Studvest nr.5 2023

KULTURKOMMENTAR SIDE 12: KOMMENTAR SIDE 3: Kampen om de kreative studiene er allerede vunnet av Oslo

Snylteagurken er en muggen idé med en uheldig bismak

NYHET

Velferdstinget Vest vil at Sammen skal kjøpe studentboliger på Sotra.

HVL-delegat reagerer på prosessen.

PÅSKEMAGASIN

Lesestoffet du trenger til påskeferien

QUIZ: TIL MORGENKAFFEN

KRYSSORD: TIL DASSEN

PÅSKEKRIM: TIL KVELDEN

PUDDER OG SKI: FOR Å FÅ LIVET PÅ GLI

månader opplæringa praksis

GRATIS AVIS • Onsdag 29.03 • Nr. 05, 2023 • Årgang 79 • studvest.no

SIDE 4-5

SIDE 10-11

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR

Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no

Telefon: 474 45 155

DAGLIG LEDER / ANNONSER

John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no

Telefon: 470 82 316

NYHETSREDAKTØR

Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no

Telefon: 938 03 079

KULTURREDAKTØR

Selma Turiddatter kulturredaktor@studvest.no

Telefon: 998 77 121

FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR

Truls Skram Lerø fotoredaktor@studvest.no

Telefon: 977 57 794

GRAFISK UTFORMING

Emilie Brunch Spjeld

Sofie Jacobsen

Stella Sofie Dahle

NYHETSJOURNALISTER

Vilde Alstad

Nikolai Hagevold Krohne

Karina Hong Albertsen

Thea Marie Fahlvik

Marie Hansen

Martin Værum Anda

Erle Musum Lyng

Selma Elise Leinebø Ekre

Magnus Gullbrandsen

Lise Hagenes

Sigurd Huseby

Ludvig Sauesund

Ingrid Lund Hovden

Linnea Stensaas

KULTURJOURNALISTER

Marie Børmer

Magnus Hofbauer

Mads Haram Halvorsen

Magnus Laundal

Svanhild Bøe

Håkon Kummermo

Lene Schumacher

Malin Askevold

Lone Devik

Celine Norheim

Inger Blom Huus

Øystein Aas

Emilie Håberg

Mille Eftang Meinich

Frida Måseidvåg

FOTOJOURNALISTER

Aurora Åsheim

Iben Jorde

Pedro Rendon

Frøya Lofthus

Tekla Vollen

Åsne Berentsen

Maiwenn Knapskog

Vilde Karine Haug Kåsene

Lise Hansegård Brustad

ILLUSTRATØRER

Lukas Hauge Klemsdal

Helena Tho Kvavik

Tilde Torkildsen

Nilda Miltell

Karsten Benjamin Ekhougen Larsen

Malene Næss

ENGLISH SECTION

Hawa Barkadle

Patrycja Maria Pankau

Sofia Shuvanova

Carolin Schefner

WEBANSVARLIG

Preben Vindholmen

UTVIKLERE

Snorre Alvsvåg

Emilie Tryggan

Preben Andersen

Aleksander Amadeusz Glowacki

Erlend Hollen Aasen

August Langfeldt

Thomas Skjerdal Åshild Løvstakken

ADRESSE redaksjonen@studvest.no

Parkveien 1

5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

LEDER

Ryddig eller ei – studentene bestemmer

Tidlig i mars dro delegatene i Velferdstinget Vest (VT) på studietur til Straume utenfor Bergen. Transport til og fra Bergen, i tillegg til mat og drikke, ble spandert av vertskapet, Øygården kommune og eiendomsselskapet Sartor Holding, bekrefter leder for Veldferdstinget Vest, Ida Lutro

Hvorfor?

Det skal nemlig bygges studentboliger på Sotra. Spørsmålet som gjenstår er bare hvem som skal kjøpe og drifte dem.

Det demokratiske organet Velferdstinget Vest har, på vegne av alle studentene på Vestlandet, gitt sin oppfordring til studentsamskipnaden Sammen om hva de bør gjøre. Avgjørelsen kan potensielt påvirke både ressurs­ og pengebruk.

I denne utgaven av Studvest går delegasjonsleder for Høgskolen på Vestlandet (HVL), Ingrid Solberg, ut og stiller spørsmål ved prosessen bak vedtaket. Delegasjonsleder for Universitetet i Bergen (UiB), Lars Martin Myhre, og Lutro avviser kritikken.

Solberg mener det utenfra «kan se ut som studentenes mening ble kjøpt og betalt». Myhre, som også får støtte fra VT­lederen, mener studieturen ga et godt kunnskapsgrunnlag for å ta en informert beslutning om prosjektet.

UKENS SITAT

Det sa ordfører i Ullensvang kommune, Roald Aga Haug (Ap), til Khrono. Han reagerer på at Bergen kommune tilbyr gavekort på 2000 kroner til studenter som melder flytting til byen. Haug argumenterer for at studentene som melder flytting til Bergen, fortsatt bruker tjenester i hjemkommunen og derfor heller burde være folkeregistert der. For å holde på innbyggerne lovet han på Dagsnytt 18 å doble summen til dem som blir tilbudt gavekort fra Bergen – men blir boende.

seg

Solberg understreker at hun ikke er kritisk til selve vedtaket, men prosessen rundt. Med andre ord mener hun at det kan se ut som at studieturen til Straume er en dårlig kamuflert smøretur.

Det er ingen grunn til ikke å tro på forklaringene til verken Myhre eller Lutro, men spørsålet om hva som blir stående som det etterlatte inntrykket er fremdeles legitimt.

Problemet til studentpolitikerne er at det er ikke opp til dem å avgjøre. Dette er studentenes oppgave Hva som var hensikten med turen, og hvorvidt de har hatt et kritisk forhold til spanderingen er irrelevant dersom det etterlatte inntrykket er at det hele var en god gammeldags «smøretur».

I situasjoner som denne, hvor det settes spørsmålstegn ved politikeres integritet, er det sentralt hvordan det hele ser ut for utenforstående.

Da er det deres plikt å rydde opp i inntrykket, forklare handlingenes kontekst og overbevise om at de ikke har misbrukt sitt mandat.

Det er essensielt for et representativt organ som VT at dets delegater forvalter sitt mandat hensynsfullt og selvstendig. I de tilfellene det oppstår usikkerhet rundt dette, er det deres plikt å være

transparente.

Det levnes liten tvil om at delegatene i denne saken ikke har holdt opplysninger skjult. Det er heller ikke poenget

Og det er ikke nødvendigvis slik at gruppen med delegater som reiste på tur til Straume ble påvirket av spanderingen. Det kan godt være at de sendte inn resolusjonen om at Sammen bør satse på Straume på selvstendig grunnlag.

Men tross UiB-delegatenes gode samvittighet og Solbergs bekymringer er det til syvende og sist opp til studentene å bestemme hvorvidt prosessen rundt vedtaket har vært kritikkverdig eller ikke.

Slik er livet som tillitsvalgt.

På lørdag erklærte Studentersamfundet (i Trondheim) klimakrise.

Så tok det altså fire år før Greta Thunbergs budskap kom seg til Trøndelag.

UKENS

– Det begynner åpenbart å bli en stund siden.

Ministeren fikk spørsmål om sin egen studietid av Studvests journalist da han besøkte Norges Handelshøyskole (NHH) forrige uke. Ola Borten Moe mimret tilbake til Dragvoll ved NTNU, men påpekte at han mangler 2,5 «vekttall» for å ha en fullført «cand.mag». Han er selv klar over at ingen av disse begrepene er i bruk dag, og innrømmer at det begynner å bli en stund siden han selv var ung og lovende.

Velgermassen sitter med definisjonsmakten når røyken har lagt

– Bergen burde være en raus storebror heller enn å ivre sånn etter å få tilflytting på denne måten.

Borten Moe

KOMMENTAR

– Snylteagurken har gått ut på dato

I en tid hvor flere har det trangere økonomisk og mange allerede kjenner på skammen, blir Snylteagurken en muggen idé med en uheldig bismak.

Skyss har i lengre tid tatt kampen for å sikre at færrest mulig sniker på kollektivtransport. Blant annet ved bruk av omfattende billettkontroller og markedsføring av en grønn og avlang skikkelse som de har valgt å kalle «Snylteagurken», har de forsøkt å få bukt med snikingen.

Snylteagurk-kampanjen startet i 2019, og det er nok riktig å anta at denne figuren skal være i nær slekt med den litt bitre, konserverte versjonen av agurk, sylteagurken.

Snylteagurkens slektninger går ut på dato noen uker etter glasset er åpnet. Nå er det på tide å erkjenne at også Snylteagurken har utgått på dato.

Snylteagurken er en humoristisk fremstilling av noen som ikke har billett og snylter på fellesskapet. Likevel er figuren en uheldig fremstilling av den som går på bussen uten billett. Etter lang tid

med ulike kortfilmer av denne grønnsaken, toppet det seg med et av deres nye innslag i denne serien, som nå blir markedsført i ulike kanaler.

«I Januar hadde vi en litt annerledes billettkontroll. Betale gebyr eller reise videre som snylteagurk.», lyder åpningsteksten i reklamefilmen. En tilsynelatende sniker får påtredd et sylteagurkkostyme, og menneskene rundt filmer og sender lange blikk til Snylteagurken.

Til slutt står det «Det er både flaut og dyrt å snike på kollektivtransporten». Budskapet er at en bør skamme seg dersom man sniker, og at man må nøye seg med plass i den offentlige gapestokken.

Billettinntektene Skyss hadde på buss og bane i fjor var på 798 millioner kroner. Med andre ord er det betydelige summer å hente på billettinntekter. Det er også åpenbart at dersom alle skulle ha sneket på bussen, ville vi fått et betydelig

dårligere tilbud. Man kan derfor tenke at en slik kampanje bare skulle mangle.

Problemet med denne kortfilmen er likevel at den gjør medpassasjerer til meddommere. Den illustrerer hvordan andre passasjerer har rett til å bidra til at en slik opplevelse skal være flau og kjip for snikeren.

Det gir samtidig mening at man tenker at det er mange snikere som «Guro», som Studvest tidligere har skrevet om. Hun fortalte i fjor at hun hadde spart 50 000 kr på å ikke kjøpe i billetter og at hun var villig til å utfordre skjebnen. Sånn sett kan man leve i håpet om at denne kortfilmen vil virke avskrekkende. Likevel tror jeg at «snikeren» finnes i langt flere former enn «Guro», spesielt i disse dager.

I en tid hvor flere har det trangere økonomisk og mange allerede kjenner på skammen, er det vanskelig å forstå at

Skyss har behov for å påføre passasjerene sine, som av ulike grunner ikke har billett, enda mer av dette ubehaget

At det finnes ulike årsaker til at man går på kollektivtransport uten billett unnskylder selvsagt ikke ugjerningen. Det er dog å forvente at en seriøs aktør som Skyss holder seg for gode til å oppfordre passasjerer til å være meddommere, og dermed bidra til et større ubehag enn nødvendig for dem som blir tatt i billettkontroll.

Det er på tide at Skyss biter i den sure agurken og finner andre måter å bekjempe snikingen på bussen, fremfor å lage nedsettende kortfilmer om folk som går på bussen uten billett.

Marie Hansen Tekst

ILLUSTRASJON: Nilda Miltell

Går inn for studentboliger på Sotra: – K an se ut som studentenes mening ble kjøpt og betalt

ILLUSTRASJON:

Velferdstinget Vest har vedtatt en resolusjon om kjøp og drift av 200 studentboliger på Straume i Øygarden. Delegasjonslederen fra HVL er redd for inntrykket prosessen etterlater. – Tilliten til UiBs studentpolitikere kjøpes ikke av en middag, svarer UiB-delegasjonen.

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no

Maiwenn Knapskog (foto) knapskog@studvest.no

Emily Dishington (foto) dishington@studvest.no

Skal det bygges studentboliger på Sotra?

Svaret er ja, men spørsmålet om hvorvidt studentsamskipnaden Sammen skal kjøpe dem gjenstår.

Det var tema for en debatt som utspilte seg under vårens andre møte i Velferdstinget Vest (VT), det demokratiske organet som representerer alle studentene på Vestlandet.

I forkant av møtet ble alle delegatene til VT invitert til Sotra, hvor deltakerne fikk en gjennomgang av prosjektet, og ble påspandert middag og transport fra Bergen sentrum. Senere samme måned vedtok VT at de ønsker at Sammen skal kjøpe studentboligene på Sotra.

Delegasjonsleder fra Høgskolen på Vestlandet (HVL), Ingrid Solberg, er redd for at det virker som at også studentpolitikerene har blitt kjøpt og betalt.

Sentrumsnært nok?

Velferdstinget har tidligere vedtatt en resolusjon om at Sammen skal etterstrebe å bygge «sentrumsnære studentboliger». På fjorårets siste møte, ble det vedtatt hva forståelsen av begrepet skal bety.

Konklusjonen ble følgende resolusjon:

«Velferdstinget Vest vedtar at vi ønsker sentrums-og institusjonsnære studentboliger. Dette inkluderer utbygging på vestsiden av sentrum (Fyllingsdalen), hvor kollektivtilbudet gir maksimum 20 minutter reise til studiested.»

Velferdstingets resolusjoner er felles uttalelser på vegne av studentene delegatene representerer.

I Bergen kommune er dekningsgraden for studentboliger rundt 13 prosent. Derfor fremmet UiB-delegasjonen nylig en resolusjon om at studentsamskipnaden Sammen skal kjøpe studentboligene som planlegges bygd av eiendomsselskapet Sartor Holding på Straume i Øygarden kommune.

Tidlig i mars ble alle delegatene i VT invitert på en studietur arrangert av Øygarden kommune og Sartor Holding, for å få presentert byggeprosjektet.

Lang reisetid

Reisetida, dør til dør, er i dag over 20 minutter til alle studieinstitusjonene som er en del av Sammen. Skyss’ rutetabeller sier at reisetiden mellom Bergen busstasjon og Straume terminal skal ta 22 minutter.

Strekningen bussen kjører er imidlertid kjent for å være preget av kø, og i rushtida kan tida bussen bruker strekke seg til tre kvarter eller nærmere en time.

Køproblemene skal løses av samferdselsprosjektet Sotrasambandet, som skal ferdigstilles i 2027. De 200 studentboligene skal være ferdig utbygd til semesterstart høsten 2025.

Ingrid Solberg fra HVL understreker at hun ikke nødvendigvis er motstander av den planlagte studentboligutbyggingen på Sotra, men mener at det er flere sider av prosessen som ikke har kommet godt nok frem, noe hun også tok til orde for under VT-møtet.

– Jeg hadde skrevet ned en del punkter som jeg ønsket å fremme for salen. Det var hovedsakelig en kritikk av prosessen, og at det virker som alt har skjedd veldig forhastet.

Hun understreker at hun fremmer innvendingene som enkeltperson. Hun reagerer blant annet på navnet på den innsendte resolusjonen, «Studentene vil til Øygarden».

– Hvilke forutsetninger har vi for å vite det? Er det kartlagt hva studentene faktisk ønsker, eller er dette meningen til noen studenter fra VT?

SKISSER: Slik ser planene ut for blokka som kan huse om lag 200 studenter.

Haptic Architects/Sartor Holding AS

Redd for hvordan det kan se ut utenifra Hun trekker også fram at det var svært kort tid mellom studieturen og den innsendte resolusjonen.

– I tillegg utfordrer den jo gjeldende politikk som ble vedtatt for bare tre måneder siden.

– Så er det jo den studieturen. Jeg er redd det kan se dumt ut utenifra, hvor Sartor holding og Øygarden kommune har hentet folk i taxi og kjørt dem ut på ekskursjon, og spandert mat og alkohol på dem. Det kan se ut som Øygarden har kjøpt studentenes mening.

VT-leder Ida Lutro bekrefter til Studvest at de fikk servert mat og drikke.

– Har studentpolitikere råd til å komme med slik kritikk, når dekningsgraden for studentboliger i Bergen er så lav som den er?

– Jeg mener vi ikke skal kjøpe noe bare for å kjøpe. Det vi kjøper må være bra, avslutter Solberg og konkluderer med at hun synes prosessen har vært forhastet og dårlig gjennomført.

– Tilliten til UiBs studentpolitikere kjøpes ikke av en middag

Lars Martin Myhre, fungerende leder for UiB-delegasjonen, forteller at de ble overbevist om at Sotra-utbyggingen var et godt prosjekt for utbygging av studentboliger.

– Dekningsgraden for studentboliger i Bergen er veldig lav. Vi vil selvfølgelig få til prosjekter som er nærmere sentrum også, for eksempel Neumanns gate, men vi ønsker rett og slett å få bygd flere studentboliger.

– Forstår du Solbergs innvending om at det utenifra kan se ut som studentenes mening ble kjøpt og betalt?

– Ja, men jeg tror ikke det er noe å lage en skandalesak ut av. Flere ble overbevist på turen, andre, inkludert meg selv, ble overbevist på presentasjonen under møtet. Tilliten til UiBs studentpolitikere kjøpes ikke av en middag.

Når det gjelder den vedtatte politikken på den såkalte 20-minuttersgrensa, understreker Myhre at det ikke kommer til å være et problem når Sotrasambandet er ferdig utbygd. Han legger imidlertid til at dersom studentboligene på Straume blir en realitet, må VT ta en ny runde på hvor i Bergen Kommune de ønsker å bygge, eksempelvis i Åsane eller Arna.

– Hva er resolusjonens navn, «Studentene vil til Øygarden», basert på?

– Vi har ikke noen undersøkelse som sier at de vil det, men vi vet allerede at det bor studenter i Øygarden, som vil bo der, og som gjerne skulle hatt bedre studentboligtilbud. Utover det vet jo ikke Ingrid (Solberg red.amn.) at de ikke vil bo der.

– Men med dette høres det jo ut som studenter vil flytte ut til Øygarden?

– Det kan godt være navnet på resolusjonen kan være litt misvisende, men jeg tviler ikke på at vi kan fylle opp studentboligene.

Myhre legger avslutningsvis til at han håper studentpolitikerne kommer til å bidra aktivt i utformingen av boligene.

Leder av VT: – Merkelig måte å se på det Studvest har også framlagt Solbergs kritikk for Ida Lutro, leder i Velferdstinget. Hun skriver i en e-post at de har visst om ønsket fra Øygarden en god stund og fikk tilbud om å komme på en studietur for å se nærmere på prosjektet.

– Det syntes vi var et nyttig tilbud. For å sikre så likt og godt beslutningsgrunnlag som mulig for delegatene inviterte vi Sartor Holding til VT-møtet for å informere om prosjektet og svare på spørsmål.

– Vi mener at dersom studentpolitikken skal være aktuell og relevant må vi kunne foreta beslutninger i takt med samfunnet og politikken for øvrig, såfremt det er godt forankret i organisasjonen. Det er dette vedtaket.

– Forstår du Solbergs innvending om at det kan se ut som studentenes mening ble kjøpt og betalt?

– Nei, det synes jeg er en merkelig måte å se på det. Delegatene viste både på ekskursjonen og møtet kritisk refleksjon til prosjektet, men landet etter diskusjon frem og tilbake på at det var det beste for studentene å se på muligheten for studentboliger på Straume.

Nå skal Bybanen gå om natten i fadderuken

Etter det som beskrives som en lang kamp fra Velferdstinget Vest, har fylkestinget enstemmig vedtatt at Bybanens linje 1 skal gå på nattestid i fadderuken fra august 2023. Arbeiderparti-politiker i fylkestinget, Stian Jean Opedal Davies, forklarer at vedtaket ble fattet på bakgrunn av et ønske om å sikre trygg hjemreise for studenter i fadderuka.

– Fadderuka er en tid for fest, moro og for å bli kjent med nye studiekamerater. Men vi må også bidra til å skape en trygg og god fadderuke, og sikre at studentene kommer seg trygt hjem på natta, forteller Davies til Studvest.

UiB-student vil bli nestleder i Norsk StudentorganisasjonTidligere denne måneden ble det kjent hvilke studenter som ønsker å stille til valg for å lede Norsk studentorganisasjon (NSO). Valget gjennomføres på landsmøtet 14. til 16. april. Elida Linnea Slettum, sosialantropologi-student ved Universitetet i Bergen (UiB) og studentutvalgsleder ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, stiller til valg som nestleder.

– Jeg trives godt i nestlederposisjonen, sier Slettum og henviser til at hun blant annet har sittet som nestleder i Studentparlamentet ved UiB og flere andre studentorganisasjoner.

I tillegg har Oscar dos Santos Kvalsvik, Thomas Helland-Hansen, Andrea Nesvik Voss, alle fra UiB, meldt at de stiller til sentralstyret.

Rekordmange meldinger om uskikkede studenter

I 2022 ble det meldt inn totalt 342 tvilsmeldinger ved de 21 statlige universitetene og høgskolene i Norge. Aldri før er det registrert et høyere tall. Det melder Khrono. Under pandemien ble det registrert færre bekymringsmeldinger, men tall Khrono har hentet inn fra alle utdanningsinstitusjonene for 2022 viser at antallet tvilsmeldinger om skikkethet igjen øker. En tvilsmelding er en beskjed fra en som studenten har vært i kontakt med, normalt en faglærer eller øvingslærer, om at det er knyttet tvil til hvorvidt studenten er skikket.

FOTO: Studvest (arkiv)

HVL–DELEGAT: Ingrid Solberg

UiB–DELEGAT: Lars Martin Myhre

Hedvig gikk til Sydpolen helt alene:

–

– Hadde du med deg noe som strengt tatt ikke var nødvendig?

– Jeg hadde med meg Pippi Langstrømpe, slik at jeg ikke gikk helt alene. Hun har et veldig fint perspektiv på livet, urokkelig optimistisk. Pippi er rampete og gjør som hun vil, og så har hun også en mamma i himmelen. Jeg ga henne stemmen til urhjernen, som klagde og ville hjem. Så måtte jeg si «jo, dette klarer vi».

– Du har jo en bachelor i tannpleie og master i helsepsykologi fra UiB. Fikk du bruk for noe av det du har studert på ekspedisjonen?

– Ja, veldig mye. Jeg jobber med andre menneskers frykt og angst for tannbehandling, så jeg har mye kunnskap om hva frykt gjør med kroppen. Istedenfor å la den spise meg, så kan jeg heller tenke – så bra, kroppen! Du fungerer slik du skal etter en farlig situasjon. I tillegg så hadde jeg med 50 sjokoladeplater i sekken og mye annet godteri. Så da tok jeg med spesialtannkrem og tanntråd for å slippe hull i tennene.

– Hva synes du om mulighetene for å drive med friluft som student i Bergen?

– Jeg var aldri i noen friluftsgruppe i studietiden, og det er litt synd at jeg har gått glipp av det. Jeg ble voksen før jeg fikk en interesse for friluftsliv, og startet ganske sent. Så jeg er skikkelig fersk i gamet, og det er jo egentlig grunnen til at de som har litt peiling på friluftsliv så på meg og tenkte «nei, det der går aldri bra, ikke tenk på å gå til Sydpolen».

– Så du var en nybegynner da du bestemte deg for Sydpolen?

Med 50 sjokoladeplater, en Pippi Langstrømpe-dukke og med en prislapp på 1,2 millioner ble Hedvig

Hjertaker (28) den yngste kvinnen som har gått til Sydpolen alene. UiButdanningen hun hadde med i bagasjen, kom også godt med.

– Hva inspirerte en bergenser til å sette kursen mot Sydpolen?

– Det er mestringsfølelsen jeg hele tiden jakter på. Jeg fikk kyssesyken da jeg var 19-20 år, som utviklet seg til et utmattelsessyndrom. Jeg kunne ikke gjøre noe på ett helt år. Jeg mistet mange venner og en stor del av identiteten min. For å komme meg ut av det, gikk jeg Spania på tvers. Det ble min måte å bevise for meg selv at jeg

var frisk, og at hvis jeg klarer det så klarer jeg å begynne å studere. Klarer jeg å skrive bachelor, så klarer jeg sikkert å skrive en master også. Slik har det fortsatt.

– Og så ble det neste på lista en verdensrekord?

– Ja, men det som gjorde at jeg fikk ut fingeren var at jeg mistet mamma til kreft i 2020. Da hun gikk bort skjønte jeg ikke helt hvorfor jeg skulle ta alle disse gode valgene om å spise sunt, trene og jobbe, hvis tilfeldighetene bare kan ta deg bort. Men så kom jeg over en kvinne på Instagram som hadde blitt den yngste til å gå til Sydpolen. Jeg begynte å google og fant ut at jeg hadde en liten sjanse til å slå henne, og da bare bestemte jeg meg. Da tenkte jeg at det får jeg helt sikkert til, selv om jeg aldri hadde prøvd meg i arktiske strøk før.

– Hvorfor helt alene?

– For det første så kjenner jeg ingen som hadde lyst til å bli med til Sydpolen. Vet ikke med deg, men jeg har ikke så mange venner som finner på sånt. Men det var det at rekorden var alene, og det er noe ærlig i det å kun kunne stole på seg selv. Og så ville jeg bruke turen til å bear-

beide sorgen etter mamma. Det synes jeg er lettest å gjøre alene – bare la følelsene komme ut. Det har vært en a-ha opplevelse.

– Vurderte du noen gang å gi opp under turen?

– Jeg kan ikke huske noe konkret, men jeg har hatt ekstremt vondt i alle kroppsdeler, hatt tunge tanker og savnet dem hjemme. Men når jeg først hadde brukt 1,2 millioner kroner, all tid og krefter til startstreken, så skal det utrolig mye til for å ville dra hjem igjen.

– Solcellepanelet ditt sluttet på et tidspunkt å fungere, hva skjedde da?

– Jeg hadde kun et par streker på GPSen, satelittelefonen og sporings-enheten. Da ble løsningen å sende inn et nytt panel, droppet via fly. I rundt to dager hadde jeg ikke kontakt med omverdenen. Det som er fascinerende er at på Antarktis så er det 24 timers dagslys, så det er helt umulig å vite hva klokken er eller hvor mange kilometer jeg har gått. Så da jeg gikk og la meg visste jeg ikke om jeg våknet etter én time eller tolv. Jeg hadde dårlig tid og lite mat, så jeg turde nesten ikke legge meg.

– Ja, så jeg møtte mye motstand og mistillit. Både fra fjernt og nært, men aldri fra min nærmeste familie og venner. Erfaringene fra egen sykdom, toppidrett og at jeg mistet mamma, har gitt meg styrke og motstandsdyktighet. Jeg følte at det var den de ikke så. Men man må så klart ha praktisk erfaring, som å kunne sette opp et telt og ta vare på seg selv i minus 45 grader. Det lærte jeg veldig fort.

– Hva er det beste med Bergen som studentby?

– Byen er stor nok til at du kan møte mange forskjellige mennesker, men liten nok at du klarer å ha oversikt over hva som skjer. Det er kontrasten mellom smau og syv fjell. Jeg liker å tro at vi er åpne og inkluderende.

– Hva vil du anbefale til studenter i Bergen som sitter inne med en polfarerspire?

– Det høres enkelt ut, men du må tørre å satse. Du må være modig fordi du må sette deg i en situasjon hvor du potensielt kan feile. Og det skal være skummelt. Hvis det ikke er skummelt, er ikke målet hårete nok.

De så på meg og tenkte «det der går aldri bra»

Linnea Stensaas (tekst) l innea.stensaas@studvest.no

Frøya Lofthus (foto) lofthus@studvest.no

SNØ HER OG SNØ DER: Kontrasten er stor til de beskjedne haugene i Bergens gater. FOTO: Privat og Studvest

Fra kronglete reisevei til gangavstand til sentrum: – Skulle ønske Breistein-flyttingen hadde skjedd tidligere

Til høsten flytter lærerutdanningene til NLA Høyskolen til Kalfaret. Studentene er fornøyde med avgjørelsen, men også spente på hvordan det blir å studere i fredede lokaler.

Ingrid Lund Hovden (tekst) hovden@studvest.no

Tidligere denne måneden skrev Studvest om at NLAs campus, som frem til nå har befunnet seg på Breistein(se kart), skal flytte til Kalfarveien 31. Det skal skje i løpet av høsten 2023. NLA skriver i egen pressemelding at både studenter og studentråd ved Breistein er fornøyd med bytte av campus.

Da Studvest tok turen ut til Breistein, kom det frem at flere av studentene ikke bare er fornøyde, men også spente på flyttingen.

Cora Giæver Eknes (24) og Linn Storsæt Skaatun (24) går begge femte og siste år av masteren grunnskolelærer 5.-10. trinn på NLA Breistein. De skulle ønske at flyttingen hadde skjedd tidligere, så de også hadde fått mulighet til å studere i sentrum.

Studentene legger til at de tror beliggenheten kommer til å føre til at flere vil bruke campus mer aktivt, og forhåpentligvis medfører en økning i antall lærerstudenter.

Nye, fredede lokaler

Jennie Christophersen (21) og

Henriette Berger (22) studerer årsstudium i kunst og håndverk og forteller at kollektivtilbudet fra sentrum til Breistein ikke er mye å skryte av. Da de fant ut at Breistein lå så langt utenfor byen, ble det automatisk mindre attraktivt, men da var de allerede innstilt på å begynne.

Til tross for gleden over å flytte, nevner de at de har fått vite at lokalene og verkstedene knyttet til faget deres er mindre enn de har vært på Breistein:

– Det kan bli problematisk for studenter som studerer kunst og håndverk-faget med enda mindre plass enn det vi har i dag.

Likevel er Berger og Christophersen enige i at flyttingen er positiv, men sier også at de er spente på hvordan lokalene faktisk blir.

Lokalene i Kalfarveien er eldre enn dagens bygg, samtidig som de er fredede. Flere av studentene sier at de ikke bekymrer seg over dette, så lenge ledelsen får tilrettelagt bygget og studiene på en god måte. På spørsmål om studentene tror det faktum at Kalfarveien 31 er fredet vil skape utfordringer, svarer Berger og Christophersen: – Breistein har jo også eldre bygg, så endringen blir vel ikke så stor. Beliggenheten blir vel den mest positive endringen når det gjelder campusflyttingen.

Håper på større trivsel Et annet tema som belyses av masterstudent Kenth-Magne Vik (28) er misforståelsen om NLAs ulike campus.

– Flere av studentene som studerer på Breistein har trodd at de skulle studere ved NLA Sandviken. Det er stor sannsynlighet for at om studentene hadde vært klar over at studieplassen var så langt utenfor sentrum, ville de kanskje valgt et annet studiested nærmere Bergen.

Leder for studentrådet på Breistein, Cecilie Ailinn Ekren, er glad for campus endelig flyttes nærmere Bergen sentrum. Det forteller hun når hun sammen med avdelingsleder Svenning Bjørke gir Studvest en omvisning i de nye lokalene.

Bjørke, som er avdelingsleder for lærerutdanninga på NLA Bergen og Oslo, mener det er spennende at det har dukket opp et nytt alternativ i sentrum for å ta lærerutdanning.

sammen kan finne gode løsninger til det beste for studentene.

NLA håper også at den sentrale beliggenheten kan bidra til økt rekruttering av lærerstudenter. I tillegg nevner avdelingsleder Bjørke at den nye campusen skal tilby flere årsstudier, som forhåpentligvis kan føre til at flere studenter

velger å utdanne seg som lærere. Studentrådsleder Ekren legger til at blandingen av de ulike studiene i Kalfarveien – grunnskolelærerutdanning, årsstudium og barnehagelærerutdanning-kommer til å skape et fint studentmiljø, fordi studentene studerer mange av de samme fagene.

– Lokalene i Kalfarveien er tilpasset den måten vi ønsker å organisere studiene våre på fremover. Vi håper at bygget kan skape større trivsel for studentene, samt at det blir enklere å tilrettelegge for seminarer og god veiledning i undervisningen.

Tilby flere studier

Selv om det finnes enkelte begrensninger i byggene, håper ledelsen at man

Ola Borten Moe på NHH: – Føler meg ikke uønsket noen steder

Slik gikk det da Ola Borten Moe besøkte Norges

Handelshøyskole (NHH), fire måneder etter han ble erklært uønsket av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

Marie Hansen (tekst) mariehansen@studvest.no

Liv Mari Lia (tekst)

nyhetsredaktor@studvest.no

Maiwenn Knapskog (foto) knapskog@studvest.no

Fire måneder har allerede passert siden studentparlamentene ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) vedtok at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) var «persona non grata», en uønsket person, ved deres universiteter.

Hittil har det ikke blitt testet hva dette vil si i praksis, for eksempel hvis han drar på uoppfordret besøk til student-

parlamentetene. Det er uansett klart at han er hjertelig velkommen på NHH.

Der har Studvest fått beskjed om at vi vil få muligheten til å snakke med ham i forbindelse med NHH-symposiet, hvor han er invitert som gjest. NHH-studentene har også invitert ham på pils i Kjelleren.

Et godt og fast håndtrykk

Vi har fått beskjed om at intervjuet vil finne sted 16.30, og at vi har en halvtime alene med statsråden.

Men nei. Intervjuene vil foregå samtidig, får vi beskjed om. Som en pressekonferanse hvor han skal komme med en viktig kunngjøring – bare at det ikke er i Kunnskapsdepartementet i Oslo, men i et litt klamt, mellomstort auditorium på NHH. I tillegg er han akkompagnert av et ikke altfor imponerende pressekorps, bestående av journalister fra ikke-riksdekkende aviser.

Så kommer statsråden inn døren. En mann med rufsete hår og mørk dress. Han tar runden og hilser på alle. Først et håndtrykk som ikke virker så hardt, men så setter han inn støtet.

Det er usikkert om han bruker alle kreftene han har på et godt og fast håndtrykk eller om undertegnede bare er

svak. Litt vondt gjør det uansett. Det blir likevel til at alle rekker hvert sitt intervju. Studvest er først. Alle blir sittende rundt om i auditoriet. Lytter til både spørsmål og svar.

Det er bare å kjøre på.

Viktigst å videreutvikle studietilbud – Hvordan er det å være Ola i dag?

– I dag? Nei, i dag er det veldig bra. Vi er akkurat ferdig med landsmøtet vårt. Det er jo en ting som enhver partiledelse vil jobbe ganske mye med, ganske lang tid i forveien. Både veldig spennende og morsomt. Veldig godt når det er over og har gått bra og det er to år til neste gang.

– Kjekt med landsmøte altså?

– Ja, det var bra med landsmøte.

– Hva vil du gjøre for at studenter skal få det bedre?

– Vi er i full gang med å bygge studentboliger over hele landet. Vi kom jo med ei tildeling i går. Vi har til gode å finne ut av hvor mange av dem som skal være i Bergen, sier han og sender et blikk til rådgiveren, som setter i gang med å google sitt eget vedtak.

– Vi må dele det i to. Det ene er studentøkonomi og velferdstilbud. Det handler jo om holde tritt på studielån og

stipend. Også handler det om studentboligbygging. Det vil igjen styrke samskipnadene.

Borten Moe legger til at selv om det ofte blir diskusjoner rundt hvor stort lånet og stipendet skal være, er det viktigste å videreutvikle gode og relevante studietilbud.

Mimrer tilbake til studietiden – Når du en dag er ferdig som høyere utdanningsminister, hva er det du ønsker å bli husket for?

– Det er så lenge til at det kommer til å skje, så det er det ingen grunn til å tenke på. Jeg har bare så vidt startet. Det er bare å bli vant til meg.

– Du har jo vært student selv. Hvordan var din studietid?

– Min studietid var veldig bra. Jeg studerte jo på Dragvoll i Trondheim, statsvitenskap og historie. Jeg mangler jo to og et halvt vekttall på cand.mag-graden min. Nå heter det ikke vekttall lenger, nå heter det studiepoeng og cand.magen finnes jo heller ikke. Så det begynner åpenbart å bli en stund siden.

– Har du noen råd for de som er studenter i dag?

– Jeg må også bare tilføre at det er en tid som var kjempefin og en salig blanding. Sånn er det jo for mange, de gjør jo mange ting ved siden av.

– Men har du noen råd for de som er studenter i dag?

– Hvis jeg skulle gjort det en gang til, skulle jeg ha konsentrert meg litt hardere om studiene og gjort litt mindre av alt det andre jeg drev på med.

Føler seg ikke uønsket

– Her på NHH er du jo ikke «persona non grata». Vil du si at studentene på NHH er mindre pubertale enn dem på UiB?

– Uansett om man er enig eller uenig så tror jeg det er viktig å snakke sammen. Alltid. Verden går sjelden videre uten at man er i stand til å føre en saklig samtale – det forutsetter at man treffes.

– Opplever du deg uønsket på de andre studiestedene du besøker?

– Nei. Ikke i det hele tatt.

– Hvilke studiesteder føler du deg uønsket på?

– Ingen.

– Ikke UiB?

– Nei.

– Ikke UiO?

– Nei.

Mer er det ikke å si om den saken altså.

Tar gjerne en prat

Studvest har i anledning Borten Moes besøk på NHH vært i kontakt med Studentparlamentet ved UiB, som erklærte ham som uønsket i fjor. Leder Andrea Nesvik Voss skriver i en tekstmelding til Studvest at Studentparlamentet er glade for at statsråden tar seg tid til å besøke en utdanningsinstitusjon på Vestlandet.

– Vi håper han lytter og hører på hva studentene på NHH har å si og tar deres perspektiver med i fremtidige avgjørelser som påvirker studentene. Dersom Ola Borten Moe har tid til å ta en prat med flere studenter under sitt Bergensbesøk, stiller vi gjerne opp. Utenfor UiB sitt campus selvfølgelig.

MINISTER: Ola Borten Moe har hatt det fint på Senterpartiets landsmøte før han har vendt snuten mot Bergen.

STUDVEST SØKER REDAKTØRER

Styret i Studvest lyser nå ut stillinger som kulturredaktør, fotoredaktør, og daglig leder i perioden 01.08.2023 til 31.07.2024. Alle stillingene er honorert.

KULTURREDAKTØR:

Kulturredaktøren i Studvest er ansatt i 100 prosent stilling og har ansvaret for kulturjournalistikken i avisen.

Kulturredaktøren har følgende oppgaver:

• Prioritere hvilke saker kulturredaksjonen skal jobbe med.

• Følge opp og redigere alle kultursaker som skrives.

• Redaksjonelt ansvar for alt kulturstoff som publiseres.

• Personalansvar for journalistene i kulturredaksjonen.

• Skrive egne saker.

• Lede ukentlige redaksjonsmøter.

Søkere må ha følgende kvalifikasjoner:

• Journalistisk erfaring og god kunnskap om presseetikk

• Utpreget nyhetsteft

• Et godt muntlig og skriftlig norsk språk

• God kjennskap til kulturlivet i Bergen

STUDVEST SØKER DAGLIG LEDER OG ANNONSEANSVARLIG:

Stillingen innebærer et 50 prosent honorert verv, hvor du vil påta deg ansvaret som daglig leder med annonse- og salgsansvar.

Daglig leder har ansvaret for økonomien og den administrative driften av avisen.

Det administrative arbeidet innebærer blant annet inngåelse av avtaler, utarbeidelse og inngåelse av kontrakter Studvest har med eksterne aktører, og kontakt med Sammen. Som annonseansvarlig i Studvest vil du også ha ansvar for annonsesalg og kundekontakt. Det forventes at den rette kandidaten kan jobbe selvstendig, og samtidig samarbeide godt i team.

FOTOREDAKTØR:

Fotoredaktøren i Studvest er ansatt i 50 prosent stilling og har ansvaret for å utvikle og ivareta Studvests visuelle profil i papir og på nett.

Fotoredaktøren har følgende oppgaver:

• Sørge for god faglig kvalitet på bilder, illustrasjoner og layout i avisen.

• Personalansvar for fotografer og illustratører.

• Ta egne bilder.

• Lede ukentlige redaksjonsmøter.

Søkere må ha følgende kvalifikasjoner:

• God kunnskap om fotojournalistikk og fotografiets funksjon i pressen.

• Kunnskap om illustrasjon og grafisk design er en fordel.

• Erfaring med digital bildebehandling i Adobe Photoshop og Lightroom.

• Erfaring med InDesign er en fordel.

Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider.

Redaktører sender søknader med CV, referanser, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Daglig leder sender søknad med CV og referanser til ansvarligredaktor@studvest.no.

SØKNADSFRIST 10. APRIL 2023

Spørsmål om stillingene rettes til: Ansvarlig redaktør Even Hæhre Hammersvik: e-post: ansvarligredaktor@studvest.no / tlf: 47445155

Kulturredaktør Selma Turiddatter: e-post: kulturredaktor@studvest.no / tlf: 99877121

Fotoredaktør Truls Skram Lerø: e-post: fotoredaktor@studvest.no / tlf: 97757794

Universitetet i Bergen (UiB) er det eneste stedet du kan studere teatervitenskap i Norge. Nå står studiet i fare for å legges ned.

Selma

Vilde

I bemanningsplanen for Det humanistiske fakultet (HF) for 2023-25, foreslår ledelsen ved HF at to vitenskapelige stillinger i faget fjernes, og at de heller ikke skal fylle en stilling som allerede står ledig.

– Det er en passiv nedleggelse av teatervitenskap, sier masterstudent og nestleder i fagutvalget, Sander Jensen Schipper.

Forslaget skulle etter planen vedtas ved et fakultetsmøte 21. mars. Etter mobilisering i hele kultursektoren, og ifølge Khrono etter ønske fra blant andre rektor Margareth Hagen, er avgjørelsen utsatt til 9. mai.

I skrivende stund er det over 1900 per-

soner som har skrevet under på et opprop for å beholde studiet, i tillegg til rundt 20 skriftlige støtteerklæringer fra hele Norge.

Det var Khrono som omtalte saken først.

Eneste tilbudet i Norge

Etter at teatervitenskap ved Universitetet i Oslo ble lagt ned i 2012, er UiB det eneste stedet i landet som tilbyr studieprogrammet.

– Argumentasjonen da de la det ned i Oslo, var at vi har det i Bergen, sier Schipper. Han trekker frem at teater er en viktig del av norsk kulturarv, og at te-

aterhistorie «ikke er allmennkunnskap, men nødvendig spisskunnskap».

– Man trenger ikke mange teatervitere, men man trenger absolutt teatervitere, konkluderer han.

– Er det mer rettferdig at teatervitenskap skal få stå urørt, enn at andre studier må kutte?

– Jeg synes alle fag er viktige. Men jeg synes UiB har et ansvar for å bevare teatervitenskap, siden vi er det eneste klassisk teatervitenskaplige studiet i Norge.

Schipper er også kritisk til hele prosessen, spesielt at forslaget til vedtaket ble lagt frem kun fem dager før det skulle vedtas.

Emilie Håberg (tekst) haberg@studvest.no

Turiddatter (tekst) kulturredaktor@studvest.no

Kåsene (foto) kasene@studvest.no

TEATERVITENSKAP: Sander Jensen Schipper tar en master i teatervitenskap. Nå frykter han for studiets fremtid.

og at de ikke har et ønske om å legge ned hverken studietilbud eller fagmiljøer.

– Men utgiftene våre er større enn inntektene. Det må vi ta konsekvensene av, noe som innebærer at vi er helt nødt til å kutte i utgiftene våre, skriver hun i en e-post til Studvest.

Fakultetet må nemlig spare flere millioner for å gå i økonomisk balanse.

Trude Drevland stumper røyken

– De ringvirkningene det har på den korte fristen, synes jeg oppleves veldig som et overtramp. Og jeg opplever at vi blir marginalisert som fagfelt og som studenter.

Han legger til at kuttene ved teatervitenskap vil føre til en nedleggelse av faget, en konsekvens de større fagene ikke får, men understreker samtidig at teatervitenskap ikke fortjener å eksistere mer enn de andre studiene.

– Men når vi er de eneste som har det, kommer det til å være et stort tap for hele kulturnorge, det hadde vært skrekkelig synd. Norge har rett på å beholde et så rikt studium.

Svekker Bergen som kulturby Byråd for kultur, frivillighet og inkludering, Eduardo «Doddo» Andersen (Ap), er en av mange som har engasjert seg i saken. Han skriver i en e-post til Studvest at teatervitenskap ved UiB er unikt i Norge.

– Spesielt samarbeid med det profesjonelle scenekunstfeltet er en viktig del av fagprofilen i teatervitenskap. Utdannelsen i teatervitenskap legger godt til rette for en yrkeskarriere i teater- og kulturlivet.

Han skriver videre at han er bekymret for at om stillingene blir fjernet, vil faget teatervitenskap også forsvinne fra Bergen.

– Det vil gjøre at Bergen svekkes som kulturby.

En annen som reagerer på forslaget, er fakultet- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet, Alexander Fredheim Pettersen.

– Et tap av dette særegne tilbudet vil være dramatisk for kulturbransjen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Den massive støtten som har kommet fra fagmiljøet snakker for seg selv.

Videre sier han at arbeidsutvalget til Studentparlamentet har avtalt møte med både fagutvalget til teatervitenskap og Humanistisk Studentutvalg.

– Vi skal planlegge hvordan vi sammen skal jobbe for at HF-ledelsen snur i saken.

HF-dekan: – Gjør dette med tungt hjerte

Camilla Brautaset er dekan ved Det humanistiske fakultet. Hun understreker at dette er noe de gjør med tungt hjerte,

– Da er nedbemanning måten vi kan gjøre det på, fordi utgiftene våre i all hovedsak går til lønninger. Vi vil unngå å si opp folk, men vi kan ikke alltid erstatte dem som går av med pensjon.

Videre skriver hun at vedtaket om bemanningsplanen er utsatt til mai, og at de er invitert til en dialog med universitetsledelsen for å se på de økonomiske rammene til fakultetet.

Både Fredheim fra Studentparlamentet og Schipper fra fagutvalget var kritiske til at forslaget til bemanningsplanen kom for tett opp mot møtet. Brautaset skriver at arbeidet med bemanningsplanen har vært kjent i lang tid, og at forslaget kun var en dag forsinket.

– Vi hadde mange store saker til fakultetsstyremøtet nå i mars og mange har jobbet dag og natt for å få de ferdige. Målet er alltid å sende ut papirene en god uke i forkant av et møte. Noen ganger kan det gå litt på overtid, og denne gangen ble vi en dag forsinket. Vi ser imidlertid at selv om vi har fulgt vanlig praksis, betyr det ikke at vi ikke kan gjøre ting på andre – og bedre – måter i fremtiden.

«RØYKESLUTT!!! Nå er det SKJERPINGS til mor» Slik starter tidligere ordfører i Bergen, Trude Drevland, et innlegg på Instagram. Videre skriver hun: «Nå prøver jeg denne unødvendige «luksusen»! Fått forhøyet kolesterol – så nå – fra i dag MÅ jeg klare å slutte. Dette MÅ gå bra». Til Bergensavisen utdyper hun at hun trenger press for å slutte å røyke. – Jeg gjør det rett og slett vanskelig for meg selv. Jeg kan jo ikke tenne meg en røyk etter dette. Da vil jeg at folk skal kjefte på meg. Drevland avslører at trikset er at hver gang hun har lyst på en røyk, skal hun isteden gå en tur. – Jeg har bestemt meg. Jeg er 76 år. Det finnes ingen unnskyldning.

Borealis ble arrangert for tyvende gang

Den eksperimentelle musikkfestivalen ble arrangert for tyvende gang forrige uke. Festivalen tok i bruk hele Bergen sentrum i løpet av uken. Studvest-anmelder Lone Devik var på et utvalg av konsertene, og var både sjokkert og imponert over det hun så. Mest imponert ble hun av utekonserten på Nordnes Sjøbad søndag. – Mira Thiruchelvam leverer tidenes utekonsert hvor hun mixer hip hop, tamilsk tradisjonsmusikk og ambient til noe jeg utelukkende digger. Det hele beveger seg fra noe harmonisk og meditativt, noe som mesterlig kler omgivelsene, til noe rått og kraftfullt, var Deviks konklusjon fra

BT: Åpner opp for mer skjenking i alkoholfrie soner i sentrum Byrådet åpner opp for alkoholsjenking i alkoholfrie soner, skriver Bergens Tidende. Bergen har, som en av få byer, i lengre tid hatt flere alkoholfrie soner i offentlige rom. Blant annet er Festplassen og området ved Bergen Kino noen av disse. Men fra sommeren av vil det altså etter alt å dømme være mulig å ta utepilsen også her. – Det er allerede flere serveringssteder som har søkt om uteservering. De ligger til behandling, og etter bystyrets vedtak vil vi se på det så fort som mulig, sier byråd for finans, næring og eiendom Per-Arne Larsen (V) til avisen.

SKJERMDUMP: @trudedrevland (Instagram)

Høye Utgifter: Dekan ved HF forteller at årsaken til den planlagte nedbebanningen, er at utgiftene fakultetet er høyere enn til inntektene. FOTO: Eivind Senneset / UiB

«Jeg opplever at vi blir marginalisert som fagfelt og som student»

Sander Jensen Schipper, nestleder i fagutvalget til teatervitenskap ved UiB

«Utgiftene våre er større enn inntektene. Det må vi ta konsekvensene av»

Camilla Brautaset, dekan ved Det humanistiske fakultet ved UiB

Kulturbyen Bergen er ingenting uten studentene

Bergen by har store drømmer om å eie tittelen som landets fremste kulturby. For å oppnå dette bør spesielt en gruppe satses på: studentene.

Å tusle gjennom de våte gatene i Bergen by er som å bli omfavnet av et kultur- og kunstliv som ønsker å ta deg imot med åpne armer.

Det er dette jeg elsker mest med byen jeg har vokst opp i.

Disse åpne armene strekker i dag dessverre ikke så langt at de når rundt de lidenskapelige unge som kunne båret kulturbransjen videre. De fleste følger i stedet drømmene sine gjennom studier Oslo.

Mange kulturengasjerte må nemlig ut av byen for å finne studietilbudet de ønsker, dersom de ønsker å satse profesjonelt og styrke sin kreative kompetanse. I dette taper drømmen om kultursentrumet Bergen alt.

For å jobbe taktisk mot å bli det kulturparadiset Bergen by ønsker å være, må studentene satses på. Byen må tilby et utvalg av utdanninger rettet mot kunstog kulturbransjen som bringer studen-

tene hit, og gir dem en kompetanse som kan styrke kulturlivet.

Studentbyen Bergen har potensialet til å forme kulturbyen Bergen, og til å styrke bransjen lokalt.

Da er det trist å lese at Universitetet i Bergen ønsker å nedbemanne teatervitenskap, og i praksis legge ned studiet, samtidig som kommunen satser på å forme Nordnes til et helt kulturkvartal.

Disse to beslutningene kolliderer med hverandre.

Studiet er det eneste av sitt slag i landet. Kulturbyråd Eduardo «Doddo» Andersen sier til Studvest at «utdannelsen i teatervitenskap legger godt til rette for en yrkeskarriere i teater- og kulturlivet». Han mener at en eventuell nedleggelse vil gjøre at «Bergen svekkes som kulturby»

Sammen gir nyhetene om teatervitenskap og kulturkvartalet Nordnes et godt

uttrykk for det store hinderet for kulturbyen Bergen: Vi har store drømmer, men klarer ikke å leve opp til dem.

De motstridende signalene kommunen og UiB gir, maler et ironisk bilde av en kommune som higer etter akkumulasjon av kulturell kapital, samtidig som dens største utdanningsinstitusjon i praksis legger ned et studie som teatervitenskap.

Bergen mangler allerede kreative studier innenfor dans, skuespill og regi. Kampen om disse studiene er allerede vunnet av Oslo.

Nedleggelsen blir stående som et symbol på manglende prioritering av ressurser til utdanningene rettet mot kulturbransjen.

Når i tillegg privatøkonomien til mange studenter er dårligere enn tidligere, og nordmenn ikke benytter kulturlivet i like stor grad som før, trenger man påfyll av solid kompe -

tanse for å forme et godt kulturtilbud. Uten et godt studietilbud vil ikke dette skje.

Studentene er Bergens lunger, og har potensiale til å puste liv i kulturlivet. I mangel på kreative, engasjerte studenter lider byen. Ved siden av kulturrelaterte utdanninger som bransjen får profesjonelt kompetansegrunnlag fra, vil studentene også kunne engasjere seg som frivillige eller deltidsansatte ved siden av studiene.

Drømmen om Bergen som kulturparadis avhenger både av folk med faglig kompetanse, og av engasjerte studenters tilstedeværelse i byen for å kunne realiseres. De er selve limet i kulturlivet.

La oss håpe siste akt ikke er ferdigspilt.

ILLUSTRASJON: Malene Næss

Celine Norheim Tekst

Studentteateret

Immaturus sin hovedproduksjon «Dåp» kombinerer to av tingene jeg liker best: 80-tallsmusikk og store spørsmål.

Lørdag 18. mars hadde Studentteateret Immaturus premiere på årets hovedproduksjon «Dåp», skrevet av Ellen Andenæs Sekulic og regissert av Marlene Rom Rysstad. Før jeg dro for å anmelde mitt første teaterstykke fryktet jeg hovedsaklig to ting:

1. At stykket skulle bli pretensiøst og utilgjengelig, som et nachspiel med HFstudenter.

2. At produksjonen skulle være pinlig dårlig.

Heldigvis skulle jeg bli motbevist på begge punkter.

På overflaten Forestillingen starter med at Marta (Isabel Furhovde) og kjæresten hennes Leopold (Mikal Karlsen) stormer scenen til «Wake Me Up Before You GoGo.» Immaturus kunne selvsagt ikke vite at jeg i all hemmelighet kvelden før hadde grått til gamle klipp av George Michael, men det kjentes skjebnesvan -

gert ut og ga stykket en herlig estetikk.

På overflaten dreier dramaet seg om at Marta skal la seg døpe, noe hun har fått med seg kjæresten Leopold på. Problemet er bare at han er ekstremt redd for vann. Presten Gerhard (Brage Bjørkeng Stokseth) og Dåpsplanleggeren (Martine Green) er imidlertid på plass for at dåpsseremonien skal gå knirkefritt for seg.

Helt fra start kjenner man likevel at det er noe som ulmer under den lykkelige cabaret- og ballongjeansoverflaten.

Leopold, som bare skulle være støttende kjæreste, befinner seg plutselig i en situasjon langt utenfor sin egen komfortsone. Han ville ikke ha vurdert å la seg døpe uten Martas innfall, men er kanskje den som trenger det mest.

Men det er vanskelig å bli døpt uten å bli våt.

Presten fra helvete

Samtlige av skuespillerne leverer overbevisende prestasjoner og de spiller svært naturlig sammen. Da jeg i ettertid fikk vite at skuespillerauditionene fant sted i slutten av januar, ble jeg overrasket. Det virker som om skuespillerne har øvd sammen mye lenger.

Også den livlige og fysiske koreografien til Lone Eivindsdottir kjennes ut som et friskt pust.

Det er likevel Stokseth i rollen som Presten Gerhard, som utpeker seg for min del. Det som i starten synes å være en gladkristen prest med tjukk vestlandsdialekt utvikler seg til å bli noe helt annet.

Uten å avsløre for mye kan jeg si at det er den største preste-helomvendingen siden Fleabag, og jeg digget det.

Det skjer ikke så ofte at personer på scenen er så vitale og har så mye kraft at det nesten blir ubehagelig å sitte i publikum, men den opplevelsen fikk jeg av Stokseth. Og det er et kompliment.

Det var ikke bare skuespillerne som gjorde et helhetsinntrykket av produksjonen bra. Blant rekvisittene og kostymene finner man en artig paraply med pavemotiv, fiktive glassmalerier og en funksjonell dusj som kunne vært tatt rett ut av en Astrup Fearnley-utstilling.

I tillegg var publikum plassert tett inntil scenen og skuespillerne tok i bruk hele rommet. Dette bidro til at publikum i enda større grad ble invitert til å leve seg inn i stykket.

Det var likevel enkelte ting å pirke på. For eksempel var det i overkant mange sceneskifter og litt vanskelig å få med seg alle replikkene til tider. Dette påvirker likevel opplevelsen minimalt, og endrer ikke konklusjonen om at Immaturus har gjort et imponerende stykke arbeid.

Lærdommen: La deg døpe! Man trenger ikke å studere litteraturvitenskap for å forstå at dåpen er en metafor for en indre oppvåkning, og at frykten for vann symboliserer hinderet man må komme seg over for å komme dit. Problemstillingen er aktuell for alle mennesker. Likevel tror jeg særlig at mange i vår generasjon føler seg langt unna sine sanne lidenskaper, ettersom

vi lider av kronisk ironisk distanse til alt vi foretar oss.

Mange av oss skulle nok ønske at de kunne danse kun etter kroppens rytmer og ikke etter de andres blikk, eller at de kunne gå på kafé alene uten telefonen i hånden. Jeg tror at det innerst inne i oss ligger en tro på at om vi bare hadde våget å gjøre disse tingene, så hadde livet blitt mer meningsfylt.

Når jeg sitter i salen tenker jeg paradoksalt nok at det å spille skuespill med total innlevelse, slik som skuespillerne her gjør, er det skumleste jeg kan tenke meg å gjøre. Når Presten Gerhard tramper så hardt i gulvet foran meg at stolen rister, får jeg kanskje utfordringen min rett i fanget.

DÅP

Hva: Dåp er en teaterforestilling av Studentteateret Immaturus. Forestillingen er årets hovedproduksjon.

Regissør: Marlene Rom Rysstad

Manusforfatter: Ellen Andenæs Sekulic

Teatersjef: Caroline Tømmerås Ermesjø

Hvor: Tivoli på Det Akademiske

Kvarter

Når: 18.-25. mars

Inger Blom Huus (tekst) huus@studvest.no

Lise Hansegård Brustad (foto) brustad@studvest.no

IMMATURUS MED KLAR OPPFORDRING: Tør du å stupe i det med hodet først?

Marsslippene du kan håpe ligger i påskeegget

Påsken er straks over oss og med mars sine ferskeste låter, kan nettopp denne påsken bli din beste hittil.

Ta en velfortjent pause fra semesteret og finn frem den gode feriefølelsen med disse Anton Berg-eggene av noen sanger. Akkurat som påskeegget du ønsker deg, er disse marslåtene en saling blanding av godbiter.

Hudkreft sin nyeste singel sparker hardt fra seg. Med sin fengende punk slår de til igjen med «Salamander» og leverer tekster du fort kjenner deg igjen i. Har vi ikke alle kommet til et bristepunkt i vårsemesteret og er i ferd med å knekke av frustrasjon nå? Hudkreft setter ord på følelsene dine med strofene: «Kan du gi meg et svar? Før jeg klikker!» og «Gi meg morfin, til jeg hoster opp slim!». La sinnet ditt slippe fri til de raske rytmene og la det rå gitarspillet senke punkens ro over deg. Slipp ned håret, skrik ut teksten og dans til svetten renner.

Man skal jammen være trygg i seg selv for å synge en låt så lystig som denne. Her skildrer nemlig Synne Sørgjerd store livsendringer og sørgmodige konsekvenser i tidenes mest motiverende, positive og up-beat poplåt. «Ikke ta meg for en tapt sak, jeg tåler mer enn du tror» går teksten mens hun vrir om et vanskelig brudd til en virvelvind av inspirerende driv for selvutvikling og feiring av livet selv. Så sitt ikke inne i påsken og vær deppa – sett heller på Synnes behagelige og tiltalende stemme. Fort og lekent triller det ut uforventede tekstfraser, og du kan drømme deg inn i en musikalsk sky av pastellfarger.

Pleier du å synes påskekrimmens spenning er for kort? Da vil du storkose deg med «Laks». Denne 7 minutter og 33 sekunder lange låta vil ikke kjede deg. Med et raskt tempo og både skiftende og repetitivt lydbilde, trollbinder Drongo deg i en absurd eufori. Med svært lite tekst snakker låta for det meste for seg selv, men når den sparsommelige linjen «Dans med oss!» blir sunget har du ikke annet valg enn å føle spenningen stige og la dansefoten gå. Lista over lydbilder og instrumenter er lang og ørene dine er ikke arbeidsløse et sekund når denne banger’n blir satt på!

Yngvil – Ingenmannsland

Vil du heller flykte inn i en uforstyrret ro i påsken? Da har Yngvil rullet ut sin røde løper med en myk og behagelig fengende låt. Med et visesangkompleks med preg av jazz omhyller hun deg med fløyelsmyk sang og simple ord. Enkle gitarkorder og bass danner et vakkert lydbilde før bandet gradvis kommer på banen med mykt pianospill og en digg trommegroove. Om sjelefred kan fanges i et notebilde har definitivt Yngvil greid det. Med teksten som sier: «Jeg er ingenmannseie, danser i ingenmannsland» og «Kan du vise meg veien hjem til deg?» skaper hun en gyllen middelvei mellom en kjærkommen ensomhet og en beundringsverdig trofasthet til en annen.

Lekende Lett – Pushe På

Bergensduoen er tilbake og de pusher på, for å si det mildt! Her leverer Lekende Lett fete rytmer og avhengighetsskapende tekst som får deg til å undre om du hørte helt riktig. Den gjentagende beaten blir ikke kjedelig med det første og gjør det vanskelig å sitte stille. Mer motiverende tekst skal du lete lenge etter, for vokalist Synne Sofi Bårdsdatter Bønes forteller deg følgende: «Ka skal man gjøre då? Pushe, pushe, pushe på!» Og med linjer som: «Repetisjon er god progresjon» får man lysten på livet tilbake. Dette er en skikkelig partylåt og krever et trykk på repeat-knappen.

Drit i påskeegget og finn frem rytmeegget, hvis du skal klare å holde følge med jazzingen til Kaja! Med lekker gitarklimpring, rytmeegg, digg basslinje med god groove er du fort blitt del av bandet til Kaja Gunnufsen. Med en svært unik stemme leverer Kaja tekster som: «Tenk at jeg har blitt tobarnsmor, tenk at influencer er et ord!» og «Pleide å ha store drømmer, nå tenker jeg kun på interiør og død, å herregud!». Med komikk og selvinnsikt jazzer Kaja Gunnufsen frem en låt som setter livet i perspektiv, og som er en av de bedre låtene i ny norsk musikk nå. Perfekt å ta med seg inn i påsken!

Hudkreft – Salamader

Synne Sørgjerd – Siden du dro

Drongo – Laks

Mille Eftang Meinich (tekst) meinich@studvest.no

Kaja Gunnufsen – Jazzing med Kaja

LENGTER DU MOT FJELLTOPPENE?

Byen er Bergen og tingen er topptur. Dette er skiguiden du (ikke) visste du trengte.

Du har sikkert sett bildene på Instagram og videoene på Tiktok. Slitet til toppen av verden, og følelsen av å flyte på det hvite gullet nedover.

Etter atter en regndag konstaterer du at det er håpløst, og at du ikke kommer til å få oppleve det samme her i regnets høyborg. Gråværsskyer er byttet ut med regnskyer, og februars hovmodige smil til deg er like behagelig som Pennywise sitt.

Vent nå litt! Du bor jo i Bergen.

Bergen er egentlig selve skibyen. Her kan du få café au lait, lydløs disko og puddersvinger på en og samme helg. Bergen er asfalt-, barog ski-jungelen som du flyttet til for å utnytte både ditt og byens fulle potensial. Du trenger bare litt hjelp for å få det til å skje.

Ut på tur

En tidlig morgen bærer det til Voss og Mjølfjell. Der venter åtte internasjonale og én norsk student fra BSI Friluft. For å overbevise bergensstudentene om at fjellet er stedet og ski er hobbyen, meldte jeg meg på topptur.

Selve Mjølfjelltoppen ligger på 1.470 meter over havet. Med start på 630 meter over havet er det et par timer med ærlig arbeid som skal legges ned for utsikten.

Etter en test av at skredsøkerne fungerer og en rask gjennomgang av at alle har nok mat og drikke, kunne reisen begynne. Som én-manns-journalist med ansvar for både tekst og bilde føltes det rolige gruppetempoet mer som duracellfart for undertegnede. Bevæpnet med kamera og skarp penn kan journalistikken begynne.

– Ville du vært på denne turen uten BSI?

– Definitivt ikke. Å ta beslutninger synes jeg kan være skummelt. Det er så komplekse avgjørelser. Jeg foretrekker å bli med folk som

vet hva de driver med, svarer en av de franske deltakerne.

Under skiene knirker snøen. For hvert skritt som tas kommer nedkjøringen nærmere. Det som var en skyggepreget start, blir mer og mer solfylt. Spenningen stiger.

– Jeg klarer nesten ikke vente med å stå ned. Snøen virker dritbra, også er det sol! utbryter en D-vitaminfattig student.

Kvikk Lunsj og gledeshyl Lunsjen fortæres like under toppunktet på fjellet. En god pause er fortjent, og ikke minst viktig før vi tar fatt på dagens hovedoppgave:

Sette svinger i urørt snø.

Etter de første svingene innser jeg at dette også er bergensk studentliv. Det høres ut som de andre deltakerne er enig. Unge hoiende studenter som bryter ut i latter og begeistring ljomer over hele fjellsiden.

– Hoho, dette er himmelen, roper hun ene.

– Yiha, slalom baby! utbryter han andre.

Snøvurdering

Det finnes dog utfordringer – selv i paradis. Etter at første halvdel av fjellet er malt med skituppenes pensel, møter vi på et bratt heng. Her må sikkerheten vurderes.

Turlederne Timo Käfer og Adrien Dautheville er kyndige veiledere, som fortløpende tar vurderinger om snøen. Ved det bratte henget bestemmer de seg for å snu.

– Da jeg kjørte fram var det så bratt at jeg ikke så noe. Det kombinert med snø jeg ikke er helt trygg på gjør at vi snur, forteller Adrien.

– Skredfare er det mest alvorlige

Rune Mo-Bjørkelund er fagansvarlig for fjellsport i DNT Bergen og Hordaland, og er tydelig på at å sette seg inn i snøforhold og skredfare er blant det viktigste man gjør på toppturer. Studvest møter han på DNTs hovedkontor i Bergen.

Han forklarer at skredvarselet forteller noe om skredfaren i et gitt område på et gitt tidspunkt. Det blir oppgitt i faregrad i form av et tall, skredfarevurdering, skredproblem, råd og

snødekkehistorikk.

Varsom.no sitt skredvarsel er obligatorisk å sjekke før du legger ut på tur. Det finnes både på nett og som app.

– Les hele varselet, og sett deg inn i hva alle faktorene betyr, ikke bare les tallet og legg i vei. Bruk varselet sammen med værmeldinga aktivt i turplanleggingen, forteller hardingen engasjert.

På appen kan du også laste ned kart, slik at du ser hvor løsne- og utløpssonene er.

– Utrolig dust

Før du og vennegjengen legger ut på tur, er det et par viktige ting å huske på.

– Ta et skredkurs. Denne sesongen har Varsom.no lansert et interaktivt skredkurs på nett, og det er bra. Men det er virkelig verdt å investere i et kurs i regi av kursholdere. Det er flere kurs i løpet av sesongen, så finn deg et som passer, sier Mo-Bjørkelund med alvor i både blikk og stemme.

Dessuten legger han til at riktig utstyr er viktig.

– Det er utrolig dust å ikke ha med utstyret en trenger, som spade, skredsøker og søkestang. Det må faktisk være lov å si.

For deg som ikke helt skjønner hvor dust det er å glemme skredutstyr: Omtrent like dust som å glemme passet når du skal ut og reise.

Turplanleggingsguiden

Mo-Bjørkelund er opptatt av at for å få best mulig skikjøring må du jakte snø, ikke topper.

– Begynn med været, start en arbeidsuke før. Følg særlig med på endringer. Hvordan er temperaturen? Er det store svingninger kan det tyde på fare. Er det mye vind?

Magnus Laundal (tekst og foto) laundal@studvest.no

FJELLTOPPENE?

BYNÆRT

Gullfjellet

Ta buss 930 fra busstasjonen og sitt på den i 45 minutter. Den vanligste traseen starter i Gullbotn.

Austefjellet

Ikke like lettvint med kollektivt, men etter en time er du på plass ved Osavatnet parkering. Vi snakker bybane, buss 90 deretter buss 97 eller en halvtime i bil.

Ulriken

Ved sjeldent gode forhold (som i desember i fjor) kan man få mye god skikjøring på skyggesiden av Ulriken. Ta gondolen opp og nyt byutsikt.

KVAMSSKOGEN

Byrkjefjell

Ta buss 930 fra busstasjonen og sitt på den i en time og 14 minutter. Den vanligste traseen starter fra Jonshøgdi.

Tveitakvitingen

Finn ut hvem som skal være med. Ved stor gruppe og lite erfaring – unngå skredterreng. Hva sier farevarselet om snøen i området du har sett deg ut?

– Les turbeskrivelsen nøye. Gjør research, og sørg for at du har satt deg inn i hvordan terrenget er. Hvis du blir usikker underveis kan du sjekke kartet på mobilen du har lastet ned på forhånd, påminner Mo-Bjørkelund oss.

Pudder for alle penga

Etter turledernes beslutning om å snu ved det bratte henget, settes fellene nok en gang på skia. Timene har fart forbi i samme fart som skikjørerne, og sola er like sliten som leggene mine.

– Jeg har samme følelse som når man spiser dessert. Er liksom mett, men vil ha mer likevel, forteller en av deltakerne humrende og legger i vei oppover.

Etter at de siste svingene er satt, og sola til slutt har lagt seg merker denne journalisten at det samme frister. Morgendagen kan heldigvis brukes på lydløs disko og nipping av café au lait.

Fjellene står stødig til neste gang lysten på topptur kommer snikende.

Ta buss 930 fra busstasjonen og sitt der i en time og 17 minutter. Dette er en ganske flat og lang tur som ofte gåes på fjellski. Turen starter ved Furedalen Alpinsenter.

Eikedalen skisenter

Ta buss 930 og sitt på i en time og 10 minutter. Bruk kveldene på å bli flink på ski, så slipper du å bruke velfortjente svinger etter turen opp på det samme.

VOSSASKI

Lønahøgdi

Ta toget til Voss og bestem deg for hva slags heiskort du vil ha. Topptur enten med eller uten gondol.

Raundalsryggen

Dette er vårskiturer. De er lange og krevende, men perfekte i fint vær. Ta toget til Voss og bestem deg for hvor mange topper du vil ha. Ta buss 955 i en halvtime fra toget og nyt.

Eilivseggi

Toget videre fra Voss til Ljosandbotn. Start ved togstasjonen og jobb deg oppover.

Det er inga påske utan påskekrim! Under den årlege stafetten for studentane i Bergen er det ein deltakar med vonde hensikter, og det er opp til Mari Mole å løyse gåta. Det er uvanleg fint og mildt vêr på Kvamskogen under påskestafetten «Ta Pinnen!» –den årlege stafetten kor studieinstitusjonane i Bergen konkurrerer seg imellom.

Sidan stafetten krasjar med ein planlagt demonstrasjon for høgare temperaturar på Bergen Arkitekthøgskule, kunne ikkje dei stille med lag. I rein desperasjon klarte arrangørane å gjere ein feil; dei inviterte Sjøkrigsskulen i staden, representert ved Mari Mole frå logistikklinja.

Mari Mole skuar bort på konkurrentane. Den fyrste ho legg merke til er guten med randoneeutstyr. Preben Pappasson med sin glatte frisyre lyser BI lang veg. Han verkar svært oppteken av å følgje med på samtalen som utspeler seg mellom paret ved sida av han.

Der står ei høg og tynn jente frå Høgskulen på Vestlandet (HVL). Ingrid Klepp er sjølverklært «that girl», og klarer ikkje ta auga vekk frå den kjekke guten framføre ho.

William Jeppesen verkar på si side meir oppteken av å snakke om seg sjølv og aksjar, enn av Ingrid. Han har dei raskaste shadesa, studerer på Norges Handelshøyskole (NHH), hvor han går sisteåret på master i innsidehandel og skatteparadis. William held alltid mas-

ka, utenom når jenter på Ricks kallar han for «short king».

Mari Mole ser den andre vegen. Ho legg merke til ein blond gut med ein bibel i handa som er djupt inne i ein diskusjon med læraren sin. Kristian Kirkeby studerer teologi på NLA Høgskolen.

– Du må vere meir kreativ. Mappeoppgåva skal inn på søndag, avsluttar læraren og går. Medan ho får tildelt startnummeret sitt stusser Mari Mole over ein ting: Kvifor kallast det stafett når det berre er éin utøvar frå kvar studiestad?

Over høgtalaranlegget høyrer dei styreleiar for arrangørorganisasjonen I Lag, Sture Leiar:

– I år er det totalt eitt universitet og fem høgskular som deltek. Kanskje vi blir heile tre universitet til neste år. Eller kva tenkjer de, NHH og HVL?

– Vi går vel frå overlegen høgskule til overlegent universitet, då, kjem det frå William.

– Det er berre plass til eitt universitet i Bergen, fnyser geologistudenten Stein Skifer.

Stein kan mistakast for å vere HF-student, der han står i mariusgenser og vårlege knebukser, som stolt representant for Universitetet i Bergen. Sjølv om han studerer geologi, er han også ein ihuga nynorsk-brukar tilknytta Norsk Målungdom.

– Sjukt nørd å være universitet! smeller det frå Preben. Han ser forhåpningsfullt bort på Ingrid for anerkjenning, men blir grøn av sjalusi. Ho ser berre William.

Sture Leiar ler og held fram:

– Alle som har fått startnummer og kart: Til start!

Startskotet går, og deltakarane labbar avgårde. Ingrid og William i front, med Stein like

Lene Schumacher (tekst) schumacher@studvest.no

Selma Leinebø Ekre (tekst) ekre@studvest.no

fiskar fram Bibelen, som han har hatt inne i jakka heile turen.

– Frå jord har du kome, til jord... eh, is skal du bli. Nei, det vart litt feil, eg må prøva igjen.

Medan Kristian held fram med den spontane minnestunda, prøver Mari Mole å forstå kvifor Ingrid gjekk feil veg og rett ut på isen.

Ho ser noko festa i ei grein. Kartet må ha flydd ut av handa hennar då ho datt gjennom isen. Kan det gje ei forklaring på kvifor ho gjekk denne vegen?

Det er nokon som har tegna feil veg på kartet – nokon som visste isen ikkje var trygg.

– Eg må seie ifrå til arrangøren! Det er raskast å fortsetje til målstreken, seier ho og legg kartet i lomma.

– Gjer det. Eg er i alle fall nøgd med å få halde minnetale. Då er ein av tre i boks til mappeeksamen, seier Kristian litt vel ivrig.

Over målstreken ser ho Stein ete ei skive med syltetøy medan han les i ei stor gul bok. Verken Preben eller William er å sjå.

– Det var på tide! Eg hadde aldri trudd at eg skulle gå ifrå både frøken prestasjon og kongen av Ricks med den farten dei hadde, seier han mellom tygga.

Jordbærsyltetøyet renn frå munnen hans og ned på boka.

– Ånei! Det var årets utgåve av Nynorsk ordliste! Eg fekk ho signert av forfattarane, seier han med tårer i augene.

– Det har skjedd ei ulukke. Ingrid Klepp har gått gjennom isen. Eg trur ho er død, seier Mari Mole dystert.

– Oi, det var leit. Såg du William på vegen? Kanskje han veit noko? Eg må nesten få torka av denne boka, seier Stein før han hastar bort til toaletta.

Mari Mole er ikkje overraska over MatNat-studenten sin mangel på sosiale antenner.

Eit team med førstegongstenestesoldatar,

VEIT DU KVEN MORDAREN ER?

Send svar og grunngjeving til nyhetsredaktor@studvest.no.

Svaret vert avslørt 2. påskedag på studvest.no.

flygne inn med helikopter frå Haakonsvern, dreg ut for å hente opp Ingrid, etterfulgt av ei gruppe med kliss like jenter.

Dei må vere venninnene hennar frå HVL, tenkjer Mari Mole, før ho dreg ut i sporet igjen for å finne William – han er eit mogleg vitne.

Rett før mållinja ser ho enda eit skispor som leiar rett ut til sida. Ho går nokre skritt ut av løypa, før ho brått stansar og gispar.

William er spidda av sin eigen skistav.

Ho sjekker pulsen hans, trass i den openberre staven som spiddar han. Ho oppdagar eit stort, raudt merke i tinningen hans, og litt blod. Som om han har slått hovudet mot noko firkanta. Mobilen hans plingar og ei melding kjem opp på skjermen.

Hva faen, William?? Du glemte å selge før aksjene droppa!

Plutseleg høyrer ho nokon som kjem bakfrå.

– Herremann, kva er sjansen for enno ei minnestund i dag? Det ser ut til at fleire av dei ikkje-truande har uhellet med seg, men det er berre flaks for meg, seier Kristian, og gjer seg klar for nok ei minnestund.

– Eg ber arrangør samle alle ved målstreken. Eg fryktar dette ikkje er tilfeldige ulukker, seier Mari Mole.

Ved målstreken rår full forvirring.

– Trur du verkeleg nokon av oss kunne ha gjort noko slikt? spør Kristian, før han fortset:

– Og kvar er det blitt av BI-guten?

– Såg du Preben krysse målstreken, Stein? spør Mari Mole.

– Nei, eg var oppteken med å tørke av nynorskboka mi, svarar Stein.

Mari Mole tenkjer seg litt om før ho roper:

– Eg veit kven mordaren er. Sture Leiar, ring militærpolitiet!

Illustrasjoner: Nilda Miltell

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Syfilis – den store imitator

Historiene om de neseløse i England, Osvalds sykdom i Ibsens Gengangere og dødsfallet til gangsteren Al Capone har en ting til felles: De var alle forårsaket av syfilis.

Sykdommen som av Ibsen i sin tid ble beskrevet som arvesynden, kan virke skremmende. Med mer ubsekyttet sex i utlandet ser vi at tallene for antall smittede øker, men ta det helt med ro – det er ingen arvesynd du dør av. Bli med på å bryte ned den myteomspunnede sykdommen syfilis.

Syfilis kommer av bakterien Treponema Pallidum og blir ofte kalt «den store imitator» blant sykdommer. Det er fordi bakterien gir en betennelse som kan sette seg i omtrent alle kroppens organer. Den kan gi utslett, organproblemer og i ytterste konsekvens påvirke nervesystemet og hjernen. I gamle dager gikk sistnevnte under navnet «galskap». Fordi det er lett å feiltolke og overse symptomer kan sykdommen være vanskelig å oppdage.

Sykdomsforløpet deles inn i tre stadier: primær, sekundær og tertiær syfilis. Primær syfilis er helt i starten etter du har blitt smittet. Her får du typisk et hevet sår der smitten har skjedd. For mange går dette over og kroppen bekjemper sykdommen selv.

Omtrent halvparten går over i stadium to, sekundær syfilis. Her gir bakterien betennelse i andre organer enn det opprinnelige stedet man ble smittet, og det er nettopp dette som gjør at sykdommen kan imitere og likne på andre sykdommer. Det er det som gjør at det kan være vanskelig å sette diagnosen.

Mellom disse to fasene har vi såkalte latente faser. Det er perioder hvor du ikke har symptomer, men hvor du fortsatt kan være smittsom. Får du sekundær syfilis vil de fleste få merkelige sykdomssymptomer og oppsøke lege. Sykdommen diagnostiseres raskt ved en blodprøve om du først har kommet til dette stadiet, og det tas ofte prøve for hiv og hepatitt samtidig.

Fra selve smittetidspunktet kan det ta fra 9 til 90 dager før testen blir positiv, så det er derfor viktig å teste seg på nytt tre måneder etter smitterisiko. Kommer du til legen med primær syfilis og sår kan det tas prøve av såret som kan være med på å sette diagnosen.

Om syfilisen ikke har blitt fanget opp enda, kan den ligge latent og vente i mange år før den utvikler seg til den siste fasen, tertiær syfilis. Det kan gå alt fra ett til tretten år før dette skjer. Da er det mer alvorlige symptomer og skader på nerver, hjerte og kar. Heldigvis ser vi dette sjeldent i dag, og selv den mest alvorlige typen kan behandles.

Før i tiden var syfilis en mye mer aggressiv sykdom, og folk døde raskt. Det er ikke tilfelle i dag.

Som ved flere andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) er testing og behandling gratis i Norge, fordi syfilis regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom. Syfilis er en bakterie, og behandles derfor med antibiotika. I likhet med gonoré innebærer det som regel sprøyte i rumpa. Det er viktig at du ikke har sex før du er sikker på at du er smittefri.

Hvordan vet du om du trenger å testes? Stort sett er det personer i risikogruppen, etter ubeskyttet sex i utlandet, eller personer med symptomer som testes for syfilis. I Norge ses syfilis hyppigst hos menn som har sex med menn (MSM). Men dersom du er i en risikogruppe og er hos legen for å teste deg for SOI, kan du også ta en test for syfilis for å være på den sikre siden.

Smask og dask, Magnus &

Marie

Marie Børmer Fast spaltist

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Illustrasjon: Malene Næss

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Gammel reklame er vond å revne

Håper jeg holder meg mer oppdatert enn oppslagstavlene i byen

Iben Jorde Fotograf

VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK

I STUDVEST?

Typiske innlegg ligger på rundt 500 ord. I noen tilfeller kan lengre innlgegg vurderes. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg.

Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakkaserende.

Send inn et debattinnlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.

Lykke til med skrivingen!

AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Akvariet i Bergen –Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet er åpent 361 dager i året og her skjer det alltid noe.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook!

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

FORENING

AVIS

KULTUR

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

Bergen Filharmoniske Orkester et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis LAGRING/FLYTTING

TANNLEGE

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

56123200

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

1. Hold på hattene, folkens, for nå er det landsmøtesesong! Hvem var det nyvalgt SV-leder Kirsti Bergstø ba om å «ryke og reise» fra talerstolen på partiets landsmøte?

2. Under SV-landsmøtet ble det også valgt en ny nestleder, som trer inn ved siden av Torgeir Knag Fylkesnes. Der ble det kampvotering mellom en Oslo-borger og en trønder, hvor Oslo-borgeren vant. Hvilke to politikere vil jeg fram til?

3. Jammen har det ikke vært landsmøte i Senterpartiet også, hvor Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum hadde triste nyheter. Hvilken sykdom er han diagnostisert med? Her vil jeg ha det fulle navnet, ikke bare forkortelsen.

4. På landsmøte var også forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tilstede. Ved hvilke to universiteter har studentene erklært Borten Moe som uønsket – eller«persona non grata»?

5. Tidligere i år klarte Borten Moe også å erte på seg ledelsen ved NTNU, etter at prosjektet med mål om å flytte det samfunnsfaglige campuset fra Dragvoll inn til hovedcampuset fikk halvparten av pengene det egentlig skulle. Hva heter området hvor hovedcampuset ved NTNU ligger?

6. Hva heter rektorene ved henholdsvis UiB, UiO og NTNU? Vi er rause og gir ett poeng pr. riktige svar.

STUDENTRADIOEN

Håvard Finnseth Quizmaster

7. Det er ikke bare her hjemme at det rører seg i politikken. Over dammen er amerikanske påtalemyndigheter i ferd med å pågripe Donald Trump, som følge av at han angivelig betalte hysjpenger til en pornostjerne. Hva er artistnavnet til denne pornostjernen?

8. Og hva heter Trumps tidligere advokat, som er personen som skal ha utbetalt disse pengene?

9. De som leser (litt for) mye nettaviser om dagen har kanskje fått med seg romanseryktene rundt Arsenal-kaptein Martin Ødegaard og hvilken sportsdanser fra Gjerdrum?

10. Martin Ødegaard er også tidenes yngste A-landslagsspiller for Norge. Hvor mange fødselsdager hadde han på baken da han spilte sin første landskamp?

11. Det drar seg saaaakte men sikkert mot sommer og festivalsesong. Hvilken legende, som gjerne omtales som punkrockens gudfar, headliner torsdagen på Bergenfest?

12. Punkrockens ubestridte gudmor, derimot, er (dessverre) ikke å finne på Bergenfest. Hun fyller 77 i år, stammer fra Chicago og er kjent for låter som «Because the Night» og «Gloria». Hvilken artist?

13. Chicago ligger midt i USAs nest mest folkerike county, kun slått av Los Angeles County. Fylket har over fem millioner innbyggere, og deler navn med et yrke så vel som en berømt oppdager som fartet rundt i Oseania på 1700-tallet. Hvilket county vil jeg fram til?

www.srib.no • DAB & FM

14. Ved hvilken av USAs Great Lakes finner vi Chicago?

15. Det kaspiske hav regnes som verdens største innsjø, og har kystlinjen sin delt mellom fem land. Du får ett poeng for hvert land du klarer!

16. Én hovedstad ligger også ved breddene til Det kaspiske hav. Hvilken?

17. Hvilken tyskfødt, norsk skuespiller spilte Rhesus til Dwayne «The Rock» Johnsons Hercules i filmen Hercules fra 2014? Han spiller også karakteren Henrik Kranz i TV-serien «EXIT» PÅ NRK.

18. Mannen bak Exit, Øystein Karlsen, har også laget en annen høyt aktet og prisbelønt TV-serie på TV2, med Atle Antonsen hovedrollen i den bekmørke komedien, og serien har blitt vist i en rekke andre land etter premieren i 2010. Hvilken TV-serie?

19. Hva heter bergenseren med en doktorgrad i rettsvitenskap, som med jevne mellomrom figurerer som ekspert på amerikanske valg for NRK. Hun er også vara for Ola Elvestuen (V) på Stortinget.

20. Mellom 2018 og 2020 hadde Ola Elvestuen (V) en ministerpost i Erna Solbergs regjering. Hvilken ministerpost?

SVAR:

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB. Våren er her! Det var på tide, ingenting skriker «vinterdepresjon» mer enn deg og det er bare å finne frem solbrillene.

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS

Snart er det påskeferie med tilhørende godteri, påskeegg, Solo, og skiturer. Hold deg langt unna fjellgeitene, og all påskehyggen er din!

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL

Det er streik og protester i Frankrike, som dessverre påvirker Værens horoskop denne gangen. Du får skylde på Macron!

TYREN 21. APRIL – 21. MAI

Du må prioritere pengene dine beinhardt. Det er bare å bli vant til nudler uten krydder, mens du tørker tårene dine med emballasjen.

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI

Sexlivet ditt er litt trått for tiden. Stjernenes eneste tips er å fylle opp påskeegget med noe langt og godt.

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

1. Kjell Inge Røkke.

2. Marian Hussein og Lars Haltbrekken.

3. Multippel sklerose (MS).

4. UiO, UiB.

5. Gløshaugen.

6. Margareth Hagen, Svein Stølen, Anne Holm.

Nå begynner det å bli en stund siden OL på Lillehammer. Det er likevel ikke for sent å slå en floke. Ifølge værmeldingene for Italia i 2026 kan det være behov for oppvarmingsdans også da.

7. Stormy Daniels.

8. Michael Cohen.

9. Helene Spilling.

10. 15. 11. Iggy Pop.

12. Patti Smith. 13. Cook County. 14. Lake Michigan. 15. Aserbajdsjan, Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran. 16. Baku, Aserbajdsjan. 17. Tobias Santelmann. 18. Dag.

Sofie Høgestøl. 20. Klimaog miljøminister.

LØVEN 23. JULI – 23. AUG.

En litt tung periode er snart over. Har du bekymringer, det være seg romantiske, økonomiske eller sykdom, har stjernene en plan også for disse. Det ordner seg for snille piker!

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP. Det var disse grønnsakene, da. De spiser ikke seg selv! Jupiter holder i skrivende stund på med en oversikt over alle jomfruers grønnsaksinntak, så det er bare å holde ut.

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT. En viktig epoke i livet ditt er snart over. Men frykt ikke, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves!

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV. For å minske skjermtiden din er det bare en ting å gjøre. Kast telefonen din i bakken og spyl den ned i do.

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES. SLAY!

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN. Stjernene har, til ingen nytte, prøvd å si det til deg tidligere. Så nå kommer det i klartekst: Tiden for å *trommevirvel* SKJERPE SEG er kommet!

APROPOS

Amalie Røstbø Tekst

Sjå ned på meg

Livet er ikkje like enkelt når du er 163 cm lav.

Eg treng krakk for å rekke opp til andre hylla i kjøkkenskapet. (Trur det er derfor mamma alltid har hatt snopet på den øvste hylla.)

Eg har opplevd at gjennomsnittleg høge gutar kvilar armen sin på hovudet mitt.

På trening må eg klatre opp på stativet for komme i rett posisjon til å ta pullups. No høyres det ut som dette er noko eg gjer jamnleg, men eg klarar så vidt èin. Med strikk.

Dette kan eg leve med.

Men det er ein ting eg ikkje kan finne meg i lenger – å betale dyrt for å gå på konsert, for så å ende opp med å stå bak tre giraffar av nokre mannfolk som breiar seg utover og oppover.

Altså, hallo. Her har eg liksom førebudd meg godt.

Eg har teke på meg dei høgaste hælane eg eig. (Dei er så ubehagelege, og dritfarlege dersom det er litt vått på brusteinen – og det er det jo alltid i Bergen.)

Eg er tidleg ute slik at eg kan sikre meg god plass.

Dette, i kombinasjon med jævelskapen av nokre helar, tenkjer eg må vere den ultimate komboen for god sikt.

Men nei.

Her kjem Ole, Dole og Doffen og stiller seg rett framføre meg. Utsikta mi er no skulderpartiet til Dole.

Sinnet kokar i meg, men eg bit meg i leppa for å ikkje sleppe det laus.

“Du kunne jo spurd om dei kan flytte seg,” tenkjer nok du. Ja det kunne eg, men eg tykkjer det er ubehagelig å seie ifrå.

Så her er mine krav:

Alle som er over 173 cm høge, må stå bakerst i salen. Om dei kom saman med nokon som er lågare, too damn bad. Bak med deg!

Og dei må kjøpe eigen billett, som er litt dyrare, for å kompensere for all arealet dei opptar.

Føyer du deg ikkje, bit eg deg i knehasen.

Dustvests påskekryss

Loddrett

1. Kuleste redaktør i Studvest

6. Transportmiddel

9. Yrke

10. Vannhull for tørste studenter

11. Høyeste fjell i Bergen

12. Initialer upopulær minister

13. Forelder

Vannrett

1. Ikke så mye i Bergen

2. Bombet under 2. verdenskrig

3. Tresort

4. Sted å spise

5. ... og tøys

6. Nordens Paris

7. Elektromagnetisk stråling

8. Bergens mest forhatte dyr

Det bedrevitende beltedyret

Omforladels

Bybanen krasjet inn i en mur ved Oasen, og det meldes om 12 skadde passasjerer.

Egentlig skulle studentpolitikerne sitte på, men de var trygt plassert i en påspandert taxi på vei til Voss.

OMFORLADELS

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

ILLUSTRASJON: Helena Tho Kvavik