Fremtidens arbeidsliv En visjon om hvordan vi kommer til ĂĽ jobbe i fremtiden
Fremtidens arbeidsliv En visjon om hvordan vi kommer til å jobbe i fremtiden Forutsetningene for måten vi jobber på forandrer seg radikalt. Digitaliseringen påvirker ikke bare hvor, når og hvordan vi jobber – den skaper også helt nye roller, samtidig som gamle forsvinner. I midten står vi mennesker og våre organisasjoner. Ingen vet hvor det kommer til å ende. Det eneste vi vet er at alt kommer til å fortsette å forandres.
Vi i Hammer & Hanborg har gjort det til vår oppgave å være med på å skape fremtidens arbeidsliv. Derfor har vi nå valgt å presentere kunnskapen og innsikten fra undersøkelsene våre på en ny måte. Det du har foran deg er en bok om fremtidens arbeidsliv – en visjon hvor vi utforsker fem områder som kommer til å få stor innvirkning på hvordan vi jobber i fremtiden.
Trine Larsen
Managing Partner, Hammer & Hanborg
«Ingen av oss kan forutse fremtiden og vi vet ikke hva slags jobber som vil finnes om fem eller ti år. Men vi vet at vi må kunne endre på vaner og rutiner, og omstille oss raskere og mer effektivt for å lykkes. Det betyr at vi må tenke nytt og annerledes.»
«Digitalisering tvinger frem nye organisasjonsformer, og hierarkiet er på vei ut. For å lykkes i fremtiden må vi skape en kultur som gjør at det er lov å stille spørsmål og lov å gjøre feil. Innovasjonen fører bedriften videre, og det har aldri vært viktigere å tiltrekke seg de beste – og ikke minst holde på talentene.»
Tina Jørgensen
COO og Partner, Hammer & Hanborg
1: Når din nærmeste kollega er en robot 2: Alle er ledere 3: Hva er en jobb? 4: I kontinuerlig utvikling mot udefinerte mål 5: Fremtidens arbeidsplass
Boken om fremtidens arbeidsliv er selvfølgelig ikke ferdig. De raske utfordringene gjør at det ikke er nok å gjøre en undersøkelse nå og da, fordi idet du er ferdig kan mye allerede ha endret seg. Istedenfor trenges det noe som kan leve videre og som kan utvikles kontinuerlig. Derfor kommer vi til å fortsette å utforske og studere disse fem områdene, og fylle på med ny innsikt og lærdom etter hvert. Det blir en mer bærekraftig måte å ta vare på, og sette kunnskapen fra undersøkelsene våre inn i en sammenheng.
Vi har også valgt å løfte inn spennende stemmer som gir sitt syn på de ulike områdene. Har du forslag til noen andre du syns vi burde prate med? Gi oss beskjed da vel!
God lesning! Trine Larsen og Tina Jørgensen Partnere i Hammer & Hanborg
Om Hammer & Hanborg Hammer & Hanborgs oppgave er å skape fremtidens arbeidsliv. Vi er et konsulenthus som tilbyr tjenester innen rekruttering og konsulentutleie samt kompetanse-, team- og organisasjonsutvikling.
Hvert år gjennomfører vi flere undersøkelser for å forstå hvordan arbeidslivet endrer seg. Størst er Kommunikatøren og Nordic Executive Survey. Sammen svarer vi på spørsmål som spenner fra betydningen av felles verdier, attraktive egenskaper, arbeidslivets nye muligheter og frykten for fremtiden til hvilke arbeidsmetoder og organisasjonsstrukturer vi vil se mer av.
Kommer vi til å fortsette å ha kontoret som en arbeidsplass? Eller kommer vi i det hele tatt til å ha en jobb? Hva er egentlig en jobb og hva kan den komme til å bli?
Velkommen til fremtidens arbeidsliv!
1.
NĂĽr din nĂŚrmeste kollega er en robot
PHOTO BY ALEX KNIGT
Når din nærmeste kollega er en robot Nye måter å jobbe på Den teknologiske utviklingen har lenge påvirket hvordan vi arbeider. Utover økt produksjonstakt og effektivisering har tunge og repetitive arbeidsoppgaver blitt løftet bort fra yrkene våre. Måten vi jobber på forandres og i fremtiden kommer vi til å se mer av ulike iterative, kundesentrerte prosesser og metoder som øker engasjementet, slik som crowdsourcing, edutainment og gamification [1]. I tillegg vil den digitale utviklingen med automatisering, AI, AR, IoT og roboter påvirke hvordan vi jobber i fremtiden [1]. Det er tydelig at vi vil måtte utvikle vår egen evne til å samarbeide både med hverandre og med maskiner!
Eksempler på arbeidsmetoder som blir vanligere i fremtiden [1]
TVERRFUNK-
AGILT
SJONELT
ERING
VIRTUELT
[1]
1:1
GAMI-
LEAN
DESIGN THINKING
AUTOMATIS- EDUTAINMENT
FLEKSIBELT
Kilde Kommunikatøren 2017
CROWDSOURCING
FICATION
Fokus på kontinuerlig forbedring Agile metoder forventes å bli vanligere når endringstakten fører til at vi ikke lenger rekker å gjøre et produkt eller en tjeneste helt ferdig før vi lanserer dem – vi har hverken tid eller råd til å jobbe med lange prosesser. Det handler heller om å kontinuerlig forfine og forbedre tidligere versjoner. Å jobbe agilt optimerer ressursene og øker relevansen for varen eller tjenesten. Allerede i dag er syv av ti kjent med agil arbeidsmetodikk, og halvparten av disse oppgir at de bruker agile arbeidsmetoder [1]. Visse bruker det i det meste de gjør, mens andre bruker det i utvikling av produkter, konsepter og tjenester, eller ved utvikling av web og andre digitale tjenester [1]. «Det går ikke å jobbe i lange prosjekt. Omverden endrer seg for raskt.» (Kommunikatøren 2017) Arbeidsmetoder som setter brukeren i fokus er på frammarsj. Verdien av å jobbe i kundenære innovative prosesser øker. Et eksempel på dette er Design thinking, som ofte benyttes i utviklings- og innovasjonsprosesser for å utvikle eller forbedre produkter, tjenester eller konsepter [1]. Arbeidsmetoder som skaper engasjement Crowdsourcing spås også å bli vanligere i fremtidens arbeidsliv [1]. Å benytte seg av mange forskjellige personer og ulike perspektiv til å utvikle nye ideer er en måte å finne nye løsninger på, men også en måte å skape mer engasjement blant kunder, leverandører, medarbeidere og andre som inviteres med i innovasjonsprosessen.
1:2
Det går ikke å på forhånd spesifisere hva som skal utvikles. Utviklingen går
”
så fort og man må hele tiden lytte til brukeren.
KOMMUNIKATØREN 2017
1:3
Andre måter å jobbe på som kan gi økt engasjement er edutainment og gamification. Ved å låne elementer fra underholdningsverdenen, eller ulike spillmekanismer, gjøres arbeidsoppgavene morsommere og mer interaktive, noe som kan føre til at læringsprosessen blir enklere og at produktiviteten øker. Robotenes inntog i arbeidslivet Måten vi jobber på kommer naturligvis også til å påvirkes av digitaliseringen av arbeidslivet. I fremtiden ser vi at AI og roboter som kan automatisere og effektivisere prosesser og/eller forbedre resultatene, vil bli en stadig større del av arbeidshverdagen. Ved hjelp av AI og roboter kommer vi mennesker til å kunne fokusere mer på de delene av jobben vi syns er mest interessante, mens det vi ser på som kjedelig kan utføres av maskiner. Det vil også føre til at rutinebaserte oppgaver i stor utstrekning rasjonaliseres bort fra stillingsbeskrivelsene våre. Det som blir igjen er komplekse problemstillinger som krever vår fantasi og kreativitet for å løses. Å tilpasse seg et arbeidsliv fullt av digitale kolleger kommer til å kreve at vi utarbeider nye måter å tilnærme oss oppgavene på. Én robot som medlem i arbeidsgruppen utgjør kanskje ikke en så stor forskjell, men forestill deg at du er det eneste mennesket på teamet. Da kreves det nye arbeidsmetoder og måter å kommunisere på. Vi må bli flinke til å løse problemer sammen med roboter, og samtidig utvikle de egenskapene som er unike for oss mennesker, som kreativitet, fantasi og evnen til å skape relasjoner og følelsesmessige bånd. Agile metoder, Design thinking, crowdsourcing, edutainment og gamification kommer alle godt med når vi samarbeider med både menneskelige og digitale kolleger.
1:4
Utviklingen kan selvfølgelig virke skremmende og skape engstelse for at jobber vil komme til å forsvinne. I det lange løp skulle en robotifisering av arbeidet kunne innebære at vi ikke lenger jobber i det hele tatt. Men vi har hørt det samme før, blant annet i forbindelse med den industrielle revolusjonen. Ja, den førte til at visse jobber forsvant, men samtidig oppsto det en mengde nye. Det eneste vi kan være sikre på er at våre arbeidsmetoder kommer til å forandre seg. Og om vi skal tro på tech-kjempenes satsingsområder, kommer vi alle snart til å være helt bekvemme med å føre en dialog med AI. Amazon har sin Alexa, Apple Siri, Microsoft Cortana og Google sin Google Assistent. Så forbered deg på et arbeidsliv der du hilser «god morgen» til en og annen robot på vei til jobben.
1:5
«Ekstremt mange sektorer og arbeidsoppgaver vil endre seg når alt blir digitalt. AI gjør at vi må finne mer unike arbeidsoppgaver med fokus på kreativitet.» KOMMUNIKATØREN 2017
”
Å løse problemer sammen med roboter.
Fredrik Heintz Dosent og universitetslektor
Fredrik Heintz, dosent og universitetslektor Linköpings universitet: «Lær deg å løse problemer sammen med roboter!» Hvilke konsekvenser får det når vi har stadig flere roboter som kolleger? Vi spurte Fredrik Heintz, dosent og universitetslektor ved instituttet for kunstig intelligens og datasystemer ved Linköpings universitet. Roboter er en helt naturlig utvikling Gjennom historien har mennesket hele tiden utviklet mer og mer avanserte verktøy som har gjort det mulig for oss å gjøre helt nye ting. Utviklingen av roboter i arbeidslivet er en helt naturlig følge av dette, mener Fredrik Heintz. – Å skape verktøy som hjelper oss med å gjøre nye ting er et av menneskets viktigste kjennetegn. Så det at vi utvikler roboter er helt naturlig, sier han. Historisk sett har roboter først og fremst blitt brukt i produksjonsindustrien, bilindustrien og lignende for å gjennomføre tunge løft og repetitive oppgaver som krever stor presisjon, og som skal kunne utføres på akkurat samme måte gang etter gang. – Robotutviklingen har hittil fokusert på den ene siden å utføre tunge løft og repetisjon og på den andre siden presisjon og gjentakelser, sier Fredrik. – Men nå handler utviklingen snarere om å skape fleksible roboter som kan forholde seg til omverdenen.
1:9
Mer og mer fleksible roboter... En ulempe med roboter så langt har vært at både omstillingstiden og -kostnaden har vært veldig høy. Det krever mye arbeid å omprogrammere en robot til å for eksempel lage en ny modell av produktet som produseres. Nå går trenden mot mer fleksible roboter som også kan jobbe sammen med mennesker. De robotene som finnes på arbeidsmarkedet i dag utfører oppgavene sine uten hensyn til omgivelsene og holdes derfor ofte atskilt fra mennesker for å unngå at noen skal skades. Dagens robotutvikling handler om å lage mer sofistikerte roboter som kan ta inn informasjon fra omverden og fatte egne beslutninger. De trenger å forstå hva som skjer rundt omkring dem slik at de kan jobbe nært mennesker. – En spennende bransje nå som alt handler om robotutvikling er logistikkbransjen. Der er utfordringen for robotene å lære seg å håndtere mer og mer ustrukturerte miljøer. Så lenge det finnes en eksakt posisjon, en RFID-tag eller en QR-kode, er det ikke noen problemer, men hva skjer for eksempel i en matvarebutikk der noen har angret seg og satt en vare tilbake på feil hylle? spør Fredrik. – Også helsesektoren er interessant. Her kan roboten være et hjelpemiddel som lar menneskene bruke mer tid på omsorg. Selv automatiserte laboratorier der analyse skjer uten innblanding fra mennesker er aktuelt, fortsetter han. En tredje bransje hvor det skjer mye er transportsektoren og automatisert transport. For eksempel kommer Nye Karolinske sykehus til å satse på å automatisere transporten innenfor sykehuset. Også på mykvaresiden skjer det en rivende utvikling. Et eksempel er det som kalles «conversational technology», en mykvareteknologi som muliggjør verbal interaksjon med roboter.
1:10
På den måten skapes en mer naturlig måte å kommunisere på, som ligner på den dialogen vi har med andre mennesker. Dialog er egentlig en ineffektiv måte å kommunisere på, men fordelen er nettopp fleksibiliteten. – Tenk deg en lege som undersøker en pasient og som samtidig har en dialog med et system for å dokumentere informasjonen – det blir journalføring og beslutningsstøtte i ett, sier Fredrik ... og mer og mer spesialiserte mennesker Robotenes inntog i arbeidslivet kommer først og fremst til å påvirke oss mennesker på to måter. For det første utvikles robotene mot å kunne håndtere samme omgivelser som oss. Det betyr at skillet mellom robot og menneske blir mindre og at det å jobbe sammen med en robot kommer til å bli som å jobbe med hvem som helst. Vi kommer til å interagere på samme måte med robotene som med våre menneskelige kolleger. Det andre handler om spesialisering. Vi må spesialisere oss mer. Om vi for eksempel ser til USA og hvilke jobber som forsvant der under den seneste finanskrisen, så var det middelklassejobber som krevde en generell utdanning. Høykvalifiserte jobber øker derimot. – De som lykkes i det robotifiserte arbeidslivet er de som har en spesialinteresse, noe som de er ekstra gode på. Det kan være hva som helst, sminke, tregulv, dataspill, sære roboter... Så lenge du er tilstrekkelig bra og finner en måte å kommersialisere interessen din på, spiller det ingen rolle. For å lykkes blir altså personlige egenskaper som driv og engasjement avgjørende.
1:11
Dette er en stor forskjell fra tidligere omstillinger i arbeidslivet som vi har løst ved hjelp av mer utdanning. I dag er det ikke utdanningen som er problemet. – Via Internett har vi tilgang til et globalt marked, de beste ekspertene og den beste utdanningen innen hvert område, 3D-printing av prototyper og så videre og så videre. Det betyr at har du en idé kan du gjennomføre den. Så det du trenger å tilføre er nettopp ideer og visjoner og drivet til å gjøre dem virkelige, sier Fredrik. Denne utviklingen gjør det problematisk for de som er passive. Innstillingen «Jeg vil ikke gjøre noe» som vi dessverre ser i en del av arbeidslivet er ikke lenger holdbar. Sats på digital kompetanse og personlig utvikling Hvilken kompetanse trenger vi da å utvikle for å lykkes? Fredrik mener at vi trenger å bli gode på det som kalles datalogisk tenkning, det vil si hvordan vi løser problemer sammen med datamaskiner. Dette trenger vi å lære oss allerede i skolen. Også digital kompetanse, det vil si hvordan vi bruker digitale verktøy og kan være aktive medborgere i et digitalt samfunn, er avgjørende. Det kommer også til å bli viktig med personlig utvikling og bedre selvinnsikt for å finne det du liker å gjøre, og våge å satse på å utvikle dette. Vi må hele tiden ville lære oss nye saker og ta eget ansvar for at det blir sånn. Å være positiv og optimistisk kommer til å bli en ressurs. – Som jeg sa tidligere handler det om å finne sin spesialinteresse, det der som du er ekstra god til. Det handler om å dyrke sin egen unikhet, sier Fredrik.
1:12
Det handler om ĂĽ finne sin spesialinteresse, det der som
�
du er ekstra god til. Det handler om ĂĽ dyrke sin egen unikhet.
Menneskets rolle i fremtiden Omstillingen til et digitalisert arbeidsliv krever ikke bare nye arbeidsmetoder, men også nye tilnærmingsmåter. Menneskets oppgave i fremtiden kommer først og fremst til å bli å tenke ut hvilke problemer som skal løses, og hvorfor. Selve problemløsningen kan deretter datamaskiner og roboter ta seg av. For mennesker handler det om å bli gode på det som datamaskiner og roboter ikke kan. Kreativitet og det å se nye muligheter er eksempler på det. Nå befinner vi oss i overgangsperioden mellom det industrielle og det digitale samfunnet. Det fører med seg en del uro på arbeidsplassene våre og i samfunnet som helhet. I sin ytterste form ser vi at dette får utløp i form av sosial uro og politisk ekstremisme. – Spørsmålet er hvordan vi kan lette omstillingen og hvor lang tid den kommer til å ta, avslutter Fredrik.
1:14
5 tips for å lykkes 1. Tenk ikke-linjært Ta utgangspunkt i behovene istedenfor en detaljert kravspesifikasjon. Kravspesifikasjonen blir resultatet av utviklingsprosjektet. 2. Bli bedre på å løse problemer sammen med datamaskiner og roboter Våg å bruke teknologien! Roboten er ingen trussel – den er en ressurs som bidrar til at du kan bruke hjernekapasiteten din på de riktige tingene. 3. Fokuser på det robotene ikke kan Utvikle dine menneskelige egenskaper som kreativitet, fantasi og følelser. Bli god til å jobbe med mennesker, alt digitalt kommer til å bli automatisert. 4. Sats på personlig utvikling Lær deg selv å kjenne og finn ut hva som gjør deg unik. Identifiser hva det er som driver deg og hva som bidrar til at du kan gjennomføre visjonene dine. 5. Senk guarden Dine menneskelige feil og brister er det som gjør deg attraktiv i en verden av perfekt teknologi.
Ordliste Agilt: En samlebetegnelse for utviklingsmetoder som er fleksible, smidige og iterative. Planer og metoder evalueres og forbedres fortløpende. Istedenfor å utgå fra detaljerte kravspesifikasjoner formuleres mål og visjoner i starten av prosjektet. Den detaljerte kravspesifikasjonen blir et sluttresultat istedenfor en inngangsverdi. AI: Kunstig (artifisiell) intelligens er intelligens som vises av maskiner. AR: Augmented reality, utvidet virkelighet, betyr at vi betrakter et fysisk, virkelighetstro miljø som forsterkes med datagenererte sensoriske inntrykk som lyd, video eller GPS-data. Skjer ofte i realtid. Avansert AR-teknikk, for eksempel datamaskinsyn, gjør det mulig for brukeren å interagere med den utvidete virkeligheten. Crowdsourcing: En metode der man benytter seg av mange ulike parter for å løse et problem. Ofte rettes en åpen forespørsel til en udefinert, større gruppe mennesker som får komme med sine forslag til løsninger. Design thinking: En tilnærmingsmåte for å vurdere og løse problemer som tar utgangspunkt i de kreative strategiene som designere benytter seg av. Matcher kundens/brukerens behov med det som er teknisk gjennomførbart og lønnsomt. Edutainment: Underholdning som brukes i undervisningsøyemed. Kan for eksempel være pedagogiske dataspill eller TV-program. Gamification: Innebærer at spillmekanismer benyttes innenfor områder som normalt ikke hører sammen med spill, for eksempel i arbeidslivet eller innen utdanning. Det er en måte å øke interaksjonen og engasjementet hos brukeren på. IoT: Internet of Things, tingenes Internett, innebærer at ting som husholdningsapparater, klær, maskiner, kjøretøy og bygninger utstyres med innebygd internettoppkobling som gjør at tingene kan kobles sammen via et trådløst nettverk og dermed utveksle data med hverandre. Lean: En ideologi som går ut på å maksimere kundenytten og samtidig minimere sløsing av ressurser. Hensikten er å effektivisere arbeidsmetoder, skrelle bort unødig svinn og bli mer effektiv.
1:16
QR-kode: Quick Respons-kode er en type strekkode. RFID-tag: Radio Frequency Identification er en teknologi som gjør det mulig å lese informasjon på avstand fra små brikker. I sin enkleste form består RFID av et unikt nummer som kan leses av på noen desimeters avstand. RFID-taggen kan være så liten at den passer i en vanlig prislapp og kan opereres inn under huden på dyr eller mennesker for identifisering ved hjelp av radiobølger. Eksempel på bruksområder for RFID i dag er busskort, heiskort, bompassering, tyverisikring i butikker eller bookingsystemer.
1:17
2.
Alle er ledere
PHOTO BY ISABELL WINTER
Alle er ledere Det sjefsløse arbeidslivet Som en følge av de raske forandringene kommer fremtidens arbeidsliv til å bli stadig mindre hierarkisk. Det stiller nye krav til måten vi tar beslutninger og organiserer arbeidet vårt på. Ingen kommer til å ha tid til å vente på at et spørsmål skal forankres tre nivåer opp – hierarkiske strukturer blir helt enkelt for trege. Etter hvert som vi samarbeider mer og mer i prosjekter vil arbeidet bli mer grenseoverskridende og den tradisjonelle sjefsrollen mindre relevant. Mange tradisjonelle organisasjoner fjerner allerede ledernivåer, og vi ser at digitale verktøy reduserer administrasjonen. Samtidig vokser nye deler av arbeidslivet der hver og en er sin egen sjef, for eksempel «gig-ere» og «influencers». Ledelse handler ikke lenger primært om å lede andre personer, men heller om å lede prosjekter eller eget arbeid. Resultatet blir nye nettverksbaserte organisasjonsformer der ingen er sjef, men alle er ledere.
Hvorfor selvledelse – Flatere organisasjoner med færre sjefsledd – Digitale verktøy minsker administrasjonen – Nye arbeidsformer gir ny ledelse, ofte i prosjekt – Økt engasjement – Ta kontroll over egen (kompetanse)utvikling
2:1
Selvledelse Selvledelse som fenomen er ikke noe nytt. På 1900-tallet så vi en rekke reformer av utdanningsvesenet som gjorde det mulig for oss å selv velge retningen for arbeidslivene våre. Allerede da startet man å snakke om selvledelse, noe som fortsetter å være høyaktuelt i dagens og fremtidens arbeidsliv. At alle er ledere innebærer også at kravene til evnen til å lede og utvikle seg selv og sitt eget arbeid øker. Mange tror at selvledelse kommer til å få større betydning i fremtidens arbeidsliv. I flate organisasjonsstrukturer er det muligheter for at alle skal kunne tre frem og lede, noe som kan bidra til økt engasjement. Vi blir også mer resultatfokuserte enn prosessorienterte, som betyr at vi fokuserer mer på resultatene enn på metodene som skal benyttes. De store fordelene med selvledelse anses å være eget ansvar, frihet, økt engasjement, samt økt tempo, effektivitet og fleksibilitet. [1] «Arbeidslivets raske tempo krever selvgående medarbeidere. Om du ikke kan lede deg selv kommer noen annen til å måtte gjøre det og da er du helt plutselig en belastning framfor en ressurs.» (Kommunikatøren 2017) Det finnes også ulemper med at et større ansvar legges på individet, blant annet større risiko for utydelighet. Og uten tydelige mål og verdier er det vanskelig å oppnå fungerende selvledelse. [1] «Visse personer fungerer bedre i grupper eller når de får tydelige rammer å forholde seg til. Risikoen er at man arbeider ustrukturert og ikke blir så produktiv.» (Kommunikatøren 2017)
2:2
Det er veldig motiverende å styre sin egen agenda og, i den utstrekning det går, kunne velge hva og hvem man jobber med. Å jobbe til de tidene og
”
med de metodene som funker best gir også gode resultater.
KOMMUNIKATØREN 2017
Egenskaper for å lykkes For å lykkes i det sjefsløse arbeidslivet blir visse egenskaper viktigere enn andre.
Viktige egenskaper for å lede seg selv[1]
TILPASNINGSDYKTIG
SAMAR-
NYSGJERRIG MODIG
ANSVARLIG
BEIDSEVNE
KOMMUNIÅPEN
KATIV
EMPATISK FLEKSIBEL
ENGASJERT
SELVSTENDIG
Visse kommer trolig til å ha stillinger der de utover å lede seg selv også forventes å lede andre. Å lede i en organisasjon der alle er ledere krever nye tilnærmingsmetoder. Fremtidens ledere bygger framgangsrike team gjennom å se hva som inspirerer og motiverer hvert enkelt individ. Ut fra det skaper personen forutsetninger for teammedlemmene til å bruke sitt talent til å utvikle organisasjonen på best mulig måte. Viktige egenskaper for å lede andre: Empatisk, entusiastisk, endringsvillig, kommunikativ, lydhør, modig, engasjert, ydmyk, troverdig, visjonær. [1]
2:4
Viktige egenskaper når alle er ledere Et arbeidsliv med nye organisasjonsformer og større krav til selvledelse påvirker selvfølgelig hvilke typer kompetanse som kreves for å lykkes. Hammer & Hanborgs Competency Model beskriver atferden som gir gode forutsetninger i fremtidens arbeidsliv. Alle har vi en miks av de ulike atferdskompetansene. Hvilken miks som trengs avhenger av rollen, organisasjonen og en mengde andre faktorer. Visionary Langsiktige mål og planer har lenge vært en selvskreven regel i de fleste organisasjoner. Når forutsetningene forandres kontinuerlig må også målene hele tiden endres. Medarbeidere med evnen til å se bortenfor målene og fokusere Visionary
på den store visjonen blir en viktig ressurs. Change Maker Tilværelsen kan i dag oppleves forvirrende sammenlignet med hvordan den var tidligere. Forandring handler ikke om å flytte seg fra A til B, men er noe som pågår konstant. Personer som får energi av forandring blir dermed en
Change Maker
viktig ressurs, både gjennom sin evne til å arbeide under utydelige vilkår, men også ved at de avdramatiserer forandringene overfor øvrige medarbeidere.
Co-Creator I takt med at verden krymper blir evnen til å samarbeide effektivt stadig viktigere. Den teknologiske utviklingen kobler mennesker sammen og muliggjør nye former for grenseoverskridende samarbeid. For å lykkes kreves Co-Creator
forståelse for andres perspektiv, integritet og en ikke-hierarkisk måte å forholde seg til andre mennesker på.
2:5
Performer Å selv ta ansvar for hvordan man på best mulig måte bidrar til helheten, kunne prioritere ressurser og få saker til å skje, er kvaliteter som trengs i mange roller i dagens arbeidsliv. Medarbeidere med evnen til selvledelse er Performer
en ressurs når måten vi jobber på forandres, og vi ser mindre detaljstyring og kontroll kombinert med et høyere tempo. Enabler Ledere med evnen til å skape en trygg kultur der fremgangsrike team kan vokse har gode forutsetninger for å lykkes. Hard kontroll og detaljstyring hører historien til. Istedenfor gjør vi fremskritt gjennom å forstå hva som
Enabler
inspirerer og motiverer ulike individer.
2:6
Petter Stordalen GrĂźnder og eier av Strawberry
”
Ansvar er ikke noe du får, det er noe du tar.
Petter Stordalen, gründer og hotelleier «Ansvar er ikke noe du får, det er noe du tar» I fremtidens arbeidsliv endres kravene til både medarbeidere og ledere. Petter Stordalen ble i Kommunikatøren 2017 kåret til Norges mest innovative leder. Som eier av Strawberry opererer han med selskaper innenfor ulike forretningsområder som eiendom, finans, hotelldrift og kunst, deriblant hotellkonsernet Nordic Choice Hotels. Petter mener at grunnen til at han har lyktes så godt med innovasjon er at han har vært flink til å omgi seg med personer med egenskaper som utfyller de områdene han ikke dekker selv. – Jeg vet hva jeg kan og hva jeg ikke kan, og har sørget for å ansette folk som dekker blindsonene mine. Innovasjon er ikke et enkeltmannsforetak. Innovasjon handler om å skape miljøer som hele tiden vil og kan utfordre. Det gjelder også selskapets gründer og eier. Gode avgjørelser uten å konsultere en sjef De raske endringene i måten vi jobber på bidrar blant annet til at samfunnet blir mindre hierarkisk. Informasjon deles raskere og tiden organisasjonen har til å ta beslutninger blir kortere. Det gjør det vanskeligere og mer kostbart å ha en sentralisert beslutningsprosess. I hotellbransjen stilles medarbeiderne kontinuerlig overfor store og små valg, og kompleksiteten og omfanget i en hotellorganisasjon har ført til at hotellet alltid har vært en arbeidsplass der medarbeiderne får mye ansvar.
2:9
Jeg tror på å gi stor frihet og ha like stor takhøyde for feil. Det skaper trygge medarbeidere som våger å handle når det trengs.
”
Kulturen er det som frigjør kreativitet og gjennomføringskraft. Trenger man et system for å forhindre at sjefen detaljstyrer, har man først og fremst et kulturproblem.
– I vår bransje står mennesker i sentrum av kundeopplevelsen. Det er menneskene som jobber i resepsjon, på frokost og renhold som avgjør om en hotellopplevelse er bra eller dårlig. Vi er avhengig av at disse har gjestens beste i ryggmargen og klarer å ta gode avgjørelser på stedet, uten å konsultere en sjef først. Medarbeidernes evne til å selv utbedre feil, følge opp og ta gode og raske avgjørelser er også virksomhetens samlede gjennomføringskraft. Jeg tror på å gi stor frihet og ha like stor takhøyde for feil. Det skaper trygge medarbeidere som våger å handle når det trengs. Gi slipp på kontrollen Dagens arbeidsliv er komplekst. En stor del av arbeidsstyrken har høy utdanning og gjennomfører kompliserte arbeidsoppgaver. Det innebærer at stadig flere medarbeidere selv må ta ansvar for hvordan de utfører arbeidsoppgavene sine. I en slik verden vil ledelsesmetoder basert på detaljstyring og kontroll fungere dårligere. Istedenfor må lederen skape det beste forutsetningene for at medarbeiderne kan lede seg selv. – Vi skal være forsiktig med å pakke ledelse inn i for mange teorier og flotte ord. Det hele er egentlig ganske enkelt. I Nordic Choice har vi siden oppstarten i 1996 hatt et mantra: Ansvar er ikke noe du får, men noe du tar. Medarbeidere som sitter på henda og dingler med beina vil ikke trives hos oss. Vi forventer mye av menneskene våre, noe jeg også opplever at de setter pris på. De aller fleste ønsker å bli stilt krav til, fordi det også betyr at de har tillit. Samtidig må ledere aldri delegere for så å abdisere. Uansett hvor selvstendige folk er, trenger de fleste å bli sett, hørt og oppmuntret. Som sjef handler det altså om å våge å gi slipp på kontrollen, samtidig som man ikke melder seg ut. Lederens rolle skifter da fra å skape ytre motivasjon ved hjelp av pisk eller gulrot til istedenfor å legge til rette for at medarbeiderne blir motivert gjennom mestring.
2:12
To oppgaver – I min verden har lederen to hovedoppgaver. Det ene er å sette målet. De skal være som fjell, høye og synlige. Men det er ikke sjefens rolle å fortelle hver enkelt hvordan målet skal nås. Da tror jeg du tar fra folk både gjennomføringskraft og motivasjon. Den andre oppgaven er å gi ros og anerkjennelse, og aller helst i plenum. Det viktigste verktøyet er du selv. Ved å være et godt forbilde dyrker du også effektivt frem den atferden du ønsker hos andre. – Så hvordan bygger man strukturer hvor det blir tydeligere at sjefens rolle er å oppmuntre andre til å prestere, fremfor å selv prestere operativt? – Jeg tror på kultur. Strukturer er systemene som legger til rette for god samhandling med kollegaer og mot kunder. Kulturen er det som frigjør kreativitet og gjennomføringskraft. Trenger man et system for å forhindre at sjefen detaljstyrer, har man først og fremst et kulturproblem.
2:13
5 tips for å lykkes 1. Bli kjent med dine unike kvaliteter Utforsk hvilke kompetanser, egenskaper og drivkrefter du har slik at du kan gi deg selv best mulig forutsetning for å prestere. 2. Vær engasjert i det du gjør, eller gjør noe annet Entusiasme og engasjement er avgjørende for å kunne lede deg selv og inspirere andre. 3. Våg å fatte beslutninger Å våge å bestemme seg, selv med begrenset informasjon, er nøkkelen for å henge med i de raske endringene. 4. Skap en plan for din egen utvikling Selvledelse handler ikke bare om å lede ditt eget arbeid, men også din egen kompetanseutvikling. Bruk nysgjerrigheten din til å utforske og utvikle deg selv innenfor interessante områder. 5. Ta vare på relasjonene dine Fremtidens arbeidsliv er relasjonelt.
3.
Hva er en jobb?
PHOTO BY RUSSN_FCKR
Stadig mer bevisste kunder
”
stiller krav til at leverandørene deres lever som de lærer.
KOMMUNIKATØREN 2017
Hva er en jobb? Samarbeid basert på verdier og engasjement I det sjefsløse arbeidslivet kommer vi til å finne nye måter å organisere oss på. For å møte de raske forandringene må vi både åpne for og oppmuntre til at personer og kompetanse beveger seg inn og ut av organisasjonen. Istedenfor å arbeide i rigide strukturer kommer vi til å operere i kompetanseklynger som oppstår med behovet for å løse et aktuelt oppdrag. Dette er også en naturlig konsekvens av den voksende gig-økonomien. Gig-ere opererer allerede i dag i kompetansebaserte klynger både på tradisjonelle arbeidsplasser og i midlertidige team som leverer løsninger til en oppdragsgiver. Fra plikt til lidenskap Hvordan vi ser på jobben endres også. Fra å ha handlet om plikt og prestasjon vil jobben i fremtiden handle mer og mer om lyst og lidenskap. Mulighetene til å forsørge seg på det man er lidenskapelig opptatt av har allerede blitt større – vi ser for eksempel hvordan «influencers» vokser frem som en helt ny næring. Så hvordan skal man vite om det man gjør er en jobb? Hva blir definisjonen? Helt kort skulle man kunne si at når din lidenskap for noe skaper en verdi som gjør at andre er villige til å gi noe i gjengjeld, blir den til en jobb. At lidenskapen får økt betydning i fremtidens arbeidsliv betyr også at den private og profesjonelle identiteten nærmer seg hverandre enda mer. Det i sin tur innebærer at det vil bli enda viktigere å dele arbeids- eller oppdragsgiverens verdier. Nesten 90 prosent anser at det blir viktigere å dele arbeidsgivers verdier i fremtiden [1].
3:2
Verdistyrte kunder, medarbeidere og organisasjoner Det endrede synet på jobben er som nevnt en av grunnene til at verdier blir viktigere i fremtidens arbeidsliv, men verdier får også betydning når man som medarbeider velger en arbeidsgiver, når man som kunde velger et varemerke og når man som arbeidsgiver velger hvem man vil ansette [1].
Som medarbeider vil man jobbe hos arbeids- eller oppdragsgivere som har samme verdier som en selv. Det er viktig for ens egen identitet.
Kunden bryr seg mer om verdier i dag ettersom kjøpene vi gjør blir mer og mer personlige. Tydelige verdier blir en måte å fremme kundelojalitet på.
«Flere og flere velger arbeidsgivere utfra verdier. Vanskelig å være engasjert i noe man ikke tror på.» (Sagt om perspektivet MEDARBEIDERE i Kommunikatøren 2017)
«Stadig mer bevisste kunder stiller krav til at leverandørene lever som de lærer.» (Sagt om perspektivet KUNDE i Kommunikatøren 2017)
Arbeidsgiveren vil ha ansatte med overlappende verdier som kan være ambassadører for varemerket på best mulig måte.
«Alle medarbeidere er representanter for virksomheten sin i stadig større utstrekning. Det spiller over også i private sammenhenger og på Facebook, Twitter etc.» (Sagt om perspektivet ARBEIDSGIVER i Kommunikatøren 2017)
Å vite når vi jobber og ikke kommer antakeligvis til å bli vanskeligere å definere i fremtiden. Men når jobben din springer ut fra det du er engasjert i, og når du samarbeider med personer og organisasjoner som deler dine verdier, så spiller det kanskje ikke lenger så stor rolle? 3:3
«Arbeidsgiveren vil ha ansatte med lignende verdier som kan være ambassadører for varemerket på best mulig måte.» KOMMUNIKATØREN 2017
Isabelle Ringnes
Sosialentreprenør og tech-evangelist
”
Om du tjener penger på det du elsker å gjøre kan du anse det som en jobb.
Isabelle Ringnes, sosialentreprenør og tech-evangelist: «Om du tjener penger på det du elsker å gjøre kan du anse det som en jobb» Isabelle Ringnes har latt utdanningsløpet formes av et genuint ønske om å utforske alt hun ennå ikke kan. Denne umettelige nysgjerrigheten drev henne til å teste alt fra økonomi, skuespill, psykologi, ernæring og journalistikk innen hun rakk å fylle 25 år. Her forteller hun om utviklingen av nye karrieremuligheter, og hvordan en hobby kan forvandles til en jobb.
– Jeg har bestandig vært glad i å lære. Det er et langt liv og det kan lønne seg å bruke de unge årene på å lære så mye som mulig. Da jeg flyttet til New York og begynte på master i Media Management følte jeg omsider at jeg landet og fant «kallet» mitt i teknologiens muligheter. Jeg er fremdeles glad i å skrive, stå på en scene og utforske menneskets psykologi, men det er nå mer relatert til teknologi. Å tjene til livets opphold Etter masteren har hun studert Product Management ved General Assembly og tilbrakt ti uker på Global Solutions Programmet til Singularity University på NASA Research Center i Silicon Valley. – Hva skiller en jobb fra noe som du elsker å gjøre? Hvor går grensene?
3:7
– Ideelt sett er yrket ditt en «sweet spot» mellom det du elsker å gjøre, det du er flink til å gjøre og det du kan gjøre for å tjene til livets opphold. Om du tjener penger på det du elsker å gjøre kan du anse det som en jobb. Langt fra alle er så heldige at de finner akkurat den jobben, men i dag ser vi en tendens til at folk leter mer aktivt etter en jobb å elske. Det tror jeg er en av grunnene til at dagens generasjon også bytter jobb hyppigere enn tidligere generasjoner. Jobb og hobby Hun er selv et eksempel på dette. Frem til mars 2017 jobbet Isabelle som management trainee i Schibsted, men da hadde hun allerede i november 2016 bestemt seg for at hun ville jobbe selvstendig med ulike prosjekter hun brenner for. Nå drifter Isabelle TENK, et tech-nettverk for kvinner som hun startet i 2015. I tillegg leder hun det digitale arbeidet i #Hunspanderer og bidrar til likestillingskampanjens globale skalering under navnet #ShesGotThis. Hun produserer også podcasten 20–30 med Astrid Dyson, sitter i redaksjonen til det Nye Norge i E24, har «et par styreverv», skriver og holder ukentlig foredrag om teknologi. Privat og profesjonell blir likere Når hobby blir til jobb blir grensen mellom yrkesperson og privatperson uklar. Isabelle opplever at det er et langt større gap mellom profesjonell og personlig identitet blant personer som bare er noen få år eldre, enn hennes generasjon. – Jeg tror at mange i min generasjon føler at identiteten vår er mer knyttet til yrket man har siden mange drives mer av verdier, visjoner og mål enn materialisme og status, som kanskje var vanligere før. Da er det naturlig at skillet mellom privat og profesjonelt liv blir svakere.
3:8
... i dag ser vi en tendens til at folk leter mer aktivt etter en jobb ĂĽ elske.
�
– Blir vi alle gig-ere i fremtidens arbeidsliv? – Nei, på ingen måte. Jeg tror flertallet alltid vil være i en fast jobb. Derimot tror jeg at vi vil fortsette å se en økning i andelen som velger å bli gründere ettersom det stadig blir enklere, mer tilrettelagt og mindre risikofylt å starte selv. Samtidig tror jeg at de større og mer tradisjonelle selskapene som overlever vil være de som legger om kulturen og reglene og tilrettelegger for mer fleksibel og selvstendig jobbing. Det vil være viktig for å unngå at dagens nye og fleksible plattformer, som Uber og Airbnb, skal fremstå som den eneste lønnsomme veien til frihet. Isabelle oppfordrer alle til å akseptere at den eneste konstanten er endring og at vi må belage oss på en kontinuerlig læringsreise livet ut, samtidig som hun oppfordrer dem som skal til å utdanne seg til å unngå jobber vi vet vil automatiseres i nær fremtid. – I fremtidens arbeidsliv vil vi se økt frihet, og kontoret vil først og fremst være et sted du drar for å søke kultur og sosial motivasjon, mens du heller vil produsere på steder der du finner din egen ro. I tillegg tror jeg vi vil fortsette å bruke enda flere måleparametere enn det vi allerede gjør i dag. Dette vil føre til større bevissthet rundt egen produktivitet, tidsforbruk, resultat og evne. Det vil bli mye tydeligere hvilken energi som gir resultater, og man vil dermed kunne bli holdt mer ansvarlig for sine prosjekter på arbeidsplassen, noe som igjen bidrar ytterligere til frihet og fleksibilitet på arbeidsplassen. Kan bli verre før det blir bedre Ifølge Isabelle vil arbeidslivet i løpet de neste 10 årene se relativt likt ut som i dag, men etter hvert vil så mange oppgaver automatiseres, og som en følge av det bli nesten
3:10
De større og mer tradisjonelle selskapene som overlever vil være de som legger om kulturen og reglene og tilrettelegger for mer fleksibel og selvstendig jobbing. Det vil være viktig for å unngå at dagens nye og fleksible plattformer, som Uber og Airbnb, skal fremstå som den eneste lønnsomme veien til frihet.
kostnadsfrie, at det ikke vil være behov for å jobbe like mye som i dag. – Når roboter, både i form av hardvare og mykvare, overtar de fleste jobbene vi mennesker besitter i dag, faller kostnaden mens produktiviteten øker. Det igjen fører til at alle, uansett bakgrunn eller inntekt, vil ha råd til tjenester og produkter som i dag er forbeholdt de velstående. Men, før vi når det punktet frykter jeg at vi står overfor en periode med økt skille mellom de mest omstillingsdyktige og de som faller bak, altså de som ikke nødvendigvis har evne eller utgangspunkt til å avansere i en mer krevende stilling og som vil miste jobben når arbeidsplassen effektiviseres. Dette problemet tror jeg det er viktig å ta tak i nå, både på individ- og samfunnsnivå.
3:12
5 tips for å lykkes 1. Gjør det du liker Fokuser på det du vil gjøre, mer enn hva du burde gjøre. Da blir du engasjert i det du gjør, noe som igjen gjør deg interessant å samarbeide med. 2. Kjenn dine verdier Vær bevisst på hvilke verdier du aldri vil gå på akkord med. Da kan du finne vinn-vinn-samarbeidene dine. 3. Tenk multi I fremtidens arbeidsliv kommer vi sannsynligvis ikke til å ha bare en karriere. Kanskje vil vi ha flere ulike jobber parallelt eller flere ulike karrierer i løpet av vårt arbeidsliv. Sørg for at du er rustet for å utforske flere ulike veier. 4. Våg å endre ansettelsesform Tiden da den som byttet jobb ble sett på som en jobbhopper er over – i dag er det helt tillatt å bytte både jobb og ansettelsesform ofte. 5. Identifiser din egen verdi Å vite hva som er styrkene dine og hva du kan bidra med er en forutsetning for å enkelt kunne gå inn og ut av fremtidens kompetanseklynger.
Ordliste Gig-er: Person som velger å jobbe i kortere oppdrag og avgrensede prosjekt fremfor fast ansettelse. Driver ofte eget selskap og inngår gjerne i ulike nettverk. Gig-økonomien: Økonomien som vokser frem når stadig flere velger alternative ansettelsesformer og kortere oppdrag. Ofte regnes tjenestene som utføres via for eksempel Taskrabbit, Airbnb eller Uber som en del av gig-økonomien. Influencers: Individer med mange følgere og dermed stor innflytelse i sosiale medier eller bloggosfæren.
3:14
4.
I kontinuerlig utvikling mot udefinerte mĂĽl
PHOTO BY ANDY BEALES
I kontinuerlig utvikling mot udefinerte mål Stopp opp og bli hengende etter Fremtidens arbeidsliv kommer til å etterspørre andre egenskaper og kunnskaper enn hva
+ -
arbeidslivet gjør idag. Og forandringene vil komme raskt. Den raske endringstakten er likevel ikke noe som skremmer – 65 prosent opplever forandring som positivt [1]. Pluss med de raske endringene
[1]
1. Jeg lærer meg nye ting 2. Det gir meg en følelse av at alt er mulig 3. Jeg får energi av forandring 4. Det favoriserer mangfold i arbeidslivet 5. Min personlighet passer bedre i det nye arbeidslivet
«Personlig har jeg fått en ny og kjempespennende jobb i en bransje jeg tidligere knapt visste at fantes. Kun takket være de raske endringene.» (Kommunikatøren 2017)
Minus med de raske endringene
[1]
1. Jeg føler meg stresset 2. Det opptar mye av arbeidstiden min 3. Jeg rekker ikke å reflektere 4. Jeg må forandre meg 5. Jeg må forandre måten jeg jobber på
«Det er kanskje ikke alle som henger med.» (Kommunikatøren 2017)
4:1
«Stadig færre sitter med sannheten, noe som bryter opp gamle maktstrukturer. Det syns jeg er bra.» KOMMUNIKATØREN 2017
Når vi må utvikle oss til noe ukjent
”
kommer nok en gang verdiene våre til å spille en viktig rolle som ledestjerner.
KOMMUNIKATØREN 2017
Til tross for de dramatiske forandringene som spås med robotenes og den kunstige intelligensens inntog i arbeidslivet er det få som frykter at de vil miste jobben. Kun 14 prosent oppgir at de er redde for å miste jobben som følge av de raske endringene [1]. Derimot påpeker mange at jobbene deres med stor sannsynlighet kommer til å forandres [1]. Vi virker ganske enkelt sikre på at vi må utvikle oss, og at vi kommer til å klare det, men vi vet ikke til hva. Akkurat det å utvikle seg til noe ukjent kommer til å prege fremtidens arbeidsliv. For å henge med handler det om å være i kontinuerlig utvikling og bevegelse – til tross for at vi ikke vet hva vi utvikler oss til eller beveger oss mot. Effekten er at de av oss som syns at ting er bra som de er og velger å stoppe opp, vil oppleve at de faller etter, mens andre utvikler seg videre. Stagnasjon blir det samme som regresjon, og status quo er ikke lenger et alternativ. Styrkebasert utvikling Når forventningene er at vi skal utvikle oss til noe uklart blir det viktigere å utgå fra de ressursene vi allerede har. For den enkelte handler det om å ivareta og bygge videre på de styrkene man har. En nøkkel til suksess blir å identifisere og videreutvikle sin egen miks av styrker og egenskaper for å bruke disse på en måte som skaper verdi, ut fra de nye forutsetningene. Ha det bra, langsiktige mål Når vi må utvikle oss til noe ukjent kommer verdiene våre atter en gang til å spille en viktig rolle som ledestjerner. Den tydelige endestasjonen dit vi er på vei får derimot mindre betydning. Helt enkelt fordi den ikke går å forutse. Istedenfor er det nettopp verdier våre og målene vi setter oss som gir retningen for vår profesjonelle utvikling.
4:4
Mette Hopsdal DNA-direktør i ICE Norge
�
Personal is the new professional.
Mette Hopsdal, DNA-direktør i ICE Norge: «Personal is the new professional» ICE jobber for å vokse ytterligere som en unik og annerledes mobiloperatør. Mette Hopsdal er ansvarlig for HR-funksjonen og kulturen i selskapet, dets DNA. En viktig del av arbeidet hennes er derfor å drive endringsprosesser i ICE, og hjelpe selskapets medarbeidere med å møte disse endringene. Her gir DNA-direktøren et innblikk i hvilke tanker hun har om hva som kreves for at vi skal orke, og lykkes med, å være i kontinuerlig endring. – Et motto jeg alltid har jobbet etter er «Personal is the new professional». Min erfaring er at myke elementer som verdigrunnlag, og det å være personlig, kan bli sett på som det motsatte av det å være «profesjonell». Derfor er noe av det jeg liker best med digitaliseringen at den åpner for at relasjonskompetanse og relasjonsbasert ledelse har en naturlig del i organisasjonsutviklingen, forklarer Hopsdal. Den digitale revolusjonen. Internet of things. Den teknologiske utviklingen skjer i en fart vi ikke har sett maken til før. Midt oppe i disse omveltningene er Mette Hopsdal selv mest opptatt av det menneskelige aspektet. – Alle forandringene fører til at vi må gjøre et skifte i måten vi forholder oss til hverandre på, og ikke minst måten vi kommuniserer med hverandre. I arbeidslivet betyr dette blant annet at ledere ikke lenger får samme mulighet for kontroll. Det igjen stiller krav til økt tillit.
4:7
«Alle må leve med og forholde seg til endringene. Det betyr at ledere må trenes i å endre måten de leder på, mens medarbeidere må lære selvledelse.»
Mette påpeker at uansett hvilke endringer som kommer, er det alltid menneskene i en organisasjon som må forholde seg til dem. Ledere som skal bygge organisasjonene for endring og digitalisering må derfor lære opp medarbeiderne til å ikke bare tåle endring, men til faktisk å like det. – I ICE er vi snart inne i vår hittil viktigste øvelse når det gjelder endring. Vi skal flytte inn i nye lokaler hvor vi skal jobbe fullt ut aktivitetsbasert. Det handler om å tenke helt nytt rundt måten vi hittil har jobbet på. Ingen har lenger faste plasser, og varierte kontorløsninger gjør at man står fritt til å velge fysisk arbeidsplass basert på arbeidsoppgavene man skal gjennomføre. Kontroll erstattes av tillit i alle ledd i organisasjonen. Men dette vil kun virke dersom vi har fokus på folkene våre – de som må leve med og forholde seg til endringene. Det betyr at ledere må trenes i å endre måten de leder på, mens medarbeidere må lære selvledelse. Ta grep om forandringene rundt deg Endringer kommer enten vi vil det eller ei, og for hver endring som finner sted er det alltid noen som viser vei. Hvorfor skal ikke den personen være deg? Du vil uansett måtte forholde deg til forandringene, så ta grep og vær i forkant, slik at du og dine legger føringene. – For å lykkes med kontinuerlig forandring må vi først og fremst erkjenne at endring er noe som gir oss verdi, både som individer og som samfunn. Du kan enten bestemme deg for å fokusere på hvor stressende alt er (for omstilling er ofte forbundet med stress), eller du kan hive deg med og heller fokusere på det positive. Til tross for at Mette, som hun beskriver det selv, «er nostalgisk anlagt og liker å mimre
4:9
over gode gamle dager», er hun helt klar på at endringer er positivt, og en helt nødvendig drivkraft. Samtidig understreker hun at det er viktig å huske at mennesker forholder seg til endringer på ulik måte. – Siden mestringsfølelsen er tett knyttet opp mot selvbildet vårt, er det naturlig at vi søker oppgaver og situasjoner hvor vi føler at vi har kontroll og kjenner oss trygge på at vi kan levere. Endringer gjør at vi mister kontrollen og mestringsfølelsen en stund. Min erfaring er at vi derfor har en naturlig skepsis til dem. Vi må jobbe mer fleksibelt Det stadig økende tempoet på endringene som kommer gjør at det er helt nødvendig å jobbe annerledes og mer fleksibelt framover. – Jeg hører ofte toppledere snakke om at folkene er viktigst, men mange ganger blir det med fine ord i stedet for konkrete tiltak i organisasjonens strategiske prioriteringer. Det får bli en diskusjon til en annen gang, for med en kontinuerlig strøm av raske endringer som krever tilsvarende raske tilpasninger ser vi at fremover så ER det faktisk folkene som kommer til å bli viktigst! Alt som til enhver tid endres kan ikke lenger løses ved å ha rutiner, kontroll og system. Forandringene presser frem en arbeidsdynamikk hvor man må erstatte de gamle kontrollorienterte styringsformene med tillit og fleksibilitet. – Vi vil få en arbeidshverdag hvor ansvar i større grad fordeles lenger ut i organisasjonen, til løsningsorienterte og dynamiske medarbeidere med mandat til å handle så nære kunden som mulig. Dette blir positivt for både medarbeiderne, som ved å bli sett
4:10
At du har et team i ryggen som du har tillit til at vil deg vel, som utfordrer deg og som samtidig tar en kule for deg dersom det er
”
nødvendig, vil være uvurderlig når du skal gå fremtidens arbeidsliv i møte.
og satset på trives bedre på jobb, og ikke minst for kundene, som får raskere og bedre løsninger på sine egne behov. Vi trenger en konstant Mennesker er fra naturens side skapt med et grunnleggende behov for stabilitet og trygghet. Som en motvekt til alle endringene trenger vi noe forutsigbart. I jobbsammenheng kan dette for eksempel være at vi vet hvilke mål vi styrer etter og hva som forventes av oss. – Når vi stadig opplever endringer i arbeidshverdagen og livene våre, vil mange kunne kjenne et behov for å finne en konstant, noe som er stabilt og som vi kan holde fast ved. Spørsmålet blir således hvordan vi kan skape en form for trygghet i en arbeidshverdag hvor man ikke aner hva som kommer til å endre seg, hvordan man skal løse oppgaven eller om målet i seg selv kanskje også kommer til å byttes ut. Mette opplever at konstanten ligger i at man har en grunnleggende trygghet om at man er valgt av organisasjonen til å inneha den rollen man har fordi man har mye å bidra med innenfor sitt felt. Nøkkelen blir tilliten og mandatet man får til å løse enhver oppgave som måtte komme. – Det betyr at uansett hvilke endringer som kommer og i hvilken grad organisasjonen må snu seg rundt, så har hver medarbeider en trygghet i at man er en del av løsningen, en del av verktøykassen og en del av det teamet som skal tilnærme seg det som endres. Jobber du et sted hvor man har lyktes i å skape denne tryggheten, så har du konstanten du trenger til å kunne løse enhver oppgave – uavhengig av om de forandres underveis. At du har et team i ryggen som du har tillit til at vil deg vel, som utfordrer deg og som samtidig tar en kule for deg dersom det er nødvendig, vil også være uvurderlig når du skal gå fremtidens arbeidsliv i møte. 4:12
5 tips for å lykkes 1. Vær nysgjerrig! La utviklingen din styres av lyst, ikke frykt. Nysgjerrighet er nøkkelen. 2. Utgå fra det du har Ved å ta vare på og bygge videre på styrkene dine sørger du for at du er rustet til å møte en uklar fremtid 3. Bidra til en trygg kultur som oppmuntrer kreativitet Vi trenger en konstant for å orke å forandres. Sørg for at du har en trygg grunn å stå på. 4. Fokuser på ditt potensial Ikke lås deg fast på erfaringer og hva du har gjort tidligere. Fokuser på hva du vil gjøre fremover og på potensialet ditt. 5. Sett av tid til refleksjon Å finne øyeblikk til ettertanke blir nødvendig for å orke å forandre seg.
4:13
5.
Fremtidens arbeidsplass
PHOTO BY KALEN EMSLEY
Fremtidens arbeidsplass I fremtidens arbeidsliv handler jobben om å skape verdier. En konsekvens av det er at arbeidsplassen blir den plassen som lar deg å omvandle engasjementet og kunnskapen din til verdi for andre. Kontoret var foreldet som arbeidsplass allerede på 90-tallet. Og i et arbeidsliv hvor bærekraft er en viktig verdi er det trolig ikke bærekraftig med gigantiske kontorarealer som for det meste står tomme, og som dessuten gjør bykjernene våre døde etter klokken 18 på kvelden. Istedenfor flyttet jobben hjem eller ut på kafé, og i dag har alle kafeer med respekt for seg selv både gratis wifi og innebygd strømuttak i sofaen. Men hvor kommer vi så til å jobbe i fremtiden? Sannsynligvis kommer vi til å ha flere ulike arbeidsplasser avhengig av hva vi vil oppnå og i hvilken fase av et prosjekt vi befinner oss. Her presenterer vi fem potensielle arbeidsplasser i fremtidens arbeidsliv.
5:2
Treningssenteret Fler og fler innser hvor viktig fysisk aktivitet er for både velfølelse, styrke og prestasjon. For å holde ut i et høyt tempo er vi nødt til å være veltrente. Og for å rekke å bli veltrente er det praktisk å jobbe på treningssenteret. Treningssenteret kommer derfor til å bli en naturlig arbeidsplass. I tillegg til treningsmuligheter finnes det sunn mat, energibooster og fordelen med at du slipper å skifte klær for å skifte fokus – på treningskontoret er det nemlig helt OK å ha treningsklær på hele dagen. Allerede ser vi at treningssentre i USA tilbyr arbeidsstasjoner med wifi, strømuttak og møteplasser som man kan benytte mellom formiddagsyogaen og ettermiddagens styrketrening. Når åpner Norges første treningskontor?
5:3
PHOTO BY SCOTT WEBB
PHOTO BY LUKASZ SZMIGIEL
Skogen Solen og vinden har i alle tider gitt mennesket energi. I nyere tid også elektrisitet. Med mini-aggregatet for fornybar energi under en stein, wifi i Googles luftballonger og arkiv og oppbevaring i skyen gir skogen perfekte forutsetninger for fremtidens hektiske arbeidsliv. Få ting skaper en sånn ro som det å være ute i naturen. I skogen får tankene mulighet til å vokse. Når skogen også gir deg infrastrukturen som arbeidet ditt krever, blir den et perfekt sted for å jobbe effektivt.
5:6
Katedralen Vi har lenge stengt oss inne i små kuber i arbeidslivet, til tross for at store tanker krever storslagne rom. Samtidig er det i vårt sekulære samfunn mange vakre rom som i dag er underutnyttede. I katedralen er det plass for store visjoner og gal kreativitet. Istedenfor tomme kirkelokaler kommer vi i fremtiden til å se gründere møtes og arbeide sammen i ulike prosjekter. Det perfekte stedet for deg som virkelig tror på din idé.
5:7
PHOTO BY MICHAEL B BECKWITH
PHOTO BY HAUKE IRRGANG
Satellitten I vår påkoblede verden er det visse av oss som iblant opplever en «information overload». Vi kommer derfor til å etterspørre en avgrenset og isolert arbeidsplass. Enkeltpersoner eller et team kommer til å dra seg tilbake i satellitter for å fokusere på den indre kreativiteten som krever fravær av ytre inntrykk. Der finns det tid for refleksjon og introspektiv monolog. I sin mest ekstreme form er dette trolig en satellitt som skytes opp i en omløpsbane rundt jorden, eller en miniubåt i Marianergropens aller mørkeste dyp. Mer hverdagslige eksempler kan være inntrykksfrie kuber med folietak, og det heteste på Airbnb blir små bortgjemte hytter på fjellet eller i havgapet, perfekte for team hangouts eller egentid deluxe.
5:10
Fellesskapet Motsetningen til satellitten er felleskapet. Her er «sharing is caring» mottoet. Klimaet er åpent, alle er med, ideer kastes mellom ulike personer og utvikles sammen. Tenk deg en prosess hvor du skal tegne et menneske der en person tegner hodet og deretter bretter papiret og lar neste person tegne kroppen. Forskjellen fra for eksempel lean er at her finns det ingen fasit, ikke noe ferdig mål å streve mot. Istedenfor handler det om å åpne opp og samle inn mange ulike perspektiver for så å finne helt nye løsninger. For ingen hadde på forhånd kommet på at vi skulle krysse et ekorns hode med en bakers kropp og føtter på et hooverboard, og på den måten skape en tjeneste for hjemlevering av nøttekjeks.
5:11
PHOTO BY TOA HEFTIBA
Tips til nye arbeidsplasser
Treningssenterkjeden Equinox er en av de første som satser pü arbeidsplasser pü treningssenteret.
5:13
PHOTO BY THOMAS HAUGERSVEEN
Utekontoret I Oslo er det bygd egne utekontorer som alle er velkomne til å bruke. Utekontorene er tegnet av studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen og her får du både strøm, internett og tak over hodet.
5:14
ŠHammer & Hanborg November 2017 Kilder:
(1)
Kommunikatøren 2017
Design: Kikki HĂśgberg Yay! Brand and Design AB Fotograf angis ved respektive foto.