5 minute read

I denne «stallen» står det mange spreke hester

■ Det Arne-Henning ikke vet om bilene i Jensen & Scheeles bilmuseum er ikke verd å vite.

Advertisement

Det første som møter oss innenfor rulleporten er en 1982-modell Porsche Turbo 911. Når vi kaster blikket videre innover i lokalet, reflekteres lyset i et fargesprakende galleri av snertne biler med utålmodige hester under panseret.

Arne-Henning Scheele geleider oss gjennom lokalet, og øser med ekte entusiasme ut detaljert kunnskap om hver enkelt modell. Dette er Jensen & Scheele AS sitt eget lille, men spektakulære museum, med et preg av retro og en aldri så liten agentfaktor.

Et museum ligger vel strengt tatt ikke innenfor bedriftens forretningsidé. Eller gjør det kanskje det? Jensen & Scheele ble for 30 år siden etablert med en god porsjon entusiasme, en entusiasme som fortsatt lever og som har fått en liten utløper nettopp her i lokalet som ligger over skadeavdelingen ved Svingen. ■ Mange vil nok dra kjensel på denne fronten. Helgenen-bilen Volvo P1800, men dette er stasjonsvognutgaven med betegnelsen «ES» - Estate. ■ Liten men kjapp. Denne gule Renault Sport Spider fra 1997 har en toppfart på 215 km/t. I bakgrunnen en 2007 modell Shelby GT 500.

Handlet med hjertet – Det startet egentlig med en idé om at det her måtte være mulig å skape noe vi kunne bruke i kundeøyemed, forteller Arne-Henning. – Her hadde vi opprinnelig vår kosmetiske klargjøringsavdeling. Da den ble flyttet til Sørli-feltet åpnet det seg en slik mulighet.

I tillegg til et imponerende bilgalleri inneholder museet et lite kjøkken og et konferansehjørne der det kan samles en håndfull personer. Alt utført i retrostil fra amerikansk 50- og 60-tall. – Bilene er kjøpt inn over tid. Vi er ute etter det litt spesielle, biler vi synes er kule og som vi rett og slett faller for. Noe har vi funnet på nettet, noe er kjøpt inn på auksjoner her og der.

Hva angår innkjøpsfilosofien medgir Arne-Henning at det nok er handlet mer med hjertet enn med hodet.

Innerst i lokalet troner en bredskuldret 2007-modell Shelby GT 500. Innkjøpt av Jensen & Scheele på Ebay. Den er bygget i USA av Ford Motor Company, og under panseret sitter det en motor på 670 hester som svarer på det minste vink. – Den reagerer så kjapt at det virker som om gasspedalen sitter rett på bakhjula, sier Arne-Henning.

En annen bil som er verdt et ekstra blikk er en Renault Clio med betegnelsen 3.0 V6 PhaseII. I motsetning til andre Renault Clio har denne utgaven motoren bak, noe som gjør den spesiell både konstruksjonsmessig og å kjøre.

Jeg har kjørt den på Rudskogen og med denne motorplasseringen blir den tung bak. Rumpa vil fram.

Rentehopp og usikre tider førte til at mange potensielle bilkunder satte seg på gjerdet. Salget av brukte biler stupte, men Roger Jensen sa til HA at det trolig bare var en tidsbegrenset og ikke varig nedgang i bilsalget.

■ Denne V12’eren på 515 hester sitter i en Ferarri 575 Maranello fra 2002 Den tilhørte en Ferarri-samling i England fra 2015, og ble kjøpt inn av Jensen & Scheele i 2019.

Denne bilen fant de på nettet, og med på kjøpet fikk de en rekke japanske skrifttegn som den forrige eieren hadde klistret på motordekselet bak. – For en tid tilbake hadde vi besøk av en japaner, og tenkte at da skulle vi endelig få vite hva det betydde. Det fikk vi ikke. Han tittet på det og sa at det det var noe stygge greier som han ikke ville uttale en gang. Så hva tegnene betyr er fortsatt en gåte.

Agentfaktor Nevnte vi at museet hadde en agentfaktor? Aston Martin V8 Vantage gir umiddelbare assosiasjoner til James Bond. Agenten med rett til å drepe, som dukket opp under den kalde krigen for å nedkjempe ondsinnede kolleger fra den andre siden av jernteppet, og som under det politiske tøværet gikk over til å ta drømmen fra gale menn som fantaserte om verdensherredømme. Bond’s Aston Martin var et viktig verktøy i så måte. – Jeg har et stort bilde hjemme i garasjen der Sean Connery står utenfor Bond’s Aston Martin i Furkapasset i Alpene. Bildet ble tatt i forbindelse med filmen Goldfinger.

Er du bilgær’en, er det lov å gjøre gær’ne ting. – Jeg hadde lyst til å ta et slikt bilde, så jeg tok med datteren min. Sammen kjørte vi Aston Martin V8 Vantage sammen til Sveits, til akkurat dette stedet i Furkapasset, tok et bilde av meg, dresset opp, utenfor bilen. Så kjørte vi hjem igjen. Nå henger det to bilder fra Furkapasset i garasjen. Ett stort av Sean Connery og ett lite av meg!

Volvos agentbil Også Volvo hadde sin agentbil. Simon Templar «Helgenen» valgte Volvo P1800 som ble produsert mellom 1961 og 1972, og etterfulgte den mindre vellykkede Volvo P1900. P1800 ble designet av svenske Pelle Pettersson, som ellers er mest kjent for å ha designet en rekke svenske seil- og motorbåter.

Også museet ved Svingen har sin Volvo 1800 i stallen, men den minner ikke helt om noen agentbil. I hvert fall ikke fra midten og bakover, for agenter kjører da ikke stasjonsvogn?

Nei, dette er en Volvo P1800 med betegnelsen «ES», som står ■ Under panseret har denne Shelby Cobra en 500 hesters motor som drar bilen opp i 100 km/t på 3,8 sekunder.

for Estate eller stasjonsvogn. Den ble produsert fra 1971 og fram til 1973. Det siste året var coupemodellen ikke lenger i produksjon, og stasjonsvogna var da den eneste valgmuligheten i Volvos 1800-serie.

– Brosjyra under vindusviskeren er en original utgave som min mor fant hjemme på mitt gamle gutterom. Den hadde jeg tatt vare på på siden jeg var i 11–12 års alderen. Et tydelig bevis på at jeg ble Volvo-frelst i ung alder, sier Arne-Henning.

Widow-makeren Men la oss ikke forlate museet før vi har tatt en nærmere titt på bilen vi nevnte innledningsvis, en Porsche 911 Turbo fra 1982. Full av gammel teknologi. Her er det stående pedaler, ingen ABS, mekanisk styring uten servo og gammel turbo■ Sporty interiør i Shelby Cobra.

teknologi. Det siste ga bilen det tvilsomme tilnavnet «widow-maker». Når turboen slår inn midt i en sving og ytelsen på motoren øker fra 50 til 300 hestekrefter blir det alt annet enn lett å holde bilen på veien. Det var mange stygge ulykker med tragisk utfall med denne modellen.

Flere av bilene i museet er registrert, men brukes ikke så mye. – Altfor lite. Hvert årsskifte må vi innberette kjørelengden på bilene vi har stående her, og den oversikten er sørgelig lesning, synes bilentusiasten Arne-Henning Scheele.

This article is from: