Kamerater i kubikkBØ MOTOCROSSKLUBB

En gammel drøm som går i oppfyllelse

Kamerater i kubikk

Morten Hermansen (37) står og ser på sønnen Emil (8) som i 50 kilometer i timen kommer susende gjennom luften.

Tekst: Hans Kristian Lahus // Foto: Superlativ Media AS

Idet Emil lander, og det grove motorsykkelhjulet får tak, spruter grusen flere titalls meter bakover, og den oransje motorsykkelen skyter fart mot nye kuler, hopp og svinger.

Morten sin samboer, og Emil sin mamma, Christine Skau Nilsen (36), står på en liten tribune midt ute på banen. I en sele på magen henger lillebror Odin (7 måneder) med hørselsvern på hodet. Christine holder hendene beskyttende foran ansiktet til Odin mens storebror Emil passerer, og sender en sky av sand og støv mot heiagjengen. – Jeg var redd da Emil gikk over til den 65 kubikk store motorsykkelen. Spesielt de lange hoppene syns jeg var skumle, sier Christine.

Lange svev Vi er på Rallebanen på Hørte, nærmeste nabo til betongprodusenten Systemblokk. Hit kommer Emil og Morten tre ganger i uken, for å leke seg med motorsyklene sine. Og de er langt fra alene. Det minner mest om en maurtue der motorsyklister, barn, voksne, servicevogner og telt utgjør et eget lite samfunn. Lyden fra spreke motorer er konstant, og en tydlig duft av eksos omkranser det hele.

Ute i løypen vinker en mann med et hvitt og sort flagg. Emil slakker farten, og svinger rolig ut av banen. Med lavt turtall kjører han over parkeringsplassen og bort til serviceområdet. Pappa Morten gir sønnen en highfive, før far sjøl tar på seg hjelmen. Nå er det hans tur til å kjøre. Med et bestemt tråkk starter Morten sykkelen. 250 hissige kubikk gir fra seg et drønn. Noen minutter senere er det Morten sin tur til å fly gjennom luften. Der Emil foreløpig strekker seg til 15 meter, lander ikke Morten før nærmere 30 meter flytur er unnagjort.

Var redd for den høye lyden – Jeg har alltid likt ting med fart, sier Emil.

8-åringen har kjørt motocross siden har var fire år, og har de siste par sesongene også begynt å kjøre konkurranser. Både lokale klubbmesterskap på Rallebanen, og nasjonale stevner. – Vi bryr oss ikke om resultatlister, og det er lik premiering til alle. Det viktigste er at barna opplever gleden ved å kjøre sammen. Det er kniving

Vi lærer barna viktigheten av verdier

MORTEN HERMANSEN

mens de kjører, og så er de kompiser etterpå, forteller Morten.

– Jeg kjører jo fra de fleste da, pappa, sier Emil bestemt.

Morten ler. – Jada, men det er ikke det som betyr noe, svarer han, og klapper Emil på hodet. For Emil har kubikk, høy fart og lange hopp blitt den store hobbyen. – Jeg liker lego og dataspill også. Men det er cross-sykkelen som er det morsomste, forteller han.

Husker du hvordan det var da du fikk din egen motorsykkel? – Pappa og jeg hadde snakket om det en stund. Og plutselig en dag, så stod det en motorsykkel hjemme i garasjen. Pappa hadde kjøpt uten at jeg visste om det.

Hva tenkte du da? – Først ble jeg sjokkert. Så ble jeg kjempeglad.

Emil syns det var litt skummelt i starten. – Ja, jeg var redd i begynnelsen. Jeg var mest redd for den høye lyden, forteller han.

Tar vare på hverandre Men redselen slapp raskt taket, og nå er det en fryktløs gutt som herjer på banen på Hørte. Det er også her han har mange av vennene sine, og ikke minst har Emil funnet mestringsfølelse, selvtillit, og et miljø han føler seg hjemme i.

Mamma Christine er førskolelærer, og kan ikke få fullrost miljøet på motocrossbanen nok.

– Det er ikke alle barn som finner plassen sin på fotballaget, over skolebøkene, eller i de «vanlige» aktivitetene. Her i klubben er det et fantastisk godt miljø. Alle backer hverandre. De eldste ungdommene tar vare på de yngre barna, hjelper dem med utstyr, og bidrar til at alle blir inkludert. Dette gir Emil og de yngste fine forbilder, og noen å strekke seg mot. Jeg opplever miljøet som raust og trygt, forteller Christine.

Morten bryter inn. – Så lærer barna viktigheten av å ta vare på verdier, og hjelpe hverandre med dette. Hver lørdag er det vaskedag. Da skal sykler og utstyr vaskes, oljes og vedlikeholdes. Det er en relativt kostbar sport i den forstand at utstyret er dyrt. Men dersom en er flink med vedlikeholdet, så har utstyret stor salgsverdi når det skal byttes ut.

– Var så dumme at vi kjørte rundt i Lunde sentrum Morten startet å skru på motorsykkel i 14-års alderen. Da kjøpte han et gammelt vrak av en motorsykkel, for å bruke hans egne ord.

– Vi var en kompisgjeng som kjøpte noen sykler. Men vi fikk jo aldri kjørt mot hverandre, for det var stort sett bare én sykkel som vi klarte å få til og gå om gangen, ler han.

Den gang fantes det ikke noe miljø å være en del av for de motorsykkelinteresserte barna og ungdommene i Lunde og Ulefoss. – Vi kjørte litt på jordene. Da vi ble eldre var vi så dumme at vi kjørte rundt i sentrum også. Bare tull. Jeg er derfor så glad for at vi har denne muligheten til og samles rundt et sunt og organisert miljø i Bø Motocrossklubb. Her kan barna lære seg sporten i et kontrollert miljø, med gode trenere, og i trygge rammer, sier Morten.

Bare vent til jeg blir 11 år - da skal jeg kjøre fra pappa.

EMIL HERMANSEN

Gjengrodd bane I en av pausene i kjøringen setter Emil seg ned med kameratene Sander og Alvin Emil, som er fra henholdsvis Ulefoss og Bø. De snakker om den siste runden de kjørte, og planlegger at i neste pause skal de leke «boksen går». Men først skal de ut å se på de eldste ungdommene som straks skal ut å kjøre. Emil syns det er stas å få venner fra andre steder enn Lunde. For her møtes motorsykkelinteresserte fra hele regionen. Pappa Morten var en av initiativtakerne til å ruste opp den gamle banen, og blåse nytt liv i motocrossmiljøet i det som før het Bø og Sauherad, pluss Nome.

Tekst og foto: Hans Kristian Lahus

Derfor gir Stiftelsen gaver ut av kommunen

Sparebankstiftelsen opplever å få kritikk for å gi gaver utenfor Nome kommune sine grenser. Styreleder Egil Stokken forstår kritikken, men mener den bygger på misforståelser.

– Jeg blir glad når jeg hører historien om Bø Motocrossklubb. Den er et godt eksempel på hvorfor Stiftelsen innimellom gir gaver utenfor kommunens grenser, sier Egil Stokken.

Styrelederen forklarer at Stiftelsen er opptatt av å bidra til et mangfold av aktivitetstilbud til innbyggerne i Nome. Ved å samarbeide på tvers av kommunegrensene, mener Stokken at dette mangfoldet økes.

– Banen var gjengrodd, og hadde ligget brakk i mange år da jeg fikk en telefon vinteren 2017 om jeg ville være med å få i gang et miljø igjen. Initiativet kom fra en gjeng i Bø, og sammen møttes vi utpå vårparten. Interessen var stor, dugnadsånden sterk, og allerede på sommeren stod banen klar. Utpå høsten ble banen sikkerhetsgodkjent av forbundet. Det var starten, minnes Morten, som til tross for heftige svev og det som de fleste vil kalle villmannskjøring på høyt nivå, beskriver seg selv som en mosjonist.

Sparebankstiftelsen bidro i 2019 med 90.000 kroner til Bø

Motocrossklubb. – Disse midlene har vært avgjørende for klubben. Det har gjort at vi blant annet har kunnet investere i sikkerheten på banen, og ha kapasitet til å ta imot alle som har lyst til å prøve denne sporten, forteller Morten.

– Vi vet at en stor andel av innbyggerne i Nome benytter seg av lag, foreninger, anlegg og tilbud i nabokommunene. Dette gir mening og verdi til mange av oss som bor her i Nome. Både til barn, ungdom, voksne og eldre. Da er vi i Stiftelsen opptatt av å bidra til at disse tilbudene opprettholdes. Spesielt gjelder dette aktivitetstilbud som krever spesielle anlegg, kompetanse eller andre former for tilrettelegging, forteller Stokken. Lundeheringen Morten Hermansen er glad for at Stiftelsen åpner for denne type tildelinger.

– Det er ikke realistisk, og heller ikke hensiktsmessig, å tenke at en skal bygge egne motocrossbaner i hver kommune. Banene er kostbare å drifte, dugnadsmiljøet er sårbart, og det er ressurskrevende å finansiere trenere og sikkerhetstiltak, forklarer Hermansen.

Motocrossmammaen Christine sin interesse for motocrossklubben vokste i takt med at Emil syntes det var gøy. Nå er hun en ivrig motorsykkelmamma, som deltar aktivt i miljøet. Hun har tatt sikkerhetskurs, noe som innebærer at hun kan organisere og koordinere treningen, sikkerheten og kjøringen på banen. – Og så vasker jeg tøy, passer på at gutta får i seg nok mat, baker kaker, og organiserer sosiale turer. Men dette må du ikke skrive, for det høres ut som en veldig stereotyp kjønnsfordeling, ler Christine, og understreker raskt. – Det er jenter som kjører sykkel også altså. Det ser skummelt og farlig ut. Hvordan er skadestatistikken i denne sporten? – Det er en risikosport, og uhell og skader skjer. Men i veldig liten grad, forteller Morten, som understreker hvor viktig et organisert miljø er. – Det er jo det som er så fint med å være en del av en klubb som dette. Vi har trenere med stor kompetanse, som veileder både barna og oss voksne. Hver tirsdag er det teknikktrening, og da er det fokus på sikkerhet og respekt for det vi driver med.

Bare vent Lille Odin på syv måneder gir høylytt uttrykk for at det er nå er tid for å tenke på neste måltid.

Den ivrige ildsjelen var selv en av de som skulle ønske at et slikt tilbud eksisterte da han selv var ung, og ser hvor mye det betyr for sønnen Emil og vennene hans fra Lunde og Ulefoss.

– Der vi som unge kjørte rundt på jorder og i Lunde sentrum uten å vite hva vi drev med, så kan barna og ungdommene i dag drive sporten i trygge former. Blant annet takket være Stiftelsen. Og vi er mange familier fra Nome som ukentlig møtes på banen på Hørte, forteller Hermansen.

Egil Stokken forteller at det å gi gaver ut av kommunen er fundamentert i Stiftelsen sine vedtekter.

– Jeg hadde ønsket meg en lillebror i flere år, siden jeg kjedet meg så mye hjemme, forteller Emil, mens Christine går inn i familiens nyinnkjøpte Mercedes Sprinter, som er ombygd til å være kombinert bil, oppholdsrom og verksted.

– Jeg gleder meg allerede til at Odin blir tre eller fire år, for da skal han også kjøre sykkel, forteller Emil, og ser drømmende bort på Morten som er ute på en ny runde ute på banen.

– Og bare vent til jeg blir 11 år. Da skal jeg kjøre fra pappa, slår Emil Hermansen skråsikkert fast.

– Det skal deles ut gaver til allmennyttige formål til det beste for innbyggerne i Nome, og gaver kan i enkelttilfeller også gis ut av kommunen. Så vi står på trygg grunn rent formelt også. Og gaven til Bø Motocrossklubb syns jeg kombinerer disse prinsippene på en fin måte, understreker han.

– Samtidig er det i denne diskusjonen viktig å presisere følgende: Siden Stiftelsen ble etablert i 2012, så er over

95 prosent av gavemidlene delt ut innenfor Nome sine grenser, avslutter Stokken.

Jeg er så glad for at vi har denne muligheten til og samles rundt et sunt og organisert miljø i Bø Motocrossklubb.

Her kan barna lære seg sporten i et kontrollert miljø, med gode trenere, og i trygge rammer.

MORTEN HERMANSEN