt kunne fanges på film.

Et obligatorisk stopp her er PBS Frontlines dokumentar Policing The Police. Her følges Jelani Cobb på en sorgens odyssé inn i

politibrutalitetens verden. Om du ønsker en mer filmatisk fremstilling av dette er det ikke mangel på alter­ nativer. Fruitvale Station, Chi-Raq og Straight Out of Compton er bare toppen av isfjellet om dette temaet.

Det har alltid vært flust med utt­ rykk for afroamerikaneres historie, og kurven for produksjon av slike peker ikke nedover.

Les Ta-Nehisi Coates bok Between The World And Me for en hjerteskjærende nedbrytning av hva det vil si å være sort i USA idag. En Baldwin for 2000-tallet.

I dag er det innenfor musikken man finner de fleste, og de beste uttrykkene for nåtidens tilværelse.

Begynn med ferske A Seat at the Table av Solange. Hør Barter 6 av Young Thug. Gå videre til Freetown Sound av Blood Orange. Ta egentlig bare et tilfeldig album av en kon­ temporær RnB- eller rapartist, og du vil møte problemstillingen.

stoff 27

k u lt u r s t o f f

– Vi har ikke akkurat high fashion i vårt dna Her er et ørlite glimt av norsk mote anno 2016 – fritt for traktorer, norgesglass og asurblå blazere.

Tekst Elias Bakken Johansen Foto Truls Qvale og Jonathan Daniel Pryce

«Norsk mote». Et googlesøk gir deg over en halv million treff, men hvor materialiseres disse ellers intet­ sigende ordene?

Tross en mangeårig David-posisjon – mens svenskene og danskene kan sies å ha vært Goliat – har Refvik lagt merke til en endring.

Den norske­motebransjen er bedre utviklet, og således mer rustet for inter­nasjonal ekspansjon. Samtidig er det norske markedet mer modent for hjemlig design.

– For fem år siden var norsk mote kjent for å ha dårlig kvalitet og bestå av uprofesjonelle aktører, for­ teller Alexander Helle, kreativ leder for bergensmerket Norwegian Rain.

Mens Acne Studios, Samsøe & Samsøe, Filippa K og Malene Birger er nokså gjengse innslag i nordmenns garderobe, har norske merker i langt mindre grad evnet å prege bybildet.

– Problemet i Norge har vært at en del designerne har vært for redde for å tenke kommersielt, og å alliere seg helt fra starten av med folk som er gode på business og markeds­ føring. Det er kjempevanskelig å skulle klare alt selv, mener Caroline Krager, redaktør for motenettstedet Melk & Honning.

– Vi har ligget et hestehode, eller kanskje heller et elefanthode eller ti, etter våre naboland lenge nå. Både danskene og svenskene har knekt koden og fått internasjonal blest rundt sine største motemerker, ­fortsetter hun.

28 stoff

«The Waterproof Bag», et samarbeid mellom Ally Capellino og Norwegian Rain.

Avbildet fra venstre: Alexander Helle, T-Michael og Alison Lloyd (bak merket Ally Capellino). Foto: Jonathan Daniel Pryce

Men ting har endret seg de siste årene. Fra å være ensbetydende med dårlig kvalitet og en svak aktør­ stand, har Norge etter hvert utviklet en mangslungen motebransje klar for Det Store Utland™ – en rekke hjemlige designere har sågar inntatt motebutikker sør for Lindesnes allerede.

strategier oppsummert i kulepunkt­ formasjon («kompetanseheving», «kapitaltilgang», «omdømme», «internasjonalisering»).

– Det er ingen markant tradisjon for å kjøpe norske klær i Norge. Men det har skjedd en endring. Vi har sett det både når det gjelder møbler og musikk, og etter hvert også klær.

Jeg mener det er mer tilgjengelig enn noen gang.

Unge lovende

Ting skjer

– Norwegian Fashion Hub er en såkalt klynge – initiert og finansiert av Innovasjon Norge. Vi fikk status som arenaklynge i 2014, og nærmer oss nå 40 samarbeidende bedrifter, forteller prosjektleder Linda Refvik.

Som frontløper for å spre det glade tekstilbudskap til internasjonale aktører,­er Norwegian Fashion Hub (NFH) – en næringsklynge hvis formål er gjøre norsk motedesign til en «seriøs, bærekraftig og verdi­ skapende næring». Av mange ansett som noe av et NAV for utviklingen av en konkurransedyktig norsk motebransje, tidsriktig utstyrt med

Denne uken reiser NFH og fire norske aktører til Japan for å gjøre sine hoser grønne. Dette er bare ett eksempel på et arrangement nærings­ klyngen får i stand i samspill med norske motedesignere og markante næringslivsaktører, der formålet er å bygge merkevare og å slå gjennom på det internasjonale markedet.

– Vi begynner å få flere og flere norske­merker og designere med en klar visjon, og som gjør spennende ting. Mange av dem har et frem­tidig potensial til å nå utenfor Norges grenser såfremt de får til en større produksjon, skriver Krager i en epost til Stoff.

– Vi har ikke akkurat high fashion i vårt DNA, men det begynner å komme seg. Sakte, men sikkert, og helt klart motivert og inspirert av våre skandinaviske naboer, mener Krager.

tirsdag 18. oktober 2016

k u lt u r s t o f f

Tom Wood AW16-kolleksjonen Foto: Truls Qval

En rekke norske klesmerker føres allerede av velrenommerte inter­ nasjonale butikker, deriblant Kaibosh, Norwegian Rain, Tom Wood, ESP, Holzweiler, Mardou & Dean og Cathrine Hammel.

– Norsk mote henger nå i flere av de viktigste butikkene i verden, blant annet Dover Street Market i London, Colett i Paris og Barneys New York i Tokyo, forteller Alexander Helle.

Noen av de norske kjedebutikkene (blant annet Pepper og Høyer) fører norske merker, men i hovedsak er det i nisjebutikkene norsk design er å finne.

– I Oslo har vi butikken F5, som har valgt å fokusere utelukkende på norsk mote og å skape et sted der norske merker kommer til sin rett.

Også high end-butikken Nr. 9 på Frogner har flere norske merker i sitt sortimentet, forteller Krager.

Funksjonell eleganse

Blant aktørene som denne uken er i Solens rike i regi av Norwegian Fashion Hub, er nevnte Norwegian Rain. Alexander Helle og Michael T. Nartey, bedre kjent som T-Michael, startet det bergensbaserte merket allerede i 2007. Det var Bergens

tirsdag 18. oktober 2016

regntunge klima som fikk Helle til å komme på idéen.

– Målet vårt er å lage de mest funksjon­elle klærne man får tak i – uten at det ser sånn ut. Vi ønsker å pushe moteuttrykket til også å være funksjonelt og bærekraftig. Tanken er at det beste fra sportsverden skal møte det beste fra tailoring.

Merket er tilpasset slik en går kledd når man lever et urbant liv, men bruker stoff beregnet for offshore.

Teknologien ligger skjult i plaggene.

– Vi startet med vanntette, pusten­ de­herreregnfrakker. Siden utvidet vi med en for damer, og så til en vinterkolleksjon. Mye har skjedd siden da. Nå lanserte vi nylig vanntette sko og bager, forteller Helle.

I dag selges Norwegian Rain i 122 butikker fordelt på 18 land. Selv har merket tre egne butikker, deres første internasjonale åpnet i London i sommer. Helle forteller at Japan og Italia er de to landene de har hatt mest suksess i – det var faktisk to japanske butikker som først tok inn merket i 2009 – tett etterfulgt av Norge som nummer tre.

Et annet merke som har slått gjennom på det internasjonale markedet, er kles- og smykke­merket Tom Wood. Merket lanserte sin første smykkekolleksjon for bare tre år siden, og debuterte siden med sin første kleskolleksjon året etter.

– Selv om vi startet med smykker, har planen alltid vært at vi skal være en fullverdig merkevare. Tidlig neste år lanserer vi våre første solbriller, forteller Mona Jensen, som sammen­ med mannen Morten Isachsen startet merket i 2013.

I likhet med Norwegian Rain har Tom Wood også gjort stor suksess i Japan. I tillegg til Dover Street Market i Tokyo, føres merket i over 75 japanske butikker.

Jensen forteller at Norwegian Fashion Hub bidrar godt med å få Norge på kartet hva mote angår.

– Norske merker driver i mye større grad som bedrifter nå. Man ser ver­ diene av å knytte til seg flinke folk i alle ledd på et tidlig stadium. I tillegg tar flere og flere norske butikker inn norske merker, sier Helle.

I perioden 2013-2014 hadde nor­ ske designbedrifter en omsetning på 11 milliarder kroner, ifølge tall fra Norwegian Fashion Hub. Og ting kan tyde på at dette bare var et preludium for en fremadstormende næring, for omsetningstallene tilsvarer en vekst på 26 prosent.

Tidligere i sommer uttalte NFH til Melk & Honning at de også ser en positiv utvikling for 2015.

Alexander Helle er klar i sin sak.

– Det er ingen grunn til at vi skal vike for svenskene og danskene – tvert imot.

Svensken, dansken og nordmannen

Alexander Helle, som minnes en tid der norsk mote var syno­ nymt med noe dårlig, mener det har skjedd «fryktelig mye på kort tid». Han har sett konturene av en profesjonaliserings­prosess man først de seneste årene har kunnet høste fruktene av.

stoff 29

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

UTGIVELSE

19. oktober slipper Dårlig Vane sin andre EP, 71.

Tekst Live Bones Foto Gry Dahl Hva er historien bak Dårlig Vane?

– Det er ikke noe spennende ass, sier Martin.

– Egentlig bare meg og Martin som begynte, satte opp et lite studio i Loddefjord, gjorde noen smågigs og hadde det fett. Så var det flere som var higne på å være med, en av dem var Amadou (ikke til stede under intervjuet), forteller Kikkan.

Dere ga ut EP-en Genesis for to år siden, hva har endret seg siden det?

– Det vi gjorde var helt ok på den tiden, men det var mer nybegynnerrap. Vi har perfeksjonert musikken vår mer generelt. Vi har fått fetere beats og vi har blitt fetere sammen.

Vi høres mer ut som en gruppe nå, forteller Martin.

– Vi har alltid vært trygge på oss selv, men nå er gruppen tightere, legger­Kikkan til.

30 stoff

Hvordan vil dere beskrive deres nye EP, 71?

– He he, jeg vet ikke jeg, bare jævlig mye fete låter, ler Martin.

– Det er de beste låtene vi har laget­det siste året, og det er dette vi presenterer nå. Det er en ny type sound kan du si. Holder oss til de harde låtene.­Vi lever fett, he he. Du skjønner­hva vi driver med, om du hører på EP-en låt for låt. Folk må bare lytte og finne ut av ting selv, sier Kikkan.

Også en av låtene heter «71» og dere rapper: «Stilen er alltid for 71», hva betyr det tallet?

– Vi er en loddefjordgjeng, så vi spiller på at det gamle postnummeret til Loddefjord, 5071, alltid har vært en greie. Så har vi gjort en litt yngre versjon av det. Det beskriver måten vi gjør musikken på, loddefjordkvalitet. 71 er bare gjengen.

Hva betydde det at Girson tok dere under vingene og da å få bli en del av NMG/G-huset?

Hva er framtidsplanene til Dårlig Vane?

– Det å få Girson (A-Laget-rapper, journ. anm) som manager endret alt.

Det er fortsatt så sykt. Det er NMG som styrer Bergen liksom. Det kan ikke bli bedre enn det. Vi har aldri søkt etter det, og for oss kom det veldig naturlig. Vi ba aldri om hjelp.

Vi brukte de midlene vi hadde for å lage musikk og ble catchet opp på det.

– Vi skal spille masse konserter og festivaler, lage masse musikk, bare ha det fett og drikke øl. Og å gi folk fete opplevelser ikke minst. Det beste vi vet er jo å lage fest og kaos.

Vi har ikke noen spesiell plan før vi går på scenen. BT skrev i anmeldelsen av konserten på Vill Vill Vest at det føltes ekte, og det er det jo. Det er organisk rap fra 71, sier Kikkan og ler.

Hvem har dere som forbilder?

Har dere noen dårlige vaner?

– Vi kommer jo fra Loddefjord.

Visst faen at John Olav Nilsen og Gjengen og Fjorden Baby er forbilder for oss. Flere i Fjorden Baby jobbet jo på ungdomsklubben, de holdt skrivekurs, og det er egentlig bare et sykt bra miljø for musikken i Loddefjord, folk hjelper deg å få musikken ut.

– Jeg har jævlig mange, men må jeg si de? Sier Martin og ler.

– Dere kan høre i låtene hva de dårlige vanene våre er – så bare hør på EP-en.

tirsdag 18. oktober 2016

fotostoff

eksponert mote Fotograf Erik André Nes fanger norsk mote i form av plagg fra Elisabeth Stray (rød genser) og Admir Batklan (jakke og smykke). Han er utdannet ved Bilder Nordic School of photography i Oslo. Arbeidene hans har vært publisert i maga­siner som i-D, Fucking Young, Recens Paper, Peter, Tom & Dave og GAFFA.

tirsdag 18. oktober 2016

stoff 31

fotostoff

32 stoff

tirsdag 18. oktober 2016

fotostoff

tirsdag 18. oktober 2016

stoff 33

k u lt u r s t o f f

menstruasjonsmusikk Er det dette som er eksistensiell pop?

Tekst Olve Hagen Wold

Hvis du ikke kjenner til Jenny Hval fra før, eller bare har hørt et par sanger, er det lett å få inntrykk av at hun er enda en Susanne Sundførklone. Alle elementene er der: Dype basslinjer, suggererende synther og eterisk vokal. Men Jenny Hval er mye mer. Av de ti sporene på platen, er det bare fem som minner om konvensjonelle poplåter; resten er ambientaktige lydlandskap, spoken word og støy, fra hyperventilasjon

og atonale synther på «In the Red» til kaos og skriking på «The Plague».

I det hele tatt minner Blood Bitch mer om Burzum enn om Susanne Sundfør.

Men Jenny Hval er en habil låtskriver. Særlig «The Great Undressing» og «Secret Touch» er sterke poplåter. Og på den ene siden tenker jeg at disse hadde trengt en remix, en produksjon som løfter frem

melodiene og gir dem den punchen de fortjener. På den annen side er det avantgarden som gjør platen. Det interessante er å dykke ned i Hvals lydlandskap og se hvordan melodiene delvis, men aldri helt, skinner gjennom et tykt lag av støy. «Blood Bitch» er en lite tilgjengelig lytteopplevelse, men hvis du gir den tid, er den belønnende.

Jenny Hval - Blood Bitch Sacred Bones Records

Vi søker nye medarbeidere!

Nyhetsredaktør Annonseselgere Organisasjonssekretær Daglig leder Fotografer Korrekturlesere Send søknad og referanser til red@stoffmagasin.no

k u lt u r s t o f f

posterboy Hva er bybildets beste plakater?

Tekst Ola Lysgaard

USF HØST 2016 av Tord Torpe

Ola tråler stadig Bergens brostensgater etter byens beste plakater. Her deler han sine funn.

De tettpakkede plakatene skal oppsummere alt som skjer på en kulturarena for semesteret. Da prioriterer de å få med en gedigen mengde informasjon for å se spenn­ ende ut. Resultatet minner

tirsdag 18. oktober 2016

gjerne mer om et oppjazzet excelark enn en god plakat. Tord Torpe viser likevel med sin plakat for USF at man kan få i pose og sekk. Her er rundt 50 konserter og 100 andre eventer listet opp uten at det går på bekostning av annet Torpes fritid.

På avstand er den en sterk symm­ etrisk komposisjon som frister deg

til å kikke nærmere. Når du så kommer tettere på, bombarderes du med detaljer, teksturer og informasjon i en overflod som virkelig står i stil med alt som skjer på huset.

Disse er beklageligvis standarden blant byens kulturinstitusjoner.

Torpes plakat er derimot et prakt­ eksempel på hva som skjer når en dyktig illustratør både får tid og rom til å gjøre noe ekstra­ordinært.

La oss håpe det skjer oftere.

Det hjelper også at formatet er et skikkelig 70x50 cm og ikke de puslete plakatene fra A3-kopimaskiner.

stoff 35

k u lt u r s t o f f Puma av Ida Neverdahl - jellyvampire.tumblr.com

36 stoff

tirsdag 18. oktober 2016

k u lt u r s t o f f

OK Minus av Ola Lysgaard - olalys.com

tirsdag 18. oktober 2016

stoff 37

k u lt u r s t o f f

EKSPORTERT

singel Tekst Sigrid Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

Man blir utsatt for mye hippe greier i Bergen, og da er det ikke alltid like lett å skille hva som er hipt fra hva som faktisk har kvalitet. Det har skjedd litt for mange ganger at jeg har trykket «interessert» på en eller annen obskur konsert, ankommet åstedet, hørt et par låter, og rett og slett ikke skjønt greia. Andre ganger har jeg blitt revet med og hyllet musikk som rett og slett bare er et kult, tomt skall uten noe nevneverdig inni. Da er det godt med et bullshit-filter.

Min egen mor er nok den mest sarkastiske hobby-musikkanmelderen jeg vet om. Å høre henne slakte såkalt hipp musikk fra sofakroken med en god bok i hånden har mer underholdningsverdi enn samtlige Bergens-konserter i tussmørket. Det er dog ikke bare grøtete vokal som får gjennomgå, også jeg får høre det når jeg klimprer meg frem til nye låter ved pianoet. Om jeg beveger meg for langt inni kleint «oh, baby»-land får jeg beskjed. Men hvis vi skal være ærlige så er vel det like så greit.

Vel, her er noen nye singelslipp du bør få med deg – alle kvalitetssikret via mammas bullshit-filter. Så no worries, du er drithipp. Stay cool. Blunkefjes.

Sjekk ut alle anbefalte låter på soundcloud.com/stoffmagasin

38 stoff

Fieh - 25 hours Jeg kunne fortalt deg om hvordan jeg for noen uker siden klarte å diskutere meg forbi vakten på Fiehs fullstappede Vill Vill Vest-konsert, som i utgangspunktet mente det ikke var plass til en liten sunnmøring. At det ikke var mulig å puste da høyere makter aka Sofie Tollesbøls vokal tok publikum til nye høyder. Den dama er #blessed. Girl can sang. Jeg kunne fortalt om utenomjordiske rhodes-soloer, samt svett dansing servert av både verdens beste jenter på tur OG streite hipstere som vanligvis nøyer seg med diskré hoftevrikk (mer om det senere). Men det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre i og med dette er en musikkspalte. Hehe. Du kan (heldigvis) gjenoppleve the Fieh Experience via «25 hours». Bare å glede seg til neste Bergens-besøk.

Thias - esc Denne låta er en krysning mellom en romferd og årsstudium i filosofi. På snaue 9 minutter klarer Thias å oppsummere alle våre eksistensielle spørsmål uten å si et eneste ord. Ekstra weird blir det når lydfesten avsluttes mot slutten av låten, og du sitter igjen med ambient noise som tvinger deg til å revurdere life in general. Hvis du synes det er en spaced ting å si, hør «esc» med headset. Lover deg at det blir spacet på ordentlig når den panorerte lyden kastes rundt i hodet ditt som en fåkkings romsonde på vei til Mars. Rave to the grave, da dere.

IMPORTERT Flyte - Light Me Up Ved første lytt kan «Light Me Up» høres ut som et noe traurig ferge-anthem fra Sunnmøre, men på andre lytt skjer det noe. Plutselig er du forflyttet fra den litt over gjennomsnittet triste fergekaia på Festøy (dessverre ikke Sunnmøres svar på Ibiza), til sykkeltur på den engelske landsbygda på vei til Glastonbury med blomsterkransen og chokeren i sekken i tilfelle det skulle bli god nok stemning for det. Og det blir det, jeg lover. «Light Me Up» inneholder kanskje over gjennomsnittet mange cheesy hooks, men så er det jo sånn at man kan komme unna med det aller meste når man er i besittelse av en fløyelsmyk stemme.

Mura Masa feat. A$AP Rocky - Love$ick I mine glade dansedager på Ålesund Ballettskole lærte jeg alt fra å løpe rundt i et illeluktende rom med improviserte håndbevegelser inspirert av Ålesundsværet selv, til å drepe Parken kulturhus med Hiphopgruppen aka jentegjengen til Chris Browns evigvarende banger «Forever». Men ingen forberedte meg på Bergen-hipsternes dansing. Jeg har aldri sett folk rave så hardt til så tilsynelatende rolig musikk som på Østre i to-draget. Det er en vakker kontrast som klisjefremkallende nok bare må oppleves. Om du ikke er så dansekeen, men likevel vil oppleve denne bisarre viben, kan du bare sjekke ut Mura Masa - Love$ick.

Rom for alt.

tirsdag 18. oktober 2016

k u lt u r g u i d e

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

revels selv, kan du på HALLAISEN alltids spe på med en drink når ettermiddag glir over i kveld.

November er like rundt hjørnet. Riktig nok er det i skrivende stund fortsatt to uker igjen av oktober­festen. Dere trodde vel ikke at jeg ville latt dere vimse rundt gatelangs alene i Norges Kulturby #1 så lenge? Hva for en uansvarlig kulturnisse ville jeg da vært?

Apropos nisser, så er det jammen meg ikke lange stunden til jul heller. Det betyr at du må legge deg i hardtrening min venn. Kosesesongen er rett rundt hjørnet, og har du ikke finslipt arm­krok-triksene dine eller trent gluteus maximus til lange kvelder på sofaen, så er det på tide å begynne. NÅ! Ellers kan du glemme intime stunder foran peisen med din utvalgte(?) Tinderdate, eller Star Warsmaraton­med gutta-b. Derfor dedikeres denne utgaven av BR til den gode, gamle filmen. «Film?

Ka faen? Det trenger eg ikkje veiledning for, jævla dust», tenker du kanskje. Nei, vi snakker­seriøs film. For seriøse folk, med seriøse ambisjoner.

Hvis det ikke er helt klart for deg hva ambi­ sjoner vil si, så foreslår jeg at du tar turen til Bergen­ ­Offentlige Bibliotek, torsdag 20. Oktober.­ Dit kommer nemlig PER KRISTIAN AALE, for­ fatter av boken ITALIENERNES OPPRØR MOT MAFIAEN.­Han skal snakke om hvordan noen enkle bondekarer fra Italias landsbygd ble verdens­ ledende aktører innen korrupsjon, bosstømming, menneskehandel og narkotikasalg.

Synes du dette høres ut som hjernetrim i hardeste laget, kan du alltids ta helgen på forskudd med en is i solskinnet. Bergen har nemlig fått en ny og meget lovende isbar: HALLAISEN. På knappe 20 m² har tidligere journalist og bergenser SHE FAH, sammen med sin samboer åpnet byens motsvar til det falmende isutvalget på Torget. Som om ikke ekte, hjemmelaget is er sjarmerende nok i seg

tirsdag 18. OKTOBER 2016

Snaue uken etterpå starter film-helvetet. Åpnings­ distansen er den svenske Oscar-kandidaten fra 2006 FARVEL FALKENBERG, som vises på K ­ varteret/BFK onsdag 26. Oktober. Barndomslengsel, nostalgi og svale sommerkvelder er stikkord som burde gjøre alle lettere til sinns når mørket faller på, eller enda mer deprimert, slik som med en av hovedkarakterene. Uansett, Oscar-kandidat og oppvekstfilm er alltid godt for sjelen. Og 35mm film bør alle dessertbarn stifte bekjentskap med. Se på det som dannelse.

24 timer senere kaller hipsterbulen igjen på deg.

Ikke tenk deg om, ikke debatter om du skal gå eller ikke. Bare gå. Det blir gøy. Du treffer folk.

Noen er kule, de fleste er kjedelige, men viktigst­ av alt: det spilles god musikk. Denne gangen er det Bergensbaserte CHAIN WALLET som styrer showet. Så be hen søte fra Blom med ut, styrt noen bayer, og husk skjerf. Det er tross alt ­oktober. Den 27. for å være nøyaktig.

Fire dager senere går startskuddet for årets morsomste­/tristeste begivenhet: PRESIDENT­ VALGET I USA. Om du er demokrat eller re­ publikaner, optimist eller pessimist, eller bare hypp på å endelig få litt spenning i hverdagen, så finn deg en valgvake eller gjør som undertegnede: sett deg på Legal med en drink, noen salte mandler­og 4G. Om ikke annet, så får du kanskje pult en politisk aktivist? Om resultatet fra president­ valget har ødelagt tilværelsen din, gjort livet euforisk, eller ikke forandret på en dritt, kan du likevel bruke de neste dagene til litt sosiokulturell dannelse, som belønning for at det er november, det regner(?), og eksamen nærmer seg.

11. november kjøres filmen BAROLO BOYS på Grand Bergen, med påfølgende vinsmaking og middag med mannen bak viner som OMA Langhe Nebbiolo og OMA Barbera d’Alba: OLE MARTIN ALFSEN. Inhabilitets-faktoren er skyhøy, dog er det ikke hver dag vi får servert kvalitetsfilm om Piemontesk winemaking. Det at Alfsen selv står for vin og herlig upretensiøs italiensk mama-mat gjør ikke saken verre. Ci vediamo!

ikke. Bergen Offentlige Bibliotek kommer deg igjen­til unnsetning. De arrangerer nemlig SKANDINAVIA­FEST, og fredag 11. November er det flere fisker på kroken. Blant annet spiller one-lady-showet VILDE TUV intimkonsert, mens Karl Ove sin bedre halvdel, LINDA BOSTRÖM KNAUSGÅRD, holder foredrag om hennes egne erfaringer med bipolar lidelse. Passende arrangement for en mørk og tom fredagskveld.

To dager senere vises den ikoniske ADJØ ­SOLIDARITET av duoen WAM OG VENNERØD på Kvarteret/BFK. Filmen tar pulsen på Norge anno 1985, med jappetid, punkere, og desillusjonerte 68-ere i skjønn forening. En oppdragelse i 35­mm-en­­ sin skjøre skjønnhet.

Månedens musikalske høydepunkt finner sted torsdag 17. november, når Spellemannpris-­ vinneren THE MEGAPHONIC THRIFT+ inntar Verfet for å avholde den mye etterlengtede slipp­ konserten for deres fjerde album, FÅ MEG TIL VERDEN I TIDE. Om du kjenner noen korrupte folk i musikkbransjen, er tidspunktet for misbruk av vennskap kommet.

Norsk samtids beste forfatter, STIG SÆTERBAKKEN,­døde altfor tidlig vinteren 2012. Posthumt ble den selvbiografiske boken IKKE NOE AV DETTE HANDLER OM MEG gitt ut tidligere i høst. Nå står antologien ALT MEN­ NESKELIG for tur. I den anledning treffes Audun Lindholm, Cathrine Strøm, og Tore Espedal på Litteraturhuset til diskusjon rundt forfatterens betydning for norsk samtidslitteratur i årene som kommer. Som kronen på verket, vises filmen(!)

SÆTERBAKKEN SKRIVER SAUERMUGG. Når spør du? 23. November.

Nyt regnværet venner!

Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen.

Han har tidligere vært radiovert i SRiB og delaktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer medisin ved UIB, og er ellers medeier av Trevarefabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet og åpne en bar med 25 tjommier.

For snobbete og uskandinavisk sier du? Frykt

stoff 39