Stoff #14

Page 1

bergen

t i r s dag 7. f e b r u a r 2017

n r 14

å r ga n g 2

UNG OG PEDOFIL d i t t fø r s t e l i g g

fa r v e l , p e p p e r

leo ajkic

d e n n y e ø l ja


design :

Knowit Experience

foto :

Helge Hansen/Montag

k u lt u r s t o f f

JERADA AV BOUCHRA OUIZGUEN

STUDIO BERGEN 21.–25. OG 28. FEBRUAR OG 1. – 2. MARS BILLETTER: ticketmaster.no | Studentpris kr. 150,90 23 60 00 | 815 33 133 | www.carteblanche.no En co-produksjon med: 14 stoff

tirsdag 23. februar 2015


innholdstoff

4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

7-10

­UNG OG PEDOFIL

12-13

DIN JÆVLA VOLDTEKTSMANN

14-15

LØST GJENFORTALT

16-17

MASTER OPPSUMMERT

18-19

MOTEBØRSEN

20

NEKROLOG

21

UNDER BELTESTEDET

22

QUIZ

23-25

MIKROBRYGG – DEN NYE OLJEN?

26-27

HAIEN MØTER

28

TWIN PEAKS

29

«AYCA» AV JOAKIM TRIER

30-31

7-10

23-25 14-15

26-27

SHAKESPEARE

33

MÅNEDENS DEBUTANT

34

POSTERBOY

35-38

FOTOSTOFF

40-41

TEGNESERIER

33

42

SE OG HØR HER OG NÅ

43

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør

Varg Lukas Folkman

kulturreaktør

Anna Eitrem

samfunnsredaktør

Eirik Økland

fotoredaktør illustrasjonsansvarlig

Gry Dahl

foto/illustrasjon Guro Sommer Værland, Maiken Larsen Solholmvik, Ida Neverdahl og Ingeborg Karlsby Wiulsrød

grafikere June Kristin Aarseth og Mari Selnes

daglig leder Hans Sebastian Haram Ola Lysgaard

art direktor

Katarina Nergaard

redaksjonen

Øystein Evenstad, Kristoffer Samdal, Ayça Lingaas, Audun Brendbekken, Lars Harald Maagerø, Live Bones, Petter Lindheim Reinem, Olve Hagen Wold, Mathias Juell Johnsen, Sigurd Pryser, og Tellef Raabe.

styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Marcus F. Lauritzen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ola Lysgaard

21


lederstoff

FORSØMT BEHANDLING Opprullingen av Dark Room-saken rettet søkelyset mot at det ikke bare finnes pedofile der ute, men at mange av dem selv er unge. Av 51 menn involvert i saken var 12 av dem mellom 20 og 30 år gamle.

en holder seg fra å begå overgrep. Dark Room #2 I Sverige har de hjelpelinjen Preventell for mennesker som er redd de skal begå overgrep, eller bare ønsker å søke hjelp. I Norge har vi ikke noe tilsvarende tilbud.

Disse er altså i samme aldersgruppe som de fleste i redaksjonen, og studentene i Bergen generelt. men ved ikke å tilby Kunne disse blitt fanget opp før de endte opp med disse individene hjelp blir å dele, produsere og konsumere overgrepsbilder av sjansen større for at barn?

«

Et lavterskeltilbud må på plass også her i Norge. Vi må som et samfunn fange opp og hjelpe de som ønsker hjelp. Med det er det ikke sagt at en skal ­normalisere pedofili. Så godt som ­ingen de heller ender opp som vil akseptere det som Ikke en overgrepsmann I denne utgaven av Stoff normalt at enkelte menn ­ navn i opprulling av den liker barn og sånn er det. skriver vi om hvordan unge pedofile kan oppMen ved ikke å tilby disse neste dark room saken søke hjelp i Norge, så vel individene hjelp blir sjansen som hvilken behandling større for at de heller ender de kan forvente seg. Uten å avsløre så alt for mye kan opp som navn i opprulling av den neste Dark Roomjeg si at forholdene ikke er særlig gode. saken.

-

»

Når en snakker om pedofili er det viktig å holde tunga rett i munnen. Pedofili er ikke synonymt med overgrep. En kan gå livet gjennom med seksuell tiltrekkelse til barn uten å forgripe seg på, eller se overgrepsbilder av dem. Det er disse individene en burde forsøke å nå, samt tilby behandling. For det er også disse som potensielt kan ende opp som overgrepsmenn. Det er derfor sørgelig at ­behandlingstilbudet for nettopp disse er så dårlig. Begår en et overgrep, havner en i systemet. Veien ­derfra til behandling er kort. Om en derimot er lovlydig og ikke lever ut lystene sine skal det vanskelig gjøres å ­faktisk finne et sted hvor en kan få kompetent hjelp, så

Varg Lukas Folkman, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

nestleder trude drevland er tilbake. return of

the jedi eller the empire strikes back?

04 stoff

tirsdag 7. februar 2017


k o m m e n ta r s t o f f

illustrasjon Ida Neverdahl

Foto Odin Drønen

Foto Sondre Steen Holvik

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Haien Ny spaltist i Stoff

Admir Korjenic Art Director, Maksimal

Sarita Sehjpal Gründer bak Saritas og restauranteier av Mother India i Kristiansand.

Si ja til narkotika

Her er noen grep DU må ta, for at neste generasjon skal ha en klode å våkne til:

Jeg har en sønn som nettopp er ferdig med mastergraden sin, og datteren min begynte på medisin i fjor. Hvis de bare lever på junkfood, så vet jeg at det går dårlig med studiene. Da blir de slappe i både hode og kropp, og jeg synes det er veldig viktig at de får i seg fisk. Derfor vil jeg gi studentene en god fiskeoppskrift, og et deilig vegetaralternativ.

Ikke bare avkriminaliser og legaliser. Ta narkotika. Rus deg og vær stolt av det. Ikke trekk feil konklusjon når Anders «Penishode» Anundsen blir konfrontert med «ny» informasjon. Lytt til forskningen. Den sier ikke at narkotika er mindre skadelig enn vi trodde. Den sier at nesten alle de stoffene som i dag er ulovlige er vesentlig mindre skadelig enn alkohol. Ta konsekvensen av det. Ikke si at narkotika er en uting som du absolutt ikke står inne for personlig, men at konsekvensene av forbudet er verre enn konsekvensene av stoffene. Ta narkotika. Propp i deg så mange ulovlige rusmidler du kan mens du ennå er ung. Du kommer ikke til å like alle, men noen av dem kan åpne dører du ikke trodde fantes. Det finnes en skog av psykedeliske opplevelser der ute for deg å oppdage. Innse at det overveldende flertallet av brukere, selv av tunge stoffer som opiater og kokain, har positive opplevelser knyttet til det, og ikke opplever negative psykiske eller helsemessige plager. Akkurat som du har det med alkohol. Rus deg. Fordi du liker det. Fordi det gjør livet ditt bedre.

Du skal saksøke den norske staten (ref. Klimasøksmålet). Du skal slutte å spise kjøtt (70 prosent av Amazonas har blitt avskoget for å gjøre plass til kyr). Du skal slutte å kjøre bil. Du skal så ofte som mulig ta tog og skip istedenfor å fly. Helst hele tiden. Du skal resirkulere. Du skal fikse gamle klær og sko, heller enn å kjøpe nye. Du skal sykle. Du skal dyrke din egen mat. Du skal skaffe deg lader for datamaskin og telefon som er basert på solcelle, vindkraft eller vannkraft – de siste kan gjenbrukes. Du skal tørke klær uten å bruke tørketrommel. Du skal kjøpe klær, instrumenter, duppeditter og møbler second hand. Du skal kjøpe brukte bøker eller e-bøker. Du skal lage dine egne DIY vaskemidler. Du skal låne ting du ikke bruker så ofte, istedenfor å kjøpe. Du skal få deg en digital postkasse så du unngår regninger i posten. Du skal installere en sparedusj. Du skal kjøpe så mye lokalprodusert mat som du har råd til. Du skal donere alle klærne du ikke bruker til Fretex. Du skal gå trapper istedenfor å ta heisen.

Laksekorma. Kjøp Saritas Kormasaus, og hell ut i ildfast form. Legg laksestykkene i sausen og sprinkle krydderet fra lokket over. Laksen stekes i ovn i 15 minutter. Ris passer godt til denne retten, og du kan godt putte noen grønnsaker i kjelen. Kok risen med gulrot, brokkoli, mais og paprika, så får du et fullverdig måltid. Vegetar tandoori. Wok ulike grønnsaker med Saritas Tandoorisaus og soyaboller. Tandoorisausen er laget fra bunnen med ordentlig løk og tomater, akkurat som på Mother India. Kok pasta og bland inn i woken, og maten er servert. God appetitt og lykke til med studiene!

Og viktigst av alt - du skal stemme. Den sittende regjeringen har gjort alt den kan for å forverre norsk klimapolitikk. De må ut. Vi må få en regjering som tar dagens situasjon på alvor.

tirsdag 7. februar 2017

stoff 05


k u lt u r s t o f f

Velkommen til Kvarteret! S T U D E N T E N E S K U LT U R H U S VÅ R E F A S T E A R R A N G Ø R E R :

AKTIVE STUDENTERS FORENING En av Bergens mest ivrige konsertarrangører. ASF arrangerer konserter hver fredag i Teglverket. Foreningen har rundt 60 aktive medlemmer som alle er med på planlegging og gjennomføring av arrangementer. BERGEN FILMKLUBB En uavhengig kino som har ukentlige visinger i Tivoli på Kvarteret. Filmklubben setter også opp spesielle arrangementer som stumfilmer med levende musikk, filmvisninger med gjesteforelesere og filmquiz. BERGEN REALISTFORENING Arrangerer konserter og andre arrangementer hver torsdag! Foreningen drives av opptil 27 ildsjeler som jobber iherdig for at Bergens studenter skal få gode konsertopplevelser til en rimelig pris. STUDENTTEATERET IMMATURUS Et av Nordens største amatørteateret med ønske om å gi kulturtilbud til alle Bergens studenter. / et av Nordens største amatørteater som gir kulturtilbud til alle Bergens studenter. STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt. Kom på Upop (tirsdag), Kultur (onsdag), eller Debatt (torsdag) – hver uke på Kvarteret!


samfunnstoff

ett liv som pedofil Tekst Varg Lukas Folkman Illustrasjon Ola Lysgaard

Hvorfor tiltrekkes noen unge menn av barn?

tirsdag 7. februar 2017

stoff 07


samfunnstoff – Gjennomsnittsalder er 14,1 år når de blir henvist og 13,2 år når de begikk første overgrep, sier Helle Kleive. Hun er leder for ressursenheten V27 ved Betanien barne- og ungdoms­ psykiatriske poliklinikk. V27 tar seg av mottagelse og behandling av overgripere under 18 år. – Når disse guttungene kommer hit, så er det for å forhindre at noe skjer igjen. Alle som blir sendt hit har allerede begått et overgrep. Overgrepet kan ha blitt begått mot lillesøster, kusine, naboen eller noen

psykoanalytisk samtale rundt ens egen seksualitet, men noe langt mer banalt og nitidig. – Det er ikke alltid de forstår de store spørsmålene om hvorfor de gjorde det. Så en må gå helt ned på detaljnivå rundt det som skjedde. Hva gjorde du den morgenen? Hvordan var dagen? Hvordan følte du deg? Steg for steg frem til overgrepet. Så kan en være litt detektiv og finne ut hvordan det ikke skal skje igjen. – Og dette går jo over et år, sier Kleive.

« vi lener mot at det ikke er en legning, men mer en fetisj-greie. at noen tenner på barn som andre tenner på andre ting

andre, sier Kleive. Det er hovedsakelig gutter som forgriper seg på yngre jenter. Av de 75 tilfellene henvist til V27 har under 5% vært jenter. Når det gjelder ofrene av de seksuelle overgrepene er tallene snudd på hodet. Der utgjør jenter rundt 75% ofrene. Hvorfor det er sånn er ikke Kleive helt sikker på. – Det kalles seksuelle atferdsproblemer, og atferdsproblemer er generelt en guttedominert greie. Det er egentlig det nærmeste jeg kommer på det. Det har vært spekulert i hvorfor gutter er overrepresenterte, men en har ikke kommet frem til noe svar.

Humbert Humbert, hovedkarakteren i romanen Lolita, er pedofil. Han forgriper seg på en rekke mindreårige før han til slutt kidnapper og forgriper seg på sin egen stedatter Dolores – som han kaller Lolita. Han impliserer selv at dødsfallet til hans barndomsflamme gjorde ham fiksert på jenter i 9-12 års alderen. Pers erkjennelse av egne pedofile tendenser var langt fra like poetisk. Da han var 14 år ble han satt i varetekt for å forsøkt å vaginalt penetrere sin 9 år gamle søster. Tom forstod også i 14-årsalderen at hans interesse først og fremst dreide seg rundt barn. Fremfor å forgripe seg på noen gikk han heller inn i en fase

08 stoff

av benektelse. Per og Tom er fiksjonaliserte på bakgrunn av vitnesbyrd vi har lest og fått høre av flere av fagpersonene vi har snakket med. Barn forgriper seg på barn 20-50% av alle overgrep mot barn begås av andre barn¹. Så for å kunne ha en konstruktiv samtale om pedofiliens ansikt i Norge 2017 må en se bort fra stereotypien om den solbrillekledde mannen på lekeplassen med skrittet dekket av en avis. I det henseende er Per og Tom representative.

Ikke «pedo» Så hva skjer med Per? Han har forgrepet seg på søsteren sin. Er han virkelig pedofil? Han er 14 år gammel. Det er vanskelig å si om han har de helt store tankene rundt akkurat hvorfor han forgrep seg på sin søster. Kan han i det hele tatt kalles pedofil? – Det er ulovlig å stemple dem når de er så unge, så derfor er det ingen her som omtales som pedofile, forklarer Kleive. Så ingen på V27 klassifiseres faktisk som pedofile. Til det er de for unge. Når en som ung overgrepsmann mottar behandling etter et overgrep er det ikke i form av en dyp

»

At det i denne gruppen har effekt er det heller ikke tvil om. – Av de som fikk behandling endte 7,4% tilbakefall, og av de som ikke fikk behandling endte 18,9% tilbakefall, sier Kleive.

Er pedofili en legning? Hva skjer videre? Forhåpentligvis klarer Per etter behandling ved V27, eller et lignende sted, å unngå tilbakefall. Men hva med Tom? Fjortenåringen som forsto at han var pedofil uten å hverken forgripe seg på noen eller oppsøke overgrepsbilder av barn. Han fanges ikke opp av V27, for som Kleive påpeker må en ha begått et overgrep for å henvises dit. Men hva er det egentlig Tom søker hjelp for?

Pedofili • Pedofili betegnes som seksuell tiltrekning av prepubertale barn. • Seksuell tiltrekning av tenåringer betegnes som Hebofili og samme tiltrekning til spedbarn betegnes som nepiofili. • Pedofili klassifiseres som et seksuelt avvik eller en pedofil forstyrrelse.

tirsdag 7. februar 2017


samfunnstoff Om en ser til diagnosesystemet norske psykologer og psykiatere er pålagt å følge, ICD-10, har han et seksuelt avvik, såkalt parafili, og lider av en psykisk forstyrrelse. Andre psykologer og sexologer har på sin side hevdet at han har en pedofil legning. Disse har hevdet at diagnostisering kan gjøre det vanskeligere å få behandlet pedofile, så vel som det noe mer dramatiske at det er et forsøk på å undertrykke seksuelle minoriteter. – Her bølger debatten noe frem og tilbake. Formelt anses pedofili i de store diagnosesystemene som en forstyrrelse. Men vi har ikke dokumentasjon om at pedofili kan kureres eller helbredes, så vi vet ikke, sier Pål Grøndahl. Han er psykologekspert og forsker ved kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehuset. Kleive ved V27 stiller seg også tvilende til om pedofili er en legning. – Her lener vi mot at det ikke er en legning, men mer en fetisj-greie. At noen tenner på barn som andre tenner på andre ting, sier Kleive. Om en skulle komme frem til at pedofili var en legning, ville det vært problematisk av flere årsaker. For det første vet en fra historien at å «kurere» en legning er nytteløst. For det andre oppfatter – forståelig nok – individer av andre legninger det som hårreisende å skulle bli sammenlignet med pedofile. Men hva er det som forårsaker pedofili om en ser bort fra at det er en legning? – Det er ulike teorier om forstyrr­ elser i tidlig tilknytning, og i tidlige fantasier som utvikles. Noen, men langt ifra alle, har vært utsatt for overgrep selv. Men offer-utøver sirkelen er langt fra godt nok dokumentert, Sier Grøndahl. Ring til Sverige Tom vet ikke om tenningen han har på barn skyldes en legning eller ei. Han har aldri vært utsatt for noe overgrep og bærer på ingen måte på traumer fra barndommen. Da han våknet seksuelt i pubertetsalderen var det på samme måte som alle andre – med den ene forskjellen at han heller ble opphisset av barn enn jevnaldrende. Tom sklir inn i en periode med selvhat og depresjon. Han vet ikke hva han skal gjøre. Å oppsøke

tirsdag 7. februar 2017

profesjonell hjelp er skremmende. Hvem har lyst å fortelle en fremmed psykolog at en er tiltrukket av barn? I Norge er det heller ikke noe lavterskeltilbud for individer som Tom. I Sverige har de et slikt tilbud. Dette i form av hjelpelinjen Preventell. Dette er et tilbud i regi av Karolinska Universitetssykehus i Stockholm. Her kan mennesker med avvikende seksualitet som enten er redde for å begå et overgrep eller bare søker hjelp, ta kontakt. I løpet av tiden Preventell har vært et tilbud har 2200 mennesker tatt kontakt. Én av fem har hatt seksuelle tanker som retter seg mot barn. Alle disse mottar tilbud om innledende hjelp og eventuell videre behandling. Et slikt tilbud kunne kanskje ha fanget opp Tom, og andre som han. Men det finnes som sagt ikke i Norge. Så han faller tilbake på å snakke med en psykolog, men det er ikke sikkert at han der vil finne hjelpen han trenger. – Det er generelt ikke altfor stor kunnskapsmengde hos norske psykologer om dette temaet. Noen psykologer vegrer seg også – både på grunn av manglende kunnskap og noen moralistiske årsaker. Dessverre, sier Grøndahl. Denne mangelen på kunnskap kan stamme fra flere forskjellige kilder. Mest sannsynlig er det at det ikke er så vanvittig mange pedofile som frivillig søker hjelp. Dermed får heller ikke vanlige psykologer som ikke er spesialisert på feltet sjansen til å bygge opp nødvendig praksis. Dette understrekes av Øystein Sandven, Sjefspsykolog ved Stu­ dentenes Psykiske Helsetjeneste, på spørsmål om hvilken hjelp de kunne tilby visst en som Tom tok kontakt med dem. – Det er svært sjelden studenter tar kontakt med denne problemstillingen, så det har jeg lite grunnlag for å svare på. Å bytte tiltrekning Hva skjer når en er kommet forbi alle hindrene på veien. Når en på tross av mangel på hjelpelinje, og laber kompetanse hos nær-psykologen har kommet seg i behandling et eller annet sted. Hva går faktisk behandlingen ut på, og kan en faktisk kureres for pedofili? – Det er en misforståelse at man

kan fjerne de pedofile tankene, sier Esben Esther Pirelli Benestad.

det sjelden med seksualitet – og behandling bærer også preg av dette.

Benestad er professor ved sexologi ved UiA. Hen er klar på at en går altfor snevert til verks om en måler effekt av behandling etter graden av «kurerering» av de pedofile tankene. Grøndahl stiller seg på sin side tvilende til behandlingens effekt overhodet.

– Kanskje det ikke går å helbrede, men heller jobbe oss rundt det. De færreste er eksklusivt pedofile. Så man kan jobbe frem den andre og «lovlige» seksualiteten, sier Grøndahl.

– Vi kan ikke dokumentere effekten av behandling, i alle fall ikke når vi ser på redusert risiko for nye overgrep. Så hva gjør en? En kan altså ikke «kurere» pedofilien, men er det i det hele tatt en samtale verdt å ha? Det er ikke snakk om enten eller – det er

Benestad har selv jobbet med behandling av individer som hen selv betegner som pedoseksuelle. Hens tanker rundt behandling går også på å videreutvikle den allerede bestående seksualiteten. – Ettersom vi alle har vært pedoseksuelle da vi selv var barn, kan vi bistå de som fortsatt tenner på barn

stoff 09


samfunnstoff En kunne kanskje tenke seg at en så liten gruppe som de pedofile utgjør ikke rettferdiggjør et voldsomt behandlingssystem, men her må en skille mellom et par sentrale punkter. Det er forskjell på pedofile og overgrepsmenn. Som Per og Tom. Per forgrep seg på søsteren sin, havnet raskt i ett system og fikk behandling. Tom, som ikke forgrep seg på noen, må på egenhånd forsøke å finne støtte i et samfunn som stigmatiserer personer med pedofile tanker. En må også ha skadepotensialet til gruppen i bakhodet.

ingen omstendigheter skal ha seksuell kontakt med barn. Om en følger disse retningslinjene kan en tilsynelatende få bli med i et forum av noen av verdens mest stigmatiserte, og fra eget synspunkt mest uheldige menn – pedofile som ikke lever ut lystene sine. Om Tom finner Virtuous Pedophiles er det mulig at han kan finne støtte fra andre i lik situasjon. Om ikke annet kan vitnesbyrd av sorten som det sitert under gi ham troen på at det er mulig å leve ut et mer eller mindre normalt liv på tross av å være tiltrukket barn. «I’m in my mid 50s, live in

« i’m in my mid 50s, live in pennsylvania (...) i was married for many years and raised three

daughters. i’m also a pedophile – Det å få følelsen av å være alene her i verden er svært vanskelig. Slike følelser kan føre til desperasjon. Da finner man kanskje heller fram til mer lugubre fora som «Dark room» for å slippe følelsen av å være alene – og det er definitivt ikke heldig, sier Grøndahl. Nettforum som medisin Tom velger å ikke oppsøke hjelp hos noen av de nevnt over. Kanskje kunne et lavterskeltilbud som Preventell ha hjulpet han, men det blir spekulering. I stedet for tråler han nettet etter hjelp. Etter et eller annet forum for slike som han – pedofile uten ønske eller behov om å forgripe seg på barn eller se andre gjøre det på bilder eller film. slik at de kan utvikle sin seksualitet i en mer moden retning. Og/eller de kan etablere en bedre forvaltning, slik at de ikke forgriper seg. Heller behandling enn «Dark Room» Det finnes håp i behandling, men det er fortsatt en lang vei å gå. Behandlingstilbudet er labert, og behandlingen er på ingen måte en «quick-fix» for problemet. Benestad er også klar på at behandlingstilbudet i dag er langt fra tilfredsstillende. – Det er få steder det tilbys kvalitetsmessig god behandling i Norge. Det er en sørgelig tilstand som det er

10 stoff

mer enn betimelig at politikere og helsebyråkrater tar på alvor. Thore Langfeldt er spesialist innen klinisk psykologi og sexologi ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi (IKST). IKST anses som et av få steder i landet hvor pedofile som ikke lever ut lystene sine kan søke hjelp. Han er også klar på det mangelfulle ved behandlingstilbudet i dag, men kan fortelle at det dannes nettverk som jobber med å bygge ut nettopp dette. – I fjor ble det opprettet et nettverk for alle som jobber med voksne som har begått overgrep i Norge. Det finnes også et lignende nettverk som jobber med barn og unge.

Etter mye søking ender han opp på det treffende navngitte hjelpeforumet Virtuous Pedophiles. De oppgir å ha over 1900 medlemmer. Nettsiden deres er lys, profesjonelt utformet og innbydende. Under diverse linker kan en finne informasjon om alt fra forskning gjort på feltet til vitnesbyrd fra overgrepsofre. Under fanen «Giving/Getting Help» står deres fremste prioritet nedfelt. Å holde barn sikre. Om noen mistenker at et barn er i fare for overgrep kommanderes de autoritært til å umiddelbart kontakte politiet. Videre under overskriften «For Pedophiles» står det med uthevet skrift at en under

»

Pennsylvania, and have worked as a software engineer for most of my adult life. I like browsing the web, reading, hiking, and music. I was married for many years and raised three daughters. I’m also a pedophile.»

1. Kleive, Helle (2016). Barn som forgriper seg på barn. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. 2016 (nr 11). s 912-918

Behandling V27 • Behandler barn og unge under 18 år som har begått overgrep. Institutt For Klinisk Sexologi og Terapi • Behandler seksualrelatert problematikk. Herunder også seksuell tiltrekning av barn. • Behandling fås også ved andre institusjoner i landet, som i enkelte anstalter i kriminalomsorgen, men i mindre organisert grad enn de to foregående.

tirsdag 7. februar 2017


Vil du være med å lage

? VI SØKER: ~ journalister ~ designere ~ fotografer Send søknad til red@stoffmagasin.no

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER @ stoffmagasin


samfunnstoff

«din jævla

voldtektsmann» Tekst Sigurd Pryser Illustrasjon Ingeborg Karlsby Wiulsrød

Jeg har altfor få fingre og tær til å telle hvor mange blikk, høye hæler, utgåtte Converse, flyvende legger, tastende mobil­ telefoner, flagrende hestehaler og dansende små vesker som har anklaget meg for å være en voldtektsmann, tenkte jeg, idet jeg trasket bortover gata under det dunkle lyset fra den pendlende gatelykta som svaiet over meg på streng komman­ do fra vinden. Men hvorfor er det alltid meg? Er det fordi jeg er lyshudet? Og i samme slengen har blitt utstyrt med et sett øyenbryn så lyse at de ikke vil gi seg til kjenne på fotografier. Eller fordi rødskjæret fremtrer idet sola hviler i mitt ellers relativt mørkebrune hår? «Vi» har jo ifølge myten større appetitt enn resten av befolkningen. Greit nok det, men det skal nå i alle fall være av den frivillige sorten, selv om det gjerne kan være av det røffere slaget.

kleint. Rett og slett. Du kjenner det på hele kroppen at kvin­ nen foran deg faktisk frykter OG mistenker deg for å være en overfallsmann. Jeg føler meg så ufattelig hjelpeløs. For hva i all verden kan jeg gjøre for å signalisere at jeg over­ hodet hverken har intensjoner eller lyster som drives i den retningen? Jeg begynner å revurdere gangen min. Kan jeg gå på en måte som virker mindre truende? Kan jeg vise med hendene­at de er fredelige? Ser jeg truende ut med ransel? Skal jeg stoppe helt opp og vente til hun forsvinner? Skal jeg løpe etter henne idet hun begynner å løpe, kun for å fortelle henne at jeg ikke vil henne vondt? Skal jeg rope, i så fall, hva pokker skal jeg rope for å ikke fremstå som en sosialt tilbakestående tosk? «Hallo, du der! Jeg er ikke farlig, altså. Jeg er stort sett en grei gutt, så sant jeg ikke har fått for mye innabords».

Det er nemlig slik at det har blitt et sant mareritt å ferdes bak kvinner, damer, jenter, piker, frøkner, bestemødre, mødre og døtre i offentligheten. Og vi snakker da gjerne i dunkle omgivelser.

Jeg syntes utrolig synd på henne der jeg gikk spankulerende bak henne i Bergens mørke gater – men kanskje mest av alt – så syntes jeg synd på meg selv. Ja, det er faktisk lov, tenkte jeg. Nå hadde jeg først blitt mobba Jeg var på vei av en bredskul­ akkurat der har baller og hjem fra en fest. dret selv­utnevnt menn i tights noe til felles Som vanlig lå profet gjennom de to lysebrune noe som føl­ de skal opp og frem skinnreimene fra tes ut som hele ranselen trygt kvelden, enda over skuldrene jeg hadde forsøkt mine. I den lå det en blank flaske som nå kun var fylt opp å opptre så usynlig som overhodet mulig. Jeg hadde sittet i med en fjerdedel av flaskens opprinnelige innhold. Den sure et hjørne som pynt uten å likne pynt, hele kvelden og var Bergens-vinden ulte mot meg idet jeg oppdaget en kvinne ganske fornøyd med det. Til slutt hadde den bredskuldrede profeten lent seg og over bordet og ropt følgende: «Hei, du gående rett fremfor meg. der!» Hvor jeg desperat forsøkte å kveile meg unna som Paradoksalt nok, etter å ha møtt på Erik Andersen – bedre om det ikke var meg han ropte til. «Du ja, du som ikke har kjent som «Lommemannen» i 2001 – burde jeg vel muligens­ bidratt med en dritt i hele kveld og bare sittet i hjørnet ditt». kjenne en brøkdel av skepsis eller frykt for å møte folk Å faen, tenkte jeg, men sa ingenting og så usikkert­tilbake på som nødvendigvis ikke vil ens eget beste en mørk kveld. ham. Musikken hadde allerede stilnet og ingen sa noe idet Det komiske er at jeg er redd for at jeg skal være fryktinn­ den dominerende røsten fylte rommet: «Kan ikke du sette på gytende for andre. Og det er ikke av ren medlidenhet og noe musikk for oss?», hvor jeg ikke fikk stotret annet enn: neste­kjærlighet. Snarere tvert imot, det er rimelig egosentrisk. «Ehm, jeg? Nei, jeg veit ikke. Jeg hører ikke på musikk. Eller, Det er nemlig på grunn av den ekstremt ubehagelige følelsen kanskje noen andre kan gjøre det». Han så på meg med et jeg får av å vandre bak ensomme kvinner. Det er så ille at blikk som gjorde at jeg ikke hadde annet valg enn å sette på jeg må ta i bruk det forferdelige ordet «kleint». For det er noe. Responsen lot ikke vente på seg: «Er det nach, eller!? Du

«

12 stoff

»

tirsdag 7. februar 2017


e ss ay s to f f

må jo sette på noe med litt fart i! Jeg vedder på at det er du som eier den bestefar-sekken som står i gangen der ute – el­ ler du kaller det vel kanskje for ransel du?», ropte han ut til overdøvende latter og applaus.

på oss som faktisk er trygge nok til å gå i tights?

Og nå ble jeg attpåtil implisitt anklaget for å være en voldtekts­ mann nok en gang fra kvinnen som stadig økte tempoet før hun snart forsvant ut av den mørke horisonten foran meg og inn i en trygg leilighet. «Uskyldig til det mot­ satte er bevist» står skrevet i grunnloven – i disse tilfellene kommer det tydelig frem at norske kvinner ikke leser bøker fra atten­hundretallet. Kanskje det er annerledes å ferdes bak en jusstudine.

Paradoksalt nok ble blikket mitt sugd ned mot det øvrige midtpartiet på tightsen hans. For det er vanskelig å unngå nettopp det, der ballene presser seg frem. Akkurat der har baller og menn i tights noe til felles – de skal opp og frem.

Men vent! Faen, så dum jeg er. Er det mulig å være så naiv? Hvorfor i all verden har jeg ikke tenkt på det før? Jeg har blitt lurt trill rundt. Jeg har ikke forstått noen verdens ting. Alt har vært forgjeves. Jeg har tapt. Det er jo noen som allerede har funnet løsningen på problemet. Òg det er nettopp disse menneskene jeg har gjort narr av. Og hvem snakker jeg om? Ja. Du gjettet helt korrekt. Menn i tights. MENN I TIGHTS. Det finnes jo ikke et klarere og tydeligere signal på at man ikke ønsker sex med en kvinne enn nettopp det. Kanskje jeg også må krype til korset for å aldri skremme en ensom kvinne igjen. Plutselig kom noen løpende bak meg, og jeg ble like nervøs som kvinnen foran meg hadde blitt av meg. Jeg snudde meg. I all verden. Der kom han. Festens midtpunkt, den bred­ skuldrede profeten, iført tights. Jeg ble målløs. Han som hadde levert på alle mulige måter under hele festen, og nå hadde han altså skiftet og løp hjem fra festen som en trenings­ økt. Han stoppet ved siden av meg. – Lever du på 1920-tallet du, eller? Spurte han meg. – Nei, jeg tror jeg lever i 2017, svarte jeg usikkert.

– Eh, jeg er ganske usikker på meg selv, ja. Du har rett i det, men mine biologiske drifter skriker i en heterofil retning.

– Og maskulinitet? Hvem sier at menn skal være maskuline? Du mener vel sikkert også at kvinner skal være feminine da, din primitive jævel? Dessuten kan menn være like maskuline i tights. Jeg vet om mange damer som liker det, jeg. Øynene mine fortsatte å veksle mellom å se ham i øynene og nedover mot tightsens forrett, hovedrett og dessert. Av en el­ ler annen merkelig grunn begynte Bjørn Eidsvågs låt «to små planeter» å summe rundt i hodet mitt. – Nei, jeg mener på ingen måte det. Det er bare et eller annet med menn i tights, nei, jeg veit ikke, jeg. Bare glem det, svarte jeg i kon­fliktskyhetens navn. – At du føler deg i dårlig form ved å bli løpt fra en kvinne? Hva slags nedlatende og kvinneundertrykkende tone er det? Jeg vet om mange kvinner som er mye sprekere enn menn, jeg. Og hvorfor snakker du som at kjønn spiller noen rolle? Du burde gå i deg selv og skjerpe deg, din konservative faen! Han hadde selvfølgelig helt rett. Og jeg skammet meg. Jeg har jo ingen løsning på problemet. Jeg er hjelpeløs. Akkurat som alle andre menn, men mest av alt kvinner, i dette skitne samfunnet. Så da har vi kanskje ikke noe annet valg enn å gå rundt og frykte hverandre. Men det er selvfølgelig ikke oss menn det er synd på – som vanlig – bortsett fra når vi er pjuske. Da er det faktisk oss det er mest synd på.

– Jeg hørte nemlig hva du resonnerte deg frem til, og det er ikke veldig 2017 å mene at menn ikke kan gå i tights, er det vel? Er du usikker på din egen legning kanskje, og projiserer

tirsdag 7. februar 2017

stoff 13


samfunnstoff

å elske i

planken Din første gang. Løst gjenfortalt. Tekst Redaksjonen Illustrasjon Ingeborg Karlsby Wiulsrød

– Det var jævlig vondt i starten, men etterhvert merket jeg ikke så mye. Jeg kom ikke, men det er vanlig at man ikke gjør det første gang. Hanna var stolt. Det var tydelig. Etter to måneder som kjærester hadde hun endelig pult typen i helgen, på en klasse­ fest med de feteste på VG2. Du nikket, sa bekreftende «mm» og «ja», og prøvde å virke casually kul. Celine, den første av girlsa som kvittet seg med jomfru­hinnen og barndommen, fulgte opp med å fortelle om sin første gang. Historien kjente du godt. Fellesnevneren var fraværet av orgasme,­og en ekstrem selvtilfredshet i etterkant. Du hadde­allerede begynt å svette i WESC-genseren, og fiklet med makramésmykke. For det første gikk det nettopp opp for deg at du var den siste av girlsa som ikke hadde pult. Og for det andre var ikke den falske historien din om han 25-åringen du sugde på stranden i Samos interessant lenger. Fordi nå hadde alle «gjort det». Du hadde ikke sett en halvvoksen­pikk en­ gang. Selv ikke en slapp en. Praten om Hannas første ligg slo mot deg som en vegg. Så snudde alle ansiktene seg. – Ja, når skal du pule Jonas da? Dere har jo vært sammen i sånn fire måneder. Det er driitlenge å vente med å ha sex. Det var da du skjønte det. Du måtte. «Fuck her gently» Jonas var ganske søt. Han var høy, løp fortere enn de andre guttene og hadde masse kviser. I tillegg var han veldig mor­ som, når han først sa noe. Han likte Manchester United, og favorittsangen hans var «Fuck Her Gently» med Tenacious D. Men hva kunne du si, utvalget i hjembyen var magert. Edward Cullen levde bare på Blindern, og du var ikke der enda. Jonas hadde heller aldri hatt sex før. Han hadde ikke engang

14 stoff

fingret eller slikket noen. Du visste det. Ikke fordi du hadde spurt, men fordi Hanna hadde sagt det. I løpet av de fire månedene dere hadde vært sammen hadde han kysset deg på halsen og så vidt strøket deg litt over rumpesprekken. Ellers hadde dere klint. Mye. Men det var det. Han hadde aldri prøvd på noe mer. Det hadde ikke du heller. Forventningene fra samfunnet lå over forholdet deres som en mørk sky. Pikk, pikk, pikk. Du orket ikke de forventingsfulle blikk­ ene på mandagene lenger. Du orket ikke leve på utsiden av majoriteten av menneskeheten som faktisk hadde trykket kjønnsorganet mot noen andres, og blitt voksne. Hanna hadde allerede runket typen sin i løpet av den første måneden de var sammen. Nå hadde de hatt sex, men så vidt du visste hadde hun ikke sugd han enda. Han hadde heller ikke slikket henne, men han hadde spurt om han kunne. Hun ville ikke fordi hun var redd for at hun ikke klarte å barbere seg nøye nok. Celine hadde sugd eksen etter to uker. Hun hadde faktisk sugd han før hun runket han, og de hadde hatt masse sex siden sånn to dager etter det igjen. Ellers visste du om mange andre jenter på trinnet som hadde hatt sex. Det var faktisk nesten ydmykende å ikke ha hatt det enda. Hvert fall for Jonas. – Gutta har spurt mange ganger høyt i guttegarderoben om dere har pult, liksom. Det må være litt kjipt for Jonas å si nei. Før mensen Torsdagen kom han deg i forkjøpet. Pappaen hans var ikke hjemme i helgen. 3-roms’en hans på Løkka sto ledig. Tom. Dere kunne se på film der. Et åpenbart hint. Vanligvis brukte han uttrykket «henge». Nå sa han «se på film». Du prøvde å være kul. – Skal jeg ha med noe spesielt?

tirsdag 7. februar 2017


samfunnstoff

– Bare vær digg sånn som du pleier, smilte han.

dere like godt som du så henne, men du sa ikke noe.

Det skulle altså skje i morgen. Vel inne på jentedoen kastet du opp. Satt på dolokket med buksene rundt knærne og hodet­ mellom beina. Hva hadde du gjort. Du var ikke klar? Du elsket ham ikke. Du trodde ikke at han elsket deg heller. Hva om det var veldig vondt, og du begynte å gråte? I armene til kjæresten din, som du uansett visste at du ikke skulle gifte deg med. Han som egentlig ikke var noe god til å kline. Måten han stakk den store, våte tungen sin inn i munnen din og tok opp all plassen og pustet inn skitten luft. Og tenk om du blødde over hele han, og gjennom madrassen og ut på gulvet. Du visste at det kunne blø første gangen. Alle blødde ikke, men de som blødde mye når de hadde mensen gjorde visst det hvert fall. Denne informasjonen hjalp jo ikke deg, for det var en annen ting du løy om: Du hadde ikke hatt mensen enda. Du var seksten fuckings år, og du hadde ikke fått mensen.

Den klamme hånden fant fort fram til din erogene sone, som du i ettertid har lært at det heter. Her var det lurt å signal­ isere nytelse, tenkte du, og presset ut et fårete «ah». Jonas ble straks ivrigere. Damen i treningssenteret løp fremdeles med en uanfektet mine. Kanskje hun ikke så dere likevel. Jonas vrengte av seg genseren over hodet, og du tenkte at det var akkurat sånn du hadde sett på film. Du snudde deg rundt så han kunne løsne bh’en din, men en selvsikker enhånds­ manøver ble raskt til en tohåndskamp, og du løsnet den selv. Men de små puppene dine fikk lite oppmerksomhet, og så fort bokseren var av la han seg over deg.

Forever Young Dere lå i sengen til faren til Jonas og så på film, Napoleon Dynamite. En tragisk film om en stygg taper som også var jomfru. Filmen sugde. Du lurte på hvor Jonas hadde fått den fra. Etter tjue minutter med stryking på underarmen, begynte han forsiktig å føre hånda lengre og lengre ned langs kropp­ en din. Du svettet som en gris av nervøsitet og lå stiv som en pinne. Han så bort på deg og du ga ham et forsiktig smil. Han la seg over deg og presset leppene sine altfor hardt mot dine. Du rykket til og spurte om han kunne være litt mer for­siktig. Han nikket og fortsatte like hardt. Øynene dine var åpne og du så på filmen som fortsatt spilte i bakgrunnen. Fyfaen, Jonas var hvert fall finere enn han med krøllene og briller. Men akkurat nå var du usikker på hvem du helst ville ha liggende over deg. Han begynte å fomle med bukse­smekken din og snek en klam hånd under. Du så ut mot vinduet. På andre­siden av gaten på samme etasje lå Sats. Gjennom vin­ duet så du en dame på tredemølle. Du var sikker på at hun så

tirsdag 7. februar 2017

– Jeg vet at jeg er litt tung, så jeg bare ligger sånn her, sa han. Og la seg i planken. «Du kan godt legge deg mer oppå meg altså», sa du forsiktig, men han ristet på hodet. Dette var deres øyeblikk. Armene hans begynte å dirre. Det var nå du skulle si at du elsket han. Så du sa det. Det virket ikke som om han hørte det, for i det pikken hans trengte inni deg, dundret tonene til Forever Young fra TV’en. Mens en bankende smerte skar gjennom kroppen, tenkte du at hvis dette var å være ung, så kunne vi alle drepe oss selv med en gang. Du lukket øynene, tenkte at det snart var over, og etter førti fem støt og tre minutter i planken kollapset han over deg. – Takk, sa du. – Jeg kom ikke, sa han. Faen.

stoff 15


samfunnstoff

master :

co2 som et luksusgode Tekst Mathias Juell Johnsen og Petter Lindheim Reinem Illustrasjon Ola Lysgaard

16 stoff

tirsdag 7. februar 2017


samfunnstoff

Stoff setter av spalteplass til unge håpefulle som har levert, eller straks skal levere masteroppgave. Først ut er to av våre egne.

Tittelen på denne saken er d ­ irekte oversatt fra tittelen på en masterop­ pgave som nylig ble levert på Norges Handelshøyskole ute i Breiviken. En masteroppgave ­artikkelforfatterne selv har levert, som en del av NHHs grønne alibi, linjen for energi, natur­ ressurser og klima. Og nå skal vi fortelle dere om den. Det har seg nemlig slik at Stoff skal gjøre for vane og la master­ studenter tabloidisere sine akademiske pre­ stasjoner til et format som passer vår rampete ungdomsavis. Ikke nødvendig­vis en lett oppgave, men hei, vi har vel alle godt av å prøve? Det blir nemlig fort ikke så veldig sexy, når man sitter der med en tørr ølånde, og drar ut i lange ordelag om hvordan dataene ble samlet inn og møysommelig organisert, at veilederen var vanskelig å få tak i og akkurat hvorfor i faen noen skal bry seg om forholdet mellom norske konsumenters karbonfotavtrykk og deres, ja du gjettet riktig, konsum. Men det skal vi fortelle deg hvordan du kan gjøre noe med. Første tips er å sette seg ned og for­ mulere hva som er greia, på cirka en side. Du vet, sånn som du har gjort i abstraktet, bare på folkemunne. Og så sender du det inn til red@ stoffmagasin.no. Det har seg n ­ emlig slik at du kan være så flink du bare vil, men hvis du ikke er down with the kids, så ække kidsa down med deg. Og den beste måten å bli det på, er å kunne spørre, «du leste kanskje

tirsdag 7. februar 2017

om oppgaven i forrige utgave av Stoff?». Faren er stor for at de ikke gjorde det, men det er ikke poenget. Poenget er at de har hørt om Stoff. Vi håper virkelig de har hørt om Stoff. Det du nå skal høre om er at det finnes en «ny» måte å måle u ­ tslipp på. En metode som t­ilegner ­ konsumenten (det er deg), ­skylden for utslippene som finner sted i p ­ ro­duksjonen av dine varer, ­ uansett hvor i ­ verden de fant sted. En g­anske håpløs ­metode, skal vi tro SSB, som ikke utgir ­offisielle tall på denne måten på grunn av metodiske utfordringer. Var disse u ­tfordring­ ene for store for oss? Selvfølgelig ikke, for vi fikk masse gode råd fra dritsmarte og snille folk som ville hjelpe oss. Sånn er det å være masterstudent. Og det vi fant ut, er at karbon­ utslipp i Norge er et luksusgode. Det betyr at jo mer penger du bruk­ er på skitt, desto mer dritt s­lipper du ut. Slik er det, for alt vi vet, nesten bare i Norge. Vi har en ren strømproduksjon (nei, det er ikke ­ strømmen som selges til Tyskland, bare et papir som sier at den ble det), så de tingene som ­vanligvis utgjør en stor andel av både husholdnings­ budsjettet og karbon­ utslippene til fattige folk, gjør ikke det her. Derfor får vi en rettere kurve for forholdet mellom karbonfotavtrykket til kon­ sumentene og deres forbruk, som øker proporsjonalt, slik som andre norske forskere har funnet ut, e­ ller

litt mer enn proporsjonalt, som vi har funnet ut. Sistnevnte gjør karbon­avtrykk per definisjon til et luksusgode. I tillegg kan vi se at vi slipper ut mye karbon indirekte gjennom varene vi kjøper. Norge er med andre ord ikke bare en versting på tradisjonelt sett, men også med denne målemetoden. Bilkjøp og kleskjøp er varegrupper det er verdt å nevne. Så ha litt dårlig samvittighet neste gang du kjøper bil og klær. Seriøst, bare ikke kjøp en bil med mindre du virkelig trenger det. Bruk nabobil og bilkollektiv. Etter å ha pløyet gjennom littera­ turen på emnet, har vi konkludert med (det vi allerede visste, fordi vi lærte det på skolen) at en flat karbon­ skatt (x antall kroner per enhet C02) er det foretrukne ­ middelet for utslippskutt, av ­ ­økonomer og ofte også av nærings­ livet. Den er forutsigbar, kan øke jevnt, og kan redusere utslippene uten å koste samfunnet for mye cash money. Den kan ilegges punktkilder, som kull og olje, eller lekebilen fra Brio og den nye flatskjerm-TVen med karbontoll, dersom man ikke har myndighet til det første. Vi tror ikke WTO vil kjefte på deg for det. Chill! Det er bare et problem. Økonomer er veldig uenige om hva utslipp koster for samfunnet, den såkalte «social cost of carbon». Den v­ arierer fra 12 USD per tonn CO2, til 900

USD per tonn CO2. Det å sette en «riktig» skatt er derfor svært vanskelig. Nyansene av grønn­ ­ fargen i folks hjerter, og resulterende oppfattede diskonteringsraten for fremtidige generasjoner (hvor mye er det rettferdig at vi betaler nå, for at fremtidige, muligens rikere, generasjoner skal unngå skade fra klimaendringer?), gjør folk enda mer uenige. Hvorfor skal vi i det hele tatt bry oss? Kutter vi norske utslipp, har det ingen direkte innvirkning på de totale utslippene. Hver dråpe teller liksom ikke når man pisser i havet. Eller gjør den kanskje det? Se for deg det følgende, vi vet svært lite om hva klimaendringer vil bringe for Norge. Istid, dårlig skiføre, eller dødelige stormer. Vi vet ikke. Noen vet bedre enn oss, spør dem. Poenget er, det kan bli ille, og som sagt så kan vi ikke gjøre noen ting for å stoppe det. Det eneste vi kan gjøre er å be andre være så snille og roe ned et par hakk. Og hvordan kan vi gjøre det, hvis vi ikke har gått frem med et godt eksempel selv? To wannabe raddis NHH-studenter lar stillheten rå i et par sekunder mens mikrofonen holdes med strak arm ut foran crowden. De slipper mikrofonen, går av scenen, og etter­ later et tomrom som sikkert ikke er så vanskelig å fylle, for de som har tid og ork.

stoff 17


motestoff

tjener fett på gamle sko En rød boks som logo, et navn fra en rapper eller en spesiell farge. Plutselig har du dekket husleien. Tekst Eirik Økland Collage Grafikerne

– Jeg tok det siste toget inn til Oslo, kun ikledd bukse og skjorte, selv om det ble iskaldt den kvelden. Kom som nummer elleve i køen, hvorav kun de ti første var garantert å få sko. Det var voldsomt press, og det fristet mindre og mindre, men det var bare å holde det gående gjen­ nom natten, forteller Stephan Løvås. Løvås bor i Moss, og tjener gode penger på kjøp og salg av sjeldne sko og klær over nettet. Han kjøper eksklusive produkter i begrenset ­opplag, for så å selge disse videre. Milliardmarked Han forteller om da han stod i kø hele natten utenfor YME Universe i Oslo for å kjøpe de ettertraktede skoene Adidas Yeezy Boost 350 Pirate Black. Utsalgprisen på skoene var $200. Gjennomsnittlig videre­ salgspris, ifølge sneakerbørsen StockX, er derimot omkring $1000, avhengig av skostørrelse. I løpet av sekunder ble skoene utsolgt verden rundt. Produksjonen av skoene er nemlig svært begrenset. Dersom du ønsker å sikre deg et par sko må du kjøpe i butikker som The Flight Club og Stadium Goods, som kjøper og selger brukte sko, eller av andre privatpersoner. Dette utgjør, ifølge

18 stoff

StockX, et marked i milliardklassen. Bruktbutikkene fungerer som institusjoner på gjensalgsmarkedet ­ og kan sette pris på egne premis­ ser – godt over utsalgspris. Mens bruktbutikkene har egne nettsider og utsalgssteder i byer som New York, fylles nettsteder som eBay,

streetwear-merker med tilsvarende priser, men med en tilnærming til distribusjon mer på linje med luksuriøse motehus. Dette gjør at markedsverdien på mange av plaggene deres overstiger utsalgs­ prisen med tusenvis av norske kroner.

« utsalgspris var like rundt 2500 kr. første dag var resell på rundt 7-10 tusen » Facebook og Finn med a­nnonser fra privatpersoner som ønsker å selge ettertraktede sneakers. Blant dem er Løvås og hans likesinnede. De jobber i spillerommet mellom utsalgs­ pris og bruktbutikkenes pris, hvor bare etterspørselen setter grensen. High End Distribusjon Sneakers står for det største gjen­ salgsmarkedet, men klær kommer hakk i hæl. Flere streetwear-merker følger sneakerverdenens eksempel og begrenser produksjonen av sine kolleksjoner. Merkene Supreme, A Bathing Ape og Gosha Rubchinskiy er gode eksempler på dette. Alle

– Utbytte ved salg varierer, men ta f.eks Supreme Peach Box Logo, en hettegenser som kom ut nylig. Utsalgspris var like rundt 2500 kr. Første dag var resell på rundt 7-10 tusen, sier Løvås. Han så til Storbritannia for å s­ kaffe seg klær og sko han selv ønsket seg. Etter hvert så han at det var et marked av mennesker som var ­villige til å betale for det han tidligere bare hadde for personlig bruk. – Jeg selger alt av streetwear som kan tjenes på. Typiske merker er Gosha Rubchinskiy, Supreme, A Bathing Ape og Yeezys.

StockX • StockX er en internettbørs for sneakers. • Basert i Detroit, USA. • Samler data fra alle tran­ saksjoner av sneakers på bruktmarkedet. • Gir “live” markedsverdi på ulike sneakers. • Gir markedsindeks for merkene Jordan, Adidas og Nike. • Alle varer som går gjen­ nom børsen verifiseres til å være autentiske.

Som med sneakers selges mange kleskolleksjoner ut samme dag som de slippes. Supreme har ikke utsalgs­ steder i Bergen. Kolleksjonene deres slippes i butikkene deres i New York, Los Angeles, Tokyo og London, og et lite antall på deres eget nettsted. Når de slipper, strekker køene seg rundt kvartalet og står gjerne i flere døgn. Så det er stor verdi i å få tak i de mest etterspurte størrelsene og fargene. Sosiale Markeder eBay har hatt førstevalg av markeds­ plass lenge, men i de siste årene har sosiale medier tatt mer og mer over. Nå er det Facebook-grupper

tirsdag 7. februar 2017


k u lt u r s t o f f

og Instagram-kontoer som er det foretrukne. Grupper som The Basement i Storbritannia og Cream & Hype i Norge er blitt ledende markedsplasser for streetwear. Suksessen skyldes muligheten til å gå god for hverandre og varsling ved falske varer/kopier. – Jeg selger gjennom eBay og d ­ iverse Facebook-grupper. Jeg har bedre rykte i Storbritannia, ettersom markedet der er mye større, men også en del innenfor landegrensen. Supreme-genseren ble solgt i The Basement, Storbritannia-basert gruppe med medlemmer fra hele verden, sier Løvås. Å kunne verifisere produktene som ekte er blitt en nødvendighet. Det er mange falske varer på platt­former som eBay, hvor det er vanskelig å skille mellom ekte og falsk. Nettsteder som StockX, som er en profesjonell plattform for videre­ salg av sneakers, tar inn skoene før de sender til kjøper for å verifisere om de er ekte. Viser det seg å være ­falske, får du et annet par. Hustling – Da Peach Box Logoen ble sluppet, betalte jeg en bekjent i Storbritannia for å stå i kø. Han har også gjort slikt for meg tidligere. Jeg anser det som en betalt tjeneste som jeg ville

tirsdag 7. februar 2017

gjort for han dersom noe lignende skulle dukke opp her, sier Løvås. – Jeg er veldig tett med sam­ funnet i Storbritannia, spesielt The Basement. Jeg bruker mye tid der, så det er bare kos og chill å drive handel der. Selgeren stiller med kapital, samt informasjonen om når, hvor og hva som slippes, men betaler gjerne ­andre for å stå i kø for seg. Dette kan løse en tidsklemme for selgeren, men også hjelpe selgeren til å få flere eksemplarer om butikken har grense på ett eksemplar per kunde. – Det hender jeg betaler folk for å stå i køer, kjøpe på nett osv., samt at jeg handler selv dersom jeg har tid til det. Jeg er for at alle som fortjener en bit av kaken faktisk skal få den. Han innrømmer at han selv ofte beholder mye av det han kjøper. De fleste private selgerne er opprinnelig samlere selv som begynner med å selge fra egen samling. I de største markedene som USA og Japan finner man selgere som lever av det. Løvås ser ikke slik på det enda. – Jeg anser det som en slags hobby. Det er raske penger, uten tvil, og har du tålmodighet nok så er det intet problem å klare seg til livets op­ phold med det.

Da Løvås startet var det ikke mange andre selgere på markedet. Han er klar på at det har skjedd en endring. – Før var interessen for kjøp og salg mindre, og det var da en fordel å drive i Norge. Nå har det tatt seg opp, og det er ikke lenger noen fordel ved å drive her. Risikosport – Det første kommende slippet man vet om som er ekstremt etterspurt er jo Supreme x Louis Vuitton, men den er uaktuell å drive profitt på her i landet med tanke på prisen. Det blir Louis Vuitton-priser og det dreper i alle fall min interesse både som samler og selger. Selv om prisene på privatmarkedet minner om Louis Vuitton-priser så vil nok ikke det justeres etter dyrere utsalgspris, dermed er det vanskelig å drive profitt på. Det er et tak for hva folk kan betale, noe mange fer­ ske selgere ikke tar høyde for, har Løvås erfart. – Nylig er det mange som vil prøve seg på dette med å videreselge, og de forventer ofte skyhøye summer. Det skaper jo ganske greit spillerom for oss andre. Jeg liker å være ordentlig satt inn i det jeg skal selge. Ønsker

ikke å robbe folk i form av pris, så greit å ha peiling. Det hender at selgerne mislykkes. Da Jordan samarbeidet med Supreme i 2015 solgte sneakersene ut umiddel­ bart, men klærne solgte ikke like bra. Noen kjøpte klær i håp om selge videre for profitt, men ble fort skuffet da klærne var tilgjengelig for normalpris og senere halv pris. Løvås er selv kjent med fenomenet. – Det var noen som kjøpte de yeezystøvlene da de kom. De kostet ganske mye, så de endte opp med å selge for under utsalgspris. Nå kan du kjøpe store deler Kanye Wests Yeezy-kolleksjon på salg.

stoff 19


motestoff

farvel, pepper Tekst Eirik Økland Foto Gry Dahl

Pepper – en av Bergens beste klesbutikker – slås konkurs og stenger dørene, ifølge Bergens Tidene. Dette etter vel 20 år. Siden 1995 har Pepper bygget seg opp til å være en institusjon i Bergen. Det er rart å si om en klesbutikk, men Pepper er knyttet tett til mye av identiteten til «kultur-Bergen».

Om du ville kle deg som Lars Vaular eller Razika med en Fred Perry-skjorte. Om du ville ha et Acne-skjerf som alle andre. Om du ville ikle deg Commes Des Garçons’ striper som de aller hippeste. Eller bare holde det minimalistisk, da var Pepper butikken. Man kunne gå til Pepper både om man ønsket å passe inn eller om man ønsket å skille seg

ut. Pepper hadde klær til alle, uten å gjøre alle like. Pepper tok «streetwear» seriøst, og skapte en slags hellig mote-treenig­ het med Lot 333 og Retro. Med merker som Gosha Rubchinskiy, Stone Island, Patagonia og Palace inn dørene de siste årene holdt Pepper tritt med det voksende

fotball

TV 2 får fotballmonopol i Noreg. | Side 8–9

miljø fri vekeavis for kultur og politikk

utvalget på nettbutikkene. Det etter­ lates et hull, hvorvidt én må fylle det med pakker bestilt over nettet eller om det popper opp noe nytt, det gjenstår å se. Bergens beste motetips var «Kjøp noe på Pepper og bruk det ofte». Nå er det ikke så lett lenger.

Glyfosat kan gje kreftfare, seier WHO. | side 8-9

utanriks fri vekeavis for kultur og politikk

a-avis kommentar

Dei norske rettane til Premier League, her ved Arsenal og Chelsea, nærmar seg no NRK-lisensen i samla verdi. Foto: NTB scanpix

miljø | side 4–5

Prøv DAG OG TID - den nynorske vekeavisa for kultur og politikk - gratis:

Farleg støv. Luftureining frå vegtrafikk kan hemme den kognitive utviklinga til barn, syner ein ny studie frå Spania. ukraina | side 10–11 Stillstand. I Donbass har tida stått stille i mange år, skriv Andrej Kurkov. No må ho snart kome i gang att.

og vent på svarmelding for å tinge tre gratis prøvenummer med automatisk stopp. Eller sjå www.dagogtid.no/DT3V

Den britiske valordninga er utdatert. Ved siste parlamentsval gjekk over halvparten av røystene til kandidatar som ikkje vart valde, skriv Rune Kjempenes.

DAG OG TID

nr. 16

nr. 18

13.–19. mars 2015 54. årgang kr 45,-

17.–23. april 2015 54. årgang kr 45,-

30. april–7. mai 2015 54. årgang kr 45,-

utanriks | side 10–11

reportasje | side 8–9

Atomavtale. Iranarane let seg ikkje stogge av økonomiske sanksjonar. Det aukar presset på USA for å få til ein avtale.

Låste lagnader. Dei fleste syriske flyktningane i Jordan bur i private heimar. Dei får ikkje arbeidsløyve, og gjelda deira veks og veks.

landbruk | side 14–15

arbeidsliv | side 12–13

Brutalt. Gudmund Harildstad vart oppsagd etter 22 år ved Universitetet i Oslo. – Kynisk av UiO, meiner professor John Peter Collett.

Dansar for Jesus: «Are you pumped?» ropar pastor Andreas Hasseløy frå scena. Pinsevenene essay i Intro | side 22–23 vil nå dei som aldri går i kyrkja. «Alt var jo her på reportasje | side 22–24

DAG OG TID Blar opp for Clinton

| side 11

nr. 11

intervju | side 22–23

«Me drog oss ut av Afghanistan for tidleg.»

Grønland; havet, fjellet, eventyret.» kim leine

Brit Aksnes

Anne-Cathrine Riebnitzsky

gjevmildt: Når Bill og Hillary bed om pengar, seier Noreg ja. Norske regjeringar har i alt gjeve ein halv milliard kroner til prosjekta til Clinton-stiftinga. bistand | side 4–5

Foto: privat

Bianca Kronlöf spelar Dino i Svenskjævel.

20 stoff Send SMS med kodeordet DT3V til 2007

kommentar

Kommunisme, fascisme, nazisme og islamisme samsvarar i målet om eit verdsomspennande rike styrt av ein ideologisk elite, skriv Kaj Skagen. Hellas er tomme for euro. Eit pengepolitisk eksperiment utan like står for døra, skriv Jon Hustad. Foto: NTB scanpix

Jord. 1600 bønder er drepne i Brasil dei siste tretti åra. Landet er eitt av få som ikkje har omfordelt jorda sidan kolonitida.

Svenskjävel er både underhaldning og moralsk peikefinger.

a-avis

kommentar | side 12–13

Funky frelse

film | side 20–21

fri vekeavis for kultur og politikk

a-avis

| side 2–3

Gebyra for privatisteksamen er tredobla. Det er urettvist: Privatskulane gjer arbeidet den offentlege skulen ikkje lenger tilbyd, skriv Kaj Skagen. Roundup og andre ugrasmiddel med glyfosat er enormt populære. No meiner WHO at glyfosat truleg er kreftframkallande. Foto: NTB scanpix

DAG OG TID

Drakmen er på veg attende. | side 10–11

finland | side 13

reportasje | side 26–28

Språk. Svensk skal vera obligatorisk språk i den finske skulen også i framtida, har den finske Riksdagen avgjort.

Cowgirl. Korleis kan ein skrive om ranchlivet utan å verke blenda av romantikk? Tina Åmodt har vitja Wyoming.

litteratur | side 14–15

litteratur | side 16–17

Hovding. Den store tyrkiske forfattaren Yasar Kemal døydde nyleg. Han var både landsfader og diktarhovding for Tyrkia.

Rastlaus sjel. – Har eg funne stilen min, så freistar eg å gå bort frå han, seier forfattaren Helle Helle.

ISSN 0803-3340

9

770803 334015

ISSN 0803-3340

11

Bilettekst Foto: Daniel Feidal, Intro

9

770803 334015

16

Osloproppen

Anne-Cathrine Riebnitzsky er dansk forfattar og ekssoldat.

politikk | side 7 Syrisk gåve. Ap-vedtaket om å ta imot 10.000 syriske flyktningar er ei julegåve til regjeringa, meiner Carl I. Hagen.

tirsdag 07. februar 2017

litteratur | side 18–19 kork: Stortinget har vedteke storstila Krigsroman. Dansk-norske Kim Leine kjem utbygging av tog og motorveg inn til Oslo. med roman frå den finske borgarkrigen. Men i Oslo er det fullt, seier transportforskarane. Danske meldarar er begeistra. Fleire hundre milliardar kan bli kasta vekk. politikk | side 4–5

ISSN 0803-3340

18

Foto: Ståle 9 7 7Andersen 0 8 0 3 3 3 4/0 NTB 1 5 scanpix

Bilettekst Hillary Clinton og utanriksminister Børge Brende på «Cookstoves Future Summit» i New York i fjor. Foto: NTB scanpix


samfunnstoff

under

beltestedet Syv ting jeg skulle ønske Medisinerenes Seksualopplysning (MSO) fortalte meg da jeg var 15. Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl

1. Intimbarbering trenger ikke å ende i blodige sår og fortvilelse. Puberteten kommer til oss på forskjellige tidspunkter, og det kan være frustrerende når han usikre klassekameraten din forsøker å vippe deg og kjønnshårene dine av pinnen. Fraser som «4 av 5 jenter liker den glatt» kan få enhver til å lengte etter pornopung. Da er det viktig å barbere med hårretningen, bruke en ren høvel, og skylle med varmt vann etterpå. Veien er nemlig kort til inngrodde hår, nuppete hud og utslett. Slikt er det få som liker. 2. Du er ikke mislykket selv om sex ikke er fantastisk første gangen. Selv om det går for deg før første avspilling av The XX’s «Intro», så er du ikke et dårlig menneske. Menn kommer gjennomsnittlig etter tre minutters samleie og pornobransjens maratonpøkere skal ikke være målestokken din.

tirsdag 7. februar 2017

3. Det er ingen skam i å debutere seksuelt som 12-åring. Hvis du ble kjønnsmoden tidlig, var det lett å føle seg fremmedgjort når guttene i klassen fniste om mykporno og kalte pikken sin fantorangen. Bare en tredjedel debuterer seksuelt før fylte 17 år. At du har vært seksuelt aktiv siden du begynte på ungdomsskolen er ingenting å skamme seg over. 4. Det er mulig å ha et fullverdig sexliv selv om din erigerte penis måler 20 cm. Med et stort lem kommer også et stort ansvar. Gravende spørsmål og høylytt baksnakking i skolegården. Skandinaviske peniser varierer så mye i størrelse at gjennomsnittsmålet på en erigert penis er akseptert som alt fra 8-22 cm. Akk, den som hadde visst det som 15-åring. 5. De færreste er med på BDSM første kvelden. Når du etterhvert begynner å bygge

en respektabel seksuell portefølje, kan det virke viktig å utvide repertoaret. Man må likevel være bevisst på at ikke alle er like «kinky», og en grei huskeregel kan være å vente til tredje daten med håndjern. 6. At du er en gud i sengen beskytter deg ikke fra kjønnssykdommer. Når ryktet begynner å gå om at du både har skolens største lem og et hjemmesnekret «red room of pain» hvor drømmer blir virkelighet, kan du oppleve en økt frekvens i partnerbytte. Da er det viktig å huske at det vanligste symptomet på seksuelt overførbare infeksjoner er ingen symptomer, og sjekke seg selv før man wrecker seg selv. 7. Du trenger ikke lyve om seksuell erfaring for å dekke over usikkerheten din. Ungdomsårene er en turbulent tid. Kroppen løper fra hodet, og plutselig er gymbagen din full av lego

mens kameratene drikker proteinshakes. Slikt blir det buksevann av. En mulig fluktrute er å gjenvinne deres aksept, gjennom gjentatte løgner om hvor mye flinkere du er enn dem på det som opptar alle aller mest: sex. Før eller siden vil du allikevel konfronteres med dette, og jo større korthuset er, desto vondere gjør det når det faller. Lek med lego om du vil. Folk utvikler seg i forskjellig tempo, og du bør forsøke å være din egen beste venn. Audun Brendbekken er medisin­ student og aktivt medlem av Med­isinernes Seksualopplysning. På fritiden brygger han Europris-øl, er sexguru og jazzer med kollektivet sitt. I denne spalten besvarer han åpne og anonyme spørsmål om sex og samliv. Du kan nå ham på the.doctor_69@hotmail.com, eller Tinder.

stoff 21


22 stoff

tirsdag 7. februar 2017

Fasit: 1. Ingenting. Døden er når all bevissthet og aktivitet opphører. 2. Nei, og hele ideen om en gud som er tre, men samtidig én er absurd. 3. De forente nasjoner (FN). 4. Snart 144,000. 5. Jesus Kristus. 6. Du gjenopplives i Himmelen, der du skal regjere sammen med Jesus og disiplene i Guds rike. 7. De fleste vil gjenopplives på jorden etter Armageddon, der de vil få muligheten til å tjene Gud og få evig liv. 8. I 1914. 9. I tusen år. Etter det gir han herredømmet tilbake til sin far. 10. Jehova

01 02 03 04 05

Hva heter kongen? Hvor mange regjeringsmedlemmer er det? Hva refererer det skarlagenrøde villdyret i Johannes’ åpenbaring til? Er Jesus Gud? Hva skjer når vi dør?

06 07 08 09 10

Hva er Guds sanne navn? Hvor lenge skal Jesus regjere på jorden? Når ble Jesus kronet til konge i Guds kongerike? Hva skjer med alle andre? Hva skjer når du dør hvis du har fulgt Guds sanne tro?

t e o lo g iq u iz Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

quizstoff


k u lt u r s t o f f

den nye ølja To mikrobryggere anmelder sitt eget Europris-øl. Tekst Øystein Evenstad og Audun Brendbekken Illustrasjon Ola Lysgaard

Vi hadde stått i hjørnet på kjøkkenet og pimpet eget øl siden vi ankom festen, og følte oss fremmedgjort blant kommerse alkoholprodukter fra Norges velkjente ølkarteller. De andre festdeltakernes valg av drikke rokket ved selve fundamentet av vår livsglede: Mikrobrygget. – Dere må hilse på Anders, han har brygget øl siden 2010, ropte vertinnen til oss. Vi henvendte oss ivrig til ølbryggeren og presenterte oss som

tirsdag 7. februar 2017

vordende Øl-Connoisseurer rep­ resentert ved nanobryggeriet Den Nye Ølja (DNØ). Da vi proklamerte at han kunne kalle oss Øljebarna, ristet O.G. Humle på hodet og ­snudde seg vekk. Alt raknet. Vi hadde feilet. Igjen. Avkledd på fest DNØ er ikke bare atter en fritids­ syssel, som å skrive i avis eller å vitse om egen død. Det er limet i kollektivet, et sosialt glidemiddel som trekker oss gjennom den grå hverdagen. Det er det lille ekstra

som gjør at vi med god samvittighet kan drikke litt hver dag, og la være å bedrive slitsom selvransaking. Avvisningen fra øl-eliten hadde vært brutal. Vi hadde kanskje bare et enkelt bryggesett fra Europris, men opplevde likevel at vi hadde eksistensberettigelse blant de hippe hobbykjemikerne. For ølbrygging er vel fortsatt hipt? Noen dager ­senere avtalte vi å ta opp kampen med bryggehierarkiet. For å banke kredibilitet inn i eget produkt skulle vi anmelde Den Nye Ølja.

I profesjonalitetens navn utformet vi et seriøst rammeverk for smaks­ prøvingen. Vi skummet gjennom ølbryggeboken som Audun fikk til jul, for å finne noen fine ord som vi kunne bruke i anmeldelsen. Vi endte opp med volum, farge, smak og konsistens. Det ble også satt frem noen små vannglass til å spytte ut smaksprøvene. Disse ble aldri brukt.

stoff 23


k u lt u r s t o f f

blondt øl : volum : 8,2 % farge : Gylden kastanje med et hint av solnedgang på Hawaii. smak : Bitter med et lekende Lano-preg i ettersmaken. konsistens : Frekk og flytende. Ved første munnfull trekkes de små grå mot varmere strøk. Humlen flyr oss til Colombia og vi tar en profesjonell pause for å koordinere en liten salsa til ære for Don Pablito. Legendarisk! Et skumlag kroner ølets overflate og sniker seg sakte ned glassets ytterkant. Terningkast 6.

amber ale : volum : 10,1 % farge : Rød oker med antydning til trump-caps. smak : Glutenfritt brød med et hint av presskannemalt kaffe. Passer ypperlig til Edvard Griegs «Morgenstemning i D-moll». konsistens : Hverken fast form eller gassform - detta er ØLLL. NB! Vi er litt usikre på om det faktisk er Amber, siden noen IPA-er også har fått rød kork ved tidligere korking. Du blir uansett full på dette!

Brygget med store mengder aroma-humle. Denne ølen er svært ­mettende, og kan - som i vårt tilfelle - erstatte opptil flere måltider. Drikkes gjerne sammen med vodka, da de sier i Russland at øl uten vodka er som penger ut av vinduet. Gir rapelyd med prima bass. Terningkast 6.

apa : volum :

6,9 % (hehe). Som urin etter en god treningsøkt og dårlig vanninntak. smak : Hint av perleport med en antydning til paradis. Audun klarer så vidt å sette ølglasset tilbake etter første slurken, mens Øystein er opptatt med å lete etter syvtallet på terningen. konsistens : Som ferskvann fra hyttebrønnen etter at hele storfamilien har forsømt hytta i tre år på grunn av dine foreldres skilsmisse og den påfølgende tomtekrangelen. farge :

Det er ikke lenger grunn til å dvele ved Rema 1000’s Mack-krangel. Vi har funnet verdens beste øl. Dette er hva du får for blod, svette og tårer på kjøkkenet over kasserollene. Den er faktisk så god at vi bestemmer oss for å få den ut til folket. Øystein er redd for at det er nedfelt i Folkekonvensjonen at man ikke får holde så god øl for seg selv. Terningkast 7.

24 stoff

tirsdag 7. februar 2017


k u lt u r s t o f f

Femsidet terning Vi stapper lommene fulle av flytende gull og beveger oss mot syndenes høyborg. Det er alohakveld på Lille, og vi er for anledningen kledd i blomsterskjorter, der sprader nonchalant nedover Bergens gater. Utenfor alle drømmers gravplass, fotballpuben, møter vi fire fulle folk.

Flasken går på rundgang i venne­ gjengen, og berømmelsen lar knapt vente på seg. «Er dette Tuborg?», spør en. Han leter frem korken for å forsikre seg om at det faktisk ikke er Tuborg vi har gitt ham. «Terningskast 5», sier en annen. Vi går ut fra at han bruker en femsidet terning.

– Vil dere prøve noe «good shit», gutta?, spør Øystein.

Neste gruppe er enda mer skeptisk. En mumler noe om roofies og sender pilsen videre, men guttene i gjengen drikker mer enn gjerne. «Er dette sånn dærre IPA?» spør en. «Jævla bra markedsføring, boys», sier den andre. Jess. Gjennombruddet er nært, anerkjennelsen smaker bedre enn en duggfrisk Witbier en ­sommerdag blant belgiske ølklostere.

– Selger du dop til fremmede, sier en forfjamset keegasus. – Nei, men vi kan by på litt Class A mikrobrygg, utroper Audun. – Den første er gratis!

tirsdag 7. februar 2017

Jævla eksperter Vi har lekt oss gjennom student­ ghettoen. Nå er vi klare for å take on dem big boiz, og sniker Den Nye Ølja inn på Lille. Med blomster­ skjortene og shaka-tegn skal vi gli inn i mengden, men til vår for­skrekkelse innser vi at det eneste tropiske ved stedet er Kygo på anlegget og en yuccapalme i ­hjørnet. I baren står folkehelten Petter Pilgaard med venner. Vi snakker en stund om hvor kult det hadde vært å gi ham mikrobrygg, men resignerer til tre traurige typer fra Sandnes. Det viser seg at de har sitt eget nano­bryggeri, og de lar seg ikke imponere av blandingen fra Europris. Faen! De vet! Alle er en jævla ekspert nå om dagen! Vi hoster nervøst noe om at akkurat denne flaska ikke ble så god, og med

gråten i halsen snubler vi oss ut. Motivasjonen er på bunn i det vi får øye på kompisen vår Emmad. Han er allerede ganske pusset. Vi tar en liten pep-talk, klasker hendene sammen og roper «DEN NYE ØLJA»! Vi hauser hverandre opp langt over grensen til det usympatiske. Vi ­kjenner det hjelper. Når verden går mot deg, gi den fingeren og start en sirkelrunk. Ingen kan stoppe oss nå. Vi er best i verden. VI HAR SLÅTT ENGLAND! Vi drikker den siste smuglerpilsen til en velfortjent kebab. Den eneste bekreftelsen vi trenger er vår egen.

stoff 25


k u lt u r s t o f f

haien møter

Leo Ajkic Tekst Haien Foto&Illustrasjon Gry Dahl & Ida Neverdahl

I en gammel låt du er med på, «Ekte MC», sier du at du gikk inn i tv fordi det er mer spenn der enn i rapping. Men du fikk tilbud om mer penger hos TV2. Hvorfor valgte du NRK?

Du har gått fra å være en bergensfyr alle kjenner til nasjonal kjendis. Særlig i den nyeste serien din, Flukt, tar du opp tematikk som for mange er provoserende. Får du mye hatmail?

Det har også å gjøre med å leve med seg selv. Hvis du jobber som vaskehjelp, tar du den jobben som har best timelønn. Men når det kommer til musikk og tv, tenker jeg på tre ting: Hvem skal jeg jobbe med? Hvor bra betalt er det? Og hvor bra er det for karrièren min? NRK er kanskje ikke det best betalte, men jeg jobber med bra folk og det er bra for karrièren min.

Ikke like mye som jeg får kjærlighet. Jeg henger meg ikke opp i det negative, men det har egentlig vært overraskende lite av det etter Flukt, sånn med tanke på temaet. Men jeg får mye hat uansett hva jeg lager, bare fordi jeg er utlending.

Det er et ærlig svar det. Men du har gjort jævlig mye tv opp gjennom. For eksempel Gate, som var noe av det første du gjorde. Der intervjuet du blant annet Didrik med haken.

Ja, det er jo sånn at i Bergen er du bergenser, mens i Oslo er du utlending. Men hvem er den feteste kiden i Bergen for tiden? Det er Kamelen som er det heteste navnet i Bergen og i Norge for tiden. I hvert fall med de nye greiene han slipper snart.

Didrik med rumpehaken. Hvordan står det til med ham? Du vet at det er Didrik i Woodstock, ikke sant?

26 stoff

Ja, han har blitt kjendis i dag, han. Men alle som kjenner ham, vet at det er Didrik rumpehake. Når jeg møter ham, holder han seg alltid litt for den.

Det går bra. Han har jobbet med masse greier mens han har sittet inne, og jeg er imponert. Snart slipper han ut, og jeg gleder meg skikkelig til å begynne å booke gigs og jobbe skikkelig med ham.

Nå har han fått skjegg! Så nå slipper han å holde for den. Men hvem er den feteste du har intervjuet?

Norges svar på Gucci Mane, der altså. Men er du like G i virkeligheten som på tv?

Det er vanskelig å peke på én, for i alle prosjektene jeg har jobbet med, har jeg møtt så utrolig mange fete folk. Men det aller største var kanskje da jeg fikk lov til å intervjue Ceca. Hun er liksom Serbias Lady Gaga, og kona til en warlord, Arkan, en superkjent krigsforbryter som ble drept. Så det var det største sånn wow.

Faen altså, en ekte G er jo det kids sier om litt eldre folk de ser opp til. En ekte G er noe annet i Norge enn i Compton, liksom. Akkurat som gangster, folk sier at den ølen var jævlig gangster når de mener at den var digg. Men jeg liker ikke å bruke ordet G, jeg har aldri kalt meg en ekte G.

fredag 7. februar 2017


k u lt u r s t o f f

For å ta det over til litt mer voldelige referanser, i Flukt har du sett mye jævlig. Får du noen gang lyst til å bare plukke opp en gønner og gjøre noe? Nei. Jeg har jo også tidligere i livet opplevd urettferdighet og tenkt voldelige tanker. Men jeg har ikke gjort noe med det, liksom. Det skal mye til at for at jeg tenker sånn. Det er også mye varme i Flukt. Så for å ta et litt varmere spørsmål, hva er yndlingsvitsen din? Jeg liker en om en sånn dum hest som går gjennom en maisåker. Det er kanskje den varmeste dagen noen sinne, så all maisen ble om til popcorn. Det er en jævlig dum hest, så den trodde det var snø og frøs ihjel. Den var så dum at den døde av placebo! Dette høres ut som noe moren min kunne fortalt. Jeg har mange favorittvitser. En ny hver dag. Jeg følger med på bosniske vitser, vi har en egen kultur for det. Men du er en ganske kødden type. En gang skulle du lage gryterett til blant annet Action the Man, og det var en sånn svær, juicy paprikabit i midten av gryten. Han spør «Det der er digg å spise, ikke sant?», og du sier han skal chugge i seg hele. Han satt på do i to døgn!

Men du hadde ikke gjort det. Så han spiste den. Folk spør sånn «Hva er det der? Er det godt?». Og da sier jeg «ja, ja, kjør på». Det er jo typisk. Du lager mye digg mat generelt. Noen ganger står du på kjøkkenet i mange timer. Hva tror du er det lengste du har brukt på et måltid? Sikkert fem–seks timer. Det er det lengste? For jeg har hørt at du noen ganger bruker sånn fjorten timer på å lage mat. Ja, det kan godt hende. Hvis jeg lager flere retter. Så du inviterer noen kompiser over på middag, de setter seg ned og chiller og så er det ikke mat før midnatt? Det skjer at jeg bommer med noen timer. De kommer over og jeg setter meg ned og prater med dem, og så glemmer jeg meg helt. De blir bare skjevere og skjevere og sultnere og sultnere. Kun sultnere.

Ja, det var en habanero, en sånn sterk pepper. De skal egentlig tas ut, de.

fredag 7. februar 2017

stoff 27


k u lt u r s t o f f

mens vi venter på twin peaks

Agent Dale Cooper er ikke tilbake på skjermen før i mai. Heldigvis har vi samlet fire Twin Peaks-aktige ting du kan bruke tiden din på mens du venter. Tekst Kristoffer Samdal Illustrasjon Ola Lysgaard

Mesterverket til David Lynch er mangelfullt. Noe skyldes omstendigheter utenfor Lynchs kontroll, som at serien ble kansellert etter kun to sesonger, men en del av ansvaret faller ene og alene på Lynch. Husker du subplottet i sesong to hvor de plutselig drar til Canada i noen episoder? Det er imponerende at serien har fått en reboot, og litt merkelig hvor viktig Twin Peaks har vært for mye av popkulturen som har kommet etter den. Her er noen eksempler.

TV-SERIER: Gilmore Girls En av de mest sentrale karakterene vi blir kjent med i Twin Peaks er stedet Twin Peaks selv. Verden vi blir introdusert til er fremmed og

28 stoff

klaustrofobisk. En noir-aktig pastisj av en amerikansk småby. Gilmore Girls er motstykket til dette. Der Twin Peaks er mørk, er Stars Hollow lys og lettsindig. Begge byene er uforanderlige, absurde kulisser for handlingen. Stars Hollow er fylt av smått absurde karakterer som ikke har noe vekt for den sentrale hi­ storien, men som bygger på følelsen av en perfekt, men underlig småby. Legg spesielt merke til karakteren Kirk som gjennom serien innehar hver eneste jobb i byen, pluss produserer en faktisk kortfilm. Frustrerte fruer Kyle MacLachlan kommer alltid til å være Dale Cooper. Uavhengig om han spiller en eksentrisk mill­ ionær eller blasert forstadsmann. I

Frustrerte Fruer spiller MacLachlans karakter Orson skurk, noe som kanskje kan gi et etterlengtet inn­blikk i neste sesong av Twin Peaks. Serien har flust av elementer som er hentet rett fra Twin Peaks. Flere scener og små plott kunne vært hentet rett fra Twin Peaks selv. Wayward Pines På mange måter en blanding av Twin Peaks og Lost. Twin Peaks som i at serien er satt i en småby i nord-vest USA, og Lost i den forstand at plottet har flere svinger enn gjennomsnittlig norsk riksvei. Serien handler om spesialagent Ethan Burke som på vei til byen Wayward Pines for å etterforske forsvinningen av to kollegaer. Han havner i en bil­ ulykke og våkner opp i byen. Han

prøver å dra, men klarer ikke å forlate byen.

SPILL: Deadly Premonition Det blir feil å si at Deadly Premo­ nition er inspirert av Twin Peaks. Deadly Premonition har blåkopiert serien, gitt det en japansk vri og går all inn på det overnaturlige. Du spiller en spesialetterforsker som kommer til en liten småby for å etter­forske et mord, du snakker til en imaginær venn og er manisk opptatt av kaffe. Gjennom spillet møter du et kobbel av absurde karakterer som holder «marerittet av en amerikansk småby» i live. Spillet er også ekstremt splittende og i 2012 havnet spillet i Guinness rekordbok for mest polariserende spill.

tirsdag 7. februar 2017


k u lt u r s t o f f

«AYCA» av joachim trier Tekst Ayca Lingaas Foto Maiken Larsen Solholmvik Jeg tar avstand fra gutter som en­ hver selvstendig ung kvinne og tilbringer fredagskveldene alene i sofaen med nudelskåla under haken. Jeg swiper på Tinder til leddgikten tar meg og leker kostbar ved å ikke skrive først. Ingen jente med selv­ respekt tar initia­tiv og jeg er glad for at jeg ikke er lesbisk. Vi er v­ irkelig skumle. Jeg har fått litt ekstra ­isolasjon for vinter­en og hver gang jeg ikke matcher med en gutt hoier jeg med til Kaja Gunnufsen: «Du vil ha en søt og tynn blondine, jeg er en lubben ­brunette og det får meg til å grine». For øyeblikket er min eneste økonom­ iske trygghet studielånet og pappabanken. På jobbfronten er jeg altfor lat og ikke minst kresen. Etter et tidligere traumatiserende og mislykket intervju som telefonselger har forakten vært stor for absolutt alt salgs- og markedsføringsarbeid. Dette er noe uheldig da Greenpeace og matkasseprodusenter står for 70 prosent av stillingene som lig­ ger på nett. Jeg tror på både global ­oppvarming og enkle middagsretter - problemet er bare min krøplende angst for telefoner og det å rive tak i fremmede på gata.

tirsdag 7. februar 2017

Skamløst tilegner jeg meg selv «offer­rollen» og jeg elsker å være en lubben brunette i byen under skyen. Sparekontoen dreneres ­jevnlig med hyppige besøk på Søstrene Grene, og Ikea er bare en kjapp, og ikke minst gratis, busstur unna. Kostholdet mitt består hovedsakelig av fire­ kroners nudler fra Global Foods og mikrolasagne med hestekjøtt fra Coop - men jeg nyter det. Hest har aldri smakt så godt før. Etter snart ett år i Bergen har jeg gått opp ti kilo og kontooversikten vil jeg helst ikke se på. Vel viten om den ekle sannhet luller jeg meg inn i ­oppvekstfilmromantikken og nekter å innse at en dag må ­boblen sprekke. Her er det lyslenker u ­ ansett d ­ esember eller juli og v­ impler i alle vinduer; to av de viktigste s­ymbolene på hvitt privilegium og generisk indiepop. I skrivende stund sitter jeg på det eikefargede stue­ gulvet med macen i fanget og slurper i meg økologisk grønn te. I bakgrunnen spilles Jonas Alaska. Hva har jeg blitt? Nok en klisjé med vaselin på kameralinsa og en gul kamel i baklomma.

stoff 29


k u lt u r s t o f f

shakespeare

og empatien

Hva kan egentlig 38 skuespill skrevet for over 400 år siden bety for oss som lever i dag?

Tekst Lars Harald Maagerø Foto Johan Persson

400-årsjubileet for William Shake­ speares død ble i fjor feiret med forestillinger, konferanser og bok­ utgivelser over hele verden. Også i Norge ble det spilt mye Shakespeare. Shakespeare omtales ofte som en «universell» forfatter, og det antydes dermed at verkene hans kan si oss noe om situasjonen til alle – eller i hvert fall de fleste – mennesker til

alle tider. Men er slik universalitet egentlig mulig? Når man diskuterer Shakespeares, eller for den slags skyld andre eldre forfatteres, verdi i dag, trekker man gjerne fram at det finnes likhetstrekk mellom situasjoner og karakterer i verkene og i vår egen tid, og at de dermed kan fortelle oss noe om oss

selv. Et eksempel er Shakespearetragedien Titus Andronicus som lenge ble sett på som totalt uinteressant og et slags feilskjær fra «den geniale dramatikeren». Stykket inne­­holder et blodbad uten like med sine fjorten drap, de fleste av dem nærmest umotiverte. I stykkets mest groteske scene blir to menn bakt inn i en pai som deretter blir servert deres mor. T. S. Eliot omtalte stykket som «one of the stupidest and most uninspired plays ever written». Så kom andre verdenskrig med konsentrasjonsleirenes ufattelige lidelser og groteskheter, og plutselig var ikke Titus så usannsynlig likevel. Siden har Titus vært spilt ganske mye og har blitt brukt for å forsøke å forstå krig og ekstreme voldshandlinger rundt om i verden. Grab them by the pussy? Man kan selvfølgelig også finne enda mer spesifikke likheter mellom Shakespeares dramaer og saker som preger nyhetsbildet vårt i dag. Samme dag som valgresultatet i USA ble kjent, var jeg på en fore­ lesning med den kjente amerikanske Shakespeare-forskeren Gary Taylor. Som mange amerikanske intellektuelle var Taylor noe melankolsk etter Trumps seier, og han benyttet anledningen til å sammenligne litt med Shakespeare. Det tilsynelatende mest naturlige Shakespeare-dramaet å trekke fram i denne sammenheng var, ifølge Taylor, Richard III. Her beskriver Shakespeare hvordan en voldelig egoist sakte

30 stoff

men sikkert kommer til makten ved å manipulere menneskene rundt seg. I forestillinger blir handlingen ofte lagt til 1930-tallets Tyskland eller andre totalitære samfunn. Men Taylor argumenterte raskt for at det ikke først og fremst er Richard som er Trumps dobbeltgjenger i Shakespeares verden. I stedet trakk han fram et av Shakespeares mindre kjente historiske dramaer. I Henry VI del to gjennomfører Jack Cade fra Kent et opprør mot kongen. Cade er ikke adelig, men for å få med seg folk påstår han at han er av kongelig slekt. Dermed er «alternative fakta» viktige for Cade, som det har vist seg å være for Trump. Senere i stykket er det flere likhets­ trekk mellom Jack Cade og Donald Trump sine holdninger. For eksempel har Trump vist uvilje mot å lytte til eksperter på ulike områder. Tilsvarende er også Cade skeptisk til tradisjonell kunnskap. Han dømmer en mann til døden fordi han kan skrive, og en annen anklager han på denne måten: «Thou hast most traitorously corrupted the youth of the realm in erecting a grammar school!» Sist men ikke minst er det visse likhets­trekk mellom Cade og Trump sitt kvinnesyn. Når Cade utnevner seg selv til Mayor of London, lyder den viktigste nye loven som følger: «There shall not a maid be married, but she shall pay to me her maidenhead!» På mer moderne engelsk, ville man kanskje si: «Grab them by the pussy».

tirsdag 7. februar 2017


k u lt u r s t o f f

Aktuell tematikk: Measure for Measure oppsatt blant annet i Chicago i 2016, på russisk.

Fremmedfrykt Slik jakt på likhetstrekk mellom vår tid og Shakespeares dramaer er både en morsom og interessant aktivitet, og det finnes overraskende mange muligheter. I den relativt tacky ungdomsfilmen O fra 2001 brukes handlingen fra Othello til å diskutere rasisme i et amerikansk collegemiljø. Skuespilleren Ian McKellen har i flere sammenhenger brukt en ganske ukjent Shakespeare-monolog fra dramaet Thomas More som Shakespeare skrev sammen med flere andre, til å diskutere utfordringer i vår tids inn­ vandringspolitikk. I dette dra­ maet vil en folkemengde kaste ut alle utlendinger fra London. Thomas More taler til dem og ber dem sette seg inn i immigrantenes situasjon: «see the wretched strangers, / Their babies at their backs and their poor luggage». More ber altså folket om å møte fremmede med empati. Slik jeg ser det er spørsmålet om empati kanskje den viktigste grunnen til at Shakespeare fremdeles er relevant i dag. Historier på ekte I boken Not for Profit argumenterer den amerikanske filosofen Martha Nussbaum for at den kanskje viktigste måten vi mennesker utvikler empati på, er gjennom å fortelle historier. Historier og fortellinger inviterer oss til å sette oss inn i andre menneskers opplevelser og erfaringer, og dermed utvide vårt syn på verden. Få steder fortelles

tirsdag 7. februar 2017

historier på en mer umiddelbar måte enn i tea­tret. I motsetning til bøker og filmer gjør teatret historier levende foran øynene våre her og nå. Teatret er et av de relativt få stedene i dagens samfunn der folk kan komme sammen og dele

imperfections with your thoughts». Dermed inviterer teateret til samarbeid og åpenhet. I den grad Shakespeare er relevant i dag, er det fordi han skriver om ulike mennesker og inviterer oss til

« i motsetning til bøker og filmer gjør teatret historier levende foran øynene våre her og nå en opplevelse «live». På teatret er ikke Hamlet, Othello og Jack Cade abstrakte karakterer, de er levende mennesker i kjøtt og blod som vi aktivt må forholde oss til. I tillegg krever teater en åpen holdning fra sitt publikum. For at en teaterfore­ stilling skal fungere, holder det ikke bare at det gjøres en god jobb på og bak scenen. Også publikum er nødt til å samarbeide, nødt til å godta en forestillings premisser for at fortellingen på scenen skal oppstå. Dette var noe Shakespeare også anerkjente. I prologen til Henry V ber Koret om unnskyldning for at aktørene ikke kan frambringe store slagmarker på scenen. I stedet bes publikum om å bruke sin fantasi – sine «imaginary forces» – til å supplere det som av praktiske hensyn ikke kan vises: «Piece out our

»

å sette oss inn i disse menneskenes situasjoner. Ikke som et abstrakt tankeeksperiment, men virkelig, her og nå, blant oss i teatret. Og dette kan skje også i dag, og føre til møter og opplevelser som gjør oss litt bedre rustet til å forstå andre menn­ esker. Da jeg i april 2015 dro til The Barbican i London, tenkte jeg i utgangspunktet at forholdene for et slikt møte var lite ideelle. Jeg visste at jeg skulle se Measure for Measure (Like for Like), et av de mindre spilte Shakespeare-dramaene, og et drama jeg ikke kjente så godt. Forestillingen skulle vare i to og en halv time uten pause. Og det kanskje største hinderet: til tross for en engelsk regissør og designer skulle forestillingen spilles av russiske skue­spillere på russisk, et språk jeg ikke har noe kjennskap til. Jeg var

usikker på om dette i det hele tatt kunne bli engasjerende. Det ble det. De russiske skuespillerne leverte en forestilling om enkeltindividets møte med et korrupt og lite medfølende samfunn som var både morsom og hjerteskjærende. På denne måten ble en 400 år gammel tekst av en eng­elsk dramatiker, der handlingen er lagt til Wien i Østerrike, utgangspunktet for at et russisk skuespillerkompani i samarbeid med en engelsk regissør kunne gi en nordmann i London en opplevelse som lærte ham litt mer om verden og menneskene rundt ham. I en verden der det snakkes mye om murer og skiller tenker jeg at vi trenger flere slike situasjoner. Og Shakespeare er en av dem som kan hjelpe oss. Lars Harald Maagerø er regissør og doktorgradsstudent. Ved University of Kent i Canterbury arbeider han med en avhandling om bruken av kjente dramatikere som Shakespeare, Ibsen og Strindberg i moderne regiteater. Fra før har han en bachelor i teatervitenskap fra Universitetet i Bergen og McGill University i Montreal, en master i Shakespeare Studies fra Kings College London og en master i regi fra LAMDA (London Academy of Music and Dramatic Arts). Han arbeider også som regissør og regiassistent i ulike sammenhenger.

stoff 31


Tar du utfordringen?

Meld på ditt lag nå, på www.econa.no, og delta på årets NM i Økonomi 1. runde: 28. februar 2. runde: 13. – 15. mars 3. runde: 30. mars

Econa – NM i økonomi


k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT

Månedens debutant er Fredrik Hagen (25). Han er aktuell med diktsamlingen «Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg», som kommer ut i mars. Tekst Live Bones Foto Gry Dahl

Hvordan vil du beskrive din debut «Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg»? – Det er et vanskelig spørsmål. Det er en bok som snakker til et «du». Forlaget skrev at det er en katalog av vonde verdensbilder, det synes jeg var kjempefint. Jeg vet ikke om det er det da, men det er fint sagt. Hvorfor valgte du å skrive dikt? – Det er en mulighetssjanger, man kan gjøre alt i den sjangeren uten at noen kan ta deg på det. Det er enklere å være en dårlig dikter enn en dårlig romanforfatter. Så lenge det funker er det ingen som kan si noe på det, og hvis det ikke funker kan du bare si at det er sånn det skal være. De som leser dikt vet at de må gå inn med helt åpne øyne og uten forventninger til hva som skal skje.

tirsdag 7. februar 2017

Blir diktene dine preget av ditt eget liv? – Selvfølgelig, forholdet mellom dikt og virkelighet er at det er jeg som skriver de. Alt filtreres jo gjennom meg. Jeg har ikke et selvbiografisk poeng, eller er opptatt av å skrive om mitt eget liv. Hvis jeg kan ta noe fra mitt liv som passer så gjør jeg det, så vel som at jeg kan ta noe jeg har lest eller sett på film. Forutsetningen er at det går gjen­ nom meg, det går ikke an å ta ut av ligningen, men det er noe annet enn at det er selvbiografisk. Hvordan gikk du fram i prosessen med å samle diktene til en bok? – Jeg har de siste ti årene skrevet dikt hele tiden, og har publisert for tidsskrifter. Det å gi ut bok er noe som må skje i et forfatterskap. Jeg

visste ikke nødvendigvis at det skulle bli denne boken her. Det var nok litt tilfeldig. Å gi ut en bok er noe man jobber mot, ikke for at ­boken er så hellig, men hvis man skal bli jævlig god på å skrive, så må man gi ut bøker nå og da. Er egentlig ikke så jævlig opptatt av at denne boken skal være så bra, den er ikke så bra heller. Den skal bare være den første boken, så kommer det noe om 15 år som begynner å bli bra. Hvem skriver du for? – Jeg skriver for dem som vil lytte, man har jo lyst, ikke med denne boken her da, men på sikt å skrive noe som treffer noen, så de kan føle noe eller tenke noe nytt – kjenne seg igjen. Emulere den opplevelsen man selv har hatt som leser når man ­virkelig har blitt truffet av en bok. Det er en sinnsykt bra følelse når det

skjer med en selv, og da har man lyst til å gjøre det med andre. Hvem er dine litterære forbilder? – Det er Paal Elstad, Jonas Rudjord, Katrine Heiberg, Sunniva Storebø og Sofia Marie Hamnes. Det er de jeg skriver med. Det er jo flere òg, men det er de nærmeste. Jeg vil bare være dem, de vennene jeg har, skulle ønske jeg var dem, de er så bra folk og de skriver så godt. Både litterært og menneskelig er de mine forbilder. Hva driver du med når du ikke skriver? – Nei, er det interessant da? Du kan nevne at jeg driver med litteratur­ formidling på Litteraturhuset, og har en serie som heter Lyrikksalongen der.

stoff 33


k u lt u r s t o f f

posterboy

Er det noe det bugner av i Bergen så er det A3 plakater. For student­ organisasjoner og andre små aktører er det å kunne skrive ut promo­ materiale på nærmeste kopi­­maskin et veldig godt alternativ­ til å svi av tid og penger på ett skikkelig­trykkeri. Prisen man i stedet betaler er at det er skikkelig­ vanskelig å få noe til å se kult ut

34 stoff

når det kommer ut av en sliten laser­ printer. Formatet er for lite til å gi særlig blikkfang, fargene er blasse og man får den hvite kanten rundt hele utskriften som roper barnebursdag. Et design egentlig laget for kjempe­ format funker rett og slett ikke på kopimaskin og det preger også

Hva er bybildets beste plakater? Tekst Ola Lysgaard Plakat Filippe Gilló

mange av Bergens A3 plakater. Men er det én arrangør som har knekt koden så er det Perfect Sounds Forever. Enkle design, gjerne sort på hvitt, med smakfulle illustras­ joner og så lite tekst som mulig. Filippe Gilló sin plakat for dobbelt­ konserten med Undergrünnen og Syntax TerrOrkester gjør alt dette mesterlig. En god og enkel

strektegning på hvitt kopipapir gjør plakaten tydelig og lettlest selv på litt avstand. Og siden de fleste andre­arrangørene ikke bruker særlig mye av papirfargen er den også lett gjenkjennelig som en av PSF sine konserter. Håper vi ser mer fra Filippe, og at PSF fort­setter å imponere i jovialt format.

tirsdag 7. februar 2017


fotostoff

kjære far Tekst & Foto Guro Sommer Værland

I boken «Kjære Far» finner du utdrag fra et oppgjørsbrev skrevet av min mor da hun var like gammel som meg. Hun skrev dette brevet til sin far som var pedofil. Nå er det min tur til å ta oppgjør med tabuene som har blitt ført videre til neste generasjon. Sammen med brevet står det bilder fra filmer som min bestefar tok på 70-80 tallet. Bildene representerer en forholdsvis normal familie. Men alle familier har sin egen historie, og som denne former oss videre i livet. Denne boken representerer de historiene vi trenger å snakke om for å vite hvordan de har formet oss. Slik at vi også vet hvordan de former generasjonen etter oss.

tirsdag 7. februar 2017

stoff 35


fotostoff

36 stoff

tirsdag 7. februar 2017


fotostoff

tirsdag 7. februar 2017

stoff 37


fotostoff

38 stoff

tirsdag 7. februar 2017


Vil du være med og forme kulturbyen Bergen? Kulturstyret representerer Bergens studentorganisa­ sjoner, og skal tildele godt over en million kroner til alt fra konsert­arrangører til tidsskrift, linjeforen­inger og idealistiske stu­ dentgrupper. Husk søknadsfrist for drifts­ støtte15. Februar! Prosjektsøknader behandles fortløpende. Vi bidrar også med kursing, profilering, kontorplasser og øvingslokaler.

Kulturstyret skal ha supplerings­ valg 18. Februar, og vi trenger deg! Det er to åpne styreplasser for to år, og tre varaplasser. Vil du være med? Har du spørsmål? Kontakt kulturstyret@kulturstyret.no


k u lt u r s t o f f

14 stoff

tirsdag 23. februar 2015


k u lt u r s t o f f

tirsdag 23. februar 2015

stoff 15


k u lt u r s t o f f

låt:

Keep Running - Tei Shi Sensuell og elektronisk soveromspop, fra et av oppvarmingsbandene til Grimes. Går inn i samme spilleliste som FKA Twigs og Chromatics, og bør spilles høyt. Enda godt denne ikke ble med i soundtracket til Fifty Shades Darker, det ville ødelagt alt.

se og hør

er H

NA og

ep:

Problem - Verdensrommet Hvis du digger tematikken «gutter i midten av 20-årene som synes dating er vanskelig» er dette noe for deg. Selv med linjer som «Lett å bli forelsket i en fyr som meg, men hvis du faller av i svingen så er ikke det min feil», sjarmerer de. Om nevnte tema appellerer, er tekstene smarte og beatsene fengende. Beste rap-samling fra Bergen på leeenge, om du spør meg. For mange damer, for lite tid, ass.

m å n e d e n s fav o r i t t e r

instagram:

Love Story (1970) Med Ali MacGraw og Ryan O’Neal. Regissert av Arthur Hiller Hele 45 år før Fifthy Shades of Grey fantes det også kjærlighetshistorier som dro millioner av kvinner og menn til kinolerret. Love Story vant forøvrig også Oscar for beste filmmusikk, og flere Golden Globes da den kom ut, og kan overhodet ikke sammenlignes med filmen nevnt over.

dokumentar:

42 stoff

Forføreren (1993) av Jan Kjærstad De fleste studenter kjenner vel først og fremst til Kjærstad på grunn av hans lange kronikker i Aftenposten og Morgenbladet, der han setter fine ord på ting vi som regel er enige i. Men, han er altså også en fantastisk forfatter. I «Forføreren» skildres oppveksten og karrieren til Jonas Wergeland, en mann som er vesentlig mer spennende enn Knausgård og som i tillegg har en magisk penis (hallo!?). Wergeland nedlegger kvinner i hopetall, på en svært sympatisk måte, samtidig som han gjør karriere i NRK og blant kultureliten i Oslo på 80-tallet. Språket er komplekst og vakkert, og til tider pirrende. Alle Morgenbladet-studenter leste denne på 90-tallet. Bare nevner det.

film:

@Popcultureinpictures, en blanding av halvnakne og deilige damer, popkulturelle referanser og fine farger. Ofte kombinert. En slik konto man blir litt inspirert av.

NRK Innafor - med Emma Clare Gabrielsen Kjønnslepper og luksushoreri er på alles lepper for tiden, og det står ikke på spennende tema når NRK + instakomiker og Natt og dag-veteran Emma Clare slår seg sammen. Dessverre synes jeg serien tilfører lite nytt. Spørsmålene som blir stilt har man hørt før. En oppsummering fra første episode: Det er mulig å ha komplekser for egen kropp selv om det objektivt sett ikke er noe unormalt ved den, og ja, folk som opererer seg ender kanskje ikke opp ­ noe lykkeligere. Men jeg ser hver episode fordet, jeg!

bok:

Aldri har en kvinnelig student kledd seg bedre enn Jenny Cavallari, og aldri har hverdagen på Harvard føltes så nær. «What can you say about a twenty-five-year old girl who died?» er åpningsreplikken i filmen, og siden blir det bare bedre. Du kan ikke ikke ha sett Love Story. Ps. ikke google hvordan skuespillerne ser ut i dag.

Tekst Anna Eitrem Foto Gry Dahl

tirsdag 7. februar 2017


k u lt u r g u i d e

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

revels lokalene til Studenten i Valkendorfgaten. Her får du gode drinker, en meget behagelig atmosfære (godt ­hjulpet av takhøyden), og byens kanskje beste torske­tunger, for å nevne noe. Perfekt for en uformell middag med din kjære eller noen øl/ drinker med venner. Andre steder som kan nevnes er VINYL i Kong Oscarsgate 8, hvor gjengen bak No Stress og Vaskeriet har åpnet Bergens leng­ ste bardisk, samt deres nye bar/klubbkonsept, PARKEN, som etter utseende å dømme prøver å gi byparkene tilbake til folket, selv midt på vinteren.

mot vår alles kjære Putin. Litteraturhuset holder ­nemlig foredraget FORSTÅ RUSSLAND: PUTIN, tirsdag 21. februar. Hit kommer Russland-­ liebhaber BJØRN NISTAD til debatt sammen med utenrikskorrespondent ØYSTEIN BOGEN, for å diskutere sine nokså ulike syn på Putins p ­ olitikk og tanker. Som bestilt holder ­Litteraturhuset to dager senere, torsdag 23. februar, ­foredraget ETTER APOKALYPSEN, hvor forfatter FLU HARTBERG og HÅVARD SYVERTSEN disku­ terer eventuelle post-apokalyptiske scenarioer med inspirasjon fra sine nyutgitte bøker, hhv. ET UOVERSKUELIG MØRKE og MODERATOR. For å lette litt på all denne dysterheten, foreslår jeg klubbkonseptet PØLSER OG POP på Landmark, fredag 24. februar. Jeg har ingen aning hva det går i, men hvem liker vel ikke pølser og pop?

Januar er borte vekk. Det samme er forhåpentlig­ vis alle urealistiske nyttårsforsetter om å trene mer og å bli et bedre menneske. Bra! Dermed hopper vi rett til den egentlige første måneden i året, f­ebruar. Startskuddet går på Klubb KOK fredag 10. feburar. Der er det nemlig slippfest for dette nummeret av STOFF (applaus), som du nå er så heldig å holde mellom hendene. Om ikke slippfest er kult nok for deg, så kan jeg På morgenkvisten torsdag 16. februar kan du også informere om at det blir minikonsert med sammen med andre morgenfugler ta turen til ­undergrunnsantihelten ACTION THE MAN, og fet Landmark, hvor det er KLUBB FROKOST: rap fra Norges kanskje beste rap-dj, GIRSON. Jeg ­ MORNING RAVE #3. Initiativtaker og Dj kunne sikkert fortsatt med å beskrive kvelden ­MARIEKE MULDERS disker igjen opp med fresh for deg. Hvilken kul samtale du kommer til å house, hippe smoothies og deilig stemning fra overhøre/delta i, hvilken dame eller fyr som ser 06:30 og utover i de tidlige office-hours. Dagen Siste lørdag denne måneden avsluttes med en heidundranes fest på samme sted, ­diggest ut på dansegulvet, eller tipset om hvordan du unngår å bli upopulær arrangert av premissleverandørene ­ ved bardisken. Men akkurat i kveld i PERFECT SOUNDS FOREVER. egentlig foreslår jeg at alle skal du få finne ut av det selv. Du er jo Kveldens program består av THE riesling slurpende nhh jenter her! In medias res, som det så fint heter. MYSTERY LIGHTS, POM POKO og ­ Resten av spalten du hviler øynene på BACK TO BEAT DJs. Her blir det tar turen for litt oppdragelse heter BERGEN REVELS, og ja, nå skal full pupp, med både skitten garasje­ du få vite hva du skal få med deg frem rock, nyfødt jazz fra Trondheim, hva angår denne fantastiske til neste utgave av STOFF. og mellow beats. En perfekt dose lørdagsunderholdning for den med ­ tyskertøsen av en drue Lørdag 11. februar foreslår jeg at barnevakt og ledig tid! Mandag 27. du rett og slett biter i deg den verste februar er det igjen duket for noen fyllesyken (om noen i det hele tatt?), og lader derpå, fredag 17. februar, holder Bergens mest glass uformell VINPJATT på Litteraturhuset. opp til en gledens kveld på Landmark. DISCO trofaste progpoptrio, TROJKA, sleppfest for deres Tema er Tyskland, så egentlig foreslår jeg at SPECIAL står på planen, og dit kommer ingen andre album I SPEILVENDTHET på Landmark. alle riesling-slurpende NHH-jenter tar turen ringere enn ERLEND KLETTE og EN VANLIG Support er MILLIONS og KATARINA LUNDE. for litt oppdragelse hva angår denne fantastiske FYR sammen med RYTMEGUTTENE, for å gi deg Filmklubben HUFF viser mandag 20. februar den ­tyskertøsen av en drue. noe av det beste dette landet har å by på innen fremtids­rettede sci-fi-filmen STRANGE DAYS, som klubbmusikk og dans. ÅHALLELUJA! Søndag psykologisk sett gir meg lignende frysninger som Og med det, er det nesten vår! tar du ut egenmelding. høstens store sci-fi-epos Westworld. S­tikkord: eks-politimann, en morders minner på d ­ isket og Martin Hjelle er en nokså normal kis fra B ­ ergen. Om du som undertegnede ikke har vært i byen slutten av forrige århundre. Gyselig god start på Han har tidligere vært radiovert i SRiB og på en stund, eller du nettopp flyttet hit, så har uken! ­del­aktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer du nok ikke fått med deg at det har dukket opp medisin ved UiB, og er ellers medeier av Trevare­ en del nye barer og utesteder siden sist. ALLM- Om ikke 90-tallets dystre fremtidsutsikter er reelt fabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og UEN BAR & BISTRO har flyttet inn i de gamle nok lenger, så kan du jo vende trynet østover, døde ­forfattere. Drømmer om å jobbe på polet.

«

-

-

»

tirsdag 7. FEBRUAR 2017

stoff 43


k u lt u r s t o f f

14 stoff

tirsdag 23. februar 2015


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.