k u lt u r s t o f f
SAMLEOBJEKTER I SENTRUM
Truls Eide på leting etter salgsvarer.
Stoff har sjekket ut byens antikvitetsbutikker og hva de har å by på. Tekst Jørgen Engebret Børdahl Foto Simen Peder Aksnes Aarli
Antikvitetsforhandlerne er i ferd med å forsvinne. I sentrum er det imidlertid en liten håndfull som holder det gående. Bak gittervindu samler de på gamle og brukte ting. Vi passerer butikkene ofte, besøker dem en sjelden gang, og forlater dem enda sjeldnere med noe annet enn et kort «ha det» på vei ut døren. For å finne ut hvem antikvitetsforhandlerne er, hva de har og hvordan de overlever, har Stoff besøkt tre av dem. Magnussen’s Brukt og Antikk Om du sliter med plassbegrensninger i studenthybelen din, har du noe å lære av stablingen i Magnussen’s Brukt og Antikk. Leif Magnussen har så mange ting at han leier to lokaler i Øvregaten. Inne i butikkene ligger det bokstavelig talt en million gjenstander, og du må beherske kunsten å trå varsomt når du beveger deg gjennom denne jungelen
34 stoff
av dingsebomser. Like viktig er det å passe på hodet, da det henger like mye fra taket som det står på gulvet. Dette er BarBarista på steroider.
at den fortsatt eksisterer i Norge. Hvorfor skal vi betale moms på gjenstander som allerede har vært skattet da de var nye?
Magnussen oppgitt.
Mens mange brukthandlere velger å spesialisere seg på bestemte gjenstander, tar Magnussen inn absolutt alt med en potensiell verdi. I tillegg til å selge, leier han ut ting til teaterog filmproduksjoner. Dette har han holdt på med i tjuefem år. Da han startet opp var det tretten antikvitetshandlere i sentrum. Nå er det nesten ingen igjen. Han er oppgitt over at det ikke satses mer på å få brukthandlere til å overleve.
Magnussen rister på hodet før han reiser seg og løper over gaten til den andre butikken. Han har fått øye på et par som kikker nysgjerrig inn vinduet. Antikkforhandleren sitter ofte på den lokale kafeen Dagr, på utkikk etter potensielle kunder utenfor butikkene sine. Magnussen og eieren av Dagr, som forøvrig er kaféens eneste ansatt, er enige om at de lokale småbedriftene blir totalt oversett av regjeringen og kommunen i disse dager.
– Turistnæringen er den største inntektskilden til lokalbutikkene i sentrum. Hvert år kommer det utlendinger for å kjøpe av meg. For eksempel er det en amerikaner som kommer innom en gang i året for å kjøpe utstoppede norske dyr, sier Magnussen.
– Gjenbruk er en trend. I disse dager, med så mye fokus på miljø, burde staten legge bedre til rette for bruktmarkedet. Momsavgiften på brukte gjenstander er fjernet i en rekke europeiske land. Det er helt bak mål
– Koronastøtten ser vi ikke noe av. Det er vanskelig å få et stykke av kaken når man ikke har noen ansatte, på tross av at vi i bransjen skattet rundt åtte millioner i fjor, sier
Hvordan ligger det an med kundegrunnlaget for butikken?
Er det bare turister som har råd til en antikvitetshandel? Jeg tar en stillferdig runde i butikken og sammenligner verdiene med egen lommebok. En slitt halloween-pyntegjenstand i Nille-stil koster hundre kroner, og ødelagte gitarer går for noen tusenlapper. Det ser ut som Magnussen prøver å kompensere for momsavgiften. Taktikken funker
desember 2020
