Stoff #13 2016

bergen

d e t t e s k j e r i 2017

•

•

t i r s dag 15. n ov e m b e r 2016

plantepenetrering

•

•

n r 13

a n d r é b r at t e n

•

•

å r ga n g 2

b e r g e n s b ø lg e n a t i l å

innholdstoff

4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6-7

DETTE SKJER I 2017

8-9

RIKSSYNSERNES 2016

10-14 15

NEED FOR SPEED

16-17

LØST GJENFORTALT

18-19

REISEBREV BEIRUT

20-21

MELBOURNE CUP

22 23-25

15

Q&A MED EN DEALER

30-31

URTEHAGEN PÅ HAUKELAND HI-FI MANI

22

28

QUIZ

29

MÅNEDENS DEBUTANT

30-31

ANDRÉ BRATTEN

32-33

E-SPORT

34-35

BERGENSBØLGEN FRA A TIL Å

36-37

PLANTESEX

38

POSTERBOY

39-41

FOTOSTOFF

42-45

TEGNESERIER

46

SINGEL

47

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør Varg Lukas Folkman

10-14 39-41

32-33

foto/illustrasjon Hans Sebastian Haram &

samfunnsredaktør Audun Brendbekken kulturredaktør Siren Løkaas fotoredaktør Gry Dahl illustrasjonsansvarlig Ida Neverdahl & Ola Lysgaard art director Katarina Neergaard redaksjonen Tellef Raabe, Live Bones, Eirik Økland, Aslak Syversen Waage, Olve Hagen Wold, Sigurd Pryser, Anna Calrsen, Mathias Juell Johnsen, Haley Shea, Martin Hjelle og Sigrid Solbakk Raabe.

Maiken Larsen Solholmvik

grafikere Mari Selnes, June Kristin Aarseth

daglig leder Gudrun Rossebø Kringlebotn styreleder Håkon Block Vagle økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Marcus F. Lauritzen omslag Ida Neverdahl trykkeri Schibsted Trykk

lederstoff

YOU’RE FIRED! 2016 er på hell. Mye har skjedd i løpet av det som må kunne sies å ha vært et turbulent år. Brexit ble virkelig­ het og Donald «Grab’em by the Pø$$y» Trump skal innta Det Hvite Hus. Sist, men på langt nær minst, ble budsjettforhandlingene i Velferdstinget fullført på noen skarve timer.

I enkelte tunge administrative verv, eksempelvis leder i Velferdstinget, kan en ha forståelse for behovet for en fulltidsansatt. Vi mener derimot at i tilnærmet alle de andre organisasjonene er disse overflødige.

Man kan argumentere opp og i mente for de lønnede vervs viktighet for å levere kvalitet til bergens­studentene.

Elefanten i rommet Faktum er likevel at det i Bergen finnes et utall student­ Etter bare to endringsforslag ble budsjettet for 2017 organisasjoner som leverer imponerende produkter uten vedtatt. For oss, og alle Stoff­ avhengigelol, var gleden slike. Argumentet er sønderslitt av den enkle grunn at stor da det ble klart at vi det er sant. Hvorfor er for 2017 tildeles 226.000 noen verv lønnede og an­ kroner. Det er fortsatt mer ­ dre ikke? hvorfor er noen verv enn 100 høvdinger unna hva vi faktisk ba om, men det vil lønnede og andre ikke En så innbitt kamp for å i alle fall la oss holde hodet beskytte lønna si kan bety over vann ut 2017. at man neglisjerer an­ dre deler av organisasjonen. Tunnelsyn og mangel på Selv om alle er glade for et effektivt og velholdt møte, ­endringsvilje kan være et symptom på et større problem er det fortsatt noe som er råttent i Bergen. De store i ­student-Bergen. debattene som tidligere har ført til kork under for­ ­ handlingene, ble heller ikke taklet i år.

«

?

»

Kutt lønna!

Mest prekært mener vi det er at lønnede verv i student­ organisasjoner ikke var oppe til diskusjon i større grad.

Noe godt kom likevel ut av prosessen. Budsjettkomiteen gikk inn for harmonisering av lønnssatser og enkelte kutt i lønnede verv. Spesifikt innstilte de Studvest med 155.000 kroner mindre enn omsøkt – med trykk på de 130.000 som utgjør satsen til en redaktør.

Helst hadde vi sett alle de fire lønnede redaktørvervene ble kuttet, samt resterende lønnede verv. Vi ønsker ikke slike kutt utelukkende i Studvest, men langt på vei i alle de studentdrevne organisasjonene med slike ordninger.

Varg Lukas Folkman, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

nestleder hvor lenge holder 226k i argentina?

04 stoff

tirsdag 15. november 2016

k o m m e n ta r s t o f f

Foto Gry Dahl

Foto Vincent Hansen

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Action the Man Rapper Finn ut ka du liker, ka du virkelig liker Finn ut kordan du finner dette ut Finn ut ka du ikkje liker Stol på det Eller ikkje Se feil Gjør feil Lær av de Lær av andres feil Kast skoleboken hvis du ikkje lærer noe eller gi den til en løk som vil ha den Finn ut kas bok du vil lese Eller se en film Kos deg Det er viktig Det e knuseviktig Det e jæsklii digg å kose seg finn ut av alle betydninger av ordet snerk koste hva det koste vil spis sjokolade bli forelsket vær redd face frykten finn en løsning prøv å eksperimentere tenk ut av tv-boksen tenk altfor stort tenk nano finn en venn finn en ekte venn en som tåler å høre deg klage på alt finn en venn som ikkje er redd for å såre deg me ærlighet

tirsdag 15. NOVEMBER 2016

Nancy Herz Samfunnsdebattant Engasjer deg! Brenn for verden, og for menneskene som lever i den.

Tør å vise at du bryr deg, selv om du til tider vil føle deg som en idiot for å tørre og uttrykke følelser. Selv om du vil bli kalt naiv og dum, og fortalt at du vil «forstå bedre når du blir voksen». Ikke bli voksen hvis det betyr at du må miste den delen av deg som gjør deg til et medmenneske.

TegneHanne Tegneserieskaper Okei, dette er hva du skal gjøre: •

Uttrykk deg gjennom kunst, litteratur, foto, hva enn du liker, men ikke press det på folk. Legg det ut i sosiale medier, og så deler folk det om de liker det. Enhver suksess du skaper ved å tvinge folk til å dele og like, vil dø like fort som den kom.

• Tør å stå alene. Uansett hvor vondt det gjør, og hvor vanskelig det føles, må du fortsette å kjempe for det som er rett. Selv om det dessverre er slik at det ikke alltid er rettferdighet som seirer. Men fortsett å kjempe! Alt vi har som er verdt noe, er kampen.

Ikke hør på foreldrene dine med mindre du er et barn. De vil at du skal ha det tryggeste livet du kan ha – og det tryggeste livet du kan ha er ofte ganske kjedelig.

•

Tør å være deg selv. Det er ganske kjedelig og kjipt å spille skuespill i lengden. Spiller du for lenge og for ofte, kan du ikke lenger skille mellom det som er deg og den du later som at du er. Vær ekte.

Ikke vær en dritt på internett. Det er så lett å spy ut bitterheten din et sted du ikke trenger å bli konfrontert med den, men folk på internett er også folk. De blir lei seg om du sier noe stygt.

•

Gå til legen om du kjenner at noe er annerledes med kroppen din. Er det en ting sykepleiertilværelsen min har lært meg, så er det at de alvorligste sykdommene ofte har vage symptomer. Og at å oppdage ting tidlig er viktig.

•

Spis mango i tacoen. Det er bedre enn ananas.

Tør å si fra. Snakk tabuene ihjel. Snakk uretten ihjel. Snakk menneskerettighetsbruddene ihjel. Snakk så mye at du blir lei av din egen stemme, men gi også rom for andre til å ytre seg. Si ifra når noen gjør noe bra, og når noen er helt på trynet. Si ifra når verden holder på å gå til helvete.

Engasjer deg! Brenn for verden, og for menneskene som lever i den. Og de vil brenne for deg.

stoff 05

samfunnstoff

Dette skjer i 2017 Stoff har surfet rundt i kildenettverket og bedt ekspertene løfte en våt finger. Hva bringer nyåret?

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

– Nei, det vil jeg ikke være med på, sier Minerva-skribent Jan Arild Snoen til Stoff på telefon.

Terror og kald krig Det er kanskje ikke så rart at han er forsiktig. Snoen er en av de få kommentatorene som har til vane ­ å sette penger på spådommene sine.

2016 har kostet ham dyrt.

Heldigvis er han ikke representativ.

En som ikke er redd for å uttale seg er skribent og foredragsholder Elin Ørjaseter.

– Jeg tror alle kommer til å bli overrasket over hvor bra det går ­ med Trump som president. Jeg ­tipper null tabber det første året.

Hun legger til at hun tror LOs interne problemer vil bli veldig ­ synlige i 2017, og at det vil skje ­ minst ett stort terrorangrep i Norge eller Danmark.

Eivind Trædal, MDG-politiker og posterboy for Generasjon Alvor, har den stikk motsatte oppfatningen.

– Jeg tror det kommer til å bli en

06 stoff

eller annen sinnssyk internasjonal skandale i måneden. Det vil bli litt som å leve under den kalde krigen.

Hver uke kommer folk til å være takknemlige for at jorden ikke gikk under, sier han.

Gal syttiåring med atomvåpen Etter at et samlet kommentatorkorps spådde Clinton-triumf, er de fleste vi snakker med resignert og forvirret. Hva faen skjedde, liksom?

Hva kommer til å skje nå? Trump er på alles lepper, men vi får få svar.

– Du ringer på et dårlig tidspunkt for politiske kommentatorer, sier politisk kommentator Marie Simonsen på telefon fra Central Park.

– Alle håper jo Trump kommer til å oppføre seg litt mer normalt, men jeg har ikke så stor tro på det. Han er en sytti år gammel mann som har oppført seg sånn som i valgkampen gjennom hele sitt liv.

Også den sitatvennlige økonomen Harald Magnus Andreassen er bekymret for Trump.

– Ingen økonomer tror problemene USA har skyldes handel med andre.

Heller ikke innvandring. Nå har de valgt en president som tror pro­ blemet er andre land, sier han.

Andreassen mener det vil ramme både amerikanerne og resten av verden­søkonomien. I verste fall kan det ende med handelskrig.

– Jeg håper Trump vil høre på sunn fornuft. Men han har ikke hørt på økonomer før, så det er liten grunn til å tro at han vil gjøre det nå, sier han.

Islending og kommunist Mímir Kristjánsson tror derimot Trump vil gjøre som rådgiverne sier.

– Jeg tror ikke Trump vil holde løftene sine. Jeg tror ikke engang ­ han vil stoppe de frihandels­avtalene.

Det blir business as usual og en finans­ minister fra Goldman Sachs.

De fattige taper og de rike vinner også i 2017 i USA, sier han.

Sunnmøring Jon Hustad er mer optimistisk.

– Jeg tror Trump vil være en handle­ kraftig president. Vi vil se en tilbakerulling av Obamas helse­ reform og et USA som satser enormt på olje, gass og kull. 2017 blir året der alle klimaforhåpninger ryker.

Sa vi optimistisk? Stoff er usikre på om vi skal tolke Hustads spådommer som pessimisme eller skadefryd.

Kronikker og klær Uansett trenger vi en pause. Et lite opphold i humanistisk fakultets trygge og virkelighetsfjerne ganger.

Hva skjer med de store ideene? Vi spør filosof Ole Martin Moen.

Moen har de siste årene blitt den desidert mest synlige filosofen i norsk offentlighet. Sammen med sin våpendrager Aksel Braanen Sterri har han sparket i gang utallige ­debatter om temaer som narkotika, selektiv abort, prostitusjon, pedofili, veganisme, transhumanisme og nedfrysing av døde mennesker. Det er en trend han tror kommer til å fortsette.

– Det kommer til å bli flere kro­ nikker av Aksel og meg, men andre

tirsdag 15. november 2016

samfunnstoff

filosofer kommer også til å bli mer synlige.

Moen spår ingen lovendringer, men tror at vi i 2017 vil se enda mer ­aksept for alternative rusmidler, og at dyrevelferd vil komme mer på agendaen.

– Vi ser en økende bevegelse blant unge når det gjelder dyrs rettigheter.

Jeg føler at jeg er på vinnerlaget, sier han.

Ah, deilig å høre noen si at verden går fremover! Med det ­ tør vi ringe Ingeborg Senneset, Aftenposten-journalist, sykepleier og styremedlem i Norsk PEN. De fleste sosiale medier har vært fulle av bilder av den nydelige nye hjorte­ tatoveringen hennes den siste tiden, så hun burde være i godt humør.

– Det er mange steder det spøker for det frie ord. Vi kommer til å se store trusler mot pressefriheten i land som Tyrkia, men også i USA. Jeg tror også det er fare for flere terrorangrep, og at vi vil se en mer autoritær retning i politikken generelt. Jeg frykter at Tyrkia gjeninnfører dødsstraff.

tirsdag 15. november 2015

Men faen, da!

– Jeg tror også vi vil se mer av antibiotikaresistente bakterier. Det er en akutt global utfordring som krever internasjonalt samarbeid. Bakterier kjenner ingen grenser, sier Senneset.

Vi må ta en selfie. Mens vi ordner håret i speilet, slår det oss: Hva skal vi ha på oss neste år? Vi spør MinMote-redaktør Martine Lunder.

– Etter en sommer med 90-tallsmini­ malisme, kan det se ut som det kommer mer av både farger og volum à la 80-tallet neste år. Likevel er det ingenting som tyder på at den sporty athleisure-trenden kommer til å avta, altså å bruke treningsklær eller i alle fall klær inspirert av ­trening, til hverdags. Særlig ikke her i Norge hvor mange elsker tightsen sin nesten like mye som bunaden.

Urgh. Tilbake til norsk politikk. Det er valgår. Kommer Erna Solberg til å beholde regjeringsmakten? Svaret vil sjokkere deg!

En norsk revolusjon Nei da. Elin Ørjaseter tror Erna blir

sittende, mens Eivind Trædal tror FrP vil gjøre sitt svakeste valg siden 1989. Jon Hustad tror Støre vinner knapt, mens Marie Simonsen tror KrF vil komme på vippen og holde seg på høyresiden.

– Rapperen 21 Savage kommer til å havne i fengsel for å ha skutt mot parodien 22 Savage. Det kommer til å booste begges karriere. Sondre Justad kommer til å selge ut Oslo Spektrum.

– Jeg er sikker på at Støre blir statsminister, med støtte fra KrF og Senterpartiet. Fire lange, sure år med blåblå regjering er over, og det blir ikke en dag for tidlig, sier Mímir Kristjánsson.

Slettemark spår også at Dallas Cowboys vil vinne Super Bowl mot New England Patriots. Og med det gjenstår vel bare oljeprisen. Vi spør Norges mest synlige oljeanalytiker Thina Saltvedt.

Det eneste de virker enige om er at 2017 blir et rolig år for norsk ­politikk. Det blir opp til pressen å øke temperaturen.

– Det er nesten kliss umulig å svare på før OPEC-møtet 30. november.

Hvis de ikke blir enige om å kutte sin produksjon, vil prisene vil ligge forholdsvis flatt. Jeg tror det blir et kutt, men ikke stort nok til å kunne balansere markedet. Men jeg tror vi når 60 dollar fatet i andre kvartal.

– Neste år blir året der NRK overgår seg selv i dekningen av valget.

Hver debatt vil starte som en liten rap, som skal nå aldersgruppen tolv til sytten år. Ingunn Solheim blir byttet ut med Sophie Elise, spår Kristjánsson.

Da vet vi det.

Sophie Elise har ikke svart på Stoffs henvendelser. Det har der­ imot musikkjournalist Asbjørn Slettemark.

stoff 07

samfunnstoff

Rikssynsernes 2016 Slik gikk det da Norges mest synlige eksperter skulle spå året som gikk.

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

Trump som president, Pokémonmassehysteri, nobelprisen til Bob Dylan og Brexit. Ekspertene vi snakket med for ett år siden, ­ bommet totalt når det gjaldt hva ­ som kom til å bli de aller viktigste hendelsene i 2016. Skulle vi trodd dem, var de største sakene i 2016 flyktningkrisen, klima og narkotika.

Ikke at disse sakene ikke var v­ iktige i året som gikk. Flyktningkrisen var stor og synlig også i 2016, men mindre synlig enn i 2015. Vi fikk heller ikke folkevandringen Per Fugelli spådde, eller noen regjerings­ krise, som Elin Ørjaseter trodde.

Istedenfor så vi en regjering som

08 stoff

slapp inn dem de måtte, strammet der de kunne, og ellers holdt seg for nesen og ventet på at det skulle blåse over.

2016 var et stort år for ­ruspolitikk.

FN-konferansen UNGASS ble av­ holdt, og selv om den ikke førte til konkrete vedtak, var tonen en helt annen enn tidligere. Fem nye amerika­ nske stater legaliserte cannabis, og helseministeren fra ­ Norges minst narkoliberale parti tok til orde for dekriminalisering.

Likevel er det langt unna rusaktivist Arild Knutsens spådom om heroin og ­amfetamin på Rema 1000.

Et annet stort toppmøte var om ­klima i Paris. Avtalen som ble inngått var mer ambisiøs enn de fleste hadde forventet, slik Nils August Andresen trodde. Klimapolitikken på hjemmebane gikk det dårligere med: Regjeringen innførte en liten flyseteavgift, men de prøver å åpne nye oljefelter. Vi så heller ingenting til den brutale CO2-avgiften Aksel Braanen Sterri drømte om.

Mats Borch Bugge fikk rett i sine mildt sagt ukontroversielle påstander om hvilke artister vi kom til å høre på i 2016. Påstanden om at 2016 ville bli året der ekte instrumenter og musikalsk talent ville

gjøre comeback, var derimot skammelig feil. 2016 ble i stedet året der alt var trap. Mimír Kristjánssons mer spennende utspill traff ikke, men han var inne på noe med selvbiografiske bøker: Stoff håper vi slipper mer mas om Knausgård, Hjort og Gulliksen i 2017. Økonomiekspertene traff stort sett godt. 2016 ble et svakt år for norsk økonomi, men ikke et kriseår. Og når det gjelder oljeprisen: Du traff denne gangen, Thina, du traff denne gangen.

tirsdag 15. november 2016

samfunnstoff

FrP kommer til å gå ut av regjering.

Elin Ørjaseter, forfatter og skribent bom

Norge kommer til å legalisere narkotika.

Arild Knutsen, leder. Foreningen for human narkotikapolitikk bom

Norge vil stramme inn asylpolitikken.

Asle Toje, utenriksforsker delvis treff

Flere kommer til å spille ekte instrumenter, og verdien av å kunne spille og synge bra blir større.

Mats Borch Bugge, musikksjef i P3 bom

USA vil oppheve det føderale forbudet mot cannabis.

Aksel Braanen Sterri, rikssynser bom

Bokanmelderne i Morgenbladet kommer til å skrive nedsettende om de to nye bøkene til Knausgård.

Mimír Kristjánsson, forfatter og skribent bom

Ingen kommer til å gripe tak i overvåkingsproblematikken.

Bjørn Stærk, forfatter og skribent delvis treff

Musikkåret 2016 vil by på mye, dragere som Kanye West og Rihanna vil ta mye plass, og Karpe Diem, Astrid S og Highasakite vil slippe ny musikk.

Mats Borch Bugge, musikksjef i P3

Norge vil ta imot asylsøkerne med åpne armer.

Per Fugelli, sosialmedisiner

treff

bom

Norge kommer til å innføre en brutal CO2-avgift, som også rammer landbruket.

Aksel Braanen Sterri, rikssynser

Norge er klare for danskspråklig rock.

Solgunn Slåtto, leder i Klangkollektivet

bom

bom

Renten vil bli satt til null.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank

Folk bør merke seg Arian fra Elveneset og Dårlig Vane.

Vågard Unstad, rapper og utelivsmagnat delvis treff

bom

Klimatoppmøtet i Paris vil føre til konkrete resultater.

Nils August Andresen, redaktør i Minerva

Martin Ødegaard kommer til å score for Real Madrid.

Nils August Andresen, redaktør i Minerva bom

treff

Norge vil få en svakere økonomi og høyere arbeidsledighet enn forventet.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank delvis treff

Aftenposten vil komme på Tinder.

Mímir Kristjánsson, forfatter og skribent bom

Oljeprisen kommer til å gå svakt oppover.

Thina Saltvedt, oljeanalytiker treff

tirsdag 15. november 2016

stoff 09

stoffstoff

HVORFOR

SPEED?

Amfetaminer er blant de vanligste rusmidlene i Norge.

Hvem er brukerne?

Tekst Tellef Solbakk Raabe Illustrasjon Ida Neverdahl

10 stoff

tirsdag 15. november 2016

stoffstoff

OPPSIKTSVEKKENDE: Denne grafen ble først publisert i The Lancet, verdens mest anerkjente tidsskrift for medisinsk forskning. Professor David Nutt og kolleger har blitt møtt med både begeistring og forargelse i ettertid.

Norsk rusdebatt har aldri vært livligere. Landets største aviser argumenterer for legalisering på lederplass, og stadig flere innser at sekkebetegnelsen «narkotika» er upresis. NRK lager TV-program som driter ut justisministerens kunnskap om rus, og NTNU finansierer forskning på MDMA og LSD i terapeutisk kontekst. Selv helse­ minister Bent Høie, som i 2011 mente at legalisering av narkotika var helt uaktuelt, har tatt et forsiktig steg mot et mykere lovverk.

I likhet med flertallet under 30 omtaler jeg hvert rusmiddel med egennavn, og jeg vet at alkohol er minst like skadelig som de fleste ulovlige rusmidler. Jeg har over­ fladisk kunnskap om effekten og skaden ved bruk av for eksempel fleinsopp (hallusinogen), heroin (opiat) og cannabis (psykoaktiv).

Det jeg derimot ikke vet noe om, er speed. Dette er et av de mest kjente og omtalte rusmidlene i både media og dagligtale. Den ferske VGsaken «Narkovarselet» omhandler amfetamin­salg i Bergen, men det gis ingen informasjon om hva rusmiddelet egentlig er. Så vidt jeg vet har jeg ingen venner som bruker det, og jeg har heller aldri sett noen innta det.

tirsdag 15. november 2016

Sprøyte i lysken Jeg ble først bevisst på min egen uvitenhet i midten av oktober, mens jeg bladde i gatemagasinet Megafon.

Et bilde fra tunnelen ved Straxhuset, der en mann satt en sprøyte i lysken, slo mot meg. I billedteksten sto det at «Kenneth» forberedte «dagens første dose amfetamin». Er han en typisk speedbruker? ­

rusmiddel­forskning (SIRUS) melder at speed er det mest brukte rusmiddelet blant tunge narkomane i Norge, og at hele 60 prosent av disse skyter speed med sprøyte.

Av de 1020 som ble intervjuet er snitt­ alderen 41 år, og bare 10 prosent har arbeidsinntekt. Er disse gatenarkomane representative for ­ speedbrukere generelt?

« amfetamin er det mest brukte rusmiddelet blant tunge narkomane i norge Jeg ringte utgavesjef og journalist Petter Lønningen for å få svar på det mest åpenbare. Hva er speed?

– Speed er en samlebetegnelse som brukes om stoffene amfetamin og metamfetamin, og flere andre kjemikalier med lignende sammensetning.

Rusmiddelet er sentralstimulerende, som kort sagt gjør at brukeren føler seg våken og energisk.

Lønningen har jobbet med rusmisbrukere i ni år. Han forteller at speed er svært utbredt i Bergens tunge rusmiljø, noe statlige tall bekrefter. Statens institutt for

»

Stereotypien skremmer Jeg mistenker at speed er v­ anligere blant folk flest enn man skulle tro.

Gjennom en venn kommer jeg i kontakt med en mann bosatt på Vestlandet. «Andreas» er student, musiker, bartender og tidligere speedbruker. Han forteller at rusmiddelet gjorde at han kunne gjennomføre konserter selv om han i utgangspunktet var for full til å spille gitar – han ble både skjerpet og energisk. Selv har han har snortet speed med byrådspolitikere, bossmenn, butikkmedarbeidere, advokater og kunstnere.

En kompis i musikkmiljøet forteller at speed er svært utbredt på klubber rundt om i Europa, der dansegulvet gjerne holder koken til solen står opp. En tredje informant forteller om fiskere, kaisjauere og nattarbeid­ ere som tar speed for å takle lange og krevende skift.

Folkehelseinstituttet bekrefter anta­ gelsen min. Ifølge dem er speed blant de mest brukte rusmidlene i verden. Amfetamin, og særlig met­ amfetamin, blir påvist hos stadig flere norske sjåfører. Hvorfor det?

Ned i kaninhullet Via en venn av en venn ble jeg satt i kontakt med en erfaren amfetamin­ bruker. Kontaktinformasjon ble utvekslet via den krypterte SMStjenesten Telegram, eller rettere sagt: Der fikk jeg forklart hvordan jeg skulle bruke meldingstjenesten XMPP. Dette er en forholdsvis kompleks krypteringstjeneste som krever at man laster ned en klient, som for eksempel Adium eller Pidgin. På en ettermiddag i begynnelsen av november fikk jeg, under pseudo­nymet henrik1988, svar på det meste jeg lurte på fra «Emil». Det må presiseres at hans uttalelser om speed er subjektive. På neste side følger intervjuet.

stoff 11

stoffstoff

Encrypted OTR chat initiated. //You have connected//

12:41

henrik1988@xmpp.jp 12:42 Hei! Takk for at du har anledning til å stille

Kan du først fortelle litt om deg selv?

«Emil»@xmpp.jp 12:42 Hei! Det er bare hyggelig. Jeg er en mann fra Oslo i midten av 20-årene, som studerer i Bergen og jobber deltid ved siden av. henrik1988@xmpp.jp 12:44 Ålreit. Direkte til rus: Når drakk du alkohol første gang, og hva var det første rusmiddelet du prøvde etter det?

«Emil»@xmpp.jp 12:46 Jeg begynte relativt sent med rusmidler, men alkohol var det første jeg prøvde. Det var vel i førsteklasse på videregående skole at jeg drakk en halv flaske vin på skolefest, noe som ikke falt i smak. I dag er jeg veldig lite ute på byen, fordi jeg ikke kan fordra noen menneskers adferd når de er sørpe dritings. Det neste rusmiddelet jeg prøvde var cannabis, da jeg var 17. henrik1988@xmpp.jp 12:47 Hvilke rusmiddel har du selv prøvd?

«Emil»@xmpp.jp 12:50 Jeg har prøvd en god del, men eksperimenteringen med ulike rusmidler skjedde mest på videregående og tidlig i 20-årene, sammen med mine aller nærmeste venner. Fra jeg var 16 år gammel og utover tyveårene fikk jeg en interesse for hvordan rusmidler påvirker hjernen. I kronologisk rekkefølge prøvde jeg: Koffein, alkohol, tobakk, cannabis, muskatnøtt (det var ikke en behagelig opplevelse), salvia divinorum, amfetamin, dextromethorphan, LSD, LSA, fleinsopp, MDMA, lystgass, kloroform, valium, metamfetamin, 2C-B, kodein, kokain, GHB, heroin og Ritalin. henrik1988@xmpp.jp 12:51 Oi! Det var en lang liste.

«Emil»@xmpp.jp 12:54 Ja, men bruken har skjedd over lang tid, og hovedsakelig i helgene. Noen av rusmidlene, som 2C-B og kokain, har jeg bare tatt én gang siden de ikke falt i smak. Andre rusmidler, som heroin og salvia, har jeg bare prøvd et par ganger. Hvis jeg skal fremheve de fem stoffene jeg har tatt mest, i stigende rekkefølge, vil det være: LSD, amfetamin, koffein, cannabis og tobakk. henrik1988@xmpp.jp 12:56 Kan du fortelle om første gang du tok speed?

«Emil»@xmpp.jp 12:58 Det var på en hyttetur med venner da jeg var 17. Jeg var på forhånd både spent og litt nervøs for hvordan det skulle bli, etter å ha lest meg opp på Erowid (nettside for rusinformasjon, journ.anm.). Jeg ble imidlertid veldig overrasket over effekten, den var ikke så dramatisk som jeg hadde trodd. Jeg hadde drukket litt og var brisen, men etter å ha snortet den første linjen var jeg plutselig helt edru. Det var fantastisk, nesten magisk. henrik1988@xmpp.jp 12:59 Edru? Fortell mer om hvilken rus speed gir deg.

«Emil»@xmpp.jp 13:04 Ja, man føler seg klarere, mer våken. Men speed kan faktisk gi ulik rus, siden det sjeldent er et rent stoff. Speed er nemlig slang eller en samlebetegnelse for stimulanter som Ritalin, amfetamin eller metamfetamin.

Ulike typer speed er kraftige sentralnervestimulanter, og de positive effektene er en følelse av ekstrem utholdenhet, bedre selvtillit, redusert appetitt, økt motivasjon, økt omgjengelighet, årvåkenhet, skjerpet mental konsentrasjon og økt sexdriv i tillegg til en sterk euforisk følelse.

Andre mer nøytrale effekter er større pupiller og rastløshet, og ved større doser kan man miste litt koordinasjon.

Speed kan også ha en god del negative bivirkninger, som paranoia, høy kroppstemperatur, høy puls og blodtrykk, kløe og kanskje aller verst psykose. Det er på grunn av dette, altså at kundene ikke skal bli helt sprø eller dø, som er årsaken til at dealere blander ut stoffet. Det øker dessuten profitten. henrik1988@xmpp.jp 13:04 Har du prøvd flere former for speed (amf., meth, Ritalin etc.)? Hva skiller disse?

«Emil»@xmpp.jp 13:06 Jeg har prøvd alle de tre du nevner. Jeg mener at Ritalin er mildest, og at det passer best til studier. Det har imidlertid ikke de samme euforiske og energigivende effektene som dekstroamfetamin. Avhengig av inntaksmåten kan amfetamin og meth føles ulikt. Meth gir de samme effektene som amfetamin, bare at effekten er mer langvarig og litt villere. Meth er også betraktet som litt mer skadelig enn amfetamin.

Selve oppturen på amfetamin varer mellom 2 og 4 timer, men rusen spores i blodet en del lenger.

12 stoff

tirsdag 23. februar 2015

k u lt u r s t o f f

henrik1988@xmpp.jp 13:06 Kjenner du mange andre som tar/har tatt speed? Hva vil du selv beskrive som motivasjonen til å ta speed?

«Emil»@xmpp.jp 13:10 Jeg kjenner ikke så mange, ikke mer enn tre. Jeg tror at den generelle økningen i bruk av amfetamin på verdensbasis i dag skyldes det kapitalistiske systemet vi lever i. Profittjaget har gått på bekostning av søvn. Særlig i USA ser man en svært stor økning de senere årene, hvor man også har Adderall (amfetaminbasert ADHD-medisin, journ.anm.) mer tilgjengelig. Folk må ha flere jobber for brødfø familien sin, og det stilles høye krav til studenter både økonomisk og akademisk. Jeg tror at mange finner en slags utvei gjennom bruk av amfetamin eller Ritalin. Personlig tar jeg det rekreasjonelt, og iblant når det virkelig gjelder å gi gass under studiene. Det fungerer så lenge man holder dosen lav. henrik1988@xmpp.jp 13:11 Hva mener du selv kan være faren/skaden ved å ta speed?

«Emil»@xmpp.jp 13:15 Jeg har alltid fulgt den gylne regelen om at forskjellen på medisin og gift er dosen. Man kan dø av å drikke vann, dersom dosen er høy nok.

Amfetaminer er imidlertid svært avhengighetsskapende. Årsakene som ligger bak avhengighet er diskutable, og jeg tror nok at de fleste som havner på kjøret gjør det fordi de ikke har noe å falle tilbake på, eller sliter psykisk.

Selv har jeg kjæreste, studier, jobb, fremtidsutsikter og folk som er glad i meg. Det gjør det motiverende å være forsiktig. Uansett er det viktig med gode og lange pauser når man tar amfetaminer til rekreasjonelt bruk. Langvarig bruk er heller ikke godt for hjertet. Hjerte og hjerne trenger søvn, og dessuten kan hyppig bruk av store mengder amfetamin føre til hjerneskader som resulterer i tale- og tankeforstyrrelser. henrik1988@xmpp.jp 13:15 Kan du fortelle litt mer om tilgjengelighet?

«Emil»@xmpp.jp 13:18 Her i Bergen har jeg fått tak i speed gjennom dealeren som jeg vanligvis kjøper hasj av, siden han/hun har et utvidet nettverk. Dette har vært litt flaks tror jeg, mest fordi jeg opplever at Bergen er en mindre by, hvor rusmiljøet er mer begrenset enn i Oslo. Jeg har aldri blitt pushet amfetamin, det har jeg alltid spurt etter selv. Det finnes også rusmidler tilgjengelig på Darkweb, hvor man enkelt kan bestille amfetaminer rett hjem i postkassen. Det tror jeg tollvesenet har merket mer av de siste årene. henrik1988@xmpp.jp 13:20 Har du noen oppfatning av hvem som tar speed?

«Emil»@xmpp.jp 13:24 Jeg er ganske sikker på at man kan finne mennesker som bruker rusmidler i alle samfunnslag og yrkesgrupper. Likevel ser jeg ikke bort fra at akkurat amfetamin er mer utbredt i fysisk krevende yrker med lange vakter, uten at jeg har lest eller sett noe eksakt forskning på feltet. Personlig har jeg vært borti ferskvaremedarbeidere som har kuttet kjøtt hele natten på stimulanter. Jeg har også lest om jagerflypiloter som har amfetamin tilgjengelig under tokt som varer flere dager. henrik1988@xmpp.jp 13:25 Kjenner du til noen som er en del av, eller som har havnet i det tyngre narkotikamiljøet her i Bergen?

«Emil»@xmpp.jp 13:28 Jeg kjenner ikke så mange i Bergen generelt, siden dette ikke er hjembyen min. Og med «det tyngre narkotikamiljøet» går jeg ut fra at du mener narkomane som bor på gaten? I så fall har jeg aldri vært i kontakt med dette miljøet i Bergen. I Oslo kjenner jeg et par personer som sliter tungt med rusmidler. henrik1988@xmpp.jp 13:30 Du er nå student i midten av 20-årene. Ser du for deg at du vil ta sentralstimulerende rusmidler resten av livet?

«Emil»@xmpp.jp 13:32 Den tanken har slått meg tidligere, også når det gjelder bruk av hasj. Det er vanskelig å se for seg at jeg vil slutte å ta rusmidler, i og med at det er noe som er en stor del av meg. Rus har vært med å forme meg, og hvordan jeg ser verden. Likevel har jeg kommet frem til at jeg mest sannsynlig vil legge rusmidler til side når og hvis jeg får barn. Jeg kan heller ta opp igjen bruken når eventuelle barn har blitt voksne. henrik1988@xmpp.jp 13:35 Takk for gode svar! Hyggelig å prate med deg «Emil»@xmpp.jp 13:37 Hyggelig, ja. Vi treffes nok IRL en gang. Kanskje jeg røper hvem jeg er da

tirsdag 23. februar 2015

stoff 13

stoffstoff

Paranoid og utslitt Jeg logger av Adium, og har en følelse av at heller ikke «Emil» er en representativ amfetaminbruker.

Tilsynelatende har han ikke opplevd negative effekter ved «speeding» selv. Det har student og musiker «Andreas», som gjerne utdyper over telefon.

– Etter noen dager på amfetamin har man jo hverken sovet eller spist på flere dager. Da er det ikke rart at man ser elendig ut, og føler seg deretter. Etter en lang helg var jeg ikke i stand til å gjøre annet enn å ligge i sengen og se på TV-serier i flere ­dager. En kan vel si at kroppen må ta igjen for all energien som var tatt ut.

Men utmattelsen kommer ikke alene. «Andreas» slet med paranoia og angst i dagene etter en «langhelg».

– Jeg så skygger i øyekroken, skvatt av skarpe lyder, og hørte melodier og musikk mens jeg sto i dusjen.

Det var ubehagelig. Men speed er virkelig «one hell of a drug». Det er derfor jeg har holdt meg unna i et par år.

Need for Speed Folkehelseinstituttet (FHI) beskriver speed som «sterkt avhengighetsskapende, og trangen til å innta stoff kan vedvare over lang tid.» Abstinensene er i all hovedsak psykiske, men fysiske angst­reaksjoner og søvn­vansker er vanlig. Søvnforstyrrelsene kan vedvare seks til åtte uker etter ­avsluttet bruk.

FHI skriver videre at speedbruk er forbundet med utagerende adferd

14 stoff

og vold. De mener dog at sammen­ hengen mellom rusmiddelet i seg selv, og «andre underliggende risikofaktorer hos brukerne», er uklar. «Andreas» kjenner seg igjen i påstanden.

Olsen forteller videre at de fleste som tas imot er «helt vanlige mennesker», og at mindretallet tilhører Bergens tunge rusmiljø. Han understreker at noen personer er mer sårbare enn andre.

– Jeg har aldri opplevd aggresjon i forbindelse med speed. Der mener jeg alkohol er utrolig mye verre.

Riktignok kan kombinasjonen alkohol og speed være farlig, særlig om

– Av dem som blir psykotiske ved bruk av rusmidler, vil omtrent ti prosent egentlig ha en tilstand hvor de har latente psykoselidelser i bunn. Disse har altså en tilstand

« at de fleste rusmidler i

psykologisk kontekst er ufarlig, er bare delvis sant den kombineres med steroider. Mitt inntrykk er at speed florerer i typiske «bolemiljøer». Kombinasjonen mye alkohol, anabole steroider, dårlig selvbilde og en svær kropp er farlig. Bolerne er tikkende bomber, selv uten amfetamin i blodet.

Psykotisk i Sandviken Men amfetaminbrukere ender ikke bare opp på glattcelle. Roy Edgar Olsen, overlege og spesialist i psykiatri ved Sandviken sykehus, kan fortelle mer om psykiske skader.

– På Sandviken tar vi imot omtrent 15–25 psykotiske personer i uken, og både cannabis og amfetamin er relativt vanlige utløsningsfaktorer.

Cannabis har en tendens til å utløse schizofreni-symptomer, mens amfetamin ofte utløser mer kortvarige psykoser. På generell basis er amfetaminbrukerne mer aktive i sin adferd, og noe mer aggressive.

»

hvor de er mer sårbare for utvikling av såkalte primære psykoselidelser ved bruk av rusmidler enn resten av befolkningen.

De rusutløste psykosene varer som regel i et par dager, til noen få uker.

Men hvordan vet man om man tilhører en slik risikogruppe?

– Alvorlig psykisk sykdom i nær familie vil være en mulig indikator.

Det hevdes at de fleste rusmidler i psykologisk kontekst er «ufarlig» for de fleste. Dette er bare delvis sant. Foruten det som er nevnt, vil mange også utvikle depresjoner og søvnproblemer, spesielt hvis forbruket er stort.

Folk flest I min lille utforskning har jeg pratet med fagpersoner, forskere, brukere og tidligere misbrukere. Likevel har jeg ikke nådd noen konklusjon på det viktigste spørsmålet: Hvem tar

speed? En kort prat med Norges fremste rusforsker, professor Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo, gjør ikke saken noe klarere.

– Mine kolleger og jeg intervjuet 55 norske amfetaminbrukere, og ble overrasket over resultatene. Vi forbinder gjerne narkotika med marginaliserte brukere, men studien viser at de som tar speed er nokså vanlige folk.

Pedersen forteller at brukerne gjerne faller inn i tre kategorier. De er enten unge menn som vil holde festen i gang, eller personer med ADHD som bruker speed som selvmedisinering. Det er den tredje kategorien som overrasker mest.

– Speedbrukerne er gjerne snekkere, rengjøringsarbeidere og folk i transportbransjen, oftest på dårlig regulerte arbeidsplasser, som ønsker å jobbe hardt og lenge. Flere hevdet at hverken arbeidsgiver eller familie hadde merket noe.

Speed tilhører altså ikke en subkultur, selv om det er det mest populære rusmiddelet blant gatenarkomane.

Det brukes av folk flest, i flere aldersgrupper, på tvers av kjønn og yrke. Var det betryggende?

Kilder: The Lancet (2010): Drug Harms in the UK Folkehelseinstituttet (2015): Fakta om amfetamin og metamfetamin SIRUS (2014): Narkotikabruk på gateplan i 7 norske byer

tirsdag 15. november 2016

stoffstoff

& Q A MED EN DEALER «Folk som dealer drugs fordi de syns det er kult er enten 13 år i hodet, eller bare dumme», skriver dealeren «Steffen» (25).

Tekst Aslak Syversen Waage & Tellef Solbakk Raabe Illustrasjon Ida Neverdahl Ritalin, også kjent som puggedop og smartdop, har flere ganger blitt beskrevet fra studenters perspektiv.

Derimot vet vi lite om hvem som selger ADHD-medisin til tilsyne­ ­ latende friske menn og kvinner.

Derfor tok vi like godt ti raske med Ritalin-dealeren «Steffen».

– Hvem er du, og hvor lenge har du solgt Ritalin?

– Jeg er en mann i midten av tyveårene, bosatt i Bergen sentrum.

Ritalin har jeg solgt i tre-fire år. I en periode skaffet jeg det på svarte­ markedet for å selge videre, men etterhvert fiksa jeg meg en egen ADHD-diagnose. Nå går all profitt til meg.

– Selger du medisinsk Ritalin, e­ller amfetamintyper som er ulovlig fremstilt? Hvilke andre produkter har du i sortimentet ditt?

– Nå er det kun farmasøytisk Ritalin. Opp gjennom har jeg solgt mye annet rart, men aldri pulver.

Hva trenger du?

tirsdag 15. november 2016

– Hvem er de typiske kundene dine, og hvilken effekt tror du de søker?

– De typiske kundene mine er ute etter å ruse seg og feste. Har også noen som virker å bruke det til seriøst bruk. Hadde jeg vært student selv, så hadde jeg nok hatt flere av de i kundekretsen.

– Er det noen sesong for Ritalinsalget ditt?

– Det er stort sett jevnt gjennom hele året. Men om sommeren er det muligens litt ekstra, det er jo tiden for festing.

– Er Ritalinbrukerne trofaste til sitt stoff, eller kjøper de andre rusmidler også?

– Hehe. Både og. De kjøper andre slags rusmidler, men Ritalin er en gjenganger.

hadde det nok blitt ganske magert (pun intended, for Ritalin demper jo matlysten. He he he he he).

– Dealing er vel et klassisk cashgame, men det har kommet mange nye betalingsløsninger i det siste. På tide å kaste seg på Vipps-bølgen?

– Jada, jeg har brukt Vipps en del.

De gamle traverne som leser dette sitter sikkert og ler av meg nå. Cash is king, men skal jeg si nei til en kunde som kun kan betale elektro­ nisk? Er jo ikke akkurat som om de merker betalingen med «Ritalin».

Og siden jeg er en small time dealer som selger til sluttbrukere, så kommer ikke summene opp i all verden.

Skal nevnes at jeg hittil kun har ­tilbudt Vipps og overføring til de jeg kjenner fra før, som jeg beviselig har en tilknytning til i tilfelle jeg skulle få problemer med å forklare «taxi­ regning lørdag» til politiet. Så litt noia har jeg jo.

– Er Ritalin-slenging en fulltidsgreie, eller bare en deltidsjobb for deg?

– Hvordan er forholdet ditt til politi?

– Det er bare et av mine mange prosjekter, både lovlige og ulovlige.

Hvis jeg skulle levd av Ritalinsalg så

– Jeg liker de ikke. Som Jaa9&OnklP en gang formulerte: Jeg liker de like lite som avholdsfolk liker å drikke.

– Det er neppe samme søknads­ prosess i din bransje som med kassajobber i Kiwi-systemet. Hvor­ dan kommer man i gang med å deale?

– Det springer vel ut fra en noe usunn interesse for penger og rusmidler. Jeg er ikke tilknyttet noen suppliers lenger, nå er Vitus apotek min eneste ordning. Og det er jeg glad for.

– Vil du anbefale andre stillingen som dealer?

– Nei, overhodet ikke. Jeg gjør dette kun for pengenes skyld. Folk som dealer drugs fordi de syns det er kult er enten 13 år i hodet, e­ ller bare dumme. For all del, hvis du a­ llerede har ADHD, kjør på og hent ut så mye Ritalin du får, og selg v­idere det du ikke trenger. Men folk som oppsøker dette «yrket» bare på gøy, burde heller finne andre måter å skaffe seg spenning på.

Notert! Da holder vi oss til skri­v­­ingen.

stoff 15

samfunnstoff

O’helga natt og dagen derpå. Løst gjenfortalt.

Tekst Sigurd H. Pryser, Petter Lindheim Reinem og Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ida Neverdahl

Du våkner opp til en grå, dunkel belysning i halv ti-tiden. Det lyse glansbildet av en morgen, en forventning man aldri klarer å riste av seg, er på ingen måte en realitet. Det henger ingen julestrømpe på døra. Oppe i stua sitter heller ikke søsknene dine tullet inn i dyner for å se på TV. De er for kleine fra sine respektive julebord. Treet er så vidt pynta og ingen har satt frem røkelse. Du lunter bort til treet og setter i stikkontakten til belysningen. Det går opp for deg. Dette blir den første julaftenen der hele familien er gamle nok til å drikke, da lillesøsteren og fetteren din fylte atten på vårparten. Du ser for deg graden av fuktighet på fjorårets julemiddag, og grøsser. Alt kan skje. Du vet ikke engang hva du får i gave.

For første gang har du ikke klart å komme på én ting du ønsker deg.

Som ung student er du i et mellomstadie. For gammel for spenningen, for ung til å ha stiftet egen familie. I virkeligheten er stua bare et venterom for middag og pakkeåpning.

Fjernsynet er en tretimers nostalgitrip.

Klokka har så vidt passert ett, og dagen begynner egentlig ikke før om fire timer. Du bestemmer deg til å dra i kirken.

Ikke fordi du er troende. Ikke fordi det er tradisjon. Men for variasjonens skyld. Julaften er nemlig en slik dag der alt av normale aktiviteter og sysler er fullstendig tabu. Det er en fridag, men alt du vil gjøre må foregå innenfor husets fire vegger. Med mindre du skal i kirken.

Far har det på samme måte, så dere drar sammen. Det blir ikke overraskende en klein affære. Fra første salme skaffer du deg et overblikk over programmet du fikk utgitt ved inngangen, og gjør en grov beregning på hvor lang tid dette vil ta.

Dine beregninger står til stryk. Prekenen varer hinsides lenge.

16 stoff

Det å synge høyt i lag med faren din er direkte ukomfortabelt, og du soner helt ut. Inntil far dulter deg i skulderen, og du skjønner at du har sittet og sunget «Omkved x3» såpass høyt at de rundt deg har hørt det.

Tilbake hjemme bikker klokka fem og sølvguttene korer jula inn. Samtidig dukker resten av familien opp. Onkel setter standarden for kvelden med en vits om nært forestående stemmeskifte og snarlig utskifting av korets medlemmer. I år også. Ribba blir plassert på bordet. Morfar kommer som vanlig bærende med en flaske akevitt akkompagnert av stokken han støtter seg til. Det tar ikke lange tiden før det synges på tysk. Verdenskrigen har aldri vært nærmere. Moren din lasser på en solid porsjon med ribbe, surkål, rødkål, mandelpoteter krydret med persille, sossiser, toppet med sjysaus – det eneste du kan slå deg til ro med at ikke slår feil denne kvelden.

Morfar sørger for påfyll i akevittglasset før du har rukket å smake på den.

Du skjønner ikke hvorfor det ligger en drue i juleølet ditt, før moren din, som er på nippet til overstadig beruset, gliser til deg fra andre siden av bordet. Hun smeller en ny drue i panna på deg. Idet du for en gangs skyld har tenkt å reagere, så bryter morfar inn. Det er nemlig på tide med den årlige spaserturen rundt treet. Den tredje akevittflaska er tom og morfar kan plutselig gå uten stokk. Dere griper alle hverandres hender, utenom morfar, han skal marsjere alene. «Die fahne hoch» ljomer ut fra lungene hans, sangen som de tyske soldatene sang under det endelige nederlagets time under andre verdenskrig. Du prøver desperat sammen med den re­ sterende delen av familien å fullføre rundene rundt treet. Idet du runder vinduet, skvetter du til. Det smeller i vinduet, og en nissemaske kommer til syne. Et krybbetraume gjør en kjapp

tirsdag 15. november 2016

samfunnstoff

visitt, men traumet er visst på steroider i dag. Denne gangen blir du ikke bare vettaskremt av den horrible maska. Du ser spy renne ut av munningen i nissemaska, og hører din fars stemme jamre en unnskyldning. Dere hjelper han å skifte, og gir ham et glass vann. En ny drue treffer deg i panna. «Smil litt da, gutten min», sier mor. Ingenting får en til dra mindre på smilebåndet enn noen som ber deg om å smile.

taxi-rulett som du i utgangspunktet ikke var med på, og må punge ut. Regningen for å komme seg til et stappfullt dritt­ sted i en mellomstor norsk by overstiger 700 kroner, i tillegg er inngangspengene på stedet på uforståelige 150 kroner. For å toppe det hele koster ølen en drøy hundrings. Du har ikke vært på byen mer enn ti minutter, og du har snart svidd av en hel høvding på ingenting.

Dagen derpå kommer julens første – og muligens eneste – høydepunkt. Dagen når gamlegjengen fra videregående samles. Rett og slett en «reunion med gutta». Forventningene er mimring om hjemmefester à la «shit ass, var det da du beefa med Andreas?», seksuelle hendelser à la «haha, husker at du pulte Therese i boden i 09!, hun var en 9-er ass!», og prat om russetida. I utgangspunktet en temmelig ålreit kveld.

Det er tenåringstiden i reprise. De samme menneskene, den samme praten. 2008-bangeren Infinity av Guru Josh over lydanlegget. Gutta har reservert bord. Et bord hvor plassen din foreløpig er okkupert av fotballtalentet fra B-klassen på ungdomsskolen. Stjernen på kretslaget. Fyren som kom tidlig i puberteten og fikk all den selvtilliten det innebar. Gutten som oppførte seg som en quarterback-douchebag fra et amerikansk high school-lag fra tidlig i tenårene. Han som fant glede i å ta blodpupp på alle spinkle gutter i dusjen etter gymmen. Nå satt han altså her, og en viss iboende ærefrykt fra gammelt av var ikke til å komme utenom. Litt rart, med tanke på at han nå er reservespiss på det lokale 2.divisjonslaget, jobber deltid som telefonselger og er i et forhold med moren til en av kompisene sine. Apropos ærefrykt, dukker crushet ditt fra ungdomsskolen også opp. Du betrakter henne en stund, før du beveger deg ut i bakgården for å ta en sigg.

Plutselig er hun der med deg. Dere mimrer kjapt om gamle dager, før du merker at hun er veldig pågående. Tar seg i håret. Tar på deg. Biter seg i leppa. Men du er av en eller annen merkelig grunn overhodet ikke interessert. Kanskje det har noe å gjøre med at hun har tatovert en krone på halsen, er nyskilt og har fått to barn. FAEN.

Det skjærer seg riktignok allerede ved ankomst. Du har fått med deg ølposen til søsteren din. Tuborg Lite. Det fanges opp umiddelbart, og en samstemt guttegjeng gir deg homsestempelet i panna. Det er visst mange som enda ikke har fått med seg at det er 2016, og at sannsynligheten for at minst én i gjengen lever i skapet er overværende. Dere er 24 år, voksne folk, men en Tuborg Lite har selvfølgelig definert legningen din. Det er ikke noe nytt, bare det gamle. Det vil si, det er mye nytt, men måten det blir gjenfortalt på, samt fokuset og holdningen til de som forteller, gjør det klinkende klart for deg at dere har vokst fra hverandre. Det er bare det gamle som holder dere sammen.

Etter å ha blitt hengt ut for en rekke med flauser fra ungdoms­ tida i halvannen time – av ukjente årsaker er det alltid du som blir hengt ut – fortsetter nedturen i taxien. Ikke bare tar dere maxitaxi for å få plass til alle i én bil, du taper selvsagt i

tirsdag 15. NOVEMBER 2016

stoff 17

samfunnstoff

partyrapport fra

midtøsten Hvordan feste når man er usikker på om morgendagen kommer.

Tekst Anna Carlsen Illustrasjon Ola Lysgaard

To granatkast unna Hezbollahs hovedkvarter dundrer det harde melodiøse technorytmer. De lydtette veggene holder festmassen unna kompliserte krigssituasjoner som herjer over landegrensene. I Beirut, også kjent som Midtøstens Berlin, er hemningsløs festing vokst frem til å bli folkets hverdagsflukt.

Bomber og bass Jeg befinner meg i regionens partyhovedstad, og som førstegangsbesøkende i et tidligere krigsherjet land har jeg registrert reisen min hos UD. I kjølvannet av borgerkrigen vokste Beiruts klubbkultur frem som et uttrykk på en blomstrende livslyst. Med ustabil politikk og krig på alle fronter, ble fellesskap og samhold desto viktigere.

Som vi nordmenn godt vet, har fellesskapet en tendens til å bli sterkere jo lenger ned i flasken man kommer. Dette har libaneserne også funnet ut av, og utelivsbransjen er i dag den som sterkest sperrer ute de negative ringvirkningene fra Syria. Dette er mye takket være sine deilige, trofaste danseløver.

Søppelparadis Libanon huser et av verdens mest attraktive folkeslag, men de korrupte forholdene står fortsatt i veien for at landet selv holdes sexy.

18 stoff

Beirut er for tiden midt oppe i en skitten søppelkrise som politikerne ikke makter å håndtere. Fordi ansvar blir tatt i utelivsbransjen, kan sosieteten gjemme tusendollarnesene sine i klubbenes Dior-duftende sfære.

Utestedene er blant de få stedene man faktisk kan observere søppelarbeidere i disse dager. I nabobydelen sitter muslimske menn og fortrenger stanken som oser opp av søppelfjellene med atter en runde shisha.

Byens eldste nattklubb, B018, er utformet som en bunker: et dystert design med sterke krigs­assosiasjoner

Dans for fred Enkelte kvelder kan en observere foreldregenerasjonen som aldri fikk feste ubehersket i sin ungdomstid.

Den friheten ble de fratatt med port- og partyforbudet som inntok samfunnet med borgerkrigen.

I dag er det ingen innetid som holder befolkningen separert. Religion, nasjonalitet, alder eller legning spiller ingen rolle når libaneserne inviterer opp til dans. Samfunnets eldre generasjon forholder seg fortsatt noe splittet etter krigen, men blant de yngre er det større harmoni.

« libanon huser et av verdens mest attraktive folkeslag, men de korrupte forholdene står fortsatt i veien for at landet selv holdes sexy som får de hardeste under­ grunnsklubbene til å falme. Klubben er plassert i en gammel flyktningleir i det forlatte distriktet Karantina, som en gang ble offer for en massakre i regi av en lokal milits. Spor fra krigen er å finne overalt, selv på dansegulvet.

»

Etter å ha sett, smakt og følt L ­ ib­a­non skjønner man at vestlig media er dårlige på å formidle alt libaneserne har å være stolte av. En eldgammel historie, et rikt språk, vidunderlig gastronomi og et imøtekommende folkeslag.

Kommer hjem for å feste I Beekadalen utenfor Beirut, står gamle ruiner til minne om sagn­ omsuste drikkegilder. I antikken holdt man her fester for vinguden Dionysos. Med tiden har krig og korr­ upsjon visket vekk landets status som velstående kunst- og handelsnasjon. De som hadde råd til det, flyttet ut, og etterlot seg et stadig mer svekket samfunn.

Libanons diaspora har vokst seg fire ganger større enn landets popu­ lasjon, og det er når utflytterne kommer hjem at de beste festene arrangeres. For disse er hjemlandet i dag et korrupt, avlagt ferieparadis.

Dagen etter min egen hjemreise fikk Libanon ny president. Dette var etter 2,5 års politisk hestehandel og 46 forsøk på ny regjering. Den politiske makten er alltid i hårfin balanse mellom kristne maronitter og sunni- og sjiamuslimer. Mange har allikevel inntrykk av at landets politikere opererer som et kartell, hvis fremste mål er å beholde makten og privilegiene.

Lederne virker mer opptatt av å danse etter stormaktenes pipe enn å sikre den nye generasjonens fremtid.

Kanskje nettopp derfor strømmer mange unge til nattklubbene, i håp om å glemme morgendagens sorger.

tirsdag 15. november 2016

samfunnstoff

Utakknemlige nisser Libanon har i dag 18 anerkjente religiøse grupper. Byens uteliv er enda mer mangfoldig enn folkeslaget selv, med alt fra «pop-up parties», til hippe vannpipebarer til massive takklubber på forlatte fabrikkbygninger.

De øverste kretsene farges av kvinner med neser og kinnbein de har fått sponset av sine foreldre.

Mannfolket bærer en skjeggvekst Norges hipstere bare kan drømme om, og fyller sine stramme kropper med overprisede drinker.

Sosietetens konsumkultur er nok en konsekvens av borgerkrigen.

Gjennom pengebruken vil folk be­ vise for seg selv og omverdenen at de har kommet over krigens uro.

Inngangsprisene mellom 20 og 40 dollar har gjort klubbene til rikmannsarenaer. I et land der over en femtedel av de unge voksne står arbeidsledige kan de færreste ta seg råd til slik luksus.

Turen til landet min familie fryktet jeg skulle bli kidnappet i, ga ingen situasjoner verre enn en kraftig hangover og en forvrengt magesekk.

Libanons stødige livsglede i en ellers urolig og lite progressiv region, er en inspirasjon for privilegerte nord­ menn som klager seg frem til 11 måneder med studiestipend.

I et land hvor generasjonen over oss er oppvokst med krig, ser det ut til at begrepet «party like there is no tomorrow» har en litt annen betydning enn hva harry nordmenn på helgefylla legger i det. Det er kanskje ikke så mye å klage på når man står i feil kø i 20 minus på 2. juledag likevel?

tirsdag 15. november 2016

stoff 19

samfunnstoff

frykt og avsky på melbourne cup Ikke la de fine klærne lure deg. Det finnes ikke noe som er mer råttent enn publikum på Melbourne Cup. Tekst & foto Siren Løkaas

Å reise til den massive øyen sør på kloden fortonet seg for mitt nor­ ske blikk som eksotisk hva gjelder flora, fauna og kjøreretning, men tilsynelatende kulturelt ordinært.

Denne oppfattelsen skulle forandres fullstendig av den enkle grunn at jeg tilfeldigvis var i Melbourne den dagen Melbourne Cup ble avholdt. Å se folk som blir så sinte at de skriker fordi noen pattedyr løper marginalt saktere enn andre patte­ dyr er ikke noe jeg normalt gjør.

Det viste seg at det ikke er noe an­ net å gjøre i Australias store byer på vedde­ løpets helligdag, så da hang jeg meg like godt på.

20 stoff

Tippingens nasjonaldag Jeg og min mer verdensvante makker­(han hadde spilt på hester en gang før og tapt 1000 kroner) hå­ pet å tjene en slant og få opp­leve noe lignende det Hunter S. Thompson beskrev i sin kjente tekst om ameri­ kansk hesteveddeløp, The Kentucky Derby Is Decadent and Depraved.

Og som i Thompsons tekst skulle det vise seg at «[…] busloads of white crazies are coming in from all over the country».

I likhet med den norske 17. mai-­ feiringen, stopper Australia helt opp for den kapitalistiske vedde­ løpsorgien Melbourne Cup.

Heste­ veddeløpet skjer hvert år, første tirsdag i november, kl. 15. Alle butikker og kontorer stenger denne dagen slik at hele landet kan ta del i et kollektivt alkoholisert veddemål, hvis hovedattraksjon varer i omtrent fem minutter. Under dagens første to ritt brukte jeg lengre tid på å finne riktig tippekupong enn løpene varte.

Jeg tapte på begge.

Britisk tradisjon Ifølge australierne jeg spurte, var Melbourne Cup en begivenhet som så det beste av britisk tradisjon overført til australsk jord. Praktfulle hester med dyktige ryttere, vidunder­ lige kjoler og overdådige hatter.

Alle, fra onde kullmilliardærer til fattige, hvite og ofte nasjonalistiske «bogans», tar på seg finstasen og føler seg som «high-rollers» for en dag.

Det eneste som åpenbarte seg for meg denne dagen, og det fra sekundet jeg satt meg på toget til Flemington Racecourse, var at dette var stedet hvor det ble smertelig tydelig hvor godt australierne liker å drikke seg fulle. Rik, fattig, gammel og ung. Heldigvis har australierne en grusom vane for å kjøre i på­ virket tilstand, så toget var hverken særlig fullt eller beruset.

tirsdag 15. november 2016

samfunnstoff

Fyllafengsel Som nykommere i hesteveddeløps­ verden hadde vi kjøpt billetter som bare slapp oss inn på området.

Noe som betød at vi var fengslet på en plass som føltes som Flesland flyplass akkurat i timen før charter­ flyene skal lette. Det var tidlig om morgenen, Flemington var stapp­ full i den grad at man ikke kunne se banen. Fra togstasjonen kunne vi se utover en eng fylt til randen av men­ nesker som var så grusedrita at det var parring, gråting og slåssing om hverandre. Hvis man ville sitte, puste eller spise mat som ikke var pølse, måtte man kjøpe ekstra plasser i en av de utallige loungene. Disse med varierende grad av dekadens. De hadde vært utsolgt i månedsvis. Tre tafatte forsøk på å snike seg inn i tre forskjellige lounger endte bare i oppgitte blikk ned på joggeskoene mine før vi ble sendt bort. Stiletter eller GTFO.

Jeg brydde meg ikke nevne­verdig om hesteløpet. Jeg veddet en symbolsk sum på hestene med de morsomste navnene, kjøpte en form for cock­ tail-slush som virket populær for så å vie oppmerksomheten min til

tirsdag 15. november 2016

de virkelige beistene: menneskene rundt oss. Ingen brydde seg om de ble stirret på her, det var det de var her for.

Rik og fattig, like drita Vi glimtet kjendiser, politikere og

Der vi måtte kjøpe dyre ferdig­ blandede drinker på boks, fikk loungefolkene åpen bar med fin whisky. Dette førte til at man mot slutten av dagen kunne finne Gucci-kledde, så vel som H&Mkledde mennesker med spy i håret,

« i sann britisk tradisjon går usaklige mengden penger hånd i hånd med fyll, søppel og slåsskamp

alle de andre som trodde at de var noe før de forsvant inn på lukkede områder. Alle måtte tippe i de samme bodene. Hver gang vi gikk forbi tippebodene sto den samme sjeiken ikledd skinnende hvit bisht der.

Andre hadde dresser, kjoler og hat­ ter fra de europeiske motehusenes nyeste haute couture kolleksjoner.

Selv disse skulle det vise seg at var som resten av publikum.

»

sittende halvsovende i de samme buskene. For eksempel forteller australsk sladderpresse at den ves­ taustralske kullgruvemilliardæren Gina Rinehart skal ha trynet i trap­ pen til Emirates Birdcage Enclosure kl. 1430 etter sin gratis lunsj med andre milliardærer.

tippet på seks forskjellige hester. Alle tapte – unntatt en under-horse. På den hadde jeg tippet 1 australsk dol­ lar, og vant følgelig 29,10 av samme valør. Det gledet mitt ikke-helt-pånivå-med-de-lokale berusede sinn.

Ifølge nettstedet Sporting news ble det brukt 600.000 australske dollar­ i løpet av Melbourne Cup, altså omtrent 38 millioner kroner, med størst andel dollar fra gamblere i Hong Kong. I sann britisk tradi­ sjon går denne usaklige mengden penger hånd i hånd med fyll, søp­ pel og slåsskamp. 31 mennesker måtte behandles av legevakten for alkohol­ relaterte skader. 78 men­ nesker ble kastet ut fra det groteske karnevalet av politiet. De fleste av de 100.000 oppmøtte klarte utrolig nok å komme fra det uten annet enn hard, eksistensiell fylleangst.

Groteske mengder penger Jeg som ikke forsto noe som helst

stoff 21

samfunnstoff

gjerne i min bakgård Medisinstudenter inspirerer Haukeland Universitetssykehus til klimaarbeid.

Tekst Eirik Økland Foto Maiken Larsen Solholmvik

– Vi har latt oss inspirere av for­ skning som tilsier at grønne omgivelser har betraktelig virkning beroligende, sier medisinstudent Ingrid Braathen fra «Klima=Helse».

Mer enn grønnsaker Våren 2013 startet studentgruppen­ «Klima=Helse» Urtehagen ved Haukeland. Gruppen ønsket å lage en plass der studenter, ansatte, pårørende og pasienter til å kunne søke ro.

– Vi ønsket å påvirke andre, og dis­ kuterte på hvilket nivå vi ønsket å gjøre det. Da fant vi ut at vi kunne best gjøre det lokalt på sykehuset, sier Braathen.

«Klima=Helse» jobber med å bidra til gjøre folk bevisst på mulighetene ved en grønnere livsstil. Deres visjon er at ingens helse skal lide som følge av klimaendringer.

Urtehagen har blitt et prosjekt som gir mer enn grønnsaker. Den er også et testament til mulighetene for å dyrke mat selv, og gir helsepersonell

22 stoff

og pasienter inspirasjon til et grøn­ nere kosthold.

– Det er en unik plass for å påvirke ettersom så og si hele Bergen og omegn kommer innom her av ulike årsaker, sier Braathen.

Frivillig fest Blant furubusker og metallbenker, på det som ellers ser ut som et gen­ erisk offentlig uteområde, finner man Urtehagen. Dette er terrassen ved sentralblokken på Haukeland Universitetssykehus.

På denne tiden av året blir man møtt med nesten bar mark i urtehagen.

Det er kun en uke siden høstens grønnsaker ble innhøstet. Noe står igjen, men det meste har gått med til et festmåltid.

– Etter innhøsting inviterer vi alle frivillige til en middag bestående av det vi har dyrket, sier medisinstudent Emily McLean fra «Klima=Helse».

Hun forteller at arbeidet med urte­ hagen blir naturlig sosialt.

– For å videreføre hagen må vi in­ volvere alle kullene, på den måten blir det noe sosialt på tvers av kul­ lene også.­Hun legger til at også ansatte ved sykehuset melder seg som frivillige og hjelper til.

I utgangspunktet fikk «Klima­ =Helse» tildelt to bed av sykehuset.

Her skulle det dyrkes urter i et medisin­historisk perspektiv. Det ble en suksess og de fikk etterhvert også dyrke grønnsaker og bær. I dag har terrassen seks bed med urter, grønn­ saker og bær som salvie, jordskokk og jordbær.

Urtehagen drives primært av student­ ene, men sykehusadministrasjonen hjelper med vedlikeholdet. Olafur Olafsson, fra sykehusets gartner­ avdeling, fungerer som en mentor for studentene. Han kan fortelle at folk på sykehuset lar seg inspirere av hagen.

Urbant landbruk – Det har ikke vært noe problem for oss å dyrke så sentralt. Man trenger heller ikke særlig med plass. Man kan få plass til enkelte epletrær selv på en liten balkong i sentrum, sier Olafsson.

McLean vedkjenner at de ikke har problemer med å dyrke i så tett mot sentrum.

– Så lenge man vasker kålen som normalt før man spiser den, så er det ikke et problem.

Den største utfordringen så langt sier de har vært det typiske bergensværet.

– Under uværet i sommer måtte vi reparere stativet til sukkerertene et­ ter vinden hadde revet det ned. Vi prøver å tilpasse oss klimaet for å få en så levende hage som mulig, sier Braathen.

– Når jeg jobber med hagen blir jeg ofte spurt om råd av folk som ønsker å gjøre noe lignende på egenhånd.

tirsdag 15. november 2016

samfunnstoff

hifi-bros Ingenting er så harry som et godt stereoanlegg.

Tekst Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ola Lysgaard

Gear Acquisition Syndrome (GAS): et oppslukende behov for å kompensere egne ­tilkortkommenhet med stadig dyrere utstyr man egentlig ikke har behov for. Eller ­ råd til. En iboende uro, og mangel på evne til å kunne si seg fornøyd med akkurat tingenes tilstand, mens problemet faktisk er en selv.

Det er sommer, jeg er på familiehytta ved havet. Hans, min gode venn fra NHH, ringer meg. Han har nettopp brukt 16 lapper på en s­ tereoforsterker på Soundgarden i Bergen. Den var jo på tilbud! Hans og jeg har begge selvdiagnostisert oss med den mystiske ­sykdommen GAS, men vi er likevel litt f­orskjellige.

Hans er en impulsiv type. Følger magefølelsen når han skal anskaffe ting, blir som regel fornøyd, og tenker ikke så mye mer på det i etterkant. Jeg har også GAS, men ­

tirsdag 15. november 2016

jeg er en grubler. En vinglepetter av dimensjoner.

Hans vet jeg er en hifi-nørd, så han er åpenbart spent på responsen min.

Den er kanskje ikke som forventet.

Jeg forteller ham at han har blitt lurt. Det er ikke vits å bruke så mye penger på en stereoforsterker. Det hadde holdt med en tredjedel av det investerte beløpet. Det er e­ nkel ingeniørkunst, og resten er bare ­ jug og kosmetikk! Jeg hiver meg på nett for å finne noe som støtter ­påstanden min, som jeg har adoptert tidligere på året. Det skulle jeg aldri gjort. Internettet er et hav med haier for en tørrlagt audioholiker.

Messing og valkromat La oss spole tilbake ca fire måneder.

«Mye av det man finner i stereo­ butikken er blodharry, rent estetisk», kunne de snobbete rikshipsterne

i D2, mer spesifikt journalist Jan Omdahl, informere om. Saken omhandlet Osloforms stereoanlegg «Serpentine». Det kostet 28 000 kr, og var ikke blodharry. Det var nemlig stilrent utført i messing og valkromat.

Få har spesielt lyst til å fremstå som blodharry. For 16 år gamle meg var det imidlertidig ikke en stor bekymring. Før jeg hadde debutert seksuelt, brukte jeg opp i mot 50 lapper i opptjente deltidskroner fra Rema 1000 på et pianolakkert anlegg av det britiske merket Monitor Audio.

Jeg viste saken til Petter, også en god venn fra NHH. Han siterte sporenstreks et Twitter-innlegg fra Einar Tørnquist. «Ingenting er så harry som et godt stereoanlegg».

Et frø av tvil Da satt jeg der, og så på en vegg av høyttalerelementer, i et bygg der det i den underskrevne kontrakten attpåtil stod at «basshøytalere» ­ ikke var tillatt. Og jeg følte meg blodharry. Samboeren min, Pegah, ­ ga totalt faen. Jeg kunne altså ikke lene meg på henne som en utløsende årsak om jeg skulle bytte ut arve­ sølvet. Kanskje ikke så rart at hun ikke ville gi meg et påskudd.

Affeksjonsverdi til tross, jeg tok til slutt en beslutning om å selge høyttalerene. Jeg ville ha noe som ikke var lakkert og som kunne oppta om lag en tredjedel av plassen.

Men så ombestemte jeg meg igjen.

Jeg er som sagt en nøler, og var rett og slett livredd for å ende opp med noe jeg ikke var fornøyd med.

Prosessen med å ende opp der jeg stod ­utstyrsmessig, hadde vært for

stoff 23

samfunnstoff

lang og pinefull. Jeg ville ikke gjennom den igjen.

En historie om besettelse Hele barndommen min er en sammenhengende historie om besettelser.

Pokémonkort, Star Wars-Lego, Dracoheads, Harry Potter-kort, Digimon-kort og sist men ikke minst Warhammer. Jeg begynte først å i­nteressere meg for lyd på ungdomsskolen, da jeg skjønte at en haug med orker og alver ikke gjorde seg så godt i hylla dersom jeg skulle ha hypotetiske jenter på besøk. Uansett hvor flink jeg var til å male dem – og jeg var veldig flink.

Allerede da jeg i min første deltidsjobb som vaskehjelp i åttende klasse hadde klart å tjene opp rundt fem lapper, dro jeg faren min med på ­stereoshopping i Oslo. Jeg endte opp med å kjøpe et hjemmekinoanlegg.

Det virket imponerende i butikken.

Det var ikke imponerende hjemme.

Jeg var rett og slett ikke fornøyd med lyden. Det skulle plage meg lenge.

24 stoff

Det påfølgende året satt jeg mye og kikket i produktkataloger og hifi-magasiner. Alt for mye. Det var først etter konfirmasjonen at jeg fikk ­kapital til å investere i det jeg kun hadde siklet på bilder av. Plutselig, det vil si etter jævlig mye loking i ­diverse h ­ ifi-butikker med faren min på slep, stod det to franske høyttalere av merket Focal på gutterommet.

De var attpåtil testvinnere i datidens autoritet på hjemmekinoannlegg, ­magasinet DVD & Hjemmekino.

Gjett hva. Jeg var fortsatt ikke fornøyd. Selvfølgelig prøvde jeg å overbevise meg selv om at jeg var fornøyd. For hvorfor i faen skulle jeg ikke være det? Til slutt fikk jeg meg som nevnt deltidsjobb på Rema, og pengene rant inn. Det første jeg gjorde med pengene var selvfølgelig å dra på hifi-kjøret igjen. Tredje forsøk gikk som det skulle, og jeg satt jeg i­gjen med et anlegg som skulle stå urørt i åtte år.

Kabler til fire tusen Åtte år med samliv. Det er lang

tid for en person med GAS. Det forundrer meg egentlig hvor lite ­ jeg tenkte på å bytte ut anlegget.

Det tålte til og med harry­stempelet på vårparten. Det det imidlertid ikke skulle tåle, var å komme hjem til den nye leiligheten til Hans og samboeren Karoline ­etter sommerferien. Der får jeg se og høre på det nye s­tereoanlegget. Hans ­fulgte ikke mitt råd om å levere t­ilbake forsterkeren til 16 lapper. Han har i tillegg skaffet seg noen små, ikke fullt så blodharry høyttalere, en ny platespiller, en phono-forsterker, et hifi-rack, og kabler til fire tusen.

Jeg rister litt på hodet inni meg over hvor mye gutta på Soundgarden har klart å prakke på han. En gjeng med notoriske sjarlataner, som brødfør seg på andres lidelse. En lidelse som de konsekvent bærer ved på bålet til. «Ja, den er jo bra, men denne, denne er enda bedre». «Ja, du kan ta med deg denne standard signal­ kabelen til to tusen kroner, men den er ­kanskje ikke bra nok, så da kan du bare komme tilbake å få en enda

dyrere en».

Skepsis til tross, anlegget til Hans høres jævlig bra ut. Bedre enn mitt.

Vi døper oss selv «Hifi-bros», og gir hverandre en fistbump.

Inspirert av det jeg har sett og hørt, hiver jeg meg rundt og orkestrerer noe så sjeldent som en impulsiv handling. Jeg bytter høyttalerne ­ mine til fordel for et par mye mindre danske høyttalere av merket Dynaudio, med en fyr jeg fant på Finn. Han kommer inn i leiligheten, og i det han ser forsterkeren min, slenger han ut en bemerkning. Den er ikke er bra nok. Han foreslår en til 20 000 som et godt alternativ. Jeg takker for t­ipset, men lar meg ikke lure. Jeg mener jo at forsterkere ikke har noe å si for lyden! Gjør jeg ikke?

Trommehinnens g-punkt Jeg er i utgangspunktet fornøyd.

Høyttalerne er fine å se på, betraktelig mindre harry, og låter ­ bra. Men kunne de låte bedre med en dyrere forsterker? Hva med en

tirsdag 15. november 2016

samfunnstoff

bedre ­ digital/analog konverterer?

Hvor mye bedre kan egentlig lyd bli? Det er en slags forestilling om audionirvana som hjemsøker meg.

Et perfekt anlegg. Som «puler deg i øret». Går det egentlig ann? Jeg bytter fra Spotify premium til Tidal Hifi, som opererer med høyere bitrate på musikkfilene, og overbeviser meg selv om at jeg hører en tydelig forskjell. Forskjellen er ikke stor nok til å treffe et g-punkt iø ­ rekanalene, men antyder at det er noe mer. Horisonten flyttes liksom et par hakk.

Dette er grunnen til at det selges svindyre kabler over en lav sko hos hifi-kjedene. De skal visstnok overgå sine fysiske begrensninger og gjøre lyden bedre. Klarere. Med strammere bass. Mer «snert» i mellomtonen. Mer holografisk formidling. Mer silkemyk diskant.

Varmere eller kaldere. Mer nøytral eller mer fyldig. Jeg liker å gjøre narr av vinsmakere. De som sier de hører forskjell på kabler er mye, mye verre. Men jeg er egentlig ikke

tirsdag 15. november 2016

så mye bedre selv.

Internettrulett Jeg havner hodestups inn i br­ ukt­­­ markedet på Finn, på jakt e­tter en bedre forsterker. Et jævla ­interessant sted å være, Finn. Et sted der produkter kan skaffes til halv pris, mot at en er villig til å ta en risiko.

En risiko for at man ikke får det man betaler for, og må gå veien om kjøpslovens vage ­ retningslinjer for å bli ytet rett. Et sted der du kan lese overraskende mye om ­selgernes tanker og liv. Konene deres har satt ned foten! Loftet må ryddes!

Oppgraderingsspøkelset er på besøk! Han ville virkelig ikke selge denne, men gjør det nå med tungt hjerte, fordi han brukte veldig mye penger på noe annet!

Det er faktisk helt utrolig, at det finnes utstyr der ute, hvis eneste funksjon er å justere volumet på ­ anlegget, som «låter» så bra at det er verdt oppimot hundre tusen kroner. Brukt! Det er alltid greit å få bekreftet at det finnes verre galskap

enn ens egen. Jeg tar risikoen. Tre ganger. Det viser seg nemlig at jeg har det ekstraordinære hellet som trengs for å ende opp med tre ­defekte forsterkere på rad. Det blir et ­helvetes kjør med omkabling, frakt, krangling på Finn-chaten, banning, reparasjoner og noe helt sinnsykt mye scrolling på Finn.no etter nytt utstyr. Jeg kvitter meg med gammelt utstyr, og legger noen tusenlapper i mellom her og der. Plutselig har jeg svidd av en del gronker uten å merke det så veldig.

Det har alltid vært deg Det er her jeg er i dag. På kjøret. Jeg innrømmet det overfor faren min for noen uker siden. Han har som nevnt bevitnet galskapen på kloss hold. «Så hyggelig, da», sa han. Det finnes vel verre ting å bruke tiden og pengene på? Han har kanskje rett.

Det er bare å la det oppsluke en, til man til slutt forhåpentligvis blir fornøyd. Så lenge man husker et par visdomsord som jeg plukket opp i et internettforum. Det går noe sånn som dette:

Ja. Det er jævlig forvirrende og ­frustrerende å ikke bli fornøyd, når alle forutsetningene er tilstede for at man skal være det. Og ja, det er utrolig rart hvordan noe som tilsynelatende skulle være beint ­ fram ­vitenskapelig basert, ender opp i voodoo-land der alt av duppeditter tilsynelatende kan ha en effekt på lyden, selv om det ikke kan måles.

Hvor et uendelig antall inngripener i et stereoanlegg i ­samspill med våre uendelig ­kompliserte og individuelle sanser og psyke ­tilsynelatende skal få sløret til å løfte seg. Forstyrrelsene i signalgangen til å forsvinne. En slags uoppnåelig forestilt ­ åpenbaring.

Hvor alt bare ordner seg. Men det er ikke dette som er kjernen av s­aken.

Kjernen av saken er en kryptert melding, som man kan skjønne eller ikke skjønne. Følge eller ikke følge.

Det perfekte stereoanlegget er deg selv.

stoff 25

Vil du være med i Stoff?

Er du flink til å skrive, tar du gode bilder, eller er du en kløpper i InDesign?

Vi søker: • Samfunnsredaktør • Nyhetsredaktør • Journalister • Fotografer • Grafiske Designere

14 stoff

tirsdag 23. februar 2015

FØLG STOFF nye saker hver uke

@stoffmagasin

tirsdag 23. februar 2015

stoff 15

28 stoff

tirsdag 15. november 2016

Fasit: 1. Det vet jeg ikke. 2. Veldig usikker. 3. Hvem bryr seg? 4. Sikkert en del. 5. Sikkert ikke så mange. 6. Hvis du vet det, må du gjerne sende tips til red@stoffmagasin.no. 7. Masse, men det er ingen som bryr seg om deg. 8. Det er det ingen som vet. 9. Det finnes det ingen god forklaring på ennå.

10. Aner faktisk ikke. 11. Dette er et veldig krevende og uavklart spørsmål ingen av oss er kvalifisert til å mene noe om. 12. Lurespørsmål! Det finnes ingen mening i betydningen formål eller hensikt. Universet er kaldt og indifferent. Vi er komplekse kjemiske prosesser, finjustert gjennom milliarder av år med kamp om begrensede ressurser. Det er ingen høyere plan. Men det betyr ikke at du ikke kan leve et liv du oppfatter som meningsfullt, og fylle det med ting som har verdi for deg.

01 02 03 04 05 06

Hva heter medlemmene av Yoguttene egentlig?

Hvor mange i Norge dør i gjennomsnitt i året i elgrelaterte ulykker?

Hvor mange konger har det vært i Norges historie?

Hvem vant Tippeligaen i 1978?

Hva heter det høyeste fjellet i SørAmerika og hvor ligger det?

Hva heter debutromanen til Stig Sæterbakken?

07 08 09 10 11 12

Hva er meningen med livet?

Hva er den foreløpig sterkeste kandidaten til en «teori om alt» innen fysikk? Loop quantum gravity eller superstrengteori?

Hvem vant Oscar for beste mannlige skuespiller i 2012?

Hvorfor er folk schizofrene?

Er min blå den samme som din blå?

Hvor mye informasjon om deg ligger lagret på internett?

va n s k el i g q u iz Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

quizstoff

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT

Månedens debutant er Marie Aubert. Hun gir ut novellesamlingen «Kan jeg bli med deg hjem?».

Tekst Live Bones Foto Maiken Larsen Solholmvik

– Hvorfor valgte du å skrive noveller?

– Det er et spørsmål om tid på en måte, et romanprosjekt er jo veldig svært. For det første er det litt vanskelig for meg å ha det ved siden av full jobb. I tillegg liker jeg å ha begrensninger. Det er fint å måtte gå rett inn der det er interessant å skrive, heller enn å skrive om frokost og været side etter side.

– Din debut heter «Kan jeg bli med deg hjem?». Hvordan vil du beskrive denne?

– Som tittelen tilsier handler den mye om skamløshet og sårbarhet.

Jeg vil si at det er to viktige stikkord.

Den handler også ganske mye om brudd og bruddsituasjoner mellom kjæresteforhold og venninner. Altså om de situasjonene hvor man blir en dårligere person enn man vil være.

– Blir novellene dine preget av ditt eget liv?

tirsdag 15. november 2016

– Ja, det tror jeg de fleste gjør. Det er en blanding av ting jeg eller andre har erfart og ting jeg har funnet på.

Det er ikke rent selvbiografisk, men du vil alltid finne spor av det.

noe som ikke bare handler om meg og det jeg skriver.

– Hvordan gikk du frem i prosessen med å få flere noveller til å bli en bok?

– Jeg tror jeg alltid har skrevet, så lenge jeg har kunnet lese. Jeg hadde et opphold noen år, hvor jeg la det bort en god stund og tenkte at det kanskje ikke ble noe av. Men i 2013 var det en novellekonkurranse på Blå. Da gjorde jeg ferdig en tekst og bestemte meg for at jeg skulle enten prøve ordentlig eller slutte å deppe over at jeg ikke ble forfatter. Da jeg faktisk vant, var det litt sånn «oi!».

Dette ble den bokas første novelle, og hun som er redaktøren min i forlaget Oktober ringte meg og spurte om jeg hadde mer. Da måtte jeg svare at nei, ikke egentlig.

– Jeg har skrevet noveller som ikke er med i boken. De var rett og slett ikke bra nok. Det var aldri et overordnet tema. Jeg har jobbet med tekstene i tre år, så det er bare det jeg har skrevet underveis.

– Hva driver du med utenfor forfatteryrket?

– Jeg jobber i Kagge forlag med presse, og før dette var jeg journalist i noen år. Jeg er i full jobb og vel så det. Særlig nå i bokhøsten er det veldig travelt, men det er veldig gøy.

Jeg vil gjøre mer plass til skriving, men det er urealistisk å tenke at man skal leve av å skrive bøker. Det er godt å ha jobb, rutiner, kollegaer og

– Har du alltid skrevet og nå endelig funnet stemmen?

i yngste laget for å gå der. Det var et veldig kult år der vi skrev masse, leste masse og drakk masse. Men jeg var så usikker på hva jeg ville skrive, så det ble forvirrende med mange ulike tilbakemeldinger fra forskjellige mennesker. Jeg ble altfor opptatt av at alle måtte like det og at det ikke var bra nok. Jeg tenkte for mye mens jeg skrev.

– Hvilke forventninger hadde du til utgivelsen av boken?

– Egentlig veldig lave, jeg jobber jo i et forlag og vet hvordan det der er. De fleste debutanter selger rundt 200 eksemplarer, og jeg tenkte at med noveller så skulle jeg være veldig glad hvis jeg slo det. Jeg ante ikke at det skulle være så gøy å gi ut bok. Det har gått veldig bra med anmeldelser og det er veldig stas.

– Er du selvlært eller har du erfaring fra skriveskole?

– Jeg har gått på skrivekunstakademiet, da var jeg vel 22 år og var litt

stoff 29

k u lt u r s t o f f

sadistisk

Spellemann

André Bratten spiller på Europas mest berømte klubber, og er flau over å ha vunnet Spellemann.

Tekst Tellef Solbakk Raabe Foto Hans Haram (portrett) og Gry Dahl

– Hvorfor musikk?

– Jeg vokste opp i en kunstinteressert akademikerfamilie, og jeg har alltid vært interessert i musikk og lyd. Det var naturlig å begynne på musikk­ linjen på Rud, men det var jævlig døvt. Der tok man musikk, som i utgangspunktet skal være kreativt og fritenkende, inn i en konform speidergreie som jeg ikke skjønte en dritt av. Derfor droppet jeg ut av 2. klasse for å jobbe med lyddesign på Black Box teater i Oslo. Jeg jobbet fulltid med teater fra jeg var 19 til jeg var 26.

– Hvorfor elektronisk musikk? Man starter jo ikke bare med en svær analog synthpark?

– Hehe, jo. Jeg hater datamaskiner,

30 stoff

« alle låttitlene mine er så pretensiøse og flaue at jeg får helt vondt i magen

og jeg har eksperimentert med å skru fra hverandre båndopptakere og forsterkere siden jeg var 13-14.

Jeg var en snål gutt som spilte inn rare greier fra forskjellige instru­ menter på Mini-DISC. Hovedsakelig brukte jeg instrumentene til å spille inn låter, mye rockemusikk, men etterhvert ble jeg interessert i lyd­ bilder generelt. Gjennom interessen for rare instrumenter ble jeg kjent med Todd Terje, og når jeg trengte et arbeidsstudio tipset han meg om et ledig rom i Konges Gate. Jeg flyttet

»

inn i et bygg som også huset Prins Thomas og Lindstrøm i 2010, men det blir helt feil å kalle det for et kollektiv.

– Hvorfor begynte du å lage elektronika?

– Fordi jeg hadde lyst til å kom­ mentere det som skjedde med norsk elektronika på den tiden. Jeg sikter til låter med teite og «morsomme» navn, sånn påtvunget positiv musikk basert på overveiende mye ironi.

Debutplaten «Be A Man You Ant» var egentlig bare et forsøk på å lage noe tøysete selv. Men jeg ville ha en snert, en ironisk distanse til ironien.

– Du blir jo gjerne regnet som en del av Oslo-discoen, sammen med de du nevner?

– Ja, men det er sjeldent at vi spiser lunsj med hverandre eller sånt. Jeg flyttet jo inn der mens jeg jobbet med lyddesign for Nationaltheatret.

Det er kollegial stemning, kan du si.

diskografi • Be A Man You Ant (2013) • Math Ilium Ion (2015) • Gode (2015)

tirsdag 15. november 2016

k u lt u r s t o f f

VARMT: André Bratten fikk æren av å avslutte årets Ekkofestival. Dansegulvet på Østre var tettpakket.

– Meta-ironi?

– Ja, alt var jo møysommelig plan­ lagt. Alle låttitlene mine er så pretensiøse og flaue at jeg får helt vondt i magen. Jeg er absolutt kon­ spiratorisk når det gjelder titler. 90% av de kan sees som en kommentar til noe som allerede eksisterer.

– Så det er ikke tilfeldig at EP-en din «Math Ilium Ion» avslutter med låten «Intro», mens albumet «Gode» åpner med «Intro» og av­ slutter med «Math Ilium Ion»?

– Eh, nei.

– Din største klubbhit, «Trommer og bass», har jo ikke en pretensiøs tittel?

– Nei, men den kan sees som en kom­ mentar til den fleipende tendensen i norsk elektronisk musikk på den tiden. Og som navnet indikerer er det bare noe greier jeg rasket sam­ men. Jeg brukte, uten å overdrive, fire timer på å lage den sangen.

– «Gode» er langt sprang fra techno til elektronisk samtidsmusikk. Her er ingen rene danselåter, og ofte er det rent ubehagelig å lytte.

– Ja, det er jo meningen. Jeg er ikke en deppa fyr, i det hele tatt, på noen

tirsdag 15. november 2016

som helst måte. Jeg er mer en sur og grinete femtiåring, og med erfaring fra teateret liker jeg jo nettopp å få folk til å oppleve noe de ikke vil. Jeg liker å lage litt kjip stemning når jeg spiller live også. Jeg er nok litt sadistisk. Men den kjipeste låta på plata er «Intro/Cave», den synes jeg er helt jævlig høre på.

– Nei, men følelsene kan kanskje kobles dersom lytteren forstår at jeg har det jævlig når jeg spiller inn musikken, fordi det er flaut. Og det er jo ubehagelig.

– Du er gift, og forteller at du har det veldig bra. Får du ikke lyst til å lage optimistisk musikk også?

« nicolas jaar høres ut som en blanding av jarle bernhoft, aphex twin og hank von helvete. han er virkelig det jævligste jeg vet om

»

– Hvordan påvirket suksessen til albumet «Gode» deg?

– Egentlig ikke så mye. Jeg leser aldri om meg selv på Internett, det er en god regel. Jeg synes egentlig at hele den Spellemann-greien var litt flau. Jeg er en ganske sjenert fyr, og jeg liker ikke den formen for opp­ merksomhet, fordi den gjør at jeg blir selvopptatt.

– Du beskriver deg selv som sadist, du hater å danse, og du jobber gjerne i ukevis for å skru helt «perfekt» stygg lyd på et strykearrangement.

Hvorfor gidder du å gjøre konvensjonelle DJ-set?

– Fordi musikk ikke bare handler om meg. Jeg er jo bare én fyr. Og det er jo fett å se folk kose seg.

– Hvordan er dansegulvet i Bergen?

– Hvorfor det? Den er jo både vakker og melodisk?

– Ja, men her synger jeg, og det er grusomt flaut. Det er som en sånn kvisete 15-åring med kjærlig­ hetssorg som skal være ekte og ærlig og sånt. Fy faen. Det er det mørkeste jeg vet om.

– Men flaut er jo ikke nødvendigvis det samme som ubehagelig?

– Nei, det gir meg ikke noe. Jeg liker ikke Queen, liksom. Men det jæv­ ligste jeg vet om må være Nicolas Jaar. Han lager sånn påtatt mørk elektronika som er fullstendig intet­sigende. Det skal liksom være så eksperimentelt og annerledes, men er det ikke i det hele tatt. Han høres ut som en blanding av Jarle Bernhoft, Aphex Twin og Hank von Helvete. Nicolas Jaar er virkelig det jævligste jeg vet om.

– Det er bedre enn i Oslo. I alle fall litt.

tre tips • Musikk: Ceephax Acid Crew Bainted Smile.

• Film: Roy Andersson Härlig är jorden.

• Bok: Justin Cronin The Passage

stoff 31

k u lt u r s t o f f

nerdenes hevn Hva ser du for deg når du tenker på gaming?

Tekst Aslak Syversen Waage, Eirik Økland & Varg Lukas Folkman Illustrasjon Ida Neverdahl

32 stoff

tirsdag 15. novmeber 2016

k u lt u r s t o f f

« akkurat nå er jeg den eneste aktive utøveren i street fighter v i norge Kanskje en ensom gutt isolert på gutterommet sitt. Det har dunkel­ belysning og møblene har for­ svunnet i pizzaesker. Et lite alter av tomme bokser Battery, Redbull, Burn og Urge Intense minner ham på å alltid holde energinivået oppe.

Det du nok ikke ser for deg er tuse­ ner av hylende fans i gigantiske arenaer, titalls millioner flere som følger med online og premiepotter i millionklassen.

Større enn Hollywood Spillindustrien er i dag den under­ holdningsindustrien som omsetter for mest i verden. Allerede i perioden 2005–08 forbigikk den samtlige andre underholdningsindustrier i verden.

E-sport, eller elektronisk sport, er samlebetegnelsen for all konkurr­ ansedrevet gaming. Fra norske forhold er det lett å trekke konklu­ sjonen at e-sport er en underutviklet idrettsgren uten bredt nedslagsfelt.

– Norge er skamfullt langt bak når det kommer til e-sport.

Forhåpentligvis blir dette gjort noe med. Det er mange spillere med en lovende fremtid her, sier Nicholas Korsgård.

Han var selv utøver under navnet NicoThePico i spillet League of Legends (LoL). I dag er han Norges eneste profesjonelle trener innen e-sport. Laget han trener, Fnatic, drar inn millioner i premiepenger.

Da Korsgård fikk stillingen beskrev Kenneth Gaupseth Johansen fra gamer.no det som «å bli trener for Manchester United».

Kretsmester Siden 2012 har Norge hatt en egen e-sport liga. Først het den SteelSeries

tirsdag 15. novmeber 2016

Starcraft League, så Logitech G-series. I dag er den kjent som Telenorligaen og arrangeres av gam­ er.no. Det ble i år også kjent at NRK i 2017 vil sende e-sport.

– Telenorligaen har per i dag et stort omfang. Vi har fire spill eller grener, hvor Counter Strike er den største.

Der har vi 400 lag à 5 spillere fordelt utover på 6 divisjoner. Fra 3. divisjon og nedover er det delt opp i flere avdelinger, sier liga- og tur­ neringsansvarlig i gamer.no, Erling Rostvåg.

Det høres stort ut, og det skal sies at fra Telenor tok over som hoved­ sponsor i 2015 ble premiesummen doblet. Men så mye å leve av er det fortsatt ikke, ifølge Rostvåg.

– I CS (Counter Strike, journ.anm.) hvor premiepengene er størst, er det fordelt 100 000 kroner på de tre beste lagene, hvor vinneren får 50 000. Lagene har fem spillere og gjerne innbyttere som skal dele pen­ gene, da blir det ikke store greiene til slutt.

Styrtrike nørd$ For proffene i utlandet er virke­ ligheten en annen. Korsgård kan fortelle at på det høyeste nivået starter lønningene på 3–400 000 og oppover.

– Som i fotball har du noen ek­ stremiteter, og i e-sport ligger de best betalte på godt over 1 million euro i året. Dette er grunnlønn, og i tillegg kommer blant annet premieog sponsorpenger.

Gjennom sesongen har spillerne minimale utgifter, ifølge Korsgård.

Samtidig bor de gratis størsteparten av året, og betaler hverken for strøm eller mat. Dermed kan det meste av

»

pengene settes rett i banken.

Ensomhetens kampsport Ikke bare er det lite å leve av i Norge. Tilværelsen som utøver kan også være ensom. Stoff snakket med 20 år gamle Armand Hanjani, også kjent som Phenom, over Skype. Han kjemper i verdenstoppen innenfor spillet Street Fighter V. For øye­ blikket er han ranket som nummer 10 i verden.

– Akkurat nå er jeg den eneste aktive utøveren i Street Fighter V i Norge, sier han.

Street Fighter er en serie kamp­ sport-spill som foregår en-mot-en.

Hanjani er avhengig av å reise dit konkurransen er. Dette er dyrt.

Spesielt når antallet reiser i løpet av et år når 19.

– For å kunne leve av Street Fighter, må man ha en sponsor. Skal man leve av premiepenger må man vinne hele tiden. Nå sponser laget BX3 meg ved å støtte reiser til turner­ inger, sier han.

På de store internasjonale lagene er systemet rundt utøverne et helt annet.

– De fleste lagene har egne kokker, sportspsykologer og jevnlige besøk av fysioterapeuter. Det er utrolig høyt nivå av profesjonalitet, på lik linje med de største sportene, sier Nicholas Korsgård.

Gale koreanere – I sommer var jeg den første vestlige spilleren på to år som hadde vunnet en premier-turnering. Siden da har en amerikaner også vunnet, så det er bare oss to, forklarer Hanjani.

Turneringen

han

vant

var

på

DreamHack – en av de større turneringene i verden. Men som il­ lustrert av utsagnet er det ikke ofte vestlige utøvere vinner. Det er ingen hemmelighet at koreanere lenge har dominert store deler av e-sport miljøet.

Det er i Sør-Korea det skjer hva ­e-sport gjelder. Det var her miljøet og fenomenet først vokste frem.

Det er også her sporten i mest om­ fattende grad dekkes. I Sør-Korea har konkurranser lenge blitt sendt på dedikerte gaming-kanaler døgnet rundt.

Under verdensmesterskapet i League of Legends i 2014 i Seoul var an­ tallet oppmøtte tilskuere 40.000. På nett ble turneringen sett av 27 mill­ ioner mennesker.

– Sør-Korea er hvor vi finner de mest ekstreme eksemplene innen e-sport.

Det er ikke ukjent at noen utøvere kutter søvn for å få mer effektiv treningstid. Ned til 4–5 timer søvn per dag over flere måneder, forklarer Korsgård. Å pushe energidrikke Dette er dog unntakene. Som Korsgård understreker er majori­ teten av e-sport utøvere sunne individer – både i hode og kropp.

Som Hanjani.

– Jeg spiller aldri for lenge i strekk.

For eksempel, jeg spiller gjerne tre timer, går og trener (fysisk), og kom­ mer tilbake og spiller to timer til.

Bildet tegnet av en gamer i starten er i beste fall bakstreversk og i verste fall kilde til nye – om vittige – stereo­ typier som illustrert av Korsgård.

– Mange tror man må pimpe energidrikke.

stoff 33

k u lt u r s t o f f

bergensbølgen

fra a til å Starterpack for deg som vil klatre den kulturelle stigen.

Tekst Haley Shea

Dersom du bor i Bergen og ikke kan nevne flere bergensartister enn Aurora, Vaular og A-laget bør du skamme deg. Etter du er ferdig å skamme deg kan vi hjelpe. Her er den offisielle listen over alle de hippe bergensartistene du bør ha hørt om nå. DEN HELT OFFISIELLE LISTEN DER VI GARANTERT IKKE HAR GLEMT EN ENESTE ARTIST. Nå kan du reise hjem på juleferie og fortelle om hvor kulturell og musikkinteressert du har blitt etter å ha flyttet hit. God jul til alle vennene dine, hilsen Stoff.

A-Laget Rap royalty, gjenggggg.

9.

Chain Wallet Indiepopgutter med stjerner i øyene og et drømmeaktig åttitalls uttrykk.

9 grader nord Kjempespennende world music med innslag av rap som kun de kaldhjertede ikke danser litt til. Stammer originalt fra Sri Lanka, 9 grader nord for ekvator.

A. Action the man En av Bergens originale rappere som til tider forsvinner litt i skyggen.

34 stoff

originale

Samarbeider tidvis med Silja Sol. Flere burde høre på det som er et av Bergens beste popband.

Amped Out Chill gutteband i gaten indiepop på bergenslabelet Bad Vibes.

Drippin Industrihouse for eksperimentelle klubbere.

Aurora Bjørk i 2016 gjort til megapopstjerne. Fantasypop med supervokal.

Bergens stolthet for tiden.

Dårlig Vane Hester V75 har allerede etterfølgere!

Det nyeste tillegget til hip-hopkollektivene i byen, som ikke helt når opp til storebrødrene.

Bergens

C.

D. DePresno Bergens mest hypede artist? Popgutt med dødsbra stemme, interessant sampling og rødt hår.

Didrik Thulin Dansbar elektronikapop som passer i P3-universet.

Divisjonen Skranglepop

på

bergensk.

E. Elida Høgalmen Nyeste signering på Klangkollektivet.

Kan sammenlignes med Sundfør.

Forvent store ting.

Enslaved Metalkongene av Bergen. Kommer tidvis tilbake for å dele sitt eget øl med oss.

F. Fasit Pop-punk med store P-er. Kom til urørtfinalen uten å vinne, men alle vet at det er deltagelsen som teller.

Fjorden Baby!

Manchesterinspirerte synthere med et halvt øye på psykedeliaen og lasershow i et popunivers.

G. Ganezha Bergens Kendrick. Mørk, smart og poetisk rap.

Great News Bandet som gjør at du glemmer at vi bor i Norges mest regnfulle by.

Sommerrock i toppklasse. Byens mest normcore merch.

H. Hester V75 Partygutta 10 000. Bergens beste runkesirkel av fete produsenter, myke rapgutter og hvitt tøy.

Hoggormsafari Anti-etablissement pop-punk i samme gate som Oslo Ess dersom Oslo Ess hadde hatt sterkere politiske meninger.

Hjerteslag Fra Manchester, via Sverige til

tirsdag 16. november 2016

k u lt u r s t o f f

Bergen. Siste innslag i post/pop/ rock/punk som er tungt influert av Ebba Grøn og hans likemenn.

Hvitmalt Gjerde 60-tallsrock gjennom øynene på gutter født etter 1990. Holder det enkelt.

av spenn­ ende sythstjernestøv.

rytmikk

og

Lumikide Mer flinkispop som startet på folkehøgskole. Sjekk ut videoene deres for estetisk opptur.

M.

Johannes Holtmon Jazzete trøndercrooner med kjempe­ morsomme tekster og stor sjarm.

Marinius Indiepopprosjektet til gitarist i Línt.

Gjorde Bon Iver greien og skrev på en hytte.

K. Kongle Jazzproggete flinkisrock som eks­ perimenterer med genrer uten at man får gubbevibber.

Kings Of Convenience Noen av fanebærerne og startskuddene for bergensk indie i verdensklasse.

Krakow Post Metal som digger Iron Maiden.

L. Lamark Nordlending i Bergen som sjarmerer med dialekten og popuniverset sitt.

Lars Vaular Kongen av rap-bergen som dro vestlandet ut i mainstreamen.

Lille Stine Solo-prosjektet til Stine i Norsk Tiger. Bergensrap på Oslobaserte KOSO label.

Línt Støyrock, travere på bergensscenen som tidvis spiller til stumfilm og aldri fordummer sitt lojale publikum.

Living Flinkispopere

med

tirsdag 16. november 2016

innslag

Razika Ska-pop med Norges mest populære merch, relaterbare tekster og syke SoMe skills. Bergen Royalty.

S.

J.

Junk Machine Psych-rock som er hakket mer tilgjengelig enn det aller meste inne genren.

store popstjerne. 2017. Watch out.

Miss Tati Norges beste soul/R&B-artist. Vår Lauryn Hill. Din nye helt.

Misty Coast Medlemmer fra Megaphonic Thrift går indie og overbeviser. Venter på debutplaten.

Megaphonic Thrift Bergens desidert beste støyrockband som aldri slutter å imponere med popinnslag og nye ideer.

N. Niilas Produsentstjerne man ofte møter som den yngste DJ-en i rommet en sen kveld i Bergen. Klubbmusikk man blir imponert av med en solbrillestil man blir flau av.

Norsk Tiger Rap/pop/rock-smørje med smarte tekster, spennende variasjon og Lars Vaulars bror.

O. O. Martin Pop/folk-prosjektet til Auroras skrive­partner Odd Martin Skålnes.

R. Raabe-søsknene Egentlig to helt adskilte prosjekter som tilfeldigvis er i slekt. Tellef i Nick Cave-universet og Sigrid; vår neste

Seven Impale Rytmisk metall ispedd noe prog og jazz. Holder seg i den norske trenden av å blande kjempemange vanskelige genrer til noe enda vanskeligere.

Shakanaka Skranglerock som leker med defini­ sjonen for god smak.

Shaman Elephant syttitalls progrock i 2016. Pappa vil sikkert være med og se disse.

Shikoswe Stort håp nr. 2 for 2017. Melankolsk indiepop med drømmende pianospill.

Silja Sol Quirky popartist som bor på en gård, er glad i dyr og lager megaflotte melodier.

Slow Stepper Postpunk, støyete angsty gutteband.

Livesettet anbefales.

Sofie Kruger Rap som oppholder seg mellom ironisk distanse og 2016 jappekultur.

Soft Ride Soft-psyche-indie-western sier de selv. Superhypet på årets Vill Vill Vest og godt å ha noe litt country­ aktig på listen.

Sondre Lerche Croonerpusen med et av Norges største låtskrivertalenter. Kjæresten til Linnéa Myhre.

Stockhaus Hjernen bak Bergens beste house beats både på eget soloprosjekt og til en hel del andre artister på listen.

bergensk supergruppe. Et nikk til nittitalls-indiepopen med søte melodier og hvite antrekk.

Sushi x Kobe Dypper en tå i trap. Edgy nok til at man skriver kronikk til dem i BT. Mannsjåvenister eller humor, ingen vet.

T. Thias Produsent i det litt mer industrielle/ sci-fi landskapet. Fryktelig ung og lovende.

The Well Pophåp-boyband som elsker Coldplay og virkelig har store muligheter i utlandet.

U. Utakk Bergensere som digger 80-talls gitar­ pop, store koringer og klassiske synther.

V. Verdensrommet Indiegutta som henger med rapgutta. Naive tekster som Erlend Loe kunne likt.

Vilde Tuv Du enten elsker eller hater henne.

Nasal pop fra en naiv selverklært særing.

Y. Yoguttene Hvem er egentlig Yoguttene?

Maskerte trap-hoppere som lager FE$T. Young Dreams Solfylte indiepoppere med stort inspirasjonsspenn fra alle verdens musikalske hjørner. Etter noen års pause ser det ut som de er tilbake for fullt.

Strange Hellos Det nærmeste vi kommer moderne

stoff 35

k u lt u r s t o f f

pollen bukkake Penetrer en plante – styrt patriarkiet.

Tekst Siren Løkaas Foto Matt Sav for Pony Express

I Melbourne botaniske hage blir publikum sluppet inn i et lyst rom fylt av god lukt og heismusikk. Vi blir så bedt om å spørre om lov før vi har kontakt med plantene vi møter, samt før vi velger eventuelle­seks­ uelle hjelpemiddel. For eksempel­en strap-on sprayflaske å vanne blom­ ster – eller mennesker – med. Eller en maske som kan skjule fnising samtidig som den fuktige karbon­ dioksiden en puster ut gir næring til spirene som vokser ut av masken.

Hemningsløs fantasi Kunstnerduoen Pony Express sin økoseksuelle kunstopplevelse Ecosexual Bathhouse sto utstilt i Melbourne og Sydney i november.

Kunstnerne i Pony Express, Loren Kronemeyer og Ian Sinclair, beskriv­ er kunstopplevelsen i en e-post til Stoff som «en fantasi uten hem­ ninger som skal oppløse barrieren mellom artene, mens vi beveger oss mot utslettelse».

Pony Express opprettet badehuset for med humor å spekulere i om et sanselig samspill med omgivelsene kunne bidra til å sikre fremtiden til

36 stoff

planeten. På nettstedet deres skriver de «Sex selger og hvis mennesker kan lære å elske (med, journ.anm.) miljøet, så kan de kanskje lære å bevare det». Dette mener de er vik­ tig fordi mye av planeten allerede

som ikke har vært en heldig sym­ bolsk allianse for noen av partene.

Tvert imot, det har resultert i en dobbel diskriminering hvor fordom­ mer mot kvinner og naturen har kryssbestøvet og forsterket hveran­

« til slutt får en stikke armen ned i et badekar fylt med kompost - et naturens glory hole » har gått tapt. Tidsskriftet Nature sier eksempelvis at det er for sent for regnskogen. Trærne har begynt å miste egenskapen til å suge opp CO2 og dør fortere enn de vokser.

Tar naturen i toern Tenkere innenfor økofeminisme har siden 70-tallet kritisert koblingen mellom det feminine og naturen. Økofeminister hevder at kvin­ ner hist­orisk har blitt sett på som nærmere tilknyttet naturen, noe

dre. Det feminine har blitt forstått som sumpen menn løsrev seg fra, i en kamp for å etablere seg som indi­ vider.

I den surrealistiske labyrinten Ecosexual Bathhouse kan en pol­ linere vakre orkideer, såfremt en er iført kondom – på fingeren. Deretter ledes en inn i et rom med magasiner og videoer laget for å ligne porno­ grafi. Foruten en naken kvinne, hvis ansikt utsettes for ejakulert pollen,

er videoene for det meste planter som spirer. Deretter kommer en til et bord med feromonparfyme med jordlige dufter, før en til slutt får stikke armen ned i et badekar fylt med kompost – et naturens glory hole.

Macho samfunnsfiender Radikal økofeminisme er ag­ gresjon og fred nært knyttet til biologisk kjønn. Den fordømmer menn som voldelige, og drømmer om et samfunn basert på likeverd og moderskap. En ny forståelse av økofeminisme vurderer maskulinitet og femininitet som retoriske og sym­ bolske figurer. Disse representerer ulike tilnærminger til verden, hvor du enten dominerer verden som et objekt eller er i dialog med den som subjekt. Begge tilnærminger er mulig for biologiske menn og kvinner.

Som med mange andre feministiske teorier forstås feminin og maskulin selvrealisering snarere som han­ dlingsmønstre som er tilgjengelig for alle. De er ikke knyttet til biolo­ gisk kjønn. Økofeminisme knytter det maskuline til hierarkiet og det

tirsdag 15. november 2016

k u lt u r s t o f f

feminine til holisme – altså er femi­ nisme i sin helhet mer enn summen av delene. Grunnen til dette er at det historisk sett er menn som har hatt monopol på politisk makt.

Denne makten har de stort sett har brukt den til å dominere naturen.

Det maskuline blir dermed sett på som en trussel mot sivilisasjonens fremtid. Økosexmanifest Fenomenet økoseksualitet skal ha eksistert siden begynnelsen av det nye årtusenet, da det begynte å dukke opp som en beskrivelse på online dating-profiler. Ifølge boken Eco-sex: Go Green Between the Sheets and Make Your Love Life Sustainable av Stefanie Iris Weiss, er en del av denne bevegelsen en mot­ stand mot de skadelige stoffene som brukes i kondomer, glidekremer og sexleketøy.

Inspirasjonen til Ecosexual bathhouse er et økosexmanifest av performancekunstnerne og akti­ vistene Annie Sprinkle og Elizabeth Stephens fra USA. De driver nett­ siden SexEcology, hvor de har publisert et økosexmanifestet og laget flere filmer om temaet. De to snakker om økoseksualitet som en ny seksuell identitet. I magasinet Outside hevdet de at minst 100.000 mennesker identifiserer seg som økoseksuelle.

Gjensidig avhengighet Økofeminister ser på holisme og naturens sykliske prinsipp som noe som er kulturelt relevant. De anser en helhetlig tilnærming til verden som den beste. Verdens bestand­deler er i et samspill basert på gjensidig avhengighet, stadig mer innfløkt. Dermed kan ikke lenger­økofeminisme avfeies som en hippie-­ tankegang. Det er unektelig anti-økologisk å lage hierarkier og deretter prøve å komme til toppen av dem. For det skjer stort sett på bekostning av mye annet.

tirsdag 15. november 2016

stoff 37

k u lt u r s t o f f

posterboy

Ola tråler stadig Bergens brosteinsgater etter byens beste plakater. Her deler han sine funn.

nesten like mye til å se hva for noe rart designerne i Blank Blank har kokt i hop.

Du har garantert sett dem. De kommer hvert år, henger over hele byen og skiller seg sterkt fra alle andre plakater, både estetisk og i mangfold. Mange ser frem til Ekko hver høst. Selv gleder jeg meg

De skuffet heller ikke i år, med en plakatserie med kornete foto og glichy stensilgrafikk i sort og rødt. De etterligner eldre, grovere trykketeknikker fra da mediet var sterkt begrenset. Dette parres med

38 stoff

Hva er bybildets beste plakater?

Tekst Ola Lysgaard Plakater Blank Blank Studio

design og billedbruk som er mer 2017 enn noe annet.

De er retro til en fortid som ikke finnes utenfor deres eget designunivers. Dette er mest tydelig i grafikken de gjør for Landmark og Østre her i Bergen. Med tanke på hvor ofte man støter på Blank Blanks ikoniske stil i Bergen, kunne

det tenkes at de hadde kontorer på et loft i Skostredet. Faktisk er dette et studio plassert i Berlin bestående av designere fra Skandinavia.

Det hele er så hipt at det nesten er parodisk. De tilgis siden alt de leverer er såpass sterkt. Du kan ikke klandre noen for å oppføre seg som nummer én når de faktisk er det.

tirsdag 15. november 2016

fotostoff

tett på oktoberdans I en by der såpass mange festivaler går av stabelen i løpet av én høst, er det ingen som klandrer deg om du gikk glipp av Oktoberdans. Men frykt ikke. Stoff fikk en eksklusiv titt bak kulissene på oppsetningen av Løperjenten (Rekonstruert) - en forestilling der Carte Blanche og DNS fritt tolket den bergensbaserte filmen med samme tittel fra 1981. Så nå kan du lene deg tilbake og late som om du var der, trygg på at din kulturelle kapital er ivaretatt.

tirsdag 15. november 2016

stoff 39

fotostoff

40 stoff

tirsdag 15. november 2016

fotostoff

tirsdag 15. november 2016

stoff 41

k u lt u r s t o f f

42 stoff

tirsdag 15. november 2016

k u lt u r s t o f f

tirsdag 15. november 2016

stoff 43

k u lt u r s t o f f

44 stoff

tirsdag 15. november 2016

k u lt u r s t o f f

tirsdag 15. november 2016

stoff 45

k u lt u r s t o f f

EKSPORTERT Jenny Konradsen – Dices Jeg tror ikke jeg har så veldig mye konstruktivt å si om Jenny Konradsens Dices, annet enn at det muligens er den fineste låta jeg har hørt i hele år. Alt fra akkordvalg og vokalmelodi til produksjon. Det er så vakkert at jeg får helt klump i magen. Plis hør Dices før jeg begynner å grine av å skrive denne teksten. K bye.

singel Tekst Sigrid Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

Jeg vet egentlig ikke om det er noen andre enn meg som bryr seg, men dette er siste gang jeg skriver min elskede Singelspalte. Fordi jeg er en sentimental Sunnmøring som har et over gjennomsnittet lidenskapelig forhold til kulepunkter og PowerPoint-presentasjoner, har jeg skrevet en liten liste over ting jeg kommer til å savne med å skrive Singel: Å oppdage ny musikk. I tilfelle noen hadde glemt at dette er en musikkspalte, og ikke min personlige dagbok. Hehe. Å korrekturlese tekstene mine, og humre over de samme ­setningene hver gang (det er litt som å se MyStoryen min på repeat). Å være beslektet med bloggere (overbevist om at jeg har ­begynt å spise avokado bare på grunn av denne spalten). Å gjøre sport av å forbinde musikk med lite musikk-vennlige referanser, som fergekaier, blomsterkranser og Kvinneguiden.

KREAM – Taped Up Heart ft. Clara Mae Er det noe jeg er svak for, så er det litt god popstek.

Jeg har gått hardt ut med at jeg er dårlig på jovial stemning, men jeg mistenker at det bare er fordi jeg har vonde nachspiel-minner med Wonderwall. Og så dukker det plutselig opp låter som Taped Up Heart, og alle dårlige opplevelser er glemt. Bare å leve i nuet, yolo og carpe diem. Herregud, denne spalten har jevnet min indre emo med jorden.

IMPORTERT Off Bloom – Love To Hate It Har du også danset til MØ hele sommeren, uten å være helt sikker på hvordan du uttaler artistnavnet hennes? (goo.gl/cYLh32)? Off Bloom befinner seg i samme pop-punkete nabolag (både geografisk og musikalsk) som MØ, men har et hakket mer ­uttale-vennlig bandnavn. Og hei! Love To Hate It er et særdeles jentevors-passende anthem, da den ­handler om REJECTION. I det fjerne kan jeg allerede høre fuckboys bli utlevert mens hvitvinsglassene klirrer.

Joey Bada$$ - Devastated Når du ikke har lyst til å «sette av datoen», «ta turen» eller «invitere vennene dine til arrangementet», kan det være hyggelig å sette på Devastated hjemme i stua mens det pissregner ute, og du for n’te gang spør deg selv hvorfor du valgte å flytte til byen som har 276 regndager i året. Jeg velger nemlig å tro at Joey Bada$$s synger om været på Vestlandet. Bevis: «I used to feel so devastated, At times I thought we’d never make it, yeah, Now we on our way to greatness, And all that ever took was patience». Snart vår, da dere!

Å være med i STOFF. Mens jeg tørker mine november-tårer, kan du lese om noen ­singelslipp du bør få med deg. Stay Cool, for alltid. Prøver å kjøre blunkefjes mens mascaraen renner.

Sjekk ut alle anbefalte låter på soundcloud.com/stoffmagasin

46 stoff

PS: Nå som denne spalten er over, er min største drøm å ta ideen videre til PowerPoint-universet. Mulig jeg kommer tilbake LIVE på STOFF-slippfest med mine siste gullfunn fra Soundcloud. Kan love s­pennende animasjoner, WordArt Generator og punchy ­ punchlines. Live-kommentarer og spørsmålsrunde ­inkludert. Stay tuned.

tirsdag 15. november 2016

k u lt u r g u i d e

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

revels er det konserttid. JIMI SOMEWHERE kommer til Victoria­Cafe & Pub for sin debutkonsert.

18-åringen fra Ormåsen lager sammen med pro­ dusent MILO ORCHIS melankolsk og innovativ hiphop, og EP-en MEMORIA (utgitt august ‘16) er allerede en SoundCloud-hit med 23.000 avspill­ inger. Å være Ukas Urørt på P3 kan heller ikke betegnes som negativt.

Jul, eksamensperiode, stresshopping og stress­ ulcus. De neste ukene kan bli i meste laget selv for generasjon perfekt. «Det er viktig å koble ut», ville vel enhver med bachelorgrad i psykologi sagt. Men hvordan gjør man dette når gatene er mørklagt 20 timer i døgnet, mobilen dør av kulde før man har kommet seg ut av bygården, og man helst vil ligge på sofaen til neste vår?

Alternativ A er som sagt å bli liggende på sofaen.

Kjøp deg en sekser Seidel, tenn stearinlys og pløy gjennom noen mørke forfattere for ekstra cozy­ ness. Édouard Levé og Sæterbakken kan som alltid anbefales. Eventuelt nykommeren Moe, som sikkert fortsatt er uromantisk blakk.

Colonialen har denne høsten lansert en serie hvor de annenhver mandag snakker seriøst og useriøst om gjæret druesaft. Arrangementene har det sympatiske navnet VINPJATT, og mandag 21. november står NATURVIN for tur. Naturvin/øko/ bio er blitt litt av en betent kvise hos de mange vinsynsere i vårt langstrakte land de siste årene.

Hva er forskjellene, og hva er eventuelt det beste alternativet for deg som vindranker? Møt opp på Litteraturhuset for en het debatt og noen gode glass.

der LYSFESTEN ved Lille Lungegårdsvannet med din kjære. Ingenting sier jul som noen timer med fakler,­julesang, og sludd, sammen med tusenvis av bergensere.

29. november kan du få svar på hvorfor du enda ikke har nådd til topps her i verden. MARTE­ ­GERHARDSEN fra Tankesmien Agenda, og ­ALEXANDER CAPPELEN fra NHH, kommer sammen på Litteraturhuset for diskutere flaks­ ens rolle i dagens samfunn, og dens bidrag til den globaliserte ulikheten mennesker imellom. Er alt bare tilfeldigheter, eller skaper vi vår egen misère?

Desember er konsertmåned. Juletiden starter utradisjonelt hardt, med en todagers konsert­ kavalkade signert bergensrockerne HJERTESLAG. På Garage 2. og 3. desember følger bandet opp suksessen etter MØHLENPRIS MOTELL og «SANG TIL SONJA». Musikalsk nytelse for inn­ fødte, så vel som folk som ikke skarrer.

2 dager senere, onsdag 23. november, kan du nyte THE KILLING, klassikeren fra 1956 av STANLEY KUBRICK på Bergen Filmklubb/Kvarteret. Kort fortalt: dette var filmen som inspirerte Tarantino­ til å lage Reservoir Dogs. Med andre ord: go watch it. Norsk hiphops nye stjerneskudd IVAN AVE besøker B-byen 25. november. Vinje-gutten bak suksess-EPen LOW JAMS og debutalbumet HELPING HANDS tar turen til utkanten, nærmere

«

IT'S SNOWING ON MY PIANO er landets kanskje­ mest solgte juleplate. År etter år forsvinner eks­ emplarene ut av butikkhyllene. Mannen bak, jazz­legenden BUGGE WESSELTOFT, inkorpor­ erer platen fredag 9. desember på Verftet. Julejazz i ypperste klasse. Vel møtt! Lørdag 10. desember er årets siste DC-kveld på Østre. Dette markeres med indie-fest i regi av konsert med STRANGE HELLOS og MISTY COAST. Power-pop og drømmende psycho-electronica noen natten lang.

Alternativ B er å først besøke ingenting sier jul som ­Litteraturhuset onsdag 16. november­ for å lære litt om selvmedisiner­ timer med fakler julesang ing med TV-legen TROND-VIGGO 3 dager senere, tirsdag 13. desember,­ er TORGERSEN.­Etter en dag med det duket for den moderne klassikeren, og sludd sammen med tusenvis prøving­og feiling av hvilke piller du JUL I FLÅKLYPA i regi av FILMER+­ kan mikse eller ikke, ville jeg igjen på Bergen Offentlige Bibliotek.­ Her av bergensere satset på bokhuset/­bistroen i Østre er det mye julestemning på 76 minut­ Skostredet. 17. november er det nem­ ter. Narsissismen har fått en ny opp­ lig VERDEN I BERGEN, og hit kommer DARRYL­ bestemt Kronstad, for å innta Kronbars indu­ sving denne høsten, i form av The Donald. Men PINCKNEY for å forklare alle sjokkskadde HF- stri­ lokaler for en uforglemmelig hiphop-aften. er narsissisme noe mer enn bare selvopptat­ ere og andre venstreliberale om hvorfor det Warm-up er ingen ringere enn unggutten BOY thet? Finnes det en god narsissisme? I foredra­ gikk som det gikk med presidentvalget, hvorfor PABLO, Eggstock-vinner og tidenes yngste act på get NARSISSISME – EN MANNLIG KJØNNSafroamerikanere har det verre post-Obama, og Vill Vill Vest tidligere i høst. Løp og kjøp. And SYKDOM? prøver psykiater Sigmund Karterud alt annet som er galt og merkelig med verdens enjoy. å besvare disse spørsmålene og mye mer. Sted: mest selvopptatte stormakt.

Litteraturhuset.­Dato: 15. desember.

Slutten av måneden kan bli vel hektisk for de 17. til 20. november arrangeres BERGEN ART fleste, men er du en stayer, vil du bli be­lønnet. Og med det, er det jul!

BOOK FAIR for 4. gang på Bergen Kunsthall/ 26. og 27. november er det JULEMARKED for Landmark. Hit kommer alt fra lokale til internas­ alle med penger og kulturell kapital på Bergens­ Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen. jonale bøker/magasiner/fanzines og alt annet du hippeste brillebutikk, Kaibosh. Stikkord er Han har tidligere vært radiovert i SRiB og del­ kan presse mellom to bokomslag for å feire bok­ håndverk, kaffe, god mat og fotogene julegaver. aktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer ens mangfold og gi folk nye perspektiver.

Advarsel: høy andel av damer i vide bukser, og medisin ved UiB, og er ellers medeier av Trevare­ menn med briller. Etter timevis med glaning og fabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og Midt under bokfesten, lørdag 19. november, mingling, nyt erkebergensk førjulsstemning un­ døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet.

,

tirsdag 15. NOVEMBER 2016

,

,

»

stoff 47