k u lt u r s t o f f
“det var lenge siden!” Tekst Martin Lie-Nielsen Foto Marthe Hagelien
Å møte en venn du ikke har sett på lenge. Løst gjenfortalt. I dag er dagen. Du er sultefôret på sosial kontakt og skal endelig møte vennen du ikke har sett på halvannet år. Dere var som erteris for mange år siden, men etter studietiden begynte har du ikke møtt vedkommende utenom et par ganger på byen. Årene med sporadisk kontakt gikk, og plutselig fikk du vite at din gamle venn var reist utenlands. Det som startet som utveksling, ble til et halvt år med veldedig arbeid, og siden et halvt år med reising. Dette kan i hvert fall deduseres fra sosiale medier. I grunnen har du glemt denne vennen litt. Etter emigrasjonen har du ikke giddet å holde kontakten. Billig øl og avsky Avtalen er at dere skal møtes over en øl hjemme hos broren hennes, hvor hun «crasher» etter at hun kom hjem for noen dager siden. Den klassiske dørstokkmilen gjør at du ikke gidder å kjøpe øl før du skal bort dit, noe som innebærer at avtaletidspunktet må koordineres med at du skal rekke ølsalget på veien. Alt går etter planen, bortsett fra at absolutt alle andre øltørste i distriktet har bestemt seg for å flise Bunnpris minuttene før kjøp av alkohol blir en praktisk umulighet. Du noterer deg klokkeslettet 17:56, seksten mennesker i samme ærend mellom deg og den oppjagede kassemedarbeideren – en fyr fra studiet du vanligvis ikke snakker med. Du rekker det sikkert ikke, men velger å bli stående i køen og lar heller tankene fly til din gamle venn som du skal møte.
Først og fremst frykter du at møtet kommer til å bli litt kleint. Hva skal dere egentlig snakke om? Selv om dere var gode venner før, har dere ikke så mye til felles. Det er kanskje derfor dere har sklidd fra hverandre de siste årene. Dessuten er vedkommende en veldig beskjeden type. Urnorsk i stilen. Prater aldri mer enn hun må og tar ikke ordet i forsamlinger om det så skulle stått på livet. Mens du står der og grubler på om det faktisk finnes situasjoner der det å ta ordet i en forsamling kan sette deg i livsfare, ropes det fra kassen. Valuta veksles inn i et kjipt ølmerke. Et øl så billig at det skygges av folk flest i frykt for sosial stigmatisering. Du kjøper det på trass og begrunner det for deg selv med at folk flest suger. Du får bekreftet sistnevnte antakelse ved at kassemannen knipser og peker en imaginær pistol på deg. «Nice» sier han og nikker i retning klokken som akkurat har skiftet til 18:00. Ditt intense hat mot folk som uironisk synes at å rekke ølsalget er «nice», begraves av din høflige natur og du skyter kassemannen med et knips tilbake og hilser han en «fet kveld». Din interne dialog om hva som er verst av en idiot eller en hykler, forblir uavklart ettersom du ganske plutselig har beveget deg fra butikken til destinasjonen. Du står nå i inngangspartiet i Nord-Europas skitneste leilighet og hilser på en gammel venn. Backpackerlivet Du har planlagt på forhånd at skitne triks må tas i bruk for å unngå klein stillhet med hun du husker som tausheten selv. Dere setter dere ned i sofaen i
Nord-Europas ekleste stue. Du åpner munnen for å gå i gang med en lengre monolog om hvordan det egentlig ikke finnes noe «Nord-Europa» og at dette er et begrep nordmenn har skapt for å skryte over at de har Skandinavias største ditt og datt. Til din store forbauselse er det plutselig vennen din som griper ordet først. «Det er så sykt å komme hjem til Norge. Liksom, hva er det folk driver med her? Vi loffer rundt i mariusgenserne våre og snakker om NAV og bompenger? Hva faen?» Du innrømmer at du har fulgt en del med på NAV-saken og egentlig synes det er spennende å se hvordan et system tuftet på… Du blir avbrutt. «Altså da jeg var i Colombia brydde ikke folk seg en dritt om disse A4-tingene. De er så mye mer chill på det der nede». Du er ikke synsk, heller ikke noe psykologisk geni, men aner likevel at et generisk forsvar av liberale narkotikalover er under oppseiling. «Ja altså, ta weed da for eksempel. Alle der nede er helt chille på det. I Norge er man liksom, uuh narkotika er så jævlig dangerous - vent hva er det norske ordet for det?». Du overser den påtatte språkforvirringen, og som barn av din tid prøver du å skyte inn at du selvfølgelig er enig i at det er sterkt behov for en endring i nasjonal narkot... Du blir avbrutt igjen, og denne gangen slipper du ikke til igjen. Du sitter bare der og lytter til et menneske som har sett verden og «glemt» det norske språk mens du drikker øl – noe som ifølge vennen din er «ganske sykt» med tanke på hvor giftig det er for deg.
«et er så sykt å komme hjem til norge. liksom, hva er det folk driver med her? vi loffer rundt i mariusgenserne våre og snakker om nav og bompenger? hva faen?»
24 stoff
desember 2020
