Om pave Frans’ politiske teologi

OMTALT AV PATER ARNE MARCO KIRSEBOM

Ole Jacob Løland er teolog fra Universitetet i Oslo med doktorgrad fra 2017. Han har spesialisert seg på religion, bibelen, Paulus, katolisisme og religion i Latin-Amerika, og er nå førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Løland har gjort et meget grundig og solid arbeide med denne boken som er virkelig verdt å lese for den som er interessert i politisk teologi, frigjøringsteologi eller også folkets teologi, slik den er utviklet i Argentina. Her var den fremste tenkeren en medbror av pave Frans, Juan Carlos Scannone (1931-2019).

TYSKE RØTTER

Frigjøringsteologien er i utgangspunktet en europeisk teologi som er plantet inn i Latin-Amerika gjennom teologer derfra eller fra Europa. De har studert i Europa. Blant teologene vi møter i boken er p. Gustavo Gutiérrez OP, født 1928 i Peru med doktorgrad fra München, p. Jon Sobrino SJ, født 1938 i Spania med doktorgrad fra Frankfurt og Leonardo Boff, født 1938 i Brasil med doktorgrader fra München. Det er påfallende at disse tre har doktorgrader fra Tyskland. Et problem ved arbeidet til mange frigjøringsteologer er bruken av den tyske Karl Marx’ filosofi og tanker.

Dette var noe som i sin tid skapte problemer mellom disse tre og pave Johannes Paul II og kardinal Joseph Ratzinger. Gutiérrez som regnes som frigjøringsteologiens far, og som definerte begrepet første gang, tok dette alvorlig og i samarbeid med kardinal Ratzinger reddet han denne teologien for Kirken. Men både Boff og Sobrino var for stolte til å gå i dialog med Kirkens læremyndighet og skadet ved det sitt eget arbeid.

To Pavers Posisjoner

I Peter Seewalds og Elio Guerrieros biografier om pave Benedikt, kan man lese om hans interesse for frigjøringsteologien. Han reiste flere ganger til Latin-Amerika som prefekt i Troskongregasjonen for å samtale med frigjøringsteologene. Han er enig med dem i at Kirken skal stille seg på de fattiges side. Spørsmålet er bare hvordan dette skal gjøres i praksis.

Forstår jeg Løland rett, er dette ikke helt tydelig hos pave Frans. Riktignok snakker paven om dette, men han fremstår som usystematisk og også uklar. Det er vanskelig å se en klar filosofi eller teologi hos paven. Den samme kritikken retter Løland også mot pave Frans’ politiske teologi. Han snakker om folket, men ikke ut fra klare definisjoner.

V R Tids Utfordringer

Et spørsmål for meg er hvordan frigjøringsteologien eller -begrepet kan utvides for å tilpasses vår tids virkelighet. Det er nå lenge siden 70- og 80-tallets kriser og diktaturer i LatinAmerika, uten at samfunnsproblemene dermed er blitt løst. Fortsatt er det mange fattige i disse landene.

Tar man med i betraktningen de økologiske utfordringer som de siste pavene har gjort oppmerksom på, og som pave Frans har skrevet en egen encyklika om, «Laudato Si», kreves det uten tvil fortsatt meget arbeid. Løland velger å sammenligne denne med pave Benedikts encyklika «Caritas in Veritate» i bokens første kapittel.

Nå danner Pave Benedikts encyklika «Spe Salvi» et viktig utgangspunkt for å lese «Caritas in Veritate». Så jeg undres litt over at Løland ikke har tatt med denne også i sammenligningen. I «Spe Salvi» viser paven til problemene ved den moderne tenkningen og historieforståelsen.

Et punkt jeg savnet i «Laudato Si» er Jesu ord om at mennesket ikke kan tjene Gud og Mammon. Mammon er mer bare enn penger. Det dreier seg også om gods og materiell rikdom. Sier ikke Jesus noe her som er viktigere enn det vi er klar over? Å tjene Gud vil implisitt medføre å tjene menneskene. Å tjene Mammon gjør ikke det.

Modernitetens Problemer

Menneskeheten har ennå ikke forstått rekkevidden av at vår teknologiske og økonomiske omforming av planeten er uforenlig med det å leve her og å opprettholde sivilisasjon og liv. En kritikk av samtiden må gripe meget bredere og dypere enn pave Frans eller frigjøringsteologien legger opp til. Her tenker jeg på de moderne problemene med seksualisering, grådighet, materialisme, kunstig intelligens, selvutlevering på (a)sosiale nettverk, falske nyheter, intriger, korrupsjon osv. Mange ungdommer bruker 6-8 timer daglig foran (mobil)skjermen. Det er tydelig at vi må arbeide frem et nytt frigjøringsbegrep og en ny samtidsforståelse. Vår tids største drama har sin rot i modernitetens fremvekst gjennom de siste århundrer. Det har ført til et stadig dypere skille mellom tro og fornuft.

Frigjøringen fra moderniteten ligger ikke i å skue bakover. Men det vil blant annet medføre en grunnleggende kritikk av tenkningen til Kant, Rousseau, Marx, Hegel, Freud, Nietzsche, Sartre, Foucault for å nevne noen. Dette bør være et filosofisk forarbeide til enhver form for frigjørende teologi. Kun slik vil en sann frigjøring kunne være basert på frelsesverket til Gud i Jesus Kristus.

Korsfestelsens Betydning

Jesus korsfestes ikke kun som politisk agitator, slik Jon Sobrino mener, men også som blasfemiker og som uønsket. Betydningen av korsfestelsen går dessuten meget dypere ved at den korsfestede er i sannhet Guds Sønn. Man kan ikke bli stående ved korsfestelsen, men må se gjennom korset til oppstandelsen. Bare i Kristi etterfølgelse finnes det sann frigjøring og sant menneskeverd, da Kristus er det sanne mennesket. Ingen steder kan man finne sannere menneskeverd enn i å etterleve Guds bud.

Derfor ønsker jeg at teologene tenker gjennom nåtidens problemstillinger, ikke bare i Latin-Amerika, men globalt. Mine tanker knyttet til Lølands bok er ikke ment å ville redusere verdien av arbeidet. Men spørsmålet er om problemstillingene som frigjøringsteologien tar opp er brede og dype nok for nåtiden. •

Løland har gjort et meget grundig og solid arbeide med denne boken som er virkelig verdt å lese for den som er interessert i politisk teologi, frigjøringsteologi eller også folkets teologi, slik den er utviklet i Argentina.