samfunnsstoff
korrespondentbrev fra bergen
Tekst Frida W. Lindland Foto Simen Peder Aksnes Aarli Illustrasjon Zilvinas Andriuskevicius
LESERINNLEGG
En utvekslingsstudent fra Volda møter byens realiteter. (Leses med stemmen til Morten Jentoft, eller Anders Magnus hvis du ønsker en østlandsk tone.) I mangel på utvekslingsmuligheter i en usikker tid, bestemmer jeg meg for å kjøre titimer over fjellet. Jeg flytter, midt i koronapandemien, til byen som ga det norske folk svartedauden. Jeg flytter til Bergen.
Det begynner så bra! Blant alle de rare fjesene somvandrer på Nøstet finner vi en fast solplass – på en brygge rett utenfor døra. Det er rene sydenferien! Gangavstand til havet, sol til å få skille av, masse badende studenter, og andre av den ikke-studerende sorten.
den tiden hvor jeg absolutt ikke prøvde å finne meg selv, men likevel bodde på internat og delte rom. Vi er en firkløver, vi fire, i Nøstegaten. Sammen utforsker vi havna, vi pilser på Nordnes, vi smetter inn på vors hos ukjente og kjente, vi erobrer kvelden, og natten – for et eventyr dette blir!
«Ke det gåri» Det var en gang Café Opera, hvor jeg raskt Den lille nasjonen innser at kleskoden i denne forunderlige byen Plutselig finner jeg meg selv på et sted er en annen enn mitt tilhørende utdanningssted. hvor menneskene trasker rundt i en hygamle damer er så grove i Plutselig er jeg omringet av modellaktige kids brid av gummistøvler og cowboyboots. haster forbi i en blanding av Fretex-jakker Hvor gamle damer er så grove i målet målet at du er glad du ikke bodde som og Ganni-boots. Ved den velkjente bardisken i at du er glad du ikke bodde her før endenne kaféen rett ved teateret, menger jeg meg metersregelen. Hvor du tar deg selv i å her før enmetersregelen brått med dem som ikke kan beskrives som noe tenke at “det var da satans mange tyske annet enn «gamle slagere»; selv om dette absoog danske turister her”, før du skjønner at de innfødte prater en variant av norsk så ulik din. Sol, latter, smil, stup – hva er dette for slags para- lutt ikke er et begrep jeg vanligvis bruker om mer enn Hvor såkalte rappere vimser rundt i en tåke av sliten dis jeg har emigrert til? Som utvekslingsstudent er kjipe DeLillos-låter. ekstravaganse og total forvirring. Hvor øst møter det ikke like lett å finne seg venner, spesielt ikke i en vest og de sju fjellene som kranser rundt det 100 me- by preget av et så sterkt hat mot andre enn Brann- Bergen er full av mennesker som åpenbart vet ter store sentrum gir navn til alt mellom legesentre supportere. Heldigvis har jeg kollektivet mitt. Der er hvordan man skal kle seg i en by hvor det visstnok i toppetasjer og bryggerier i kjellere. Plutselig finner det til og med en annen utvekslingsstudent fra Volda, alltid regner, og samtidig se on point ut. Jeg trekkes den samme lille studiebygden jeg kjørte i timer bort mot disse høytståendvesenene som kalles bergensere, jeg meg selv i byen som så mange mener er en fra! Og to andre, som jeg kjenner fra en svunnen tid, og faller i snakk med noen her og der. egen nasjon. Jeg bor i Bergen.
«…
.»
desember 2020 stoff
STOFF 07
