•
BERGEN
K LU B B
•
S E P T E M B E R 2023
DEMONER
•
•
•
N R 64
DRITTHØST
•
Å R GA N G 9
TV-INTROER
VIL DU VÆRE ? MED I Vi søker:
Grafisk ansvarlig Some-ansvarlig Some-redaksjon Send en søknad til
red@stoffmagasin.no
Søknadsfrist 31. oktober
INNHOLDSSTOFF
28 4
LEDER
5
TRE KULE
6
CHIQUITITA
8
KI OM EMPATI
10
TV-INTROENS DØD
13
SØKNADSNEDGANG
16
FOTOSTOFF
22
DRITTHØST
24
UNDERBEVISSTHETENS DEMONER
26
DAMSGÅRD-CORE
28
DIKT: ALT SOM LYSER
30
STOFF SJEKKER UT
31
FRISBEEGOLFSPILL
32
KULTURELL FØRSTEHJELP
33
KVISS
34
SE OG HØR, HER OG NÅ
35
SIDEN SIST
ansvarlig redaktør
Borghild Rangnes Homlong
samfunnsredaktør
Hallvard Hegland Øvstebø
kulturredaktør
Ada Harboe
nettredaktør
Nike Sager
art director some-ansvarlig redaksjonen
16
Hedda Nord Meland
fotoredaktør illustrasjonsansvarlig
30
Haruna Inagaki Marie Leonie Reike Søkes! Astri Nyaas, Elise Brudevoll Skjekkeland, Erika Hagen Mathiesen, Hauk Fevang, Hermann Stange Jenssen, Håkon Sætran Blom, Kamilla Ellingsen, Maja Elfrida Reseland, Mari Evjen, Marie Gjøsund Kleppen, Ole Ones, Oskar Haltbrekken Tveitdal, Sunniva Asbjørnsen, Martin Archer Dreyer
33 foto Benjamin Wittemann, Daniel Jin Heggelund, Jonas Johannessen Eian, Mads Bertelsen Reis, Max Weiby, Nina Stamnes Søyland, Paul Mattias HallanWolff, Pooyan Jalilvand, Terkel William Eikemo, Thea Victoria Mendez Okkelmo
illustrasjon Alice Piatek, Inga
Hestholm Rohde, Kais Chaouch, Kari Orvik Olsson, Lyana Braathen, Maria Hanset Demdal, Marie Leonie Reike, Sigrid Agnete Anna Bjørn Viderø, Anya Røng
grafikere Skatvedt, Daniela Lipcika, Josefine Johansen, Julia Jagemann, Haruna Inagaki
daglig leder Nina Thuestad Forus styreleder Julie Strand Klausen Forside Truls Skram Lerø publiseringsdato 26.09.23 trykkedato 25.09.23 trykkeri Schibsted trykk
LEDERSTOFF
VI KAN IKKE SNAKKE OM STUDIESTØTTEN UTEN Å SNAKKE OM BOLIGMARKEDET. I fjor viste en undersøkelse gjennomført av Norsk studentorganisasjon at den gjennomsnittlige student går cirka 6000 kroner i minus hver måned. Dette vil selvfølgelig variere enormt, både fra by til by, men også fra student til student. Samtidig er det en tydelig indikator på at midlene vi tildeles, ikke strekker til. Det har det siste året blitt poengtert at det ikke lenger er mulig å leve av studiestøtten alene, og at de fleste studenter nå er avhengige av en deltidsjobb for å få hjulene til å gå rundt. Fulltidstudenten er blitt en myte. I debatten rundt studenters økonomi er økt studiestøtte og stipend sterkt etterspurt. Høsten 2022 kunne det virke som at bønnene var blitt hørt, da regjeringen gikk inn for en økning i støtta med syv prosent. Samtidig er dette i realiteten en mager trøst sammenlignet med økte levekostnader og inflasjon. Nye økninger etterspørres. Og det høres jo logisk ut? Det er dyrtid, det er inflasjon, og det skulle vel bare mangle at også studentstøtten økes. Likevel finnes det et paradoks i dette ellers så sosialdemokratiske og studiepositive landet vårt: Et boligmarked som forblir uregulert. Selv om det er fristende å tenke at løsningen er mer midler per måned, vil det ha liten faktisk effekt, så lenge den største delen av kakediagrammet går med til husleie. Det nytter ikke å ha en regulert støtteordning for studenter når den primære utgiftsposten forblir uregulert. Nøkkelen til en studiehverdag der du faktisk har råd til både mat og pils, er med andre ord ikke økt lån og stipend, men et regulert boligmarked. Når den gjennomsnittlige student bruker mesteparten av lån og stipend på leie, og denne utgiftsposten er fritt fram for boligspekulanter å bestemme, vil økt stipend og lån ende opp i deres lommer. Et område av boligpolitikken som det er særlig stor grunn til å følge med på som student, er byggingen av nye studentboliger. Bergen har, som resten av landet, stor mangel. Ved inngangen av semesteret kunne Samskipnadsrådets undersøkelse fra 2. august melde om at 2917 bergensstudenter sto i kø til studentbolig. Dette er en åpenbar utfordring, som både høyre- og venstresiden sliter med å få bukt med, til tross for løfter om nye tilskudd.
Samtidig er det verdt å spørre seg hvilken effekt disse regulerte boligene egentlig har, når resten av boligmarkedet forblir uregulert? Kun 15 prosent av landets studenter leier utenfor det private markedet, og det å tenke at vi skal bygge studentboliger til resten i løpet av nærmeste fremtid, er urealistisk, for å si det forsiktig. Samtidig er det jo nettopp her ironien i debatten ligger. Om det er noe studentboligsektoren viser, er det at det er mulig å regulere markedet slik at det blir tilgjengelig for flere. Vi skal alle ut av studenttilværelsen en dag. Hadde det ikke vært kult å ha bolig da også? Dette leder oss over i et av de mest frustrerende punktene i debatten å være vitne til for en fattig stakkar: Vi omtaler boligmarkedet som fullstendig skjermet fra politiske vedtak. Det fremstilles som en kompromissløs naturkraft som ikke lar seg styre; BSU-sparing og regulerte studentboliger fremstilles som tiltak for å overvinne det ustyrlige Boligmarkedmonsteret. Dette stemmer jo ikke. Boligmarkedet lar seg styre politisk, og det gjøres i mange andre europeiske land. Politiske tiltak som innføring av tredje boligsektor har gjort boligmarkedet i europeiske storbyer som København og Wien mer tilgjengelig. I Norge er det hovedsakelig partiene ytterst på venstresida som tar til orde for å innføre et liknende system. Det er underlig at det ikke er større politisk enighet om et rettferdig boligmarked, i et land som ellers har en så tydelig sosialdemokratisk profil. Man trenger vel umulig være venstreradikal for å ønske sin neste en OK bolig. Politikken vi bestemmer oss for å føre, har mulighet til å gripe problemet ved rota, ikke bare motvirke det. Så lenge boligspekulanter beholder kontrollen over markedet, vil hverken bygging av nye studentboliger eller økt lån og stipend bedre de økonomiske vilkårene for studenter.
Borghild Rangnes Homlong ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no
04 STOFF
SEPTEMBER 2023
K O M M E N TA R S T O F F
tre kule dj-er forteller deg hva du bør gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.
Niilas (Peder Niilas Tårnes) Foto: Lea Meyer
Hesterbest (Ingrid Haugen Nonskaar) Foto: Ludvik Olai Espeland
Soccor Moms (Isabel Fox og Kaja Malena Håvik) Foto: Marit Tynning Henriksen
Glem en ting for hver nye du lærer. Hvis det aldri blir ryddet plass til noe nytt, kan det bli for dårlig plass til noe som helst.
Sett på en bra sang og dans. Inviter med noen på epleslang og lag eplekake. Begynn med en hobby. Stjel med deg litt ved på vei opp til Ulriken og tenn et bål. Brenn noe du ikke vil ha i livet ditt lenger. Se så mange filmer du klarer på BIFF-festivalen. Det beste utvalget av smågodt finnes på Kiwien rett ved Kulturhuset. Rydd leiligheten når livet føles vanskelig. Alle vet ikke mer enn deg. Alle vet like lite. Meninger er meninger, finn din og vær åpen for andres. Tør å si hei, vær interessert, still spørsmål og oppfølgingsspørsmål. Dra på naturhistorisk museum, drikk kaffe på Nobel Bopel, dra på After School Special, Kode, Nordnes Sjøbad, BAS sin sommerfest, Ekko-festivalen. Dans til techno på Østre, dans deg varm på Landmark, dans i mørket på Opera, dans på stolene på Legal. Ring hjem når du er i godt humør, når du trenger råd og når du er syk. Eller ring en venn. Vri hjernen til å tenke at pensum faktisk er noe du har lyst til å lære. Bli med i en studentorganisasjon, eller flere. Test ut litt forskjellig. Mennesker kommer og går, ta vare på de som får deg til å le. Ta vare på deg selv. Gå på tur i fjellet og pust litt. Ta deg en reise hvis du vil, si ja til ting, og bli hjemme og chill i sengen av og til. Gå ut av din egen komfortsone og lær underveis.
Isabel er ikke spesielt kjent for å være den rådgivende vennen, hvem enn det måtte være i Friends. Kaja liker å gi råd til vennene sine, men sliter med å følge dem selv. Likevel har vi skrapt sammen noen tips vi prøver å minne oss selv på i tide og utide.
Det å gi slipp på gamle vaner, versjoner, tanker og preferanser, kan skape rom for en helt ny versjon av deg selv. Hvis man er skikkelig heldig, kan man oppleve noe magisk i prosessen… Prøv å ha et lite sideprosjekt. En liten ting du putler med på kvelden, som ikke har så mye å si. Å drive med en liten hobby, ikke for å bli bedre, gjøre deg selv bedre, øke produktiviteten eller «få noe til». Heller et slags lite tidsfordriv. Min bestefar pleier å stå i hagen og lage store treskåler fra trestubber, noe som har inspirert meg mye. Han vil jo selvfølgelig at de skal bli fine, men det handler like mye om prosessen i seg selv, som resultatet. Når jeg selv har endt opp i en situasjon hvor jeg lever av hobbyen min, kan det fort oppleves som mer «jobb» enn hobby (jobby?). Sånn sett så prøver jeg å kultivere det enkle ved å ha en hobby. Et lite tidsfordriv jeg driver på med for meg selv, fordi jeg syns det er kjekt, med litt lave skuldre. Ved å dra dette frem i hverdagen, kan jeg la denne følelsen ta plass i musikken. Fordi jeg holder jo strengt tatt på med det fordi jeg syns det er kjekt?
You got this.
SEPTEMBER 2023
Slutt å si «på en måte», «eller noe sånt», «…men jeg vet ikke». Ikke pakk inn meningene dine. De er mer enn gode nok til å stå for seg selv! Vær stolt av kulturarven din! Gå med trøyen fra Trott IL, eller tatover Hordaland fylkesvåpen på den mest kompleksfylte kroppsdelen din. Lag din egen catchphrase, og du vil aldri igjen lure på hva du skal si etter en klein pause. Noen ganger er stillhet også helt naturlig og fint. Sett pris på kjedsomhet og å være frisk. Det verste er å stå travel og småpjusk med lua i hånden. Ikke stress med å leve livet ferdig innen du er nådd tretti. Opplevelser følger ikke den biologiske klokken (utenom opplevelsen barn såklart, men det orker vi ikke ta stilling til nå). Til sist: Les akkurat de bøkene du vil! Du blir ikke et bedre menneske av å styre unna Twilight til fordel for å tvangslese Ulysses.
STOFF 05
K U LT U R S T O F F
GRIPENDE OM
MENNESKELIG
ERINDRING
Den nye romanen til Pedro Carmona-Alvarez undersøker en kvinnes møte med vakre og såre minner fra en oppvekst preget av flukt. Resultatet blir en av høstens fineste leseropplevelser. Tekst Erika Hagen Mathiesen Illustrasjon Tirill Tiller
«Chiquitita, tell me what’s wrong». Dette er den første tanken, eller kanskje melodien, som streifer hodet mitt når jeg løfter opp den ferske romanen til Pedro Carmona-Alvarez. Denne linjen siterer forfatteren også selv i epigrafen. Den gir et godt frampek til den vanskelige fortellingen romanen skildrer. I Chiquitita møter vi en kvinne gjennom flere perioder i livet, fra barn, til ungdom, til voksen. Som ung opplever hun en overveldende emosjonell reaksjon når hun ser et maleri av en hund som synker på et museum. Maleriet vekker vonde og fragmenterte minner fra oppveksten, som hun forteller om til sin første kjærlighet. Pedro Carmona-Alvarez er født i 1972 i Chile, året før et militært
statskupp skulle omforme landet til et undertrykkende diktatur. Carmona-Alvarez ble ti år i Chile før familien flyktet til Argentina og senere til Norge. En slik bakgrunn har utvilsomt gitt inspirasjon til handlingen, hvor det snart viser seg at hovedpersonen, Marisol, er et barn som vokser opp i et land som snart raser sammen, og som tvinges til å flykte. Carmona-Alvarez bor i dag i Bergen og utgir både lyrikk og romaner, i tillegg til å drive med musikk. I høst er det femti år siden statskuppet i Chile, og selv om forfatteren aldri nevner konkrete steder eller hendelser i romanen, blir dette et naturlig bakteppe for historien. Chiquitita er derfor en viktig fortelling, og en påminnelse om hvordan dramatiske hendelser former oss som mennesker.
Chiquitita av Pedro Carmona-Alvarez (2023) Kolon Forlag
6 STOFF
SEPTEMBER 2023
K U LT U R S T O F F
«TIL TROSS FOR AT KAPITLENE ER PÅ RUNDT TO TIL TRE SIDER, TAR JEG MEG GOD TID NÅR JEG LESER DEM FOR Å FULLSTENDIG TA INNOVER MEG DISSE TIL TIDER KREVENDE OPPLEVELSENE.»
Boken blir hovedsakelig fortalt gjennom Marisols minner fra oppveksten. Dette er et spennende perspektiv, siden hun som barn ikke hadde grunnlag for å forstå hva som foregikk. Hun skildrer de såre hverdagslige konsekvensene denne situasjonen hadde for hennes liv, som at foreldrene ofte virker triste og at hun må bo mye hos bestemoren sin. «Jeg forstår nok ikke alt, hva alt betyr for eksempel, men det legger seg inntil meg, vil meg noe». Carmona-Alvarez lykkes i å fange hvordan hendelser og følelser som forekommer for første gang i livet oppleves, og er med på å forme oss videre: «De har drept poeten. Det er første gangen jeg ser sorg, tror jeg. Første gangen jeg forstår et dikt.» Handlingen følger familien på flukt til det som kun omtales som «nabolandet», hvor de lever under tøffe kår på et hotell. En ung mann på flukt kaller Marisol for Chiquitita. Hun kan se at han har blitt torturert og ødelagt, og dette gjør et inntrykk på henne som blir med henne videre i livet. De får omsider hjelp til å flykte til det som sannsynligvis er Norge: «Det er helt lyst her om sommeren, sier faren, også om natten.» Det kan ta litt tid å komme inn i melodien Carmona-Alvarez skriver med. Det er ingen tvil om at han er
SEPTEMBER 2023
lyriker. Det reflekteres gjennom de korte setningene som både greier å romme vakre skildringer av steder og natur, og store menneskelige følelser. Til tross for at kapitlene er på rundt to til tre sider, tar jeg meg god tid når jeg leser dem for å fullstendig ta innover meg disse til tider krevende opplevelsene. Ord og setninger gjentas gjennom boken, på en måte som både får leseren til å reflektere rundt hvordan vi mimrer, men også om hvordan vi i ettertid tar med oss nye perspektiver inn i minnene våre. Vi får hele tiden nye måter å se tingene vi har opplevd på. Resultatet er en vakker og sår leseropplevelse, hvor Carmona-Alvarez klarer å vise hvordan minnene våre både representerer sentrale hendelser som former livene våre, men også hvordan flere uviktige detaljer fester seg og blir med oss: «Røde fliser. Ubetydelige ting, utbyttbare ting. Men likevel, for meg. Akkurat den veggen. Akkurat det dørhåndtaket.» Carmona-Alvarez viser også hvordan våre sårbare møter med skam ofte blir vesentlige minner som hjemsøker oss inn i voksenlivet som små arr. Marisol skammer seg over å tisse i sengen nesten hver natt, og dette gjentas gjennom romanen. En kveld observerer hun hvordan faren ser på en sangerinne som er på besøk i huset deres og tenker: «Skal
«ROMANEN ER BÅDE VAKKER OG BRUTAL. DEN POETISKE MÅTEN BOKEN ER SKREVET PÅ GJØR DEN TIL EN SJELDENT STERK LESEROPPLEVELSE SOM SITTER IGJEN LENGE ETTERPÅ» han dra fra oss? Vil han heller leve med sangerinnen? Kanskje hun har et barn som ikke tisser.» Romanen er både vakker og brutal. Den poetiske måten boken er skrevet på gjør den til en sjeldent sterk leseropplevelse som sitter igjen lenge etterpå. At det er en ung kvinne som gjennomgår minnene sine gjennom barndommens øyne gjør at sekvensen av hendelser til tider ikke følger noen rekkefølge. I stedet blir de gjentatt og inneholder merkelige detaljer. Det er nettopp dette som beveger meg mest som leser, og som
er så gjenkjennelig fra egen mimring. Måten barnets minner utforskes på i romanen gjør at man som leser føler en helt egen nærhet til opplevelsene. De krevende minnene blir aldri borte, men bæres videre og hjelper Marisol med å se framover: «Den lille fortiden. Jeg stryker den som en valp. Jeg skaper minnene om til et par bein, hender og kjoler så jeg kan hoppe strikk med de andre i klassen.» Disse ordene sitter igjen i meg lenge etter at jeg har lagt fra meg boken.
STOFF 7
SAMFUNNSSTOFF
EMPATISK UTSTRÅLING: TIPS FRA EN KI Ønsker du å fremstå mer empatisk, men er usikker på hva slags ansiktsuttrykk og klesantrekk du burde gå for? Stoff har spurt Bing AI. Tekst Hauk Fevang Foto Bing AI
Jeg har fått beskjed av redaktørene mine om å lage en myk take-off til denne teksten. Dagsaktualisere det på et vis, eller hvert fall tilby dere lesere et skohorn der dere står og vingler på en fot i entreen min. De forteller meg at konseptet er «random». Det stemmer sikkert. Men jeg ønsker å heller be dere sette dere inn i min situasjon, siden teksten nettopp handler om empati. Hvordan skal jeg apropoe at «jeg spurte en KI hvordan man kan utstråle mest mulig empati»? Å bli møtt med empati kan være en stor opplevelse. Fornemmelsen av at noen legger merke til akkurat dine nyanser av følelser og tanker er magnifique. Det er noe mesterlig humant og tidløst verdig over å kunne møte andre med slik forståelse. Dessverre har man ikke alltid anledningen til å sette seg ned og ta den lengre samtalen – en form for empati som dessuten er energikrevende. Det tar på å skulle være påskrudd og personlig med åpne porer. Av den grunn oppsto ideen om å forhøre seg med KI om diverse, konkrete måter man kan framstå empatisk på. Ingen kan vel være empatiske hele tiden, men alle kan kanskje framstå som det. Sånn som med lykke. Spør man bestemor hvordan man kan framstå mer empatisk svarer hun nok at man må lytte og vise
08 STOFF
varme. Det er et lite sporty svar om man egentlig lurer på hva slags type antrekk som utstråler mest omtanke. KI, derimot, briljerer i møte med absurde og ambisiøse spørsmål. Følgende er forslag og tegninger gjort av Bing AI. Den eneste gratis KI-en jeg vet om som kan «tegne» bilder. Å skulle implementere alle forslagene den kom med er åpenbart for omfattende. På
å håndtere alt det. Kanskje du skulle skrevet en bok om det. Apropos bøker, har du lest noen gode i det siste?» Klarer man å gjennomføre denne manøveren uoppdaget, har man gjort et lite kunststykke. Heldigvis er det også mange andre måter å virke empatisk på.
«INGEN KAN VEL VÆRE EMPATISKE HELE TIDEN, MEN KANSKJE ALLE KAN FRAMSTÅ SOM DET.»
Lepper Hvor pleier du å feste blikket når du ser på noen som prater? Veksler du mellom øyne og lepper? Kanskje ser du på øynene til det blir ubehagelig, for deretter å hvile selvbevisstheten litt ved å observere hva leppene driver med. Sannsynligvis gjør din pratende motpart noe av det samme. Dette fenomenet kan profitteres på, ved å ha leppene i det Bing AI omtaler som en empatisk positur. Dette er et svært rimelig alternativ for deg som ønsker å fremstå mer empatisk, uten at det skal gå utover studentbudsjettet. For sikkerhets skyld ba jeg Bing AI også om å tegne normale lepper for referanse. De var litt mer lukket.
den andre siden går det kanskje an å endre en ting eller to. For eksempel investere i ny parfyme, eller ha sånne empatiske lepper når man går rundt i offentligheten. Prat Empati handler gjerne om å lytte, og da gjerne inderlig til noen som taler om sine problemer – men hva hvis man ønsker å skifte samtaleemne? Hva er en empatisk måte å endre kursen på? Bing AI foreslår følgende replikk: «Wow, du har mye på tallerkenen. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer
SEPTEMBER 2023
SAMFUNNSSTOFF
Parfyme Heldigvis er ikke empati bare lydbølger og synsinntrykk, det kan også være luktmolekyler. Dette er en enkel løsning for deg med en hektisk hverdag, men som likevel ønsker å diffundere empati. Spray deg inn med rikelig av riktig parfyme etter frokost, og du er good to go for resten av dagen. Lukter som Bing AI anbefaler er blomster og sitrus. Den foreslår spesifikt en rose-parfyme som heter Durga Rose Atlantic Eau de Parfum, og nevner i forbifarten at stylist Michelle Li påstår at parfymen får deg til å «revurdere alt du tidligere har tenkt om rose».
«EN ENKEL LØSNING FOR DEG MED EN
HEKTISK HVERDAG, MEN SOM LIKEVEL ØNSKER Å DIFFUNDERE EMPATI.»
Antrekk Et annet empatisk innkjøp man kan gjøre hvis man likevel er innom Galleriet for å finne Durga Rose Atlantic Eau de Parfum, er å investere i et nytt outfit. Bing AI inkluderte beige blazere i tegninger av både empatiske dame- og herreantrekk. I tillegg kom den med et annet forslag: Et antrekk med et hint av street, og i hvert fall betydelig mer fargerikt. KI-en foreslo at antrekket kunne skifte form og farge i tråd med eierens humør. Dette har nok ikke ankommet butikkene ennå. For øvrig strider det mot visjonen om å framstå empatisk uavhengig av sinnstilstand. Verdens mest empatiske menneske Jeg vet ikke hvor empatiske disse tiltakene kan gjøre deg. Personlig har jeg fokusert mye på posituren til leppene mine den siste tiden. Avslutningsvis ønsker jeg å inspirere til selvutvikling med Bing AI sin tegning av verdens mest empatiske menneske. Det er noe eget ved det empatiske blikket hennes som kan bli vanskelig å replikere, men hva gjør man vel ikke for å fremstå maksimalt empatisk.
SEPTEMBER 2023
«DETTE FENOMENET KAN PROFITTERES PÅ, VED Å HA
LEPPENE I DET BING AI OMTALER SOM EN EMPATISK POSITUR.»
STOFF 09
K U LT U R S T O F F
INTRODUKSJON TIL INTROEN Er du en av dem som spoler forbi TV-serieintroer, eller Gud forby, skipper dem? Stoff sjekker ut hva som er poenget med dem, og om de er verdt å bevare. Tekst Hallvard Hegland Øvstebø og Ada Harboe Illustrasjon Marie Leonie Reike
Når var sist du så ferdig en TV-serieintro? 2023 markerer seksårsjubileet til Netflix´ «skip intro»-knapp. Vi har offisielt rundet Maslows behovspyramide og kan binge oss lykkelige inn i morgendagen. Kjærlighetssorg og regnværsdager har aldri vært enklere, det er bare å krype langt under dyna og strømme seg bort fra alle livets problemer. Men hva nå med selve introsekvensen? Vignetten, som det heter på fagspråket, har vært en sentral del av TV-opplevelsen i flere
10 STOFF
tiår. Folk har måttet sitte gjennom hundrevis av timer med introer for å få med seg yndlingsserien sin. Når vi nå bare kan hoppe glatt over den, er det rimelig å spørre seg om vi er i ferd med å miste et viktig kulturelt symbol. Du ville ikke hatt fest uten vorspiel eller sex uten forplay. Har TV-serieintroen også en egenverdi det er verdt å bevare? Bli med Stoff i jakten på poenget med introen. Introens historie Før vi slipper til eksperter og fagfolk i jakten på vårt kulturradikale scoop, skal vi ta en nærmere kikk på hvordan TV-serieintroen
har utviklet seg gjennom historien. Hvorfor oppstod det en intro i utgangspunktet, og er det noen som fremdeles vet hvordan de ser ut i dag? På 60-tallet begynte TV-en å bli en del av møblementet i stadig flere amerikanske hjem. Med et voksende publikum kom også et økende antall programmer å velge mellom. Etter hvert som folk fikk flere alternativer, ble det stadig viktigere for serieskaperne å finne måter å fange seernes oppmerksomhet på. Her kom introen inn som et viktig bidrag, som en måte å skille de ulike programmene
fra hverandre på. På 70-tallet ble temasangen viktig. Introsekvensene var ofte akkompagnert av en anekdotisk kjenningsmelodi. Denne tematiske vendingen fortsatte utover på 80tallet, og skulle gjøre det enkelt å forstå hva serien handlet om. Et eksempel er «The Jeffersons» fra 1975. Serien handlet om et ektepars klassereise i New York, og introen var satt til Ja´net Dubois «Movin on up». Enkelt og greit. Når vi kommer til 90-tallet, blir alt mer komplisert. Ingen forsto bæret
SEPTEMBER 2023
K U LT U R S T O F F
Så kom 2000-tallet, og folk satt
Introen i dag Og her skulle man kanskje tro
at man begynte å se slutten på TV-introen. Likevel fortsatte prestisjeprodusenter som HBO å spytte penger inn i åpningssekvensene sine. Kjente kritikerfavoritter som «The Sopranos» og «The Wire» har ikoniske introer som er mye mer forseggjorte enn en enkel tekstplakat. Med abonnementstjenester trengte man ikke å lage plass til reklame, og serieskaperne hadde mer rom til å eksperimentere med ulike åpninger. Introen ble en mer integrert del av TV-serien. Denne trenden fortsatte inn i strømmeeraen på 2010-tallet, med Netflix som fanebærer.
vi har fått tillatelse til å kalle ham TV-introekspert.
bruke som et verktøy for å skape en stemning og gi identitet til en serie.
er også viktig for brandingen rundt, med T-skjortesalg og lignende.
Vågnes mener at mange TV-introer i dag har en egen metaforbruk og symbolikk som gjør dem fascinerende og stemningsskapende. Dette skiller dem fra tidligere introer, som hadde et mer informativt aspekt.
Han trekker også frem hvordan introer kan være viktige for franchisetenkning og kommunikasjon med fans.
Når det kommer til introen som utrydningstruet art, sier TVintroeksperten at det ikke er grunn til panikk helt enda. Han er heller ikke nevneverdig bekymret for bingingfenomenet:
av «Twin Peaks», og introsekvensen gav ingen hint lenger. I tillegg var introene begynt å bli jævlig lange. Før man kunne få vite mer om hva som hadde skjedd med Laura Palmer, var man pent nødt til å glane på en foss i rundt 1 minutt og 30 sekunder. Riktignok satt til en vakker kjenningsmelodi. Like vakkert var det ikke da man begynte å nærme seg det nye millenniet. Da skulle introene helst fremme en catchy sang fra et halvkjent band som hjemsøker oss den dag i dag.
– Det skjedde et skifte med «Sopranos» og «Six feet under». Introen fikk en autonomi og hadde en egen kvalitet. Fra 1990-tallet og inn i den digitale tidsalderen får vi en semantisk rikdom som du kan
SEPTEMBER 2023
i dritstygge klær og så på Lost. Introen er nesten like ikonisk som low-waist-jeans og tilsvarende kort. Her gjorde nemlig tekstplakaten et comeback. En mer minimalistisk vending gjorde at TV-selskapene kunne presse inn mer innhold per episode, samtidig som de sparte penger. Etter dette ble også kjente serieintroer som «Grey’s Anatomy» og «One Tree Hill» kortet ned. Det viste seg nemlig at folk ville se på serier uten å lide seg gjennom en musikkvideo først.
– Det kan minne litt om platesalg før i tiden. Man kan se på det som en slags gateway inn i serieuniverset. Ta for eksempel «Stranger Things». Den har referanser til tidligere vignetter på 80-tallet, og er blitt en fanfavoritt jeg ser for meg at man på død og liv ikke skal skippe. Dette
– I løpet av samme tidsperiode er åpningssekvensen både truet og mer forseggjort enn noensinne. Mange strømmetjenester har også gått bort fra binging-formatet når de slipper nye TV-serier, og slipper dem heller
Så kom 2017, og oppmerksomheten vår svant hen raskere enn middelklassen rekker å si “kommunalt nettbrett”. Samfunnet kjeder seg i hjel, og må ha innhold før de drukner i kjøleskapsgrøt og selvhjelpsbøker. Hvordan skal vi forstå introen i postlineær-TV-ens tidsalder?
ukentlig. Et eksempel er HBO, som fortsatt er en kjerneleverandør av gode introer.
Hva sier eksperten? For å forsøke å komme til bunns i et av de store, nye spørsmålene i vår tid, har Stoff tatt kontakt med professor i medievitenskap, Øyvind Vågnes. Han understreker at han ikke har forsket på TV-introer, men
Det kan altså virke som det ennå ikke er slutt for TV-serieintroen. Gode nyheter for de som var redd for at introen var nok et synkende skip i forbrukersamfunnets Bermudatriangel. Litt dårligere nyheter for en studentredaksjon på jakt etter et kulturradikalt scoop. Da kan vi like gjerne være litt tabloide og høre hva yndlingsintroen hans er?
STOFF 11
K U LT U R S T O F F
–
Det må være «Twin Peaks».
Seriens univers Men vi gir oss ikke her. Professorer har vel ingen kontakt med TVserieintrovirkeligheten. Derfor har vi fått med oss noen fra grasrota, nærmere bestemt regissør og manusforfatter Yngvild Sve Flikke. Hva er det med disse introene som gjør at vi tydeligvis fortsetter å komme tilbake til dem? Flikke peker på musikken som et viktig virkemiddel i TV-serieintroer. Det kan være en måte å trekke seeren inn i serien på. –
Den setter en tone, en stemning.
Hvilken verden er det vi skal inn i her? Ta «Dynastiet», «Friends», «Cheers», disse seriene som går og går. Bare vi hører musikken, blir vi automatisk dratt inn i seriens univers. Vi er sammen med karakterene i baren eller kafeen. Man blir en del av gjengen. Flikke mener musikken kan fungere komplementerende til de mer abstrakte tittelsekvensene som har dominert i nyere TV-serieintroer. Hun nevner «The Crown» som et eksempel: – Musikken er fantastisk. For meg er ikke det visuelle så viktig i denne tittelsekvensen, musikken gjør alt. Det hadde sikkert bare vært
forstyrrende dersom bildene ikke var såpass abstrakte.
pusterom et stykke uti, som en del av dramaturgien til episoden.
Regissøren trekker også frem hvordan tittelsekvenser kan brukes til å kontekstualisere serier. – I Heimebane brukte vi historiske bilder i tittelsekvensen for å sette serien i en historisk kontekst. Dette er et kjent virkemiddel man kjenner fra for eksempel «Cheers».
TVserieintroen lever Vi er nok ikke ferdige med TVserieintroen helt ennå. Enten det er som stemningsbygger, branding eller et frieri til fans, har den stadig en rolle å spille. Men vi bør ikke ta den for gitt. Så neste gang du vurderer å skippe «Friends»-introen, eller tenker at du klarer deg uten vignetten til «Breaking Bad». Tenk deg om en gang til. Det ligger mer bak dem enn du tror. Eller forresten, du kan droppe «Friends-introen». Den er jævlig irriterende.
Og for de som fremdeles skulle sitte igjen med en følelse av at det ikke er noe poeng i å se en hel intro før episoden begynner, kan Flikke trøste med at tittelsekvensen ikke trenger å komme tidlig i episoden lenger. – Den kan også fungere som et
REDAKSJONENS TOP 5 INTROER 1 GAME OF THRONES 2 TWIN PEAKS 3 SEVERANCE 4 TRAILER PARK BOYS 5 THE SIMPSONS
12 STOFF
SEPTEMBER 2023
SAMFUNNSSTOFF
INNFØRING AV SKOLEPENGER SKAPER REAKSJONER Høsten 2022 ble det besluttet av Stortinget at internasjonale studenter utenfor EU, EØS og Sveits må betale skolepenger. Nå, et halvt år senere, kan en se konsekvensene av vedtaket. Stoff har snakket med to av studentene som såvidt unngikk avgiften. Tekst Sunniva Myklebust Asbjørnsen Foto Terkel Eikemo og Ada Harboe
Etter innføring av skolepenger for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits, har det skjedd en dramatisk nedgang i søkertall fra disse områdene. Tall Khrono har samlet inn fra 18 av landets 21 universiteter og høyskoler, viser en reduksjon på 78 prosent. Stoff har snakket med de internasjonale masterstudentene Pouria Kazemi fra Iran og Rui Liu fra
SEPTEMBER 2023
Kina. Vi møter dem på KMD, UiBs fakultet for kunst, musikk og design. Fakultetet har tidligere hatt høy prosentandel av internasjonale søkere, og er et av fakultetene som merker nedgangen i størst grad. Kazemi og Liu ble tatt opp på UiBs masterprogram i kunst i fjor, og er dermed to av flere studenter som med kun ett års slingringsmonn slapp å betale studieavgift.
Gratis utdanning var viktig faktor Kazemi valgte å ikke studere kunst i hjemlandet, Iran, på grunn av politisk uro i sammenheng med revolusjonen som har pågått det siste året. I tillegg var han kritisk til de tilgjengelige utdanningsmulighetene. – Landet er invadert av religiøse fundamentalister som vil injisere sine egne religiøse verdier i utdanningen. Du får ikke egentlig praktisert kunst.
De fleste modulene er teologiske, og helt urelaterte til det kunstneriske. For Liu var også det politiske bildet i Kina en viktig faktor for å studere utenfor landet. Blant annet er ytringsfriheten svært begrenset, noe som er en utfordring innenfor kunstfeltet. – Da jeg kom til Norge, følte jeg med en gang at det var et bedre sted
STOFF 13
SAMFUNNSSTOFF
Masterstudentene Pouria Kazemi og Rui Liu ble tatt opp ved UiB ett år før innføringen av skolepenger.
å uttrykke meg kunstnerisk. Fraværet av studieavgift veide også tungt da Kazemi bestemte seg for å ta masteren sin i Norge. – Da jeg gjorde research og skjønte at det var gratis, syntes jeg det var helt utrolig. Jeg lette etter en hake, men da det ikke fantes noen, søkte jeg. Prisen på utdanning var imidlertid ikke den viktigste grunnen til at Liu valgte Norge, selv om han syntes det var en fordel. – Det var kvaliteten på utdanningen som var den største faktoren for meg. Mens jeg bestemte meg så jeg også på serien «Vikings», så jeg ble vel litt påvirket av det, ler han. Færre internasjonale studenter Har dere møtt noen internasjonale studenter som startet i år? – Nei, jeg har ikke det, fordi det er jo ingen. Jeg klarte ikke å finne en eneste person, sier Kazemi. Nedgangen i antall internasjonale studenter som Kazemi og Liu legger merke til er reell. I en rapport fra februar 2023 skrev UiB at det var forventet en reduksjon på 7090 prosent i opptaket for 2023. Professor Frode Thorsen, dekan ved KMD, skriver om forskjellen i en epost til Stoff: – Effekten i år er merkbar, og vil
14 STOFF
bli sterkere i de to neste årene når vi praktisk talt tømmes for internasjonale studenter. Stoff har også kontaktet forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch om konsekvensene av regjeringens vedtak. – Nedgangen i internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits er som forventet, forteller hun. Sterke reaksjoner Innføringen av studieavgift har blitt møtt med motstand fra flere deler av utdanningssektoren. Stoff møter Margareth Hagen, rektor på UiB, som forteller at innføringen kom brått på. Ifølge Hagen var UiB, i likhet med andre universiteter og høyskoler, uforberedt: – Jeg synes dette er skuffende fra regjeringens side. Vi har vært tydelige i både leserinnlegg og i politiske møter, med både statsråd og andre parter, for å si hvor uheldig dette er. Frode Thorsen fra KMD har også gitt uttrykk for misnøye over den nye innføringen. – Jeg er sterkt imot innføring av studieavgift i Norge, og har gitt uttrykk for det internt og eksternt. Reaksjonene hos oss har vært sterke. Kazemi uttrykker en liknende skuffelse overfor regjeringen.
– Jeg pleide å se på Norge som et land med veldig åpensinnede mennesker, men nå tenker jeg litt annerledes om det. Han forteller at KMD hadde protester mot innføringen av studieavgiften for noen uker siden, og han roser lærerne for deres deltakelse. På et av vinduene til KMD skrev de for eksempel «You can’t run this like an oil rig». Brudd på gratisprinsippet Innføringen rammer også universitetet økonomisk. Ifølge rapporten UiB la frem i februar 2023, har det blitt kuttet 6.5 millioner kroner fra UiB sine budsjetter. Når ordningen er fullt utviklet i 2025, vil kuttet være på 26 millioner kroner. Hagen poengterer at dette er kutt basert på det man forventer at studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits nå vil betale i studieavgift. Disse studentene blir det opp til universitetet å rekruttere. – Logikken er at vi skal fylle de samme plassene med betalende studenter, slik at vi går i balanse. Det får vi jo ikke til. Å rekruttere nye studenter vil ifølge Hagen bli en stor utfordring. Hun peker på at det allerede er høye levekostnader i Norge. Ifølge tall fra UiBs egne nettsider, må søkere bevise at de har minst 137 000 kroner på konto for å få studentvisum. I tillegg må UiB konkurrere med andre anerkjente universiteter.
– Når studieavgiften er så høy, er det åpenbart at det ikke er hvem som helst vi kan rekruttere. Også KMD-studentene mener regjeringens tankegang er urealistisk. Kazemi forteller at han personlig ikke ville studert i Norge hvis han hadde måttet betale studieavgiften. – Jeg tror bare noen som er veldig rike ville vært villige til å betale den nåværende studieavgiften. Det er ikke jeg. Liu tror at han hadde undersøkt universiteter i andre land, som USA. – Jeg ville definitivt gjort mer research og vurdert andre land hvis studieavgiften hadde vært like høy som den er nå. Borch mener at det ikke burde komme som en overraskelse at det innføres studieavgift ettersom det ikke er noen andre land som tilbyr gratis utdannelse til nesten hele verden. – Nedgang i søkertall til enkelte utdanninger er ikke en god nok grunn til å fortsette å bruke cirka en milliard kroner på å tilby gratis utdanning til studenter fra hele verden, mange av dem fra høyinntektsland utenfor Europa. Hagen poengterer at UiB ikke er vant til å praktisere butikktenkning når det kommer til universitetene fordi gratisprinsippet har stått så
SEPTEMBER 2023
SAMFUNNSSTOFF
«–JEG TROR BARE NOEN SOM ER VELDIG RIKE VILLE VÆRT VILLIGE TIL Å BETALE DEN NÅVÆRENDE STUDIEAVGIFTEN. DET ER IKKE JEG.»
sterkt. Hun mener at det klokeste man kan gjøre er å investere i ungdommen og studentene. – Det er et brudd på gratisprinsippet. Internasjonalisering og mangfold Liu mener at internasjonale elever kan bidra til Norges fremtid ved å tilby talenter og ekspertise, og at Norge har en unik evne til å få internasjonale studenter til å ville bli i landet. Selv har han lyst til å bli i Norge, og prøve å sette opp sin egen virksomhet. – Jeg har vært her i fem år nå, og synes Norge er et veldig attraktivt land. Hvis jeg får muligheten til det, vil jeg bli her en lang stund til. Noen av Kazemi sine beste venner er internasjonale studenter. Mangfoldet på universitetet har gitt han en god opplevelse som internasjonal student fordi det skaper et godt miljø. Han forteller at flere internasjonale lærere en gang startet som studenter ved UiB. – Jeg føler at jeg har en god kontakt med lærerne mine. De bidrar med andre kulturer og nye verdenssyn. Thorsen skriver at færre internasjonale studenter, som pleier å representere cirka 20 nasjoner utenfor EØS på KMD, vil bety et faglig tap. – Norge er et lite land nær Nordpolen. Vi trenger studenter og ansatte fra alle deler av verden som bringer med seg ulike erfaringer og kompetanser. Ifølge Hagen er internasjonale studenter viktige for Norge fordi de skaper et internasjonalt nettverk som nå kan risikere å bli forringet.
SEPTEMBER 2023
– Vi trenger alle de internasjonale kontaktene og nettverkene vi kan få. Flere tidligere studenter har flyttet til andre land etter å ha bodd mange år i Bergen, og dette gjør landsdelen kjent, forteller Hagen. Rektor Margareth Hagen reagerer sterkt på innføring av studieavgift. – Det er veldig vanskelig å prisgi den verdien, men jeg er helt sikker på at den er mye større enn priskuttet.
når de fordeles på hele Norge.
UiB er ifølge Hagen et internasjonalt og forskningsbasert universitet der lærerne er aktive forskere. Tapet av internasjonale studenter svekker dermed studiekvaliteten, ettersom de er berikende for forskningen på universitetet.
Når det kommer til utveksling, påpeker Hagen at det ikke er alle som har muligheten til å dra på utveksling til Norge. De er avhengige av at universitetet de går på har Erasmus-avtaler eller institusjonelle utvekslingsavtaler.
– Undervisning på UiB går ikke én vei. Det skal være en dialog med studentene, og det å ha internasjonale studenter gir masse tilbake til professorene og underviserne.
– Erasmus er jo stort sett land i Europa, og så finnes det Erasmus Pluss som er litt videre, men Afrika er jo for eksempel ikke en del av Erasmus Pluss.
Usolidarisk Borch poengterer at det fortsatt vil være muligheter for at internasjonale studenter kan studere i Norge gjennom utveksling. Ettersom det er ønskelig å rekruttere utvekslingselever, vil det ifølge Borch ikke bli innført studieavgift for disse studentene.
Kazemi mener at premissene for ham som en internasjonal student i Norge allerede er diskriminerende. For eksempel må han vise at han har 200 000 kroner på kontoen sin for å fornye studentvisumet sitt.
– I fjor kom det flere internasjonale studenter på utveksling til Norge enn noensinne. Det er vi veldig fornøyde med. Borch samarbeider nå med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim om å innføre en stipendordning for 200 studenter fra utviklingsland. Stipendplassene er ifølge Hagen en grei begynnelse, men hun mener at det trengs flere.
– Det virker som om de lager en lukket sirkel som forteller deg at hvis du er født i et spesifikt land og har et spesifikt pass, har du plutselig mange sosiale fordeler. Hagen mener at innføringen av studieavgift er usolidarisk. Hun poengterer at utdannelsen er utviklende når uteksaminerte studenter tar med lærdom tilbake til sine land. UiB har for eksempel har alumner som har sittet i regjeringer i afrikanske land, forteller hun.
Heldig på en trist måte Kazemi og Liu er enige om at innføringen av studieavgift først og fremst er en trist ting. Liu kommer godt overens med andre kinesiske studenter som han bor med på Fantoft. Generelt får andre internasjonale studenter ham til å føle seg inkludert og velkommen. – Sannsynligvis vil færre og færre kinesiske studenter komme, som vil få meg til å føle meg mer isolert i samfunnet. Dette kan bli et problem i fremtiden, selv om jeg ikke merker så mye til det nå, sier han. Kazemi har ambivalente følelser tilknyttet det å få studere gratis i Norge. – Jeg føler meg heldig på en veldig trist måte. Han utdyper at selv om han føler seg privilegert som får en grad med høy kvalitet fra et respektert universitet, tenker han på alle de som nå ikke får muligheten til å studere i Norge. – De var bare uheldige som søkte et semester for sent.
– De 200 plassene er nesten ingenting
STOFF 15
FOTOSTOFF
OPPRIKTIG NYSGJERRIGHET Tekst Ada Harboe Foto Truls Skram Lerø
Truls Skram Lerø er 25 år og arbeider som frilansfotograf, med base i Bergen. Han trekker frem oppriktighet, det tildekkede, men også nysgjerrighet for dem han fotograferer, som sentralt i hans fremgangsmåte som fotograf. Arbeidet hans spenner fra redaksjonelt til kommersielt, men de siste årene har spesielt kreative prosjekter som Strømninger stått i fokus. Bildeserien består av en rekke konsertfotografier hvor musikk og minner er trukket frem som sentrale element. Den er stilt ut ved Vaskerelven 39 frem til mars 2024. – Hva legger du i ordet oppriktighet? – Oppriktighet er subjektivt. Det er en slags intuisjon. Når jeg redigerer eller gjør et utvalg av konsertbildene er det basert på et slags instinkt, man kjenner på kroppen hva som føles feil eller riktig. Lerø forklarer at Strømninger har to hovedsider ved seg. Den ene handler om flyten eller energien man opplever i musikken. Han forteller videre at han lenge trodde han skulle bli bassist, ikke fotograf. Da brukte de ofte farger i studio til å beskrive stemningen i musikken. Disse erfaringene kommer tydelig frem gjennom de mange sjatteringene av blått og rødt i fotografiene han nå stiller ut. Den andre siden av prosjektet handler om Lerøs egne minner og oppfatning av konsertene han har fotografert.
Foto: Selvportrett
16 STOFF
SEPTEMBER 2023
FOTOSTOFF
Beharie, fra bildeserien Strømninger
– Når jeg velger ut bilder fra konsertbildene, hører jeg på musikken til artistene. Ulik musikk har ulike rytmer og farger. Beharie hadde for eksempel en ro, og intens nærhet i musikken, noe jeg ville skulle reflekteres i bildet.
SEPTEMBER 2023
STOFF 17
FOTOSTOFF
Ett år etter, trykk
Til tross for Lerøs klare forhold til farger og deres evne til å vekke følelser, unngår han på ingen måte svart-hvitt-fotografi. – Da jeg først begynte med foto i 2018 jobbet jeg med en Fujifilm XT-1 som jeg kjøpte brukt. På denne tiden tok jeg mest bilder i svart-hvitt og 35mm objektiv for å lære så mye jeg kunne om komposisjon.
18 STOFF
SEPTEMBER 2023
FOTOSTOFF
Han forklarer at hvis fargene ikke passer eller virker distraherende, kan svart-hvitt føles som et steg nærmere en følelse av noe ekte. – Jeg liker ikke den syntetiske grønnfargen man bruker på scenen, den er helt katastrofal. Det gir sjeldent mening å bruke den sammenlignet med for eksempel grønt i naturen.
SEPTEMBER 2023
STOFF 19
FOTOSTOFF
Videre forteller Lerø om betydningen av balansen mellom å ta og å skape et bilde. Bildenes komposisjon, men også lek med skygger, viser et klart samspill mellom det synlige og det skjulte i flere av fotografiene han trekker frem.
Metteson
Fatoumata x Fela
20 STOFF
ARY
SEPTEMBER 2023
FOTOSTOFF
Strømninger
For Lerø er også bildenes publikum viktig. Noen bilder mener han kan være umiddelbart gjenkjennelige som konsertfoto, som små øyeblikk fryst i tiden. I Strømninger håper Lerø at minnene kan flyte friere, hvor flere av bildene preges av å være mer tildekket, abstrahert, eller tatt fra en uvanlig vinkel eller utsnitt. – Jeg ønsker at bildene mine skal ha sitt eget liv, og at de skal resonnere med folk.
Bildene vist på side 20 og 21 er fra bildeserien Strømninger
SEPTEMBER 2023
STOFF 21
SKJØNNSTOFF
THE FALL Høsten er her, og du prøver å holde depresjonen på avstand. Løst gjenfortalt.
Tekst Hedda Nord Meland Illustrasjon Inga Hestholm Rohde
En dag i semesteret våkner du, og det har blitt første september. En kald og skarp vind farer gjennom vinduet ditt, og du hutrer i din tynne sommerdyne, med ett naken og sårbar. Høsten har meldt sin ankomst. På vei til kjøkkenet blir du fulgt av en ekstremt aggressiv veps på sin siste del av livssyklusen, som har kommet seg inn gjennom det åpne vinduet. Du blir irritert, men, i mangel på annen oppmerksomhet, også smigret. Årets sommerflørt har nemlig produsert dårlige resultater, hvilket vil si at du går inn i en ny årstid alene. For å holde depresjonen på avstand når været blir kaldere, bestemmer du deg for at du trenger et prosjekt. Du skal ha den koseligste høsten noensinne. På leting etter inspirasjon går du inn på Youtube og finner fram et par videoer av pene kristne jenter som lager seg digge varme drikker. Den uskyldige gleden i ansiktet deres idet de tar en slurk av en pumpkin spice latte, rører noe i deg som har ligget i dvale siden 2014. Bingo. Sånn skal du ha det. På et innfall bestemmer du deg for å gå til innkjøp av et helt gresskar, og i miljøets navn skal alt brukes til å lage diverse gresskarprodukter. Det blir ikke mer høstlig enn det, tenker du fornøyd. Vel hjemme
22 STOFF
fra butikken, og med adskillige skuldersmerter fra bæringen, går du til verks. Du scooper ut rundt én kilo kjøtt fra gresskaret og velger å plassere dette i vaskebøtta, da det er den eneste beholderen du har som er stor nok. Når du først er i gang kan du jo like så greit skjære ut gresskaret sånn at det er klart til Halloween også. Det som skulle bli en skummel morderklovn à la Pennywise fra It fikk av en eller annen grunn et mer trist klovn-preg over seg – men skitt au.
lenger er i stand til å se forskjell på gresskarfyllet og din egen avføring. Du har ikke sett sola på en stund, og et blekt ansikt er det som nå møter deg i speilet. Borte er den vage gløden du møysommelig opparbeidet deg i sommer gjennom omstendelig soling. Du kjenner på en svakhet som definitivt skyldes mangel på D-vitamin, muligens kombinert med et kosthold kun bestående av gresskar. Turen går derfor neste dag til Brun og Blid. Idet du legger deg i solkammeret øyner du umiddelbart
«EN KALD OG SKARP VIND FARER GJENNOM VINDUET DITT, OG DU
HUTRER I DIN TYNNE SOMMERDYNE, MED ETT NAKEN OG SÅRBAR.» Den neste tiden tilbringer du i gresskar-bonanza. Gresskarpai, supper og puré, cocktails og latte, gresskar som erstatning for kjøtt, smør, brød, juice, og syltetøy. Når roomien din en dag ved et uhell tømmer innholdet i vaskebøtta i do skjønner du at hun egentlig har gjort deg en tjeneste. Særlig fordi du ikke
en mistenkelig føflekk og hiver deg ut. Det viser seg å være et gresskarfrø, men det setter en støkk i deg likevel. Skamfull forlater du åstedet. I nederlag tilbringer du de neste dagene noe motløs. For å muntre deg opp, drar roomien din deg en dag med på bussen til Åsane for å
bulkhandle på Gigaboks. Der kjøper du en 532 gram Taco Spice mix og 1.5 kilo kyllingnuggets. Jackpot! Det føles som at ting begynner å lysne litt, men tre dager senere har du klart å spise opp begge deler. Du kjenner deg tung, og ikke bare på grunn av forstoppelsen. Mer og mer begynner du å føle deg som gresskaret, som står i hjørnet på rommet ditt og håner deg med sitt ynkelige ansikt. På tross av alle tiltak har ensomheten begynt å kjennes på kroppen. I nattens mulm og mørke sniker du deg derfor inn på roomien sitt rom for litt etterlengtet menneskelig kontakt. Det er koselig en stund, men når hun og kjæresten oppdager at det ligger en tredje person i senga blir du bedt om å forlate rommet. Idet du lusker skamfullt tilbake til ditt eget rom får du øyekontakt med gresskaret. En suspekt lukt har begynt å utsondre fra det nå rynkete skallet. Klovneansiktet er som et speil. Desperat på koselig stemning tenner du et duftlys med julelukt som du kjøpte i 20-pakning på Gigaboks, men duften blander seg i en uheldig kombinasjon med stanken fra gresskaret. Forresten er det også fem dager siden du dusjet sist. Når du noen dager senere støter
SEPTEMBER 2023
SKJØNNSTOFF
«NÅR DU SENERE SITTER PÅ DITT EGET ROM OG SER PÅ EN YOUTUBE-TUTORIAL SOM HETER HOW TO ACT LIKE SCOOBY-DOO, PRISER DU DEG LYKKELIG OVER AT DET SNART ER JULEFERIE.» på det lykkelige paret i stua, er de midt i planleggingen av Halloweenkostyme. De skal være Fred og Daphne, og forteller entusiastisk at deg som Scooby-Doo er prikken over i-en. Visjonen inkluderer at du skal gå på alle fire hele kvelden og si «ruh-roh raggy», akkurat som Scooby-Doo. I mangel på et bedre tilbud takker du ja. Det føles jo tross alt bra å være ønsket. Når du senere sitter på ditt eget rom og ser på en Youtube-tutorial som heter «How to act like Scooby-Doo», priser du deg lykkelig over at det snart er juleferie. Det her går ikke lenger. Snart skal du hjem til mamma og pappa, og glemme alt som heter høst, regn og Bergen.
Scooby-Doo på Halloweenfesten. For hver time og øl som går føler du mindre og mindre av smerten i knærne og håndleddene, og det går rykter på festen om at dere har det beste par-pluss-én-kostymet. Du føler deg bra, du føler deg nødvendig. Etter den sjette ølen begynner du å synes at det faktisk er ganske
hyggelig når folk klapper deg på hodet som en ekte hund. Akkurat når du begynner å tenke at høsten endelig har tatt en opptur, åpner døren seg og sommerflørten din kommer inn.
patetisk skikkelse på alle fire, et monster i brune tights og sokkeører. Ved siden av deg har kjæresteparet begynt å kline, og det er ikke nok slack på halsbåndet i kostymet til at du klarer å rømme.
I det dere får øyekontakt ser du deg selv gjennom deres øyne: En
FAEN.
Likevel – til tross for en viss forlegenhet og en vag følelse av mindreverdighet, synes du selv at du gjør en riktig så god jobb som
SEPTEMBER 2023
STOFF 23
SAMFUNNSSTOFF
DEMONER PÅ GANGEN Har du noen gang tenkt over hva som styrer deg? De aller fleste vil kanskje si at det er bevisstheten, og det er nok ikke helt feil. Men underbevisstheten? Hva med den? Tekst Hermann Stange Foto Sigrid Agnete Hole
24 STOFF
SEPTEMBER 2023
SAMFUNNSSTOFF
Før i tiden tilskrev man psykiske tilstander til historier om guder, engler og demoner. Man brukte gjerne begrepet «djevelens verk» i tilfeller hvor folk ble besatt av det onde, og tenkte at gudeskikkelsene styrte alt fra jordens bevegelser til psykens bølgedaler; fra kriger til kjærlighet, og alt der imellom. Jeg undrer om de mente det bokstavelig, at de trodde en overjordisk kraft inntok dem. De må vel ha vært klar over at dette bare var bilder på tilstander som var for komplekse til å forstå? Kan vi klandre dem for at de var uvitende, eller er det motsatt: at de hadde et poeng som vi nå har mistet synet av? Forfedrene våre og oss Vi kan gjøre narr av forfedrene våre for å ha tydd til overtro, til virkelighetsfjerne historier, for å håndtere livets usikkerheter og besettelser. Men vi er like besatt i dag, som den gang, av å minimere livets usikkerheter. En forskjell er at vi ikke har en felles bevissthet og historier rundt de mest sentrale aspektene av hva det betyr å være menneske; tilværelsen vil alltid være preget av besettelser,
SEPTEMBER 2023
kriser og kaos, av et selv som rives i filler og bygges opp igjen. Historiene ga oss innblikk i dette. Ansvaret har desto mer blitt lagt på dette ideelle, enestående individet som har full kontroll over sin egen psyke, som helst skal være stabil. Historier og myter har blitt erstattet av diagnoser og symptomer, som trolig er mer tro mot atomene, og følgelig mer korrekte – men ah, så fattig og lite empatiske i møte med mysteriene. For det kan være mystisk, og skummelt, å bli besatt av noe. I de dagligdagse valg legger du ikke merke til det; du ville ikke kalt deg besatt bare fordi du blir litt handlingslammet av hvilken ost du skal velge. Men allerede her er det flere stemmer som napper i bevisstheten din, andre enn din egen. Overtakelse Hvor langt kan det gå? Er valget særdeles vanskelig – kanskje skjebnesvangert – og du mangler den øyeblikkelige kapasiteten, så kan det begynne å klumpe seg i brystet ditt, gripe i nevene, strammes i kjevene. Varmen vil stige til et hode som
begynner å koke. Fra trange sprekker tyter tankene inn i et knøttlite rom. De spretter og kolliderer der inne, i en bevissthet som prøver å fatte, men spinner og spinner, og får omsider overhodet ikke tak i noe som helst. Følelsen av selvet, som en gang satt godt i brystet, svinner og blir tatt over av et sort hull som drar skuldrene inn. Du blir stengt ute fra ditt indre rom, dit du en gang kunne dra for å hvile de slitne beina dine. Nå er det ikke lenger plass til deg. Du er grepet. Dette er bare en av mange muligheter for overtakelse. Du kan godt fylle inn dine egne. Men det er sterke krefter! Og det føles ikke alltid så godt. De gjør oss slimete, illeluktende, i ustand til å være en ressurs for andre. Det der er ikke oss, vi valgte det aldri, og så fort vi kommer ut av det, behandler vi det som om ingenting har skjedd. Som om vi er immune for tilstanden. Men det kommer igjen, og igjen… Jeg forstår godt at forfedrene våre tilskrev det til det overnaturlige.
Historiene som sosiale verktøy Kanskje det ikke handler om at vi mangler et språk for det. Kanskje vi bare er redde for å innrømme denne galskapen, for å uttrykke det vi prøver å skjule fra verden rundt oss. Det er nettopp her forfedrene våre hadde mer fleksible sosiale verktøy. Disse ekstreme tilstandene kunne tilskrives gudene, noe eksternt, utenfor vår kontroll. Historiene om overtakelse lå i større grad i en felles bevissthet man kunne holdes av, slik en mor holder sitt barn. I dag er vi i større grad nødt til å holde oss selv. Med all denne kunnskapen vi besitter i det moderne samfunn, behøver vi ikke å ty til det overnaturlige, slik våre forfedre gjorde – vi har kommet lengre. Men der vitenskapen kan bli beskrivende og kald, er det muligheter for å åpne opp; for det mystiske, det ubevisste vi ikke har kontroll over. En inngang til noe felles.
STOFF 25
SKJØNNSTOFF
DU BOR HER DU OGSÅ? Tekst Astri Nyaas Illustrasjon Lyana Braathen
Det er rart hvordan ting kan snu, tenker jeg, mens skrittene mine gjaller mot nymonterte respatexvegger. Jeg som har snakket så mye dritt om disse stakkars bygningene. Billige plastpalass som noen har vært frekke nok til å presentere som verdige stedfortredere for de snirklete gamle bygningene som stod her i utgangspunktet. De innglassede balkongene har fått høre det. De platemonterte drittmaterialene har fått passene sine påskrevet. Damsgård er ugjenkjennelig. Og jeg er sjeleglad for at de har gentrifisert dritten ut av det gamle arbeiderstrøket. Bygningene som omgir meg er fullstendig blottede for sjel, men også for svartmugg. De eneste i hele Bergen by som ikke allerede er bebodd av min nyervervede erkefiende: hussoppen. Slik kan det i alle fall fremstå. Et uvisst antall visninger og hele to leieperioder i det som viste seg å være ganske mugne kollektiv har satt sine spor. Jeg har utviklet astma, allergi og trust-issues til alle bergensbygg oppsatt før år 2000.
26 STOFF
Jeg som har romantisert skråtak og mugne syttitallstapeter i gjengrodde kollektiv, har nå måttet krype til et nybygd kors. Det ligger i Damsgårdsveien, og er faktisk ganske fint. Litt for fint. Så fint at det har en klatrevegg som ingen bruker, en fancy takterrasse som jeg enda ikke har vært på, og beboere som smalltalker høflig om jusstudier i heisen.
systematiske kontorjobber og penger i fond. Omgås jo ikke med sånne. Men jeg bor her, jeg også, selv om det tar tid å venne seg til de nye omgivelsene. Uansett hvor man snur seg er det alltid noen som jogger. Det glinser i pulsklokker og lett perspirerte panner. Og alle har air-pods.
«JEG SOM HAR ROMANTISERT SKRÅTAK OG MUGNE SYTTITALLSTAPETER I GJENGRODDE KOLLEKTIV, HAR NÅ MÅTTET KRYPE TIL ET NYBYGD KORS» Dette føles ikke som Bergen, tenker jeg, mens jeg trasker i retning ny kåk. Gatene rundt meg er fulle av allværsjakker og nybygg. Klokka er fire og fortauene kryr av alle som har kommet seg tidlig hjem fra jobb og tidlig inn på boligmarkedet. Mange fjes, men ingen kjente. Det er kanskje ikke så rart. Vi snakker folk med
blant innrøkte littvit-studenter. De eneste som løper på Høyden er de som er for seine til forelesning, eller ølsalget. Sist jeg selv løp var det for å rekke gangbroen «Småpudden» før den hevet seg. Jeg burde løpe litt oftere. Svippturen over Puddefjorden og innom søndagsåpen butikk tar nemlig lengre tid når man blir brofast på Møhlenpris. Der ble vi stående, jeg og andre damsgårdere i midlertidig eksil. Jeg stod omgitt av mennesker i treningstights og pulsklokker, noen av dem med ergonomiske sykler. De fleste av dem med akkurat passe store ambisjoner, og akkurat passe store liv, i akkurat passe store nybygde leiligheter.
Det er ingen ledninger som dingler på Damsgård.
De så ut som en flokk med rastløse ponnier i teknisk tøy. Goretexhestene trippet med Hoka-hover og ivret etter å trave videre inn i en produktiv søndag. Frossenpizzaen iste mot underarmen min.
Det er ikke så mange ledninger som dingler i mitt forrige nabolag heller, men så er det jo heller ingen som jogger på Høyden. Eller, det er det sikkert, men de trener aldri så høyt og tydelig at jeg legger merke til dem
I dag er det Kiwi Damsgårdssundet som gjelder. Lokalbutikken har god takhøyde, men ingen iøynefallende folk i kassakøen. Ingen mennesker med brodd og brokete kroppsholdninger. Det er meg, og en hel gjeng
SEPTEMBER 2023
SKJØNNSTOFF
med folk som ser ut som om de har sovet sånn akkurat passe mye. Alle har deo med antiperspirant og fornuftige hårfrisyrer.
Kult det. Fuck dere også. Jeg skal uansett hjem.
i heisen og tar det hele med meg en liten tur oppover i bygget. Skaden er uansett skjedd.
Min nye oppgang står der og venter
Æsj. Mitt enslige kjøp lyser oransje blant all fiberen på handlebåndet foran meg. Jeg prøver å skjule den sursøte chilisaus-skammen. Fyren bak meg prøver å imponere en bekjent med prat om helgeturen sin til San Francisco. Jeg blir flau på vegne av oss begge. På veien tilbake går jeg forbi noe som ser ut som en kul og koselig kaffebar. Øyner håp. En nabolagskafé? Det viser seg å være kontorene til et eller annet hipt IT-selskap av typen «Vi satser på espressomaskin og sakkosekk for økt produktivitet».
SEPTEMBER 2023
«DE ENESTE SOM LØPER PÅ HØYDEN ER DE SOM ER FOR SEINE TIL
FORELESNING, ELLER ØLSALGET.»
på meg. Det gjør ikke heisen. Den er nede i kjellerens parkeringshus. Jeg trykker på knappen og venter på tur. Når den endelig dukker opp, er den tom for passasjerer, men full av stæsj. Jeg har stjålet noens flyttelass. Og for et flyttelass. Jeg går inn
Inne i heisen står det et par sammenbrettede pappesker, en lilla krakk, to gamle Heineken-kasser, en morter og en snål trebyste. Treskjæringskunst, av et eller annet slag. Hodestatuen har et rynkete ansiktsuttrykk. Den har et trælete
fjes som jeg ikke hadde blitt overrasket over å møte på et loppemarked eller i noens bruktsjappe. Den tar mye plass. Jeg oppnår noe som kjennes ut som øyekontakt med de flisete pupillene. Et eller annet sted under blokkas tannlegekontor-estetiske overflate bor det altså noen som roter i heisen, som innreder leiligheten sin med ølkasser og rar kunst. Kanskje ivrer de også litt for mye etter å forhåndsdømme sine striglede naboer? Kanskje liker de ikke å jogge de heller? Jeg smiler mot trebysten. «Du bor her du også?»
STOFF 27
SKJØNNSTOFF
ALT SOM
LYSER Tekst Maja Elfrida Reseland Illustrasjon Haruna Inagaki
Sommeren er her og jeg fortsetter å skrive brev som aldri kan sendes gamle somre ligger sløret i alt som lyser enda er du ung og sommerregnet drysser på engene, omdanner jordene barnet som fremtidsløst kan drømme i gresset under alle himlene sola farger gatene gylne i de sene timene og du roper på dine små ben at jeg ikke skal gråte for hvor kort blomstene blomstrer - de kommer jo alltid tilbake du tenker ikke på peonene som visner, for du har allerede sett at klatrerosene er i ferd med å springe ut sola fanger øynene, og havet er blitt til perler det er en ro i alt som lyser for det lyser bare for deg på sengekanten stryker jeg hånden i luggen din og lar deg prøve drømmer på september skal smelte til oktober, men i julivarmen husker du det ikke nettene drypper svale dråper evighet på rutene vindene er varme, og hagene bugnende sommeren fortsatte å spinne drømmer man ikke riktig våkner fra øyne åpne når de burde sove jeg lot deg somle sommeren vekk om du bare somlet lenge nok du viklet navnet mitt fra meg mens jeg fortsetter å miste deg i sommervarmen sitter jeg ved skrivebordet i skumringslys blekket drypper sorte flekker på glødende papir du løp ut portene fra hagen og tok med deg himmelen skyene peonene blomstret bare for deg
28 STOFF
SEPTEMBER 2023
SKJØNNSTOFF
SEPTEMBER 2023
STOFF 29
K U LT U R S T O F F
STOFF SJEKKER UT : ROSS FROM FRIENDS PÅ KULTURHUSET Lørdag 9. september tok Stoff turen på DJ- og matfestivalen Hot!Hot!Hot! for å sjekke temperaturen på Kulturhuset i Bergen. På menyen stod Ross From Friends med oppvarmingsduty fra Oslo-baserte Olanskii. Tekst Håkon Sætran Blom Foto Max Weiby En levende house-legende Felix Clary Weatherall, bedre kjent som Ross From Friends, er produsent og DJ med base i sørlige London. Inspirasjonen til navnet er ikke mer komplisert enn at en DVD med TV-serien «Friends» hadde kilt seg fast i en TV i studioet han benyttet seg av. Ross har surfet på en internettbølge kjent som «lo-fi house», hvor estetikk og grumsete teksturer står i fokus; et nostalgisk ståsted for å minnes glansdagene til house og techno på 90-tallet. Tenk en punkete do-it-yourself-holdning i et house-landskap. Det siste tiåret har Ross blitt respektert produsent med flere album og EP-er under beltet, som blant annet har landet ham spillejobb på legendariske Berghain i Berlin. Vi hadde med andre ord med en levende house-legende å gjøre, og forventningene var skyhøye.
30 STOFF
Techno på dass Planen var enkel. Komme klokken 23.00, få med seg oppvarmingen til Olanskii, bli varm i trøya og teste ut noen dansesteg, for deretter å boltre seg på gulvet når Ross From Friends skulle på 01.00. Kulturhuset kan være noe forvirrende å navigere seg rundt i som førstegangsgjest, men Hovedsalen befinner seg rett fram når man kommer fra inngangen. For å komme seg dit må man kave seg gjennom en bar/restaurant-del, som med fordel kan legges til på listen over tinderverdige steder. Fra klokken 23.00 ljomer det en velkjent remix av hubbabubbaklubbs «Et Annet Sted» gjennom anlegget inne i Hovedsalen. Mer trenger vi ikke for å komme oss i gang! Likevel er det et slapt oppmøte såpass tidlig, og det er begrenset hvor lenge en får til å danse alene på gulvet. Det er tross alt et stort gulv å fylle. Redningen blir da baren til høyre i rommet hvor disken strekker seg flere meter og kampen om å
få noe leskende er ikke-eksisterende. Til høyre for baren igjen finner du toalettet, et av de penere man kan oppdrive på en klubb i Bergen. I fall du har hørt rykter om technoklubb på dass i Bergen de siste ukene, kan vi meddele at ryktene stemmer, og at det skjedde på Kulturhuset. Hvorfor techno på dass? Hvorfor ikke, sier vi.
til en ny og moderne sound. Likevel vil vi påstå at musikken han plukket ut ikke gjenspeiler kvaliteten i hans egne produksjoner, og underveis er det et par øyeblikk der settet hans er direkte svakt. Til tross for dette holder stemningen seg på et jevnt nivå, og det er flere punkter hvor publikum blir revet med av tilfredsstillende oppbygninger.
Rørende klubbopplevelse Mot slutten av åpningssettet til Olanskii begynner det å strømme på med folk fra byens kriker og kroker. Lokalet fylles aldri helt opp, så vi slipper en klassisk klubb-sildi-tønne-situasjon, og med tanke på rommets størrelse er det mer enn nok plass å orientere seg på. Her har du både folk som kommer kun for å se Ross, og folk som ønsker å miste seg selv et par timer i et mørkt rom fullt av røyk og en flittig brukt lysrigg.
Det store høydepunktet i settet utspiller seg mot slutten hvor Ross slenger på sin egen «Love Divide». Sangen har et rolig parti, omtrent på midten, hvor alle i salen begynner å klappe. «I deserve, can I fly? A love divide». En kan ikke unngå å svelge sine modige tårer. Dette er det vi kaller klubb og melankoli i skjønn forening, en oppskrift på suksess i vår bok.
Ross From Friends står på bakkenivå sammen med publikum og viser gjennom settet at han for lengst har beveget seg fra «lo-fi house»-bølgen
Var det mulig å innfri forhåpningene vi hadde for Ross From Friends? Trolig ikke. Var stengetiden likevel det eneste som kunne sende oss hjem? Absolutt!
SEPTEMBER 2023
FRISBEESTOFF
FRISBEEGOLFSPILLET Med en fullført mastergrad i lommen takker du farvel til Bergen og vender snuten mot hjemkommunen. Dessverre har fem år med akademia endret personligheten din til det ugjenkjennelige, og gjensynsgleden med den gamle kompisgjengen har en noe besk bismak. Det er ingen som deler din nyoppdagede interesse for kunst og litteratur, og referansene dine suser over hodene på samtlige. I et desperat forsøk på å dempe fremmedfølelsen du nå kjenner på blant gutta, takker du entusiastisk ja til en runde frisbeegolf.
Klarer du å tegne frisbees rundt syv fete diskusjonstema du kan ta opp med kompisene for å gjenvinne den lettbeinte maskuline dynamikken? Send de inn til Stoffs instagram-konto, og bli med i trekningen av en frisbee. Spillutvikler Martin Archer Dreyer Illustrasjon Marie Leonie Reike
SEPTEMBER 2023
STOFF 31
K U LT U R S T O F F
KULTURELL FØRSTEHJELP PUNKEN? ER DU DØD?
ABSOLUTT IKKJE.
Syns du òg at semesteret starta litt vel raskt etter sommarferien? Sjølv om fadderveke og studiestart nettopp har vore her, er det ikkje tid for å kvile på laurbæra. Tvert imot! Stapp dei bæra i munnen og bryn deg på det gode kulturliv i Bergen! Tekst Mari Evjen Undseth Illustrasjon Kari Orvik Olsson
Først den viktigaste hendinga denne månaden: Stoff sin slippfest! Vi kan love god stemning, hyggeleg samver og ei splitter ny utgave av Stoff på Pappa Bar den 27. september. Kva med å byrje litt roleg med å sitje komfortabelt og lytte til Tore Renberg prate om si nye bok? I samtale med Hilde Sandvik skal Renberg prate om Lungeflyteprøven, hans første historiske roman. Handlinga er lagt til Sachsen i 1681, der femten år gamle Anna Voigt blir anklaga for å ha drepe sitt nyfødde barn. Har ho gjort det? Ver vitne til denne samtalen om tortur, hevn og moderne rettsmedisin på Lille Ole Bull 27. september. Fortsett den mjuke semesterstarten med herlege folketonar og billig studentpils. Ævestaden feirar nytt album med å dra på turné, og tek heldigvis turen innom Kvarteret 28. september. Her kan vi ikkje garantere tørre auge...
32 STOFF
For å få humøret opp att kan ein dra innom 20-årsjubileet til Legal 30. september. Det ryktes om ein real fest. Bandet Fangst kjem, kjem du? Det er òg på tide å gjere klar garderoben til hausten. Helga 30. september-1. oktober arrangerer blant anna Evig Vintage og Bergen Fashion Market Vintage pop up Bergen på Kulturhuset Gimle. Her har du moglegheita til å endeleg finne den kvite strikkagenseren som Billy Crystal brukar i When Harry Met Sally. Eventuelt kan du strikke han sjølv på Bergen Strikkefestival 29. september-1. oktober. Vala er uendelege! Etter ei lang helg med strikking og stillesitting kan det vere lurt å få kjørt skritteljaren sin litt, for dei som enno har det. Ultrakule Ultraflex blir å sjå på Kulturhuset 7. oktober. Duoen er inspirert av disco, funk og sovjetisk aerobic. Frå sovjetisk aerobic til kinesisk
bestemor og familiehemmelegheiter. Biblioteket viser The Farewell som sin mandagsfilm 9. oktober. Billi dreg til Hong Kong for å besøke si sjuke bestemor, og oppdagar at familien held sjukdommen skjult for bestemor sjølv. Har du hatt ei tom kjensle inni deg dei siste sju åra? Kan det vere fordi Kaja Gunnufsen ikkje har sloppe album på sju år? Etter ein lang dvale blir ho å sjå på Landmark 6. oktober. Kjenner du framleis på ei tom kjensle? Har du merka at The Beatles ikkje har sloppe ei einaste plate på circa 50 år? Fyll tomrommet ved å dra på Beatlesfestivalen frå 13.-15. oktober. Ringo Starr sin forgjengar, Pete Best, tek med bandet sitt til Grand Hotel Terminus. Ikkje heilt same sak, men gje det ein sjans! Men kva med punken? Har den òg vore i dvale? Absolutt ikkje! Hudkreft spel saman med Fucales
på Hulen 12. oktober. Vi kan love at punken ikkje er død. No har det vore litt lite fokus på haust her! Feir den beste årstida saman med den hellige treenighet Mannskoret Arme Riddere, Studinekoret Sirenene og Studentkoret Blandede Akademikere på deira Høstkonsert i Universitetsaulaen 7. oktober. Jakta på hausten fortsett på guida sopptur på Arboretet 1. oktober. Børst støv av soppkorga di, ta på støvlene dine og plukk! Har du fått nok av konsertar, rare festivalar og haustaktivitetar? Lengtar du etter å vise fram din indre litteraturvitar? Då kan du bryne deg på LittKviss 3. oktober på Litteraturhuset. Premien er billettar til arrangement på Litteraturhuset, så her er ein gyllen moglegheit til å fylle opp kalenderen din i oktober òg.
SEPTEMBER 2023
KVISSTOFF
K V ISS ! O L É !
Kjenner du mange som heter Ole? Heter du Ole selv, kanskje? Prøv deg på kvissen om Norges fjerde vanligste herrenavn. Tekst Ole Ones Illustrasjon Maria Hanset Demdal
01 02 03 04 05 06
La oss begynne med Ole Rolfsrud. Han er programleder for sjakksendingene til NRK, der han følger Magnus Carlsen sine oppog nedturer på sjakkbrettet. Hvor mange mulige åpningstrekk har man i sjakk? Sjakkboksing er en velkjent idrett, men visste du at det er noen som også bare driver med vanlig boksing? Ole Klemetsen var en av dem. Hva er hans kallenavn, inspirert av en populær vise? Visesangere kan også hete Ole. Bare se på Ole Paus. «Mitt Lille Land» er kanskje hans mest kjente sang. Fullfør teksten i første vers: «Mitt lille land. Et lite sted, en håndfull fred, slengt ut blant vidder og _____.» Fra en poetisk sangtekst til en annen. «Nei, så tjukk du har blitt» er en av de mest kjente sangene til dansebandet Ole Ivars. Har bandet noen gang blitt kåret til Årets Spellemann? Ole Bull fikk dessverre aldri muligheten til å vinne en Spellemann, men fikk i det minste et museum oppkalt etter seg. Hva heter øyen han kjøpte i Bjørnafjorden, hvor Ole Bull Museum ligger i dag? Vi beveger oss fra Bjørnafjorden til en bjørn i skogen. Ole Brumm har mye å holde styr på i Hundremeterskogen, blant annet må han trøste det deprimerte eselet Tussi. Hva heter Tussi på engelsk?
a Fasit: 1) 20. 2) Ole Lukkøye. 3) Fjord. 4) Ja, i 1999. 5) Lysøen. 6) Eeyore. 7) Cardiff. 8) Rema 1000. 9) Ole Torp. 10) At den har god duft/ lukt. 11) Jan, Per og Bjørn. 12) Polen. SEPTEMBER 2023
07 08 09 10 11 12
Det forrige spørsmålet er midt i blinken for Ole Gunnar Solskjær, for han har spilt fotball i Storbritannia i mange år. Der har han også vært manager for et lag fra den walisiske hovedstaden. Hva er hovedstaden i Wales? Ole, Dole og Doffen er tre velkjente brødre fra Andeby. Det siste navnet, Doffen, kjenner noen best fra «Doffen har daua» – en ikonisk linje fra en norsk TV-reklame. Hvilken kjede ble det reklamert for? Når det ikke er reklame på TV, så er det som regel et TV-program. For eksempel Aktuelt, som gikk på NRK fra 2010 til 2015. Hvilken Ole var programleder? En annen Ole som har vært mye på TV er TV-kokk og vinkelner Ole-Martin Alfsen. Hva mener han når han sier at en vin har god buké? Som du ser er det mange som heter Ole. Det er faktisk det fjerde vanligste herrenavnet i Norge. Nevn ett av de tre navnene som er mer vanlig.
Til slutt en liten nøtt: Det er ett land i verden som inneholder navnet Ole. Hvilket?
Poengscore: 0-4: Ole er ikke ditt favorittnavn, skjønner jeg. 5-8: Helt greit, men du kan med fordel bli kjent med en Ole eller to til. 9-12: Du omgås åpenbart med flust av folk som heter Ole. Fortsett sånn!
STOFF 33
K U LT U R S T O F F
SERIE: Jakten på monsterkveita En produksjon i skjæringspunktet mellom «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» og «Lars Monsen går en eller annen strekning på langs». Ønsker du å leve i pakt med naturen, eller lurer du på hvorfor dine skyhøye forventninger ofte forfølges av voldsom skuffelse, er denne serien midt i blinken for deg. Plusspoeng dersom du setter pris på Finnmark, fisk og sau. Og multer, som går under navnet «pensjonistenes kokain». For ikke å glemme samspillet mellom to middel-aldrende menn. Vi følger et pars voldsomme jakt etter ro og ultimat mestringsfølelse, som stadig blir forstyrret av en rekke uforutsette hendelser og Bård Tufte Johansens kontinuerlig skiftende humør. Hva som er planlagt dramaturgi og ikke, vet jeg sannelig ikke. Underholdende er det uansett. Problemer blir erstattet av nye problemer, og behov av behov. Slik livet vanligvis arter seg.
STED:
Nordnes Sjøbad Hva med å dra et sted du aldri har besøkt før? For mitt vedkommende ble det Nordnes Sjøbad. Her kan du se postpubertale menn «dødse» og tøffe seg. Fint for vennegjengen med avbrekk fra lesesal og faste vannhull, til fordel for et desto mer helsebringende vannhull. De mest hardbarka kan ta seg et bad i fjorden og virkelig kjenne på sjokket. For maksimal ro i badstue, basseng og dusjer med meget god akustikk bør du dra på et tidspunkt der barn oppbevares i barnehager.
BOK: Xiania 1 av Lotta Elstad Denne boka har tatt meg med storm. I skrivende stund er jeg bare midtveis, likevel drister jeg meg til en innstendig anbefaling. Romanens handling utspiller seg i et skittent Kristiania på 1920-tallet: Lugubre medisinske inngrep, alkoholisme, nedgangstider, arbeiderbevegelse og nærmest groteske klasseskiller, for å røpe noe. Hovedpersonen, en 19 år gammel «pike» fra Hamar, svever i grenseland mellom pietismens nøysomhet og overklassens hedonistiske livsførsel. Bunker med sedler gjemmes vekk i sprekker, vitrineskap og under madrasser. Som leser dveler jeg ved språk og skildringer av et imaginært Kristiania, samtidig traver jeg gjennom sidene på leting etter svar.
FILM: Oldboy Denne filmen er pervers. Jeg ville verken anbefalt deg å se den alene eller sammen med andre. Når du endelig får fri etter 2 timer med dirrende intensitet, er du helt ødelagt. Hva er det som gjør at jeg likevel vil anbefale deg Oldboy? Koreanske omgivelser, rått skuespill og en psykotisk historie. Men sier jeg noe konkret om hva filmen egentlig handler om? Nei. Det er nemlig litt problematisk å skrive anmeldelser av filmer, med den overhengende faren for å ødelegge din subjektive opplevelse. Dette problemet gjelder særlig for denne filmen. En dag i juli uttalte en italiener med et lurt smil, «den er jævlig bra, he he he». Noe liknende akter jeg å videreformidle. Bare se den, takk meg eller skyt meg.
YOUTUBE:
Hans Bauge Er du møkka lei dystre nyhetssendinger og politikere som lyver deg rett opp i trynet? Hva med en dose lettbeint underholdning fra fortiden? En kveld ramlet jeg ned i Youtube-avgrunnen. Det jeg fant var 90-tallets svar på noe jeg ikke visste jeg trengte: En taxisjåfør med masse temperament, engasjement for hvalkjøtt og kommunale ungdomsklubber. Gjennom 90-tallet dukket han opp i en rekke TV-debatter, som nå er foreviget gjennom Youtube-videoer av ymse kvalitet. Ifølge kommentarene er Hans Bauge «en legende». Riktignok lever mannen fremdeles, men jeg skal ikke flisespikke på språket. Undertegnede vet ikke om Bauge er ansatt som strategisk urokråke eller ei, men det er uvesentlig – utropene er fullkomne i min bok. Ikke nødvendigvis politisk korrekte, men jeg mener den humoristiske verdien ikke taper seg av den grunn.
34 STOFF
PODCAST:
Tekst Kamilla Ellingsen Foto Benjamin Wittemann Illustrasjon Alice Piatek og Haruna Inagaki
Verdibørsen: «Hva skjer med oss når boka forsvinner?» Jeg skal forsøke å være seriøs for én gangs skyld. Skjermtid ødelegger livet. Samfunnet og teknologien krever at informasjon konsumeres radig. Men samtidig er det skadelig for et skjørt legeme. Denne podcasten omtaler historiske holdninger til konsum av informasjon. Samtidig diskuteres det hvorvidt Jesus var analfabet eller ikke. Lesing var tidligere en meditativ aktivitet i seg selv, blant annet hos munker i klostre. Informasjonen leseren tilnærmet seg var ikke aktivitetens hovedformål. For dagens lesehester høres dette kanskje søkt ut, og vil kanskje provosere mang en student som allerede henger etter med pensum. Det er likevel beroligende å lytte til folk som kritiserer travel lesing og forfekter behovet for tilstedeværelse og ettertanke.
SEPTEMBER 2023
SAMFUNNSSTOFF
SIDEN SIST Alle disse nyheter som kom og gikk – ikke visste jeg at det var selve nyhetsbildet. En 99 år lang tradisjon er brutt Unge Høyre-leder Ola Svenneby uttalte til alles store sjokk at generasjon Greta Thunberg er død, da Høyre og Frp gikk av med seieren under skolevalget. Det kan forsåvidt hende han har rett – har generasjon idealisme blitt erstattet med generasjon navlebeskuende, tiktokselvhjelpende, pyramidespillende egoister? Det var altså denne gjengen som trakk til valglokalene for å stemme ved kommune- og fylkestingsvalget mandag 11. september. En 99 år lang tradisjon er blitt brutt – og vi i Stoff vil gjerne benytte anledningen til å uttrykke våre kondolanser til pårørende etter generasjon Greta Thunbergs bortgang gjennom en nekrolog: Det er med stor sorg vi fikk beskjeden om at generasjon Greta Thunberg dessverre gikk bort den 5. september 2023, etter lang tids sykeleie med de nærmeste rundt seg. Generasjon Greta Thunberg ble født i august 2018 utenfor den svenske riksdagen, og ble utover sine ungdomsår svært innflytelsesrik. Som et resultat av generasjonens målrettede arbeid, fikk uttrykket “skolstrejk för klimatet” inntog i alles bevissthet. Likevel - det har vært mang
SEPTEMBER 2023
en hindring på veien for generasjon Greta Thunberg, som ironiske tweets fra amerikanske presidenter. Men til tross for motstandsdyktigheten ble det Unge Høyre-leder Ola Svenneby som fikk satt inn nådestøtet for generasjonen. Hvil i fred, generasjon Greta Thunberg. Endelig kan vi snakke mer om bybanen! Lei debatter om bybane? Ble du letta da den endelig ble lagt død i fjor? Skjerp deg! Bergen ble ikke bygd av dem som ga opp i møte med motstand. Takket være Christine Meyer og hennes jakt på 34 mandater kan vi ekte bergensere glede oss til enda flere år med bybanediskusjon. Vi må holde fast på egen identitet, og aldri legge denne ballen død. Enten du er av den oppfatning at jernmonsteret kommer til å ødelegge bergens verdensarv, eller om du heller vil bruke 3,4 milliarder på bagateller som skole og helse, så kan du prise deg lykkelig over at du aldri kommer til å slippe opp for samtaleemner hos frisøren eller på tinder-date. Tusen takk, Christine Meyer! Er snus… farlig? Tenk på livet før 1. september, da. På den tiden kunne vi vandre
rundt på hver vår rosa sky. Epok og skruf ut og inn av kjeften 24 timer i døgnet. Livet var lett, ingen bekymringer, snusleppene bulte, og vi levde glade dager i lykkelig uvitenhet. Det var tider, det. Men så kom de tre partypoopermeteorene FHI, Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt deisende ned på jorda, og rev oss ut av transen. Snus er… farlig for helsa!? Det kan forårsake… kreft!? Verden ble satt på hodet. Tusenvis av vettskremte nordmenn lastet ned slutta-appen. Folk rev seg i snusleppa. Dagene i etterkant ble fylt med søtsug, irritasjon og rastløshet som måtte få utløp på noe vis, så vi kan bare tenke oss hvilket kaos som venter oss når abstinensene virkelig setter i gang for de nikotinavhengige. Kanskje vi får en epidemi av crossfit, fingerhekling og surdeigsbrød igjen. Hvem vet? Slutt på gratis buss Det er med stor sorg at vi må meddele at gratisbussen til IKEA vil kjøre sin siste tur til Åsane i slutten av september. Grunnen til dette er for få passasjerer, som følge av mer netthandel. Gode kollektivtilbud fra Skyss sin side har heller ikke vært til hjelp. Bussen har vært
en bauta for mang en bergensers liv, et utmerket tilbud for hippe, fattige, billøse studenter. Elsker du følelsen av å sitte på en gratis buss, får du melde flytting til Stavanger fort som faen. Høyres seier i kommunevalget tar nemlig rotta på gratis kollektivtilbud i oljebyen fra og med januar. Kjipt for våre fattige brødre i sør. Erna og Sindre gjennom en tøff tid Disse skandalene kommer jo som perler på ei snor om dagen! Ikke engang hele Norges bergenske mor fikk gå fri. Også Sindre, da. Trodde ikke den mannen hadde det i seg å lyve til kona si. Han har altså tjent 1.8 millioner kroner i aksjer, eller omregnet til valutaen Stoff liker å bruke, 1500 Hugo Boss-solbriller fra Gardermoen. Vi må ærlig innrømme at det var vondt å se tårene i øynene til Erna på pressekonferansen. Men denne ekstra inntekten må da ha gagnet henne ganske greit. Og skikkelig flaks at dokumentene tok to uker for mye å hentes ut, og derfor ble offentliggjort rett etter kommunevalget da, gitt! Apropos ingenting: Vi synes Henrik Asheim virker som en fet fyr. Tekst Marie Gjøsund Kleppen Illustrasjon Kais Chaouch
STOFF 35 15
stoffmagasin.no @stoffmagasin