Portrett: A. H. Winsnes – på terskelen til Kirken

A. H. Winsnes

– på terskelen til Kirken

I år er det 50 år siden litteratur- og idéhistorikeren Andreas Hofgaard Winsnes (1889–1972), en av kjempene i norsk åndsliv, gikk bort. Det er sikkert mange som aldri har hørt om ham, og som ikke vet hvorfor han minnes i et katolsk magasin.

TEKST: ØYVIND JOHANNES VARDENÆR EVENSTAD

Selv er jeg født mange år etter at Winsnes døde, og har derfor ingen minner fra da han levde. Men som katolikk og filosofistudent ved Universitetet i Oslo, ble jeg fascinert da jeg leste om hvordan Winsnes hadde børstet støv av filosofien til Thomas Aquinas, og at han kom nær å konvertere til katolisismen.

A.H. Winsnes ble født i Nord-Odal i Hedmark som luthersk prestesønn, og viste tidlig akademiske anlegg. Han tok examen artium på Kristiana Katedralskole (senere Oslo Katedralskole) i 1908 og en doktorgrad om norsk litteratur ved Universitetet i 1920. Katedralskolen var én av skolene han arbeidet på som lærer, før han endelig fikk sin første stilling som universitetsprofessor i 1938. Han ble senere omtalt som «trollmannen på kateteret» for sitt engasjement og sin store formidlingsevne. Han ble ikke lenge i professoratet, for i 1942 måtte Winsnes flykte fra krigen til London, der han ble direktør for Norsk-britisk institutt.

DEN ANNEN FRONT Da krigen kom, hadde Winsnes allerede forfattet flere bøker, blant annet én om den norske filosofen Niels Treschow (utgitt i 1927) og én om «Den annen front» (utgitt i 1932). I den første boken kritiserer han den moderne vitenskapstroen fra opplysningstiden for å ha skapt en «apparatkultur» som overser

Til tross for at Winsnes selv aldri tok steget inn i Kirken, hadde han stor innflytelse på andre norske intellektuelle som konverterte.

menneskets åndelige dimensjon i fremskrittets navn. Som motstykke til den setter han en «humanitetskultur», som han på dette tidspunktet mente var best representert av idealismen hos tyske diktere og filosofer. I den andre boken skriver han om engelske forfattere – blant dem kardinal John Henry Newman – som dannet en front mot den moderne materialismen.

Også i Norge fantes en slik «annen front» som ble inspirert av Winsnes, en verdikonservativ bevegelse i opposisjon til mellomkrigstidens kulturradikalisme. Vår egen Sigrid Undset, forfatter av Kristin Lavransdatter og andre romaner, var del av denne løse bevegelsen. Den var ikke bare en reaksjon mot det nye og ukjente i tiden, men et forsøk på å hente opp igjen og bevare det beste i den vestlige kulturen – vår kristne og humanistiske arv, for å si det med Grunnlovens ord. Den sto for en kristen humanisme som ville sikre menneskeverdet ved å knytte det til at mennesket er skapt i Guds bilde.

NYTHOMISMEN Det var sannsynligvis i London under krigen at Winsnes begynte å ta filosofien til Thomas Aquinas, den såkalte thomismen, på alvor. Den ble filtrert for ham gjennom verk av de franske filosofene Étienne Gilson og Jacques Maritain, representanter for den nythomistiske bevegelsen som oppsto i kjølvannet av pave Leo XIII’s encycklika Aeterni Patris (1879). Til forskjell fra de tyske idealistene, som så innover i mennesket for å finne sannheten om det, mente Thomas at sannheten ligger der ute i verden – og at vi kan erkjenne den ved hjelp av fornuften.

Etter krigen, nærmere bestemt i 1946, ble Winsnes’ professorat i litteratur omgjort til Norges første professorat i idéhistorie. På grunn av likheten mellom de to fagene deres, utgjorde han en historisk orientert motvekt til Arne Næss, den eneste professoren i filosofi på den tiden, som var mest opptatt av logikk og språkfilosofi. Magistergradskomiteen til den norske filosofen Dagfinn Føllesdal, som for øvrig er katolikk og ble intervjuet av St. Olav tidligere i år, besto av disse to vennlige motstanderne. Winsnes’ forelesninger og seminarer skulle også ha en viss betydning for at Føllesdal konverterte til katolisismen på 50-tallet.

DEN KRISTNE RENESSANSE Winsnes var venn av Sigrid Undset og skrev en bok om henne med undertittelen En studie i kristen realisme (1949), der han redegjorde for det realistiske synet på verden som Undset hadde funnet i thomismen. Det var et syn som Winsnes nå også delte, selv om han forble protestant. Han beskriver Undset som del av en «kristen renessanse» i det 20. århundres litteratur, som ble til i skyggen av kommunismens og nazismens herjinger. Ved siden av Undset nevner Winsnes flere katolske forfattere som Georges Bernanos, G.K. Chesterton, Paul Claudel, T.S. Eliot (anglo-katolikk), Graham Greene, François Mauriac og Evelyn Waugh.

Noen år senere skrev Winsnes en bok om Jacques Maritain med undertittelen En studie i kristen filosofi (1957). Den befestet ham som idéhistoriker og samlet flere av trådene fra hans tidligere bøker, samtidig som den forsøkte å introdusere den norske offentligheten for thomisme og kristen filosofi mer generelt. Det samme året ble Minervas Kvartalsskrift grunnlagt, med den norske idéhistorikeren Lars Roar Langslet som en av redaktørene. Tidsskriftet ble til et samlingspunkt for Den annen front. Winsnes skrev flere bidrag der, blant annet teksten til et foredrag om «Kristendommen og de intellektuelle» som han holdt i Det Norske Studentersamfund.

SÅ LANGT, MEN IKKE LENGRE Hvilke konsekvenser fikk all denne skrivingen om katolsk tenkning for Winsnes’ åndelige liv og religiøsitet? Han ble ofte sett sammen med sin kone Haldis i dominikanernes kirke St. Dominikus på Majorstuen i Oslo, både på søndagsmesser og på foredrag i Katolsk Forum. Da Langslet konverterte til katolisismen i 1963, skrev han til Winsnes og fikk som svar at professoren selv sto «på terskelen» til Den katolske kirke. Likevel følte han seg for sterkt knyttet til sin protestantiske barndomskirke til at han klarte å ta det siste steget. Han forble alltid en som sto på utsiden og kikket inn. Til tross for at Winsnes selv aldri tok steget inn i Kirken, hadde han stor innflytelse på andre norske intellektuelle som konverterte og påvirket sine medmennesker i positiv retning. Jeg har nevnt Føllesdal og Langslet som åpenbare eksempler, men det var utvilsomt andre. Som talsmann for nythomismen i akademia er han også en inspirasjon for katolikker som vil vise at filosofien til Thomas Aquinas er verdt å ta på alvor. Og i vår tid, som ikke har blitt mindre fiendtlig innstilt til religion og menneskeverd siden Winsnes døde i 1972, er hans tanker om en kristen humanisme mer relevante enn noen gang før. •