Byggfakta Norge, nr 1, 2022

itekter, k r a r o F enører, ­entrepr rer, r bygghe re og ­rådgive er nt ­konsule

nyheter

# 1 2022

TEMA

AKTUELT

ENOVA – ikke for folk flest?

INFRASTRUKTUR

MIRA – miljøvern i praksis

2022 – Toppår for skolebygg

MORTENSRUDPROSJEKTET // PROFILEN BJARNE HAUGLAND // REKRUTTERINGSREKORD

som stavfront, fiskebensmønster og varme gulldetaljer som gir et lunt preg.

Alt til ditt baderom

Alle baderomsprodukter i denne annonsen er fra VikingBad.

Et trendy baderom med tidsriktige detaljer

!

T E H NY MIE baderomsmøbel med stavfront

Skann koden for å se vår nye katalog!

Psst! Vi har fliser au

BRUK I

SKANN FOR Å SE VÅRE VIDEOER OM VARMEJAKKER

ALLE FORHOLD MED MILWAUKEE

®

HEATED GEAR

MILWAUKEE®’S MEST AVANSERTE VARMEJAKKER. ®

VÆR FORBERDT PÅ ALT MED MILWAUKEE VARMEJAKKER

VANN & VIND BESTANDIG

TOUCH SENSITIV 8 TIMER MED BETJENING KONTINUERLIG VARME

5 VARMESONER

THERMAL FLEECEFÒR

USB LOMME LADER

HOLD DEG OPPDATERT MED MILWAUKEE

®

HOLD DEG OPPDATERT MED VÅRE NYHETSMAIL

WWW.MILWAUKEETOOL.NO

FØLG OSS PÅ INSTAGRAM

Remote Interface RMS gjør Waterguard enda smartere NOR

SMARTHUS

Remote Interface RMS NRF 5648412

Viste du at dette produktet kan hjelpe deg med å: - Nullstille alarmer via SD og smarthus?

- Fjernstyre ventiler via bevegelssensorer og andre komponenter (BREEAM WAT03)?

- Få status på om ventil er åpen eller stengt?

- GI alarm om lekkasje eller lite batteri på sensorer?

- Utvide signalrekkevidde?

Med Waterguards Remote Interface RMS kan blant annet bygningens tappepunkter eller vannforsyning kontrolleres via SD-anlegg, smarthus eller alarmsystemer. Eventuelle vannlekkasjer kan varsles over på disse systemene.

Remote Interface RMS kan integreres mot enten SD-anlegget eller bevegelsessensorer. Installert på toalettrom og bad, stenges vannet automatisk når rommet er tomt for folk.

Denne løsningen gir poeng i BREEAM WAT 03-sammenheng, samtidig som du kan dekke krav i TEK 17.

Remote Interface RMS integreres i Waterguard-systemet ved oppkobling mot de trådløse komponentene. Dette åpner for mange muligheter, blant annet kan Waterguard snakke med byggets smarte styrings- og kommunikasjonssystemer.

SD-ANLEGG

BOLIGALARM

Vi har bygd over 800 skoler i Norden.

Lett-Tak har siden 1980 konstruert og installert bærekraftige taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker.

Vi har 2000 års erfaring, og våre svært dyktige montører monterer ca. 1.200 kvadratmeter tak pr. dag. Vi har levert totalt 8 millioner kvadratmeter tak. Vi kan tak.

taksystemer til haller | næringsbygg | undervisningsbygg | boligprosjekt | helsebygg

lett tt--tak.no

Velg trygghet, kvalitet og over 40 års erfaring. Velg Lett-Tak.

LETT-TAK

nyheter

Leder

bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Byggfakta Docu Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss Telefon: 69 91 24 00 www.byggfakta.no, red@byggfaktamedia.no Ansvarlig redaktør

Pål Engeseth 95 84 97 11, ple@byggfakta.no

Redaktør

Bjørn Laberg 93 60 05 18 bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Freelance journalist

Odd Borgestrand 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Kunderådgiver Erik Hjalmar Berbu -Media 93 63 03 61, erik.berbu@byggfakta.no Kunderådgiver Kristen Sandvold -Media 95 72 10 68, ksa@byggfaktamedia.no Kunderådgiver Solveig Storlien -Media 92 26 09 26, sgs@byggfaktamedia.no Markeds-­ koordinator

Layout

Simen Kristoffer Madsen 93 64 77 86, simen.madsen@byggfakta.no

Svenska Media Docu AB, +46 651-150 50

Annonsemateriell sendes til: annonse@byggfaktamedia.no Materiellfrist Byggfakta nr. 2: 15. februar Hovedtema Byggfakta-del: Byggfakta-del: Arkitekter og næringsbygg Hovedtema VVS aktuelt-del: Inneklima/ventilasjon Internett-adressen: nyheter.byggfakta.no

Årsabonnement I Norge: kr. 608,Utenfor Norge: kr.895,Løssalg eksl.porto: kr.79,-

Teknisk information Oppløsning: 300 dpi. Magasin format: 210x297 mm.

Satsflate: 185x270 mm.

Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA Trykk: V-TAB Vimmerby.

Forsidefoto: LINK Arkitektur ​ ISSN 1893-935X (trykt-utg.)

ISSN 1893-9368 (online) 36. årgang.

Riktig godt nytt år, kjære Byggfakta-lesere! at det BLIR et riktig godt nytt år? At det ikke bare er tomt snakk? Siste tredjedel av det slitne, hardt prøvede 2021 var nemlig ikke mye å skrive hjem om. Men hjem ble det til gjengjeld skrevet mye om. Og snakket om. Det være seg hjemmekontor, hjemmeundervisning, hjemmetesting, hjemlevering eller hjemmelading.

Jaggu har vi i tillegg vært hjemsøkt av strømsjokk og hissige mutanter.

JA, FOR NÅ ER DET VEL PÅ TIDE

en helt annen, ikke-idrettslig betydning i disse smått uvirkelige tider. Den ofte omtalte «hjemmebanefordelen» er nemlig temmelig oppskrytt.

Nærmest avlyst. For når hele familien Ola og Kari, på andre året, blir stuet sammen i heimen, 24/7, i en evig intern utmattelseskrig om WIFI, varmtvann, toalettfasiliteter og middagsrester, er det ingen vinnere. Ikke så rart at ordet hjemlengsel har ramlet helt ut av vokabularet vårt.

HJEMMEK AMP DERIMOT, HAR FÅT T

FOR ÆR LIG TALT: HVOR EFFEK TIV B LIR arbeidsdagen, når du i tillegg til å kjempe med opposisjonelle langdusjere og lasagne-røvere, også må opptre som panelovnpoliti / brysk komfyrvakt? Dette SAMTIDIG som du, i mangel av bjørkeved, jakter plussgrader i leiligheten ved å tenne på Fjordkraft-purringer, julepapir og gamle Byggfakta-utgaver. (tørt fagstoff brenner som kjent svært godt) VIT DERFOR, K JÆRE FORFROSNE LESER, at vi ikke bærer nag dersom du i nødens stund lar Byggfakta nr. 1, 2022 bli flammenes rov. MEN: fortrinnsvis etter at både du og resten av hjemmefronten har lest dere opp på skole- og helsebygg, kritikk av ENOVA, utdanningsnyheter, fagartikler, bransjekommentarer, profilintervju, samt VA-stoff og fyldig sak om rekruttering til rørbransjen. Og mere til. HALLO! Legg vekk den lighteren!

God lesning!

Bjørn Laberg, Redaktør

SKRÅSTØTTER DEKKESTØTTER

Last ned katalog på

Tid for hjem, langdusjere og tørt fagstoff

www.limaco.no

BRENDON MOBILE HØYTRYKKSVASKERE

BLUEMAX KAPASITETSVIFTER

tlf 330 50160

post@limaco.no www.byggfakta.no • Leder

7

innhold Nr. 1 – 2022

s 10 Nytt studietilbud i sør

MORTENSRUDSPROSJEKTET:

– Skal skape et trygt og bærekraftig bymiljø TEMA: HELSEBYGG, SKOLEBYGG OG UTDANNING

S 10

Mortensrudprosjektet

S 22 Nye Stord videregående skole

INFRASTRUKTUR

Innovasjon ved Feiring Bruk

FASTE SPALTER

S 52 Erstatter natursand med maskinsand

S 18

S 82 MIRA – miljøvern i praksis

S 20 Tallknuser skolebygg

Tallknuser helsebygg

S 24 «Katta» får nytt liv

S 38 Bransjekommentar

S 26 Den grønne landsby på Furuset

S 40 Nyheter

S 28 Tåsenhjemmet - Forbilledlig sykehjem

S 48 SINTEF fagartikkel

S 36 Samarbeider om nytt studietilbud

S 54 Bransjekommentar 2

S 44 lekent skoleprosjekt i Lofoten

S 88 Prosjektnytt S 90 Nyttebilen S 92 Nytt om navn

AKTUELT

S 94 Produktnyheter

S 30 Kritisk til ENOVAs rolle

«ENOVA lener seg på de store prestisjeprosjektene»

s 30

taksystemer til haller, næringsbygg, undervisningsbygg, boligprosjekt, helsebygg. kontakt oss for ditt neste prosjekt.

8

Innehold • N yheter

på nett

lett tt--tak.no

Vi har bygd over 800 skoler i Norden.

LETT-TAK

s 36

s 52

• • • • Av SATRA i henhold til EN-795

Mortensrudsprosjektet:

– Skal skape et trygt og bærekraftig bymiljø – Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand står foran en stor utvikling de nærmeste årene. Mortensrudprosjektet, som nå er på planstadiet, vil bli et positivt bidrag i så måte, mener seniorrådgiver kommunikasjon i Oslo kommune, Marte Svenneby.

Av Trond Schieldrop ​​

10

Tema • N yheter

på nett

Oversiktsbilde av hele planområdet for Mortensrudprosjektet, sett fra sør.

Illustrasjon: Grindaker AS / Alt.Arkitektur AS

nyheter.byggfakta.no • Tema

11

Nordre del av landskapskollen ved skole og flerbrukshall skal tilrettelegges som skolepark med aktiviteter for barna.

Illustrasjon:Grindaker AS / Alt.Arkitektur AS

12

– Bærekraftig byutvikling handler ikke kun om miljøtiltak i bygg men også å etablere nye og attraktive møteplasser og skape et trygt og godt bymiljø som bygger på bærekraftige løsninger for transport, byrom og bebyggelse. Målsetningene ble fastsatt i Planprogrammet for Mortensrud som vi følger opp i detaljreguleringen for felt 10, 11 og 12, sier Marte Svenneby.

seg av fjernvarme og egenproduksjon av strøm med solceller.

– Målet er 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra materialer, transport og energibruk. Det planlegges også for fossilfri og til dels utslippsfri byggeplass.

Byggene er også planlagt med sambruk av flere funksjoner for å gi mer arealeffektive løsninger, sier Svenneby.

SKOLE, HELSEBYGG OG IDRETTSANLEGG

INNHOLDSRIKE PLANER

I Mortensrudprosjektet kommer ny skole og kulturskole, nye idrettsanlegg, gangstrøk og parker, og sykehjem, omsorgsboliger, bibliotek, frivillighetssentral og fritidsklubb. Det er Oslobygg som er byggherre for prosjektet. Totalkostnadene for alle fem prosjekter i Mortensrud er estimert til ca.

4,3 milliarder.

– Det er litt tidlig å forutsi når alt blir ferdigstilt, men anslagsvis vil mye være sluttført i 2026, sier Svenneby.

Hun kan fortelle at byggene vil benytte

Mortensrud er en del av Bydel Søndre Nordstrand som har vært under utvikling siden slutten av 1980-tallet. I 1998 fikk Mortensrud t-bane og lokalsenter. Siden den gang har det blitt bygget boliger, kirke, moské, sykehus (DPS) og næringslokaler.

Samtidig har utvikling og oppgradering av idrettsanlegg, grøntområder og offentlig infrastruktur hengt etter. I arbeidet med planprogrammet har det derfor vært viktig å sikre gode byrom og møteplasser for bydelens innbyggere.

Tema • N yheter

på nett

– Den viktigste intensjonen er at prosjektet skal bidra til å gjøre Mortensrud til et sted med bedre levekår og et godt oppvekstmiljø, gjennom en bærekraftig byutvikling. Barn, ungdom og voksne har vært med på innbyggermedvirkning i forslaget til reguleringsplan. Det er mye engasjement og vilje blant de som bor på Mortensrud og mange har allerede sagt sin mening om hva prosjektet bør inneholde.

Planene for de tre feltene er svært innholdsrike, og vil skape mange møteplasser for både organiserte og uorganiserte aktiviteter, påpeker Svenneby STOR UTVIKLING OG POSITIVT BIDRAG

Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand står foran en stor utvikling de nærmeste årene. Mortensrudprosjektet vil bli et positivt bidrag i så måte med bygging av flere viktige formål som gir møteplasser for innbyggere i alle aldre.

– Prosjektet består av fem prosjekter. Felt

NYHET!

ELEKTRISK VAREBIL

BYD.NO

FRA EN AV VERDENS STØRSTE EL.BIL-PRODUSENTER Klasseledende rekkevidde inntil 310 km (WLTP).

Skyvedører med vindu på begge sider.

Topphengslet bakdør og nyttelast på 645 kg.

Spar kostnader: Lavere bom-, parkering-, service- og drivstoffutgifter.

Spar tid – kjør kollektivfeltet.

Vinn anbud til det offentlige og store bedrifter som krever nullutslippsbiler.

Biler på lager for rask levering. 44 forhandlere over hele Norge.

Introduksjonspris Kr 324.900,-

gir støtte på

TI-TUSENVIS AV KRONER

Rekkevidde 269 km combined - 310 km city (WLTP)

ved kjøp av nye BYD T3 varebil og Kr 5.000,- ved kjøp av el-lader.

Kontakt din forhandler for eksakt beløp.

Oversiktsbilde av Idrettsparken med spilleflater, aktivitetssone og det sentrale gangstrøket. Sett fra nord. Illustrasjon:Grindaker AS / Alt.Arkitektur AS

10, 11 og 12, samt et prosjekt for midlertidige idrettsanlegg og midlertidig fritidsklubb samt et infrastrukturprosjekt som allerede er igangsatt, sier Svenneby.

FELT 10:

Feltet ligger nærmest kjøpesenterne og det er planlagt sykehjem, omsorgsleiligheter, Deichman bibliotek, frivillighetssentral og fritidsklubb. I lokalene blir det også bydelskafe, legekontor, frisør m.m.

– Plasseringen av funksjonene på felt 10 er ikke tilfeldig. Det ligger tett på kollektive knutepunkter, butikker og apotek på kjøpesentrene med lett tilgjengelighet.

Det er etablert et tråkk over nåværende kunstgressmatte, som vil opprettholdes med en passasje gjennom Generasjonstunet og videre opp mot Lofsrudveien, sier

14

Tema • N yheter

på nett

Svenneby. Hun kan fortelle at sambruk er vesentlig i Mortensrudprosjektet.

– I bestillingen skal rom bygges på en slik måte at de kan brukes også av andre grupper. Dermed kan man bygge mer effektivt og utnytte hver kvadratmeter bedre. Det gir også miljømessige fordeler i form av mindre forbruk av materialer og mindre klimagassutslipp. Et eksempel på flerbruk er at aktivitetsrom i biblioteket kan også brukes som trimrom for eldre.

Det er få rom som vil stå tomme over tid, understreker hun.

FELT 11:

Oslo kommune jobber for å gjøre Mortensrud til et bedre sted å være, spesielt for barn og unge. På felt 11 på Mortensrudprosjektet skal det bygges skole med flerbrukshall.

– Her blir det også arealer til kampsport og klubbhus, kulturskole og kultursal.

Tanken bak at feltene 10, 11 og 12 bygges ut samtidig, er at arealene kan utnyttes effektivt. Dette kommer tydelig til syne på felt 11, sier Svenneby, som legger til at nye Mortensrud skole får plass til 840 elever (fire paralleller fra 1. - 7. klasse).

– Kulturskolen får kapasitet for inntil 1.800 elever. Det planlegges gode og funksjonelle læringsarenaer, som både skolen og bydelen kan bruke. Det vil bli høy aktivitet både på dagtid og kveldstid i skoleanlegget.

Skolen starter med tre paralleller, og de ekstra klasserommene vil gi rom til kulturskolen og frivilligheten også på dagtid.

I tillegg skal det etableres skolegård og skolepark. Her blir det flere lekeapparater, et amfi med plass til 250 personer i tillegg

Det sentrale gangstrøket ved Cricketplassen. Klubbhus rett frem ligger over friidrettshall. Cricketbane til høyre, opptrapping mot landhockeybane til venstre.

Illustrasjon:Grindaker AS / Alt.Arkitektur AS

Utforming av Generasjonstunets østside. Aktivitetsrom i biblioteket kan for eksempel også brukes som trimrom for eldre.

Illustrasjon: Grindaker AS / Alt.Arkitektur AS

nyheter.byggfakta.no • Tema

15

til et uteklasserom med plass til 30 elever.

Sist, men ikke minst, skal det etableres en bypark. Flerbrukshallen bygges med tre spilleflater, som til sammen utgjør størrelsen av en håndballbane. Hallen får også egne kampsportarealer, klubbhus til idretten, aktivitetsrom, BUA og garderober til fotballen, sier hun til Byggfakta.

FELT 12:

– Felt 12 er det største feltet i Mortensrudprosjektet. Her planlegges det permanente idrettsanlegg med to fotballbaner som har undervarme - en 7-er og en 11-er. Disse erstatter de to eksisterende banene som finnes i dag. Det skal også etableres en landhockeybane med driftsbygg.

16

Tema • N yheter

på nett

Det planlegges også en cricketbane med kunstgress, klubbhus med cafe, aktivitetssone for uorganisert aktivitet som skating og «løkkefotball», sier Svenneby, som kan fortelle at en friidrettshall for trening ligger også i planene.

Fritidsklubben og klubbhuset bli begge satt opp lengre sør på feltet, i umiddelbar nærhet til den midlertidige kunstgressbanen. Parkeringsplassen som ligger der blir også flyttet lengre sør.

FELLES INFRASTRUKTUR

MIDLERTIDIGE ANLEGG

Frem til alle permanente bygg og anlegg i Mortensrudprosjektet er ferdig utbygd, blir det etablert midlertidige anlegg for å holde tilbud og aktiviteter ved like.

Kunstgressbanen flyttes lenger sørover med både dekke og lysanlegg. Klemetsrud IL får midlertidig klubbhus med garderober. Det blir også satt opp en midlertidig fritidsklubb som skal erstatte dagens.

Det vil bli satt opp byggegjerder langs deler av Lofsrudveien, og prosjektet ”felles infrastruktur” vil deretter gå tidsmessig parallelt med de andre prosjektene. Prosjektet skal grave langs hele Lofsrudveien for å legge om vann- og avløp og høyspentledninger.

Det vil også bli lagt nye fjernvarmerør i bakken. Dette arbeidet vil pågå frem mot sommeren 2022. Lofsrudveien vil deretter bli opparbeidet med bredere vei med gang-

Sansehage og vann­speil ved syke­­hjemmets fasade mot sør.

Illustrasjon: Grindaker AS / Alt. Arkitektur AS

og sykkelfelt på den ene siden og fortau på den andre siden. Arbeidet vil pågå fra 2022 til 2024. Felles infrastrukturprosjektet vil også sørge for felles atkomstareal ved skole og sykehjem fra Lofsrudveien og felles overvannshåndtering. Det er også planlagt for nye parkområder og gangveier med god belysning gjennom området og oppgradering av Lofsrudveien med fortau og sykkelvei.

Plan- og bygningsetaten (PBE) anbefaler hovedinnholdet i planforslaget, men har en del forbehold til utformingen, detaljeringen og sikringen av kvaliteter i forslaget. PBE har laget et alternativ for utformingen av den nordre delen av planområdet.

Høringsfristen er satt til 7. februar 2022.▪

Møteplassen i sør, oversikt fra vest.

Illustrasjon:Grindaker AS / Alt.Arkitektur AS

nyheter.byggfakta.no • Tema

17

Store investeringer i helsebygg neste år En ny oversikt fra Byggfaktas prosjektdatabase viser at de største investeringene innen helsebygg vil komme i 2023.

Av Pål Engeseth ​​

O

versikten i grafen under, 2010 til 2025, viser investeringer innen helsebygg til og med 2021. For 2022, til og med 2025, er tallene kun foreløpige, når det gjelder kjente prosjekter.

2023 STØRST

Denne oversikten viser at det er planlagt igangsettelser av helsebygg i 2023 til en verdi på nærmere 60 milliarder kroner. Vi understreker at det i disse tallene foreløpig er en lang rekke prosjekter som ikke er ferdigprosjekterte og godkjente, slik at flere av disse fremdeles kan bli værende på planstadiet eller lagt på is. Totalt er det p.t. registrert nær 120 planlagte helsebyggprosjekter i 2023. De største er: 2022

I 2022 er over 500 helsebyggprosjekter planlagt igangsatt, til en samlet verdi på

18

Tallknuser • N yheter

på nett

39 milliarder kroner. Flere av prosjektene er registrert som kombinasjonsprosjekter med flere elementer. Omsorgsboliger utgjør den største andelen av dette segmentet, med over 50 prosent av investeringene.

Alders- og sykehjem utgjør over 20 prosent av de planlagte investeringene, mens kun litt over 10 prosent er investeringer innen sykehussektoren.

TYPE

Nær 65 prosent av investeringene innen dette segmentet er nybygg. Litt over 20 prosent er tilbygg og ombygging, mens under 10 prosent er registrert rehabilitering/vedlikehold. Vi antar at vedlikeholdsprosjektene er relativt små prosjekter som også er vanskeligere å fange opp. Oslo har sykehustjenester som også dekker befolkning utenfor Oslo og er fylket med størst planlagte investeringer i 2022. Som

tabellen viser er det planlagt 44 prosjekter til en samlet verdi av 9,6 milliarder kroner.

Ser vi på antallet planlagte prosjekter, har Viken flest i denne oversikten, med 64 prosjekter.

KONTRAKTSTYPE

Den største andelen av prosjektene er de f i ner t s om kont ra k t s t y p en «Rammeavtaler». Imidlertid er kontraktstypen som foreløpig har de største investeringene Totalentreprise. Denne kontraktstypen utgjør 56,6 prosent av totalen for kontrakter som er bestemt. En vesentlig andel av prosjektene har ennå ikke avklart kontraktstype. ▪

Prosjekt

Sted

Verdi i Mill kr.

Nytt hovedsykehus på Gaustad i bydel Nordre Aker, Oslo – Nye Rikshospitalet

Oslo

15 400,0

Nytt sykehus på Aker i bydel Bjerke, Oslo – Aker akuttsykehus

Oslo

14 200,0

3 000,0

Nybygg av bydel på Brøset – Brøset

Brøset

Nybygg ov eventuelt ombygg av akuttbygg ved sykehus i Kristiansand - Sørlandet sykehus, akuttbygg

Kristiansand S

Utvidelse av sykehus i Haugesund, trinn 2 – Haugesund sykehus, trinn 2

Haugesund

Utvidelse og ombygg av sykehus i Skien – Sykehuset Telemark HF, Skien

Skien

1 100,0

Tilbygg av legevakt på Breivika i Tromsø – Ny legevakt på Breivika

Tromsø

1 000,0

Fylke

Verdi av prosjekter

Antall prosjekter

Agder

3 008 100 000

26

2 000,0 1 500,0

Innlandet

1 947 750 000

30

Møre og Romsdal

2 338 800 000

21

Nordland

2 703 450 000

Oslo

9 672 900 000

22 44

Rogaland

3 690 500 000

28

Troms og Finnmark

1 667 350 000

37

Trøndelag

2 057 970 000

32

Vestfold og Telemark

2 154 000 000

17

Vestland

1 533 005 000

45

Viken

8 346 950 000

64

Kontrakt type

Antall prosjekter

Verdi

%-vis andel

Rammeavtale

127

3 131 500 000

16,3 %

Totalentreprise

68

10 857 125 000

56,5 %

Samspillsentreprise

10

4 712 000 000

24,5 %

Utførelsesentreprise

9

31 850 000

0,2 %

Generalentreprise

7

100 500 000

0,5 %

Delt entreprise

5

491 500 000

2,6 %

Hovedentreprise

5

349 500 000

1,8 %

Styrt totalentreprise

3

207 500 000

1,1 %

Delt totalentreprise

1

7 500 000

0,0 %

Ikke avklart

131

19 231 800 000

www.byggfakta.no • Tallknuser

19

Skoler med toppår i 2022 2022 ser ut til å bli et godt år, om vi tenker investeringer i skolebygg. Planene for igangsettelse av skolebygg har en verdi på over 136 milliarder kroner dette året.

Av Pål Engeseth ​​

T

allene er hentet fra ny oversikt fra Byggfaktas prosjektdatabase, som viser at 2022 kan bli et toppår for skolebygg. Databasen inneholder også en del prosjekter som enda ikke er ferdig prosjekterte eller godkjent av skoleeierne.

Derfor vil nok noen prosjekter kunne utgå eller bli utsatt. Erfaringsmessig vil en del prosjekter bli skjøvet i tid, men selv med utsettelse av 40 prosent av verdien, vil investeringene ligge markant over fjoråret.

OSLO ER STØRST

Ser vi på registrerte investeringer for hele perioden, fram til 2025, er Oslo det fylke med størst investeringer i skolebygg totalt, selv om Viken er fylket med flest skoler og størst befolkning. Dette skyldes nok i hovedsak at det er større skoler og mer kostbare skoleprosjekt i Oslo, samt at Oslo selvsagt har flere studiesteder med nasjonalt ansvar.

FYLKENE I 2022

Det er også Oslo som har de største investe­ ringsplanene for igangsettelse av skolebygg i 2022 alene. Totalt er verdien på igangsett­ elser 44 milliarder kroner Oslo, fordelt på

20

Tallknuser • N yheter

på nett

98 skoleprosjekter, noe som utgjør 32,5 prosent av totalen. Viken er også her nest størst på prosjektverdi, og med flest prosjekter. Nærmere bestemt 27 milliarder kroner fordelt på 173 skoleprosjekter.

FORTRINNSVIS NYBYGG

En rask oversikt over hvordan prosjektene fordeler seg, viser at nybygg utgjør den klart største andelen, på hele 70 prosent. Av kontraktstyper en det totalentreprise som utgjør den største andelen av de prosjek­ tene entrepriseform er avklart, med hele 65 prosent. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at majoriteten av prosjektene ikke er registrert med kontraktsform på et så tidlig stadium.

MATERIALKONSTRUKSJON

Dykker vi enda mer detaljert ned i data­ basen, kan vi for eksempel sammenligne andelen trekonstruksjon på nybygg opp mot annen kjent konstruksjon. Som grafen tydelig viser har det de siste årene vært en klar oppgang i bygg med tre (gjerne massivtre) på nye skoler, over tid. Denne tendensen ser ut til å avta noe i 2022. ▪

​Illustrasjonsbilde: Arkitektene VIS-À-VIS

Fylke

Verdi

Oslo

181 316 505 000 27,5 %

Viken

137 610 770 000

20,8 %

Vestland

71 167 225 000

10,8 %

Trøndelag

64 662 320 000 9,8 %

Rogaland

47 798 175 000

Vestfold og Telemark

42 523 400 000 6,4 %

Agder

30 408 475 000 4,6 %

Troms og Finnmark

22 831 205 000

3,5 %

Nordland

20 829 743 000

3,2 %

Møre og Romsdal

20 723 840 000

3,1 %

Innlandet

20 359 670 000 3,1 %

Svalbard

238 250 000

Innlandet Møre og Romsdal 20 359 670 000 20 723 840 000

%-vis

7,2 %

Nordland 20 829 743 000 Troms og Finnmark 22 831 205 000

Oslo 181 316 505 000

Agder 30 408 475 000 Vestfold og Telemark 42 523 400 000

Rogaland 47 798 175 000

Trøndelag 64 662 320 000

Viken 137 610 770 000

0,0 % Vestland 71 167 225 000

Fylke

Verdi

Antall prosjekter

%-Vis andel

Agder

4 207 820 000

44

Innlandet

2 543 700 000

53

Møre og Romsdal

3 403 750 000

48

3,1 % 1,9 % 2,5 %

Nordland

5 975 200 000

59

Oslo

44 278 750 000

98

Rogaland

7 735 490 000

90

Svalbard

200 000 000

1

Troms og Finnmark

4 362 950 000

62

Trøndelag

14 019 830 000

101

Vestfold og Telemark

10 280 920 000

40

Vestland

11 724 930 000

133

Viken

27 714 830 000

173

Type

Verdi

%-vis andel

Nybygg

112 943 080 000

70%

Ombygg

17 790 270 000

11%

Tilbygg

13 677 150 000

8%

Riving

9 221 000 000

6%

Innvendig vedlikehold

5 231 020 000

3%

Utvendig vedlikehold

3 078 540 000

2%

Sanering

70 100 000

0%

4,4 % 32,5 % 5,7 % 0,1 % 3,2 % 10,3 % 7,5 % 8,6 % 20,3 %

Valg av konstruksjon 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0%

2012

2013

2014

2015

2016

Trekonstruksjon

2017

2018

2019

2020 2021

2022

Annen konstruksjon

www.byggfakta.no • Tallknuser

21

Den nye skolen skal bygges på Vabakkjen, og byggestart er planlagt til januar 2023.

Illustrasjon: LINK arkitektur

Consto og LINK sammen om «Joine VGS» Nylig lanserte Vestland fylkeskommune vinneren i oppdraget om nye Stord videregående skole på Vabakkjen.

Samlet kontraktsverdien er 300 millioner kroner.

Av Bjørn Laberg ​​

S

ammen med Consto AS vant LINK arkitektur pris- og designkonkurransen for Stord videregående skole, som omfatter 11 000 kvadratmeter.

Juryen trakk fram de lave bygningsvolumene som svært positivt i løsningsforslaget. Måten teamet har klart å legge til rette for et hjerte i skolen som samler og organiserer basene på en likeverdig måte, var også utslagsgivende. Consto Bergen har fått oppdraget med å bygge første byggetrinn, som omfatter arealer for yrkesfaglige utdanningsprogram og voksenopplæring.

SAMLENDE KONSEPT

Prosjektet fikk navnet «Joine», der intensjonen er å slå sammen skolen som i dag er lokalisert på to steder,

22

Tema • N yheter

på nett

Vabakkjen og Saghaugen. Den nye skolen skal bygges på Vabakkjen, og byggestart er planlagt til januar 2023. LINK er ansvarlig arkitekt og landskapsarkitekt i prosjektet.

– I vårt arbeid med Stord VGS har den overordnede målsettingen vært å skape en skole der det fysiske læringsmiljøet tilrettelegger for gode relasjoner mellom mennesker og miljø på skolen. På samme tid skal skolen fremstå som et samlingssted for nærmiljøet. Bygget skal likeverdig ta imot alle elevgrupper, vekke interesse og engasjement. «Joine», nye Stord VGS, skal skape et læringsmiljø med plass til alle, understreker Bjørn Feltens, arkitekt og prosjektleder fra LINK Arkitektur.

Har du prosjektet, har vi døra!

I JURYRAPPORTEN HETER DET:

«Joine arbeidar med eit konsept der arkitekturen skal vere samlande og fremme likeverd. Anlegget legg seg vakkert og ledig på eksisterande skuleplatå, og byggjer seg fint inn mot omkringliggjande terreng og busetnad. Det står fram som både samlande og open, stram og ledig, enkel og variert». Den nye skolen skal legges på det eksisterende skoleplatået på Vabakkjen, og vil gli fint inn i det omkringliggende terrenget og nærområdet.

Materialbruken er hovedsakelig i tre, og volumet på den nye skolen blir dempet, med to etasjer og tilpasset naturen rundt. En tredje etasje vil først komme i 2. bygge­trinn, og arealet vil øke fra 11 000 til 18 000 kvadratmeter. Vrimleområde, kantine og bibliotek er plassert ut mot en åpen sentrert skoleplass. Dette blir et indre gårdsrom med trær og beplantning som gir god tilgang på lys til klasserommene.

MILJØPROFIL

Bærekraft er fundamentalt i hele prosjektet og tre vil være det sentrale byggematerialet. Prosjektet utformes med holistisk tankegang, hvor man tenker miljø i alle aspekter for å belaste miljø og klima så lite som mulig.

Hovedgrepene inkluderer en hovedkonstruksjon av minst 90 prosent i tre, fasader i malmfuru og karbonatisert tre. Videre leveres prosjektet med solcelleanlegg og grønne tak. Målet er å prosjektere, bygge og drifte på en mest mulig miljøvennlig og energieffektiv måte, og det er i prosjektet satt krav om BREEAM excellent.

Sikkerhetsdører opptil klasse RC5 – og spesialdører Branndører opptil brannklasse EI 120

ERFARING INNEN SKOLESEKTOREN

Partene startet i november en samspillsfase for å optimalisere prosjektet. Samspillsfasen skal gå fram til sommeren. Fylkestinget skal høsten 2022 fatte vedtak om bygging av den nye skolen.

– Det påhviler et stort ansvar å utforme fremtidens undervisningsbygg som både skal gi forutsetning for læring og samtidig ivareta krav til miljømessig og sosial bærekraft. Det er med stor glede vi ser fram til å starte på nok et utdanningsprosjekt, sammen med Consto og resten av prosjektgruppen, avslutter Feltens. ▪

Interiør og amfiløsningen ved nye Stord videregående skole.

Illustrasjon: Link arkitektur/Panoptikon

Montering og service

Kontakt oss for tilbud RING: 64 83 68 00

Industriveien 4A, 2020 Skedsmokorset mail: norfo@norfo.no • norfo.no

Gjennom rehabilitering og nybygg av ærverdige Trondheim Katedralskole skal Betonmast legge til rette for et godt og sterkt forbedret læringsmiljø.

Illustrasjon: Rolvung og Brøndsted arkitekter og Henning Larsen arkitekter

Katta får nytt liv Betonmast Trøndelag er innstilt av Trøndelag Fylkeskommune for rehabilitering og nybygg av ærverdige Trondheim Katedralskole, populært kalt «Katta».

Av Bjørn Laberg ​​

K

ontraktsverdien er foreløpig anslått til om lag 190 millioner kroner ekskl. mva. Katta ble stiftet i 1152 og er dermed Norges eldste skole. Nå skal skolen rehabiliteres og bygges ut for å kunne ta imot enda flere elever. Prosjektet omfatter ombygging/ rehabilitering og utvikling av dagens bygningsmasse samt nybygg.

KJENT OG KJÆR INSTITUSJON

Samlet bruttoareal i eksisterende bygningsmasse er ca.

12 350 kvadratmeter, mens nybyggareal er estimert til mellom 3 800 og 6 400 m2, avhengig av valg av endelig løsningsforslag. Skolen skal ha et elevtall på 780 fra 2025.

– Katta, med dens unike historie og beliggenhet, er en svært kjent og kjær institusjon i Trondheim. Dette er dermed en helt spesiell jobb for oss i Betonmast Trøndelag, og vi går i gang med prosjektet med en stor porsjon respekt. Samtidig ser vi frem til å oppgradere skolen til en moderne institusjon, i samhandling med våre partnere, utbygger og riks- og byantikvar.

Sammen skal vi finne løsninger som ivaretar historien,

24

Tema • N yheter

på nett

samtidig som vi legger til rette for et godt og sterkt forbedret læringsmiljø, til glede for alle skolens brukere, sier daglig leder Tom Utvik i Betonmast Trøndelag.

UTVIKLINGSFASE MED SAMSPILL

Prosjektet vil ha en utviklingsfase med samspill som løper til januar 2023. Partene skal sammen komme frem til en målpris som vil danne grunnlag for kontrakt for gjennomføringsfasen. Prosjektet vil gjennomføres som en totalentreprise, med åpen bok og insitamenter til samspill lagt til grunn.

– Vi har hatt et meget godt samarbeid med rådgivende ingeniører i Rambøll, Henning Larsen arkitekter (tidligere Rambøll arkitekter), og Rolvung og Brøndsted arkitekter. Alle parter har spilt på lag og bidratt med god faglig kompetanse. Blant annet er byutvikling og vern gjennom bruk vektlagt fra arkitektenes side. Det er også bærekraftig å bruke eksisterende bygningsmasse tilpasset fremtidig bruk, sier Utvik.

– LANDET EN PRESTISJEFYLT JOBB

Også samarbeidet med de lokale entreprenørene Argon

1500 branndører i stål på lager

Ny og gammel arkitektur skal spille på lag i oppgraderingen av historiske Trondheim katedralskole.

Vi leverer over hele landet

Illustrasjon: Rolvung og Brøndsted arkitekter og Henning Larsen arkitekter

Enfløyet og tofløyet dør For innvendig og utvendig bruk Montering og service Elektro, Tung Rør og Teknisk ventilasjon har vært godt.

Sammen har vi spilt hverandre gode – og funnet gode mulige løsninger i designforslaget vi har lagt til grunn i anbudsfasen. Nå ser vi fram til å fortsette den videre utviklingen av prosjektet sammen med våre partnere og Trøndelag Fylkeskommune, sier Utvik.

Konsernsjef Jørgen Evensen er stolt av sine kolleger i Trøndelag.

– Betonmast Trøndelag har nok en gang demonstrert sin konkurransekraft, og landet en ny og prestisjefylt jobb innen skole- og utdanningssektoren. Tidligere i år vant selskapet jobben med å bygge 800 studentleiligheter i byen. Nå skal vi i tett samspill med partene i prosjektet bidra til å løfte læringsmiljøet ved Katta. Jeg er svært stolt av våre dyktige medarbeidere, og gleder meg til vi kommer i gang, sier Jørgen Evensen. ▪

Kontakt oss for tilbud RING: 64 83 68 00

Industriveien 4A, 2020 Skedsmokorset mail: norfo@norfo.no • norfo.no

Utformingen er inspirert av det nederlandske konseptet i de Hogeweyk i Weesp, tilpasset norske forhold. Nord Arkitekter og 3RW er arkitektene bak prosjektet. ​​

Den grønne landsby på Furuset Omsorgsbygg Oslo KF, med AF Gruppen som utførende entreprenør, bygger nå Furuset hageby. Prosjektet skal tilpasses demente og huse 112 sykehjemsplasser.

Av Bjørn Laberg ​​

I

det nye anlegget på Furuset, som skal oppføres etter landsbykonseptet, er intensjonen at brukerne skal kunne fortsette det livet de tidligere hadde.

Samfunnet blir derfor tatt inn i anlegget og brukerne skal kunne bevege seg fritt både inne og ute, men i trygge rammer og på et begrenset område. Det er store forventninger knyttet til nytteffekten av dette konseptet som mindre medisinbruk, bedre psykisk og fysisk helse, mindre pleieperso-

26

Tema • N yheter

på nett

nell og synergier med nærområdet.

TRYGGE RAMMER FOR DEMENTE

– Det vil bli flere personer med demenssykdom i årene som kommer, og vi trenger derfor flere spesialiserte tilbud til denne gruppen. De to hagebykonseptene Dronning Ingrids Hage og Furuset hageby vil være de første spesialiserte tilbudene som gir mulighet for beboerne å leve et så normalt liv som mulig, innenfor trygge rammer, sa byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap), da grunnsteinen ble lagt ned i november i fjor.

Furuset hageby får i tillegg til 112 beboerrom både frisør, butikk, landsbyhus, vinterhage, restaurant, fotpleie, bibliotek, klubb, og hobbyrom. Arkitektur gjør det mulig å vandre både innendørs og ikke minst utendørs. Moderne velferdsteknologi benyttes. Ved Furuset landsby skal det være fri tilgang til et uteområde fra alle boenhetene. Disse skal være utformet

slik at beboerne får fri og variert bevegelse og ulike opplevelser med tydelig, gjenkjennbar karakter. Det skal også være lett å komme tilbake til utgangspunktet (vandrearealene) FUTUREBUILT PROSJEKT

Langstidshjemmet har mange gode miljøaspekter, og målet er å få miljøkarakteren BREEAM Excellent. Det blir solceller på taket og det gjøres flere energieffektive tiltak i bygningskroppen. Resultatet skal bli et nær nullutslippsbygg. Prosjektet er også et FutureBuilt prosjekt, som innebærer at det skal være nyskapende, være sosialt og økologisk bærekraftige og være lokalisert i nærheten av gode kollektivtilbud. Å være et FutureBuilt prosjekt innebærer også at prosjektet åpent skal dele av sine erfaringer underveis og når prosjektet er i drift. På nabotomten skal det bores et stort antall smale og dype brønner for å hente opp bergvarme, og disse skal også brukes

Furuset hageby får i tillegg til 112 beboerrom både frisør, butikk, landsbyhus, vinterhage, restaurant, fotpleie, bibliotek, klubb, og hobbyrom.

Illustrasjon: Nord Arkitekter / 3RW

til å lagre overskuddsvarme fra sommerhalvåret som kan brukes i kaldere tider.

Furuset hageby tilknyttes dette anlegget.

RESTITUERENDE UTEROM

Utformingen er inspirert av det nederlandske konseptet i de Hogeweyk i Weesp, tilpasset norske forhold. Nord Arkitekter

og 3RW er arkitektene bak prosjektet.

Med forslaget «Den grønne landsby» vant de i sin tid den begrensede arkitektkonkurransen om Furuset Hageby. I «Den grønne landsby» etableres to tun på ulike terrrengnivå, med hver sin identitet og funksjon. Nedre tun inneholder offentlige aktiviteter og tilbud, mens øvre tun ar

en rundløype tilbyr restituerende uterom for beboerne. Anlegget er formet av sammenhengende bygningskropper med god internkommunikasjon og legger til rette for en effektiv drift. Oslobygg er byggherre og AF Gruppen er utførende entreprenør.

Bygget skal tas i bruk i løpet av høsten 2023, og driftes av Sykehjemsetaten. ▪

Det er store forventninger knyttet til nytteffekten av dette konseptet som blant annet mindre medisinbruk, bedre psykisk og fysisk helse.

Illustrasjon:Nord Arkitekter / 3RW

nyheter.byggfakta.no • Tema

27

Tåsenhjemmet:

Forbilledlig sykehjem Oslobygg KF har tildelt Peab oppdraget med å bygge Tåsenhjemmet i bydel Nordre Aker i Oslo. Sykehjemmet skal være forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Av Bjørn Laberg ​​

I

november 2023 skal 14 000 bærekraftige kvadratmeter stå innflyttingsklare for Tåsenhjemmets beboere og ansatte.

Sykehjemmet vil ha adresse på Fangens vei 26 og 28 på Tåsen i Oslo, og skal erstatte tidligere Tåsen sykehjem. Ved adkomsten plasseres administrasjon, dagsenter og støttefunksjoner som en åpen indre bygate med tilbud til beboere, gjester, pårørende og byens borgere. Her kan man finne servicefunksjoner som frisør, fotpleie salong, cafe samt butikker og øvrige utadvendte funksjoner, som verksted, bibliotek, musikkrom og treningsfasiliteter.

28

Tema • N yheter

på nett

HØYE MILJØAMBISJONER

Miljøambisjonene er svært høye, og prosjektet har et utstrakt samarbeid med en bred gruppe eksterne fagmiljøer for å sikre målsettingen om å bygge verdens beste sykehjem. Tåsenhjemmet skal sertifiseres etter BREEAM, som er en internasjonalt anerkjent metode for å måle et byggs bærekraftige egenskaper. Det skal i tillegg være et forbildeprosjekt i FutureBuilt og et nullutslippsbygg. Overflatevannet skal blant annet håndteres på egen tomt og utomhusplanene legger opp til bruk av regnvann som en opplevelsesmessig

ressurs på området med regnbed som gir økt frodighet og gode forhold for insekter og fugler.

– ET PRESTISJEPROSJEKT

Det nye sykehjemmet består av 130 beboerrom og et dagsenter. Bygget blir bygget i massivtre, og blir fire etasjer høyt, i tillegg til en kjelleretasje. Det blir parkeringsarealer i kjelleretasjen, og en rekke sykkeloppstillingsplasser utenfor bygget.

– Tåsenhjemmet er et prestisjeprosjekt for oss i Peab, og det er viktig for oss å levere et kvalitetsmessig godt bygg til

FAKTA TÅSENHJEMMET:

dem som skal ta det i bruk. Tomta ligger i et tett bebygget lokalområde, og vi vil ha fokus på god informasjon til våre nærmeste naboer. Sikkerhet er et viktig aspekt i dette. Akkurat som at vi er levende opptatt av god sikkerhet for våre ansatte på bygge­ plassen, skal det være trygt for publikum å ferdes rundt og forbi byggeplassen, sier admini­strerende direktør i Peab, Kjetil Runningen.

MASSIV TREBRUK

Peab planlegger å gjennomføre bygge­ prosjektet med stor bruk av egne ansatte.

– Vi er veldig glade for at vi har med oss en god gjeng med egne ansatte fagarbeidere og lærlinger i prosjektet. De vil blant annet stå for all montasje av massivtre og alle betongarbeider i prosjektet. Vi er mange som nå gleder oss til å komme i gang med byggingen, sier Peabs prosjektleder Roy Heggelund.

– Vi bruker tre så mye som mulig i byg­ ningen. Tre har mange fysiske fordeler bl.a. med hensyn til energiforbruk, sam­ tidig som det sikrer høy arkitektonisk kvalitet. Treets varme nyanser vil bidra til å gjøre Tåsenhjemmet hjemmekoselig

Fire etasjer i massivtre pluss kjeller 130 beboerrom og et dagsenter / 14 615 kvm BTA Sertifiseres etter BREAAM Excellent / nullutslippsbygg Forbildeprosjekt i FutureBuilt Byggherre: Oslobygg KF Totalentreprenør: Peab Arkitekt: Arkitema Architects Spesialrådgiver energi: Rambøll AS Kontraktssum: 446 MNOK eks. mva.

Start og ferdigstillelse: Januar 2022 – november 2023

for beboerne og beøkende, samtidig som bygningen vil passe fint inn i omgivelsene, sier Anne Guri Grimsby, partner i Arkitema Architects. ▪

nyheter.byggfakta.no • Tema

29

– Enova er ikke lengre et organ for folk flest – Enova synes mer og mer å være til for de store teknologiprosjektene, og mindre og mindre for alminnelige forbrukere, mener næringspolitisk direktør i Nelfo, Tore Strandskog.

Av Trond Schieldrop ​​

Tore Strandskog mener energieffektive tiltak, som for eksempel solenergi, har blitt underkommunisert av Enova.

– Støtteordningene er vesentlig lavere i Norge enn i vårt naboland Sverige, understreker han.

30

Aktuelt • N yheter

på nett

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

31

« Når de nå lener seg på de store prestisjeprosjektene, glemmer de at skattebetalerne årlig legger igjen 400 millioner i Enova-avgiften»

– Her tror jeg både myndighetene og Enoa gjør en stor strategisk feil. Kun et fåtall mennesker kjenner til Enovas tilskuddsordninger, selv om de blir sett på som myndighetenes viktigste energi- og klimapolitiske verktøy. Om det har vært røde, blåe, rødgrønne eller blågrønne regjeringer, så har de aldri klart å få kontroll med Enova, som synes å leve uanfektet sitt eget, gode liv oppe i Trondheim. Hvordan klarer Enova så til de grader å neglisjere forbrukerne? Til tross for at politikerne hevder at det ønsker man at Enova skal gjøre. Ingen regjering de siste årene har klart å gi et godt svar på det spørsmålet, sier en oppgitt Tore Strandskog.

ABDISERT FRA SIN KONGSTANKE

– Fortsetter Enova med å nedprioritere energieffektivisering, må det etableres andre alternativer til statsforetaket, mener næringspolitisk direktør i Nelfo, Tore Strandskog.

32

Aktuelt • N yheter

på nett

Da Enova ble etablert i 2001 skulle det være forbrukernes viktigste organ.

– Nå har de abdisert fra den opprinnelige kongstanken. Nylig erklærte Enova med brask og bram at energieffektivisering ikke lengre var deres satsingsområde. De

har heller ikke støttet mye opp om lokal energiproduksjon, herunder solenergi, sier Strandskog.

Han mener statsforetaket er mer opptatt av de store prestisjeprosjektene enn de «mange dråper små som gjør den store Å».

– Mitt inntrykk er at det er mer stas å åpne et større teknologiprosjekt enn å støtte opp under varmepumper og solceller. Når de nå lener seg på de store prestisjeprosjektene, glemmer de at skattebetalerne årlig legger igjen 400 millioner i Enova-avgiften, som primært er myntet på organets energifond, sier han til Byggfakta.

ALARMERENDE LITE KUNNSKAP

– Når vi tar med de om lag 300 millionene de får fra tjenesteytende næringer, får Enova årlig inn 700 millioner til sitt energifond, som få sluttbrukere ser snurten av.

Det skaper frustrasjon. På toppen av det hele har kunnskapen om Enovas støtteordninger blitt drastisk redusert. I 2015 hadde 25 prosent av befolkningen kunnskap om

– Det er klart at store industri- eller transportprosjekter drar fort av gårde med mere penger enn solceller og varmepumper. Likevel ser vi på disse som viktige innsatsområder, sier pressesjef i Enova, Eiliv Flakne.

Enovas støttetiltak. I dag har tallet sunket til 14 prosent. Her snakker vi om en enorm underkommunisering over lang tid, hevder Strandskog.

Han mener det er alarmerende at kunnskapen om støtteordningene til Enova har falt så dramatisk i løpet av seks år.

– Statsforetaket forsvarer seg med at det er ingen som benytter seg av ordningene.

Mitt og mange andres synspunkt er at de har underkommunisert støtteordninger og samtidig trappet dem ned. Jeg mistenker dem for manglende vilje til å informere om sine tilbud for å slippe å betjene dette markedssegmentet. Det er trist og alvorlig at de som er med på å finansiere Enova ikke har et verktøy tilpasset sine behov, sier Strandskog.

– BUDSKAPET ER UNDERKOMMUNISERT

– Dette skaper en tillitskrise mellom regjeringens strategiske verktøy og forbrukerne, som også er velgere. Som en følge av dette ønsker mange at det etableres et alternativ

til Enova. Ser vi på Sverige har installasjon av solceller doblet seg i samme periode.

Hvorfor har svenskene oppdaget sol og ikke vi, spør Strandskog. Og svarer selv: – Det skyldes to forhold. I Norge er slike energieffektive tiltak underkommunisert og støtteordningene vesentlig lavere enn vårt naboland. I Sverige har man kommet vesentlig lengre med fornybare løsninger enn her til lands.

– Hva kan og bør den nye regjeringen gjøre for å motvirke denne trenden?

TOLKER MANDATET ANNERLEDES

– For det første må Enovas mandat endres.

Like før Solberg regjeringen gikk av ble mandatet endret for en ny fireårs periode.

Det må nå endres og spisses. Paradokset er at statsrådene i Klima- og miljødepartementet (KLE) har sagt at det innenfor eksisterende mandat er rom for å drive med energieffektivisering. Enova svarer med at de tolker mandatet annerledes.

De tolker tydeligvis mandatet etter eget

forgodtbefinnende. Når statsforetaket har problemer med å tolke sin egen rolle, må noen tydeligvis hjelpe dem. Det bør være politikernes soleklare oppgave.

SKATTEFRADRAGSORDNINGER

– Fortsetter Enova med å nedprioritere energieffektivisering, må det etableres andre alternativer til statsforetaket. Ett av dem kan være skattefradragsordninger når forbrukere investerer i fornybar energi, hvite sertifikater eller ROT-fradrag. En annen mulighet er å la Husbanken overta en del av porteføljen, sier Strandskog.

UENIG I KRITIKKEN

Pressesjef i Enova, Eiliv Flakne, avviser at Enova ikke lengre er et talerør for forbrukere i energi- og klimasaker.

– I Enovas mandat står det klart at vi skal støtte tiltak til husholdninger og forbrukere, for blant annet å bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Vi har økt

nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

33

« Siden 2015 har vi i Enova støttet 6 116 solceller i norske boliger med totalt 116 millioner kroner»

Enova-tilskuddet, som er direkte rettet mot norske husholdninger og hvor alle kan søke støtte innenfor 11 ulike tiltak. I tillegg kommer mange andre tiltak i samfunnet befolkningen til gode, for eksempel støtte til utslippsfrie byggeplasser som gir mindre støy og færre klimagassutslipp, sier Flakne.

med på å drive frem en grønn omstilling i samfunnet vårt, noe som er til fordel for alle sammen. Men det er klart at store industri- eller transportprosjekter drar fort av gårde med mere penger enn solceller og varmepumper. Likevel ser vi på disse som viktige innsatsområder, sier Flakne.

IKKE-KVOTEPLIKTIGE KLIMAGASSUTSLIPP

BEVILGER PENGER TIL ULIKE PROSJEKTER

– Nylig uttalte dere at energieffektivisering ikke lengre var Enovas satsingsområde. Er dette riktig og hva skyldes det?

– Enovas oppdrag reguleres i den avtalen vi har med vår eier, som er Klima- og miljødepartementet. Avtalen slår fast at vårt formål skal være å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Vi har derfor rettet vår satsing inn mot dette. Det betyr at vi arbeider for å redusere ikke-kvotepliktige klimagassutslipp fram mot 2030, samt bidrar til teknologiutvikling og innovasjon fram mot 2050. Vår aktivitet skal også ta hensyn til et effektivt energisystem.

I dette bildet er også energibruk viktig, fordi fossil energibruk skal erstattes med fornybar energi, blant annet i transport og i industrien. For å få til dette, må vi bruke det vi har og det vi kan få til av ny fornybar energi på en effektiv måte, påpeker Flakne.

– Årlig mottar dere 400 millioner kroner fra skattebetalere i tillegg til 300 millioner fra tjenesteytende næringer. Burde ikke disse pengene komme dem til gode?

– Enova bevilger penger til ulike prosjekter fra Klima- og energifondet. Fondet tilføres årlig minimum 3,315 mrd. kroner gjennom bevilgninger på statsbudsjettet (Som også er «skattebetalernes penger») og et påslag på nettariffen i husholdninger og andre sluttbrukere av elektrisk kraft.

Påslaget utgjør anslagsvis 690 millioner kroner årlig; av disse kommer ca. 400 mrd. kroner fra husholdningsbruk. Enova har som mål å bruke alle tilgjengelige midler til å utvikle Norge i en retning som både på kort og lang sikt kommer både skattebetalere og tjenesteytende næringer til gode. I tillegg har vi en særlig forpliktelse til å gjøre minimum 300 millioner kroner tilgjengelig for tiltak hos husholdninger og forbrukere, for å bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet, sier Flakne.

OPPTATT AV BEGGE DELER

– Er dere mer opptatt av store prestisjeprosjekter enn å støtte opp under fornybar kraft som solceller og varmepumper?

– Nei, vi er opptatt av begge deler. Det er jo slik at både store og små prosjekter er

34

Aktuelt • N yheter

på nett

– VI LIGGER FORAN SKJEMA

– I forrige avtaleperiode, 2017-2020, skulle Enova betale totalt en milliard kroner

tilbake til ulike tiltak i norske boliger og borettslag. I denne perioden brukte vi 1,05 milliarder kroner på denne gruppen – altså mer enn forventet. For kommende periode ligger vi foreløpig etter skjema, men tar sikte på å støtte norske forbrukere med det beløpet som forventes av oss, det vil si 1,2 milliarder kroner, forteller Flakne.

REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP

– Kunnskapen om Enova støtteordninger har falt fra 25 prosent i 2015 til 14 prosent i år ifølge Klimabarometeret. Hva skyldes dette?

– En årsak til dette kan være at vårt oppdrag nå i større grad er rettet mot reduksjon av klimagassutslipp. Ofte kan klima og klimagassutslipp være et tema som er mer krevende å forstå. Da var det trolig enklere å forstå vårt gamle oppdrag, som var rettet mot energiøkonomisering, sier Flakne.

GODT FORBRUKERTILBUD

I Sverige støtter man opp under og motiverer forbrukerne til å velge fornybare energiløsninger som solceller. Hva er årsaken til at Norge ikke har klart å gjøre det samme? Har Enova sviktet sin rolle overfor forbrukerne?

– Nei, vi opplever å ha et godt tilbud til forbrukerne, igjen innenfor hva som er oppdraget vårt. Vi har støttet mange husholdninger med solceller de siste årene.

Siden 2015 har vi støttet 6116 solceller i norske boliger med totalt 116 millioner kroner, sier Flakne til slutt. ▪

Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute.

Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål.

Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med hva enn du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro.

Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe.

Les mer på daloc.no

Samarbeider om nytt studietilbud Sammen med Tangen videregående skal Universitetet i Agder (UiA) rekruttere flere fagfolk til bygg- og anleggsbransjen.

Av Bjørn Laberg ​​

I

nstitutt for ingeniørvitenskap ved UiA har undertegnet en samarbeidsavtale med avdeling for bygg- og anleggsteknikk ved Tangen Videregående skole.

Tangen videregående starter høsten 2022 en ny studieforberedende utdanning innen bygg- og anleggsteknikk.

REALFAG MØTER TØMRER- OG BETONGFAGET

Det nye studietilbudet skal kombinere realfag fra studieforberedende utdanningsprogram med tømrerfaget og betongfaget.

Dermed blir elevene direkte kvalifisert til å søke på byggingeniørstudiet og også de fleste andre ingeniørutdanninger ved UiA og andre høyskoler og universiteter.

– Vi styrker utdannelsestilbudet ved Tangen ved å bruke fagfolk og fasiliteter ved UiA, og vi bidrar til å rekruttere flere studenter til byggingeniørstudiene ved UiA, sier Sten Aunevik, avdelingsleder for Bygg- og anleggsteknikk ved Tangen videregående skole.

36

Tema • N yheter

på nett

HOSPITERER I INGENIØRMILJØER

Avtalen mellom skolen og universitetet innebærer blant annet at elever fra Tangen får bruke verksteder og laboratorium hos UiA, og at bachelor-studenter fra universitetet stiller som veiledere for elevene ved Tangen.

– Elevene fra Tangen videregående skal tidlig i utdanningsløpet besøke universitetet for å oppleve et ingeniørfaglig miljø, sier Aunevik.

Underveis i det treårige studieløpet ved Tangen videregående skal elevene få arbeidserfaring i samarbeid med bransjeaktører og UiA. – Elevene kan hospitere i ingeniørmiljøer i arbeidslivet og ved universitet. Slik får elevene prøvd seg praktisk på byggeplasser og bli kjent med ingeniørmiljøer i arbeidslivet og på universitet, sier Aunevik.

VIKTIG SAMARBEID OM REKRUTTERING

Med det nye tilbudet kan elevene kunne

kombinere studiekompetanse i realfag med praktiske programfag fra bygg- og anleggsfag.

– Elevene får teoretisk utdannelse, samtidig som de får en praktisk tilnærming til bransjen. Det er et utdannelsesløp elever fra ordinære studiespesialiserende linjer ikke får, sier Aunevik.

– Dette er et viktig rekrutteringsprosjekt både for Tangen, UiA og bygg- og anleggsbransjen, sier Paul Svennevig.

Han er instituttleder for Institutt for ingeniørvitenskap ved UiA, og styrer samarbeidsprosjektet fra universitetets side.

Svennevig sier elevene vil få et utdan-

Paul Svennevig ved UiA (t.v.) og Sten Aunevik ved Tangen videregående skole er enige om et nytt samarbeidsprosjekt som kan gi flere ingeniører innen bygg og anlegg i fremtiden.

Foto: Kjell Inge Søreide

ningsopplegg som bidrar til å gjøre dem attraktive på arbeidsmarkedet.

senere til arbeidslivet med en solid håndverkererfaring, samtidig som er de teoretisk skolert, sier Svennevig.

SLIPPER SOMMERKURS I MATTE

Under utdannelsen får de forsøke seg som tømrer og betongarbeider. De vil tidlig være utplassert i bedrifter, både når de går på Tangen videregående skole og senere når de tar ingeniørstudier ved UiA. – Elevene som velger den nye linjen ved Tangen, får studiespesialiserende utdanning pluss håndverker- og yrkeserfaring i ett. Dermed slipper de å ta sommerkurs i matematikk for å komme inn på UiA. De kommer til ingeniørstudier ved UiA og

STARTER TIL HØSTEN

Svennevig er selv utdannet tømrer i bunnen, før han utdannet seg til sivilingeniør i byggfag. Han vet at bedriftene i bygg- og anleggsbransjen setter pris på ingeniører med håndverkserfaring.

Entreprenørbedriften BRG har gitt samarbeidsprosjektet gode skussmål og ser frem til samarbeidet. Det samme meldes fra bygg- og anleggsbransjens eget forbund Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg

(EBA). Til høsten går Tangen videregående skole i gang med sitt treårige studietilbud innen bygg- og anleggsteknikk.

Samarbeidet med UiA varer i første omgang frem til 2025. Først da vil elevene eventuelt bli ingeniørstudenter ved UiA. – Dette er et langsiktig prosjekt, og vi har tro på at det vil lønne seg for alle parter etter hvert, også for den norske bygg- og anleggsbransjen som i fremtiden trenger flere dyktige fagfolk, sier Svennevig avslutningsvis. ▪

nyheter.byggfakta.no • Tema

37

Landet trenger flere fagfolk til bygg og anlegg – også ingeniører KRONIKK: – Nå skal vi utdanne flere ingeniører som kan håndtere hammer og betong. Vi kombinerer teoretisk utdannelse med praktisk erfaring. av Sten Aunevik, avdelingsleder bygg- og anleggsteknikk ved Tangen videregående skole, Paul Ragnar Svennevig, instituttleder ved Institutt for ingeniørvitenskap, Universitetet i Agder og Hilde Waage, regiondirektør Entreprenørforeningen Agder – Bygg og Anlegg (EBA ​​

F

ram mot 2040 vil bygg- og anleggsbransjen hvert år ha behov for 7500 nye medarbeidere, 800 av disse bør bli ingeniør. Ingeniører blir ikke til av seg selv. Det er ikke nok at Universitetet i Agder (UiA) har ingeniørstudier.

HELT NYTT STUDIETILBUD

Det er heller ikke tilstrekkelig at Tangen videregående skole har bygg- og anleggsutdanning. Eller at den lokale bygg- og anleggsbransjen stiller praksisplasser til rådighet. Men sammen får vi til nye ting.

Det er bra for oss alle, og særlig for eleven, studenten og bygg- og anleggsbransjen i landet. I samarbeid med Universitetet i Agder og den lokale bygg- og anleggsbransjen oppretter Tangen videregående skole et helt nytt studietilbud fra høsten 2022. Målet er å rekruttere flere byggingeniører. Vi tilbyr fra høsten 2022 et nytt 3-årig studietilbud innen bygg-og anleggsteknikk. Studiet kombinerer realfag fra studieforberedende utdanningsprogram med tømrerfaget og betongfaget.

REALFAG OG TEORI

Målgruppen er elever som vil bli bygg­ ingeniører. Med det nye studiet får de muligheten til å kombinere realfag og teori med håndverk og praksis. Elevene vil kvalifisere seg til høyere ingeniør- og byggteknisk utdanning. Eventuelt kan

38

Bransjekommentar • N yheter

på nett

elevene velge å gå ut i lærebedrift for å ta fagbrev i tømrerfaget eller betongfaget. Studieforberedende med bygg- og anleggs­teknikk er nå søkbart frem til 1. mars og første årskull starter med 20 elevplasser fra høsten på Tangen videregående skole. Sammen med skolen har bygg- og anleggsbransjen i Agder og Universitetet i Agder diskutert og hatt samtaler om innretningen på studiet siden våren 2021.

MEST MULIG RELEVANT

Det har vært helt avgjørende for alle parter at innholdet og undervisningen skal være mest mulig relevant og målrettet mot videre ingeniørstudier og seinere arbeids­liv. Samtalene og samarbeidet vil fortsette slik at skolens tilbud til enhver er oppdatert og direkte koplet mot det som forventes fra universitet og arbeidsliv seinere. Vi jobber sammen om et viktig rekrutteringsprosjekt både for Tangen, UiA og bygg- og anleggsbransjen. Studieforberedende med byggog anleggsteknikk er først og fremst rettet mot elever som har planer om en høyere ingeniørutdanning, elever som ellers ville søkt seg inn på tradisjonelle studie­ spesialiserende utdanningsprogram.

PRAKTISK TILNÆRMING

På Tangen vil elevene kunne kombinere spesiell studiekompetanse i realfag med praktiske programfag fra bygg- og anlegg-

steknikk. Elevene får den mest teoretiske matematikken og fysikken, samtidig som de lærer seg håndverket. De får en praktisk tilnærming til bransjen som elever fra ordinært studiespesialiserende ikke får.

Og kanskje viktigst av alt; de får en tidlig kobling til arbeidslivet gjennom praksis på byggeplass og hospiteringer i ingeniørmiljøer og på universitetet. ØKT LÆRINGSUTBYTTE

Gunnar Thompson er daglig leder i BRG Entreprenør AS. I en uttalelse om Tangens nye tilbud, sier han dette: «Vi sier ofte i vår bransje at de beste ingeniørene har jobbet på en byggeplass og har

​Illustrasjonsbilde: Getty Images

stor forståelse for struktur og «gangen» i et byggeprosjekt. Med dette løpet vil elevene ha ferskvare med seg til videre studier og således kunne oppnå en mer motiverende studiehverdag. Studiestedet vil samtidig få tilgang på ferskvare som igjen vil gi økt læringsutbytte gjennom studietiden.»

BEDRE LEDERE

Ingeniørstudiet er i utgangspunktet en teo­ retisk utdannelse, men trenger studenter som har prøvd seg i bransjen, og bransjen har behov for ingeniører med praktisk håndverkserfaring.

Ingeniører som selv har håndtert hammer og betong blir bedre ingeniører. De blir

bedre ledere på byggeplassen og de blir bedre prosjektledere. Den praktisk sko­ lerte ingeniøren kjenner fagarbeiderens hverdag og vil kunne forstå bygge­plassens utfordringer fra flere perspektiver enn teoretikeren. Elevene som velger det nye programområdet på Tangen får studie­ spesialiserende utdanning pluss hånd­ verker- og yrkeserfaring. De slipper å ta sommerkurs i matematikk for å komme inn på UiA.

skal arbeide med større prosjektoppgaver.

Tangens elever vil få tilgang til laboratorier og utstyr på universitetscampus i Grimstad.

I tillegg vil UiA følge opp med forskning for å vurdere ulike sider av satsingen. Dette er et langsiktig prosjekt. Vi tror det vil lønne seg for alle parter etter hvert, ikke minst for elever, studenter og morgendagens byggog anleggsbransje. Nå skaper vi fremtidens fagfolk. ▪

LANGSIKTIG PROSJEKT

UiA vil bidra med kompetanse til skolens elever; bachelorstudenter ved UiA vil gi veiledning og oppfølging av elevene når de

nyheter.byggfakta.no • Bransjekommentar

39

nyheter

Djerving har blitt en del av Norconsult Det byggetekniske rådgiverselskapet Djerving har slått seg sammen med Norconsult fra 1. januar i år. – Djervings spisskompetanse innen konstruksjonsteknikk og prosjektering av plassbygde og prefabrikkerte bæresystemer i stål og betong bidrar til å at vi sammen styrker vårt fotavtrykk, særlig i Osloregionen og på Østlandet, sier konserndirektør for Hovedkontoret i Norconsult, Bård Sverre Hernes. Bildet: Rune Moen og Bård Hernes utenfor Økern Portal i Oslo

Alle nye Peab-boliger svanemerkes Før jul fikk Peab Bygg innvilget grunnlisens for svanemerking. Det betyr at Svanemerket, myndighetenes eget miljømerke, har gitt sitt godkjent-stempel på premissene for miljømerking av fremtidige boliger. Først ute med svanemerking blir Norheim Terrasse i Tromsø. Blant de neste boligprosjektene som skal svanemerkes er Osebakken Park i Porsgrunn, Inga Sparbos vei

i Tromsø og Sandefjord Hageby.

– Svanemerket forplikter oss til å bygge energieffektive boliger med godt inneklima og fravær av miljø- og helseskadelige stoffer.

I tillegg kvalitetssikres byggeprosessen fra planlegging til overlevering, sier Marit Vassmyr, miljøsjef i Peab Bygg Norge (bildet).

Energihus i støpeskjeen Nylig sendte Akershus Energi og OBOS Eiendom inn planinitiativ om Energihuset til behandling i Lillestrøm kommune. Etter en konkurranse mellom fire arkitekter er Transborder Studio valgt som prosjektets arkitekt. Energihuset i Lillestrøm skal etter planen stå ferdig i 2026, og blir Akershus Energis nye hovedkontor. Målet er å skape et kunnskaps- og kompetansemiljø innen energi og teknologi. Energihuset har inngått intensjonsavtale om at prosjektet skal være et Futurebuilt forbildeprosjekt som ett av de første i Lillestrøm. Bygget skal også sertifiseres minimum BREEAM Excellent.

40

Nyheter • N yheter

på nett

Consto bygger Nytorvet Boligpark Midt i kjernen av Gjøvik skal Consto Øst bygge Nytorvet Boligpark, et prosjekt bestående av 130 leiligheter, der de grønne lommene blir i fokus. Det er Barlindhaug Eiendom og Corpo som står bak prosjektet Nytorvet Boligpark, som ligger sentralt til på Gjøvik. Rundt prosjek-

tet er det flere parker, det er kort avstand til turstier, og mellom leilighetsbyggene skal det etableres et grøntområde. Det blir også parkering og flotte næringsarealer på gateplan langs Trondhjemsveien.

Hjelper Skien med skybruddplan

Ett skritt nærmere nye Valle Hovin Oslobygg KF har inngått kontrakt med Håndverkskompaniet for bygging av ny kunstis-flate på Valle Hovin stadion. Isflaten er på 10 690 m2, og består av 400 meter for hurtigløp på skøyter, en bandybane innenfor ovalen, og tribune med plass til 1 500 tilskuere.

Valle Hovin stadion er planlagt ferdigstilt til

sesongen 2023/24. Det er lagt opp til sambruk med arealer og funksjoner i Vålerenga stadion.

Teknisk- og varmeveksler-rom under banene skal gjenbrukes og rehabiliteres med moderne prosesskjøling og andre tekniske anlegg, med mål om kostnads­optimale, energieffektive og miljøriktige løsninger.

I likhet med andre norske byer, har Skien utfordringer knyttet til overvann, blant annet som en konsekvens av kraftig nedbør, urban utbygging og tette flater som asfalt og tak. Dette fører til mer overvann og større overvannsflommer. Som et planleggingsverktøy for håndtering av oversvømmelsesrisiko ved ekstremregn i Skien sentrum, bistår Rambøll kommunen med å utarbeide en egen skybruddsplan. I tillegg til Rambøll, er også ressurser fra Henning Larsen arkitekter og Rambøll Management Consulting med i prosjektteamet.

Totalleverandør på trelast og byggevarer NETTBUTIKK. Alltid med

GODE TILBUD!

Vi har alt du trenger til ditt neste byggeprosjekt!

Hos oss finner du flinke fagfolk som er her for deg.

Bruk deres kunnskap til å ta de riktige valgene.

Vi har kvalitetsprodukter og -tjenester som forenkler din jobb. Alt for de beste resultatene!

Storo: Vitaminv. 5 | Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

thaugland.no

Sjekk vår

nyheter

Optimisme i Multiconsult Over 200 nye rådgivere fra Erichsen & Horgen har blitt en del av Multiconsult etter oppkjøpet sommeren 2021. Nå starter selskapet det nye året med mål om å bli Norges mest attraktive rådgivningspartner.

Fra årsskiftet er alle medarbeiderne fra Erichsen & Horgen og Malnes og Endresen blitt en del av organisasjonen i Multiconsult.

Dette har spesielt styrket kontorene i Oslo, Drammen, Skien og Trondheim, og i tillegg får Multiconsult nå et kontor på Lillehammer med vekstambisjoner. Bildet: Fagdirektør Ida Bryn og konserndirektør Kristin Olsson Augestad i Multiconsult.

Ny plantemanual for boligprosjekter Nordbolig lanserer nå en ny plantemanual for sine boligprosjekter, utviklet i samarbeid med landskapsarkitekt Anne Helen Midtveit.

Plantemanualen sikrer bruk av stedegne planter, eliminering av svartelista arter og særlige hensyn til artsmangfold. I tillegg tar Nordbolig vare på jorda på stedet, og tilrettelegger for at

beboerne kan kompostere. Hvordan vi forvalter området mellom husene kan være et avgjørende bidrag til å ivareta artsmangfold, overvannshåndtering og andre økosystem funksjoner.

Bildet: Landskapsarkitekt Anne Helen Midtveit (t.v.) og Katrine Aalstad, prosjektutvikler i Nordbolig

Pris til beste akustikk-Master Ingeniørers Forenings ekspertgruppe for akustikk kåret nylig Haavard Vedelden Nøsts oppgave til den beste Master oppgaven levert i 2021. Oppgave var knyttet til de akustiske utfordringene knyttet til bruk av massivtre i bygninger. Prisen gis til enkelt­personer som har innlevert sin masteroppgave ved NTNU i 2021. Formålet med prisen er å skape mer oppmerksomhet rundt akustikkfaget og motivere flere studenter til å spesialisere seg innen dette faget. Med prisen følger diplom og en pengepremie.

42

Nyheter • N yheter

på nett

Nytt besøkssenter ved nye Tøyenbadet Oslo kommune åpner nå et nytt besøkssenter for skoleelever på byggeplassen til det nye Tøyenbadet. Gjennom praktiske oppgaver og møter med lærlinger og fagarbeidere, får alle 9. og 10. klassingene i Oslo et unikt tilbud om å lære mer om spennende yrkesmuligheter som finnes i bygge- og anleggsnæringen.

Besøkssenteret planlegger å ta imot skoleklasser to dager i uken frem til det nye Tøyenbadet er ferdigstilt. Elevene vil få omvisning på byggeplassen, prøve seg på betongfaget ved å støpe sine egne skåler, og med VR-briller kunne bevege seg inne i en digital modell av det nye Tøyenbadet.

Kommuner kan søke penger til klimatiltak

Rehabiliterer næringsbygg på Tøyen Haga & Berg Entreprenør, et selskap i AF Gruppen, har inngått en kontrakt med SEFF Holding om rehabilitering av Kjølberggata 31 på Tøyen i Oslo. Prosjektet er en totalentreprise som omfatter gjenoppbygging av kontorbygget etter gjennomførte saneringsarbeider. Takareal skal ombygges og det skal etableres takterras-

se og sedumtak. Arbeidene omfatter totalt 5 600 BRAs og ca 6 700 m2 inkludert takterrassen. Leietaker i ferdig rehabilitert kontorbygg vil være teknologi- og logistikkbedriften Oda. Byggestart vil være primo 2022 med planlagt overlevering våren 2023.

8000652

8000654

– Klimasats-støtte kan løfte klimaarbeidet i alle kommuner, både dem som trenger drahjelp for å komme i gang med å kutte utslipp av klimagasser, og kommuner som vil videreutvikle satsningen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Med forbehold om godkjenning i Stortinget, blir det satt av 250 millioner kroner til Klimasats-ordningen i 2022.

Søknadsfrist er 15. februar. Nytt i 2022 er at Klimasats ikke lenger støtter ladeinfrastruktur til tjenestebiler. Klimasatsordningen har støttet dette siden oppstart i 2016. Lading til store kjøretøy, byggeplasser og lignende er det fortsatt mulig å søke støtte til.

8000656/657

En raskere varmtvannsbereder

SAGA XPRESS

44

Tema • N yheter

på nett

Startskudd for lekent skoleprosjekt i Lofoten LINK Arkitektur og Peyma Entreprenør skal nå realisere en perle av et skolebygg på Ramberg i Lofoten.

Prislapp: 115 millioner kroner.

Av Bjørn Laberg ​​

På en-etasjesfløyen er det planlagt et uteareal med amfi, samt akebakke ned på vinteren. I skolegården planlegges en volleyballbane som også vil kunne islegges på vinteren.

Illustrasjon: LINK Arkitektur

nyheter.byggfakta.no • Tema

45

NOEN STIKKORD OM SKOLEN: LINK Arkitektur og Peyma Entreprenør skal nå realisere denne perlen av et skolebygg på Ramberg i Lofoten.

Illustrasjon: LINK Arkitektur

V

ed årsskiftet ble det offentliggjort at LINK Arkitektur og Peyma Entreprenør vant oppdraget med å skape nye Flakstad barne- og ungdomsskole i Lofoten. Entrepriseform er samspillsentreprise. Juryen har spesielt trukket frem et særdeles klimavennlig bygg med leken og framtidsrettet arkitektur.

SKAL SKAPE BEGEISTRING

- Visjonen har vært å forme et trygt og godt miljø for barna som gir de beste forutsetninger for læring. Transparens, synlighet og tilgjengelighet har vært førende stikkord ved utformingen av skolen og plassering av de ulike funksjonene samt tilpasning i naturen og nærområdet. Det påhviler et stort ansvar å utforme fremtidens undervisningsbygg som både skal gi forutsetning for læring og samtidig ivareta krav til

miljømessig og sosial bærekraft. Vi skal gjøre vårt beste for å skape et inviterende skolebygg som begeistrer både elever, lærere og nærområdet, bedyrer Svein Halleraker, ansvarlig for utdanningsbygg i LINK Arkitektur.

VIL BLI ET FLAGGSKIP FOR KOMMUNEN

I bedømmelseskomiteens rapport trekkes det frem at forslaget har anstrengt seg for at den nye skolen skal bli et flaggskip for Flakstad kommune og lokalsamfunnet på Ramberg.

«Skolen utrykker en sprudlende lekenhet med ornamentikk i fasadeutrykket som gjenspeiler og forsterker stedlige kvaliteter.

Løsningen fremstår raus, inviterende og spenstig i form og volumoppbygging. Det arkitektoniske utrykket fremstår lekent og inspirerende med en tydelig egenkarakter

Det arkitektoniske utrykket fremstår lekent og inspirerende, noe også den planlagte «Lekeskogen» understreker.

Illustrasjon: LINK Arkitektur

46

Tema • N yheter

på nett

– Energiklasse A – Skolen blir bygd i massivtre – Leken og framtidsrettet arkitektur – Gode fasiliteter for kulturskolen – 50 parkeringsplasser er klargjort for elbiler, dekker behov til skole, hall og fotballbane – Akebakke er etablert på byggets uteplass fra taket på skolen – Energibrønner (jordvarme) – Gulvvarme i hele bygget – Solceller utredes – 50 Sykkelparkering med takoverbygg

som passer til stedet», het det blant annet i rapporten.

Skolen bygges i to fløyer, hvor den ene fløyen er to etasjer, og den andre har en etasje. På en-etasjesfløyen er det planlagt et uteareal med amfi, samt akebakke ned på vinteren. I skolegården planlegges en volleyballbane som også vil kunne islegges på vinteren Juryen hadde følgende kommentarer til vinnerutkastet: • Dette forslaget har laget en dynamisk form for å skape ulike lune uteområder som kan verne om de ulike fremherskende vinder på tomten.

• Dette forslaget har lagt vekt på stedets kvaliteter og brukt det som inspirasjon for utformingen av den nye skolen.

• Dette forslaget har brukt den femte fasaden til opphold og stedsidentifiserende formgiving.

• Dette forslaget har tatt miljøutfordringen på alvor og tilbudt et bygg i massivtre • Dette forslaget skiller seg ut med den åpne, rause planløsningen, uten korridorer, der elevene er satt i sentrum.

• Dette forslaget har anstrengt seg for at dette skal bli mer enn en skole, men også bli et flaggskip for Flakstad kommune og lokalsamfunnet på Ramberg ▪

glassteam.no Foto: Oclin AS og Adam Stirling.

TOTALENTREPRENØR I GLASS OG ALUMINIUMSFASADER H-Fasader AS produserer og monterer vinduer, dører, fasader og tak i aluminium, og er Norges største leverandør.

Vi �lbyr såvel mindre prosjekt, som enkle inngangspar�er, som store elemen�asader og løsninger. Et stort og bredt kompetansemiljø bistår gjennom hele prosessen.

Vi fokuserer på bærekra�ige løsninger, og det er derfor vik�g for oss å levere vedlikeholdsvennlige og resirkulerbare produkter av høy kvalitet og med lang leve�d. Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no, eller på tlf. 99 11 88 00.

Unngå plagsom trinnlyd fra nabo

FAGARTIKKEL: Erfaringer viser at svært mange av løsningene som er i bruk som etasjeskiller mellom boliger ikke gir tilfredsstillende lydisolasjon. Spesielt er det mange negative tilbakemeldinger på trinnlyd, særlig for lette trebjelkelag.

Av Sigurd Hveem, SINTEF Community ​​

D

et ser ut til at bruk av gulv med tilfarere på elastiske klosser gir gode lavfrekvensegenskaper, og at dette i større grad burde tas i bruk både for nybygg og ved utbedringer. Her gis noen eksempler på gode lydløsninger.

48

SINTEF Community • N yheter

på nett

Type etasjeskiller bestemmer i stor grad trinnlydegenskapene. For å oppnå gode egenskaper må alle typer kompletteres med gulv/belegg og/eller lydhimling.

Tilbakemeldinger fra brukerne viser at svært mange av de løsningene som fortsatt er i bruk i dag ikke er tilfredsstillende. (se punktet om regelverk) MYE LAVFREKVENT TRINNLYD

Tradisjonelle, lette trebjelkelag med lydisolerende, flytende gulv og lydhimling overfører ofte mye lavfrekvent trinnlyd.

Det skyldes ofte resonans i flytende gulv med kontinuerlig flytesjikt, og at selve bjelkelaget har relativt liten stivhet.

Byggforskserien 522.511 gir råd om alternative løsninger med blant annet betydelig tyngre og/eller stivere gulvkonstruksjoner.

Tunge etasjeskillere av massiv betong, hulldekker av betong o.l. overfører mindre

lavfrekvent trinnlyd. De må imidlertid ha relativt stor tykkelse/masse for at lydisolasjonen skal bli god, spesielt dersom man bare ønsker å bruke et enkelt lyddempende belegg eller parkett på tynt parkettunderlag på oversiden (se Byggforskserien 522.513).

ELASTISKE BÅND ELLER KLOSSER

Komplettering med lydisolerende tilfarergulv gir erfaringsmessig mindre overføring av lavfrekvent trinnlyd. Under tilfarerne monteres elastiske bånd eller klosser av et elastisk materiale. Fordelen er større lastkonsentrasjon på dempesjiktet, noe som igjen gir lavere resonansfrekvens og bedre lavfrekvens­isolasjon samtidig som kravet til god gulvstivhet ivaretas. Erfaringene er gode både når det gjelder bruk på lette og tunge etasjeskillere. Ulempen kan være relativt stor byggehøyde, men på den annen side gir dette mulighet for føringsvei

​Illustrasjonsbilde: Getty Images

Eksempel på trebjelkelag med gode trinnlydegenskaper med punktopplagret tilfarergulv.

for el-, varme- og vanninstallasjoner.

Tilfarergulvene bygges på stedet, og det finnes nå flere systemløsninger som forenkler byggeprosessen. Se Byggforskserien 522.362 og punktet om systemgulv.

REGELVERK

Byggteknisk forskrift (TEK17) gir overordnede funksjonskrav og viser til lydklasse C i NS 8175:2012 for minstekrav til lydforhold.

Det er likevel kjent fra flere undersøkelser at mange plages av støy fra nabo, selv om kravene i TEK/NS 8175:2012 er tilfredsstilt.

Dette gjelder spesielt lavfrekvent trinnlyd fra etasjeskiller, særlig fra lette trebjelkelag. For tunge etasjeskillere er problemet mindre, men fortsatt vil enkelte løsninger med flytende gulv også kunne gi plagsom lavfrekvent trinnlyd. SINTEF har derfor i mange år anbefalt å bruke trinnlydnivået pluss omgjøringstall for lavfrekvent spek-

trum, L’n,w + CI,50–2500 ≤ 53 dB for bedømmelse av trinnlydnivået i boliger. Dette gir betydelig bedre korrelasjon med opplevd lydisolasjon. Tilsvarende anbefalt bedømmelse for luftlydisolasjon er R’w + C50–5000 ≥ 55 dB. Slik lavfrekvensbedømmelse er innført i siste versjon av NS 8175:2019 med mindre justeringer av grenseverdiene.

Imidlertid er dette ikke en del av TEK, da TEK17 fortsatt viser til NS 8175:2012. Vi anbefaler derfor at NS 8175:2019 legges til grunn i kontraktspesifikasjonen i enkeltprosjekter.

LETTE TREBJELKELAG

Eksempel på trebjelkelag med punktopplagret tilfarergulv med gode trinnlydegenskaper er vist i figur 1. Trebjelkelaget har høye I-bjelker som gir relativt høy stivhet, samt elastisk opphengt lydhimling på undersiden. Dempeklossene består av

​ Illustrasjon: SINTEF​

polyuretanskum o.l. Klossene plasseres rett over bjelkene. Måleresultater for luftog trinnlydisolasjon i felt er angitt i SINTEF Teknisk Godkjenning TG 20682. Verdiene kan variere mye i ferdige bygg, avhengig av bl.a. flanketransmisjonen.

TUNGE ETASJESKILLERE

Når det gjelder tunge etasjeskillere kan man også oppnå gode trinnlydegenskaper med punktopplagret tilfarergulv, ved å bruke samme tilfarerløsning som i eksemplet i figur 1. Alternativt kan man bruke en systemgulvløsning, se nedenfor. Forventede lydisolasjonsverdier for ulike dekketyper uten lydhimling er gitt i SINTEF Teknisk Godkjenning TG 20469, TG 20568, TG 20682 og TG 20805.

UTBYGGING AV LOFT – ELDRE TREBJELKELAG

Utbygging av loft til nye boenheter i

nyheter.byggfakta.no • SINTEF Community

49

Prinsippeksempel på systemgulv med punktopplagret tilfarergulv. Illustrasjon: SINTEF​

eldre bygårder er lydteknisk sett en stor utfordring. Selve etasjeskilleren er i utgangspunktet ofte lydmessig svak, mens forventningen er at lydisoleringen skal være svært god. En god lydløsning er bruk av samme tilfarerløsning som vist tidligere. Tilfarerne vil normalt være høyere enn for nybygg, siden det ofte er behov for større oppretting av gulvet. Løsning og måleverdier er angitt i SINTEF Teknisk Godkjenning TG 20682.

SYSTEMGULV

Det fins flere typer systemgulv for punktopplagrede tilfarere på markedet, og et prinsippeksempel er vist i figur 2.

Systemgulvene kan benyttes både på tunge etasjeskillere og lette trebjelkelag.

Løsningene er basert på tilfarere av stål eller aluminium med justerbare støtteben. Det elastiske dempesjiktet kan være montert over støttebena inni i tilfarerne eller under støttebena mot underlaget. Dempesjiktet

50

SINTEF Community • N yheter

på nett

er som regel av polyuretanskum, og har varierende stivhet tilpasset lasten på gulvet. Løsningene er vanligvis beregnet for undergolv av 22 mm sponplater. Føttene forankres til underlaget for å sikre kontakt til bærekonstruksjonen og for å holde tilfarerne på plass under montering.

I tillegg til å gi god lavfrekvent trinnlyddemping er løsningen spesielt egnet der det er behov for å bygge opp golvet eller der det er behov for å rette opp store skjevheter. Hulrommet kan også brukes som føringsvei for installasjoner.

Systemgulv kan spesialleveres med store høyder. Se også Byggforskserien 522.362 og referanser til ulike systemer med SINTEF Teknisk Godkjenning. Sistnevnte gir også lyddata fra laboratoriemålinger og forventede feltverdier i kombinasjon med ulike dekketyper.

REFERANSER

SINTEF Teknisk Godkjenning:

- TG 20469 Granab tilfarersystem - TG 20568 Arbor Systemgulv - TG 20682 Sylodyn®/Sylomer® trinnlyddempere - TG 20805 dBlock Systemgulv BYGGFORSKSERIEN:

- 522.511 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag i boliger - 5 2 2 . 5 1 3 Lyd i s olerende , t u n ge etasjeskillere - 522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg - 522.362 Tilfarergolv i nye og eksisterende bygg - 722.512 Forbedring av lydisolasjonen for etasjeskillere av tre i boliger - 722.524 Forbedring av lydisolasjonen i tunge etasjeskillere ▪

Elektrokjeler EP BL

Elektrokjeler EP TL

Elkjeler for rask utskifting når brytere og øvrig sikkerhetsutrustning allerede finnes på anlegget. Uteføler for utekompensering finnes som tillvalg.

15 modeller i effekter fra 42-600 kW. 230/400 V.

Komplett med bl a effektbrytere med shuntutløsning, jordfeilmåler,nivåvakt. Uteføler for utekompensering, vannteknisk sikkerhetsutrustning og ModBus/BACnet finnes som tillvalg. 46 modeller i effekter fra 31-1500 kW. 230/400/690 V. Standard eller høy-temperaturmodeller 95/150°C.

www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707

34 meter krokhøyde

K23-33TSR utleiekran

Tilhengerkraner – utleie og salg tlf 939 50 100

Power of aluminium

www.klaas.no

Utleiekraner: K17-24TSR-H K21-30TSR 2x K23-33TSR City med kurv

Effektiv hverdag, lang rekkevidde, lave kostnader.

På lager: Brukt: K21-30TSR. Ny: K23-33TSR m/kurv

Et vaskeanlegg likt Feiring Bruk sitt anlegg på Lørenskog skal settes opp på Bjønndalen. Dette innebærer en oppgradering for rundt 40 millioner kroner.

Foto: Feiring Bruk

Erstatter natursand med maskinsand Sammen med NTNU, SINTEF, DTU, NIST, Norcem-Heidelberg AS og Skanska Norge AS har Feiring vært en del av et forskningsprosjekt med mål å erstatte natursand som tilslag i betong med maskinsand (MIKS). Et spennende samarbeid med Skedsmo Betong er nå formalisert.

Av Bjørn Laberg ​​

52

Infrastruktur • N yheter

på nett

F

eiring Bruk har inngått et samarbeid med Skedsmo Betong om å levere tilslag til produksjon av betong. Kontrakten strekker seg over en 15 års periode hvor det skal bli levert mellom 200300 tusen tonn i året. Med det blir dette en av de største kontraktene for Feiring Bruk.

– Dette er en svært viktig kontrakt for Feiring Bruk. Skedsmo Betong er en viktig aktør som tar bærekraft og miljø på største alvor, og at de velger oss på basis av vår miljøprofil bekrefter at vi sammen kan skape

både konkurransekraft og spare naturressurser. Vi er ydmyke over oppgaven og gleder oss til samarbeidet, sier daglig leder for Feiring bruk, Knut Ollendorff.

SPARER NATURRESSURSER

Tilslag er en fellesbetegnelse for naturlig oppdelte eller mekanisk knuste bergartsmaterialer som inngår som komponent i betong. Til nå har det vært naturssand som oftest har blitt brukt, men dette er en svært begrenset ressurs. Tilslaget Feiring skal levere til Skedsmo betong er av knust materiale fra Bjønndalen Bruk i Nittedal.

Seniorrådgiver Arne Hovden har jobbet

Arne Hovden og Barbrø Grønnerud er storfornøyde med å ha landet Feiring Bruk sin største kontrakt.

lenge med prosjektet og er nå både stolt og glad.

– Jobben vant vi på basis av kvalitet, leve­ ransedyktighet og ikke minst vår evne til å tenke nytt og bærekraftig. En utfordring for oss er at omtrent 20 prosent av steinen som utvinnes i alle pukkverk ikke blir brukt – det har rett og slett vært ansett som avfall. Ved å utnytte disse materialene går vi mot 100 prosent ressursutnyttelse i vårt pukk­verk i Nittedal. I tillegg spares natur­ressurser ved å gå over til knust maskinsand. Bra for oss og bra for miljøet, understreker Hovden.

OPPGRADERER FOR 40 MILLIONER KRONER

Natursand har gjennom millioner av år blitt slipt ned og fått en glatt og rund form som er vanskelig å gjenskape. Den største utfordringen er at maskinsand inneholder mer finstoff og har mer kantete form. Dette gjør at fersk betong med maskinsand blir mindre flytende og vanskeligere å arbeide med. Forskningsgruppa har utviklet

testmetoder for å karakterisere den knuste sandens egenskaper og utviklet verktøy for å sette sammen betong med knust sand, og forutsi betongens flyteegenskaper med dette materialet.

– Prosjektet er i avsluttende fase og kan vise til gode resultater. Faktisk så gode resultater at vi nå implementerer det i Bjønndalen bruk. Vi skal oppgra­ dere anlegget vårt i Nittedal for rundt 40 millioner kroner for å kunne produsere maskinsand. Vi går til innkjøp av en VSI (kubbisator) samt et helt nytt vaskeverk. I tillegg til bruk i fersk betong ser maskin­ sanden ut til å være helt optimal for helle­ støping, tørrbetong og mørtel, så dette lover godt. Dette blir veldig spennende for Bjønndalen Bruk, sier avdelingsleder Barbro Grønnerud.

– BELIGGENHET BLIR VIKTIG

Foto: Feiring Bruk på 150 000 m3 ferdigbetong i året. De er en av Norges eldste og Norges nest største fabrikk innen produksjon av ferdigbetong.

Kundegruppen er alt fra private som skal støpe garasjeplate eller støttemur til de største boligprosjektene i distriktet.

– Vi mener vår beliggenhet mellom Oslo og Gardermoen blir viktig også i frem­ tiden og ønsker å være en ledende aktør i området i mange år fremover. For å få til dette trenger vi solide og fremadrettede samarbeidspartnere slik at vi i fellesskap kan ligge i front både med tanke på bære­ kraft og miljø, men også teknologi. Feiring har vist at de satser offensivt og har sagt seg villig til å bidra til denne utviklingen. Vi kjenner til tilslaget fra Bjønndalen fra tidli­ gere og i tillegg til at det holder god kvalitet er det kort transport som slår positivt ut både på miljø og økonomi, sier daglig leder hos Skedsmo betong, Lars Børrud. ▪

Skedsmo Betong er en ledende leverandør av ferdigbetong. Sentralt plassert på Romerike, og med en produksjonskapasitet

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

53

– Norge er verdensmestere i energisløsing KRONIKK: – Strømprisene vi opplever nå, kan føre til flere konkurser. Det er på tide vi snakker om det som egentlig er problemet, nemlig at Norge er verdensmestere i energisløsing.

Av Karoline Nystrøm Administrerende direktør i Schneider Electric ​

– Jeg er bekymret for norske arbeidsplasser. Vi bruker dobbelt så mye energi som våre svenske naboer. Ifølge rapporten «Felles energi og industripolitisk plattform» ligger Norge i verdenstoppen i sløsing av energi. Samtidig kommer det frem at Norge kan skape 45 000 arbeidsplasser innen energieffektivisering innen 2050. Energieffektivisering står høyt i alle andre land enn Norge. Dette er et område hvor det beviselig kan skaffes 50 000 nye arbeidsplasser, og det er et område vi kan starte med i morgen da det ikke er noen konflikter. Jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke kommer på agendaen i motsetning til vindmølleparker og elektrifisering av sok-

54

Bransjekommentar • N yheter

på nett

kelen som ligger veldig langt frem i tid og som har store konflikter.

– I debatten om det er sokkelen eller data­ sentre i kommunene som skal få energien fremover, er energieffektiviseringsdisku­ sjonen helt fraværende. Her mener jeg at ordførere bommer så det holder når det kommer til verdiskapning i sine kom­ muner, i hvert fall i forhold til arbeids­ plasser. Datasentre gir kun noen få nye arbeidsplasser. Sett i lys av mulighetene for 50 000 nye arbeidsplasser innenfor energieffektivisering, synes jeg vi som land bommer. Diskusjonene rundt datasentre blir ofte veldig tabloide og har liten sub­ stans. Norge virker å mangle både evne og

vilje til å ha høyere fokus på energieffekti­ visering, slik at strømforbruket kan gå ned. det lett å lene seg på at vi produserer fornybar og klimavennlig energi. Med det stadig økende energibe­ hovet og høyere strømpriser, må vi øke fokuset på mindre og smartere forbruk, sier Nystrøm. Ordet «bærekraft» blir nevnt 37 ganger i Hurdalsplattformen.

«Energieffektivisering» blir nevnt én gang.

Bærekraftige endringer må vises på bunn­ linjen. Nå snakker vi så mye om bærekraft at det grenser til tåkeprat uten innhold.

Samtidig øker strømprisene, og kostna­ dene går rett i taket. Mange tror at det å I NORGE ER

Karoline Nystrøm, administrerende direktør i Schneider Electric, er bekymret for norske arbeidsplasser, dersom vi ikke øker fokuset på energieffektivisering. ​​

« Mange bedrifter ser på bærekraft som en hobby fremfor en markedstrend»

Ønsker du å frigjøre tid?

Vi har flere løsninger som vil hjelpe deg og din virksomhet

bli bærekraftig må gjøre vondt og at du må spare deg til fant. Dette er ikke realiteten.

Teknologien er allerede tilgjengelig for å redusere utslippene, samtidig som vi lever gode liv. Ordet bærekraft er null verdt hvis ikke bedriftene opplever lønnsomhet ved å skifte til mer energieffektive løsninger.

Lønnsomheten i bedriftene må komme kjapt. Da vil også klimautslippene reduseres raskere. Det er innmari mye hype knyttet til bærekraft, og nå skal alle ha en sjef med fokus på bærekraft. Det hjelper ikke mye på klimautslippene eller bedriftens utgifter hvis en direktør med bærekraft-tittel er det eneste konkrete tiltaket bedriften gjennomfører for å bli mer bærekraftig. Mange bedrifter ser på bærekraft som en hobby fremfor en markedstrend. Det er et alvorlig faresignal. I mange bedrifter er fokuset på bærekraft rent venstrehåndsarbeid. For 20 år siden skulle alle bedrifter ha en innovasjonssjef med fokus på innovasjon. Jeg var selv en av dem som fikk en slik stilling.

Jeg har aldri følt meg så alene på jobben.

Alle skulle snakke om innovasjon, men få gjorde noe med det. Nå ser vi det samme skjer innen bærekraft. ▪

•

Møtekartlegging

•

Markedsundersøkelse

•

Tilbudsforespørsler

•

Salgsbrev / Postkort

•

Kampanjer

•

Produktlansering

Ta kontakt og vi hjelper deg!

Post@byggfakta.no

69 91 24 00

nyheter.byggfakta.no • Bransjekommentar

55

BLI KLOKE RE PÅ

I N T EL L I G ENT REG N VANNSHÅN D T ER ING DESIGNET TIL FREMTIDEN

LAST NED MAGASINET INFRASTRUKTUR OG LES OM BEDRE REGNVANNSHÅNDTERING DESIGNET OG UTSTYRT TIL FREMTIDENS KLIMAENDRINGER

DESIGN AV RENNESTEINSBRØNNER 360° KONISK FILTER UTFORDRER DE VANLIGE PRINSIPPENE I KATEGORIEN

SKYBRUDDSSIKRING DESIGNET FOR FREMTIDEN LES OM SENSORTEKNOLOGI TIL INTELLIGENT AVLEDNING OG OPPBEVARING AV REGNVANN

SKANN KODEN OG LAST NED MAGASINET INFRASTRUKTUR

innhold Nr. 1 – 2022

Rekrutteringsrekord

Pandemien var en vekker TEMA: RØRBRANSJEN

s 58

FASTE SPALTER

Styrtregn til besvær

s 64

s 80

VANN OG AVLØP

S 58 Pandemien en vekker for rekruttering

S 66 Profilen: Bjarne Haugland

S 80 Frykter konsekvens av styrtregn

S 60 Kjemper for rørleggerfaget

S 74 Nyheter

S 82 Tar miljøansvar på Midtre Romerike

S 64 Rekrutteringsrekord i Vestfold

S 78 Tallknuser S 88 Prosjektnytt S 90 Nyttebilen S 92 Nytt om navn S 94 Produktnyheter

KNX romkontrollere Bestselgende og allsidig sensorserie for måling og regulering av luftkvalitet i alle systemtekniske bygg, fra skoler og kontorer til hoteller, idrettshaller og store industribygg.  Enkel montering og bruk  CO2, fukt, temperatur, innganger, settpunktjustering m.m.  6 modeller i moderne, nøytralt design. Valgfri RAL-farge.

s 66

BSHOP

WE

«Jeg ble aldri misjonær, men jeg har alltid vært visjonær»

micromatic.no Tlf. 66 77 57 50

Les mer på micromatic.no, eller spør oss om råd.

Micro Matic – din kompetansepartner

nyheter.byggfakta.no • Innhold

57

Pandemien en vekker for rekruttering – Vi var svært bekymret for korona-situasjonen i 2020, men det har vist seg at vi har klart oss bra totalt sett. For oss i RørNorge handler det om å få bedriftene til å ta inn flest mulig av de best kvalifiserte lærlingene, sier fagsjef Are Skaar Nielsen.

Av Odd Borgestrand ​​

S

elv om rørbransjen uteksaminerer 700 rørleggere i året trenger rørleggerbedriftene enda flere fagarbeidere. Derfor lanserte Worldskills, fylkeskommunene, opplæringskontorer, skoler og en rekke organisasjoner den landsomfattende kampanjen «Læreplassjeger 2021» i fjor sommer.

100 PROSENT AVGJØRENDE

Vestland fylke er eneste fylke melder om noe nedgang i antall lærlingeplasser. Noen av de større

58

Tema • N yheter

på nett

bedriftene på vestlandet har slitt med ordretilgang, og det kan være en av årsakene til nedgangen. De andre fylkene holder stand, forteller Are Skaar Nielsen til VVS aktuelt.

– Det er viktig at også de bedriftene som ikke har hatt lærling før kommer på banen og bidrar til at vi får nok rørleggere i Norge i årene som kommer.

Vi i rørbransjen er heldige som har bransjedrevne opplæringskontor i hele landet. De ivaretar opplæringen sammen med lærebedriftene. Det sikrer høy faglig kvalitet på vordende rørleggere og gjør

– Våre opplæringskontorer er avgjørende for at vi skal lykkes med rekruttering og opplæring, selv om det er den enkelte bedriften som sørger for den praktiske delen av utdanningen, mener fagsjef Are Skaar Nielsen.

Foto: Odd Borgestrand

rørleggerfaget til et av de tryggeste å ha lærling i. Våre opplæringskontorer er ikke bare viktig. De er 100 prosent avgjørende for at vi skal lykkes med rekruttering og opplæring, selv om det er den enkelte bedriften som sørger for den praktiske delen av utdanningen, mener Skaar Nielsen.

700 LÆRLINGEPLASSER HVERT ÅR

Tall fra Rørentreprenørene Norges opplæringskontorer viser at omtrent halvparten av lærlingene i rørbransjen ikke har gått VG2 KEM/Rør. De kommer enten inn i faget fra VG1 eller som voksne lærlinger som vil omskolere seg. I et rekrutteringsperspektiv er de voksne lærlingene attraktive, blant annet fordi mange har yrkeserfaring og høy motivasjon, fortsetter Skaar Nielsen.

– Målet er fortsatt 700 lærlingeplasser. I våre bedrifter har det vært en økning i løpende lærlingekontrakter fra 2020 til 2021. Ved årsskiftet hadde vi 1754 løpende lærlingekontrakter gjennom våre regionale opplæringskontorer. Dette er lærlinger som er inne i en periode på 2,5 år, og tallene vil derfor endre seg etter hvert som lærlingene består sine svenneprøver. Nå er det også løpende inntak hele året, forklarer fagsjef Nielsen.

FAGLÆRERNE SVÆRT VIKTIGE

Med stadig nye restriksjoner som følge av Covid-19 situasjonen regner Nielsen med at antallet fremmedarbeidere vil synke.

– Det stiller krav til økt rekruttering av norske rørleggere, og her gjelder det at vi følger med i timen.

Det vi kan konstatere er at det er underskudd på faglærte i Norge i dag. Derfor er det viktig at opplæringskontorene er sikret gjennom opplæringsloven. Hele håndverksbransjen kjemper sammen for å sørge for at lærlingene får et best mulig tilbud og tett oppfølging.

Faglærersamlingene er også viktig med tanke på kompetanseheving, understreker han.

– Faglærerne er en viktig del av vår bransje, enten de jobber i videregående skole eller ved våre opplæringskontorer. I høst var 55 faglærere samlet på Kuben Videregående skole i Oslo for faglig påfyll. Vi vet at det alltid vil være behov for rørleggere i Norge, og det er viktig at vi gir ungdom et best mulig fundament i utdanningsløpet, sier Skaar Nielsen. ▪

Vinn konkurransen om kundene,

bli mester!

Visste du at 84% føler seg tryggere når de velger en mesterbedrift?

Mesterutdanningen er en solid og relevant utdanning for deg som ønsker å drive egen bedrift – eller som ønsker en faglig ledende stilling.

www.folkeuniversitetet.no tlf.: 22 47 60 00

Folkeuniversitetet

Kjemper for rørleggerfaget – Interessen for å bli rørlegger har

aldri vært høyere enn nå. Pandemien har ikke lagt noen demper på rekrutteringen, heller tvert imot.

Av Odd Borgestrand ​ ​

D

et sier fagsjef i RørNorge, Eli Hermine Heyerdahl Eide. Hun er prosjektleder for «BliRørlegger», fagsjef energi og miljø og for mange også kjent som

60

Tema • N yheter

på nett

styreleder i Ingeborg-nettverket.

- Halvparten av alle registrerte lærlinger er enten voksenlærlinger eller kommer direkte fra VG1. Det betyr at mange ønsker

et praktisk yrke i de usikre tidene vi nå lever i. Bransjen har formidlet positive signaler ut i arbeidsmarkedet. De aller fleste bedriftene har levert gode resultater,

- Mange ledere i bransjen mener det er viktig å rekruttere jenter, men for meg er ikke kjønnsbalanse alene avgjørende, sier fagsjef i RørNorge, Eli Hermine Heyerdahl Eide.

Illustrasjonsbilde: Rørentreprenørene Norge

og her er lærlinger varmt velkommen. Det er moro å kjempe for rørleggerfaget og den viktigste rekrutteringsplattformen er nettopp «BliRørlegger», mener Eli.

ANNERLEDES-ÅRENE

2020 og 2021 ble annerledes-årene også i rekrutteringsarbeidet for RørNorge.

De regionale opplæringskontorene har

vanligvis vært aktive deltakere på yrkesmessene rundt om i landet, men under pandemien har det vært annerledes. Det ble også vanskelig med direkte kontakt

nyheter.byggfakta.no • Tema

61

med ungdomsskoler og videregående skoler.

- Derfor ble det etablert en digital messestand, som er ganske unik innen bygg og anlegg i Norge. Her kan interesserte få svar på en rekke sentrale spørsmål. Vi stilte også opp på den digitale messa på utdanning.no, og her fikk vi 45.000 visninger på vår lille promo-film om rørleggerfaget. Her hadde vi et godt samarbeid med våre regionale opplæringskontorer, noe som gjorde at vi nådde langt ut med vårt budskap, sier en engasjert prosjektleder.

- Alle som har gått i lære vet at undervisningen på videregående kun gir basiskunnskap. Vi har utarbeidet et e-læringsprogram som er tilgjengelig for våre lærlinger, uansett hvor de bor.

Opplæringskontorene tar også teorien et steg videre i sin lærlingeskole. Derfor er det viktig med lokal tilstedeværelse, men det er først når du får praktisk innføring

62

Tema • N yheter

på nett

at du vet hva dette faget handler om, understreker Eli. VIKTIG Å BEHOLDE FAGFOLKENE

For noen år siden ble det foretatt beregninger på at Norge trengte 4.500 rørleggere fram til 2035. Så langt har RørNorge rekruttert 1.500 av de 4500. Ingen har imidlertid oversikt over frafallet av rørleggere. Eli mener derfor det er viktig å sette inn ressurser for å beholde rørleggere over lang tid, slik at de gjennom erfaring også hever den generelle kompetansen.

- Vi har mye å hente på å beholde rørleggere med lang yrkeserfaring, sier hun, og kommer med følgende illustrasjon: - Det var en økonom i en bedrift som var bekymret over kostnaden med etterutdanning av sine ansatte. Han fryktet at mange sluttet når de økte kompetansen og dermed ble ettertraktet i markedet. Da sa bedriftslederen at han var mer bekymret

om ansatte fortsatte uten å få faglig påfyll.

Her mener jeg rørbransjen går foran i norsk byggebransje. Vi ønsker å tilføre kompetanse til våre medarbeidere og satse på livslang læring. Det er alltid spennende og morsomt å lære noe nytt, og det øker også trivselen i jobben, mener Eli. FORTSATT LAV KVINNE-ANDEL

Ingeborg-nettverket er også en rekrutteringsarena, spesielt rettet inn mot kvinner og jenter.

- Dette arbeidet går altfor tregt. I 2016, da Ingeborg-nettverket startet opp, var kvinne-­a ndelen i rørbransjen på 1,54 prosent. I 2020 var kvinne­andelen på 1,85 prosent. Det er selvfølgelig ikke godt nok.

Nå håper jeg det snart løsner, sier Eli. - Andelen kvinner som nå søker VG2 er økt med 85 prosent, men det blir høye prosenter når tallgrunnlaget er tynt.

Tallene viser at vi har gått fra 34 til 63

Fagsjef i RørNorge, Eli Hermine Heyerdahl Eide er prosjektleder for «BliRørlegger» og for mange også kjent som styreleder i Ingeborg-nettverket.

Foto: Ilja Hendel/RørNorge

« Jeg er mer opptatt av at så mange skal søke seg til rør, at det blir kamp om skoleplassene»

søkere, men det er for lite. Mange ledere i bransjen mener det er viktig å rekruttere jenter, men for meg er ikke kjønnsbalanse alene avgjørende. Jeg er mer opptatt av at så mange skal søke seg til rør at det blir kamp om skoleplassene. Vårt fag er i endring, og det holder ikke lenger bare å være en dyktig praktiker om du er gutt eller jente. Vi trenger ungdom som kan samarbeide tett med andre aktører innen bygg, og som kan håndtere de økte kravene til dokumentasjon og mer komplekse bygg, sier hun.

HOLDNINGER – IKKE PENGER

Hun vil også avlive en myte.

- Mange tror at RørNorge bruker store ressurser på rekruttering av kvinner, men det stemmer ikke. En av årsakene til at vi startet Ingeborg-nettverket var uttalelser fra mange som gjerne ønsket kvinner inn i bedriftene sine, men det ble hele tiden

snakket om at det ikke var penger til dette arbeidet. Jeg har vært overbevist om at dette ikke handler om penger, men hva vi har fokus på. Et eksempel på endret fokus er bildebruken i markedsføring av yrket, enten det gjelder oss i RørNorge, i kjedene eller i andre bedrifter. Kvinner er blitt langt mer synlig nå enn da vi startet vårt nettverk, og det koster ingenting.

Etablering av «RørAmbassadørene» er også et indirekte resultat av pandemien.

Ambassadørene skal representere et mangfold av bransjens lærlinger og unge rørleggere. Våre RørAmbassadører er både voksne lærlinger og unge rørleggere, og de snakker samme språk som de unge vi ønsker å rekruttere, understreker hun.

ATTRAKTIV OG MULIG

- Disse viser at veien til en rørleggerutdanning via læretid i bedrift og fagteori i opplæringskontor både er attraktiv og

mulig. Dette takket være bransjens gode tilbud om e-læring og fagteori i løpet av læretiden, sier Eli. Hun syns det er flott at flere av RørNorges medlemsbedrifter ønsker å ha en RørAmbassadør i sin bedrift. Hun syns også det er også morsomt å registrere at mye av kommunikasjonen mellom ambassadørene og ungdommer ute i samfunnet foregår via Snapchat.

– I tillegg til å tydelig ta samfunnsansvar ved å rekruttere til faget, gjør de seg mer synlig i lokalmiljøet og engasjementet vitner om at de er fremoverlente og attraktive arbeidsgivere. Parallelt med rekrutteringsarbeidet må vi gjøre noen tydelige grep når det gjelder å ta inn enda flere lærlinger. Om halvparten av våre medlemsbedrifter tar inn en lærling til, vil rørbransjen snart klare å dekke etterspørselen etter kompetente fagarbeidere, sier Eli til slutt. ▪

nyheter.byggfakta.no • Tema

63

Rekrutteringsrekord i Vestfold D – Rekrutteringen av rørleggere i Vestfold har aldri vært bedre enn under pandemien, selv om vår aktivitet har vært noe begrenset grunnet den aktuelle situasjonen.

Av Odd Borgestrand ​​

et sier daglig leder og rørleggermester ved RørNorges opplæringskontor i Vestfold, Elin Moer Brænne.

Hun tror mange søker seg til faget fordi dette er et trygt yrke, og nå er det faktisk mangel på rørleggere i Vestfold. Ved årsskiftet var det drøyt 100 løpende lærlingekontrakter i regi av opplæringskontoret i Vestfold. Både i 2020 og 2021 ble det tegnet 38 nye kontrakter, der majoriteten er voksne lærlinger.

FØRSTELINJETJENESTEN

– Blant søkerne har vi unge mennesker med utdanning fra gullsmedfaget, bakere, elektrikere, helsearbeidere, tømrere og faktisk også en høyskolelektor i litteratur fra Libanon. Sistnevne fikk ikke jobb i

64

Tema • N yheter

på nett

Joachim Myhre til venstre og Daniel Larsen til høyre, begge lærlinger hos Gran VVS AS (for øvrig Årets Lærebedrift 2020). Med besøksforbud på byggeplass på grunn av smittefare ble det utviklingssamtale på kafé i stedet.

Foto: Elin Moer Brænne.

Merete Larsen sammen med faglærer ved Polarsirkelen videregående skole, Bjørn Lasse Pedersen og elevene Julianne Thomassen, Thea Stien og Kaja Huka Johannesen.

Foto: ORiN norskkunnskaper. Her fikk vi nylig nærmere 100.000 kroner i koronamidler. Uten vårt engasjement ville nok ikke denne lærlingen fått denne muligheten. Vi samarbeider godt med rørleggerbedriftene i vårt fylke fordi vi både er lokalkontor for RørNorge og opplæringskontor. Derfor kan vi bidra på en rekke områder, understreker hun, og legger til at den største utfordringen under pandemien har vært å følge opp lærlingene ute i bedrift.

– Flere bedrifter har innført besøksforbud og dermed må vi ta lærlingene ut av bedriften for å gi dem den teoriundervisningen de har krav på, forteller hun.

STABILT I NORD

eget fag og er i dag rørlegger i Vestfold, forteller den engasjerte rørleggermesteren ved Vestfoldkontoret til RørNorge.

Hun legger til at det er økende grad av rekruttering fra VG1. Dette skyldes at Vestfold bare har én klasse i VG2 i rørleggerfaget.

– Vi er førstelinjetjenesten. Det er vi som er ute i bedriftene og bidrar på ulike måter, mener Elin.

Hun trekker fram jobben med å søke om opplæringsmidler til elever som trenger ekstra oppfølging.

100 000 KRONER I KORONAMIDLER

– Et ferskt eksempel er innvilget søknad fra fylket på midler til norskundervisning for en lærling som trenger bedre

– Jeg tror mange bedrifter har sett at det er en god investering å rekruttere egne lærlinger framfor å satse på innleid arbeidskraft.

Det sier daglig leder ved ORiN, opplæringskontoret for Nord-Norge, Merete Larsen.

ORiN har ved årsskiftet 100 løpende lærlingekontrakter, og dette er et tall som har holdt seg stabilt de siste årene. Av de 100 lærlingene som nå er under utdanning er 40 voksne lærlinger med ulik bakgrunn.

Blant disse er det flere tømrere, maskinførere, butikkmedarbeidere eller unge innen fiskeri.

– Rørleggeryrket er et allsidig yrke, og jeg forstår at unge mennesker som ikke trives i det yrket de egentlig valgte i stedet velger å bli rørlegger. Dersom vi skal oppnå målet om å rekruttere 700 unge hvert år er det nødvendig å ta inn voksne lærlinger også, mener Merete Larsen.

GODE PLATTFORMER

– Personlig tror jeg nettopp pandemien har vært med å forsterke innsatsen på lærlinge­ ordningen. Til tross for korona-situasonen har opplæringen fungert godt i NordNorge. Dette fordi Ifag og e-læringsplattformene har vist seg å være gode verktøy.

En del av den egenutviklede opplæringen er også digitalisert, og Teams har vist seg å fungere godt, forteller Merete Larsen.

– Dette vil vi fortsette med også når situa­ sjonen igjen blir mer normal. Den digitale undervisningen blir likevel et supplement til de fysiske møtene ute i bedriftene.

Bedriftene rundt om i landsdelen fortjener å få besøk selv om avstandene er noe større enn i andre deler av landet. Vi blir dessuten tatt veldig godt imot, understreker hun.

FAGLIG STØTTE FRA RØRNORGE

Merete er godt fornøyd med faglig støtte fra RørNorge sentralt, både når det gjelder kursmateriell og praktisk informasjon om håndtering av korona-reglene.

– Dette har vært nyttig både ut mot den enkelte medlemsbedrift og hver enkelt lærling. Jeg syns også vi sammen med medlemsbedriftene har klart å følge opp den enkelte lærling på en god måte, selv om enkelte kurs ikke har latt seg gjennomføre slik vi normalt ville gjort. I disse to årene har vi likevel klart å gjennomføre alle svenneprøver på en trygg og god måte.

Nå håper jeg at situasjonen vil normalisere seg, og skal jeg se inn i spåkula håper jeg vår verden vil være trygg og god rundt påsketider, avslutter en alltid optimistisk Merete Larsen. ▪

nyheter.byggfakta.no • Tema

65

Talsmannen

​for VA- og VVS-produsentene PROFILEN: Bjarne Haugland framstår som VA- og VVS-bransjens fremste talsmann.

Alltid energisk, brenner for en aktiv bransjeorganisasjon der produsentenes interesser skal ivaretas på en best mulig måte.

Derfor ønsker 67-åringen å være synlig, ikke først og fremst på egne vegne, men for de 52 produsentene som betaler lønna hans.

Av Odd Borgestrand ​​

M

ed en samlet omsetning på godt over 9 milliarder kroner bør de 52 medlemsbedriftene ha gode forutsetninger for å lønne Haugland på en fornuftig måte. At mannen med hjem­ mekontor i «Huttaheiti» utenfor Stavern jobber for hver eneste krone er det liten tvil om. For Haugland har døgnet for få timer, uka for få dager og året for få uker. Kona

66

Profilen • N yheter

på nett

Liv vil nok bruke betegnelsen «arbeids­ narkoman» om mannen sin. Blant de mange organisasjoner og interessegrupper i norsk næringsliv mener Bjarne Haugland at VVP, som er forkortelsen for VA- og VVS produsentenes interesseorganisasjon, har livet rett.

– Produsentene har mange felles inte­ resser, muligheter og utfordringer mot

markedet. I en tid der det meste handler om digitalisering og overgang til en mer sirkulær byggenæring betyr dette nye utfordringer for medlemmene, mener han.

SIRKULÆR BYGGENÆRING

– For å dokumentere at bygg og byggema­ terialer oppfyller kravene, må man vite hva man måler og hvordan. Et betydelig bidrag

Bjarne Haugland, daglig leder i VA og VVS produsentene VVP, betegner seg selv som den «autodidakte typen» som har kommet seilende inn i organisasjonen.

Foto: Odd Borgestrand

til en sirkulær byggenæring er derfor at det utvikles et felles system for hvordan egenskapene til byggevarer entydig dokumenteres. Digitalisering, maskinlesbar produktdokumentasjon basert på standarder og felles spesifikasjoner er en forutsetning for å lykkes. Løsningen ligger i å utarbeide såkalte produktdatamaler, PDT. Med bakgrunn i de varslede kravene fra

myndigheter og kunder i hele næringen til standardisert, maskinlesbar produktinformasjon, har VVP siden starten på 2020 vært med på å utarbeide et beslutningsunderlag og etablere en forvaltningsorganisasjon for produktdatamaler i Norge. Organisasjonen har fått navnet PDT Norge, og målet er kostnadseffektivitet og økt lønnsomhet for medlemsbedriftene i en rekke sentrale

organisasjoner tilknyttet norsk byggenæring, forklarer Bjarne Haugland i sitt første av en rekke «forelesninger» under dette intervjuet.

20 ÅR SOM DAGLIG LEDER

Haugland har vært organisasjonens eneste ansatte daglige leder. Trolig vil han runde 20 år i den stillingen før yngre krefter

nyheter.byggfakta.no • Profilen

67

overtar. VVP samarbeider aktivt med andre bransje- og næringslivsorganisasjoner innen bygg- og anleggsektoren og har en betydningsfull funksjon for medlemsbedriftene, med spesielt fokus på informasjonslogistikk, etikk og god samhandling i VA- og VVS-bransjen. Haugland er avhengig av god dialog med den enkelte bedrift for å ivareta deres interesser i andre fora. Et eksempel er forum for tilsynet i Direktoratet for byggkvalitet, der det blant annet diskuteres hvilke produkter man skal ha tilsyn på for å sikre god kvalitet og korrekt dokumentasjon. Haugland forsikrer at han etter beste evne opptrer nøytralt i denne posisjonen. Han vet at han som representant for produsentene uansett blir veid for sine synspunkter og uttalelser.

Haugland er ingen fagmann. Han betegner seg selv som den «autodidakte typen» som har kommet seilende inn i organisasjonen. Med kun ni års grunnskole

og deretter livets skole, er det ingen tvil om at Haugland har tilegnet seg mye spiss­ kompetanse ved å være på rett sted til rett tid opp gjennom livet. Det er få i Norge som har større spennvidde i kunnskap når det gjelder norsk vannbransje. Årsaken til det er det enorme nettverket han har skaffet seg siden han som guttunge var med sin far inn i VVS-bransjen hjemme i Larvik.

EN POSITIV KRAFT MED UTFORDRINGER

– Jeg mener vi i VVP representerer en positiv kraft i bransjen. Hele bransjen har et vell av store og små kamper, der det handler om å sikre at store investeringer er bærekraftige både når det gjelder produkter og å sikre arbeidsplasser i Norge. Nærhet til markedet er viktig for oss, men vi kan ikke bare kjempe for hjemmemarkedet. Vi skal også ut av landet med våre produkter, og derfor er standardisering høyt oppe på vår agenda. Pandemien har dessuten vært en

stor utfordring også for våre medlemmer.

VVP har derfor bedt Zynk Communication gjennomføre en ny bransjeanalyse for å få bedre innsikt i utfordringene produsentene står overfor etter pandemien. Dette er en analyse av marked og rammevilkår etter Covid-19, – i tillegg til forslag til strategiske grep for VVP og medlemmene for å posisjonere seg i et endret marked, sier Haugland.

Foreningen består også av konkurrenter, og Konkurransetilsynet kan med rette være noe skeptisk til en organisasjon som kan forveksles med et kartell.

Konkurransetilsynet har da også sett organisasjonen i kortene, og Haugland presiserer at tilsynet alltid er velkommen som observatører og veileder i medlemsmøtene.

HØYERE PRESS PÅ MARGINER

– Vi er bevisst på dette og har klare føringer på å holde oss innenfor sunn forretningsskikk. Vi mener det er til kun-

Bjarne Haugland skal jobbe for medlemmenes interesser, enten det gjelder VA- eller VVS-produsenter. Her er han i samtale med Rober Torp Halvorsen i Scala Bad under Bygg Reis Deg i fjor.

Foto: Odd Borgestrand 68

Profilen • N yheter

på nett

denes og markedets fordel at vi gjennom dialog med hverandre kan tilnærme oss markedet på en effektiv og ryddig måte med transparente løsninger, presiserer Haugland. Undersøkelsen viser at de fleste medlemmene er optimister når det gjelder markedsutsiktene etter Covid-19, og det er VA-bransjen som peker seg ut som den mest optimistiske bransjen, etterfulgt av teknisk VVS. Bransjen forventer et høyere press på marginene og en uoversiktlig prisstruktur bekymrer store deler av bransjen. At grossistene «tar seg til rette» i økende grad vekker også bekymring, viser undersøkelsen.

VVS bransjen ikke har vært den beste. Den kritikken er han i dag enig i.

– I næringslivet er det likevel viktig å minne om selvfølgeligheter. Det har en verdi å få bud for etikk nedfelt i et dokument, men de må følges opp i praktisk handling. Etikkmessig har vi fått god drahjelp av den generelle utviklingen i samfunnet. Det er viktig at vi lever som vi lærer, understreker Haugland.

VA-messer. Om alt går etter planen starter årets turné i Kristiansand 8.mars, og deretter følger Bergen, Oslo og Trondheim fram til 17.mars.

– Vi opplever allerede stor opp­ merksomhet og interesse for messen og at konseptet ønskes velkommen fordi det da blir effektiv arena med fokus på påfyll av kompetanse og dialog om bransjen, sier Haugland.

GLEDER SEG TIL NY VA-MESSE

STYRE- OG TILLITSVERV

Haugland mener markedsmakten nå i stor grad ligger hos sluttbrukeren, for det er til syvende og sist de som velger løsningen.

– Tilgangen og tilgjengeligheten i hva du kan velge er helt annerledes enn for 20 år siden. Før var det i større grad makt til et mellomledd, en kjedekonstellasjon eller en grossist, men de har mindre reell innflytelse nå enn før, sier han.

Nå gleder han seg til en ny runde med

Den aktive lederen i VVP forbereder seg på at det kan bli et lederskifte i organisasjonen i løpet av et år eller to. Ingen skal fylle Bjarne Haugland sine sko, men det blir en spennende oppgave å fortsette på den veien han har gått på sin lange etappe. I tillegg til jobben som daglig leder har Haugland også satt spor etter seg i en rekke andre fora. Det har ikke manglet på styreoppdrag og verv i andre organisasjoner og foreninger som

Bjarne Haugland har et nært forhold til Stavern og til hotell Wassilioff, der Stavern Rotary har sine møter.

Foto: Odd Borgestrand

ETISKE VERDIER

Bjarne Haugland har frontet etiske verdier i en rekke sammenhenger, og har i den sammenheng også på lederplass i VVS aktuelt blitt beskyldt for å fare med selvfølgeligheter som viser at kulturen i VA- og

nyheter.byggfakta.no • Profilen

69

følge av jobben som daglig leder i VVP. I dag er han styremedlem i PDT Norge, i Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, Fagrådet for Våtrom, og delegat til buildingSMART. Han har også vært medlem av rådet for Vannskadekontoret, styringsgruppa og arbeidsutvalget for Skikkelig rørlegger og hovedkomiteen for VVS-dagene. Haugland ser at VVP har mange krevende oppgaver også i årene som kommer. Han håper og tror at fundamentet som han har vært med å bygge opp vil vise seg å være solid nok for videre utvikling.

UFAGLÆRT MEN VISJONÆR

Det blir mest fagprat når Bjarne Haugland

70

Profilen • N yheter

på nett

opptrer i media, men privatlivet hans er også mangfoldig. Han er ikke blant de som ser seg så mye tilbake, men i denne samtalen lar han seg overtale til å gi et kort resyme også på privaten. Etter ungdomsskolen ønsket han å reise til Farsund for å gå på handelsskole der, men foreldrene hadde andre planer. De ville ha Bjarne i sin nærhet enda noen år før han eventuelt tok misjonsskole og reiste ut som misjonær.

Det var mor Alfhilds store ønske, og derfor sørget hun for å stoppe alle andre veivalg i ungdommen.

– Jeg ble aldri misjonær, men jeg har alltid vært visjonær, sier Bjarne, etterfulgt av et godt smil og antydning til en forsiktig

latter. Dette i tilfelle han fortsatt blir over­ våket av en mor som kanskje fortsatt følger med ham.

BARNEÅR PÅ GÅRDSBRUK

Far Albert og mor Alfhild traff hverandre på Lyngdal jordbruksskole, men far var nummer 12 i den store barneflokken på Askøy og dermed ikke odelsgutt. Som nyutdannet agronom havnet faren i Tjølling utenfor Larvik, der Bjarne levde sine fem første barneår på Skallberg gård sammen med sin storesøster. Av helsemessige årsaker ble livet på gård byttet ut med serviceoppdrag av parafinovner. På tidlig 60-tall ble gamle koksovner erstattet

Besøk i Myanmar i 2019. I en landsby utenfor Mandalay. Hjemme hos sine gode venner gjennom 10 år ekteparet Htoo Htoo og Than Than Oo, med «hele» nabolaget som interesserte tilskuere, ble Liv og Bjarne traktert med det aller beste som kunne oppdrives.

Foto: Privat

med parafin og Bjarnes far, som var en gudfryktig bedehusmann og godt likt av alle i sitt nærmiljø, sørget for å gi mangt et hjem god varme. Faren endte til slutt opp som selger på Larvik Rørhandel, med ovner som spesialområde. Etter ungdomsskolen ble dette også Bjarne sin arbeidsplass. Her begynte han på lageret, og senere flyttet inn i butikken. I 1977 etablerte Larvik Rørhandel AS agenturselskapet SIFAS VVS produkter med Bjarne som 50 prosent medeier.

DAGLIG LEDER I WILO NORGE

Etter hvert (1989) ble det eget næringsbygg på Hegdal utenfor Larvik. Her startet også

salg av pumper fra Gustavsberg-eide Perfecta, som igjen ble kjøpt opp av det tyske storkonsernet WILO. WILO kjøpte også SIFAS VVS-produkter, og det hele endte med at den selvlærte fagmannen Bjarne Haugland ble daglig i WILO Norge AS i 1999. Haugland var deretter delaktig i oppkjøpet av HAMO Ankerløkken, som hadde det første agenturet av Grundfospumper i Norge. Som leder i WILO Norge fortsatte Haugland sitt engasjement i bransjen og han ble også valgt inn som styremedlem i VVP, som på den tiden var ledet av et styre uten ansatte. Da styret i 2002 fant tiden inne for å ansette en daglig leder fra 1.1.2003 i 62,5 prosent stilling

takket Bjarne ja til dette etter mange år som pendler mellom Stavern og Oslo.

Organisasjonen hadde den gang dårlig økonomi og 20 medlemmer. Bjarne skulle ha fri hver fredag i tillegg til en del ekstra feriedager.

– For å bygge opp organisasjonen ble det imidlertid 110 prosent jobb med redusert lønn de første årene, forteller han.

MANGE VEIVALG

Gjennom 67 år har Bjarne foretatt en rekke veivalg, og han er godt fornøyd med de aller fleste. Et langt (44 år) og innholdsrikt ekteskap med kona Liv har de til sammen tre barn, syv barnebarn og to oldebarn. Etter

nyheter.byggfakta.no • Profilen

71

- Markedsmakten ligger nå i stor grad ligger hos sluttbrukeren, for det er til syvende og sist de som velger løsningen, mener Haugland. Foto: Odd Borgestrand

noe betenkningstid innser han at tiden er inne for å tenke på å redusere farten. De siste årene har selv hans arbeidskapasitet vært satt på harde prøver. Med 52 medlemsbedrifter er det ikke lenger mulig å håndtere alt arbeid for én person, selv om han stortrives i jobben og med alle menne­ sker han skal forholde seg til.

– Jeg vil gjerne gå ut hoveddøra og ikke bli båret ut bakdøra, sier han. Det er et budskap han har formidlet ved flere anledninger, også til styret.

ABSTINENS OG HYTTEPROSJEKT

I fjor investerte han og kona i ei familiehytte HYTTAheiti, men det var ikke med tanke på pensjonisttilværelsen.

– Det var kona som tok et tydelig initiativ etter at hun hadde «sparket i grusen» under korona-pandemien. Når alle forberedelser til kulturelle utenlandsreiser måtte legges på is og abstinensen økte, ble det hytte halvannen times kjøring hjemmefra i stedet. Vi burde egentlig fått statsstøtte, for dette er et rent korona-prosjekt, smiler Bjarne.

72

Profilen • N yheter

på nett

Han innrømmer at han gruer seg til den dagen innboksen er tom og det er stille på telefonen. De siste årene har ferie vært dager med litt mindre arbeid på et annet sted. Macen er alltid en trofast følgesvenn.

Han har aldri fått noen diagnose bestående av fire bokstaver. Det ble ikke satt slike diagnoser i hans barndom og ungdom.

– Kanskje bør jeg sjekke det ut nå, på tampen av yrkeskarrieren, spør han litt undrende.

Haugland har levd godt med høy aktivitet på mange ulike arenaer. I tillegg til jobb er det opplevelsesreiser utenfor allfarvei, samt Rotary-klubben i Stavern som har vært viktigst. I Stavern Rotary har han også president i 2017-2018.

– I en stadig mer utfordrende verden bidrar Rotary til oppfylling av noen av de mest grunnleggende behovene for et menne­ske, nemlig vennskap og samhørighet, understreker han.

HJERTE FOR MYANMAR

Bjarne og Liv har lagt sin elsk på Burma, dagens Myanmar. Republikken i Sørøst-

Asia, som fortsatt regnes blant verdens fattigste land. For nordmenn flest kjent fordi Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991 for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter.

– Det begynte egentlig med en rundreise i nabolandet Laos i 2008, der vi møtte landsjefen for Kirkens Nødhjelp i regionen, Margrethe Volden. Hun hadde nettopp kommet fra Burma, som var herjet av syklonen Nargis og etterlot seg et land i ruiner. Ufattelige 84.500 mennesker mistet livet i syklonens herjinger. Vi ble oppfordret til å reise inn i Burma, og det ble en reise som ga oss et nytt perspektiv på livet. Vi er uredde, og kanskje på grensen til naive med tanke på å utsette oss for fare.

Men i disse bakgatene og fattigstrøkene i det fantastiske landet har vi knyttet kontakter og opprettet vennskap for livet. Vi er aldri blitt utnyttet, men vi vil gjerne bidra med hjelp til selvhjelp for noen av de vi har møtt, sier han engasjert.

Bjarne er bekymret over utviklingen i landet, men velger å holde lav profil av hensyn til sine venner i landet.

« Vi burde egentlig fått statsstøtte, for dette er et rent korona-prosjekt»

Vannbaserte varme- og kjøleanlegg fungerer best og lengst når de er rene!

Beskytt ditt anlegg med markedets eneste løsning for filtrering, rens og forebygging - uten spyling.

Forlenget levetid og lavere driftsutgifter!

FERNOX Filter Fluid + TF1 Filter FERNOX Filter Fluid+

Total Filter TF1 3/4”-1” og 22-28 mm 50 liter/minutt Magnet 9000 Gauss Cimberio-ventiler og 1 stk 500 ml Filter Fluid+ inkludert!

Stopper korrosjon og løsner eksisterende forurensning, som fanges opp av filteret.

Tilsettes permanent - ingen spyling nødvendig!

VIL OMGÅS RAUSE MENNESKER

Han er litt usikker på hvilket ettermæle han får av sine nærmeste.

– Jeg har nok gått i den samme fella som mange mannfolk i min generasjon, - nemlig at jobben har tatt for mye av tiden. Jeg håper at mine nærmeste vil si at jeg har vært raus. Jeg liker selv å omgås mennesker som er rause. Jeg håper også jeg har klart å formidle at jeg har satt pris på alle i familien og vennekretsen. Jeg har nok ikke vært flink nok til å ta vare på de aller nærmeste. De har nok lært seg å leve med min måte å være på, men her har jeg nok et forbedringspotensial, innrømmer han avslutningsvis. Noe ettertenksomt. ▪

For anlegg av enhver størrelse.

Omega Filter TF1 3/4”-1” og 22-28 mm

Forurensning tappes enkelt ut via bunnventil.

50 liter/minutt Magnet 9000 Gauss Produsert av Cimberio

FERNOX hydrosyklone magnetfiltere har et optimalt forhold mellom flowmønster og magnetstyrke. De fjerner derfor ALLE typer partikler, både magnetiske (magnetitt) og ikke-magnetiske (rust, kalk og annet slam), 97% fangst pr. passering.

Omega+ Filter TF1 1 14” og 1 1/2” 80-100 liter/minutt Magnet 9000 Gauss Produsert av Cimberio

400 ml aerosol 500 ml 20 liter Delta Filter TF1 2” 200 liter/minutt Magnet 13500 Gauss Produsert av Cimberio

Bruk ORIGINALEN!

fernox.no Sosiale medier: cimberioas

www.cimberio.no

nyheter

Caverion overtar Rørlegger’n Innlandet Rørlegger’n har seks ansatte som alle blir med videre. Rørlegger’n Innlandet holder til på Raufoss og hadde i 2020 en driftsinntekt på 7,9 millioner kroner. Caverion har med dette 53 ansatte på Gjøvik og 125 totalt i Innlandet. – Vi kjenner godt til folkene i Rørlegger’n Innlandet, da de jobber mye hos de samme kundene som oss industriparken på Raufoss og andre kunder i vårt område, sier Jørn Børresen, avdelingssjef for Caverion på Gjøvik. Bildet: Bjørn Arild Lerjemark i Caverion (t.v.) og Geir Nysveen, sjef for Rørlegger’n Innlandet.

74

Norsk Vann deltar på VA Messene Norsk Vann deltar igjen på VA Messene 2022, som etter planen sparkes i gang i mars. Norsk Vann vil bidra med seminar på alle lokasjoner.

Med tittelen «Store utfordringer og muligheter for vannbransjen i årene som kommer!» tar de for seg et høyaktuelt tema og herunder hvordan Norsk Vann kan støtte kommuner og industri i møtet med disse utfordringene.

Investeringsbehov, tidspress, kompetansetilgang, samhandling, regelverk og klimaendringer er stikkord for seminaret.

– Vi synes det er veldig viktig å være en del av VA Messene. Her møter vi hele næringen samtidig, og kan ha tett dialog med kommunene vi samarbeider med, sier Thomas Breen, direktør i Norsk Vann (bildet).

Følgende steder og datoer gjelder for VA Messene i 2022: • Kristiansand, 8. mars, Sørlandets Travpark • Bergen, 10. mars, Grieghallen • Oslo, 15. mars, Telenor Arena • Trondheim, 17. mars, Tapperiet Dahls

Instalco kjøper Manglerud Rørleggerbedrift

BD tar plastproblem på alvor

20-åring med flere prestisjeprosjekt

Instalco har kjøpt 100 prosent av aksjene i Manglerud Rørleggerbedrift AS i Oslo og utvider dermed sin VVS-virksomhet i Norge. Manglerud Rørleggerbedrift er spesialisert på utendørs rørleggerarbeid til og fra eiendommer. Selskapet ble stiftet i 2006 og har 14 medarbeidere. Omsetningen i 2020 var 25 millioner NOK. Manglerud samarbeider allerede med flere Instalcoselskaper og blant de største kundene finner man Veidekke, Skanska, NCC, Backe og AF Gruppen.

Brødrene Dahl AS blir Handelens Miljøfonds første medlem i VVS-bransjen. For hver plastpose grossisten selger fremover, går 50 øre til fondets arbeid med å løse plastens miljøproblemer.

– Med et årlig forbruk på ca. 500 000 plastposer håper vi vårt samarbeid med Handelens Miljøfond styrker fondets handlingsrom og øker bevisstheten om deres arbeid blant våre kunder og innen vår bransje, sier Dennis Knarvik, leder for kvalitet og bærekraft i Brødrene Dahl AS.

Olto VVS Bademiljø på Vennesla er 20 år.

Det er et stort spenn i det rørleggerbedriften jobber med. De har blant annet jobbet med renovering av hotellet Amerikalinjen og Oslo Plaza, der de jobbet med ny bar og kjøkken. For tiden jobber de med å renovere Holmenkollen Park Hotell, som er en stor jobb som vil pågå frem til våren. De jobber også på Tollboden Hotell i Drammen og Dronningen Hotell i Kristiansand, med renovering av alle baderommene, samt sprinklerog sanitæranlegg, og varme- og kjøleanlegg.

Nyheter • N yheter

på nett

Leverer rør til stor­prosjekt i Sandvika

Utsetter Hallingtreff til sommeren 25-årsjubileet til Hallingtreff, som skulle vært arrangert 10.-12. januar, er vedtatt utsatt.

– Med bakgrunn i de nye, nasjonale smitteverntiltakene fra Regjeringen mener vi det er riktig å utsette vår jubileumsmarkering, sier daglig leder i Hallingplast AS, Sverre Tragethon.

13. – 15. juni er de nye datoene for 25-års­ jubileet til Hallingtreff. – I utgangspunktet blir programmet uendret i forhold til hva som var planlagt for treffet 10. – 12. januar, men det kan bli noen justeringer dersom datoene ikke passer for alle foreleserne.

Assemblin signerte nylig kontrakt med Skanska om rørarbeidene i det nye Helgerudkvartalet i Sandvika utenfor Oslo.

Helgerudkvartalet er første fase av et stort by­­u tviklings­p rosjekt i sentrum av Sandvika. Prosjektet består av et kombinasjonsbygg med både næringsarealer og boliger. Full kjeller og den ene halvdelen av pro­sjektet er bestilt per nå. Assemblins kontrakt omfatter 238 leiligheter, kontor- og næringslokaler, parkeringskjeller og tekniske rom, totalt 58 000 kvadratmeter BTA. Prosjektet er utviklet av Andenæs Eiendom.

Bildet: Regionssjef Leif Stensrud i Assemblin prosjekt rør.

nyheter.byggfakta.no • Nyheter

75

nyheter

Leverer ventilasjon til nye Drammen sykehus Helse Sør-Øst RHF har valgt GK til å levere og montere luftbehandlingsanlegg til behandlingsbygget, servicebygget og en del av glassgaten som binder byggene sammen. Dette utgjør ca. 50 000 m².

Kontrakten har en verdi på 166 millioner kroner pluss opsjoner. Luftbehandlingen skal dekke grunnventilasjon, prosessventilasjon og romklimatisering og inkluderer en rekke spesialfunksjoner og renrom. GK har et eget fagmiljø med spesialkompetanse på renrom. Bildet: Håvard Pallin Grønning, prosjektutvikler i entreprise (t.v.) og Leif Øie, divisjonsdirektør i entreprise.

Niprox og Caverion fortsetter samarbeidet Niprox Technology og Caverion Norge fortsetter samarbeidet, og har nå inngått en ny rammeavtale. SINTEF fikk i 2008 i oppdrag av Caverion (den gang YIT Building Systems) å vurdere ulike vannbehandlingssystemer i forhold til kvalitet og ytelse. Konklusjonen var at Niprox skilte seg ut som

det beste alternativet. Som et resultat av dette arbeidet ble det i 2009 inngått en rammeavtale mellom Niprox og Caverion. Niprox og Caverion enige om å videreføre det gode samarbeidet og ny rammeavtale ble signert av partene før jul.

Ny linje for kulde og ventilasjon i Vestland Før jul vedtok hovedutvalg for opplæring og kompetanse opplæringstilbudet for skoleåret 2022/2023. Opplæringstilbudet inkluderer en Vg2-linje for kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk. Innstillingen fra fylkeskommunen plasserer den nye linjen på Slåtthaug videregående skole i Bergen. Siden nedleggelsen av kuldelinjen på Bergen Maritime vgs. for over ti år siden har det ikke vært opplæringstilbud i Vestland fylkeskommune innen kulde- og varmepumpeteknikk. Over tid har dette ført til en mangel på fagutdannede i regionen og ønske om å få gjenopprettet en linje har vært stort.

76

Nyheter • N yheter

på nett

Roser mentorprogram Emilie Bjerke, markedssjef i Grohe, har det siste året vært med i Ingeborg-nettverket sitt mentorprogram og hatt Kari Øgle Kjensberg, administrerende direktør i Bademiljø og Comfort-Kjeden som mentor. Bjerke påpeker at mentorprogrammet til Ingeborg-nettverket har gitt henne mer

innsikt i bransjen og at det har vært en god hjelp for å bygge nettverk.

– Det er en veldig fin mulighet, og du får være i kontakt med toppledere i bransjen som gir deg tid og oppmerksomhet til å spørre om det du lurer på, sier Bjerke.

Ventetiden snart over?

Rekordkontrakt til Midbøe på Nye SUS Rørl eggerselskapet Fi nn Mi d bø e AS i Stavanger skal levere rør til Nye Stavanger Universitetssykehus (SUS) for nær 84 millioner kroner inkludert mva. Det er en av de største kontraktene i selskapets historie. Selskapet skal levere alle rør som har med varme, kjøle og

Vieser Square

sanitæranlegg til den nyeste delen av behand­ lingsbygget på Nye SUS. Denne delen av behand­ lingsbygget utgjør 20 000 m2 ekstra for Nye SUS, og flere store kontrakter er tildelt for denne delen av bygget.

Vieser Dot

Om alt går etter planen vil første spade­ stikk for nytt Nasjonalt senter for vann­ infrastruktur tas på Ås høsten 2022.

Totaltentreprisen på hovedbygget er utsatt flere ganger, men daglig leder SjurTveite håper entreprisen kan kunngjøres tidlig i februar måned. Målet er å signere kontrak­ ten med en totalentprenør i april/mai 2022.

Arbeidet med trenings- og testfeltet skal nå forseres slik at spaden kan settes i jorda i løpet av sommeren 2022. Målet er dermed at deler av feltet kan tas i bruk høsten 2022.

Vieser Line

nyheter.byggfakta.no • Nyheter

77

Fjorårets største VA og VVS-rådgivere Byggfakta SMART-databasen har registrert over 12 tusen igangsatte bygg- og anleggsprosjekter i 2021. Ut i fra denne informasjonen presenterer vi her de største VA- og VVSrådgiverne på fjorårets igangsatte prosjekter.

Av Pål Engeseth ​​

P

rosjektene som er registrert i databasen har en samlet verdi på 661 milli­arder kroner og det er bygget mer enn 5 millioner kvadratmeter. Viken er største byggefylke i 2021, målt i både verdi og antall igangsatte prosjekter. Disse prosjektene utgjør alene over 20 prosent av hele landets totale byggeaktivitet.

VEI, VANN OG AVLØP STØRST

Målt i prosent er det vei, vann og avløpskategorien som utgjør størst verdi med omlag 22 prosent. Tabellene under viser øvrige fylkesandeler og kategorier. Rangeringen er splittet opp slik at bedrifter er registrert etter den rollen de har på prosjektene.

Dersom det finnes avdelingskontorer, er det splittet opp på dette også.

RI VVS

Tabellen under viser de største aktørene målt etter verdi til venstre og antall

Fylke Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Svalbard Troms og Finnmark Trøndelag Vestfold og Telemark Vestland Viken

78

Tallknuser • N yheter

Verdi

31 984 605 000 39 779 015 000 24 811 919 000 30 836 860 000 87 713 368 000 56 070 741 000 398 500 000 31 784 759 000 62 233 100 000 47 671 770 000 113 810 967 000 134 245 338 000

på nett

Antall Prosj.

prosjekter til høyre. For kategorien Rådgivende ingeniør (RI) VVS er det AF Energi i Oslo som er største aktør målt etter prosjektverdi verdi. Norconsult i Sandvika er største aktør målt i antallet prosjekter.

RI VENTILASJON

Tabellen under viser de største aktørene målt etter verdi til venstre og antall prosjekter til høyre. For RI ventilasjon er det GK Inneklima i Oslo som er største aktør målt etter prosjektverdi. Norconsult i Sandvika er største aktør, basert på antallet prosjekter.

RI VA

Tabellen under viser de største aktørene målt etter verdi til venstre og antall prosjekter til høyre. For RI VA er det Norconsult i Sandvika som er største aktør målt i prosjektverdi og Norconsult som er største aktør, basert på antallet prosjekter. ▪

%-vis andel

Kategorier

%-vis andel

803

4,8 %

Vei/vann/avløp

22,0 %

1 073

6,0 %

Boligkompleks

13,1 %

745

3,8 %

Kontor/forretning

12,7 %

901

4,7 %

Industri

8,4 %

1 569

13,3 %

Samferdsel

8,2 %

1 083

8,5 %

Kraftforsyning

8,1 %

16

0,1 %

6,5 %

983

4,8 %

Fritidsbygg- og anlegg

1 181

9,4 %

Samlingslokaler

4,9 %

966

7,2 %

Bolig

4,9 %

Hotell/restaurant

3,8 %

1 726

17,2 %

Skoler

3,6 %

1 920

20,3 %

Grunnarbeider

2,1 %

Helsevesen

1,5 %

Diverse

0,1 %

RI VVS Bedrift

RI VVS Sted

Antall prosj.

Verdi i mill.

Bedrift

Sted

Norconsult AS

Sandvika 44

Sweco Norge AS

Oslo

39

COWI AS

Oslo

38

Multiconsult ASA

Oslo

36

Erichsen & Horgen AS

Oslo

30

5 498,0 2 409,5 3 184,5 1 563,7 2 928,7

AF Energi

Oslo

2

Norconsult AS

Sandvika

44

Antall prosj.

Verdi i mill.

Cowi As Avd Trondheim Trondheim

5

COWI AS

Oslo

38

Erichsen & Horgen AS

Oslo

30

11 907,5 5 498,0 4351,5 3 184,5 2 928,7

Sted

Antall prosj.

Verdi i mill.

Bedrift

Sted

Antall prosj.

Verdi i mill.

GK Inneklima AS

Oslo

11

Sandvika

32

6 193,5

Sandvika

32

Energima AS

Lysaker

31

Cowi AS Avd Trondheim

Trondheim

3

Flexit AS

Ørje

27

Bjerke Ventilasjon AS

Oslo

11

Sandnes

22

Oslo

21

Systemair AS Avd Sandnes

1 406,5 1 579,5 991,3

Sweco Norge AS

1 2214,0 6 193,5 4 337,5 3 345,0 3 247,0

Norconsult AS

Norconsult AS

Sweco Norge AS

Oslo

21

Randem & Hübert AS

Oslo

21

3 247,0 1 838,5

Antall prosj.

Verdi i mill.

16 214,4 2 902,6 2 250,8 2 390,5 820,4

RI Ventilasjon Bedrift

RI Ventilasjon

RI VA

RI VA

Bedrift

Sted

Antall prosj.

Verdi i mill.

Bedrift

Norconsult AS Asplan Viak AS

Sandvika Sandvika

22

54

16 214,4 3 904,0 3 244,5 2 902,6 2390,5

Norconsult AS Sandvika

54

Sweco Norge AS

Oslo

41

Rambøll Norge AS

Oslo

17

Sweco Norge AS

Oslo

41

Multiconsult ASA Oslo

39

COWI AS

Oslo

Cowi AS

Oslo

38

38

WSP Norge AS

Oslo

36

Sted

​Illustrasjonsbilde: Getty Images www.byggfakta.no • Tallknuser

79

Frykter konsekvensene

7 av 10 norske kommuner frykter mer styrtregn vil påvirke kommunen betydelig.

Det viser ny undersøkelse som Vestlandsforsking har gjennomført for kommunesektorens interesseorganisasjon, KS. Av Odd Borgestrand ​​ – Undersøkelse viser at kommuneledelsen vet godt hvilke konsekvenser klimaendringene kan få lokalt. Men de har ikke ressursene for å løse problemene, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

FOR LAV BEMANNING

Kommunene frykter også for økt fare for

80

Vann og avløp • N yheter

på nett

flom som følge av klimaendringene. Nesten alle landets kommuner har allerede gjort klimatilpasninger innen vann- og avløp, sier rapporten. 150 av 356 kommuner har deltatt i undersøkelsen.Tre av fire kommuner mener den største utfordringen rent administrativt er for lav bemanning.

70 prosent svarer også at økonomien er et hinder for å gjøre nødvendige tilpasninger.

Disse tallene er kraftig opp siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført i 2017.

Den gang svarte 14 prosent av kommunene at bemanning var et problem mens 18 prosent sa økonomien var til hinder.

ETTERLYSER HANDLINGSPLAN

KS skriver i sin oppsummering at kommunene oppfatter vann i alle slags varianter som den største utfordringen i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene.

– Det trengs både mer folk og mer penger

for å møte klimautfordringene. KS har bedt den nye regjeringen om å utarbeide en nasjonal, forpliktende og konkret handlingsplan for klimatilpasning som favner bredt og på tvers av ulike sektorer. En slik plan må ha som mål å sikre samfunnets verdier og trygge innbyggernes liv og helse, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS. HOVEDPUNKTER FRA UNDERSØKELSEN

Mer styrtregn vurderes som den klimaendringen som vil påvirke kommunene mest. I undersøkelsen, som ble gjennomført i fjor høst svarer altså 70 prosent at styrtregn er den største klimarisikoen.

Tilsvarende tall fra 2017 var 59 prosent.

Hakk i hel følger konsekvenser av økt nedbør generelt med 64 prosent og mer flom med 60 prosent. Kommunene mener også klimaendringer i andre deler av verden vil påvirke norske kommuner. 40

av styrtregn

prosent av kommunene svarer at klimaendringer i andre verdensdeler vil i meget høy eller høy grad påvirke kommunene.

Her har andelen nesten tredoblet seg fra 15 prosent i 2017 til 40 prosent i 2021. Det er rimelig å anta at denne økningen kan ha sammenheng med Covidpandemien og de mange eksemplene på brudd i grenseoverskridende verdikjeder, heter det i rapporten.

FLEST TILTAK INNEN OVERVANN OG AVLØP

Rapporten viser at det er gjennomført flest tiltak innenfor avløp og overvann. 94 prosent oppgir dette. Veg/gate/park har en tiltaksprosent på 85 mens landbruk har tiltaksprosent på 81. Samtidig ansees disse områdene også å være vanskeligst å jobbe med. For avløp/overvann oppfatter 34 prosent av kommunene at gjennomføringen er særlig utfordrende, mens for de to andre

områdene er svarene henholdsvis 24 og 23 prosent. Dette kan sees i sammenheng med manglende finansiering og bemanning.

BER OM ØKTE RAMMETILSKUDD

KS mener økte rammetilskudd og styrking av statlige finansieringsordninger til kommunene vurderes som de viktigste statlige og regionale virkemidlene. Hele 88 prosent av kommunene vurderer økte rammetilskudd som viktigste virkemiddel, tett etterfulgt av statlige finansieringsordninger.

Undersøkelsen vil inngå i Norsk Klimamonitors kartlegging av hvordan private og offentlige aktører i Norge tenker om arbeidet med klimatilpasning.

STYRTREGN ER VANSKELIG Å VARSLE

Meteorologisk institutt (MET) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har de senere årene samarbeidet om å forbedre

​Illustrasjonsbilde: Getty Images

farevarslingen av styrtregn, skriver nettstedet Varsom.

I etterkant av skredene i Jølster i 2017 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet frem en forbedret metodikk for å varsle styrt­regn. Nå er metoden oppdatert og i stadig utvikling, men det er fortsatt utfordrende. Om sommeren er det ofte ustabile, det vil blant annet si varme og fuktige luftmasser over store deler av landet. Det er derfor vanskelig å forutse akkurat hvor bygenedbøren vil treffe, og hvor kraftige bygene blir. Det meteorologene derimot kan si noe om, er sannsynligheten for at slike kraftige byger inntreffer, og i hvilke områder dette er mest sannsynlig. Hvor alvorlige konsekvensene blir er derimot avhengig av skadepotensialet der de kraftigste bygene treffer, noe som er svært vanskelig å forutsi på forhånd, skriver nettstedet. ▪

nyheter.byggfakta.no • Vann og avløp

81

Tar miljøansvar på Midtre Romerike Eirik Rismyhr (50) har inntatt lederstolen i Midtre Romerike Avløpsselskap (MIRA) IKS. Med 11 års erfaring som driftssjef i Nedre Romerike Avløpsselskap og fire år som avdelingsleder for VA prosess i Norconsult bør ansvaret for avløp og rensing i Lillestrøm og Gjerdrum være i de beste hender.

Av Odd Borgestrand ​​

82

Infrastruktur • N yheter

på nett

– MIRA er en samfunnsnyttig organisasjon med et sterkt miljøfokus, sier den nye daglige lederen i MIRA, Eirik Rismyhr, - her i den flotte prosesshallen.

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

83

« Jeg har nok hjertet mitt innen avløpssektoren, fordi vi her snakker om miljøvern i praksis»

A

nlegget til MIRA IKS på Tangen i Sørum eies av Lillestrøm kommune med 92 prosent og Gjerdrum kommune med 8 prosent. Renseanlegget sto klart i november 2016 og behandler om lag to millioner kubikkmeter med avløpsvann.

Anlegget betjener 30.000 innbyggere og produserer 3000 tonn med avløpsslam, har 13 tilknyttede pumpestasjoner og 35 kilometer med overføringsledninger. Rismyhr mener MIRA IKS har er et av landets mest moderne anlegg. MIRA har i dag 13 medarbeidere. Åtte av disse drifter anlegget, mens fem personer er i administrative oppgaver. I fjor var det på tale med en mulig fusjon mellom MIRA og «storebror» NRA og NRV. Etter behandling i Gjerdrum og Lillestrøm kommuner ble det på MIRA IKS sitt representantskapsmøte i april 2021 vedtatt at MIRA skulle opprettholdes som eget IKS, eid av Gjerdrum og Lillestrøm kommuner.

MILJØVERN I PRAKSIS

Selv om Eirik Rismyhr nå er tilbake i «aktiv tjeneste» innen avløp, angrer han ikke på at han tok en fireårs periode som leder av Norconsult på Lillestrøm. Dette ble lærerike år i landets største rådgiverselskap. Ved kontoret på Lillestrøm er det mye kompetanse på vann og avløp innen både prosess og ledningsnett. Kontoret var også sekretariat for Driftsassistansen på Romerike, som for Rismyhr betydde stor grad av nærhet til medlemskommunene i den lokale driftsassistansen.

– Jeg har nok hjertet mitt innen avløpssektoren fordi vi her snakker om miljøvern i praksis. MIRA er en samfunnsnyttig

84

Infrastruktur • N yheter

på nett

organisasjon med et sterkt miljøfokus. Her kan vi se de langsiktige linjene og sikre at vi har god forvaltning av anlegget i hele anleggets levetid. Vi er også en beredskapsorganisasjon for å sikre oss mot uønskede hendelser, sier Rismyhr.

Lillestrøm og Gjerdrum kommuner har i mange år utmerket seg med svært ambisiøse politikere som har ønsket betydelig framdrift på fornyelse av vann- og avløpsnettet i kommunen. Nå skal han som leder av MIRA IKS sikre at rensingen og slambehandlingen også er i de beste hender.

INFRASTRUKTUR I GJERDRUM

Den tragiske skredulykken i Gjerdrum, som krevde 10 menneskeliv, fikk også konsekvenser for kritisk infrastruktur, inkludert vann og avløp. MIRA hadde nylig etablert en ny overføringsledning for avløp i Gjerdrum. 450 meter av denne ledningen ble tatt av raset. Det ble raskt etablert en midlertid «bypass» på nærmere to kilometer utenfor rasområdet.

Denne ble etablert i løpet av ei uke etter raset, takket være tett samarbeid mellom blant andre MIRA, Gjerdrum kommune, Norconsult, Nordby Maskin og Pipelife.

Den midlertidige ledningstraseen vil være i bruk i minst ett år til. Avløpshåndteringen fra Gjerdrum til Tangen renseanlegg fungerer i dag som normalt.

– Pumpestasjonene til MIRA er operative og alt avløp blir pumpet til anlegget for vanlig rensing. På sikt skal selvsagt den aktuelle overføringsledningen reetableres til den standard vi ønsker for våre anlegg, sier Rismyhr.

SKAL SIKRE GOD DRIFT

Eirik Rismyr er som fersk leder av MIRA mest opptatt av å sikre en trygg og god drift.

I verdigrunnlaget til MIRA står det svart på hvitt at selskapet hele tiden skal søke å forbedre seg. Dette skal skje gjennom faglig dyktige ansatte og kompetanseheving.

Gjennom å vise initiativ til nytenkning og innovasjon skal MIRA bli ledende innen avløpsrensing.

– Vi har et moderne anlegg og da skal vi også kunne levere gode resultater.

Jeg mener vi som jobber her har en god arbeidsplass, der alle tar ansvar i sine daglige oppgaver. Arbeidet vi gjør skal kjennetegnes av høy kvalitet. Med høy trivselsfaktor skal vi være i stand til å levere topp kvalitet, understreker Rismyhr. Han er med andre ord ikke redd for å legge lista høyt.

MILJØBEDRIFT

Rismyhr er tydelig på at han er leder for en miljøbedrift.

– Vår oppgave er nettopp å trygge miljøet.

Avløp reguleres av en rekke lover og forskrifter. De viktigste er plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forurensningsforskriftens del 4, vannforskriften og gjødselvareforskriften. Tilfredsstillende håndtering av avløpsvann inngår i flere av FNs bærekraftsmål. Det er særlig to mål som er relevant for avløpshåndteringen hos oss.

Vi skal sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Dessuten skal vi i følge FN bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Det er mange som ferdes langs våre

Harald Arnesen (t.h) gjennomfører læretiden sin ved MIRA IKS, Her sammen med daglig leder Eirik Rismyhr ved kalk/slammikseren ved anlegget på Tangen i Sørum.

Deler av overføringsledningen til Ask sentrum forsvant i det store skredet. Her fra sveisingen av nye rør for å etablere midlertidig avløpsledning rundt skredområdet i Gjerdrum.

nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur

85

Anlegget til MIRA IKS på Tangen i Sørum eies av Lillestrøm kommune med 92 prosent og Gjerdrum kommune med 8 prosent. Renseanlegget sto klart i november 2016 og behandler om lag to millioner kubikkmeter med avløpsvann.

vassdrag og i Østfold er det også en rekke husstander som henter drikkevannet sitt fra Glomma. Derfor er det helt avgjørende at vi renser avløpsvannet på en trygg og god måte. Dette er et ansvar vi er oss veldig bevisst, understreker Rismyhr.

et samarbeid med MIRA. De skal sørge for videre spredning og transport av slammet.

- Nå vil vi ha god kontroll på slammet under hele prosessen, helt til det når sluttbruker, sier Rismyhr.

den jobben vi er satt til å utføre. Sammen skal vi tenke både kortsiktig og langsiktig, der gjensidig tillit er et nøkkelord. Her handler det om god og åpen dialog både fra oss som fagfolk og fra politikernes ståsted, sier MIRA-lederen.

FORTSATT FORBEDRINGSPOTENSIAL SLAMBEHANDLING

MIRA oppdaget tidlig i 2019 at markedet for slambehandlingstjenester var ikke-eksisterende.

– Tidligere har vi behandlet slammet vårt andre steder, men nå kan vi gjøre det her hos oss. Det nye slamanlegget, som ble tatt i bruk mars 2021, består av en mottaksilo for kalk. Et eget slammottak gjør at man også kan ta imot eksternt slam.Metoden kalles Orsa-metoden, som gjør at vi kan hygienisere slammet ved hjelp av brent kalk. Når det er tatt prøver og dokumentert at slammet er hygienisert, kan det spres på jordbruksareal til bruk i jordforbedring, forklarer Rismyhr.

– Orsa-metoden medfører også lave drifts- og investeringskostnader. Normalt kan enkelte av disse slamprossessene medføre lavere CO2-avtrykk sammenlignet med perioden hvor vi kjøpte denne tjenesten eksternt.

Nedre Romerike Avløpsselskap har inngått

86

Infrastruktur • N yheter

på nett

– For meg handler det om å ta små steg på veien mot enda bedre løsninger for både miljøet og eierne. Foreløpig er jeg fersk i stillingen som leder ved MIRA, og jeg er mest opptatt av at alle medarbeidere skal kjenne på at de er viktige i den daglige driften ved å ha eierskap til sin egen hverdag. Min filosofi er at hver enkelt skal ta tak i sin egen hverdag og bidra inn i et åpent godt arbeidsfellesskap. Dermed skaper vi en mer interessant arbeidsdag og der hver enkelt kan bidra til utvikling av egne ønsker og behov. Da kommer forbedringene steg for steg.Vi kan raskt fokusere på det vi mener er riktig og viktig uten at det blir et omfattende byråkrati. Vi er en liten organisasjon som er tett på våre eiere, og som dermed i fellesskap kan utvikle oss videre. Etter 15 år på Romerike er jeg blitt godt kjent i bransjen, og jeg har også god kjennskap til det politiske miljøet. Våre eiere skal ha full innsikt i vår virksomhet og være trygg på at vi har sterkt fokus på

HÅPER Å BLI UTFORDRET

– Jeg finner det motiverende å lede en bedrift og kommunisere med folk på alle nivåer. Nå håper jeg å bli utfordret av både av eiere, representantskap og styre. Mitt ønske er selvsagt å bygge MIRA videre, og dermed sikre selskapet et best mulig omdømme. MIRA har i dag god kapasitet med tanke på befolkningsutviklingen i regionen og derfor ønsker vi selvsagt flere kunder for å holde gebyrnivået nede, sier Rismyhr.

Han mener det er viktig at bransjen generelt blir enda mer synlig. Derfor er dørene til MIRA åpne for skoleklasser og andre interesserte så snart dette er praktisk mulig.

– Når vi har investert 6-700 millioner kroner er det viktig at brukerne av våre tjenester kan få bedre innsikt i hvordan midlene forvaltes, avslutter Rismyhr. ▪

wedi - intelligente løsninger

Klassisk gulvelement med punktavløp som sikrer fremtidens bolig

Klassisk, fugefritt gulvelement med innebygget fall wedi Fundo Primo® – kvadratisk eller rektangulært wedis intelligente løsninger garanterer en enklere og raskere byggeprosess. Fundo Primo er markedets mest elegante løsning for punktavløp, med stor allsidighet når det gjelder design, funksjon og format som sikrer fremtidens bolig.

- 40 mm tykt gulvelement med innebygget fall - Mulighet for sentral og desentralisert avløpsplassering - 100% vanntett - Enkel og rask installasjon wedi Fundo Primo gulvelement har også en Sintef-godkjenning (TG 20043).

Kontakt wedi på tel.: +47 4548 8700 eller info@wedi.no

wedi Fundo Primo; klassisk gulvelement med punktavløp.

www.wedi.no

Prosjektnytt I denne spalten presenterer vi et knippe utvalgte prosjekter fra vår database.

Byggfaktas prosjektdatabase gir deg oppdatert informasjon om planlagte bygg- og anleggsprosjekter, samt involverte aktører.

1

Hammerfest Ren Havn

Kystverket og NCC Norge AS har signert avtalen som gjør NCC til hovedentreprenør for samarbeidsprosjektet Hammerfest Ren Havn.

Det legger til rette for videre næringsutvikling i Hammerfest og Forsøl og utbedrer miljøforholdene i en av Norges mest forurensende havner. I tillegg bedrer det sjøsikkerheten i havnene. Prosjektet omfatter:

3

• Utdyping av Fuglenes fiskerihavn • Utbedring av farleden inn til, og utdyping av, Forsøl fiskerihavn • Opprydning av forurenset sjøbunn i Hammerfest havn og bygging av en ny sentrumskai, der deponi for forurenset sediment innebygges i kaia Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Hammerfest Tiltakshaver: Kystverket Hovedentreprenør: NCC

2

Helgerudkvartalet

Skanska bygger Helgerudkvartalet for Andenæs Eiendom og er nå klare for byggestart 1. februar 2022. Helgerudkvartalet er første fase av et stort byutviklingsprosjekt i sentrum av Sandvika, der to helt nye kvartaler på totalt ca. 60 000 m2 skal bygges. Prosjektet vil bestå av kombinasjonsbygg med både næringsarealer og boliger. Boligbyggene blir fra 6 til 10 etasjer høye, og består av totalt ca. 220 boenheter i ulike størrelser. Prosjektet blir miljøsertifisert i henhold til BREEAM NOR Excellent. Det vil benyttes flere innovative produkter, som blant annet lavkarbonbetong.

Fylke: Oslo Kommune: Oslo Tiltakshaver: Andenæs Eiendom AS

5

Totalentreprenør: Skanska Arkitekt: LPO arkitekter Verdi: 965 millioner kroner

6

2 4

88

Prosjekter • N yheter

på nett

3 1

Nye Nordlandsbadet i Bodø

Prosjektet har tidligere blitt satt på vent fordi tilbudene i anbudsrunden var høyere enn den vedtatte kostnadsrammen på 320 millioner kroner. I etterkant har bystyret i Bodø utvidet denne rammen til 363 millioner, og nå er det klart hvem som skal bygge idretts-Bodøs nye storanlegg. Det utredes hvordan et integrert energisystem for eksisterende bygningskroppene Nordlandshallen, Bodø Spektrum og det nye konkurransebassenget kan gi miljøgevinster og en mer effektiv drift. En av ideene i konseptutredningen er hvordan redusere belastningen i strømnettet gjennom å installere et batteri i Nordlandsbadet.

4

Fylke: Nordland Kommune: Bodø Byggentreprise: Gunvald Johansen Bygg Arkitekt: Terje Grønmo Arkitekter ITB-koordinator: Guard Ventilasjonsarbeider: GK Byggeledelse Elektro: Rambøll Verdi: 365 millioner kroner

Nye Sporafjell Barnehage

Kruse Smith har signert kontrakt med Klepp kommune på Jæren om å bygge den nye Sporafjell Barnehage. Den nye barnehagen vil få en bygningsmasse på totalt 2153 kvm. Arbeidet med Sporafjell Barnehage starter opp i april, og skal være ferdig til sommeren 2023. Sporafjell vil få gode ute- og inne fasiliteter til å aktivisere 150 barn.

Den nye barnehagen på Klepp vil være tett på selvforsynt med energi, som hentes fra eget solcelleanlegg. Barnehagen skal i tillegg leveres med 40 prosent redusert klimagassutslipp, målt mot referansebygg. Det løses gjennom blant annet bruk av lavkarbonbetong, energibrønner og fossilfri byggeplass.

Fylke: Rogaland Kommune: Klepp Tiltakshaver: Klepp kommune Totalentreprenør: Kruse Smith Arkitekt: JOB Arkitekter

5

Nye Trondheim S

Med Nye Trondheim S ønsker Bane NOR Eiendom å skape en levende bydel som knytter fjorden sammen med Midtbyen og østre bydeler. Prosjektet bidrar til at flere kan jobbe og bo i sentrum, og tilbudet av parkering, handel og service blir større. Et nytt gate- og trafikkmønster fra Jernbanebrua til Brattørbrua er etablert i tråd med vedtatt reguleringsplan. Nye Trondheim S vil øke tilgjengeligheten for gående og syklende, og det legges opp til 600 nye sykkelstativ over og under bakken. I tillegg til at fasaden utføres i tre, integreres solpane-

ler for å understøtte prosjektets ambisiøse målsetting om BREEAM Excellent-sertifisering.

Fylke: Trøndelag Kommune: Trondheim Tiltakshaver: Bane NOR SF Trondheim Arkitekt: Arkitema RI Reguleringsplan: Asplan Viak AS Verdi: Ca. 300 millioner kroner, hvorav 2 00 mill. fra Miljøpakke

6

Nytt kirkebygg i Bergen

Peab K. Nordang er tildelt totalentreprisen for den nye kirken i Sædalen i Bergen. Sammen med Hille Melbye Arkitekter, KOHT Arkitekter og TAG landskapsarkitekter vant Peab K. Nordang design- og priskonkurransen med løsningen «En kirke full av liv».

Teglsten er valgt som hovedmateriale fordi det er bestandig, holder seg pent over lang tid og ikke krever mye vedlikehold. Sist en ny kirke ble tatt i bruk i Bergen var da Ytrebygda nærkirke ble vigslet i desember 2011.

Nå håper menigheten i Sædalen å kunne feire julegudstjeneste i egen kirke i 2023.

Fylke: Vestland Kommune: Bergen Tiltakshaver: Bergen kirkelige fellesråd Totalentreprenør: Peab K. Nordang Arkitekt: KOHT Arkitekter og Hille Melbye Arkitekter Verdi: ca. 50 millioner kroner

www.byggfakta.no • Prosjekter

89

Nye Fiat Scudo:

Elektrisk varebilsatsing Fiat Scudo følger på som neste elektriske varebil fra Fiat.

Med tre lengder, tilhengerfeste og høy nyttelast, blir det nå flere valg for de som vil kjøre utslippsfritt.

Av Bjørn Laberg ​​

F

iat Scudo blir nå en del av produktporteføljen til Stellantis, noe som skal gjøre utvalget av varebiler enda mer komplett på tvers av merkene. Fiat har allerede den store E-Ducato på markedet og Scudo føyer seg inn i den mindre klassen.

– Vi ser frem til å ta tak i Fiat Scudo når denne bilen igjen er tilbake på markedet.

Scudo erstatter Talento, og med en elektrisk drivlinje og samme praktiske funksjoner som den konvensjonelle versjonen, vil vi satse hardt på denne bilen, sier Roy Erik Johnsen, merkesjef for Stellantis vare­ ­bil hos Bertel O. Steen.

hestekrefter med 8-trinns automatgir.

Fiat Scudo kommer med et godt utvalg av kjøreassistansesystemer. For eksempel leveres den med teknologi som skiltleser, automatisk bremsing, blindsonevarsling, ryggekamera osv. Den elektriske modellen vil, på de fleste områder, bli tilsvarende de konvensjonelle variantene.

TRE LENGDER

Den vil leveres i tre lengder (4,6 m., 4,95 m. og 5,3 m). Disse har en lastekapasitet på henholdsvis 4,6 m3, 5,3 m3 og 6,1 m3,

230 OG 330 KILOMETER REKKEVIDDE

Kunder kan velge mellom to størrelser på batteriet. For de som har behov for småkjøring, så finnes det en versjon med 50 kWt, og for lengre kjøring et batteri med 75 kWt. Disse batteriene gir henholdsvis 230 kilometer og 330 kilometer rekkevidde målt etter WLTP-metoden for kombinert kjøring. De nye varebilene fra Stellantis lader svært raskt. På en 100 kW ladestasjon, lader du 80 prosent av 50 kWh-batteriet på 30 minutter, mens det store 75 kWh-batteriet bruker 45 minutter på samme øvelse.

Standard leveres bilen med en-faselader på 7,4 kW, mens kunder som ønsker raskere lading hjemme eller på jobb, kan velge trefase ombordlader på 11 kW. OGSÅ I DIESELUTGAVE

Motoren yter 136 hestekrefter og har et dreiemoment på 260 newtonmeter. Fiat Scudo blir også levert med dieselmotorer med 100 eller 120 hestekrefter og manuell girkasse, eller med 150 eller 180

90

Nyttebilen • N yheter

på nett

Interiør fra nye Fiat Scudo. ​​

samt ytterligere 0,5 kubikk ved hjelp av åpningen i skilleveggen. I tillegg vil de elektriske modellene bli levert som chassis med en rekke muligheter for påbygg. Utvendig høyde er satt til 1,90 slik at den går inn i parkeringshus. Nyttelasten strekker seg til drøye 1 000 kg, avhengig av variant, og tilhengervekten er 1 000 kg (elbil).

– Med denne bilen er Fiat tilbake med Scudo etter at bilen forsvant i 2016. Nye Scudo produseres på Stellantisfabrikken i Hordain i Frankrike, sier Johnsen avslutningsvis. ▪

Nye Scudo produseres på Stellantisfabrikken i Hordain i Frankrike. ​​

Nyttelasten strekker seg til drøye 1 000 kg, avhengig av variant, og tilhengervekten er 1 000 kg (elbil).

Ytterligere 0,5 kubikk kan utnyttes, ved hjelp av denne smarte åpningen i skilleveggen.

nyheter.byggfakta.no • Nyttebilen

91

nytt om navn ADVANSIA ETABLERER SEG I BODØ Advansia har kontorer i både Oslo, Stavanger, Molde og Trondheim.

Nå etablerer de seg i Nord-Norge med regionskontor i Bodø.

Inge Henning Med bakgrunn Andersen. i at Advansia allerede har oppdrag i Bodø og regionen, er Inge Henning Andersen midlertidig ansatt som fungerende regionsjef. Han er godt kjent med byen og markedet, og vil i startfasen ha fokus på å knytte kontakter med potensielt nye kunder og samarbeidspartnere. – Å få mulighet til å konstituere som regionssjef i nord er både spennende og lærerikt, sier Andersen.

ASPLAN VIAK STYRKER PA-MILJØET Måns Davidson begynner som senior PA-rådgiver for Asplan Viak i Tønsberg 1. februar. Han kommer fra stillingen som fagrådgiver i Norske ArkiMåns Davidson. tekters Landsforbund (NAL). Davidson har også hatt roller som prosjektleder og avdelingsleder gjennom 9 år WSP Norge, og som byggherre i Vestfold fylkeskommune. Han er utdannet sivilarkitekt og bygningsingeniør. Davidson er ansatt i Asplan Viak for å jobbe med tverrfaglige PA-oppdrag, spesielt opp mot planoppdrag i tillegg til kundekontakt, tilbudsarbeid og generell synlighet gjennom frokostmøter, seminarer med mer.

AVINOR FÅR NY KONSERNDIREKTØR TEKNOLOGI Lars Vågsdal blir ny konserndirektør for teknologi i Avinor. Vågsdal er 55 år og har bakgrunn fra telekom, kringkasting og bank. Han har tidligere Lars Vågsdal. hatt ansvar for utbygging av digitale bakkenett for radio, tv og IT-divisjonen i Telenor Norge. De siste fem årene har han vært ansatt i EVRY/

92

Nytt om navn • N yheter

på nett

TietoEVRY og ledet transformasjon av banksystemene som brukes av de fleste bankene i Norge, samt omlegging til fleksible arbeidsformer. – Jeg ser fram til å samle teknologienhetene i Avinor til én enhet og bygge videre på sterke teknologimiljøer, sier Vågsdal.

BLIR DIREKTØR HANDEL NORGE I MESTERGRUPPEN Etter nesten 10 år som CEO for Malorama, rykker Nils Sund opp i en nyopprettet stilling som direktør Handel Norge i Mestergruppen. I 2021 Nils Sund. ble Malorama kjøpt av Mestergruppen. Malorama er Norges ledende handelshus for overflatebehandling, med kjedekonseptene Fargerike, Kulør, Mal Proff og sentrallageret Farveringen. Nå endres organisasjonsstrukturen i Mestergruppen for å bedre utnytte synergier på tvers av virksomhetsområder og datterselskaper, under divisjonen Handel Norge. Driften av 28 egne byggevarehus og 8 ulike faghandelskjeder er blant det som vil ligge under Handel Norge.

BLIR NY UTVIKLINGS­ DIREKTØR I COWI Gunn Edvardsen kommer fra rollen som daglig leder i Øvre Eiker kommune. I COWI vil hun lede og samordne utvikling av nye tjenesteområder, prosesser Gunn Edvardsen. og kompetanse som skal bidra til omstillingen av byggebransjen. Edvardsen har i en årrekke opparbeidet seg innsikt og kompetanse innenfor kommersiell eiendomsforvaltning og utvikling, samt forvalting og drift av kommunale bygg. Før det var hun kommunalsjef samfunn i Ringerike kommune, med ansvar for bærekraft, samfunnsutvikling og planprosesser i kommunen.

FRA STORTINGET TIL NORSK FJERNVARME Oda Therese Gipling er ansatt som ny næringspolitisk seniorrådgiver i Norsk Fjernvarme. Gipling, som hadde sin første arbeidsdag i ny jobb 3. januar, kommer fra stillingen som rådgiver i

kommunal- og forvaltningskomiteen for Frps stortingsgruppe. – Jeg er god på de politiske prosessene, interessene og dragkampene, men fagfeltet vil det ta litt Oda Therese tid å lære seg.

Gipling.

Ja, man blir nok aldri helt utlært, sier Gipling, som likevel allerede ser store muligheter i å tilrettelegge for god infrastruktur for fornybar energi framover.

NY PRODUKTSJEF I LK SYSTEMS Den 3. januar ble Jarle Amble en del av LK Systems-teamet, som ny produktsjef.

Amble har en lang fartstid i VVS-bransjen og kommer nå Jarle Amble. fra VVS Norge, der han de siste årene har vært Fagsjef. – Jeg tror overgangen til LK Systems kommer til å gå fint, da selskapet har en svært god kultur internt. Jeg håper at min bransjeerfaring kan komme godt med, i tillegg kommer jeg jo inn i et selskap med mange dyktige kollegaer, både i Norge og Sverige, sier han.

JORUNN THARALDSEN TIL GROHE GROHE kickstarter 2022 med å styrke sin posisjon inn mot prosjektmarkedet.

Jorunn Tharaldsen er hentet inn som Key Account Manager for Jorunn Architects Tharaldsen. & Designers i GROHE. Jorunn Tharaldsen bringer til bordet en betydelig erfaring innen interiør og design.

Siden 2017 har Tharaldsen jobbet som trendanalytiker i Modena Gruppen, og har hatt verv i Norsk Byggkeramikkforening. Arbeidet har rettet seg mot det beskrivende ledd og sluttbruker, samt faglig pressestoff. Tharaldsen har tilbrakt store deler av sitt yrkesliv som interiørfotograf og skribent.

LENE WESTENG TIL RESIRQEL Ombruksmarkedet er i vekst og Resirqel har den siste tiden styrket staben for ombrukskartlegging.

Nå utvider selskapet partnergruppen med Lene Westeng.

Lene Westeng.

Lene Westeng er utdannet arkitekt med bachelor fra Manchester School of Architecture og master ved NTNU i Trondheim. Hun har blant annet erfaring fra C.F. Møller Arkitekter, Topic Arkitekter og Tind Arkitektur. – Det er veldig inspirerende å jobbe i Resirqel. Vi er en god gjeng som alle brenner for ombruk og sirkulær bygging, sier Westeng.

NY AVDELINGSLEDER I HRP Britt Renée Melhus blir avdelingsleder for Digital og Teknisk ledelse i HRP Oslofjord.

Melhus har en master i arkitektur fra NTNU, men Britt Renée sier hun tidlig Melhus. i studiet fant ut at hennes interesse for byggebransjen ligger i samhandling mellom prosesser og samarbeid på tvers av ulike perspektiv.

– I praksis under studiet jobbet jeg med en utrolig dyktig prosjektleder innen VVS, som åpnet døren for et teknisk univers.

Mengden og bredden kunnskap hos HRP er helt unik. Jeg gleder meg til å ta fatt på lederjobben i HRP, sier Melhus.

NY CEO FOR CONSTRUCTION CITY CLUSTER Naomi Ichihara Røkkum er ansatt som CEO for Construction City Cluster. Røkkum kommer fra stillingen som fagsjef i Norsk Eiendom, hvor hun blant Naomi Ichihara annet utviklet Røkkum. en bærekraftstrategi for eiendomsbransjen.

I tillegg til bransjebakgrunn, har hun også jobbet i universitets- og høyskolesektoren og vært politisk rådgiver for daværende klimaog miljøminister Ola Elvestuen.

Construction City Cluster består

av over 100 klyngemedlemmer, og omfatter alt fra lovende oppstartsbedrifter til forskningsinstitusjoner og store entreprenører og eiendomsselskaper. Bygget står klart på Ulven i Oslo i 2025.

NY CEO I ULEFOS-­GRUPPEN Martin Sagen (50) fra Holmestrand er fra 1. januar 2022 ny CEO i Ulefos-gruppen. Sagen kommer fra stillingen som Managing Director i SpeiMartin Sagen. ra. Sagen har blant annet vært fabrikksjef ved Hydro Holmestrand, fabrikksjef ved Hydro Sunndal og leder for produksjon og salg i Hydro Rolled Products Business Unit GE. Sagen er utdannet metallurg og sivilingeniør fra NTNU. – Sammen med de ansatte skal det bli spennende å ta virksomheten videre mot visjonen om å bli den foretrukne leverandøren av ren vannforsyning og bærekraft, sier Sagen.

NY COUNTRY MANAGER I OSO HOTWATER OSO Hotwater har ansatt Rune Rystad som ny Country Manager Norge. Rystad kommer fra Xylem Water Solutions, hvor han de siste Rune Rystad. fire årene har jobbet som salgssjef. Rune har 25 år med ledererfaring fra VVS/VA bransjen og er utdannet rørleggermester og VVS tekniker. Som en av verdens første produsenter av rustfrie beredere, fortsetter OSO å introdusere innovasjoner innen berederteknologi. – Vi ser fram imot få Rune på laget. Med Runes erfaringsbakgrunn kan vi videreutvikle den norske organisasjonen vår i tråd med kundenes krav, sier salgsdirektør Lars Ødegård.

NY PLANDIREKTØR I NYE VEIER Asbjørn Heieraas (49) er ansatt som plandirektør i Nye Veier. Han kommer fra stillingen som leder for plan og prosjektutvikling i samme selskap. Heieraas har vært i Nye Veier siden tidlig i 2016, og har vært både prosjektdirektør for utbyggingsområde

E39 og leder for planprosesser i fagstab for planprosesser og samfunnskontakt. Han har tidliger jobbet i Statens vegvesen, blant annet Asbjørn Heieraas. som prosjektleder for Bypakke Kristiansand og E39 Kristiansand-Sandnes. Han har erfaring fra en rekke større samferdselsprosjekter, planprosjekter, kommunedelplaner og reguleringsplaner.

NY SJEF I SWEROCK NORDEN Mats Norberg er ansatt som administrerende direktør i Swerock Norden. Han kommer fra NCC, hvor han har hatt flere ulike Mats Norberg. lederstillinger, sist som divisjonssjef med ansvar for fundamenteringsvirksomheten i Norden. Mats Norberg er utdannet sivilingeniør og har i tillegg studert bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet. Mats Norberg begynte i Swerock 1. september og har i løpet av høsten kunne gjøre seg kjent med selskapet før han tiltrådte som administrerende direktør 1. januar.

Mats Norberg vil lede den nordiske virksomheten sammen med en ansvarlig leder i hvert land.

NYE EIERE – NY TOPPSJEF Cautus Geo får equity-fondet Equip inn på eiersiden. Tidligere Pexip-sjef Odd Sverre Østlie (44) blir ny toppsjef.

Han er sivilingeniør i industriOdd Sverre Østlie. ell økonomi og teknisk ledelse fra NTNU og har erfaring fra McKinsey, Tandberg og Cisco. Sist fra videokonferanseselskapet Pexip som han tok på børs i mai 2020. – Cautus Geo har vært kjempeflinke og har kombinert kompetansen i geoteknikk med software- og hardwareutvikling. Nå skal vi foredle det og gjøre det mye større. Vi skal finne selskapene som kan hjelpe oss til å bli enda bedre, sier Østlie.

SKAL LEDE BOLIGPRODUSENTENES FORENING Lars Jacob Hiim blir ny administrerende direktør for Boligprodusentenes Forening 12. mai 2022.

Han tar over roret etter Per Jæger, som Lars Jacob Hiim. går av med pensjon. Hiim er utdannet jurist, og har arbeidet på Stortinget og i regjeringsapparatet. I over 10 år har Hiim vært statssekretær i flere departementer som Miljø-, Nærings-, Kommunal- og Justisdepartementet. Han har også jobbet med kommunikasjon og arbeidslivspolitikk i NHO. Hiim begynner å arbeide i Boligprodusentene i februar for å bli kjent med foreningen, sette seg inn foreningens oppgaver.

TERJE RØISING ANSATT I VVP Terje Røising skal nå jobbe med digitalisering for VA og VVS produsentene VVP. Han blir også assisterende daglig leder. Røising har det siste året vært Terje Røising. avdelingsleder i Norsk Byggtjeneste. Der har han hovedansvaret for driften av NRF-databasen i Byggtjeneste (NOBB-VAVVS). Innen sommeren er han på plass hos VA- og VVS Produsentene. Før ansettelsen i Norsk Byggtjeneste var han daglig leder av Norske Rørgrossisters Forening (NRF) i åtte år. Røising har også ledet B-Link AS som arbeidet med digitalisering i byggog anleggsbransjen.

THOMAS MAGNUSSEN NY SALGSSJEF I CRAMO 4. januar i år tiltrådte Thomas Magnussen som ny salgssjef i Cramo med ansvar for Stor-Oslo.

Thomas er 38 år, har lang fartstid fra Thomas byggevareMagnussen. bransjen og kommer nå fra stilling som Salgssjef i Linde Gas AS. - Jeg er svært glad for å ha kommet inn i et meget fremoverlent selskap som satser for fullt med tanke

på nyinvesteringer – og spesielt digitaliseringstjenester. Sammen med meg på laget får jeg selgere med lang erfaring og høy kompetanse, og jeg gleder meg til oppgaven og veien videre, sier han.

TROND MJØLKARLI TIL A BYGG A Bygg Entreprenør opplever økt oppdragsmengde og styrker sitt prosjektlederteam med den erfarne prosjektlederen Trond Mjølkarli fra Trond Mjølkarli.

AF Gruppen.

– Trond har med seg over tjue års erfaring fra entreprenørbransjen.

Han har gjennomført flere prosjekter, møtt på flere utfordringer og funnet flere løsninger enn en tretti- eller førtiåring har rukket.

Kandidater av dette kaliberet er vanligvis vanskelig å rekruttere, sier Morten Raugstad, administrerende direktør i A Bygg.

NYANSATT I DRIVKRAFT NORGE Drivkraft Norge – Bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi, har ansatt Julie Lovise Holten som ny kommunikasJulie Lovise jonsrådgiver.

Holten.

Hun tiltrådde stillingen 7. desember.

– Jeg håper på å kunne bidra til økt synlighet for en fremtidsrettet og omstillingsvennlig bransje, sier hun. Holten har lang fartstid i Unge Høyre og Høyre, og er i dag kommunestyrepolitiker i hjemkommunen, Asker. De siste to årene har hun studert ved Universitetet i Oslo, hvor hun har tatt en mastergrad i historie.

nyheter.byggfakta.no • Nytt om navn

93

produktnyheter

Lanserer ny Microtemp termostat

Lanserer romkontroll basert på IoT Schneider Electric lanserer Connected Room Solution, en IoT basert løsning for å skreddersy romkontroll. Dermed kan byggeiere: • Enkelt tilpasse lokalene til brukers/leietagers behov ved å endre og opprette soner.

• Legge til IoT-baserte verdiøkende tjenester som automatisk feilsøking og diagnostikk, romanalyse, navigasjon og mer, uten behov for ytterligere infrastruktur.

• Enkelt legge til lys- og persiennestyring til eksisterende systemer takket være løsningens modulære tilnærming.

• Eliminere behovet for å legge til et nytt nettverk når man utplasserer fremtidige sensorer og enheter med IP-infrastruktur på romnivå.

• Enkel integrasjon med eksisterende og fremtidige BMS-systemer og tredjepartsenheter.

Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land.

Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5.

Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Micro Matic lanserer fjerde generasjon av den ikoniske Microtemp termostatfamilien med den nye ur termostaten MTC4. De største nyhetene i MTC4 omhandler energieffektivisering og klimaavtrykk. Økotermostaten MTC4 er en 16A ”alt-i-ett” urtermostat med regulatorfunksjon og energibesparende funksjoner som justerbar ukeplan, lærefunksjon, åpent-vindu funksjon og signalinngang for overstyring eller fjernkontroll.

Utvider ALVA-serien ESYLUX utvider sin ALVA-serie med slanke LED-pullertlamper med valgfri integrert DALI-bevegelsesdetektor. De robuste aluminiumshusene er i likhet med resten av serien smussavvisende og i tillegg beskyttet mot saltholdig sjøluft. Diameteren er på 100 mm, høyden 700 mm. Med bevegelsesdetektorer kan du styre en hel lampegruppe bevegelses- og dagslysavhengig i Broadcast-modus som f.eks. DALIpullertlamper uten sensor. De nye ALVA-pullertlampene er antrasittfarget, valgfritt tilgjengelig i 3000K eller 4000K og med en opal eller transparent diffusoroverflate.

Ikke behov for trykktank!

Radonett AirGap + innvendig monterte rustfrie

dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø

+

Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil.

+ + + + + +

Driftsikker og rask og enkel installasjon Typegodkende i hht NS-EN 1717 Mykstart eller frekvensregulert Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil Tank i syrefast stål (Aisi 316) Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller

Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no

94

Produktnyheter • N yheter

på nett

Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

Airthings utvider View-serien Norske Airthings lanserer to nye produkter i den populære View-serien, Airthings View Pollution og Airthings View Radon.

View Pollution er Airthings sitt første produkt som primært måler svevestøv, og er ideell for personer som bor i byer eller som ofte utsettes for forurensning forårsaket av byggeaktivitet, eksos, svevestøv og ulike luftbårne kjemikalier. View Radon er en av de mest avanserte radonmålerne på markedet.

Airthings har utviklet en ny radonmåler som kontinuerlig gir brukeren informasjon om radonnivået i bygningen.

Håndlyskasteren SLP-2 fra ESYLUX

Ny serie verktøyvesker fra Ryobi Den nye verktøyveskeserien fra Ryobi er designet for å tåle selv de tøffeste arbeidsplasser og er skapt for å sikre god beskyttelse og trygg transport av dine verktøy, uansett vær.

Alle veskene byr på slitesterkt 600 Denier-stoff på kroppen, mens lommene er av seriøst «heavy duty»-materiale med hele 1680 Denier. Takket være den vannavvisende, robuste polypropylen-bunnen kan du til og med bruke den etter en solid regnbyge eller snøfall.

Med håndlyskasteren i serien SLP-2 presenterer ESYLUX en ny multifunksjonslampe for innendørs bruk eller for utrykningskjøretøy: Det ergonomiske håndtaket er posisjonert på langs i gang- og lysretningen, noe som gjør den lettere å bruke når den bæres. Flere driftsmodus, et lampehode som kan vippes, og alternative monteringsmuligheter gjør det mulig med fleksibel bruk.

SLP-2 egner seg også for bruk i kjøretøy.

IP54 gjør den sprutbestandig, ladestasjonen kan monteres direkte på kjøretøyets gulv eller på kjøretøyets vegg ved bruk av veggholderen.

Håndlyskasteren låses fast i ladestasjonen og løsner dermed ikke ved vibrasjoner Høyden på håndlyskasteren er 26 cm.

Høyeffekts-LED fra CREE med 6200 K, 235 lm og et strømforbruk på 3 W sørger for energi­ effektiv lyskraft.

LK Systems lanserer LK CubicSecure LK CubicSecure er en ny generasjon innovative vannfeilbryter. Med markedets minste dimensjoner måler LK CubicSecure vannflyten i sanntid og oppdager vannlekkasjer umiddelbart. Vannfeilbryteren beskytter hjemmet mot skader forårsaket av dryppe­lekkasje og sprukne vannrør. LK CubicSecure er utviklet og produsert i Sverige med avansert teknologi for vannmåling basert på ultralydsensorer som kontinuerlig måler vannflyten. For å oppdage de minste drypplekkasjene har LK CubicSecure en trykksensor som kontinuerlig måler trykket. En gang i døgnet stenger ventilen av vannet og måler trykket for å oppdage de absolutt minste avvik.

Milwaukee Tools` nye stålhammere Milwaukee Tools introduserer sitt innovative sortiment av stålhammere. De nye stålhammerne reduserer vibrasjoner, utmattelse og skader hos brukeren. Magnetisk spikerstarter holder spikeren fast og reduserer risikoen for å skade fingrene. I tillegg er I-Beamhåndtaket konstruert så det ikke bøyer seg under bruk, mens Shockshield reduserer vibrasjonene og sikrer optimal brukerkomfort og holdbarhet.

nyheter.byggfakta.no • Produktnyheter

95

produktnyheter

Sier ifra om dårlig inneklima AirSecure fra ABUS er en smart og enkel CO2- og fuktighetsmåler som forteller deg om luftkvaliteten og fuktigheten - og når du skal lufte ut. AirSecure kan kobles til permanent strøm. Kabel og strømforsyning er inkludert. Den har LED fargedisplay som viser luftkvalitet inkl. alarm. Rød (dårlig), gul (ok) og grønn (bra). AirSecure kan monteres på vegg eller stå på en horisontal overflate.

Utvider fargevalget på populær stikkontakt Nå får entreprenører og boligeiere et helt annet spillerom også i valg av elektromateriell. Produktserien fra ELKO, med den nye fargen renhvit (RAL9003), også kalt klassisk hvit, har fått navnet RS Nordic. Fargetonen er nøytral og mer krittaktig enn eggehvit (RAL9010), som av mange også kalles polarhvit eller bomull. Den nøytrale hvittonen til RS Nordic-produktene gjør at de gjør seg godt inntil alle andre fargetoner. Både nye RS Nordic og den originale RS Polarhvit vil leve side om side med ELKO Plus-serien.

96

Produktnyheter • N yheter

på nett

Ny spenningstester fra Elma Instruments Elma 2200X har fått lavimpedans måling som kan teste 30mA RCD og utlade «spøkelsesspenning».

Elma 2200X har både digitalt display og lysdioder. Automatisk veksling mellom funksjoner gjør arbeidet enda tryggere, og beskytter mot feil betjening, sånn som spenningsindikasjonen, som også fungerer uten batterier. I tillegg har Elma 2200X også en smart 30mA belastning (ved 230V) for enkel funksjonstesting av jordfeilbrytere og for utladning av indusert ”spøkelsesspenning”, så det er den virkelige spenningen som måles.

Ventistål lanserer VentiZone Ventistål har utviklet og lanserer nå VentiZone, et høyaktuelt produkt for næringsbygg, som for eksempel hoteller. Alle programmene ligger i kontrolleren og det kreves ingen ekstra programmering. VentiZone kan her skreddersys og snakke med hotellets allerede integrerte systemer. For eksempel integrere mot bookingsystemet, hvor hotellgjesten mottar en egen app, og kan styre temperatur, solskjerming, lys av/på, varme bad, nøkkel for å åpne dør.

Kantstolpe for Sigmastolpe Euroskilt AS lanserer nå kantstolpe for Sigmastolper, som monteres enkelt ved å presse stolpen ned i profilen. Kantstolper med refleks brukes til å bedre den visuelle linjeføringen i mørke på veger med høyt fartsnivå. Kantstolpe, 0,56 m, m/ Stimsonite refleks for Sigmastolpe:

• Gjør at veien blir lettere å se for trafikantene • Leveres med refleks på én eller to sider • Refleks er montert på stolpen med en rektangulær på den ene siden og to runde på den andre siden.

nyheter.byggfakta.no • Produktnyheter

97

produktnyheter Ny metalkappsag fra FEIN FEINs MKAS 355 metallkappsag lager kapp og gjæringskutt i metal med maksimalt arbeidsforløp, produserer ikke metallstøv, eller avhengig av materiellet, heller ikke gnister.

• Kappsag med dybdestopp for kapping og gjæring i metallmaterialer.

• Ytelsesmotor på 1 800 Watt med myk start for bruk på verkstedet og ved monteringsarbeid.

• Kaldt kutt for sikkert arbeid uten dannelse av metallstøv og, avhengig av materialet, også uten gnister.

• Fire forskjellige sagblad, designet for å kutte forskjellige metaller, betyr at sagen er egnet for mange bruksområder.

• Presise overflateresultater gir minimalt etterarbeid.

Ny produktvelger for sandwichpaneler Med Sandwich Panel Selector fra Lindab, får kunden ut det meste man trenger å vite for å beskrive veggpaneler, som f.eks dimensjoneringsverdi, miljøegenskaper, brannegenskaper og generelle materialegenskaper.

Samt farger og profil. Den nye produktvelgeren har en del nye funksjoner sammenlignet med den gamle: • Nytt design som er mobilvennlig

98

Produktnyheter • N yheter

på nett

• Individuelle egenskaper for klimapåvirkningsberegninger (GWP) • Ny filtrerings- og sorteringsfunksjonalitet • Grafisk konfigurator som håndterer valg av farger og profiler • Full dokumentasjon tilgjengelig

MAX

®

BINDEMASKINER

RB441T TWINTIER™ med dobbel tråd • dobbelt så rask – ½ sek. pr. knute • binder opp til 61 mm jern • opp til 265 knuter pr. rull • tilpasser trådmengde – mindre svinn

KAMPANJE på IXOLIFT arbeidsplattform

NYHET!

ny dobbel tråd TW1061T

Våre andre modeller: Det smarte og trygge alternativet til stiger og gardintrapper

NYHET! RB398S

Et bredt utvalg av vibrostaver

RB518 RB611T

VERKTØY FOR BYGGING OG VEDLIKEHOLD AV JERNBANE OG SPORVEIER

Vi forlenger kabelen etter Deres ønske

VERKTØY OG MASKIN AS ER IMPORTØR AV:

Armeringsbøyere

Armeringsklippere

Tlf. 69 35 17 60 Vestkilen 2, 1620 Gressvik post@ve-ma.com

...og mye mer!

i-SPYDER vibrator med innebygd omformer

Helikopter

www.ve-ma.com Eget merkeuavhengig verksted med stort delelager

garpcity.no

Våre vinduer er mer enn bare et vindu Valg av vinduer innebærer mer enn bare å finne rett type vinduer. Med valget følger nemlig mange tilvalg som kan hjelpe deg å få frem det beste i dine vinduer.

Alt fra stil til funksjon kan endres og legges til, og det kan også minimere vedlikeholdet som vinduene dine trenger.

Velg mellom Classic og Moderne profil

22 standard farger å velge i uten pristillegg

Steng solen ute, slipp dagslyset inn, med utvendig Screens

nordan.no/tilvalg

Aluminiumsbelagt vindu for ekstra lang levetid.

BILAG

TRAPPER Nr. 1 > Januar 2022

2

WELAND VISER VEI Vår historie starter i Smålands skoger, et lite mekanisk verksted på 35 kvadratmeter etableres i 1947. En vingemutter blir til og det er starten på vår reise frem til i dag. Med oppfinnsomhet, tålmodighet og Smålandsk utholdenhet vokser vi, og med fokus på holdbarhet og engasjement skapes en bedriftskultur som vi fortsatt lever etter.

Dette er vår historie, men også det som ligger til grunn for vår fremtid.

På weland.no finner du hele vårt sortiment av kvalitetsprodukter.

Velkommen til oss.

3

INNHOLD Trapper...........................................................4-5 Spiraltrapper................................................. 6-7 Rette trapper.................................................8-9 Rekkverk....................................................10-11 Håndløper.................................................. 12-13 Trappetrinn & reposer.............................14-15 Beskyttelsebur & grind...........................16-17 Tilvalg.........................................................18-19

TRAPPER Weland har et bredt utvalg av trapper til bruk både utendørs og innendørs.

Welands velkjente pressveisede gitterrist inngår i mange av disse plassbesparende og fleksible produktene, som alle er enkle å montere.

Våra rette trapper og spiraltrapper som er satt sammen av våre standardkomponenter, har meget kort leveringstid. Vi har også spesialtrapper som avviker fra Weland standard. Disse trappene produseres i en rekke ulike utførelser og kombinasjoner etter kundens ønsker og bestilling (se weland.no).

Vi har mange års erfaring og hjelper gjerne til med veiledning og råd ved prosjektering. Ved bestilling av trapper kan det utarbeides tegninger som sendes til kunde for vurdering og godkjenning.

Ta kontakt med oss for å få mer informasjon.

4

5

6

SPIRALTRAPPER Med sin fleksible utforming og moderne arkitektoniske fremtoning kan spiraltrappen enten smelte inn i miljøet eller være et spennende blikkfang.

Vi har et bredt utvalg av spiraltrapper til både ­utendørs og innendørs miljøer. Spiraltrappen er dessuten plassbesparende, fordi den krever svært ­­ liten bunnflate.

Våre spiraltrapper kan lages i høyre- eller venstre­ utførelse og ha forskjellige antall trinn per runde. ­ rappene er varmgalvanisert som standard og krever T normalt ingen ekstra bærende konstruksjoner.

Leveransen kommer i lettmonterte deler som skrus sammen. Det er ikke behov for sveising ved montering. Med lagerførte komponenter kan vi garantere korte leveringstider.

Valget av rekkverk er først og fremst avhengig av hvor trappen skal plasseres, og av om barn skal oppholde seg der spiraltrappen plasseres. Bøyle, netting, rundstål, glass og plate er alle barnesikre rekkverk med en maksimal åpning på 100 mm.

7

RETTE TRAPPER Vi tilbyr rette trapper for de fleste miljøer. Med flere valgmuligheter skreddersyr vi trappen etter dine forutsetninger og ønsker.

Welands rette trapper består av noen få hovedkomponenter. Den enkle konstruksjonen gjør det lett å skru delene sammen ved montering. Vår effektive produksjonslinje bidrar til høy kvalitet og korte leveringstider.

8

Vi produserer produktene våre i Sverige ved hjelp av en miljøvennlig og moderne maskinpark. I samarbeid med kunnskapsrikt personale utvikler og designer vi rette trapper med strenge kvalitetsmål.

9

10

Rekkverk Weland har flere typer rekkverk til trapper. Valget av rekkverk er først og fremst avhengig av hvor trappen skal plasseres, og av om barn skal oppholde seg der trappen plasseres. Bøyle, netting, rundstål, glass og plate er alle barnesikre rekkverk med en maksimal åpning på 100 mm.

Rekkverket er som standard varmgalvanisert, men kan også leveres lakkert i RAL-skalaens standard farger.

Spiraltrapper

Standard

Knelist

Bøyle

Rundstål

Plate

Netting

Glass

Rundstål

Plate

Netting

Rette trapper

Knelist

Glass

11

Rustfritt

Lakkert

Ask

Bjørk

Bøk

Eik

Håndløper Vanligvis produseres våre håndløpere av rustfritt industristål i børstet, ubehandlet u ­ tførelse og i diameter Ø 42 mm. Vi tilbyr også et bredt utvalg av håndløpere i tre, da m ­ ed diameter Ø 50 mm. En håndløper i tre brukes først og fremst som ekstra håndløper. Vi kan også utstyre våre spiraltrapper med innvendig håndløper.

12

13

Vi anbefalen en kontrastmarkering på første trinn i hvert trappeløp samt i forkant på reposer.

Utførelsen kan variere avhengig ­av trinntype.

Trappetrinn og reposer Welands trappetrinn produseres ofte i gitterrist eller tåreplate i varmgalvanisert utførelse, men kan også produseres i en rekke andre utførelser.

Valget baseres på trappens plassering samt smak og behag. Kontakt oss gjerne for å få mer informasjon om alternative utførelser.

14

Gitterrist

Terrazzo-betong

Bjørk

Tåreplate

Plateskuff for fliser (eks.)

Bøk

Lettrist

Plate for belegg (eks.)

Eik

Grå betong

Ask

15

Beskyttelsesbur og port For å hindre uvedkommende i å gå opp i trappen tilbyr vi tilbehør som beskyttelsesbur og porter. Beskyttelsesburene produseres som standard i gitterrist og fås i flere v­ arianter og høyder.

Port

16

Beskyttelsesbur rett

Beskyttelsesbur Kvarts

Beskyttelsesbur Rund

Beskyttelsesbur Trappekledning

17

Belysning i håndløper

18

Innvendig håndløper

Dekkerekkverk

Ekstra håndløper

Håndløper på vegg

Tilvalg For å oppnå økt tilgjengelighet og sikkerhet i trappen kan våre spiraltrapper utstyres med en rekke tilleggsvalg, som ekstra håndløper, innvendig håndløper, kontrastmarkering, belysning og dekkerekkverk.

19

2022-01 | Layout: IndustriReklam AB | Tryck: Hylte Tryck AB

46 93 91 00 | weland@weland.no | weland.no

Vi forbeholder oss retten till konstruksjonsendringer, ettertrykk forbudt.

Made in Scandinavia NR 1 2022

Nå lanserer vi nye Joti R!

ISSN 1893-935X (TRYKT UTG.)

Se etter den blå støpemalen

ISSN 1893-9368 (ONLINE)

Hvorfor velge Nye Joti R? a Blå støpemal sitter igjen a Forbedret slukdel a Rask og lønnsom montering