Troens Bevis: August 2019

STERKE INTRYKK Side 3

VELLYKKEDE PLANETER:

750 BARN

190 LEDERE Side 20-23

statsråd

Kjell ingolf

ropstad om ytringsfrihet Side 10-12

Side 4-7

TROENS BEVIS MAGASINET

August 2019 - Årgang 60

STEVNESJEF STEN SØRENSEN:

Innhold

4

La oss pakke ut Jesus

10

Ytringsfriheten og toleransen i dagens samfunn - er intoleransen på frammarsj?

190 barnemedhjelpere gir en uke til misjon

28

24

Uforglemmelig konsertkveld i Sarons Dal

Lederen: Sterke inntrykk..........................................................................................................side 03 Taler barnas hjertespråk ..........................................................................................................side 08 Kristen IS-slave kjøpt fri............................................................................................................side 20 Med kall til å nå de kriminelle............................................................................................side 22 Møtet som passet for alle.......................................................................................................side 34

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 6000 | Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS, Stavanger | Forsidebilde: REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaksjonssekretær: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente R. Thakre, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen, Per Gunnar Økland ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år.

Gavekonto: 3000.37.32750 (Norge), 1-658-0546 (Danmark), 7 42 87-4 (Sverige), 800014 70201790 (Finland), 9870-4300425 (Færøyene)

STERKE INNTRYKK

I

Bibelen oppfordrer oss til å være modig og sterk.

I framtiden kreves modige handlinger. Det nytter ikke å se seg tilbake. Blikket må rettes mot framtidens muligheter.

skrivende stund er vi akkurat ferdig med årets sommerstevne. Med takknemlighet og glede ser vi tilbake på noen flotte stevnedager.

Jeg håper ikke vi har et stort bakspeil. Det må være lite, mens framtidsblikket og horisonten må være betydelig.

Rundt 350 frivillige medarbeidere - og staben i Troens Bevis, har gjennomført et stevne som vil sette gode spor.

Du vil lese gode referater fra møter og seminarer i bladet. Dermed vil du som ikke hadde anledning til å delta i årets sommerstevne få med deg møtene likevel. Takk til Harald Mydland som har skrevet så levende fra møtene.

Det er vanskelig å trekke fram ett høydepunkt da det var mange av dem. Men torsdagskvelden da Rune Edvardsen fortalte fra sin reise i Irak der flere flyktningeleirer ble besøkt, gjorde sterkt inntrykk.

Vi kommer til å satse betydelig i det krigsherjede landet i framtiden, med både støtte til innfødte evangelister og humanitær hjelp til et folk som lider. Etter talen ble det samlet inn offer og gaver på hele 240.000,- kroner til satsingen i Irak.

Gjennom din forbønn og støtte til Troens Bevis, er du med og fullfører misjonsbefalingen. Det er vi så glade for. Vi er sammen om oppdraget!

Guds rike velsignelse ønskes deg!

Tilsammen ble det samlet inn offer og gaver på over 1,1 million kroner i løpet av stevneuka. Det takker vi Gud og giverne for. Å se de over 750 barna på planetene gjør et stort inntrykk. På denne sektoren satses betydelig, og vi tror det vil bære god frukt.

Vi har ikke før avsluttet et stevne før vi planlegger nytt sommerstevne 4. - 12. juli 2020. Da vil mottoet være: MODIG. Aril Edvardsen var i sin tid modig. Rune Edvardsen kjennetegnes som modig.

Redaktør

4 I

Troens Bevis – April 2019

Sommerstevnet i Sarons Dal innledet 6. juni:

La oss pakke ut

Jesus Tekst: Harald Mydland

«Jesus er altfor innpakket i dag. Jeg tror på en Jesus som er pakket ut slik at verden får se Ham slik Han egentlig er», forkynte Rune Edvardsen ved stevnets innledning lørdags kveld.

Feststemte sangere fra SALT Lovsang Bergen slo an tonen, da stevnesjef Sten Sørensen ønsket stevnefolket varmt velkommen til årets store stevnebegivenhet, i den flotte nyrenoverte Sarons Dal-hallen.

Kvinesdals ordfører Per Sverre Kvinlaug (KrF) hilste velkommen til «vakre, vennlige og vågale» Kvinesdal kommune, og håpet stevnefolket ville få oppleve innholdet i dette spenstige slagordet i løpet av uka.

SALT Lovsang fra Bergen ledet lovsangen

«Vi gleder oss stort over Sarons Dal. Dette er et fantastisk møtested for både store og små. Stedet og arbeidet betyr mye for bygda vår og vi er alle inspirert over den livsgjerning som er bygd opp her, understreket Kvinlaug, og siterte et slagord han mente betegnet arbeidet som går ut fra Sarons Dal: «Den beste mosjon for hjertet er å bøye seg ned og løfte andre opp».

Ordfører Kvinlaug hadde med seg en gavesjekk fra Kvinesdal kommune på kr. 5 000 til Dina-stiftelsen som han overrakte Rune Edvardsen. Deretter delte han ut en flott blomsterbukett til Sølvi, Rune Edvardsens kone.

SETT MED EGNE ØYNE «Noe av det fineste med stevnene i Sarons Dal er å møte dere.

Det trengs ikke alltid så mye for å oppnå mye, bare Gud er med oss, begynte Rune Edvardsen, og fortsette med å dele relativt sterke inntrykk fra noen av hans siste utenlandsreiser.

Rune har blant annet besøk Uganda og Egypt flere ganger den senere tiden og var nylig i Irak, for å knytte viktige kontakter i dette sterkt muslimske landet.

«Jesus er altfor innpakket i dag. Han skal liksom passe inn i det vi bestemmer. Jeg tror på en Jesus som er pakket ut på en slik måte at verden får se Ham slik Han egentlig er», fortsatte Rune, og tok oss med på en reise til Uganda, der han traff Noelline, en sterkt multihandikappet kvinne i førtiårene.

Hun sitter i rullestol, men lever et sterkt liv der hun gjør Jesus synlig for folk i hennes nærmiljø.

TAR SEG AV 51 STERKT HANDIKAPPEDE BARN Trass sitt eget handikap tar Noelline seg av 51 sterkt handikappede barn. Selv er hun lam i føttene og må til tider krype i gjørma for å ta seg framover. Men hun har et varmt hjerte som banker for de mest sårbare og svake menneskene i samfunnet.

Noelline hjelper barn som har vært utsatt for de mest fornedrende og ufattelige ting i livet. En dag ble en baby lagt i en plastpose utenfor huset hennes.

«Hvorfor i al verden kom de til henne med denne babyen?

Hva med de andre i landsbyen?», spurte Rune, som så Jesu kjærlighet gjennom denne kvinnen som hadde funnet gleden i livet ved å løfte andre mennesker opp til verdighet.

6 I

Troens Bevis – April 2019

SALT Lovsang fra Bergen ledet lovsangen

«Det var som en stemme sa til meg: I dag ser du Jesus». Den sterkt handikappede kvinnen tar seg av døve, lamme og andre med ulike handikapp, samtidig som at hun selv er multihandikappet. Et sterkt vitnesbyrd om hva som kan skje når Jesus får tak i et menneskets hjerte.

«Hun hadde pakket Jesus ut og viste andre hvem Han virkelig er», poengterte Rune.

«SE, JEG ER MED DERE» Rune minnet om misjonsbefalingen om å bringe evangeliet ut til alle folkeslag. Jesus sier at Han er gitt all makt i himmel og på jorden. Derfor lyder kallet om å gå ut.

«Jesus sa: Jeg er med dere alle dager.

Han er med oss 24 timer i døgnet.

Den eneste måten Jesus kan nå ut til folk er gjennom oss. Vi er Hans kropp, Hans hender og føtter. Hans kraft bor i oss. Vi må se kraften i det vi holder på med. Vi må tale til de situasjonene vi står overfor og oppleve det samme som Jesus gjorde da Han sa: Bli lys, og det ble lys!

«Guds skaperkraft bor i oss. Det fins enorme muligheter i dag til å nå ut til folk. I verden fins det i dag 2.4 milliarder barn. 60-70 % av verdens befolkning er under 20 år. En ny teknologisk verden gir oss helt andre muligheter enn for ganske få år siden.

EVANGELIET GÅR FRAM I VERDEN I DAG «De unge er verdens framtid. De er åpne og sultne, fortsatte Rune. 300 millioner mennesker har kommet til tro på Jesus gjennom de siste 10 årene.

Men kun 10 % av dem bor i våre vestlige land. Det er en utfordring for oss.

I Afrika fins det i dag 360 millioner troende. 80 prosent av disse har kommet til tro på Jesus som følge av Skandinaviske kristne misjonærers innsats. Nær 2.7 milliarder mennesker tror i dag på Jesus som sin frelser.

Men det fins fortsatt 7078 unådde folkeslag i verden i dag. Av 100 dollars som brukes i kirkene i dag går kun 1 cent; en tusendel til misjon blant unådde. 87 prosent av alle misjonærer

jobber i land der evangeliet allerede er kjent.

I 2018 ble det gjennom virksomheten til Troens Bevis plantet 2 500 menigheter i mange land verden over. Ca. 148 000 mennesker søkte frelse gjennom de ulike «innhøstningsredskapene» til Troens Bevis.

TID FOR Å HANDLE «Bibelen forteller om Peter som gikk på vannet da han så Jesus gående på sjøen. Men hva med de andre i båten?

Hvorfor ble de sittende, spurte Rune retorisk, og avsluttet: «Nå er det tid for å handle! La oss bruke livene våre til å pakke ut Jesus.

Det handler om evigheten. Det er alvoret i det hele. Sammen med Jesus og Hans kraft som bor i oss kan vi gjøre hva som helst».

I avslutningen av møtet oppfordret Rune folk til å komme fram til plattformen for å innvie seg for å bringe evangeliet ut i våre land og verden for øvrig.

Troens Bevis – August 2019

I 7

Barnemøte:

Taler barnas hjertespråk Godt over 500 barn med et dryss av foreldre fikk fornøyelsen av å være på barnemøte med Viggo Klausen første helgen under Stevnet.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Viggo Klausen fra Misjonskirken Norge er kjent over store deler av landet for sitt barne- og ungdomsarbeid. Denne helgen holdt han for første gang barnemøter i Sarons Dal. Å være voksen tilskuer var ikke kjedelig.

- Jeg har fått invitasjon til Sarons Dal flere ganger, og det er ikke viljen det har stått på, forsikrer han.

- Det har dessverre ikke klaffet med tidspunktet for vårt eget stevne. Men nå var det en flott opplevelse å få være her, og ikke minst å se renovasjonene av den nye hallen.

8 I

Troens Bevis – April 2019

Det er tydelig at han prater barnas språk. Og at barna prater hans. Under den første halvdelen av møtet lørdag kveld er det mange leker og mye gøy. Det mangler ikke på frivillige til stafett-konkurranse på scenen, der nedtelling går for full musikk. Jenter mot gutter. Denne gangen er det guttene som vinner, og Viggo kan ikke dy seg for å erte jentene litt. Men det blir tatt med godt humør.

Halvveis i møtet blir det ringt ut til friminutt. Barna får 10 noen minutter til å ta seg ett glass vann ved vannstasjonene.

De får også springe rundt og prate med vennene, eller bli kjent med nye. De får bare ikke gå ut av møtesalen. De får også skrive spørsmål de måtte ha om Gud på en lapp som Viggo vil svare på neste kveld. Det er tydelig at friminuttet fungerer, for da klokka ringer «inn» sitter barna rolig og følger konsentrert med. Viggo synger en sang med dem

Det var godt over 500 barn på barnemøtene under åpningshelgen på Stevnet.

der et bibelvers er refrenget. Alle synger bibelverset flere ganger. Det er lett å få med seg, og snart synger samtlige i kor: «Du skal elske din neste som deg selv. Det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem!»

Med utgangspunkt i bibelverset om å bevare hjertet fremfor alt en bevarer, får barna høre hvorfor de er verdifulle, hvorfor de er unike og hva som skjer når de åpner hjertedøren og inviterer Jesus inn. Det er nok flere voksne som også får litt nye tanker etter å ha lyttet til Viggos undervisning om frelsen. Etter møtet er slutt blir 15-20 av barna sittende tilbake i salen i stillhet og be mens det spilles rolig lovsangsmusikk. Denne kvelden var det nok ikke bare Viggo som talte hjertespråket til barna.

Viggo Klausen forteller barna hva som skjedde når Jesus flyttet inn i hjertet hans.

Troens Bevis – April 2019

I 9

Seminar og påfølgende panelsamtale med statsråd Kjell Ingolf Ropstad:

Ytringsfriheten og toleransen i dagens samfunn –

er intoleransen på frammarsj?

Mandags formiddag innledet tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad til samtale om ytringsfriheten og toleransen kår i dagens samfunnsdebatt i Norge.

Tekst: Harald Mydland

«Det er godt å være her og kjenne på stemningen og lovsangen og bra at dere setter fokus på ytringsfriheten. Men hva har tros- og livssynsministeren med ytringsfriheten å gjøre, spurte Ropstad innledningsvis, og svarte selv på spørsmålet: Jo, ytringsfriheten er selve grunnlaget for trosfriheten. Hvis du ikke har ytringsfrihet, har du heller ikke trosfrihet.

TROEN ER EN DEL AV VÅR IDENTITET «Noen sier: Kan du ikke tro på akkurat det du vil, men bare ikke si det eller vise det? Dette utsagnet har blant annet blitt brukt av UDI i relasjon til utsending av konvertitter. Du kan jo bare gjemme deg, være inne i huset ditt, og ikke fortelle andre at du er kristen.

Men da har du kun et teoretisk forhold til kristendommen og totalt misforstått hva troen egentlig går ut på. Tro er en del av din identitet. Den er ikke en separat del av livet som du kan henge av deg. Det er en viktig del av hele livet. Og når troen og utøvelsen av denne henger så tett sammen, er det å nekte utøvelsen av troen det samme som å nekte selve troen.

Derfor

10 I

er

ytringsfriheten

Troens Bevis – August 2019

helt

grunnleggende for tro og livssynspolitikken, poengterte Ropstad, og fortalte om en middag på Slottet der han ble sittende ved siden av utenriksministeren fra Sør Korea.

Hun kunne fortelle om det pågående forsoningsarbeidet som finner sted mellom Nord og Sør Korea for tiden. «Å høre om de forferdelige forholdene for kristne i dagens Nord Korea gjorde sterkt inntrykk på meg. Forfølgelsen er stor og Nord Korea er kanskje et av de mest grusomme eksempler i verden i dag, selv om de ikke er alene om å bruke vold, straff, trusler mot barn og barnebarn, som virkemiddel for å ha kontroll over kristne.

Hver dag dør mennesker på grunn av sin tro. Akkurat nå er det mennesker som trues på livet for å kunne samles om sin tro. Våre utfordringer er små i sammenlignet med det mange opplever i andre land», mente Ropstad.

YTRINGSFRIHETEN I NORGE UNDER PRESS «Men vi har trusler mot ytringsfriheten også i Norge i 2019. Det handler ikke om retten til å samles. Heller ikke om sensur av taler eller bøker. Vi har god lovgivning i Norge på dette området, men ytringsfriheten reguleres også av normer.

De har sluttet å blogge, være aktive i politikken og logget seg av Facebook.

De har valgt ikke å delta i samfunnsdebatten på noen plattform lenger.

Noen av dem har opplevd hets hver eneste dag. Noen ganger direkte trusler og noen ganger av grov seksuell karakter. Noen er redd for å gå ut. De vurderes ofte ut fra kropp og velger å trekke seg ut fra samfunnsdebatten.

Mange innvandrere opplever noe av det samme. Vi har en mobb i Norge som er med på å bestemme at noen ikke skal ha rett til å ytre seg.

Også barn og unge i dag påvirkes gjennom sosiale media. Mye er godt men de opplever også mobbing og stort press. For de unge er den virkelige verden også den de opplever på sosiale media», mente Ropstad, og kom deretter inn på et mye omtalt tema denne våren.

OPPMERKSOMHETEN RUNDT PRIDE-PARADEN «Vi lever i et liberalt og tolerant samfunn. Det er et gode for alle. Men rommet for hva du kan si uten å oppleve enorme motreaksjoner, er kanskje blitt trangere på noen felt.

Jeg vil gjerne angripe ytringsfriheten fra to vinkler: Enkeltpersoner og grupper i Norge i dag hindres i å ytre seg på grunn av hvem de er. Det andre er at det kan være ytringer som hindres på grunn av innholdet i det som blir sagt.

I løpet av det siste året er det ett spørsmål jeg har fått nær 1 000 ganger: Hvorfor går du ikke i Pride-paraden?

Eller: Hvorfor kan du ikke bare gå i den der Pride-paraden? Men jeg har fått et annet spørsmål nesten like mange ganger: Hvordan går det med deg etter alt dette bråket med Pride-paraden?

De senere årene har vi sett ganske grove angrep på ytringsfriheten i Norge. Noen yngre kvinner utsettes for mobbing.

Noen forsøker å stoppe munnen på dem. Det fins mange unge kvinner med sterke meninger men de holder munn.

Mange tenker at det må være tøft å stå i. Men skal jeg være helt ærlig må jeg innrømme at det går helt greit. Men dette er et felt jeg ønsker å være tydelig på hvor jeg står. Jeg er trygg på det jeg mener og står for. Samtidig ønsker jeg

å trø varsomt. Et viktig poeng i denne forbindelse: Retten til å ytre seg er ikke det samme som en slags rett til ikke å bli motsagt.

Alle må tåle å bli motsagt, spesielt politikere og ledere. KrF og trossamfunn må tåle kritikk for noe av den måten vi har behandlet homofile på. Det har vært gjort og sagt ting som ikke burde vært gjort, mente Ropstad, og fortsatte: DE MEST TOLERANTE KAN NOEN GANGER VIPPE OVER «Mitt poeng er at det må være mulig å si: Jeg er for sexkjøploven som innebærer et forbud om kjøp av sex, fordi den beskytter spesielt sårbare kvinner. Mange av dem er utsatt for menneskehandel.

Jeg er imot surrogati og mot eggdonasjon. Jeg er mot polygami.

Det må det være mulig å si uten å bli stemplet som at jeg synes at mobbing, hat og vold mot homofile er greit.

Jeg synes at mesteparten av den oppmerksomhet jeg har fått ved ikke å delta i Pride-paraden, har vært saklig kritikk som jeg har hatt muligheten til å svare på. Men ikke alt.

Det hender at de som hevder å være mest tolerante er de som vipper over i usaklig personkarakteristikk. For eksempel ble fra KrF de som valgte å gå i Pride-paraden rammet av urettferdig kritikk for det som jeg mener. Dessuten er det vondt når det skapes et inntrykk av at jeg er mot homofile fordi jeg valgte ikke å gå i Pride-paraden.

SKOLELAGET I SIRDAL SOM FIKK FORBUD MOT Å SELGE BOLLER «En annen hendelse denne våren som vekker litt bekymring er skolelaget i Sirdal som fikk møtenekt på grunn av servering av boller. Først fikk de stopp og deretter lov, men bare hvis de ikke serverte boller.

Troens Bevis – August 2019

I 11

Kjell Ingolf Ropstad.

Boller kan altså friste folk til å springe inn på et skolelagsmøte «å bli hjernevasket der». Poenget er at du aldri hører om slike ting hvis det gjelder andre fritidsinteresser. Har du for eksempel hørt om en sjakkturnering på skolen, der de ikke fikk servert boller fordi folk kunne bli avhengig av sjakk?

Under Arendalsuka fikk kirker og trossamfunn lov til å ha stands, men ikke drive misjon, forbønn eller lignende. Det begynner å ligne et systematisk problem. Det å vise fram sin tro blir sett på som noe uønsket. Det sies vi ikke kan ha noe av det fordi det ikke er nøytralt».

INGENTING ER LIVSSYNSNØYTRALT «Dette ønske om et livssynsnøytralt samfunn går igjen. Men jeg vil si at det fins ingenting som er nøytralt. Det som hevdes å være nøytralt er bare ett av mange livssyn. Idealet er ikke nøytralitet, men åpenhet og mangfold.

Regjeringen ønsker et livssynsåpent samfunn. Ikke et nøytralt. Men vi vil bygge på noen verdier.

Regjeringen har løftet fram den kristne kulturarven og de kristne verdiene som viktige byggesteiner for landet. Det er positivt at folk har ei tro. Historisk sett har kristendommen hatt stor betydning i Norge.

Ideen om menneskeverdet spredte seg. Synet på menneskets likeverd.

Kristendommen har vært til stor inspirasjon for utvikling av det norske samfunnet.

Ropstad kom til slutt inn på debatten rundt statsstøtte til trossamfunn.

Debatten viser en tydelig forskjell i grunnholdning. Enten ser du på trossamfunn som først og fremst noe som har skadepotensiale, er farlig og må kontrolleres. Eller om det er en positiv, samfunnsskapende kraft som skal heies fram.

12 I

Troens Bevis – August 2019

Panelsamtale etter statsråd Kjell Ingolf Ropstads innledning:

ytringsfrihetens kår i Norge Sten og Elsbeth Sørensen ledet panelsamtalen etter Kjell Ingolf Ropstads innlegg om ytringsfrihet og toleranse i dagens Norge. I panelet satt foruten Ropstad, Rune Edvardsen, Arnfinn Clementsen og Åse Lill Kimestad, sistnevnte tidligere ordfører for Arbeiderpartiet i Mandal kommune, og nå assisterende fylkesutdanningssjef i Vest Agder.

Tekst: Harald Mydland

Åse Lill var først ute med en kommentar etter Ropstads innlegg. Hun sa at hun alltid hadde vært opptatt av ytringsfriheten og retten til å mene, men også til å få informasjon.

forkynne Guds ord i hus og hjem. 100 år senere gikk det sterke lutherske bevegelser og pinsebevegelsen over landet.

Kristne trossamfunn har vært banebrytende for tros- og ytringsfrihet i landet vårt.

«Jeg har alltid betraktet ytringsfriheten som grunnlag for demokratiet vårt. Men demokrati og trosfrihet henger tett sammen. Det fins to viktige trusler: Det ene er disse hatefulle ytringene på nett; det andre er likegyldigheten.

Likegyldigheten er farlig både for ytringsfriheten og trosfriheten».

Har vi et sunt og godt demokrati i Norge?

Åse Lill var glad for at unge mennesker engasjerer seg i samfunnsspørsmål og står opp for sine meninger. Hun poengterte også verdien av å ha verdier. Vi kan ikke være nøytrale men ha verdier som frihet, likeverd og solidaritet som deles av mange partier. Nøytralitet finnes ikke. Som tidligere rektor framhevet hun også viktigheten av å tillate mangfold og respekt.

Viktig debatt i tiden

Rune mente dette var en viktig debatt i tiden. Han tok fram de mange verdiene han hadde lært ved å reise i mange land og fremmede kulturer.

«Vi har ikke alt riktig i Norge. Jeg tror vi med fordel kan lære av hverandre å se de store linjene. Det var lettere å reise utenlands som nordmann for ti år siden, og være stolt av å være norsk. Jeg har alltid vært stolt av landet vårt. Vi har alltid stått for menneskerettigheter og gode verdier.

Men i dag trykker jeg passet litt lenger ned.

Arnfinn mente at kristne vekkelser og bevegelser har fremmet både toleranse, frihet og ytringsfrihet gjennom flere hundre år i Norge.

«Haugianerne på slutten av 1700 og begynnelsen på 1800-tallet sprengte jo grenser. Etter hvert ble det jo lov å

Rune hevdet at særlig norsk utenrikspolitikk er veldig påvirket av folk med innflytelse og pressgrupper. Dermed falmes noe av politikken og ender opp med å finne felles multiplum.

«For eksempel har Arbeiderpartiet nå blitt som en stillegående motor som nevner at det fins fattige på jord.

Men solidariteten ligger i overflaten. Jeg kommer med ferske inntrykk fra Irak. Den politikken om at vi skal hjelpe folk der de er, er kanskje den beste politikken. Men når du kommer dit og ser med egne øyne, oppdager du at dette fungerer ikke. Det er en stor løgn».

Etter Runes mening har Norge blitt feigere enn før og unnlater å ta opp ubehagelige ting, kanskje fordi pressgrupper har fått for stor innflytelse.

Kjell Ingolf Ropstad mente at verden er mer urolig nå enn for ti år siden. President Trump er kanskje det beste eksempel på hatretorikk og en som skaper enorm usikkerhet for tiden. Samtidig er alle vestlige land avhengig av USA. Dette er storpolitikken som alle er opptatt av.

Denne avhengigheten skaper nok en frykt for ikke å være så tydelig som vi kunne ønske.

«Det som preger norsk utenriks- og utviklingspolitikk er at vi ikke stiller krav tilbake. Vi har fokus på verdier og holdninger i landene, og unnlater å fremme våre egne meninger. Det avgjørende er jo å sette landet i stand til å klare seg selv.

Troens Bevis – August 2019

I 13

Norge kan ikke hjelpe alle, men øve innflytelse slik at landene bygges nedenfra, og ikke påtvinges noe utenfra.

Dette har Norge et godt rykte for i verden».

Har vi blitt for feige?

Rune mente at det han ser i mange av verdens land er et helt annet bilde enn det som blir presentert overfor det norske folk. Det er vanskelig å få øye på resultatene av den norske politikken i verden.

Kjell Ingolf sa at forskning viser at den skandinaviske måten å gi bistand på, tross alt er den beste, selv om ikke all bistand fungerer like godt. Åse Lill delte på mange måter Runes synspunkt om at vi ofte er for feige. Vi er redd for å støte noen og ikke tydelige av frykt for at noen skal bli støtt. Hun poengterte det uholdbare med å holde folk i flyktningleirer i årevis og betraktet dette som en fare for demokratiet.

Statsstøtte kun til dem som har de rette meningene?

Åse Lill mente at det var et likestillingsproblem i en del norske menigheter. Men for henne er innsyn og utsyn viktig. Innsikt i det indre liv i organisasjonen og at de som er i de ulike menigheter følger med på hva som skjer på utsiden, mente hun. Statsstøtten må ikke bli avhengig av hva vi tror og ikke tror, men hvordan midlene forvaltes.

Skal samfunnet legge seg opp i hva kirken skal mene og drives?

Kjell Ingolf mente at det må være frihet til å forkynne hva som er ønskelig, men at det samtidig vil være rammer og begrensninger å holde seg innenfor. Trossamfunn er samfunnsskapende kraft. De skal se de grupper i samfunnet utenfor som trenger hjelp.

Arnfinn mente vi bør være takknemlige for den friheten vi faktisk nyter i Norge. Mange ser ikke hva for eksempel KrF har gjort i landet med å skaffe gode ordninger til menigheter i forhold til statsstøtte og ande forhold.

Åse Lill framholdt at skillet går mellom hva som er lov og ikke lov i forhold til norsk lov. Det er ikke holdbart hvis ting som er i strid med norsk lov må skjules og dekkes til, av frykt for å være sårbare utad. Dette blir helt feil.

«Hvis det skulle bli slik at samvittigheten og religionsfriheten blir regulert av staten, er det et vanvittig problem. Skulle en pastor ikke kunne forkynne hva han vil om etikk, moral og samliv, uten at det går på statsstøtten løs, vil det gå for langt. På dette området trenger vi å være tydelige på hjemmefronten i Norge. Vi er tolerante og elsker alle, men må ha frihet til å forkynne det vi mener er rett ut fra Bibelen».

Arnfinn var enig i at menigheter ikke må bli innadvendte klubber eller sekter. Det skal være åpenhet og innsyn. På samme tid må kirken ta sitt ansvar i samfunnet. Det er kirken som er lys og salt i landet og ikke politikerne.

Åse Lill mente at Arbeiderpartiet aldri ville legge seg opp i teologien og hva den enkelte pastor skal kunne forkynne.

Men også på dette området har vi krav til demokrati og representasjon. AP har sagt at de organer som forvalter statsstøtten, skal ha de samme regler for representasjon som forøvrig i samfunnet. For eksempel demokratiske valg og krav om 40% kvinnerepresentasjon. Men da skiller vi mellom disse og de organer som forvalter teologiske spørsmål og hva de står for.

Arnfinn minnet om ropet etter 22. juli 2011 om mer åpenhet og demokrati. Denne åpenhet er også viktig i menigheter, men det kan være vanskelig å skille på den måten som Arbeiderpartiet legger opp til. For det er teologien som bestemmer hvordan kristenlivet leves ut. Men jeg tror ikke at Guds nådegaver og tjenester kan kvoteres.

Kjell Ingolf mente det ville skape problemer i en del mindre forsamlinger hvor det vil bli behov for å ha to styrer. Rundt

14 I

800 trossamfunn vil være berettiget statsstøtte, og de vil bli avkrevd rapportering om hvordan de organiserer sin virksomhet og forvalter statsstøtten.

Menneskerettigheter står noen gang i motsetning.

Trosfrihet og religionsfrihet på den ene siden, og likestilling samt rett til ikke å bli diskriminert på den andre.

Troens Bevis – August 2019

Er de kristne snillere på kommentarfeltene i dagens samfunnsdebatt?

Rune mente at enkelte kristne kanskje har «flere svarte prikker på hjertet» enn andre på dette feltet. Dette ødelegger nok noe av den pågående debatten om ytringsfriheten og trosfriheten. Vi kristne har ikke vært flinke nok til å kommunisere vårt kristne budskap i Norge de siste 100 årene. De verdiene og prinsippene vi egentlig står for. Vi har nok blitt en part i et stort system.

Det er nok av dem som vil rive ned. Vi bør jobbe for å bygge gode relasjoner til folk. Jeg har flere tusen venner på sosiale media. Halvparten av dem er nok kritiske, men det fins begge deler. Åse Lill framholdt at kommentarer til menn går ofte på innhold, mens kommentarer til kvinner går på kjønn og utseende.

Kjell Ingolf minnet om at det går godt an å være uenig i syn, men samtidig respektere hverandre og oppføre seg som folk.

Rune Edvardsen trakk frem at det han ser i mange av verdens land er et helt annet bilde enn det som blir presentert overfor det norske folk.

Arnfinn Clementsen.

Åse Lill Kimestad er tildigere ordfører for Arbeiderpartiet i Mandal kommune.

Barne-og Familieminster Kjell Ingolf Ropstad startet panel samtalen med et innlegg om ytringsfriheten i Norge.

TROND ARNE PEDERSEN, ORDFØRER SOKNDAL Hva tenker du om panelsamtalen om ytringsfrihet?

- Jeg syntes det var veldig bra. Jeg likte dialogformen, at vi kan ha samtaler i rolige former som dette. Ofte i media handler det om å få skape konfrontasjoner mellom de ulike meningene. Jeg synes at Sten Sørensen klarte å få frem de ulike synspunktene med en god og respektfull tone.

CASPER OG MARIE VESTERGÅRD Hva tenker dere om panelsamtalen dere nettopp hørte?

Casper: - Jeg tenker at Norge har mange likhetspunkter med Danmark i denne debatten. Jeg tenkte at det er sant det som ble sagt at definisjonen på toleranse er ikke å være nøytral. Jeg kjente meg igjen i mye av det som ble sagt, og jeg opplever også frykt for å bli oppfattet som intolerant dersom jeg utrykker min mening.

Marie: -Jeg kjenner meg igjen i det de sier om unge

kvinner og intoleransen de ofte opplever når de utrykker sine meninger på sosiale medier. Derfor har jeg tatt en bestemmelse der jeg ikke kommenterer på Facebook. Jeg føler at det er lett å misforstå hverandre og at debatten ofte blir avsporet og helt usaklig. Jeg er derimot ikke redd for å utrykke min mening, og bli motsagt, men det gjør jeg heller ansikt til ansikt. På Facebook blir det gjerne en kamp, og ikke en dialog.

DAN BAUGE: Hva tenker du etter panelsamtalen?

- Jeg syntes det var en grei bredde i panelet, og store temaer. Det er jo ting som er aktuelt på Stevnet her, vi har jo alle et liv utenfor denne rammen. Jeg vil si at det kreves ofte mot til å utrykke våre meninger på en sekulær arbeidsplass. Da får en gjerne høre det. Også vil jeg si at jeg får litt assosiasjoner til barndommen min.

Mine foreldre hadde veldig klare meninger, men de var også veldig tolerante. Alle fikk komme hjem til oss, og ble ønsket velkommen og behandlet med respekt. Det er en ideell beskrivelse av hvordan toleransen fungerer.

Jeg tenker vi kan ikke styre andre, men det begynner med oss selv. Jeg lærer barna mine respekt rundt middagsbordet, hvordan vi snakker til hverandre og om andre. Så håper jeg at de behandler andre likeså.

16 I

Troens Bevis – August 2019

Salg av Parkmaskiner Takk Ribes Elektro for Kommuner til våre og Golfbaner! annonsører!

TveitPark

SIGBJØRN HJORTHAUG Fysioterapeut/ Manuellterapeut manuellterapeuten.no

Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no

Trenger du verktøy?

- vi har det du trenger!

Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer Kontakt Tikomanik A/S Tlf 69 14 15 46 / 911 07 946 VERKTØY SPESIALISTEN

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Avdeling

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

.01.13 12.53 Side 1

GES STØRSTE • Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

• Tilgang til eget regnskap; gjøre

US FOR MOBIL FERIE en del av jobben selv.

SRK HMS system

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te l efon: 5 1 40 24 00 • post @lundregnsk ap. n o

Tine og Nortura.

Tlf 91 62 62 67 www.ssrk.no

Den gode ferieopplevelsen…

EN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

SALG - SERVICE - VINTEROPPLAG YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag?

Ta kontakt med Mariell Talstad mariell@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.

Troens Bevis – August 2019

I 17

Sebastian Stakset med forrykende tale mandags kveld:

Med kall til å nå de kriminelle Sebastian Stakset har på rekordtid gått fra å være en av Sveriges mest beryktede kriminelle, til å bli en av Skandinavias mest ettertraktede kristne forkynnere. Mandags kveld gledet han stevnefolket med inspirerende evangelieforkynnelse full av framtidstro.

Tekst: Harald Mydland Foto: Per Gunnar Økland

Sebastian kom direkte fra teltkampanje i Sverige hvor hundretalls unge har kommet til tro. Han talte på mandags kveldsmøte og seminar onsdag formiddag under årets sommerstevne.

FRA BEKMØRKE TIL GUDS LYS «Jeg kom fra et beksvart mørke og inn i Guds lys. Det har vært som et eventyr og jeg gråter hver dag over Guds godhet.

Jeg vet at jeg var en stor synder. Hvis du googlet ordet «synd» i Sverige på den tiden, kom mitt navn og bilde opp», fortalte Sebastian.

«Meningen med våre liv er at vi skal bygges opp ved Guds ord og samtidig vinne mennesker for himmelen.

Guds menighet skal være aggressiv og erobrende. Vi befinner oss i en krigssone.

I Sverige har mange forsamlinger rygget tilbake. Det er nesten som i Apostlenes Gjerninger, der vi leser at menigheten satt bak låste dører av frykt for jødene.

Men på pinsedag skjedde det noe: Den Hellige Ånd kom over dem og 3 000 søkte frelse samme dag. Disiplene begynte å utbre evangeliet og be for syke. Musen ble til en løve. De ble satt i fengsel av Det høye Råd, men Peter stod fram og svarte dem frimodig og fylt med Den Hellige Ånd», proklamerte Sebastian.

18 I

Troens Bevis – August 2019

KALL OM Å GÅ TILBAKE TIL DE MØRKE STEDENE «Jeg fikk et profetisk ord fra en kvinne i Frelsesarmeen. Før det opptrådte jeg mer som en «frikirkeklovn», som gikk fra kirke til kirke og forkynte Guds ord. Kvinnen sa til meg: «Ditt kall er å gå tilbake til det mørke du kom fra og bringe Guds lys inn der.»

MOSES BLE KALT AV GUD TIL Å BEFRI SITT FOLK Sebastian tok deretter eksempel fra Bibelens Moses som fikk kall av Gud til å befri Israels folk som befant seg i Egypt. Han var fostret opp hos Farao, og fikk en dag se en egypter slå en hebreer, en av hans brødre. Moses slo egypteren i hjel og gravde ham ned i sanden.

«Kallet kom tilbake flere ganger. Jeg begynte å bli invitert til fengsler og mørke steder. Det kjentes vanskelig og hardt, men evangeliet sprenger seg inn og fortrenger mørket. En gang ble jeg invitert til et sinnssykehus. Halvdelen av beboerne der dør før de er 25 år.

Neste dag oppdager han at hendelsen var blitt kjent. Moses rømmer landet og slår seg ned i landet Midjan. Senere leser vi at Gud kaller Moset ut av en brennende busk. Han får oppdraget med å gå tilbake til Farao, og føre sitt folk ut av Egyptens land.

Jeg kom inn med Bibelen i hånda. Da skrek sjefen: Ta bort Bibelen. Du får ikke lese i den. Men det betydde bare at alle etterpå ville lese og finne ut hva som står i Bibelen. Jeg kjente en enorm ondskap der, og merket at noe var feil på dette stedet.

«Påskelammet som skulle slaktes er et forbilde på Jesus som gav sitt liv for oss på korset. Jeg elsker å lese om Jesus i evangeliene. Han var synderes venn og gikk ut der behovene fantes.

Jesus gikk til de kriminelle og utstøtte i samfunnet», fortsatte Sebastian.

På plenen utenfor ropte jeg til Gud fra dypet av mitt hjerte. Gud ser til hjertet og motivet bak bønnen. En uke senere slo avisene opp forholdene der på sykehuset. Hele staben fikk sparken.

Ansatte hadde forgrepet seg på unge jenter og lederen visste om det. Bønnen ble hørt og besvart».

Jesus hater synden men elsker synderen «Før jeg var 10 år gammel begynte djevelen å si til meg: Ta ditt liv! Men Jesus møtte meg med kjærlighet.

Johannes 3:16 og 17 forteller at Gud elsket verden så at Han ga oss Jesus til å dø på et kors for våre synder. Jesus kom ikke til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

Tenk deg hvilken vei Han gikk. Han gikk på korset for våre synders skyld. Betalte prisen for oss, ble gjort til synd og tok vår vanære på seg. Jeg møtte Jesus som kriminell. En kvinne var tøff nok til å tale til meg. Vi var farlige, bar pistoler og skuddsikre vester. Men kvinnen var frimodig og det fins kraft i evangeliet.

Jesus ydmyket seg og kom ned til vår jord. Han hjalp de som trengte hjelp og elsket synderne. Hans kjærlighet forvandlet dem. Hans kjærlighet er uten krav. Men vi gir dessverre ikke alt som vi burde til Ham. Gud har kalt oss til å gå ut og fortelle at det bare fins en vei til himmelen.

Gud har kalt oss til å gå ut til de unådde. Vi kan ikke beholde evangeliet for oss selv. Jeg tror vi kommer til å se tidenes største vekkelse i våre skandinaviske land. Vi skal få mange med oss til himmelen.», avsluttet Sebastian, og inviterte folk fram til plattformen for forbønn og et møte med Gud.

Sebastian Stakset er idag en ettertraktet forkynner i Skandinavia.

Planetene:

190 barnemedhjelpere gir en uke til misjon!

- Andre stevner kommer folk for å få, her sier jeg at vi kommer litt for å gi, sier Vanja Haltorp.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Hele uken har gått utrolig bra, kan øverste leder for Planetene, Vanja Haltorp fortelle.

Med ca. 800 barn fra de yngste til tenåringer og 190 medhjelpere er det mye som skal organiseres, som transport, aktiviteter og mat. Og ikke minst sikkerhet.

- Alle har vært så flinke, og det har ikke skjedd noe verre enn noen skrubbsår. Tilbakemeldingene jeg får går på at medhjelpere og foreldre føler at alt har vært greit tilrettelagt.

Og ikke minst, at de som har vært med og jobbet, også har hatt tid til å kose seg. Det er en av de beste tilbakemeldingene jeg kan få, forteller hun.

- Også er det jo flere medhjelpere som allerede har sagt at de kommer neste år, så det er tegn på at ting har gått bra, det er gøy!

Vanja forteller at mottoet hun har når hun rekrutterer medhjelpere er ganske enkelt «Gi en uke til misjon».

- Jeg sier til våre medarbeidere på Planetene at her kan de være med å gi en uke til misjon. I dag tenker jeg at noe av det mest verdifulle vi har er tid, sier hun.

- Så at folk gir en uke av ferien sin til å jobbe, er helt fabelaktig!

Hva er din motivasjon?

- Jeg er så stolt over å få jobbe her. Når det koker skikkelig under Stevnet med masse ting jeg må ordne, tenker jeg på tallene der ute, hvor mange det er som tar imot Jesus som følge av arbeidet i Troens Bevis. Det er motivasjonen min, sier hun.

- Også tenker jeg på de av medhjelperne våre som foreksempel ofrer en av ferieuken sine på å vaske toalettene gratis. Mange av dem har gode jobber til vanlig, men gjør dette med glede for å gi en uke til misjon. Det er fantastisk!

20 I

Troens Bevis – August 2019

Kidzplanet:

Gir barna

vennskapsforhold

til Jesus

- Det viktigste jeg kan si til barn og unge, er at Jesus elsker deg uansett, sier Bjørn Kristiansen fra Fevik.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Hva vil dere formidle til barna?

Hans Magne: - Jeg vil si det sentrale i troen. Hovedbudskapet er å hjelpe barn å få et vennskapsforhold til Jesus. Mange i denne alderen, 10-13 år, har en barnetro, men den blir gjerne satt litt på prøve i denne alderen. Da er det avgjørende å få oppleve Jesus, at han er deres personlige venn.

Kathrine: - Ja, å oppdage og oppleve Jesus, vil jeg si. Vi har fire tema, det er Jesus er vår venn, vår frelser, vårt forbilde og én som alle må få høre om. Ett tema vil gjennomsyre hele dagen, gjennom begge samlingene, sangene til lovsangsteamet og hva gruppelederne kan fokusere på.

Hva tenker dere er barnas behov i denne aldersgruppen?

Hans Magne: - Særlig de eldste barna begynner å stille spørsmål som de ikke har stilt ennå. Som for eksempel, lever virkelig Jesus? Vi får tilbakemeldinger fra foreldre som sier at barna har skjønt så mye mer, troen ble mer levende for dem etter å ha vært på Planeten. Og at troen ikke er noe de trenger å være flau over.

Kathrine: - Det er en spennende alder å jobbe med, både på trosfronten og identiteten deres. Min motivasjon er å motarbeide statistikken som viser at et enormt høyt antall barn faller fra før de er 20 år. Vi ønsker å bygge et mer solid fundament i barna som kan vare livet ut. Og når de er sammen med flere andre barn her, ser de jo at det er ikke bare jeg som tror på Jesus.

Hans Magne: - Vi ser at nesten alle kommer frem til forbønn på kveldsmøtene. Det var en gruppeleder som i går spurte ei unge jente som kom frem om hun kjente Jesus. «Nei, men nå har jeg tenkt at jeg kan bli kjent med han,» svarte hun. De er i en brytningsfase og blir pepret fra sosiale medier og annet hold om hvordan de skal være og se ut, så vi ønsker å få sådd

Kathrine Johnsen og Hans Magne Lia hadde ansvaret for undervisningen på Tweensmøtene oppe i Stålhallen under Stevnet.

inn andre verdier som Bibelen peker på, som at de har en enorm verdi i seg selv som ikke er betinget av opptreden eller utseende.

Har dere noen oppmuntrende ord til foreldre som kanskje opplever at barna detter av lasset etter hvert, og ikke er interessert i å være med på møter eller Planetene når de blir mer voksne tenåringer?

Kathrine: Alle barn havner i en brytningsfase. Det må vi som foreldre tåle. For noen er det lett å tro, for andre er det ikke så lett. Men vi må forstå at alle har sin egen reise. Barn og unge er individer som må få sin egen relasjon med Jesus. For noen er dette en reise som kan ta lang tid. Og koste mye av tro og bønn for foreldre og besteforeldre som ber. Men så må vi som foreldre tro at Jesus er stor nok til å bli med på de unges trosreise. Han detter ikke av lasset, og glemmer dem aldri!

Hans Magne: -Det er det nok en del foreldre som kjenner seg igjen i dette. Men jeg vil si, ikke mist motet! Det er utrolig mange som likevel har bevart troen. Mange kommer tilbake når de blir litt mere modne ungdommer. Det er som er blitt sådd går ikke tapt. Guds ord varer evig. Det kan dukke opp flere år senere i deres indre og kalle dem tilbake.

Kathrine: Også må jeg si at vi hver kveld har vi en gjest som forteller en misjonshistorie på Tweensmøte ute i Stålhallen.

De er med på å skape en forventing om at de unge går en spennende fremtid i møte sammen med Jesus. Og at de kan være med på å gjøre en forskjell for andre!

Troens Bevis – August 2019

I 21

Henriette Spjelkevik fra Asker.

Første gang som Planetleder Gruppeleder på BarnePlaneten:

Henriette Spjelkevik fra Asker:

- Jeg ble med som Planetleder fordi jeg har vært her i flere år og ser at ungene trives kjempebra og at det er et veldig viktig arbeid.

Også er det flott at de får være sammen med andre kristne barn, det betyr mye!

Alle liker noe!

Gruppeleder på BarnePlaneten:

Maria Haaland, Hommersåk

- Det er første gang jeg stiller som Planetleder, og det er veldig travelt, men veldig sterkt! Det er fint å få oppleve det sammen med mine egne to barn, også er det fint å se de i aksjon med andre barn, det er veldig hyggelig! Det er så morsomt å høre barnas kommentarer – ei jente var så begeistret for at hun hadde fått nye venner på campingen, og det førte til at foreldrene deres også ble venner, det var helt topp! Også er det så bra med alle aktivitetene, for alle liker noe!

22 I

Troens Bevis – August 2019

Maria Haaland hjelpe ei av jentene på hennes gruppe opp på Zipline linjen.

Nye venner og gøy opplegg Deltagere på YouthPlanet:

Isak Bulæg (15) og Daniel Heimvoll (13)

Daniel Heimvoll kan fortelle at han og kameraten har vært på Planetene helt siden de var små.

- I år er vi på YouthPlanet. Det beste ved å komme tilbake år etter år er å møte folk som en ellers ikke ser, mener han.

Isak er enig, og mener at det er flott å få komme hit sammen med vennene sine.

- Også er det gøy å få nye venner, og det er gøy opplegg med alle aktivitetene, spesielt Go-cart.

De skjuler ikke at det kan bli litt seine kvelder og at det kan være tøft å komme seg opp på morgenen for å gå på samlingene.

Daniel Heimvoll (t.v) og Isak Bulæg fra Lista.

- Men så våkner vi når vi kommer på aktivitetene, og kveldsmøtet er bra, er de begge enige om.

Kommer tilbake, år etter år!

Deltagere på Youth Planet:

Emma Nøkland (13), Johanna Kvåle (13), og Sara Therese Eiken (13) fra Eiken.

Det er første året på Youth Planet for alle tre jentene, men de har alle vært på Planetene tidligere.

Hvorfor kommer dere tilbake?

Sara: Det er alle de bra folkene, de fine møtene, aktivitetene, og å bli kjent med så mange nye folk, det er gøy!

Johanne: Jeg kom her først for to år siden, da var det venner av meg som overtalte meg til å komme. Det har jeg ikke angret på. Det er veldig gøy!

Hva er forskjellen nå når dere er på Youth?

Sara: jeg føler at vi er med folkene her hele tiden, vi overnatter sammen, det er flere møter og litt gøyere aktiviteter. Mer samarbeid i grupper, og fin lovsang.

Johanne: Jeg føler at talene ofte bekrefter det jeg tenker på, jeg kjenner meg ofte igjen i talene.

Sara Therese Eiken, Johanne Kvåle, Emma Nøkland.

Troens Bevis – August 2019

I 23

Michael W: Smith:

UFORGLEMMELIG KONSERTKVELD

I SARONS DAL

- Vi vil alltid huske denne kvelden i Norge, sa Michael W. Smith mot slutten av konserten. Med fullsatt sal og kjente lovsanger, var kjemien på plass fra første tone.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Konserten med Michael W. Smith i Sarons Dal ble en uforglemmelig opplevelse for både bandet og publikum. Med nærmere 2300 folk i salen var det nok en av de best besøkte konsertene noensinne i Sarons Dal. Michael W. Smith regnes som en av tidenes største kristne sangere. Han har i flere årtier produsert og levert sanger som synges de fleste steder i verden.

Mens bandet rigget til konserten, ble det tid for en liten prat med hovedstjernen selv.

Michael W. Smith hadde med seg band og korister fra USA.

Dere hadde nettopp en konsert på Island som ble veldig godt mottatt. Hva tror du det er som imponerer folk under konsertene dine?

- Jeg tror folk får en opplevelse. I USA kan vi gå på konserter hver eneste kveld, uansett hvem som er din favoritt sanger.

Men når du opplever noe, spesielt når Gud er involvert, og den Hellige Ånd fyller hver millimeter på arenaen, så er det noe som skjer, og det forandrer folks hjerter. Publikum føler det, og de tenker, wow, hva er det som skjer her? Også går de ut i kvelden, og noe er forandret. Også formidler de det de opplevde til andre, og slik blir det en smitte effekt ut til mange flere. Det viser hvordan en kan forandre verden gjennom én person som begynner å dele evangeliet med andre. Og det er det vårt publikum ofte gjør. De forteller andre hva som skjedde med dem, og slik sprer det seg. Det er det som er skjønnheten i det vi gjør.

Hvordan opplever du publikum i de skandinaviske landene.

Reagerer vi annerledes enn andre steder?

Rune og Sølvi Edvardsen koste seg på konserten med lovsangsleder Michael Smith og hans kone Debbie.

- Jeg tror det amerikanske publikumet kanskje er litt bortskjemt. Her føler vi virkelig energien i rommet. Jeg har turnert i USA i 30 år. Og jeg kan tenke at det er på tide å gi stafettpinnen videre til en yngre person, og det har jeg også gjort, men jeg tror fremdeles ikke at jeg er ferdig i oppdraget mitt. Jeg føler at det beste er fremfor meg og at jeg har vinden i ryggen. Jeg tror det er noe storslagent som er i ferd med å skje rundt i verden, og jeg tror at jeg får være en del av det.

Hva tror du det er?

- Jeg tror det er det vi har bedt om i lang, lang tid. At det skal komme en massiv vekkelse. Det står i skriften, at Gud vil

Troens Bevis – August 2019

I 25

utøse sin ånd i de siste dager, og det er det vi ber om hele tiden, år etter år. Jeg føler at vi er rett på kanten, rett i begynnelsen, av et stort gjennombrudd over hele verden, spesielt med lovsangsbevegelsen.

Men vi må være forsiktig å passe på slik at vi ikke bare synger sangene, men setter ut i aksjon det vi synger om. Mater vi de fattige, tar vi hånd om de foreldreløse? Er vi en stemme for de som ikke har en stemme?

Det er det som gir gjenklang i Guds hjerte. Dersom vi ikke gjør alt dette, kan vi like godt stoppe å synge.

Med andre ord, du er der for å gi folk et budskap de kan ta med hjem, ikke først og fremst for å underholde?

- Absolutt! Det er jo en viss grad av underholdning i konsertene. Men jeg tenker at hovedrollen jeg har som lovsangsleder er å skape en atmosfære der Gud kan møte mennesker.

Når folk går hjem fra konserten i kveld, hva er det ene du gjerne vil at de skal ta med seg?

- Jeg vil gjerne at de skal si at «dette skal gå bra, Gud er med og jeg kommer til å klare det». For jeg garanterer at det er noen her i kveld som er ferd med å gi opp. Det spiller ikke noen rolle hvor aktive vi er i en menighet. Vi har alle våre sår. Og våre sesonger som ikke er topp.

Jeg vil at folk skal gå ut med håp, at de skal vite hva det håpet er, og at det er det de formidler videre til andre etterpå.

Sant til sitt ord, er det ikke mange minutter inne i konserten før Michael W. Smith forteller historien om ei 18 år gammel jente han hørte fra. Hun hadde en forferdelig fortid, og var på vei til å gi opp. I bilen får hun høre en av Michaels lovsanger på radio, og hun blir så grepet av Guds nærvær at hun stopper på siden av veien og gir sitt liv til Gud. - Hvis det er noen der ute i salen som kjenner seg igjen, fatt nytt mot.

Gud er her og han vil hjelpe deg, oppmuntrer Michael.

Tonen er satt, og kvelden fylles med den ene kjente lovsangen etter den andre, akkompagnert av et proft team på lyd, lys og video.

Innen kvelden er over er stemningen ladet. Folk reiser seg, løfter hendene og er med i sang etter sang.

Under låten «Miracles» vises det eksempler fra nyhetshistorier der det umulige har skjedd. Berlin muren som ble revet, flyet som mot alle odds nødlandet i Hudson River i New York, fotballlaget i Thailand som var innestengt i en grotte i flere dager mens hele verden i spenning fulgte redningsaksjonen.

- Vi vil alltid huske denne kvelden i Norge, avslutter Michael, og det høres ut som om han mener det. Det ble en uforglemmelig kveld både for publikum og band.

Innen folk strømmer ut i sommernatten er det nok flere som går ut med fornyet håp om en Gud som ser dem.

26 I

Troens Bevis – April 2019

Troens Bevis – April 2019

I 27

HVORFOR ER DERE PÅ KONSERT I KVELD? Tonje Mydland, Bine Berntsen, Elena Pedersen, Hania Tytyk fra Flekkefjord: - Vi synes det er kjempegøy at Michael Smith er her, også liker vi lovsang. Også er det kult at det er alle aldersgrupper på konserten, lovsang treffer alle, og det er det som er så bra!

Kjersti Hjelleset, Kvinesdal:

- Jeg har lyttet til han i lang tid og kjenner godt musikken, så når Michael først har konsert her, må jeg benytte sjansen!

Nina og Trond Lind fra Stavanger:

- Vi er her fordi det var bursdagspresangen min fra mannen min, ler Nina.

- Også er vi veldig glad i lovsang, og har lyttet mye til musikken hans, også spiller jeg også låtene hans litt i enmanns bandet mitt, forteller Trond.

Bjørn Kristiansen (t.v.) og Jan Otto Askeland (t.h.) Begge kommer med familier som deltar på Planetene og som ledere.

- Min gave er å se den éne - Det viktigste jeg kan si til barn og unge, er at Jesus elsker deg uansett, sier Bjørn Kristiansen fra Fevik.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Så er håpet mitt at de husker det når de blir 16 -17 år og kommer hjem etter å ha vært ute på by’en og tenker at nå er det ikke noen vei tilbake til Jesus. Om det bare er én ungdom som da husker det jeg har sagt, så har jeg fått min lønn.

De siste 10-12 årene har Bjørn vært med som leder på Planetene sammen med kone og tre barn, som også er med som ledere og deltagere.

I år stiller han som aktivitetsleder på JuniorPlaneten.

- Etter min mening er det aktivitetene på JuniorPlaneten som er gøyest av alle, blunker han.

- For meg handler det ikke om hvorfor jeg reiser hit, men heller hva jeg frarøver barna mine ved å ikke komme hit, fortsetter han.

- Jeg får faktisk klemmer fra barn som sier takk til meg for at jeg overtalte mammaen og pappaen til å komme hit, legger han til.

I løpet av året er Bjørn også leder for ungdomsgruppen Shine hver fredag i Sørlandskirken i Arendal, og han er også leder på Speideren.

Hva er drivkraften din?

- Jeg brenner for unge. Det begynte da jeg forstod at da Jesus

delte ut brød og fiskene til disiplene for at de skulle gi det videre, og jeg skjønte at Gud hadde behov for mine talenter og evner, fordi jeg kan se den éne. Og det er det jeg gjør, jeg ser den éne i barne-og ungdomsarbeidet.

Har du alltid trodd selv?

Nei. Jeg var kristen inntil jeg skled ut som 16 -17 åring. Jeg sluttet å gå på møter, og tilslutt nektet jeg for Guds eksistens.

Men så var det jo han der, sier Bjørn, og dunker borti Jan Otto som sitter ved siden av.

Han var Bjørns beste venn, og han var en kristen.

- En dag da jeg var rundt 24 år ba jeg Gud gi meg ett tegn om han fantes. Plutselig ble leiligheten min fylt med en spesiell fred, den samme freden som jeg mintes fra møtene jeg hadde gått på. Jeg hentet frem Bibelen fra en skuff og slo tilfeldig opp i Jakobs brev. Der var spørsmålet om hvordan en kan forvente noe fra Gud om en er som en bølge på havet som blåser hit og dit med vær og vind. Det traff. Jeg måtte prate med Jan Otto med en gang, og jeg måtte spørre om han hadde bedt for meg. Det hadde han. Innen 14 dager tok jeg imot troen på Gud igjen.

- Og nå er det jeg som drar med meg Jan Otto, sier han, og begge ler.

- Ja, han har skrevet meg opp som reserveleder i ungdomsarbeidet, så jeg har bare å stille opp, nikker Jan Otto og smiler lunt. Han kommer også for å hjelpe sammen med kone og tre barn under Stevnet.

Troens Bevis – August 2019

I 29

Møtet som passet for alle Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Det har vært veldig gøy og absolutt en nyvinning, sier Jarle Waldemar.

I år var han med og starte et nytt konsept under Stevnet som het Alle Sammen møter. Det erstattet den tradisjonelle BarnePlanet avslutningen som daglig har vært holdt utenfor hallen.

Drømmen var å fylle opp hallen med alle generasjoner, og det har Jarle Waldemar klart. Med Jarle Waldemar som talte, familien Fjalsett som deltok med lovsang, ferske videoinnslag fra barnas aktiviteter den dagen, og mye annet gøy, var det garantert en opplevelse som var verdt å få med seg, uansett alder.

Jarle Waldermar er absolutt en av hovedaktørene under Stevnet, og kan fortelle at han har hatt

hele 15 møter under Stevneuker. Det inkluderer barnemøter på kveldene, undervisning på JuniorPlaneten og ett seminar torsdag 11. juli på formiddagen om det å være foreldre og besteforeldre i relasjon med barna. Den anbefales og kan sees på video på Troens bevis sin nettside på Sommerstevnet og kan også sees på video som ligger ute på Sommerstevnet i Sarons Dal sin Facebook side.

- På JuniorPlaneten gikk jeg på dypdykk hos Paulus. I den alderen kan de fleste av barna de kjente historiene fra Det gamle testamentet. Jeg koblet Paulus sin misjonsgjerning opp mot Sarons Dal og trakk likhet mellom Paulus og Rune sitt hjerte, det var spennende, sier han.

Tove Helle fra Kvinesdal: - Jeg synes møtet var veldig bra, tiden gikk veldig fort.

Vi er to voksne og to barn som koser oss på dette møter, sier hun.

- Ellers vil jeg si at Sarons Dal har ett enestående barneopplegg, både med åndelig innhold og aktiviteter!

Unni (mor) og Lydia (datter) Fredstad fra Langhus: - Vi syntes dette var spennende. Møtet er lagt opp slik at det er noe for alle. Vi har ikke med oss noen barn, men vi er her uansett, så det er helt klart for Alle Sammen!

De er forøvrig kone og datter til TV-produsent Alf Henning Fredstad som laget en tre episoders TV-serie med Kari og Rune Edvardsen om virket ut ifra Sarons Dal. Serien anbefales på det varmeste, og er å finne på vnplay.no under «Kjemper i Guds rike».

Jannicke Johannessen med datter Amalie fra Grimstad: - Det var gøy og morsomt, spesielt at det var litt dramatisk, sier Amalie.

Hele familien, inkludert en datter på 13 år, har vært på flere av Alle Sammen møtene. Og vår 13 år gamle jente har vært her helt frivillig, og vi har alle kost oss, sier Jannicke Johannessen.

- Det har virkelig vært et møte for alle sammen!

Troens Bevis – August 2019

I 31

ÅRETS STEVNEGAVE Vi har nylig gjennomført 9 herlige stevnedager i Sarons Dal. Mange gav av villige hjerter med den hensikt å nå mennesker med evangeliet om Jesus.

Du hadde kanskje ikke mulighet til å være her iår men nå har du mulighet til å stå sammen med oss om Sommerstevnet, og gi din stevnegave.

For få dager siden fikk vi en rapport fra Tibetområdet i Kina som forteller at en halv landsby, 589 sjeler i tallet, er vunnet for Jesus etter at vår evangelist Gey m/ team vekket opp en mann fra de døde.

Slik omsettes din gave til sjelers frelse. Takk for din gave som gir mennesker evig liv.

KAN DU HJELPE?

Gi med eller bruk vedlagt giro.

Kontonummer: 3000.37.32750