Troens Bevis: Desember 2019

Desember 2019 - Årgang 60

TROENS BEVIS MAGASINET

I SKYGGEN AV IS:

HÅP OG LEGEDOM FOR IRAK Side 6 -11

OPPFØLGING I MALI:

FINN MOEN:

M28:

TENK 1000 NYE BABYER!

KUNSTEN ER EN GAVE FRA GUD!

DETTE HAR VI VENTET PÅ!

SIDE 20

SIDE 14

SIDE 26

Innhold

I skyggen av is: Håp og legedom for irak

14

Finn Moen:

Kunsten er en gave fra Gud

Oppfølging i Mali

Tenk 1000 nye babyer!

26

6

20

M28: Dette har vi ventet på!

Lederen: Er "dugnad" typisk norsk?...............................................................................side 04 Kom og se -tanker runds filmen DISCO.......................................................................side 05

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 6000 | Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS, Stavanger | Forsidebilde: REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaksjonssekretær: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente R. Thakre, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen, ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: 3000.37.32750 (Norge), 1-658-0546 (Danmark), 7 42 87-4 (Sverige), 800014 70201790 (Finland), 9870-4300425 (Færøyene)

RUNE FORTELLER

Se og gjør For en del år siden satt jeg ganske handlingslammet og redd med en stor misjonsorganisasjon i fanget. Jeg hadde nettopp mistet min gode pappa som de fleste så på som en bauta.

Jeg satt noen kvelder der han pleide å sitte i huset som mamma og pappa hadde i Florida.

Alt var liksom så stort. Jeg følte meg veldig liten oppi det hele. Jeg tenkte på alle de store trosskritt som pappa hadde gjort. Han skapte en verdensomspennende virksomhet som nådde millioner. Det var en TV buss og 24 timers TV-sendinger på arabisk osv.

Hva skal det bli nå? – tenkte jeg der jeg satt. Har jeg forutsetningene? Har jeg samme momentum som han hadde? Hvor er det Gud vil med oss nå?

Så begynte det noe forsiktig inne i meg. Tankene om Sør Øst-Asia og ekspansjon der vi allerede er i Asia. Det lå der i meg hele disse dagene og når kvelden kom og det ble stillere så kjente jeg meg utfordret og klar for noe jeg ikke hadde så god kjennskap til.

I andre enden av linjen hører jeg en mann gråte og si jeg elsket din far, og han hjalp meg å bygge denne tjenesten i starten. Hvor er du? – jeg kommer dit med det samme.

Den ene kvelden sa jeg til Sølvi og mamma: Når vi kommer hjem tar jeg ryggsekken og drar til Asia for der venter noe. Der er det mest folk og der vil jeg forsøke å finne kontakter.

Slik møttes vi og nå er det andre generasjon av begge familier som jobber sammen. Vi har 40 evangelister og Brevskole der. Mange nye kirker er startet og det ruller bare videre.

Jeg hadde ingen kontakter – det var problemet. Jeg googlet litt og spurte noen jeg kjente og fikk 4 navn på blokka som jeg sendte en mail til og ba om et møte. En kort promo med følgende tekst: Jeg kommer til Asia de neste 10 dagene og tror vi skal møtes. Se denne videoen og be over det og si fra om du har mulighet, så kommer jeg til deg.

På den turen ble det skapt noen sterke relasjoner. Siden da er det mange hundre nye evangelister ute på feltene. I Kambodsja, Myanmar, Kina, Vietnam, Nepal, India, Indonesia og nå Laos.

Jeg dro. To av de jeg hadde på blokka ble sentrale samarbeidspartnere mens de andre ble liksom bare borte. Jeg møtte rundt 10 personer og siste dag før jeg skal hjem er jeg i Thailand og har ikke funnet noen der.

Men jeg har en lokal pastor noen foreslo, og da vi møtes skjer noe spesielt. Hans far kjente min far og er venn av en av min fars gamle venner – pastor Nirut Chandkorn.

Han ringer Nirut der og da og sier jeg har Aril Edvardsens sønn her, si hallo til han.

1200 nasjonale misjonærer er støttet av Troens Bevis. Jeg ber om at 5000 nasjonale misjonærer skal ut i tjeneste fra Troens Bevis. En dag kommer hjelpen derfra hvor evangeliet i dag suser fram.

Blessings

ER ”DUGNAD” TYPISK NORSK?

avskjedstale til de eldste i Efesos. Han sier at han har støttet de svake. Han minner videre om Jesu egne ord da han sa: ”Det er større velsignelse å gi enn å ta imot”. (Fra Hverdagsbibelen Pluss)

Fossekall er Norges nasjonalfugl. Fårikål er Norges nasjonalrett tett foran kjøttkaker. ”Dugnad” ble i 2004 kåret til Norges nasjonalord.

Hvis det er sant at 20 prosent av medlemmene står for 80 prosent av den jobben som må gjøres, må det være et mål at den prosenten høynes betraktelig. I Guds menighet er det mer velsignelse å gi enn å få.

Man blir velsignet av å gi. Og da tenker jeg på å gi i vid forstand.

Guds rike hadde kollapset uten frivillighet. Den er helt avgjørende i misjonsarbeidet og i de lokale menighetene. Uten den blir vi helt avhengig av de ansatte. Det er ikke klokt og vil heller ikke gi god frukt i lengden. Frivillighet, eller dugnadsinnsatsen, er helt avgjørende. Vi trenger noen heltidsarbeidere som kan bruke sin arbeidskapasitet i Guds rike.

Men uten de mange frivillige, ville det ikke være mulig å drive kristen virksomhet. Også mange lag og foreninger i kultur-Norge er avhengig av fenomenet: dugnad.

I Guds rike trenger vi hverandre. Sammen bygger vi Guds rike. Personlig så ble jeg frivillig medarbeider 11 år gammel i min barndoms menighet. Jeg ble hjelpelærer i søndagsskolen pluss at jeg sto i bokkiosken. Disse oppgaver betydde mye for meg og de holdt meg nær til menigheten. Jeg hadde jo viktige oppgaver der og det gav meg en god ansvarsfølelse. Jeg fikk bety noe!

Troens Bevis har mange flotte medarbeidere som gjør en utrolig innsats. Bare på Sommerstevnet har vi rundt 350 frivillige medarbeidere. Hvilken velsignelse! Disse har spredd velsignelse og mange kan fortelle at de kjente seg velsignet over å få være med!

Troens Bevis er heldig! I tillegg har vi de mange bønnekjemper som står på hver dag i bønn for misjonsarbeidet – for ikke å snakke om alle de som gir økonomiske gaver. Vi takker for alt dette!

Måtte dere alle kjenne at velsignelsen dere gir også vender tilbake over deres egne liv! Bibelens ord er sanne, levende og går i oppfyllelse, for det er større velsignelse å gi enn å ta imot.

Velsignet julehøytid til deg og dine!

Som medarbeider gjør vi noe som er større enn oss selv. Vi er med og bygger Guds rike.

Men det kan være fristende å synke ned i godstolen og overlate arbeidet til andre. En undersøkelse fra Willow Creek i USA viser at folk har et økende engasjement i takt med sin overgivelse til Jesus.

Derfor er det i grunnen snakk om brennende hjerter som setter Gud foran egne prioriteringer, komfort og fritid. Her er det snakk om en sunn balanse.

I en del menigheter står 20 prosent av medlemmene for 80 prosent av den jobben som må gjøres. Det er ikke en god situasjon. Det sliter på de få, og det gjør at mange går glipp av velsignelse.

I Apostlenes gjerninger 20,35 holder Paulus sin Redaktør

SLIK JEG SER DET

KOM OG SE tanker rundt filmen «Disco» Tekst: Frank Erlandsen

I skrivende stund har filmen «Disco» hatt premiere for en uke siden og på forskjellig vis vært i medias søkelys den siste tiden. Filmen retter fokus på det produsent og regissør oppfatter som usunnhet innenfor pinsekarismatisk kirkeliv og utøvelse av lederskap i vår kontekst.

Prinsipielt er jeg ikke ikke redd samfunnets søkelys på hvem vi er og det vi gjør. Alt vi holder på med må tåle dagens lys og til og med kritisk søkelys, ja til og med usaklige påstander. Det er ingen krise om noen utenfor våre sammenhenger stiller spørsmål til og om oss. Spørsmål er grunnleggende ikke farlige, men det er klart en fordel at vi evner å svare vennlig og gjerne med «salt og kraft», slik Paulus underviser om.

Når noen setter lyset på oss, må vi ha så mye lys i oss selv at vi saklig og nøkternt opplyser spørsmålsstillerne.

Verre enn å få spørsmål rettet mot oss er det å bli tiet ihjel av samfunnet. Da ville vi jo bli sett på som helt irrelevante i viktige samfunnsspørsmål. Når samfunnsaktører og kulturbærere engasjerer seg i hvem og hva vi er, ser jeg det positivt. Det aktualiserer det vi driver med og gir oss mulighet til å komme ut av anonymiteten og bli synlige i den verden vi er kalt til å tjene. Hvis vi vil gjøre Jesus synlig, kan vi ikke selv være bortgjemt.

I tillegg tenker jeg at det er positivt skjerpende på kulturen i våre kirker og utøvelsen av lederskap når vi bevisstgjøres på dette «utenfra». Som ledere må vi ikke bare se oss innenfra, men også utenfra. Vi må være

troverdige for å bli trodd. Det er tragisk hvis vi har et godt og viktig budskap, som blir avvist fordi vi ikke er redelige. Hvis mennesker ikke tror på oss, vil de heller ikke tro på det vi sier. Vårt liv må ikke drepe, men gi kraft til våre ord. Det er bra når livet taler høyere enn våre ord og bekrefter det vi sier. Det kalles integritet.

Tre tema, som filmen tar opp, er jeg glad for å kunne si at sunne pinsekarismatiske kirker i dag er enige med filmens budskap. For det første skal kirkelig arena ikke preges av prestasjonskultur og angst knyttet til dette.

Kirkelig fellesskap hører hjemme i nådens, ikke kravets rom. Det andre vi har felles forståelse av, er at barn og unge ikke skal utsettes for sekterisk, svermerisk og grenseoverskridende press og tvang. Det siste jeg vil nevne er at kirke ikke er hemmelige og lukkede rom, som losjer kun for spesielt innvidde. Åpenhet er en kristen verdi.

Natanael spurte en gang sin venn Filip, som begeistret fortalte om sitt møte med Jesus: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Svaret lød: «Kom og se!» I konteksten av det jeg skriver om her kan det høres et kritisk spørsmål, om det kan komme noe.

I SKYGGEN AV IS:

Håp og legedom for IRAK I oktober reiste Rune Edvardsen til Irak. Der arrangerte Troens Bevis fotballturnering for barn og unge som lever med arrene etter IS både på kropp og sjel. Vi fikk også møte irakiske kristne som har tro for legedom tross ufattelige tap og nederlag. Mens landet bygger seg opp fra krigens ruiner vil Troens Bevis være på plass med Guds omsorg og kjærlighet.

«Min erfaring er at nordmenn er et godt og raust folk som ønsker å hjelpe.

La oss fortsette med det.»

-Rune Edvardsen

6 I

Troens bevis – Desember 2019

D

et er ikke lenge siden IS (Islamske staten) raserte deler av Midt-østen i sitt mål om å etablere et nytt kalifat og skape et sentrum for rent verdensherredømme. Langs veien til målet ble verden vitne til grusomme likvideringer, masse-henrettelser og etnisk rensning av Yezidiene. De aller fleste av oss husker Kobane. Bildene av tre år gamle Atlan som lå livløs langs stranden i Tyrkia vekket noen følelser i oss. Atlan var en Yezidi som hadde rømt fra Kobane og grusomhetene til IS. Vi fikk bilder av han, liggende med hodet ned i sanden mens vi scrollet gjennom våre smart-telefoner. Fredagstacoen smakte plutselig ikke godt, og ble sekundær sammen med bompengestrid og skattelette. Vi krevde umiddelbar handling for å hjelpe.

En «Vi-følelse» begynte å demre i kommentarfeltene til alle medier i Norge, og i Europa.

Men det tok ikke lang tid før vi kjente på konfliktens konsekvenser i våre byer, kommuner og nabolag. Fire år senere har IS sitt kalifat falt, mens kommentarfeltene i sosiale-medier har kjølnet så mye at det har stivnet til is.

Troens Bevis – Desember 2019

I 7

Tekst: Rune Edvardsen Foto og layout: Per Gunnar Økland Igjen, sitter mennesker i et langvarig vakum langs flyktningleirer i Syria, Irak, Tyrkia og Hellas. Nye koalisjoner og konflikter har oppstått i kjølvannet av kampen mot IS. Et miniatyr av den kalde krigen hvor global utenrikspolitikk og lokale småkonger kjører sin egen agenda på tvers av alle spilleregler og uten begrensninger på virkemidler for å nå sine mål. Stort sett på bekostning av uskyldige mennesker.

Langs grenseområdene i hele regionen øker antall flyktninger i alle leirer som allerede sliter med kapasiteten. Mange plasser raser konflikten mellom ulike grupperinger og supermakter i full skala kun 20 minutter fra de tynne gjerdene i leirene som utgjør forskjellen på liv eller død. Enn så lenge.

Hjemme i Norge går våre liv videre.

Vi har glemt Atlan.

8 I

Troens bevis – Desember 2019

Kommentarfeltene på sosiale-medier handler ikke om «Vi» som mennesker. Det handler om «Vi» som nordmenn, og «De» som flyktninger. Det er en trist utvikling som skaper en større polarisering og resulterer i apati.

Midt i en samfunnsaktuell og godt bevitnet konflikt er vi opptatt av å gjøre det vi alltid har gjort. Vi skal være der det skjer og gjøre vårt arbeide for mennesker som trenger tro og håp i en utfordrende hverdag. For et par uker siden var vi på besøk i den nordlige delen av Irak.

Vi arrangerte en fotballturnering for barn som bor i flyktningleir. Det var et tydelig høydepunkt og ble et lys i mørket hvor usikkerheten rår.

Med oss i bagasjen hadde vi også fotballdrakter som ble delt ut til alle deltakerne på turneringen. Draktene fikk vi fra en rekke lokale idrettslag i Agder-fylkene.

Troens Bevis – Desember 2019

I 9

Vi hadde også utdeling av mat og ekstra-rasjoner i leiren. Jeg er stolt av å representere Norge på mine utenlandsreiser og håper at jeg fortsatt skal kunne være det, selv når samfunnsdebatter raser som verst i ulike kommentarfelt. Min erfaring er at nordmenn er et godt og raust folk som ønsker å hjelpe. Gang på gang. La oss fortsette med det.

Nå som Julen er rett rundt dørene har vi en tendens til å bli mer rause. Vi får distansert oss litt fra en hektisk hverdag, og kjenne på følelser. For meg handler julen om å være med familie og barnebarn. Det er det viktigste i livet mitt.

Jeg ønsker at de skal ha det så godt som overhodet mulig. Det samme tenker nok alle de ulike menneskene som jeg har møtt på min siste tur i Irak. For de er mennesker, som du og jeg. Med sine drømmer, ønsker og håp.

Da jeg reiste ut av leiren i Irak satt jeg igjen med en følelse av å ha gjort for lite. Hjelpen flyktningene får av de store aktørene er dessverre utilstrekkelig. Hele situasjonen og det jeg har sett med egne øyne, skriker ut at alt er for lite. Verdens supermakter bruker milliarder på krig som rammer uskyldige. Men når kampene er over, og støvet senker seg, ligger ruinene og kroppene fra tusener igjen som tause vitner på ødeleggelse. Den økonomiske viljen til å bygge opp igjen etter ødeleggelsene er borte.

Det er et paradoks at prisen på én rakett fra Kongsberg våpenfabrikk, kunne endret livet til tusener av flyktninger.

Som organisasjon skal vi gå inn i det nye året med friskt mot, og ønske om å hjelpe med det vi kan!

Jeg håper at du vil være med oss og gi tro, håp og kjærlighet til de som møter urett.

Ha en velsignet Jul, og Guds fred.

Med vennlig hilsen Rune Edvardsen

10 I

Troens Bevis – Desember 2019

Du kan gi en julegave med tro, håp og kjærlighet til mennesker som trenger det.

DU KAN GI TRO,

HÅP OG KJÆRLIGHET. Handler livet vårt om «vi» som mennesker? Eller handler det om «vi» som nordmenn, og «de» som flyktninger?

I flyktningleirene sitter foreldre og besteforeldre med et inderlig ønske om å gi sine barn og barnebarn det beste. Dette er mennesker som du og jeg, med sine drømmer, ønsker og håp (se side 5-10).

Vi skal sammen gå inn i det nye året med friskt mot, og et ønske om å hjelpe med det vi kan.

Både hjelpe med fysiske behov blant disse hardt rammede yezidiene og sende ut evangelister blant dem.

Jeg håper at du vil gi tro, håp og kjærlighet til noen som møter en slik urett.

KAN DU HJELPE?

Gi med eller bruk vedlagt giro.

Kontonummer: 3000.37.32750

Troens Bevis – Desember 2019

I 11

Salige er de døde som dør i Herren fra nå av.

De skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem. Åp.14.13

Gevir

FRA LIV TIL LIV Du kan forvandle menneskers liv, ved å gi en andel av din arv til de unådde.

Dine verdier kan leve videre.

Kontakt oss nå for å få vite mer om

Ta kontakt: hvordan dine verdier kan leve videre.

Glenn Tønnessen Arnold Dragland glenn@troensbevis.no

Tlf. 38 35 75 07 arnold@troensbevis.no

troensbevis.no

SENDER UT 5 NYE INNFØDTE EVANGELISTER I KONGO - Nå skal vi sende ut 5 nye pioner-evangelister i Kisangani, en by som har vært i søkelyset i Norge de siste årene av helt andre årsaker. Nå er det spesielt at vi skal få være med på å bygge opp et godt arbeid i denne byen gjennom tjenesten til disse evangelistene, sier Rune Edvardsen.

Jan Egeland advarte i fjor at Kongo var en av tre massive kriser i verden som ville bli verre i 2019. Rekordmange ville bli drept og drevet på flukt eller dø av hungersnød og sykdom.

Troens Bevis har i mange år hatt en sterk tilstedeværelse i dette landet gjennom det humanitære virke til DinaStiftelsen og samarbeidet med Nobels Fredspris vinner doktor Mukwebe.

Men kolonisering fra såkalte kristne land og en dødelig maktkamp om Kongos resurser har forvrengt evangeliets budskap. De trenger et møte med Jesus.

En evangelist trenger 800 kroner i måneden for å klare seg. Du kan ta ansvaret for en evangelist eller støtte med deler av det månedlige beløpet.

Kontakt oss ved å ringe 38 35 75 00, send melding til 99207500 eller epost til: mail@tbve.no.

Finn Moen:

KUNSTEN ER EN GAVE FRA GUD På en gard i Trysils dype skoger bor Finn Moen (80) sammen med sin kone Anne (70). Finn er en anerkjent kunstner, og maleriene hans henger i flere land på de fleste kontinent. Men ekteparet har også satt sitt fingeravtrykk i en rekke land gjennom støtten til Troens Bevis i nærmere 50 år!

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Finn Moen ved en av de mange hyttene han har laftet på gårdstunet.

Mona mener at det kan være lettere for folk å våge seg inn på møte i et telt.

14 I

Troens bevis – Desember 2019

Det var gjennom en Facebook melding til Troens Bevis at undertegnede først ble oppmerksom på Finn Moen. Han gav en raus respons på en aksjon for Raute folket, og jeg ble nysgjerrig på hvem denne misjonshelten var. Etter et par dykk i arkivet, finner jeg ut at han og kona har vært trofaste støttepartnere i en mannsalder. Ett år senere er jeg på vei opp en smal grusvei i Østby blant Trysils skogkledde åser.

Google maps blinker til venstre, og plutselig befinner vi oss på et eventyrlig tun omgitt av en rekke laftede tømmerhus.

Anne kommer ut og viser vei til koien der Finn venter med rykende varm kaffe kokt over ilden i grua.

Det tar ikke lang tid før vi finner tonen. Vi oppdager at det meste i koia har en historie, inkludert det heklede «misjonsteppe» over benken, som Finns mor lagde i sin tid.

- Hun ville sende det til et prosjekt i Afrika, men da spurte jeg om jeg ikke heller kunne få kjøpe det for en tusenlapp, så kunne hun heller sende pengene? Det syntes hun var en god ide, så nå har vi gleden av å ha teppet her, forteller Finn. Thakre Tekst: Bente Rognmo MYE HISTORIE Det er mye historie her oppe. Også misjonshistorie. Mange kjente predikanter har funnet veien til garden deres.

- Aril Edvardsen var jo her på Østby og vi hadde møter med han flere ganger. Så jeg ble litt kjent med han Aril.

Han som var forstander her på den tiden hadde gått på Havnås sammen med Aril. Også har jeg vært på Stevnet i Sarons Dal én gang. Da trefte jeg også Aril. Men mange kjente predikanter har funnet veien opp hit, blant annet David Østby og Tom Erlandsen, som jo var medvirkende til at Aril Edvardsen ble frelst.

Finns støtte til Troens Bevis har heller ikke gått ubemerket hen på hans hjemlige trakter. Da han mottok kommunens kulturpris i 1997 gav han alle pengene til Sarons Dal. - Det var jo forventet at jeg skulle holde en takketale i kommunestyret i Trysil og så tenkte jeg at det er ikke sikkert at jeg har mot til å si det, men jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre det. Det var 10,000 kroner. Så sa jeg at disse pengene kom jeg til å sende til Aril Edvardsens misjon Troens Bevis, for det er ingen her som gjør så mye

Troens Bevis – Desember 2019

I 15

Finn viser frem en de mange kaffekoppene med motiv som han har skjært ut av tre.

for å spre evangeliet. Men da var det en helt uventet reaksjon.

Hele kommunestyret, alle reiste seg og klappet. Jeg hadde tenkt at det blir nok en øredøvende stillhet, så jeg var nesten litt rørt, for det var veldig sterkt, syns jeg.

Er det mange kristne her oppe i Trysil?

- Ja, da jeg vokste opp var det jo 5-6 pinsemenigheter her oppe, og noen misjonsmenigheter. Men nå er det færre. Du vet at ungdommene flytter jo ut – alle blir eldre og eldre, forklarer Anne.

- Mamma var pinsevenn, legger Finn til.

- Pappa ble faktisk frelst i 70 års alderen. Han hadde vært i Frelsesarmeen i sin ungdom, men han kom jo helt bort ifra det. Han levde et alminnelig verdslig liv som skogsarbeider og småbruker. Han ble frelst etter at jeg ble frelst. Da var det radikalt. Han var veldig forandret

Hvordan forandret da?

- Han pratet om kristne ting, og når jeg kom heim på besøk, lurte han på om vi kunne ta en bønnestund. Det var jo helt utenkelig noen år tidligere. Men han vart annerledes ja.

ALLTID NOK Kaffen fra grua er drukket opp. Finn foreslår at vi tar turen ut på tunet. Der får vi en omvisning i de andre koiene før

16 I

Troens Bevis – Desember 2019

han åpner døren til atelieret sitt. Der står det bilder på bilder lagret opp etter veggene sammen med vakre gjenstander han har skjært ut i tre. Han trekker frem flere av de naturskjønne maleriene mens han forteller historien bak. Men han har også malt bilder med sterke åndelige motiv.

- Jeg ble frelst i 20-årene. Jeg hadde fått forståelsen av at jeg skulle betale tiende, og jeg stod ikke i noen menighet, så jeg kom i høg at jeg kunne sende det til Sarons Dal. Jeg minnes at hver gang jeg fikk lønning, så gikk jeg i banken på Lysaker og sendte tiende til Sarons Dal. Det gjorde jeg i kanskje 10 år. Siden har jeg bare støttet månedlig, med litt større beløp av og til. Og jeg kan helt ærlig si at vi har aldri manglet noe.

Selv om jeg aldri har hatt noen overflod, så har vi hatt til det vi har trengt, og vel så det.

GAVEN Finn jobbet i Oslo i byggebransjen i 25 år, og pendlet mye av tiden mellom familien i Trysil og jobb. Det var i den perioden han begynte å interessere seg for å male. Han ble inspirert av en kjent kunstner i hjemtraktene, som han føler at han lærte mye av.

- Det var jo liksom helt utrolig. Jeg har hatt en enorm respons. Mange har sagt at dette er en gave fra Gud, og det tror jeg jo selv også. Derfor kan jeg jo ikke si at dette ikke er rare greiene, humrer han.

Som de fleste av Finns bilder, er motivene fra Trysil området.

Her er «Septemberkveld i ødemarka».

Det er en historie bak hvert bilde som Finn Moen har malt.

Den gavmilde kunstneren viser frem et Troens Bevis blad fra 1998 med stykke om kulturprisen som han sjenerøst gav til misjon.

Finn og Anne Moen på en liten skogstur.

Finn Moen påpeker at Kristus figuren dekker hele mannen og ned i sjøen i bildet «Mitt Genesaret».

- Når jeg rammer inn bildene mine og henger dem opp på utstilling, må jeg jo selv synes det er brukbart.

Finn klapper seg på venstre overarm.

- Jeg er jo født med bare ei hand da. Men jeg har sagt mange ganger at jeg synes Gud har mer enn kompensert. Så jeg har ingenting å klage over. Jeg føler meg ikke så veldig handikappet, jeg gjør jo ting som mange andre ikke får til, ikke for å skryte. Jeg har jo laftet alle disse husene her, og hjulpet mange andre. Jeg tester hva jeg kan få til.

- Også har jeg solgt bilder til nesten alle verdensdeler. Til mange land i Europa, og Norge og Sverige. Den største samlingen av de store maleriene mine er faktisk i Cape Town. Så det er liksom litt eventyrlig da.

Hvordan får de tak på bildene dine?

- Jeg har utstillinger flere plasser, men han fra Sør-Afrika har kommet hit med norske kontakter som ønsket å vise han de severdighetene som er i Trysil. Og «kunstnertunet» vårt er liksom blitt en destinasjon for besøkende i Trysil. En annen av de gode kundene mine er en hollandsk baron som har hytte oppe i Trysil fjellet. Han har vært her mange, mange ganger og kjøpt masse bilder.

HELDIG Han tenker at han var heldig som kom på markedet med kunsten sin under den store hytteutbyggingen i Trysil fjellet.

- Trysil er jo Norges største ski destinasjon. Så folk har kjøpt bilder til å ha på veggen i hyttene.

Finn Moen har også gitt ut flere bøker. Der finner en både malerier, dikt og betraktninger. Det meste blir til mens han er alene ute i fjellet.

- Jeg tar med meg malersaker og telt og maler om dagen, både høst og vår. Men jeg har også ei koie oppe i fjellbandet der jeg går dagsturer fra. Den ligger en times gåtur fra ei hytte som vi har.

Du gjør dette alene?

- Ja.

Da må jeg si du har ei modig kone som sitter hjemme og venter.

- Hun har nok ikke noe valg hun. Men jeg synes jeg er passe flink til å ringe hjem der det er dekning da.

Anne himler med øynene men trekker på smilebåndet.

- Jeg er jo litt vant da til fjellet og livet her. Selv vokste jeg opp vegløst og 7 km fra nærmeste bilveg. Vi gikk på ski når vi skulle på skolen, og til butikken måtte vi gå over fjellet og ta buss. Skolebussen for ungene våre stoppet like ved innkjørselen her, så det var luksus for meg.

18 I

Troens Bevis – Desember 2019

Hva slags gård vokste du opp på?

- Småbruk kalte vi det. Vi hadde 4 kyr og et par geiter. Alt gikk jo på gammelt vis da med ysting og kinning av smør som min mor solgte. Det meste var selvprodusert.

VELSIGNET Finn nikker og fortsetter.

FAKT

- Men jeg føler jo ofte at vi får gjort veldig lite for Guds sak langt her oppe. Men jeg har sagt at det vesentligste jeg gjør er at jeg ser at denne kunstnervirksomheten er en gave fra Gud. Slik at Han også gjort meg i stand til å hjelpe økonomisk, ikke bare Troens Bevis, men andre også.

Finn har flere historier der han kan fortelle hvordan velsignelsen har kommet tilbake når han har gitt.

- Jeg husker spesielt en gang. Jeg hadde allerede gitt mitt faste bidrag til Troens Bevis den måneden, også kom det et krisebrev med oppfordring om å gi 1000 kroner ekstra. Jeg ble først litt irritert. Men så plukket jeg opp igjen giroen og tenkte at, ja vel, jeg sender 1000 kroner ekstra.

Dagen etter ringte det en mann og sa at han skulle kjøpe ett maleri. Og da tenkte jeg at ja, da får jeg att penga mine, for det var jo mange tusen for det maleriet. Han kjøpte maleriet, så talte han opp tusenlappene for betalingen i kontanter og la dem på bordet. Men så sier han «men jeg synes du skal ha 1000 kroner ekstra» og legger en tusenlapp til på bordet. Det var merkelig. Aldri hendt meg før.

- Jeg synes kanskje det er det viktigste, at jeg har vært i stand til å støtte, selv om jeg ikke har noen enorm høy årsinntekt.

Men det virker som om Gud velsigner!

HEIMATT Mens vi går mot døren i kunstnerkoia, trekker han en lapp opp av lomma.

- Etter at pappa var død, giftet mamma seg på nytt. Da han også døde flyttet hun ned til sentrum av Trysil. En gang jeg skulle ha utstilling i sentrum sa mamma at jeg kunne overnatte hos henne mens jeg holdt på å rigge til. Da ventet mamma med middag, og hun sa at det var så uvant og trivelig å ha noen å vente heimatt.

- For noen dager siden fant jeg denne lappen fra begravelsen hennes og jeg skulle si noen ord. Jeg sa at «ennå større for henne var nok at hun selv var ventet heimatt til slutt».

- Og det er jo sant. Vi er alle ventet heimatt en dag med stor forventning!

TA

Den laftede hytta som Finn bruker som kunstatelier er full av bilder og andre ting som han har lagd.

Finn Moen er en kunstner pĂĽ mange fronter. Her nede i sentrum av Trysil.

Finn Moens kunstner studio er blitt en destinasjon for besøkende i Trysil. Her sammen Troens Bevis journalist Bente Rognmo Thakre.

I en by med 150 kristne tok 1000 imot Jesus:

-TENK 1000 NYE BABYER! Når Hans Martin Skagestad reiser ut på kampanjer, er det ikke ferietilstander. Landene han virker i har sterke spenninger, og bevæpnede vakter følger dem overalt. Men han har også fått en ny «normal». Fra å være overrasket over tegn og under, blir han overrasket om det ikke skjer.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

20 I

Troens bevis – Desember 2019

Troens Bevis – Desember 2019

I 21

Det var mange unge som tok imot troen på Jesus. Nå begynner arbeidet med å få dem inn i nyplantede menigheter.

Hans Martin Skagestad planlegger 24 kampanjer i Vest-Afrika over de neste tre årene.

22 I

Hans Martin Skagestad har bare vært i Norge to dager etter kampanjen i Mali når han kommer ruslende inn på Q42 i Kristiansand. Foran seg har han barnevogna med Alma på 8 måneder.

Nå er han pappa på heltid før han om 14 dager drar ut til en ny kampanje i Burkina Faso. Lille Alma har først lyst på litt mat. Så er hun full av energi og må stadig hentes opp på pappafanget mens hun krabber blidt rundt på gulvet.

Så må ei bleie skiftes. Hans Martin har hendene fulle mens han forteller om det å kombinere familieliv og tjeneste.

Så blir Alma trøtt, og vi spaserer ned til bystranda for at hun skal få seg en lur.

Mali samme morgen blinker plutselig over mobilskjermen.

Mens en kjølig høstvind blåser bølgene inn mot stranda og seilbåter glir sakte forbi Odderøya, forteller han videre om dagene i Mali. Kontrastene er store.

Nyheten om en større terroraksjon i

BEST GJENNOMFØRT Men samtidig trekker Hans Martin frem at kampanjen i Ségou i Mali var den best gjennomførte kampanjen han har hatt i dette landet.

Troens Bevis – Desember 2019

Flere ble drept. Det er ikke uten grunn at Hans Martin og følge måtte ha med seg livvakter mens de var i landet.

- Egentlig følte jeg meg ganske trygg i Mali. Det er lengre nord i landet det er utrygt, og der drar jeg aldri. Men en kan jo aldri vite, legger han til.

- Denne gangen var det bevæpnede vakter på hvert hjørne av plattformen under kampanjen. Det har jeg ikke hatt før.

- Alt gikk kjempebra. Det var over 1000 som tok imot Jesus for første gang. Fra før var det 150 kristne i denne byen som har 100,000 innbyggere. Så det var minst 6 ganger dette antallet som ble frelst. Det var enormt!

Møtene ble også sendt på 4 forskjellige radiokanaler hver kveld, noe som tiltrakk seg stor oppmerksomhet.

- Vi betalte for sendetiden, og det gav veldige resultater. Jeg annonserte et lokalt nummer de kunne ringe inn mens vi holdt appell under møtet. Minst 100 ringte eller sendte SMS med en gang.

Det var også flere radiolyttere som kom til møtene.

Men uansett resultater tenker Hans Martin at det er viktig å ha god bakkekontakt.

Nå blir Hans Martin Skagestad overrasket om det ikke skjer tegn og under på kampanjene.

- Med et større budsjett, kunne jeg nok gjort enda mer. Men så tenker jeg at det er dette som er kapasiteten nå. Våre evangelister og de troende i byen har mer enn nok med å følge opp de 1000 som ble frelst. For tenk om det ble 10,000 frelst?

Hvem skulle da følge dem opp? Vi må jobbe med det vi har, og tenke langsiktig. Vi driver ikke bare med flate tall, men vi vil se resultater i form av levedyktige menigheter om 1 år og om 10 år.

- Og det er jeg veldig begeistret for i Troens Bevis – at oppfølging er en prioritering, det er noe som det legges ned ressurser, tid og penger til. Og feltlederne er tett på!

BLIKKET GÅR BORT TIL ALMA I VOGNA. - Tenk 1000 nye babyer som skal følges opp! En baby snur opp ned på hele livet, ler han.

- De nye kristne trenger å følges opp. Spesielt i en slik kultur.

Det er ikke ulovlig å bli kristen. Men det kan være tøft i familiene og på jobb.

Hvordan har kampanjene påvirket din egen tro?

- Jeg må si at troen på Guds kraft og at Han manifesterer seg med tegn og under, er blitt sterk. Jeg har gått fra å være overrasket til å bli overrasket om det ikke skjer noe. Det har styrket min Gudsrelasjon.

Han forteller at han har også mye alenetid på turene.

- Jeg sitter mye alene. Det betyr at det blir mye tid til bønn, bibellesning og refleksjoner. Her i Norge er det så mye som skjer hele tiden.

MYE Å LÆRE -Også må jeg si at vi også har noe å lære fra afrikanere. Jeg synes at her hjemme er vi kristne blitt så flinke til å sitte å kritisere, i stedet for å gi ære og støtte til dem som stiller seg frem. Vi ser ikke kampene som de fleste har i sine liv.

- Og ikke minst gleden som afrikanerne viser, den er ikke avhengig av velstand eller ytre omstendigheter. Fantastisk å se.

- Jeg kom over en liten gruppe som samler seg til møte langt

Troens Bevis – Desember 2019

I 23

ute i bushen under et tre. Flere hadde nok gått på beina ganske langt for å komme dit. Men de gleder seg til å komme sammen. Det gleder meg å se og jeg ønsker selv å bli smittet av det. Det er ekte!

- Også må jeg si at det er mange ganger at det er muslimer som åpner dørene for oss. Det bryter ned stereotypene vi har formet her i Norge. De kristne lederne samles med de muslimske, og de har en god relasjon.

Denne mannen lyttet på radio og dro rett til møte.

RADIO LYTTER BLE HELBREDET

VINDUET BLIR SMALERE - Men jeg opplever også at det vinduet vi i dag har til å evangelisere, blir smalere. Det blir for eksempel mer komplekst å overføre penger til gode formål på grunn av at det er så mange regler for å stoppe midler som kan gå til terror. Jeg tenker at vi sitter ofte og venter på et stort tegn fra Gud før vi går i gang. Men døra er åpen. Vi må bare begynne å gå på det vi har. Derfor er det så fantastisk med alle partnerne som er med og støtter. Jeg vet jo at vi kan ikke alle gå ut, men vi kan alle være med på innhøstningen, på hver vår måte.

- Også tenker jeg at vi må bygge og planlegge for generasjonene som kommer. Det er en viktig tanke å ta med seg i det nye året. Også her i Norge.

En helt vanlig dag ble brått snudd på hodet for Hassan i Ségou i Mali.

Etter en lang arbeidsdag skrur han på radioen. Det er akkurat tidsnok til å få med seg kveldens møte fra Hans Martin Skagestad sin kampanje.

Dette er første gang Hassan har hørt evangeliet. Undrende lytter han til historien om mannen som kom til jorden for å dø for våre synder. Da han får høre at det også blir forbønn for syke, får han fart på seg. Hassan har nemlig hatt store ryggsmerter i flere år.

Han rekker frem til kampanjeområdet akkurat tidsnok for forbønn. Han kan nesten ikke tro det når ryggsmertene forsvinner.

Nå er han ikke i tvil. Nå vil han ha full pakke. Full av begeistring tar han imot Jesus som sin venn og frelser!

Hans Martin hadde med seg to gryende evangelister fra Norge.

F.v. Hans Martin Skagestad, Tarjei Berge og Jarne Tveita.

24 I

Troens Bevis – Desember 2019

Det var stor jubel da folk fra forsamlingen kom opp på scenen for å vitne om helbredelser.

Det var kun 150 kristne i Ségou fra før. Nå er dette tallet tredoblet.

Mannen til venstre er sikkerhetsvakten som tok imot Jesus. Nå vil han ha oppfølging.

Troens Bevis – Desember 2019

I 25

Av Nathalie Edvardsen

Historisk samling i Bergen for verdens unådde folkegrupper:

M28: -Dette har vi ventet på!

Fredag 18. oktober gikk startskuddet for M28 - den første nasjonale samlingen for unådde.

Opp mot 40 ledere og deltagere var samlet i Credokirken i Bergen for å dele erfaring og legge en felles strategi for tiden fremover.

TEKST: BENTE ROGNMO THAKRE

- Det var en fantastisk dag som de fleste av oss har ventet på i lang tid, sier Glenn Tønnessen fra Troens Bevis, en av initiativtagerne bak samlingen.

Bortimot 10 misjonsorganisasjoner og flere menigheter støttet opp om det historiske initiativet, og flere andre gav utrykk for at de gjerne vil være med i fremtiden.

-Vårt mål er at dette skal bli en nasjonal utskytningsrampe for å være med og nå de vel 7000 såkalte unådde folkeslagene i verden.

Det var i samarbeid med AsiaLink, IBRA Media Norge og Credokirken Bergen at Troens Bevis inviterte til et nytt og historisk misjonssamarbeid på tvers av organisasjoner og kirkesamfunn.

- Norge har lange og gode misjonsrøtter og dette samarbeidet skal forsterke dette. Vi skal ikke bare opprettholde vår sterke misjonstradisjon i landet vårt, vi skal bli enda mer effektive, fremholder han.

Det ble også diskutert hva slags kriterier som skal legges til grunn for å definere en unådd folkegruppe. Det er to hovedtall som

26 I

Troens Bevis – Desember 2019

misjonsorganisasjoner verden rundt fokuserer på. Den ene er en gruppe på 343 totalt unådde folkeslag med en befolkning på over 500.

Erik Jensen fra Asia Link kunne fortelle at under en internasjonal konferanse i 2018, som het Finishing the Task, var det 280 organisasjoner som påtok seg oppgaven å nå disse 343 gruppene med evangeliet innen utgangen av 2020.

Samlingen i Bergen ble enige om å forholde seg til Joshua Projects sitt bredere fokus, der en unådd folkegruppe har mindre enn 2 prosent kristne som kan føre evangeliet videre.

- I følge denne definisjonen samles vi om de litt over 7000 unådde folkegruppene som regnes som helt unådde eller lite nådd for evangeliet. Vårt mål er å sette de unådde på dagsplanen til menigheter rundt om i landet. Vi må skape en ny bevissthet om at vi er den generasjonen som kan få misjonsbefalingen fra Matteus 28 i mål, sa han.

500 KRISTNE KURDERE FLYKTER I HAST Siste nytt fra misjonsfeltene ble også delt. Misjonær Per Ove Berg fra Credokirken i Bergen kunne dele at 500 kristne kurdere var nå på flukt etter de siste dagenes fremstøt i Nord-Syria.

- Dette er kurdere som er kommet til tro siden 2014. Vi har selv sittet på gulvet i deres hjem, spist der og sovet der.

For første gang på 1400 år har denne gruppen nå åpnet seg for evangeliet. Men kryssalliansene som har formet seg i området de siste dagene ble for farlig for dem. De har alle flyktet fra sine hjem i forskjellige retninger. Misjonæren skjulte heller ikke at det er smertefullt å formidle evangeliet til mennesker du vet kommer til å lide på grunn av sin nye tro.

- Folk må engasjere seg i bønn. Jeg tror kurderne vil spre evangeliet videre der de kommer. Men vi må se mulighetene, og være på offensiven.

4 KRISTNE SOMALIERE IGJEN Jan Nestvold fra IBRA oppfordret menigheter til å adoptere en vennskapsgruppe. Han la til at en må ikke måle suksess etter tall slik at en unngår å gå til utfordrende områder.

- Vi kan ikke bare gå der vi ser de store resultatene. I et område i Somalia støttet vi en gruppe på 140 kristne. Men på grunn av forfølgelse er de nå kun fire igjen. Nå trenger de mer støtte og hjelp enn noensinne!

MULIGHETENE STØRRE ENN NOENSINNE - Noen av de største heltene i Norge er de som tok evangeliet

Troens Bevis – Desember 2019

I 27

til Sør-Amerika, Afrika og Asia sammen med dansker, svensker og finner. Mye av resultatene i misjonsfeltene stammer fra vår skandinaviske misjonsarv. Dette er en arv vi nå vil bygge videre på, var Rune Edvardsen fra Troens Bevis rask til å påpeke.

- Nå skal vi kartlegge behovene etter dagens misjonsbilde, og lære av erfaring fra hva som er gjort riktig og hva som kan gjøres annerledes fremover.

Det ble vist til hvordan norsk misjon har forandret seg radikalt de siste årene. Fra å primært sende misjonærer med familiene sine til misjonsfeltet og starte en misjonsstasjon drevet av nordmenn, er hovedfokuset nå å støtte arbeid som blir drevet at nasjonale. De nasjonale troende kan språket og kulturen og

- Dette er en gledens dag.

Har tenkt på en samling som dette i mange, mange år!

Ole Arvid Kolbjørnsrud, styreleder i IBRA:

vet best hvordan de kan formidle evangeliet til sine egne. Men de nasjonale trenger støtte, både i form av midler og strategi tenkning, forbønn og utrustning på forskjellig vis.

Vegar Soltveit fra Israelmisjonen tok ordet til slutt.

Vegar Soltveit fra Israelmisjonen mente konferanse var et bra tiltak.

28 I

Troens Bevis – Desember 2019

- Jeg tenker at dette er et kjempebra tiltak. Jeg jobber mot jødene både i Israel og Øst-Europa. Og de er også en gruppe som må få høre evangeliet. Denne konferansen vil jeg være med på videre!

Dag Heggseth.

Hvorfor drar du på konferanse for unådde?

Steinar Oppheim, daglig leder for Tent:

- Jeg kommer for å bli kjent med folk som vi kan jobbe sammen med. Jeg vil gjerne være en del av dette nettverket.

Jeg tror også at det er veldig viktig at vi ber og forkynner dette budskapet om de unådde i menighetene på søndagene.

Steinar Oppheim.

Hvorfor drar du på konferanse for unådde?

Dag Heggseth

- Jeg leste om det på Facebook. Også er det midt i kjernen av det jeg driver med, å nå unådde folkeslag. Som nyfrelst gikk jeg på bibelskolen i Sarons Dal i 1989. Da stod Aril Edvardsen i klasserommet og fortalte at ennå var det unådde folkeslag som måtte nåes med evangeliet. Da ble jeg smittet av misjonsviruset, og det har aldri sluppet taket siden! Det har ført meg til mange land, men siden år 2000 har jeg jobbet opp mot Thailand, og har bodd der i 3 år med kone og 4 barn. Nå står jeg i bresjen for Blitz Thailand. Visjonen er å mobilisere menigheter som blir med inn i Thailand for å evangelisere. Nå i juni hadde vi 48 team med en blanding av Thai folk og nordmenn som reiste til 48 provinser. Vi fikk forkynne for 10,000, og 3000 ble frelst! Vi kobler oss på lokal visjon med våre nasjonale evangelister. Jeg opplever at misjon er Guds hjerteslag. For meg er det revolusjon at vi nå kan møtes og komme sammen om det viktigste!

Troens Bevis – Desember 2019

I 29

Arne Olav Østrem, IBRA og Olav Rønhovde.

Olav Rønhovde, pastor i Credo kirken, Bergen (t.v.):

Arne Olav Østrem, IBRA (t.h.):

-Vi har jo jobbet med unådde folkeslag som menighet. Vi har innfødte evangelister som vi samarbeider med. Oppdraget er så stort at det er naturlig at vi står sammen med flere om å nå de unådde.

- Jeg tenker fra unådd til unådd, sier Arne Olav Østrem, som har vært IBRAs regionleder for NordAfrika, Midtøsten og Den arabiske halvøy. Han mener det er viktig å fokusere på å nå de unådde som gjenstår.

- Dette var en fantastisk dag som vi har ventet i lang tid på, sier Glenn Tønnessen (t.v.).

30 I

Troens Bevis – Desember 2019

Salg av Parkmaskiner Takk Ribes Elektro for Kommuner til våre og Golfbaner! annonsører!

TveitPark

SIGBJØRN HJORTHAUG

Trenger du verktøy?

- vi har det du trenger!

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer

manuellterapeuten.no

Kontakt Tikomanik A/S Tlf 69 14 15 46 / 911 07 946

Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no

VERKTØY SPESIALISTEN

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

r Avdeling

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

t 1 28.01.13 12.53 Side 1

RGES STØRSTE • Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

• Tilgang til eget regnskap; gjøre

HUS FOR MOBIL FERIE en del av jobben selv.

SRK HMS system

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te l efo n: 51 40 24 00 • post @lun d re gn sk ap. n o

Tine og Nortura.

Tlf 91 62 62 67 www.ssrk.no

Den gode ferieopplevelsen…

GVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag?

Ta kontakt med Daniel Tønnessen daniel@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.

God Jul og en Velsignet Julehøytid til våre lesere og partnere fra oss i Troens Bevis.

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jesaja 9:6