Stoff #10

bergen

•

t i r s dag 23. a u g u s t 2016

fa d d e r u k e n gj e n fo r ta lt

•

•

n r 10

bergensguide

•

•

å r ga n g 2

axel vindenes

innholdstoff

14-15 4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

7-12

BERGENSGUIDE

13 14-15

LØST GJENFORTALT

16-17

AXEL VINDENES

18-19

VIBEKKE IDSØE

20

SYV SOMRE OG FEMTEN VINTRE

21

LARS HAGA RAAVAND

22-24

18–19

FOTOSTOFF

25

THE LOBSTER

26

MIDNIGHT SPECIAL

27

CRYSTAL CASTLES

28-29

16–17

QUIZ

22-24 7-12

TEGNESERIE

30

SINGEL

31

BERGEN REVELS

26 ansvarlig redaktør Varg Lukas Folkman kulturredaktør Siren Løkaas illustrasjonsansvarlig Ida Neverdahl art director Katarina Neergaard redaksjonen Anna Eitrem, Tellef Solbakk Raabe, Petter Lindheim Reinem, Audun Brendbekken, Haley Shea, Sigrid Solbakk Raabe, Olve Hagen Wold, Mathias Juell Johnsen, Ingrid Marie Vikhammer Sandvik og Mats Vederhus.

foto/illustrasjon Erik André Nes og Ola Lysgaard grafikere June Kristin Aarseth og Maren Borgan

daglig leder Gudrun Rossebø Kringlebotn styreleder Håkon Block Vagle økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Marcus F. Lauritzen web-ansvarlig Maria Seidel trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Neverdahl

lederstoff

den store hyblifiseringen

Velkommen til Bergen, nye studenter! Forhåpentligvis har dere fått dere en leilighet dere er fornøyde med. Det er ikke en selvfølge.

Hyblifisert Forrige uke var en gruppe innbyggere på Nøstet i søkelyset. Nøstegaten 11, som nå er solgt, var åsyn for visning, og bekymrede naboer trappet opp for å demonstrere. De så det som et problem at nok et bygg var i fare for å skulle selges til spekulanter. Disse ville igjen mest sannsynlig renovere huset innvendig for utleie av hybler.

Hyblifisering av sentrum har de senere årene vært i fokus, og en kan ha sympati med familiene som føler nabolaget sitt bli tatt over av et utskiftende kobbel studenter. Men studentene blir bare en større og større del av Bergen og det er år etter år problemer med å få huset den økende mengden unge og lovende.

Det er selvfølgelig kjedelig å se et gammelt bygg omgjort til hybler, men i Bergen som alle andre byer, må det til. I et så konsentrert sentrum som Bergenhus er må en fortette, og en må bygge i høyden. Om ikke presses leiepriser opp, og studentene ut av sentrum.

ket 12,34% av studentenes boligbehov. Målet for Bergen er å dekke 30% av boligbehovet.

Dette fører naturligvis til at flere av studentene som kunne tenkt seg studenthybel må ut på det private markedet. Dette er ikke i seg selv negativt, men med en stadig økende studentmasse øker behovet for private hybler.

Dette fører igjen til stadig større incentiver for, ja, du tippet det… Hyblifisering.

For dårlig Studentene er en vital del av Bergen. De er en del av byens mangfold, akkurat som barnefamilier. Om barnefamilier, studenter, eldre og flere skal fortsette å dele sentrum på en holdbar måte er man avhengig av gode alternativer for boligsøkende studenter. Et klart og attraktivt alternativ må komme i form av flere studenthybler. Tilbudet som det er idag er for dårlig, og det ser ikke ut til å være noen grunn til at det ikke skulle kunne være bedre.

Pinlig lavt tall For å dekke behovet for boliger uten helt å ende opp med et sentrum av kollektiver, er man avhengig av utbygning av studentboliger. De letter trykket fra sentrum, og er rimelig priset. Disse er det dessverre få av per idag.

Norsk studentorganisasjon (NSO) la 25. juli frem sin studentboligundersøkelse for 2016. I den kommer det frem at vi i Bergen gjennom studentboliger kun får dek-

Varg Lukas Folkman, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

nestleder: burde vi ikke mene noe om mdma snart?

04 stoff

tirsdag 23. august 2016

k o m m e n ta r s t o f f

Foto Elen Sonja Klouman

Foto Privat

Foto Lars Kristian Steen/Utetrend

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Vigris Hjort Forfatter Ikke ta livet av deg, for tidlig. Det er verst mellom femten og femti, siden blir det bedre.

Engelen Musikkanmelder i BT Skulk forelesningene. Dropp gjerne eksamen.

Du blir sikkert ikke årets student. Ei heller den som blir hentet inn til intervju til de mest attraktive stillingene i stat og næringsliv. Men du får sannsynligvis et mye festligere liv. Det er nemlig de halvstuderte røverne som får de morsomste jobbene.

Jeg var også skoleflink og lydig en gang i tiden. Hadde til og med ambisjoner på et vis.

Men så kom hippietiden. Peace, love and music.­Mest det siste. Etterfulgt av et assortert­ utvalg av forskjellige jobber. Fra postbud og tungindustri til sjåfør og barnehage. Opp­ spedd med haiketurer utenlands. Slik lærte jeg om den virkelige verden.

Mye rart kan sies om både Mao, Lenin og Marx. For ikke å snakke om den politiske bevegelsen som var oppkalt etter dem. Men studiesirkler i «rørsla» ga mye praktisk og nyttig lærdom som du ikke fant andre steder.

Det samme kan også sies om det å studere. Ny­ ttig på sitt vis. I hvert fall dersom du benytter­ det meste av studietiden til organisasjons­ arbeid. Det er her du lærer noe. Det ble ingen­ eksamen i informasjonsvitenskap på meg.

Men for all del. Det er nesten det samme hva du gjør. Bare du ikke blir enda en tomhjernet dørvakt på Kvarteret.

Daniel Kvammen Artist Eg har egentlig berre to tips til folk eg altså.

Nr 1. Drit å hør på kva fete folk vil at du skal gjøra. Stort sett er desse folka som prøver å prakke på deg ein eller anna ide om kvifor du skal te deg som dei berre innbitte strebera­ som prøver så godt dei kan å ikkje miste ansikt­ovafor omverden sjølv. Eg har funni ut av det dei feteste folk er dei som ikkje er så opptatt av å fronte sine egen agenda, men som er oppriktig god på å bygge opp det positive­i andre. Kva som er fett å gjøra greier du fint å finne ut av sjølv.

Nr. 2. Om eg virkelig skal gå god for noko så må det væra at å prøve å fri seg frå egen bitter­ het, sinne og misunnelse. Eg meiner, detta er jo noko som er i uss alle, men desse heilt basic følelsane er virkelig roten til alt som er vondt i verden. La meg si det slik: då eg var yngre pleide eg å tenke at folk flest var idiotar og at verden kjentes bedre om eg blei overraska når folk oppførte seg bra, men på eit eller anna tidspunkt skjønte eg kor jævlig idiotisk dette var. At ein rett og slett lever så jævlig mykje ­rikare om ein ønsker det beste for alle og heller lar seg sjølv væra sårbar.

At det og risikere og ha det skikkelig vondt innimellom er så jævlig mykje bedre enn og generelt leve på det heilt jevne og monotone.

Personlig syns eg det er det å væra god er det fetaste utfordringa ein kan ta på seg.

Et lite problem er det likevel med alle disse gode rådene. Dersom jeg hadde hatt unger er det en ting som er sikkert. De hadde aldri fått lov til å oppføre seg slik som jeg. No way! Det ville garantert blitt husarrest med fotlenke.

Det er nemlig stor forskjell på liv og lære.

tirsdag 23. AUGUST 2016

stoff 05

k u lt u r s t o f f

BERGENSGUIDE Tekst Redaksjonen Illustrasjon Ida Neverdahl

tirsdag 23. februar 2015

tirsdag 23. august 2016 stoff

07

k u lt u r s t o f f

UTELIV

08 stoff

bergen kunsthall

olav kyrres gate

Landmark

Kvarteret

LANDMARK HAR ALT! Landmark er Bergen Kunsthalls kafé, bar med gode drinker, konsertscene og nattklubb. De har ofte bidrag fra DJs som Hoes of Techno og DJ Anne Stinessen, samt konsertseriene Perfect Sounds Forever og Granbar som dekker alt fra musikkbehovene du visste du hadde, til de du ikke var klar over. Kurator Maria Rusinovskaya ved Bergen Kunsthall er kunstnerisk ansvarlig for programmet og det blir ofte like diffust og uforståelig som navnet hennes skulle tilsi.

Det er også velkjent at den beste medisinen for en musikk- og matsulten vordende alkoholiker er… musikk og mat. De har arrangementer for det også. Jadda. Sist var det ribber og rap, med god og billig mat og Girson med ansvar for rap.

Kvarteret har et sammensurium av studentrelaterte arrangement som konserter, filmvisninger, kunst og debatter. De åpnet med brask og bram i 1995 og bygningen går over tre etasjer, huser omtrent 2200 arrangementer årlig og har kapasitet til 1500 besøkende. Huset har 10 rom som daglig brukes til ulike arrangementer og ifølge egne nettsider har de «over 12 skjenkepunkt.» De fleste som jobber innen servering gjør det frivillig og vet ikke helt hva de gjør, men gi dem en sjanse så pleier de å bli bedre ut over i semesteret. Enkelt individer har klagd over husets vakthold, men om en holder den smygende trangen til å anmelde musikk på en armlengdes avstand går det nok fint.

christies gate

chr . michelsens gate

Ujevnt

Klubb Kok

Ingen husker en tid før Ujevnt. Denne lille baren ved Det Psykologiske Fakultet har ikke alle arrangementene eller så mye plass som Kvarteret og Landmark, men de har en utstilling innimellom, de spiller bra musikk og har veldig god peiling på alkoholen de serverer. Her kan du sitte og reparere, prate eller bare lese og drikke byens beste Bloody Mary. Pass deg for psykologistudentene som kommer inn for å selvmedisinere vekk alle lidelsene de får etterhvert som de studerer dem, hilsen «du er høysensitiv og destruktiv.»

Dra på deg bøttehatten, alt du har med «tre striper» og gjør deg klar for en mata opplevelse. Om du har en liten Vaular i magen, eller bare håpet om å få ta på ham mens han opptrer er nok dette stedet for deg. Har du hatt en traurig start på uka, kan du stikke innom for å sjekke ut Tirsdagsterapi. Du er garantert god RnB og hip-hop med Girson bak spakene, gratis inngang og ølpriser som gjør godt for en glissen student-konto. Både sitting og dansing er tilatt, og du kan regne med allsang på de største hitsa.

kong oscars gate

nedre ole bulls plass

Victoria

Metro

Digger du Morrisey, Fred Perry, psykoanalyse og alle de andre­gode tingene i livet er Victoria stedet for deg. Stikk innom for en genuin brun pub opplevelse og ta deg noe å spise samtidig. Ta deg en pils og bli med på lansering av byens beste og minst lesbare litteraturtidsskrift, eller bare mys ulmende over kanten av et rødvinsglass i et dunkelt hjørne. Alt er lov, og vi forventer å lese alt om det i din nært forestående debutroman.

Orker du ikke å ta bussen til NHH, eller ta turen til BI er sjansen stor for at du kan fange deg en kapitalsterk og blazer­bekledd hunk på Metro. Byens desidert mest populære vanningshull for klassen mennesker Piketty sannsynlig ville ha skult mot finner du i kjelleren under Hotel Norge. På Torgallmenningen, vettu. Rett ved TGI Fridays og ovenfor Sundt. Det skal sies at utestedet i seg selv er helt toppers, og at det til tiders arrangerer morsomme ting her. Til tider.

tirsdag 23. august 2016

k u lt u r s t o f f

UNDER 20 østre skostredet

vestre t orggate

Østre

Downstairs

Byens sted for lydkunst og elektronisk musikk, som de selv skriver. Plassert godt bortgjemt i samme sidegate av som Litteraturhuset er ikke nødvendigvis Østre det første stedet du oppdager som fersk bergensstudent. Det er synd. For Østre er klart et av byens kuleste utesteder. Om du er ute etter dronemusikk av byens mest difuse slag, veldedighets­konserter for å dekke narkobøter eller bare et sted å pappadanse ut i natten til det beste av plink-plonk musikk er dette stedet for deg.

Betjeningen er alltid hyggelig og det er sjelden kø i døren.

Downstairs ligger plassert strategisk i krysset av Håkonsgaten og Vestre Torggaten sammen med andre perler som Fotballpuben og BrukBar. Om du skal la deg lede til å ta veien dit en lørdagskveld bør du være tidlig. For selv om vi ikke nærer noen stor kjærlighet for stedet er det mange andre som gjør det – jævlig mange. Når du først kommer forbi køen og ned i kjelleren som utgjør utestedet er det hæla i taket og mindreårige i fleng. Bare ikke forvent et sted å sitte. I hver sofa sitter det shady gjenger med øyne som lyser av testo og behovet for å dele ut never. Tro meg. Ei panne i nesa er heller ikke digg.

Ta vårt ord på det. Vi arrangerte vår egen fantastiske 1-årsdag her forrige semester.

Om du er langt nok nede i flaska kan du ha det gøy her, men ikke ypp med typene som holder vakt ved toalettbåsene. De passer ikke på at kompisen skal få pisse i fred for å si det sånn.

tirsdag 23. august 2016

stoff 09

k u lt u r s t o f f

KAFEER lille øvregaten

Krok og krinkel

10 stoff

høyden og møhlenpris Blom og Kaffemisjonen

Krok og Krinkel er byens desidert koseligste kafé. Under betegnelsen bokkafé, finner du den gjemt i en kjeller i Lille Øvregaten. Her kan du sitte og se drømmende på samlingen av brukte bøker du ikke har budsjett til å kjøpe, eller­ånde fornøyd ut etter en blings med chorizo. Det er stedet­å være en sliten søndag, og det er stedet hvor du kan sitte ut dagen.

Om du så bruker tiden på spille 1985-ver­sjonen av Trivial Pursuit, eller fundere over boken du alltid ønsket å skrive er dette plassen. Det er opp til deg. På Krok og Krinkel kan du bare være!

Byens klart hippeste take-away-kaffe, og redaksjonenes foretrukkede destinasjon med mindre studielånet synger på siste verset. Det er fortsatt uvisst om man får gå over dør­ stokk­en­uten å være kledd i helsort. Vi har enda ikke prøvd.

De selger alt kaffeutstyret du ikke visste at du trengte og heller­ikke hadde hørt om før. De selger blant annet­BKB sin kaffe og kaffe fra mange andre små og store brenneri­er og gjør magiske ting med espressobønner. På utvalgte helgedager kan man komme på cupping, eller kaffesmaking hvis man vil smake god kaffe og aldri sove igjen.

øvregaten

welhavens gate

BarBarista

Nobel bopel

BarBarista ligger i Øvregaten og består av akkurat det navnet tilsier. De er en bar med en kaffemaskin. De lager vafler og har BDSMklubb i kjelleren på utvalgte dager. Hvis du er ekstra heldig kommer du innom når de har en klarsynt på besøk og du kan snakke med din tantes avdøde hund. Eierne av stedet har store portretter av sine nakne kropper på veggen og er som oftest selv DJ. Av og til ser Mister Barbaro (eier og DJ) kampen i sexkjelleren hvis du vil være med. Hos personellet er ikke alltid fagkunnskapene helt på topp, men servicen er alltid strålende!

I Welhavensgate 64 ligger Møhlenpris store stolthet og trekkplaster, Nobel Bopel. Kafeen som tidligere var møbelforretning, ligger strategisk plassert midt i det som i senere tid har blitt et av byens aller koseligste områder, Møhlenpris. Det virker som om solen alltid skinner her og som om den alltid skinner på Nobel Bopel. Kom for en herlig brunsj en sliten søndag, eller sleng deg med på den prestisjetunge quizen avholdt hver torsdag – har noen av oss kommet på sisteplass her. Om ikke dette er nok har de stadig konserter og utstillinger, samt lager de daglig fersk og økologisk mat og drikke av lokale råvarer. Med andre ord et godt sted å tilbringe noen timer.

tirsdag 23. august 2016

k u lt u r s t o f f

LESESALER

TRENING

haakon sheteligs plass

helleveien

HF-Biblioteket

Lehmkulhallen

Det finnes en rekke kjipe lesesaler på byens mange fakulteter.

De gode finner du på bibliotekene, og den kanskje beste finner du på HF-biblioteket. Om du er tidlig nok ute. For her fylles det opp fort, og ikke av HF-studenter. Dette er et populært sted for alt fra hippe jussstudenter til NHHere med hybel i byen. Det er gjerne stedet en drar for å se og bli sett, og det fylles som sagt fort. Er du sen får du nok ikke plass i den lyse, kose­lige avdelingen på bakkeplan. Da forvises du til en kjeller av rader på rader av irrelevante bøker og knusktørre matnatstudenter. Mørkt og fælt.

Liker du å se på veltrente, pene og «intelligente» menne­sker svette? Da er dette stedet for deg. Treningshallen ute ved Norges Handelshøyskole er hver ettermiddag, etter lesesals­ tid, selvfølgelig, full av frisk, norsk ungdomTM. I tillegg til å få lange slanke muskler på tredemøllen, eller brystmuskler som Daniel Craig, kan man også drive med klatring og annen hallidrett.

Byens beste toaletter har de også, ifølge Studvest. Who knew.

NB! Vær spesielt oppmerksom på perioden august til midten­ av oktober. Da trener 5. års studentene til det berømte Femtekullshowet. Det er litt som en unisex-versjon av Victoria Secret Fashion show, bare at det foregår i aulaen på NHH, og publikum er en overstadig beruset samling av resten av skolen.

fosswinckelsgate

parkveien

SV-biblioteket

Studentsenteret

Et par gater lengre ned finner du HF-bibliotekets streite søster i form av SV-biblioteket. Dette er ikke stedet å dra om du ønsker en sosial leseopplevelse – om noe sånt finnes. Her drar en for å lese og det er det. Rader på rader av lett adskilte lesesalplasser fører til god kapasitet og gode lesekår. Det er egentlig ikke så vanvittig mye å si SV-bilioteket. Trenger du et sted å lese er det stedet å gå.

Studentbergens mest populære treningssenter. Med på­ følgende ventetid ved alt fra bruk av vektstenger til møller.

For her er det så og si fullt fra det åpner til det stenger.

Dette er riktignok skrevet rett etter det GIGANTISKE, helt sinnsykt, sinnsvakt, fine treningssenteret, SiB City, åpnet ved Busstasjonen. Uansett, på studentsenteret finner du ikke bare de beste gruppetimene, eller de reneste garderobene, du finner også studentbergens eneste svømmehall.

sydnesplassen

christiessgate

Sydneshaugen

Vektertorget

Lesesalene på Sydneshaugen må være av de kjipeste i byen.

Ja, det er god kapasitet, og du finner alltids et sted å sitte, men til hvilken pris? Med ruvende vegger av en eller annen form for sponplater rundt deg føles det som å leve ut Office Space.

Det er deprimerende og du vet innerst inne at du ikke kommer der ifra med forstanden i behold.

Vektertorget var nok frem til SiB Citys åpning det best ut­ styrte treningslokalet i byen, men dette er også alt det har hatt gående for seg. For er det et sted som burde komme med en advarsel for de mer klaustrofobiske anlagte er det her. Lavt under taket, folksomt, trangt mellom apparatene, skamløs fleksing… For å nevne noen få av aspektene ved dette hullet i baken. Dra heller på SiB City. Vi har ikke vært der enda, men vi er sikre på at det bedre der.

Vi er sikre på at det nok spises høylytt på andre lesesaler også, men det er sjelden det med like høy frekvens drøv­tygges salatblader fra et eller annet ubestemmelig sted i rommet som her – ikke at vi ikke har gjort det selv. Vær på vakt. Å lese her over lengre perioder kan være en sjelsettende opplevelse.

tirsdag 23. august 2016

stoff 11

k u lt u r s t o f f

PA R K E R

FJ E L L

høyden

bak fløyen

Nygårdsparken

Blåmanen

Bergens fineste park er desidert Nygårdsparken. Selv da de narkomane sto med buksene på knærne mens de satt sprøyte i lysken var Nygårdparken en perle med skulpturer, svanedam og enorme trær for de gangene du ville ut av solen (les. regnet) om sommeren. Deler av parken er fremdeles stengt og de narkomane har for lengst blitt jaget ut. Det synes vi er unødvendig, for med sine 74,2 dekar med plass er Nygårdsparken stor nok til at de som setter sprøyter i øyeeple/absolutt skal spille musikk over høyttaler/balanserer på slak line/trikser med hacky sack/sjonglerer/Diabolo’er/spiller «Wonderwall» av Oasis på kassegitar eller griller og koser seg fint kan leve i harmoni en hel helg.

Vi setter ut på den farefulle fjellferden det er å anbefale Blåmanen som Bergens beste fjell. Først og fremst fordi fjellet, i likhet med de andre seks, byr på vakker natur. Blåmanen tilbyr itillegg også en anstendig fjelltur.

halvøy i vågen

laksevåg

Nordnesparken

Lyderhorn

Nordnesparken har ikke like stor plass som Nygårdparken og det blir trangt om plassen foran totempålen. Denne uforklarlige totempålen var en gave fra byen Seattle i USA til Bergen fordi, i 1970, hadde Bergen klart å bli 900 år gammel uten å brenne ned alt for mange ganger. På dagtid kan det høres skolebarn som skråler fra Nordnes skole og Akvariet.

Og parken ligger ytterst på et nes som gir deg utsikt til både byen og øyene rundt. Solnedgangen er praktfull og parken har benker hvor du kan ta inn utsikten, røyke en spliff og kline litt med kjæresten din eller en fremmed som du møter over spliff i parken.

Lyderhorn har 360 graders utsikt over hele Bergen, like vakker natur som de andre byfjellene og er skarve 369 meter over havet slik at turen opp hverken er strabasiøs eller tidkrevende. Fjellets største problem er at det ligger i bydelen Laksevåg/Loddefjord som er å regne for en ugjestmild albueeksem på Bergenskroppen.

Fjellet er ikke byens høyeste og det er omdiskutert om det i det hele tatt skal være en del av De syv fjell siden det ligger bak et annet fjell heller enn ved byen. Blåmanen er strødd med fine og små foreningshytter og lange fine stier er blodårer opp til den blanke issen som er toppen på fjellet. På turveiene bak Fløien, på vei mot Blåmanen er det meget sannsynlig å møte på mannen som skrev boken om turgåing, Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Han er en firkantet gammel bokser med gåstaver, metaforer i øynene og en utrettelig lengsel etter unge kvinnelige litteraturstudenter.

Ifølge myten skal hekser ha brukt Lyderhorn som samlingsplass på spesielle anledninger som Valborgsnatten, sankthans og julehelger. Noen sier at man fremdeles kan høre hylene fra avdøde hekser og John Olav Nilsen i vinden på toppen av fjellet på stormfulle netter.

byfjellene

Syvfjellsturen

Syvfjellsturen er en årlig turbegivenhet hvor man skal bestige alle Bergens syv fjell på en dag. Dette er en ekstremt tung tur, så dermed har arrangørene også noe de kaller firefjellsturen som er mer overkommelig.

De to turene finner sted på samme dag og alle Bergensere har på et eller flere tidspunkt i livet gått både fire- og syvfjellsturen.

Det betyr at du kommer til å ha en fin, om enn litt befolket tur over tre fjell samt en forferdelig og treig kø av gråtende småbarn og irritable voksne de fire andre fjellene. Det er ikke verdt hverken den stygge og neonfargene t-skjorten du får når du fullfører eller den høye påmeldingsavgiften.

12 stoff

tirsdag 23. august 2016

tirsdag 23. august 2016

stoff 13

fasit: 1. Den er hvit! Filtrert gjennom atmosfæren ser den gul, oransje eller rød ut, men se et bilde fra rommet og den er tydelig hvit 2. Tre hundre grader 3. Wow 4.

Hæ, mener du at de stammer fra dinosaurer? Nei, de ER dinosaurer. En T. rex er mye nærmere beslektet med en høne enn en Brontosaurus eller en Triceratops. Oj, det visste jeg ikke, men det gir jo mening når du sier det 5. Ja, det visste jeg faktisk. Men altså, at ALLE dinosaurene hadde fjær? Det er vi vel ikke helt sikre på. Min drømmefilm er en remake av Jurassic Park, scene for scene, helt lik, bare at dinosaurene har fjær. Haha, word, bror 6. Nei? 7. Hæ, serr?

8. Er det sant?! HELE LIVET MITT HAR VÆRT EN LØGN

Visste du at hvis Jørgen Foss stiller seg på Burj Khalifa og man tar med både hans og tårnets høyde faller han innenfor en normal BMI? Visste du at dinosaurer hadde fjær?

Visste du at ulver og hunder fremdeles er samme art?

Vet du hvilken farge solen har?

01 03 05 07

02 04 06 08

Visste du at babygulrøtter ikke finnes? Det er bare vanlige gulrøtter som er skåret opp i mindre biter.

Visste du at flybensin ikke kan smelte stål?

Visste du at fugler er dinosaurer?

Ved hvilken temperatur koker spytt?

QUIZMASTER: OLVE HAGEN WOLD

FUN FACT QUIZ quizstoff

samfunnstoff

toga, runking og heroin Hjemkomsten til en by dopet på solskinn, turister og fadderbarn. Løst gjenfortalt.

Tekst Audun Brendbekken, Petter Lindheim Reinem og Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ola Lysgaard

På Gardermoen smetter et kinesisk turistpar inn i køen til sikkerhets­sjekken rett foran deg. Mannen glemmer å ta av seg buksebeltet og klokka før han går gjennom. Mobilen lå visst i lomma også. Konen hans presterer å bomme på metall­detektoren.

BOMME på metaldetektoren! Hun går rett og slett ved siden av og rundt. Du ække rassist, men disse kineserne, ass. Hva faen. Du har jobbet hele sommeren og merker at lunta er kort.

Resten av kvelden er rolig. Vorsene flytter seg inn til sentrum. Nå og da hører du noen skrike. Det er vanskelig å vite om skrikene tilhører oppspilte og feststemte mennesker, eller en som blir overfalt. Utenfor vinduet spotter du en UiB-fadder følge en blond jente hjem. Hun smutter inn og sier takk, og lukker igjen døra.

Han blir stående utenfor og se tomt ut i lufta. Han ser på klokka, og begynner å løpe inn mot sentrum igjen. Kanskje han fortsatt kan få seg noe?

Bergen er blitt et sirkus. Faddegrupper gauler og turistene vandrer­ målløst rundt med kart i hendene og bakoverlente nakker.­En gjeng med jenter rølper seg skrikende forbi en vettskremt toåring i barnevogn. De enser hver­ken henne eller morgrisefylla en. Viser null hensyn.

Du sover lenge. Forsømmer dagens oppgaver. Allerede før klokka har passert ett oppstår det et leven utenfor vinduet. Du titter ut, og skjønner raskt at det ikke er den forvirrede tyske allsang til småbarnsfamilien som er årsaken. Det er et rødt og et vinskvetten og et nådeløst Idet du ankommer blått lag som konkurrerer blokken­din står det en kjøttmarked har ikke fått frem det i å knulle i doggy-style til UiB-fadder og pisser en påfestet ballong sprekk­ på døra til naboen. Du er. Selvsagt gjennomført verste i folk det har eksponert klarer ikke å dy deg, og som en stafett. En av dem hvem de virkelig er skjeller ham ut. Faens brekker speil av alle bilene bra forbilde han er for i gaten din før de tar sodofadder­ barna sine. Han mien sin videre. Du orker beklager, men sier at skaden er skjedd, og gir tydelig totalt faen. ikke enda en filmet konfrontasjon og ringer inn et anonymt tips En kompis du skulle møte kommer og backer deg opp. Han spør til politiet. om folk pleide å pisse på døren til faren hans, eller kanskje de pleide å pisse på døren til andre folk sammen? Med en resignert, Du blir nødt til å våge deg ned til sentrum. Torgallmenningen ser ut oppgitt tone som antyder at han ikke vil ha bråk, svarer han at som en dårlig planlagt karnevalsparade. BI-studentene tømmer buja, det er det som er grunnen. Det går i genene. Leppene hans tikkene for raske solbriller. Faen. Enda en ting drittfolka skal ta fra skjelver. På andre siden av gaten står resten av faddergruppen. deg. Det blir som Hester sa. Bøttehatten var for kul til å bli populær.

Tre av dem filmer hendelsen. Du motstår trangen til å skritte over Det var faen meg de raske brillene du pleide å dra frem av lomma gaten og slå mobiltelefonene ut av hendene deres. på byen også. På hjemveien blir du nesten nedløpt av en stressa fyr på vei til det du antar er et faddervors. Redd for å gå glipp av noe.

«

,

.

14 stoff

»

tirsdag 23. august 2016

samfunnstoff

Det blir sent, og du vandrer gjennom gatene med noen venner i det en mørk skikkelse nærmer seg. Det er en ung mann, som står og runker i gata og spør om du har noe heroin. Selvfølgelig.

Senere observerer dere en muskuløs togakledd gutt. Plutselig tar han av seg lakenet og gyver det ned i bakken. Han er sint og alene.

Ny dag. Du bråvåkner av at han ene nyinnflyttede i kollektivet, som tidligere i uken kun har vært hjemom for å sove, står i dørkarmen og etterspør Hawaii-kostyme. Du tilbyr bade­shortsen din og ditt gamle Aloha Hemp-kjede fra 9.klasse. Sistnevnte faller i smak, men badeshortsen blir blankt avvist. Det må være blomstermotiv. Alle Hawaii-locals har blomster på klærne og kommuniserer gjennom shaka-tegn. Ute på kjøkkenet har to kompiser av samboeren din ikledd seg ballonger og ser underlig fornøyde ut, forholdene tatt i betraktning. En homofil venn med draget hadde tydeligvis winget han ene noe så jævlig kvelden i forveien. Resultatet? Han hadde klina med seks jenter på Metro.

Seks! I dag skulle han prøve å pøke Henritte. En supermodell normalt bosatt i London. Legendemateriale! Han andre spør deg om du røyker. Du spør om han vil ha en sigg, men får et påtatt forvirret ansiktsuttrykk og et «Really, bro? Really? Er du seriøs?» til svar. Det burde tilsynelatende være åpenbart at han var ute etter weed. Videre forteller han deg hvordan folk som røyker har en spesiell vibe, og at du ikke utstråler den. Velvel. Du røyka en feit en i går, så radaren hans er ikke helt feilfri. Du gir opp og forlater rommet idet han spør deg om du har hørt om Roskilde.

Litt uti uka skal blomsterskjorta selv holde vors. Idet du entrer opplegget gjennom kjøkkenet, står en jente og tørker rævva i stekeovnen. Hun har sølt hvitvin. Du ville egentlig koke litt pasta, men drar nå til en kompis for middag. På en kort gåtur passerer du flere tilfeller av spysyke. En jente henger ut av en taxi som

tirsdag 23. august 2016

kjører sakte langs veikanten mens et dårlig sammensatt kosthold forlater kroppen hennes i feil ende. Tilskuerne snur seg ikke vekk i avsky, men heier henne heller frem. Hos kompisen din blir du påminnet at drikking kan foregå i siviliserte former. Du koser deg faktisk en stakket stund. Gleden er riktignok kortvarig.

På byen er nesten alt reservert for fadderuke. Køen utenfor Febar, tidligere Tidi, tidligere [sett inn navn på generisk drittsted], strekker seg til Fotballpuben, hvor du til slutt ender. Medisin og juss synger Bieber og Shakira om kapp, du ser for deg fremtidens lege- og advokatkontorer med karaokemaskin på venteværelset og vinflekker på uniformen.

To gutter sitter bak deg i lokalet og snakker. Plutselig spyr den ene.

Heller enn å hjelpe, friker kompisen ut, redd for at han har fått noe i håret eller på jakka. Stakkaren blir sittende alene i sine egne ekskrementer. Dette er byen din. Dette er folka du skal omgås frem­over, frivillig eller ei. Du skal høre festene deres i veggene dine. De skal fortsette å male bybildet ditt selv om fadder­uka tar slutt. Grisefylla, allsang til Vinskvetten og et nådeløst kjøttmarked har ikke fått frem det verste i folk. Det har eksponert hvem de virkelig er. Ja. De kommer til å ta på seg Polo-skjorter, Barbour-jakker og bære Macbooken til skolen i små nette vesker før klokka har passert åtte på morgenen. Men de kommer fortsatt til å være han vulgære nordlendingen som omtalte det kvinnelige kjønnsorganet som kjøttgardiner. Hun som ditchet sin nært bevisstløse venninne for å bli med den kule guttegjengen videre. Moralsk forfall på speed. Mennesker med egeninteresse i forsete. Et helt kull av unge håpefulle, forhåndsinnstilt på å selvdestruere. Og deg. En fordomsfull veggflue, som ikke gjør en dritt for å stoppe det.

FAEN.

stoff 15

k u lt u r s t o f f

ære være det enkle Axel Vindenes maler naivt for å bryte med det kompliserte og etablerte Tekst & foto Varg Lukas Folkman Malerier Axel Vindenes

16 stoff

tirsdag 23. AUGUST 2016

k u lt u r s t o f f

FORKJØNNELSEN

– Jeg har lyst til at kunst skal være fett. Jeg vil ikke at man skal være flau over å være kunstner.

Axel Vindenes – kjent fra Kakk­ maddafakka – maler bedragersk enkelt. Med sterke farger og enkle motiver prøver han å vise publikum et lite utsnitt av sitt Bergen. I enkel­ heten skjuler det seg et ønske om å male enklere enn det idag gjøres, omfavne det naive og ikke minst… male noe fett.

Denne ­­holdningen gjennomsyrer serie­ne av malerier han for tiden har utstilt på Galleri Geo. For en må ikke la seg lure til å tro at Vindenes nær sagt stiller ut på måfå noe han en ettermiddag malte. Hans tanker og hans filosofi om kunsten og miljøet rundt den går langt dypere enn det.

PIANO

sannsynelig har oppstått på grunn av sånne som meg. Men det har vært litt av det som har vært i front når jeg har prøvd å følge med. Da er det naturlig at det kommer noe som er litt naivt. Litt fargerikt.

Akkurat det naive er Vindenes klar på viktigheten av, samt hvor missfor­ stått selve ordet er. Naivt kommer ofte med en negativ konno­ tasjon, og bak ligger betydningen av

– Kanskje det er lite forsøk på å gjøre kunsten litt enkel, «real» som jeg kaller det. Uten å på noen måte disse den andre stilen. Du må jo forstå at den andre stilen mest

tirsdag 23. AUGUST 2016

seg tilbake og tok det med knusende ro.

– Kan det bli for naivt?

– Nei, det kan ikke bli for naivt.

Men det er ikke et mål i seg selv.

Naiviteten er bare et resultat av denne tankegangen. Av denne anti­ pretensiøse tankegangen.

Haters gonna hate Suksessen har ikke kommet av seg selv for Vindenes. Det tok tid for Kakkmaddafakka å slå gjennom, og

« jeg har lyst til at kunst skal være fett. jeg vil ikke at man skal være flau over å være kunstner godtroenhet i negativ forstand.

Pretensiøse tendenser For kunsten til Vindenes represen­ terer en annen vei. En lettere vei mer fokusert på den umiddelbare følelsesmessige reaksjonen en kan få av malerier. Der tenkning rundt maleriet oppfordres, men ikke veien tenkningen skal ta.

DOWN KNATTEN

– Naivt er ganske vanskelig å forklare akkurat hva betyr, men det er ikke negativt og det er ikke en­ kelt. Naivitet er en helt egen greie.

Det ligger mer mot barnlig.

– For å være helt ærlig prøver jeg av og til å male som et barn. Det samme prøver jeg når jeg holder på med musikk. Finne det som lig­ ger mest naturlig. Det er fløte med sukker. Er det digg, er det digg, fort­ setter han.

»

fans måtte vinnes mann for mann.

Fra denne tiden har Vindenes tatt lærdom.

– Jeg ser ikke noen andre som har gjort det så kompromissløst som vi har gjort det. Bare det å få en kon­ sert i starten var vanskelig med det navnet.

– Man kan si alt mulig piss. Man kan alltid finne noe å disse, men jeg vet alle triksene. Så jeg tar det heller ikke innover meg. Jeg disser heller aldri noen sånn sett.

– De mest usikre trenger mer hånd­ faste bevis for å bestemme seg om noe er bra. Siden den dagen folk for­ sto at Kakk spilte for fulle saler har det ikke vært en sur klage. Det har ikke vært en diss av noe, fortsetter han.

– Er du stresset for at folk skal komme fordi du er Axel fra Kakk, og ikke på grunn av maleriene?

– Det er en del av kunsten. Det har ingenting å si for meg. Det er klart at mine malerier blir mer sett fordi jeg er Axel fra Kakk, men det skulle bare mangle. Jeg er jo Axel fra Kakk.

Alle starter likt, og det er opp til deg å gjøre noe med fargestiftene du blir tildelt.

Utstillingen INTERIOR/ EXTERIOR / PATHS kan sees på Galleri Geo

Miljøet kan være hardt. Spesielt før man slår gjennom. Folk kan være hatske, og akkurat hva det nye kule er trenger ikke å være klart før suk­ sessen er et faktum. Vindenes lente

stoff 17

k u lt u r s t o f f

en film om å være annerledes Løvekvinnenregissør Vibeke Idsøe har laget en storfilm om det å være annerledes.

Tekst Siren Løkaas Foto Filmwebs medieserver Filmen Løvekvinnen tar oss med til­ bake i tid, fra 1912 og frem til 1936.

I en liten, norsk stasjonsby møter vi det nyfødte barnet Eva Arctander.

Moren hennes dør i barsel­og den lille jenta er født med noe som gjør henne annerledes; Hun har lyst, silkemykt hår over hele krop­ pen. Stasjonsmesterfaren, Gustav, vet ikke hvordan han skal forholde seg til barnet, noe som fører til at hun store deler av sin barndom er tvunget til å tilbringe tiden inne i stasjonsmesterleiligheten på tog­ stasjonen der hun vokser opp.

sensasjon. Man må huske på at man på den tiden ikke hadde alle de visu­ elle inntrykkene vi har i dag. På små steder i Norge hadde man ikke en gang sett bilde av statsministeren. Så blir Eva født. Og selv om hun har denne fysiske annerledesheten, har hun de samme behovene som en hvilken som helst annen jente.

etter at han hadde fått ideen til å skrive boken Løvekvinnen. Boken kom ut for en del år siden, i 2006, men det var først for fire år siden at jeg følte at tiden var moden for å gjøre dette prosjektet. Det er krev­ ende, jeg var tryggere og Erik og jeg følte at tiden var inne for å jobbe sammen.

Idsøe legger til at det var spennende å utforske hva håret gjorde med rela­sjonene mellom henne og andre mennesker. Spesielt mellom henne og faren.

– Hva syntes Erik Fosnes Hansen da, har du latt ham se filmen enda?

STOFF har tatt en prat med film­ skaper Vibeke Idsøe som både har gjort regi og skrevet manus til filmen Løvekvinnen.

– Han sliter lenge med egen sorg og skam og vet ikke hvordan han skal håndtere det å ha et barn som er så annerledes…

– Hva er det med Løvekvinnen som gjør henne så interessant?

– Løvekvinnen er basert på en bok med samme navn av Erik Fosnes Hansen. Hvordan fant du boken og hva fikk deg til å ville lage film av akkurat den?

– Hennes historie er både gripende og noe de fleste kan kjenne seg i­gjen i. Hun er permanent annerledes i en tid og på et sted hvor denne typen annerledeshet virkelig er en

18 stoff

– Jeg har kjent forfatteren i mange år. Han ringte meg til og med dagen

– Han var heldigvis helt fra seg av begeistring. Han gråt til og med. Jeg tror ikke det kunne gått bedre.

Samme rolle, tre skuespillere Den titulære rollen som Eva, eller Løvekvinnen, bekles av tre unge skuespillere på forskjellig alders­ trinn: Den da syv år gamle ­Au­rora Lindseth-Løkka, fjortenårige Ma­ thilde­T.H. Storm og den 25 år gamle og nyutdannede skuespilleren Ida Ursin-Holm.

– Hva skulle til for å spille Eva?

– Alle rollene i filmen har egentlig de samme kriteriene. Man må ha evne til å leve seg inn i rollen. Blant de yngste skuespillerne så vi også etter konsentrasjonsevne og at Eva’ene hadde fysiske likheter. Det var også intuitivt å prøve og se hvordan noen fungerte i rollen som Eva, og hva som gjorde at akkurat disse tre var troverdige til å være samme person i forskjellige aldre.

– Du skrev manus til og regisserte en av mine barndomsfavoritter Jakten på Nyresteinen. Hva synes du er den største utfordringen når man lager film for voksne til forskjell fra barn?

– Jeg synes ikke egentlig at det er så stor forskjell. Jeg prøver å fortelle interessante historier og lage god film uansett om det er til barn eller voksne.

Idsøe ler og legger til at noen små barn, inkludert en av skuespillerne som nå spiller Eva som voksen, ble så skremt av Jakten på Nyresteinen da den kom på kino i 1996 at hun

tirsdag 23. august 2016

k u lt u r s t o f f måtte forlate kinosalen.

Idsøe mener at Løvekvinnen har potensialet til å nå bredt, og for­ teller at filmen har noe universelt som er viktig og interessant for alle aldersgrupper.

– Historien hennes gjenspeiler histo­ rien til mange, også nå.

– Hvordan tror du at Eva sin historie hadde sett ut i dag?

– Jeg tror at hun hadde slitt på mange av de samme måtene som hun gjorde i 1912-1936. Vi sendte en av skuespillerne i full Eva-sminke ut på Karl Johan i Oslo for å se hva som skjedde, og hun fikk som for­ ventet kommentarer og blikk. En mann sa til og med «varulv» til an­ siktet hennes.

Stort budsjett Løvekvinnen er en episk film med massive 80 millioner i budsjett og den har blitt solgt til mer enn 40 land før den har hatt premiere i Norge.

– Hvordan har dere nådd ut i verden?

– Det har vært stor interesse for prosjektet de fire årene vi har holdt på med det. Vi fikk støtte alle stedene vi søkte om støtte. Jeg har aldri vært borte i noe lignende. Vi har fått

tirsdag 23. august 2016

det vi ønsket oss av talentfulle og hardtarbeidende folk foran og bak kamera. Jeg tror det skyldes at det er en så gripende historie. Og de liker hvordan vi har løst det visuelt.

– Så da blir det Hollywood neste?

– Så langt har jeg ikke tenkt, hum­ rer hun, og legger til at hun har vært fullstendig oppslukt i pro­ sjektet Løvekvinnen slik at hun ikke har tenkt så mye på hva fremtiden bringer.

Bare menn Hvis man ser på Max Manus og KonTiki, som begge har lignende store budsjett, og er regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg, og er skrevet av Thomas Nordseth Tiller, Petter Skavlan og Allan Scott. Disse er alle laget av menn. Det finnes også mange eksempler på andre norske filmskapere som enten har laget film i utlandet eller blitt dis­ tribuert i utlandet.

hatt den samme drømmen, men når jeg endelig bestemte meg for å lage Løvekvinnen visste jeg at det måtte bli stort så da kastet jeg meg ut i det.

et ansvar for å produsere deler av fil­ men i Tyskland. I tillegg til å bruke tyske skuespillere spilte vi inn deler av filmen i Köln og i Nord-Tyskland.

Idsøe forteller også at hun tror at en del menn er flinkere til å risikere og til å ta sjanser på store produksjoner med mye penger i spill.

Det er ikke bare Tyskland som er representert i filmen. Foran kamera finner man store navn som sven­ ske Rolf Lassgård som nylig vant Guldbaggen i Sverige for sin rolle i En mann ved navn Ove. Norske Kåre Conradi, Rolf Kristian Larsen, danske Karen-Lise Mynster, Lars Knutzon og Connie Nielsen har spilt i storfilmer som The Gladiator og Nymphomaniac. Samt tyske Ken Duken kjent fra Max Manus og Inglourious Basterds og Burghart Klaussner som har spilt i alles yndlings «feel-bad» film Det hvite båndet.

– Jeg merker ofte forskjell på å sn­ akke med mannlige og kvinnelige kolleger om høye budsjett på film­ produksjon. Menn har ikke alltid det samme forholdet til det store pengebeløpet i budsjettet. Jeg var meget nervøs for alle pengene som ble brukt, men jeg mener også at budsjettet på 80 millioner var helt nødvendig for å få fortalt denne his­ torien på riktig måte. For eksempel var det helt nødvendig å få Eva til se troverdig ut og få tidsepokens byg­ ninger og klær helt riktige.

– Hvorfor tror du at det er slik at nesten bare norske mannlige regissører lager denne typen storfilmer?

Tysk støtte – NRK skriver at mesteparten av de 80 millionene i filmens budsjett ble finansiert av Tyskland. Hvorfor er ikke Norge mer med på å betale for filmen?

– Morten Tyldum, bak filmen The Imitation Game og Harald Zwart som laget en ny versjon av Karate Kid, hadde som deres store drøm og mål å nå Hollywood. De job­ bet iherdig mot den drømmen, tok sjanser og fikk det til. Jeg har ikke

– Selv om Norsk Filminstitutt gav oss maksimum støtte kommer likev­ el den største delen av budsjettet fra Tyskland som har mer tilgjengelige midler til filmproduksjon. Det var nødvendig for å gjøre dette skikke­ lig. Pengene gjorde at vi også hadde

– Helt til slutt, hvilke forventninger har du til visningen i Haugesund?

– Jeg er veldig nervøs, spent og glad.

Jeg har allerede fått positive mel­ dinger fra noen som har sett den.

Det blir spennende!

Løvekvinnen skal ha premiere på Filmfestivalen i Haugesund søndag 21. august og ordinær kinopremiere 26. august.

stoff 19

k u lt u r s t o f f

en voldens historie I Syv somre og femten vintre viser Ylva Ambrosia Wærenskjold oss scener fra en barndom i barnevernet Tekst Siren Løkaas Foto Pernille M. Walvik / Oktober Forlag

Forlaget oktober Syv somre og femten vintre – Ylva Ambrosia Wærenskjold Syv somre og femten vintre er en dikt­ samling skrevet av Ylva Ambrosia Wærenskjold, født i 1988.

Hun debuterte i 2013 med den intense og sjokkerende kjærlighetsfortellingen Kom hjem når sorgene har løpt forbi om et lesbisk par som går fra å være stormende forelsket og over i et turbulent og voldelig parforhold. Dette er hennes andre utivelse og første diktsamling.

I Syv somre og femten vintre gir Wærenskjold oss nærgående skildringer av en kvinne som prøver å få tilbake barndomsminnene fra en tid full av vold og frykt. Diktsamlingen er skrevet slik at hvert dikt henger sammen som kapitler i en roman, men med en knapphet og tempo som man bare finner i lyrikk. Språket er hverdagslig og til tider litt drømmende når fortelleren ser tilbake i sin egen historie. Fortellerens navn er Ylva som gjør det tydelig at diktsamlingen er selvbiografisk.

Diktene tar for seg en voksen kvinne som ser tilbake på dokumentene som finnes om hennes tid som barn i barnevernet. Hun er avklart og direkte når hun skriver om fortellerens liv som voksen. Hun stiller spørsmål ved hvorfor og hvordan det har seg at hun ikke husker innholdet i mappen om henne fra barnevernet. Hun undersøker heller hvordan sporene etter barnevernet sitter igjen i kroppen hennes, i hodet og i hennes relasjon til andre mennesker.

har skapt en karakter som er rik på motsetninger. Fortellerstemmen forklarer at hun har en normal tilnærming til egen seksualitet selv under omstendighetene.

«Jeg er det hånden treffer Jeg er det din hånd treffer Jeg er det som treffes av din hånd

Hun skriver om de forskjellige barna og identitetene hun bærer inne i seg og viser den splittelsen i personlighet som kan komme av vold mot barn fra en forelder. Fortelleren allu­ derer til de følelsene av skyld vold kan frembringe ved å poengtere det som kunne vært verre eller hvor godt hun har det.

Jeg er hånden, truffet» «Og jeg har aldri opplevd seksuelle overgrep,

Bokens tittel, Syv somre og femten vintre, stammer fra Asbjørnsen og Moes eventyr, Askeladden og de gode hjelperne. Mannen med de Syv somre og femten vintre i seg hjelper Askeladden med å få kongsdatteren hånd i ekteskap, blant annet ved at han slipper ut vintre fra munnen når de er stengt inne i en badstu som er så varm at de kan brenne opp. Mannen i eventyret må «holde seg for truten» for ikke å slippe ut somre eller vintre.

har aldri hatt et mer enn normalt anstrengt forhold til sex, er komfortabel i mitt eget kjønn og Legning, alt jeg har er Vitnesbyrd Men diktene mine skal aldri være bevis»

Dette er helt tydelig ikke et verk som skal få leseren til å synes synd på fortelleren, det er heller en utforsk­ning av den personen som ble til både på grunn av opplevelsene hun måtte gå igjennom og på tross av dem. Det er fascinerende å lese hvordan språket hos de ansatte i barnevernet umenneskeliggjør ofrene for vold. For eksempel fokuserer fortelleren på at hun ble betegnet som «barnet» heller enn ved navn. Dette forklarer den fremmedgjøringen som fortelleren føler slik at leseren får et innblikk i det kalde og byråkratiske bak barne­ vernet, selv om vi også forstår at de reddet fortelleren.

I diktene er det fortelleren som har fortrengt både gode og vonde minner fra tiden i barnevernet. De gjenoppbygges til minner ut fra dokumentene hun leser og slippes ut i situasjoner igjen og igjen for å bli en del av henne. Hun må regelrett holde seg for truten for ikke å slippe ut disse nye-gamle minene. Som i eventyrene forandres hennes oppfatning av minnene gjennom at hun gjenforteller til venner og kjærester det hun selv ikke husker.

«Så sier jeg det igjen Til kjæresten min: Det hadde vært fint Det er et rent og trygt hat Og min reneste lengsel Eller et revolusjonært håp Om at med ham faller alt patriarkalsk De andre barna

Det er en gripende og modig diktsamling, som klarer å sette ord på mange sammensatte følelser. Hun

20 stoff

Som vokser opp til å bli voldelige menn Med fobi for bakterier og døtre»

tirsdag 23. august 2016

k u lt u r s t o f f

raavand og havet Tekst Siren Løkaas Foto Pernille M. Walvik

På tre år har Lars Haga Raavand gitt ut tre diktsamlinger.

Forfatter Lars Haga Raavand er født i 1988 og har allerede rukket­ å skrive sin tredje diktsamling.

Tidligere har han gitt ut bøkene Hvalfall fra 2012 og Skoggangsang fra 2013. Vannsikt kommer ut 8.

September 2016.

– Hva handler Vannsikt om?

– Det er litt rart for meg å kalle bøkene mine diktsamlinger fordi de ikke er individuelle dikt. Jeg skriver heller en hel fortelling i diktform.

Man kan kalle det en diktsyklus ­eller et langdikt.

Han forteller at Vannsikt handler om tre søstre. Det er to tvillinger som heter H og en som heter O. – Altså H2O, den kjemiske for­melen for vann. De kommer til verden både på en mytisk og konkret måte, men vokser opp med det vi tenker på som en vanlig kjernefamilie av søstre, mor, far og bestemor. Når så mormoren deres dør og for­eldrene skilles trekkes disse søstrene mer sammen. Etter hvert som denne sammen­smeltningen finner sted blir de gradvis mindre mennesker og mer vann.

– Hva blir man da?

– De blir noe mellom. Jeg har ­funnet opp et nytt pronomen til diktet.

«Mi» er en blanding av jeg og de og betegner søstrene i diktet, sier Lars og legger til at verket er både my­tisk og realistisk samtidig.

tirsdag 23. august 2016

– I din debut Hvalfall skriver du om en slags reise i et hvalskjelett under havet og historien om to brødre på Hvaler ved Oslofjorden. Nå er du tilbake ved vannet. Hvorfor er vann så spesielt for deg?

– Havet er meget interessant. Det har å gjøre med at havet innehar paradokset mellom livgivende og dødlig. Havet er også uendelig stort, delvis uutforsket og fullt av fasciner­ ende skapninger.

Kraften i havet Han forteller også at en av inspirasjonskildene til hans havfas­ cinasjon er den svenske lyrikeren Göran Sonnevi. Han skriver fram muligheten for en ny og oseanisk verdensorden.

– Det er noe virkelig kraftfullt i havet. Ikke nok med det har vi men­ nesker skapt et vakkert vokabular om havet, vannet og det som finnes der nede i mørket, sier han.

– Hvor finner du sammenhengen mellom å skildre familie og vann?

– Først og fremst er sammen­ koblingen mellom havet og familien at familien er der hvor man som person blir født. De er livgivende.

Familien forsvinner også i den grad at mennesker dør eller andre hen­ delser kan splitte familien. Man kan også sammenligne havets linje og slektslinjen, og de punktene som er generasjoner i en familie, forteller han.

– Du har fått mange gode anmeldelser for dine tidligere utgivelser diktsamlingen Hvalfall og Skoggangssang. Hvor mye bryr du deg om anmeldelser?

– Det kommer litt an på. En god anmeldelse er stas. Men jeg synes at det kommer an på om du føler at det er en god lesning som er gjort.

Det mest provoserende å få en dårlig anmeldelse av en kritiker som helt tydelig nesten ikke har giddet å lese boken, sier Lars.

– Du har blant annet gått på Litteraturvitenskap Bachelor og master, Skrivekunstakademiet i Bergen og Litterär Gestaltning i Göteborg. Hva føler du har hjulpet deg mest til å skrive?

– Alle disse har hjulpet meg på forskjellige måter. Jeg gikk på skrivekunstakademiet først og så litteraturvitenskap. Jeg hadde en ide om at jeg ville bli forfatter og Skrivekunstakademiet fikk meg til å forstå at det faktisk kunne være en mulighet.

Lars forklarer at han synes det er skumlere å skrive om litteratur enn å skrive egen lyrikk.

– Men jeg leser manus som konsu­ lent for forlag. I den oppgaven tror jeg litteraturvitenskap har vært en stor hjelp. Og så var det spennende og lærerikt også, forteller Raavand.

Utdrag fra Vannsikt «Mi er kroppene som spaltes og spres, fukten i bakken, på badet og vannet i vasken. Når livet tar til og hvitveisen hvitner i våren og våren hvitner av angst for bekkene som renner over sine bredder og løper over løvet som falt i fjor og løvet som spirer i år, er det mi som ikke vil tørke tårene. Våren er vårt vitne.

Mi er vannflata som stiger og legger verden under lokk, som siver inn i kjellerne og rykker hele familier opp med rot. Livslinjene vaskes vekk.

Som skriften på vannet flykter barna, men opp i høyere sfærer og møter seg selv i døra. Flykt ikke. Havet gav liv.

Det døde havet brenner. Fremtiden, lyset. Strendene brenner. Noe skal gå under. Mi vet, det var spådd fra gammelt av. Høyspentmastene, åkerkantene, transformatorene og friheten, fylkesveien og syrinene i blomst, tøflene og mørket, snø­ fillene, fortauene, isen, annonsene i avisa, lukta av trykksverte, verkst­ edene og frøene i vinden, hårføneren til mamma. Snekkersvetten. Smaken av salt. Overbygget, grunnmurene, skilt. I elvene renner hus forbi.

Havet berører. Kaprifolene på espal­ ieret. Veggene snart hjemme. Mi, en pågående setningsskade.»

Vannsikt utkommer på Aschehaug forlag 08. September 2016.

stoff 21

fotoserie utforsker kjønn Model Kirsten/Pholk Foto Erik André Nes Fotograf Erik André Nes ønsker å utforske grensene m ­ ellom kjønnene. Han er utdannet ved Bilder Nordic School of photography i Oslo. Arbeidene hans har vært publisert i maga­siner som i-D, Fucking Young, Recens Paper, Peter, Tom & Dave og GAFFA.

22 stoff

tirsdag 23. august 2016

tirsdag 23. august 2016

stoff 23

fotostoff

24 stoff

tirsdag 23. august 2016

k u lt u r s t o f f

ekteskapsinstitusjonens absurditet Hvilket dyr ville du ha vært om du fikk velge?

Tekst Siren Løkaas Foto Filmwebs Medieserver

The Lobster Regi: Yorgos Lanthimos Med: Colin Farrell, Rachel Weisz, Léa Seydoux, John C. Reilly, Ben Whishaw The Lobster åpner med en forvirr­ ende scene hvor en kvinne går bestemt ut av en bil. Noen meter ut på et jorde dreper hun et esel med pistol. De menneskene i filmen som ikke klarer å finne en partner for­ vandles nemlig til dyr av forskjellige arter. Etter at konen til hovedper­ sonen David (Colin Farrel) forlater ham for en annen partner sendes David til et av samfunnets mange hotell for single. Her har gjestene 45 dager på seg til å finne en ny livs­ partner blant gjestene av det mot­ satte kjønn. Hvis de ikke klarer eller vil det blir de del av de dyrene som beveger seg rundt på og i hotellet, og ellers i samfunnet.

Som min tidligere professor i filmvitenskap på Universitet i Oslo fortalte og Morgenbladets film­ ­ anmelder påpeker mente film­

teoretiker og dyreelsker André Bazin at filmmediets unike potensial for realisme åpenbarte seg i uklippede sekvenser med mennesker og dyr i samme scene. Alle karakterene i filmen The Lobster er enten menn­ esker eller mennesker som har blitt omgjort til dyr av alle mulige slag.

Som for eksempel kvinnen som var så stolt av håret sitt at hun ble forvandlet til en ponni med impo­ nerende man.

I greske Yorgos Lanthimos tidligere filmer ser vi i likhet med både be­ gynnelsen og slutten som henger i løse luften og får deg til å føle en intens trang til å se filmen igjen og finne mening i det meningstomme.

Denne sekvensen er en forberedelse på den fascinerende og forvirrende filmopplevelsen som kommer. I likhet med gjennombruddsfilmen Dogtooth fra 2009 ender også The Lobster med en uforglemmelig åpen slutt som krever videre bearbeiding hos publikum.

Filmskaperen kaster regelrett Bazins

filmteori på døren når han bruker sekvenser med mennesker og dyr for å gjøre filmen absurd og surre­ alistisk, tilsynelatende uten å bruke spesialeffekter. Den greske regiss­ øren Yorgos Lanthimos er en ab­ surdist på lik linje med Luis Buñuel.

Han klarer å undersøke og avkle sosialt konstruerte koder som men­ ingsløse og sette på spissen vilkår­ ligheten i samfunnets normer. I filmen som er både tragisk og mor­ som, undersøker filmskaperen spe­ sielt ideen om å leve i parforhold.

Parforhold og myten om livslang kjærlighet kritiseres gjennomført og grundig.

The Lobster viser ingen tiltro til kjærligheten. Etter at David prøver, og feiler spektakulært i å innlede et parforhold med en av de andre hotell­gjestene rømmer han til skogs.

Her møter han en gruppe single som også har rømt og ligger i skjul. De har underkastet seg en ung kvinne som har nedlagt forbud og straff mot forelskelser. For å forhindre kroppskontakt lar hun dem danse til

tirsdag 23. august 2016

techno – for til techno danser man alene. På tross av dette ender David med å falle for en av de andre røm­ lingene. De to fører banale samtaler om ingenting og selv tankene deres rundt samtalene er tømt for kon­ tekst. «Kjærligheten» dem imellom handler egentlig bare om språk­ konstruksjoner og fellestrekk. Alle skuespillerne treffer godt i dialog og fysiske fremtoning.

Kameraføring dveler ved detaljer og godter seg gjennomgående i det absurde. For eksempel scener i en spis­esal hvor de hotellansatte rutine­ messig, og uten glede demonstrerer farene ved å leve alene. Dette er betegnende for hvordan filmen på en smart og morsom måte reduserer ekteskapet til noe som i hovedsak er til av praktiske grunner.

Filmen vant pris under Cannesfestivalen i 2016. The Lobster kan sees på Bergen Kino.

stoff 25

k u lt u r s t o f f

På flukt fra lyset Alton Meyer flykter fra både FBI, NSA og en shady kult.

Ingen av dem vet helt hvorfor de jager ham.

Tekst Mats Vederhus Foto Skjermdump

Midnight Special Regi: Jeff Nichols Med: Jaeden Lieberher, Adam Driver­, Michael Shannon, Kirsten Dunst, Sam Shepard, Kirsten Dunst, Joel Edgarton, Paul Sparks & Bill Camp

låste bildører og får inn signaler fra radioantenner. Å si noe mer om filmens handling ville være å ødelegge en film som best sees uten å vite for mye om den.

I en gammel Chevrolet flykter han, faren hans og en politimann, men hva de flykter fra, og hva som er spe­ sielt med gutten, er usikkert. Filmen er slik sett en åpenbaring, hvor man i takt med de voksne i filmen får vite sannheten om Alton og hva enkelte er villige til å gjøre for å få tak i ham.

Filmen har et stjernelag av Holly­ wood-skuespillere i rollene, og ikke overraskende er skuespillet godt og engasjerende. Michael Shannon­ settes til å spille en noe stoisk far, men overbeviser sterkt i enkelt­ scener ved å utstråle en faderlig varme for Alton som lar det herske liten tvil om farens dedikasjon til å redde sin sønn.

Filmen er visuelt nydelig, med sterke kontraster i fargespekteret. Uten å avsløre for mye om gutten Alton Meyer, kan det nevnes at han i løpet av filmen får en satellitt til å krasj­ lande på en bensinstasjon, åpner

Adam Driver skinner som alltid.

Denne gangen i rollen som nerdete NSA-analyst. Scenene mellom ham og Alton er virkelig gode, og de bringer ut det beste av begge skue­ spillerne. Bill Camp er gjennom det

26 stoff

meste av filmen­i bakgrunnen som en noe motvillig håndlanger for kulten.

Han tilfører en lett oversett rolle ­tyngde og en ulmende følelse av nært forestående vold.

Trettenåringen Jaeden Lieberher gjør en overraskende bra innsats i filmen, på tross av – eller kanskje på grunn av – alle de store stjernene han spiller mot. Lieberher klarer å formidle Alton Meyers blanding av nervøsitet, trygghet og mystiske fremtoning på en meget god måte, og han vil nok få en lysende karriere i Hollywood.

Lydsporet er også gjennomgående vellaget. Filmskaperne har vært sparsomme med å benytte seg av musikk, men der den slår inn er det til stor effekt. Hvis du liker science fiction-genren eller mystiske filmer vil du nok like det du finner her.

Filmens største problem er at man til tider er usikker på hva som skjer videre, og hva motivasjonen til de forskjellige karakterene er. Man får for eksempel aldri vite hvorfor FBI og NSA vil ha tak i Alton, bortsett fra en kryptisk forklaring om mili­ tær informasjon og nasjonal sikker­ het.

Jeg skal innrømme at jeg på slutt­ en av filmen satt igjen med flere spørsmål enn svar, og hadde dette vært en annen film hadde nok det vært en negativ ting. Men regissør Jeff Nichols og produsent S­arah Green har klart mesterstykket å finne en god balanse mellom tilgjengelighet og mystisk abstrak­ sjon.

Midnight Special vises på Cinemateket 25. og 31. august.

tirsdag 23. august 2016

k u lt u r s t o f f

dansefest for de vågale Crystal Castles fortsetter å vinne over et publikum de gjør sitt beste for å skremme vekk.

Tekst Haley Shea Foto Pressefoto

Amnesty (I) er Crystal Castles første fullengder uten tidligere vokalist Alice Glass. Hennes erstatter kommer i form av Edith Frances, som fyller skoene til sin forgjenger mer enn godt nok. Platen er en fortsettelse­av den industrielle lofi­elektronikaen de har drevet med siden 2008. Låtskriver, produsent og hjernen bak, Ethan Kane, som med sine tidligste prosjekter bevisst hadde som mål å lage skjærende og irriterende musikk for å gjøre det vanskelig å like. Klarer likevel alltid å møte god kritikk i noe man kunne antatt er kritikernes svar på «Åja, du

tirsdag 23. august 2016

sier det er for vanskelig for meg? Jeg elsker det». Heldigvis finner Kane stadig et musikalsk landskap som alle kan miste seg selv i og bli revet med av, selv om det ikke er f­ engende eller enkelt å forstå.

Platen er et mørkt, spisst og sårt hull man faller inn i som lytter.

Det er hverken individuelle låter eller tekster som gjør at man faller for den merkelige lo-fi elektron­­­ika­ en­til Kane, men en overordnet følelse. Platen bygger konsekvent mot en tilfredsstillelse man ikke får, et drop som aldri kommer, men lar

en forsvinne i 33 minutter. Frances´ vokal flyter sårt gjennom Kanes ekstreme landskap og gir lytteren et menneskelig forankringspunkt i et dystopisk 8 bits nintendo­ univers som gir en lyst til å krype under dyna og gjemme seg.

Det umiskjennelige lo-fi punk-preget der de aller fleste av låtene ligger på rett rundt tre minutt gjør dette til en forfriskende elektronisk opplevelse der ingenting dras for langt ut. Man blir brått og ufølsomt droppet inn og ut av kantete lyd-univers, hvor man finner en slags dansbarhet i

en kort periode, før man så dyttes videre­til det neste. Man beveger seg opp og ned mellom vakkert og stygt, hardt og mykt før man får trukket pusten.

Etter hvert som elektronikaens isfront er blitt en godt tråkket løype er spennet mellom tristhet og råskap i Crystal Castles utrolig spennende.

Amnesty (I) er så brutal, stygg­ vakker og desperat at man bare bør la seg rive med for å ikke bli knust av tyngden.

stoff 27

k u lt u r s t o f f GelĂŠ av Ida Neverdahl - jellyvampire.tumblr.com

28 stoff

tirsdag 23. august 2016

k u lt u r s t o f f GelĂŠ av Ida Neverdahl - jellyvampire.tumblr.com

OK Minus av Ola Lysgaard - olalys.com

tirsdag 23. august 2016

stoff 29

k u lt u r s t o f f

EKSPORTERT Shikoswe - I Wanna Be Right Det er veldig gøy å bli tipset om ny musikk (har kommet over stoltheten min siden avsnittene ovenfor), og spesielt gøy å bli tipset om at artisten nettopp har flyttet til Bergen.

Etter å ha hørt Shikoswes «I Wanna Be Right» kan jeg faktisk ikke vente til EP-slipp i september. En liten konsert i Bergen er det jo også lov å håpe på. Shikoswes univers er vakkert og quirky på samme tid, og det er omtrent umulig å ikke la seg overbevise av hennes sarkastiske sangtekster.

Denne linjen kunne vært punch linen i et flammende Si;Dinnlegg, men jeg velger å ende på å kalle den for et stykke populærkulturell poesi: «I wanna be right, I wanna be in control, but am I too lazy to even try».

singel Tekst Sigrid Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

Jeg er skikkelig egen på musikk jeg finner, og behandler nye favorittlåter som konfidensielle dokumenter en må være forsiktig med å sende videre. Jeg elsker følelsen av å rote rundt på Soundcloud, og plutselig støte på låten som får deg til å utbryte «MMMMMM» og/eller «YAAASS GURL», samt diverse sunnmørske kraftuttrykk. For det er noe merkelig fint ved å kunne finne ut av låten alene - høre den om og om igjen helt til det ikke er flere produksjon- eller melodidetaljer å finne. Og da er det ikke så jæla gøy å sende den til noen andre som trekker lett på skuldrene og sier låten er «helt ok». OK!?

Det kan hende dette bare er mitt alternative samlersvar til Pokémon Go, eller bare grei nerding. Men er det noe jeg har lært her i detta livet (straks tyve og kjempevoksen) så er det at det kan være overraskende hyggelig å dele musikk med andre. Man må tørre å slippe seg litt løs (jada, dette gjelder også fadderuken<3).

Sånn. Det var dagens #wisdom og #inspo, og i samme slengen bekreftelsen på at du nå leser et eller annet middelmådig kvinne­ blad. Gratulerer. Og gratulerer til meg selv for å gjøre STOFF litt mindre hipt. Vel, her er noen nye singelslipp du bør få med deg (eventuelt dele med noen andre). Stay cool. Blunkefjes.

Sjekk ut alle anbefalte låter på soundcloud.com/stoffmagasin

30 stoff

Live Sollid Schulerud - Temporary Jeg elsker høst, og det er kanskje derfor jeg elsker denne låta. I fare for å bli helt «mor (42) plassert foran peisen på hytta med noe rødt i glasset, i en IKKE-SKRYTETE Facebook-oppdatering som påpeker at det er godt med høstferie, dere», så må jeg si: Live Schuleruds «Temporary» er litt sånn «late som om det fremdeles er varmt i lufta mens du biter i deg kulden fra vinduskarmen i det litt sletne studentkollektivet du bor i, akkompagnert av noe rødt (og billig) i melkeglasset mens du tenker over eksamen som nærmer seg med stormskritt, i et IKKE-SKRYTETE Instagram-bilde av deg og Kafka som sanker inn så mye kulturell kapital som overhodet mulig.» Føler du deg like lurt som samtlige norske blogglesere nå? Hvis det er noe jeg har lært av norsk journalistikk, så er det at det er viktig å ikke komme til poenget før i siste linje. Så: sjekk ut Temporary av Live Sollid Schulerud, den er dritfin.

IMPORTERT Phantogram - You Don’t Get Me High Anymore Første gang jeg hørte denne låten tenkte jeg at det var tidenes mest snork refreng. Men så hørte jeg «You Don’t Get Me High Anymore» en gang til, og forstod at den litt anonyme toplinen bare ga mer plass til Phantograms gave til røkla: den fantastisk stygge synthbassen. Jeg har ikke hørt så mye på en låt grunnet en synthbass siden jeg oppdaget LCD Soundsystems «Dance Yrself Clean» noen måneder tilbake. LCD Soundsystem skal jeg selvfølgelig ikke anbefale i denne spalten i frykt for å havne i samme kategori som de som trodde Paul McCartney var en ung og lovende artist Rihanna og Kanye West var så gem å ta med på FourFiveSeconds. Heldigvis for meg er ikke Phantogram blitt så hinsides store ennå. De er dog på vei en plass med «You Don’t Get Me High Anymore». Minst 100 lytt senere er jeg allerede godt i gang med å mentalt forberede meg på en eventuell tur til det fæle Østlandet om de skulle finne på å spille konsert der. Mvh Ålesund.

SLO - Atone (feat. Bearcubs) Vel, her er det noen som har gjort produsentjobben sin for å si det sånn. Det er deilig å få servert akkurat det du vil, bare dandert på en litt annen måte enn det du så for deg.

SLOs Atone (feat. Bearcubs) tar aldri helt av, men nok til at du må sette verden på pause. Låta befinner seg kanskje i det ekstremt hippe, minimalistiske vibe-landskapet, men altså: when that hi-hat hits, bare damn. DAMN.

tirsdag 23. august 2016

k u lt u r g u i d e

bergenREVELS Tekst Tellef Raabe Illustrasjon Ola Lysgaard

diskutert i like pompøse rammer. Dagen etter fyller din nye favorittbydelskafé NOBEL BOPEL hele seks år, og det feires selvsagt på Møhlenpris.

Om du derimot vil ha God Stemning™, får du ikke mer av det enn når FAGERNES YACHTCLUB setter fyr på USF Verftet. Dette er Norges deiligste coverband. Husk massasjeolje og cava-promille.

Hei, Bergen. Er du ny her? Kanskje du har kommet fra det innerste hullet i bibelbeltet, og aldri har besøkt en skitten rockehule (sic) før. Kanskje du kommer fra Oslo og aldri har vært på en feita klubbkonsert, fordi alle de feita klubbene der har 23-årsgrense. Kanskje du ikke vet hva feita betyr? Kanskje du fikk nok pungshots i fadderuken? Kanskje du ikke ER optimist? Velkommen til Norges kulturelle hovedstad, i alle fall. Bergen boltrer seg i et like utømmelig kulturtilbud som Kvarterets tappekraner, og denne spalten er en slags fremtidsdagbok. Det gir vel mening?

Hvil noen dager, besøk for eksempel Bergen ­Offentlige Bibliotek og kafeen Amalies Hage, og lån med deg en god bok. Den forrige boken jeg leste var «Forføreren» av Jan Kjærstad, og den var god, så jeg foreslår at du plukker med deg den på vei ut. Onsdag 31. august stikker du til Landmark, der eminente PERFECT SOUNDS FOREVER har booket de amerikanske bandene WHITNEY og MOTHERS. Husk at det er mulig å kjøpe lettøl i baren; slik blir det litt lettere å få med seg den obligatoriske seminargruppen dagen derpå.

Digresjoner til side, fredag 9. september burde du dra tilbake til Landmark. Dit kommer en godte­ pose av spennende band, og ryktene tilsier at etterfesten også blir drøy. Uken etter må du få med deg VILLVILLVEST! Dette er byens ferskeste festival, og nært sagt alle bandene som skal spille er verdt å få med seg. Musikkmiljøet i Bergen er faktisk akkurat så kult som det ser ut som. Se opp for bøttehatthipstere med fake leg.

Tirsdag 20. september starter BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL (BIFF), og dermed også kinomørketiden. Skal du skulke noen forelesninger, er det denne uken. Se film 14 timer i strekk, og pass på å inkludere GIMME DANGER, filmen om legendariske Stooges, signert nok like ikoniske Jim Jarmusch. Nå, Lykke til! Husk at sjansen kanskje du utforsk! er større for å finne likesinnede i en studentorganisasjon enn i faddergruppen din.

Torsdag 1. september står tre band på samme deilige, skitne scene - HULEN. Jeg berømmer­både

«

Selv om kunsten å leve et vilt og kanskje du fikk poetisk liv består av mer enn å gå, kan det være en god start. Du er pungshots i fadderuken nemlig avhengig av å gå for å bli kjent med byen din. Tirsdag 23. ikke er optimist august er det meldt fint vær, og som du snart vil lære må solskinn utnyttes. Med en rykende fersk utgave av STOFF i hånden går du opp svingene konseptet og bookingen: Få med deg BROEN, som leder til et av Bergens ikke-fjell, Fløyen. INVADER ACE og ICH BIN N!NTENDO! Fredag Det er litt flaut å stå mellom russiske turister starter BERGEN ØLFESTIVAL, og du har dermed og speide ned på Bergen med Google Maps i en helt unik mulighet til å være brisen på Bryggen hånden, men du må faktisk vite hvor Gylden- på dagtid. Det er vel strengt tatt en helt unik mupris, Damsgård, ­ Danmarksplass, Møhlenpris, lighet til å besøke Bryggen i det hele tatt. FiskeNygårdshøyden, Nordnes, Marken, Skuteviken torget og Bryggen er et kroneksempel på elendig og Sandviken ligger. Med utsikten memorert, kan byplanlegging. Det eneste som er verdt å oppdu trygt spankulere ned til sentrumsgryten. Kjøp søke i området er kunstgalleriet Stiftelsen 3,14. med deg vegetarpizza fra Kafé Spesial, spis den Gå eventuelt et par hundre meter til Sko­stredet, i ­Muséhagen, og ta med deg daten din videre til byens hyggeligste handlegate. Når kvelden komNordnesparken. Det er trolig varmt nok til na- mer spiller DEPRESNO på Kvarteret, og vår egen kenbading, i alle fall nesten. kunsttriennale, BERGEN ASSEMBLY, arran­ gerer åpningsfest på Landmark. Merk forresten Det du IKKE skal bruke tiden din på, er digitale at sistnevnte uttales på norsk, etter arkitekt Ole monstre. Men du må jo skjønne hva greia er. Dra ­Landmark. derfor på STUDENTERSAMFUNNET I BERGENS åpningsmøte i Universitetsaulaen, fredag 26. au- Som du sikkert skjønner, kjære nybegynner, skjer gust. Fenomenet Pokémon har trolig aldri blitt det latterlig mye kjekt i Bergen hver dag. Det er

? ?

tirsdag 23. AUGUST 2016

ikke lett for deg å få med seg alt, og det er umulig for meg å skrive om halvparten. Som med oversikt over bydelene, må du skaffe deg oversikt over hvor de sentrale kulturinstitusjonene holder til, og hva de tilbyr. Følg de på sosiale medier, og du vil etter all sannsynlighet komme over arrangementer du ikke ante du kom til å elske. Det er også meget sannsynlig at du vil komme over personen du kommer til å elske [med, den kvelden].

»

Tellef Raabe er musiker, student, journalist og tidligere leder av Kulturstyret. I spalten BERGEN REVELS ga han i 2015 velmente råd om hvordan du burde bruke tiden din på noe annet enn Netflix, platelytting og onani. Akkurat nå har han ikke tid til noen av delene. Denne teksten ble først publisert for ett år siden, men er oppdatert for semesterets første utgave. Følg STOFF Magasin på Facebook for å få med deg hva som skjer!

stoff 31

Vi søker nye medarbeidere!

Nyhetsredaktør Fotoredaktør Annonseselgere Organisasjonssekretær Send søknad og referanser til red@stoffmagasin.no