Rapportavis for Innfødte Evangelister by Troens Bevis Verdens Evangelisering

INNFØDTE EVANGELISTER

Nr. 1 - 2014

Gratis / Årgang 1

RAPPORTAVIS FOR TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Hovedsak:

Din støtte forvandler liv i Øst-Himalaya side 8-9 HISTORISK SAMARBEID side 6

Jesus under ol i Sochi side 14

KAN KOSTE DEM LIVET side 17

Kjære Støttepartner

2 Troens Bevis Verdens Evangelisering

I november mottok du et brev fra oss som fortalte at vi nå kommer til å samle evangelistrapporter i et blad, istedenfor å sende ut enkeltrapporter for hver evangelist. Vi vet at mange av dere har lest evangelistrapportene med interesse og gledet dere over alt det gode som skjer gjennom arbeidet. Derfor er det også en glede for oss å kunne sende deg første utgave av IE-avisa! Mye positivt I disse dager skjer det mye positivt på avdelingen Innfødte Evangelister (IE) i Troens Bevis Verdens Evangelisering. Etter at vi bestemte oss for å øke antallet evangelister fra 1 000 til 2 000, har vi blant annet inngått samarbeid med IMI Kirken, noe du kan lese om i denne avisutgaven. Dette gjør oss i stand til å støtte innfødte evangelister i Kambodsja i et allerede eksisterende og velfungerende nettverk, uten at vi må bruke tid og penger på å bygge det opp fra bunnen. Det er så mange som ennå ikke har hørt de gode nyhetene om Jesus, og vi tror at ved å samarbeide med andre organisasjoner, vil vi nå så mye lenger. Mer informasjon fra arbeidet Tidligere fikk du stort sett kun informasjon om din egen evangelist. Nå vil du gjennom avisa bli informert om arbeidet som mange av evangelistene gjør. Du vil få sterke historier fra feltet og mer oppdatering om arbeidet generelt i de forskjellige land hvor vi støtter evangelister. I denne utgaven har vi fokusert spesielt på arbeidet i Øst-Himalaya. Dette er et stort og spennende felt som inkluderer tre forskjellige land, og du får også en presentasjon av vår feltleder her, Dawa Buthia. Takk Takk for at du bidrar til at unådde får høre evangeliet. Takk at du gjør det mulig for oss å drive dette store og viktige arbeidet. Uten våre støttepartnere hadde det ikke vært mulig. Og ikke minst, takk at du ber for evangelistene og arbeidet de står i!

6 ”IMI Kirken i Stavanger og Troens Bevis har inngått et samarbeid som er banebrytende innenfor norsk tradisjonell misjonstenkning. Første store samarbeidsprosjektet var i oktober, med konserten «Salmer for Misjon» i IMI Forum, Stavanger.

8 ”Nye evangelister sendes ut i Sørøst-Asia. På side 8 kan du lese hva evangelistene i Øst-Himalaya gjør med støtten de får, og du vil få en presentasjon av vår feltleder her, Dawa Buthia.

16 ”Det er ikke noen enkel tilværelse å være evangelist i Nord-India. En ny lov som forbyr konvertering fra en religion til en annen er nå vedtatt i de fleste delstater.

Rapportavis for støttepartnerne til Troens Bevis Verdens Evangelisering. Ansvarlig redaktør: Per Gunnar Økland – Grafisk produksjon: Brklyn – Trykk: Schibsted Trykk Flesland En avdeling av: Troens Bevis Verdens Evangelisering, Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal – Tlf.: (+47) 38 35 75 00 – Bank: 3080.30.43007 E-post: mail@troensbevis.no – Nettsted: troensbevis.no – Facebook: facebook.com/troensbevis og facebook.com/nationalevangelists

- din lokale menighetsplanter

Troens Bevis Verdens Evangelisering 3

Moden høst i Pakistan I en landsby i Pakistan ble en kvinne som hadde vært syk i årevis, helbredet ved at en evangelist bad for henne, og dette førte til at flere andre også ble friske. I en annen landsby et stykke unna var det en sengeliggende mann som fikk høre om alle disse helbredelsene. Han var i ferd med å miste håpet, men sendte likevel bud på vår evangelist… Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

roens Bevis Verdens Evangelisering underholder i dag fem evangelister i Punjab-provinsen i Pakistan. Vår kontaktperson her er pastor Ansab i Poiema Christian Center i Multan. Han begynte å sende ut evangelister som i begynnelsen ikke hadde noe fast underhold. Disse startet nye menigheter, og slik vokste arbeidet. De fleste av våre evangelister har ansvar for minst en menighet hver, i tillegg til at de hele tiden drar ut til nye områder. Pastor Ansab er opptatt av å fjerne murene mellom kristne og muslimer. De kristne må tilgi og elske sine muslimske naboer, og ikke møte dem med forakt, slik at de kan vinnes for Jesus. Dette lærer han videre til evangelistene, som han jevnlig følger opp og inspirerer. Følgende rapport kommer fra vår evangelist Sabir Khan: I en av landsbyene hvor jeg arbeider, var det en kvinne som hadde vært syk i seks år. Jeg kom hjem til denne kvinnen og delte evangeliet om Jesus med henne og familien. Jeg fortalte at Jesus er den som har løsningen på alle våre problemer. Deretter bad jeg for henne, og hun ble helbredet og utfridd fra de demoniske maktene som hadde plaget henne. Både hun og hele familien tok imot Jesus som deres frelser.

Foto: Kvinnens helbredelse førte til at Jesus fikk berøre mange liv i landsbyen. (Illustrasjonsfoto) Denne landsbyen har en såkalt hellig mann. De fleste muslimene her går til ham når de har problemer eller er syke, og de har stor tillit til de råd han gir. Det kommer også mennesker til ham fra andre nærliggende landsbyer. At den syke kvinnen ble helbredet, ble nå en åpning til å nå de som fram til nå hadde satt sin lit til den hellige mannen. Kvinnen

som var blitt frisk, fortalte dette til alle som ville høre, og det førte til at Jesus fikk berøre mange liv i denne landsbyen. En kvinne som nesten ikke hadde sovet på to uker på grunn av frykt, ble helbredet i Jesu navn. En mann med hjerteproblemer ble også helbredet. En hel muslimsk familie som hadde vært tilhengere av den hellige mannen, kom til Jesus og ble frelst. En kvinne med en halsinfeksjon ble fullstendig helbredet. Da en mann som bodde i en landsby to mil unna, fikk høre disse forskjellige vitnesbyrdene, sendte han beskjed til meg om at han ønsket besøk. Han var sengeliggende etter en ulykke der han hadde fått ødelagt det ene benet som var blitt helt ubrukelig. De siste tre månedene hadde han fått medisinsk behandling, uten at det hadde hjulpet. Legen sa at skaden nok var permanent og at han ikke måtte forvente å kunne gå igjen.

Pakistan • • • •

Folketall: 178,9 mill. Største religion: Islam (98,9 %) Kristne: 0,7 % Evangeliske kristne: 0,2 %

Den dagen jeg kom hjem til ham, hadde han ikke lenger noe håp. Jeg fortalte ham om Jesus og forklarte at nå kunne han sette sin lit til Ham og tro at Han ville gjøre et mirakel. Etter at jeg hadde bedt om mirakelet, satt jeg en stund i bønn. Det så ut til å skulle bli et av disse miraklene som tar litt tid, så jeg reiste meg og gikk ut. Ute på gata hørte jeg noen bak meg som ropte: «Broder! Broder!» Jeg snudde meg, og mannen som kom gående mot meg, var den samme mannen som ikke kunne gå. Han ropte: «Jeg er helbredet, broder! Jeg er helbredet!» Benet hans bevegde seg helt normalt, og han gikk. Han bad meg bli med inn igjen, og sammen med hele familien tok han imot Jesus. Uka etter arrangerte han et takkemøte der han inviterte meg til å dele evangeliet. I løpet av dette møtet var det nærmere 90 personer som fikk høre de gode nyhetene om Jesus og også mannens vitnesbyrd. Alle tok imot Jesus som deres frelser. Nå drar jeg til dette området en gang i uka, og hver gang kommer nye mennesker inn i Guds Rike. Minst 400 personer har fått høre evangeliet, og nærmere 300 har tatt imot Jesus. I løpet av det siste halvåret er det også 60 stykker som er blitt døpt. På de ukentlige samlingene har vi undervisning og fellesskap, og de nyfrelste vokser nå i troen og blir sterke. ie

- din lokale menighetsplanter

4 Troens Bevis Verdens Evangelisering

EVANGELISTENS HISTORIE Han bodde på gata fra han var åtte, ble etter hvert gjengleder, kriminell og konemishandler. Det er et stykke derfra til å bli sjelesørger og evangelist. Samuel López er en av våre evangelister i Paraguay. Han har en historie litt utenom det vanlige, som fortjener å bli lest. Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

eg bodde sammen med mine foreldre og søsken de første syv år av mitt liv. Mine foreldre ønsket at jeg skulle få skolegang og utdannelse, men der hvor vi bodde var det ingen muligheter for dette. Jeg ble derfor sendt til min tante i San Lorenzo. Der skulle jeg få begynne på skolen, og som takk for kost og losji skulle jeg hjelpe til med det jeg kunne. Min tante var alene med fire barn, og hun hadde en liten butikk som livnærte henne og barna. Det gikk ikke så bra. Jeg savnet familien min veldig og strevde med å innordne meg. Alt var annerledes enn hjemme, og etter et år hos min tante orket jeg ikke mer. Jeg samlet sammen de få eiendelene jeg hadde og flyttet ut. Livet på gata Gatebarn er ikke uvanlig i Paraguay, og nå ble jeg et av dem. Likevel møtte jeg opp på skolen på dagtid, og om kveldene hadde jeg fått jobb som avisselger. Jeg solgte aviser så lenge jeg hadde noen igjen og fortsatte så med å selge drops på bybussene og overalt hvor jeg kunne finne mennesker. I løpet av denne tiden besøkte jeg min tante bare noen få ganger. Mine foreldre flyttet til San Lorenzo det året jeg fylte ni. Da var jeg med i en guttegjeng som stjal og drev med gatekamper. Etter hvert var jeg blitt gjengens leder. Mine foreldre forsøkte å gjenopprette kontakten med meg, men lyktes ikke. Det hendte de fikk fatt i meg, og da ble jeg hardt straffet, både i ord og handling. En av disse avstraffelsene skjedde mens min mor gikk med sitt tiende barn. Etter avstraffelsen mistet hun barnet.

kontakt med Crispulo. Han fikk meg bort fra gata og tok meg inn i sitt hjem. Han ble som en far for meg, og jeg elsket ham av hele mitt hjerte. Han gav meg omsorg og kjærlighet og alt det som jeg så sårt hadde savnet fra min egen far. En kveld kom han med tilnærmelser. Jeg lot det skje, for jeg var jo bare et barn, og det fortsatte i tre år. Både han og jeg visste at dette var galt, men jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne forhindre det. Flere ganger under oppholdet hos Crispulo holdt jeg på å miste livet. Den ene gangen kom det to menn for å rense Crispulos brønn. Da de skulle ha en pause, heiste de meg ned i brønnen for at jeg skulle fortsette arbeidet mens de gikk for å ta seg en øl.

«Da jeg hadde fylt 21, orket jeg ikke mer av dette livet»

Hos Crispulo Da jeg var 12 år gammel kom jeg i

- din lokale menighetsplanter

Det var en svært varm sommerdag, så de fortsatte å drikke. Til slutt var de så fulle at de glemte meg som var nede i brønnen. Først da det ble kveld, lurte de på hvor jeg var, og da de endelig fikk meg opp av brønnen, var jeg nesten død av gassen jeg hadde pustet inn der nede. En nevø av Crispulo visste hvordan jeg hadde det hos hans onkel. Ved hans hjelp fikk jeg komme inn i det militære, bare 15 år gammel. Dette var heller ikke noe godt sted å være for et barn, og snart var jeg blitt med i en gjeng som pleide å

røyke marihuana. I militærleiren traff jeg Adriano. Han var lutheraner, og jeg kjente bare katolikker. Han ble min venn, og senere hjalp han meg ut av misbruket. Han prekte aldri for meg eller snakket om Gud, men han gav meg gode råd. Adriano er fortsatt min venn, og det er hans fortjeneste at jeg i dag fortsatt er gift. Kontraster Da jeg som syttenåring var ferdig med militæret, drog jeg for å bo hos mine foreldre. De hadde i mellomtiden flyttet tilbake til vårt gamle hjemsted. Nå var livet mitt et eneste rot. I helgene drakk jeg meg full, og jeg deltok i bandeoppgjør med kniver og macheter. En natt kom en bande til mine foreldres hus for å hevne seg. De hadde skytevåpen, og min far ble skutt i håndleddet, mens jeg fikk en kule i magen. Kulen hadde truffet ryggsøylen, og jeg ble kjørt til et sykehus. På sykehuset var det 80 personer i køen foran meg, men min fetter betalte 700 kroner for at jeg skulle få komme først i køen. Ifølge legen var det dette som reddet meg. Igjen hadde jeg vært nær ved å miste livet, et liv som stod i sterk kontrast til den tilværelse jeg som liten gutt hadde ønsket meg. Så langt tilbake som jeg kan huske, hadde jeg hatt lyst til å bli katolsk prest og leve et pent og respektabelt liv. Derfor gikk jeg alltid til messe på søndagene, selv etter at jeg var blitt en drapsmann. Så snart jeg var blitt frisk nok til å kunne forlate sykehuset, fortsatte jeg det samme livet som før med å hisse til

Troens Bevis Verdens Evangelisering 5

slåssing, drepe, for deretter å bli arrestert. Etter en tid i fengsel var jeg så sint, bitter og aggressiv at jeg begynte å oppsøke problemene bare for å lindre smerten, uroen og meningsløsheten i livet mitt. Bryllup Da jeg hadde fylt 21, orket jeg ikke mer av dette livet. Jeg hadde fått det for meg at hvis jeg giftet meg, så ville jeg roe meg. På den tiden spilte jeg ofte fotball, og jeg ble kjent med Delia gjennom hennes onkel som jeg pleide å spille sammen med. For å besøke henne ble jeg nødt til å vasse over en elv der vannet gikk meg til halsen. Det var slitsomt, men hun var en flott jente og verd det. Da vi hadde kjent hverandre i fem måneder, giftet vi oss. Det var en fin dag full av forventninger, men etter to måneder begynte jeg å plage min kone. Jeg syntes ikke hun forstod meg, så derfor følte jeg at det var riktig å slå henne. Etter ti måneder sendte jeg henne tilbake til hennes foreldre og sa at jeg ikke lenger ville ha henne. Min svigerfar ble så sint at han nesten drepte meg. Og da min mor fikk høre at jeg hadde forlatt min kone, skrek hun til meg på gaten at hun ikke ville se meg mer. Bønnesvar Det ensomme og elendige livet jeg levde kunne lett ha tatt slutt her. Jeg gikk med selvmordstanker og ville skrive et avskjedsbrev til mine foreldre. Det var ingen som brydde seg om meg, så jeg kunne like godt begå mitt syvende drap med meg selv som offer. Da jeg lette i tingene mine etter papir og blyant for å skrive brevet, fant jeg en bibel som en pastor hadde gitt meg noen år tidligere. Den åpnet seg på 1. Kor 7, der det står om ekteskapet. Det fanget min oppmerksomhet, så jeg satte meg ned for å lese. Mens jeg leste kjente jeg en slags ro og lindring i min opprørte sjel, og jeg bestemte meg for å hente min kone tilbake. Senere fikk jeg høre at hun på denne tiden hadde bedt mye for meg.

Foto: Samuel López med sin familie. Gruppen begynte å synge. Det hørtes riktig bra ut, men predikanten stammet, og det gjorde meg så nervøs og irritert at jeg nesten gikk. Likevel sendte jeg opp en bønn til en Gud et eller annet sted, om at hvis han var der, så måtte han hjelpe meg til å forstå det. Da predikanten etter en stund gav innbydelsen til frelse, bøyde jeg mine knær. Han la hendene på meg, og det var som om en ild gikk igjennom meg. Jeg var sjokkert. Neste morgen bad jeg min kone om tilgivelse for at jeg hadde mishandlet henne. Deretter sa jeg: «La oss dra til min mor. Jeg vil fortelle henne om Jesus.» Da vi kom hjem til mine foreldre, lå min mor til sengs og var syk. Men hun var ikke sykere enn at hun kastet oss på dør. Hun ville ikke høre på meg, og far ble så sint at han tre ganger forsøkte å slå til meg med sin store machete. Jeg forstod at her ble det nødvendig å få hjelp av en pastor. Noen år tidligere hadde jeg en gang løpt fra evangelisten Agustin Rodas. Han hadde forsøkt å snakke med meg om Gud, så nå valgte jeg ham. Jeg ønsket at han skulle besøke mine foreldre og høre

Paraguay • Folketall: 6,7 mill. • Største religion: Kristendom (94,8 %) • Evangeliske kristne: 0,2 %

Forandringer Etter to måneder var alt som før. Jeg slo henne. For å få slutt på dette flyttet jeg inn hos naboen, som var hennes onkel. Da jeg en dag satt utenfor huset og spiste middag, kom det flere mennesker på besøk. De sa at de var evangeliske kristne og at de var kommet for å be og lese Guds Ord sammen. Jeg ble litt nysgjerrig, så jeg gikk og hentet min kone.

hvordan de hadde det. I stedet ordnet han med et husmøte hos en nabo, der også min mor og søster ble invitert. Resultatet ble at begge overgav seg til Gud. Litt senere kom Bengt Axell, en dansk misjonær, til Capt. Brisuela. Han hadde med seg et evangeliseringsteam der også Agustin Rodas var med. De holdt en kampanje som førte til at det ble dannet en menighet. Denne menigheten skulle Agustin ha ansvaret for videre.

I min uvitenhet om åndelige ting gikk jeg sammen med en gjeng unge menn som skulle overfalle evangelistene under kampanjen. Ja, jeg truet dem på livet og mente det. Vi lå på lur i gresset for å ta dem, men falt i søvn, og da vi våknet var evangelistene blitt advart. Et nytt liv Agustin ble værende på stedet og fortsatte med å tale Guds Ord og undervise. Jeg begynte å lytte til undervisningen. En dag bestemte jeg meg for å bli døpt, og mens jeg ennå var ute i vannet, ble jeg døpt i Den Hellige Ånd. Det var begynnelsen til store forandringer i livet mitt. For fem år siden ble jeg valgt til diakon i menigheten, og nå skal jeg sendes ut som evangelist. Det er nok på dette siste området at jeg synes jeg fungerer best. I dag har Delia og jeg et godt ekteskap og to herlige barn, Josué på fem og lille Damaris på to.

«I dag har Delia og jeg et godt ekteskap og to herlige barn...» I dag Laura Axell, Bengt Axells kone, kan fortelle at Samuel i dag er en stabil kristen som har hatt en fin åndelig vekst. Han er blitt mye brukt som samtalepartner i ekteskapskriser og har på denne måten hjulpet mange. Agustin Rodas er hans veileder og har overoppsynet med hans tjeneste, og de har et godt samarbeid. ie

- din lokale menighetsplanter

6 Troens Bevis Verdens Evangelisering

HISTORISK SAMARBEID

IMI Kirken i Stavanger og Troens Bevis inngikk høsten 2013 et samarbeid som er banebrytende innenfor norsk tradisjonell misjonstenkning. Troens Bevis går nå inn og støtter IMI Kirken og Normisjon sitt etablerte arbeid i Kambodsja. IMI Kirken er en del av Normisjon. Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

ette passer oss veldig godt. Vår målsetning er å sende ut 1000 nye innfødte evangelister med hovedvekt på Sørøst-Asia. IMI og Normisjon driver en god bibelskole og utdanner nasjonale kristne, men har ikke midler til å sende dem ut som evangelister og menighetsplantere i eget land», sier administrativ leder i Troens Bevis, Glenn Tønnessen. «Vi ønsker å sende nye signaler ut i det norske kirkelandskapet: Sammen er vi sterkere og når lenger ut. Troens Bevis har siden Aril Edvardsens tid samarbeidet med alle Guds menigheter og aldri vært opptatt av hvor i det kirkelige landskapet menigheter er plassert.» Misjonskonsert Det første store samarbeidsprosjektet var i oktober, med konserten «Salmer for misjon» i IMI Forum, Stavanger. Flere kjente kristne sangere stod på scenen og samlet 750 godt voksne mennesker til et kvalitetsarrangement som også ble vist på Kanal 10 på et senere tidspunkt. To av de innfødte evangelistene fra Kambodsja stod som sannhetsvitner på scenen denne kvelden og fortalte sine gripende historier. Deres liv hadde handlet om fengsel, tortur og nedslakting av egen familie under Pol Pots regjeringstid i landet. «We need more evangelists, please help us», var den unge, kvinnelige pastor Cyas bønn til oss velstående nordmenn. «Vi hadde et mål om å rekruttere nok

- din lokale menighetsplanter

partnere til å kunne sende ut 200 evangelister i Kambodsja. Vi greide 75, men er likevel godt fornøyde. Bare evigheten vil gi svar på hva disse 75 evangelistene vil bety for tusener av mennesker i denne nasjonen. Misjonskonserten samlet i tillegg inn 100 000 kroner til evangelistarbeidet i Kambodsja», sier Tønnessen. Til Kambodsja Troens Bevis har startet en storsatsing i Sørøst-Asia med planer om å etablere arbeid i flere nye land i regionen. Noen hundre nye innfødte evangelister er allerede på plass i land i Øst-Himalayaregionen, Thailand, Myanmar og Vietnam, og menigheter plantes fortløpende. Nå har vi også begynt å sende ut innfødte evangelister i Kambodsja. «Både IMI Kirken og Troens Bevis fokuserer på å utruste og støtte innfødte evangelister som kan drive arbeidet og plante nye menigheter, fremfor å ha norske misjonærer stasjonert i landet. Dette er veldig spennende, og det burde være en flott utfordring også for andre organisasjoner å samarbeide på denne måten. Disse trente evangelistene vil bli effektive høstarbeidere i Kambodsja, en nasjon med mindre enn to prosent kristne», sier misjonsleder Rune Edvardsen. En ny tid «Dette er samarbeid over gamle skillelinjer», uttalte Martin Cave, pastor og leder for IMI Kirken, i et intervju med Aftenbladet. Det hele startet med at IMI Kirken tok kontakt med Troens Bevis for

å bli inspirert av det som de gjør rundt i verden. «Tradisjonelt har klassisk misjon hatt sine meninger om Troens Bevis og Sarons Dal. Den tiden er over. Den rause holdningen vi har møtt i Sarons Dal gjør sterkt inntrykk», sier Cave. «Avtalen er at de gir oss pengene de selv hadde tenkt å bruke i Kambodsja, uten restriksjoner. Vi skal være Normisjon. Vi skal ikke bli som de. Dette er raushet. En slik måte å tenke på er rimelig radikal», sier han i avisintervjuet. Martin Cave tror det kommer av at Troens Bevis sitt overordnede mål er å nå folk med den kristne tro. «Da er det ikke så viktig hvem som gjør arbeidet, og denne gangen ønsker de å heie på oss. Normisjon startet misjon i Kambodsja i 2006, og her drives både humanitært arbeid og menighetsutvikling. Foruten IMI Kirken ledes arbeidet av Norkirken i Sandnes og Normisjons regionskontor i Rogaland», avslutter Cave. Misjonsbefalingen Det er viktig å ta misjonsbefalingen på alvor, og alle burde vurdere å støtte en innfødt evangelist. Evangelistene i Kambodsja trenger 500 kroner hver måned, og for de fleste av oss utgjør dette langt mindre enn en helgehandel på dagligvarebutikken. Troens Bevis sin erfaring gjennom mer enn 50 år, er at evangelistene planter menigheter og vinner hundretalls mennesker for Jesus hvert eneste år. ie

Troens Bevis Verdens Evangelisering 7

Lys i mørket Nesten daglig hører vi om den vanskelige situasjonen i Syria, om bombing av uskyldige, vold og lidelser. Over alt er det mennesker som forsøker å flykte fra redslene, og for mange blir redningen å komme over grensen til Jordan. Tekst: Avd. Innfødte Evangelister/Reach the Nations

ver en million syriske flyktninger befinner seg nå i Jordan. Av disse er nærmere 70 prosent kvinner, barn og ungdommer. Universitetsbyen Irbid helt nord i Jordan mot grensen til Syria, har i dag cikra en million innbyggere. Av disse er 40 prosent syriske flyktninger. Flyktningeleiren like ved grensen har en kapasitet på 65 000, men har hatt over 130 000 flyktninger samtidig. De som kommer til leiren, blir der bare en dag før de drar videre på egen hånd. Det er nå den nye, vanskelige hverdagen begynner. En hard virkelighet Flyktningene må selv finne seg bosted. De bor ofte 2-3 familier sammen i en liten leilighet, og alt de eier er noen madrasser og klærne de går i. De fleste måtte reise fra sine eiendeler i Syria, og mange har brukt opp sparepengene de hadde med. Det er utallige tragiske historier om skutte fedre og kidnappede ektemenn som ingen har hørt noe fra. Mange menn har fått psykisk sammenbrudd etter grusomme opplevelser inne i Syria, og mange kvinner har kommet alene sammen med sine barn.

Jordan • Folketall: 6,5 mill. • Største religion: Islam (96,5 %) • Kristne: 2,1 % • Evangeliske kristne: 0,3 % Et lys i mørket Midt i alt det vonde finnes det lyspunkter. Et av disse er menigheten til pastor Bolis Abadeer som støttes av Reach the Nations og Troens Bevis. Fra å være en menighet som hovedsakelig evangeliserte blant byens studenter, er den nå blitt et senter for både praktisk og åndelig hjelp til et stort antall flyktninger. To til tre kvelder i uka inviterer menigheten til møte og utdeling av matpakker. En hjelpeorganisasjon har gitt menigheten esker med mat til fordeling blant flyktningene. En slik kveld starter gjerne med en kortfilm om den barmhjertige samaritan. Gjennom denne får 250 muslimske barn og voksne en klar forkynnelse av evangeliet. Deretter blir hver familie ropt opp og får sin matpakke. I løpet av høsten og vinteren har menigheten holdt 455 familier (rundt 2 500 personer) med mat i minst fire måneder. Halvparten av disse er barn.

Øverst: Syriske barn har fått tegnesaker i Til venstre: Pastor Bolis

Etter hvert som mange familier også får hjelp fra annet hold, trappes matutdelingen ned. Fremdeles holdes det spesielle ukentlige samlinger for dem, og mange fortsetter å komme til menigheten. Det er tydelig at fellesskapet og omsorgen betyr like mye som maten. Nå står en ny gruppe flyktninger for tur, denne gangen over 600 familier. Det er ikke lenger plass til vanlige gudstjenester, for all tid går med til å hjelpe mennesker i nød. Menigheten må holde stengt om dagen fordi pågangen er så stor. Tidligere var menighetslokalet altfor stort. Nå er det altfor lite. Pastor Bolis og hans kone Vivian jobber nesten døgnet rundt sammen med et frivillig team. Vivian har ingen lønn, og de bruker av sine egne midler der hvor den økonomiske hjelpen utenfra ikke strekker til. Gjennom samtaler med enkeltmennesker og atis litteratur har mange muslimer funnet Jesus. Pastor Bolis er takknemlig for forbønn og støtte. Det er hardt arbeid og mange utfordringer, og han ønsker spesielt at støttepartnerne står sammen med dem og ber om beskyttelse og visdom i arbeidet. ie

- din lokale menighetsplanter

DIN STØTTE FORVANDLER Tenk deg å måtte gå i tre timer for å komme til bussen. Tenk deg å kun ha et esel som tilgjengelig transportmiddel. Tenk deg å mangle drikkevann og elektrisitet. Dette er virkeligheten til mange av våre innfødte evangelister i Øst-Himalaya. Det er også virkeligheten til utallige unådde som evangelistene våre møter når de er ute for å forkynne de gode nyhetene.

Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

roens Bevis støtter i dag 55 evangelister i området Øst-Himalaya, som omfatter Nepal, Bhutan og de indiske delstatene Sikkim og VestBengal (nordre del). Nepal har i dag 2,9 prosent evangeliske kristne, India har 2,3 prosent og det buddhistiske kongedømmet Bhutan har 1,8 prosent. Utfordringer Evangelistene møter mange utfordringer. For eksempel er Bhutan delvis veiløst og man må stort sett ta seg fram til fots. Halvparten av innbyggerne har en halv dags gange til bilvei. I Nepal er veinettet bedre utbygget, men det er ikke uvanlig at man må gå i tre timer for å komme til bussen. Bhutan består av 22 distrikter, og 15 av disse er så å si ikke nådd med evangeliet. De fleste landsbyene i disse distriktene har sine egne dialekter, og de fleste innbyggerne er analfabeter. Da forstår man hvor nødvendig det er at en lokal, innfødt evangelist kan komme med evangeliet. Det er stor fattigdom i regionen. Nepal regnes som et av verdens fattigste land, der rundt halvparten av innbyggerne regnes som fattige. De fleste av Dawas evangelister er uten fast underhold. De har gått ut med evangeliet fordi Gud har kalt dem. Det var derfor stor glede da Troens Bevis kunne meddele av vi i første omgang ville støtte 55 evangelister. Dette betyr mye for dem, særlig for dem som har familie og barn. Dawas visjon er å nå de millioner av unådde i Øst-Himalaya gjennom evangelisering, menighetsplanting og støtte til de fattige. Det er en glede å få stå sammen med dem i dette.

- din lokale menighetsplanter

Misjonstur Dawa var nylig på misjonstur i VestNepal. Etter en bokstavelig talt rystende flytur fra Kathmandu til Nepalgunj, gikk turen videre langs humpete fjellveier både med buss og til fots. Han beskriver denne turen som den vakreste han noen gang har opplevd. Ikke på grunn av den storslåtte naturen, men på grunn av de herlige, åpne menneskene han møtte, som med glede delte sin mat og sine livshistorier. De fleste hadde kommet til Herren gjennom helbredelser, tegn og under. De hadde brukt opp sine penger, solgt sine små åkerflekker og tatt opp lån for å kunne gi sine kjære behandling for deres sykdommer, men til ingen nytte. Til sist hadde de kommet i kontakt med kristne som hadde bedt troens bønn, slik at den syke hadde blitt helbredet. De hadde da tatt imot Jesus, fått kontakt med andre troende og vokser nå i åndelig modenhet. Disse blir i dag brukt av Herren til å starte nye menigheter over alt. Dawa kan fortelle at de er nesten helt uten allmenn kunnskap, og de kan ingen kristne sanger, men de fryder seg over å synge og tilbe Herren og ha fellesskap med Hans barn. Den høyst tiltrengte undervisningen de fikk gjennom Dawas besøk, ble umiddelbart tatt imot med åpne hjerter.

Undervisning til de nye menighetene På kontoret til Himalayan Good News Networking Ministry har de sett at de nye menighetene trenger mer undervisning. Noen av disse menighetene er grunnlagt av evangelister som har dradd videre til nye områder, og menigheten har ofte fått minimalt med bibelkunnskap før den må klare seg på egen hånd. Derfor la flere personer fra kontoret for en tid tilbake ut på en undervisningstur til fire forskjellige distrikter i Midt-Nepal.

55 evangelister får støtte i Himalaya... Den første landsbyen de besøkte lå høyt oppe i fjellene, 2,5 døgns busstur fra Kathmandu. Turen videre til de neste tre landsbyene, tok mellom ett og to døgn til hver landsby. På hvert sted kom det troende fra fire-fem ulike menigheter, og teamet fikk undervise til sammen 212 personer. De fikk også innblikk i folks hverdag, med stor fattigdom og mangel på bl.a. drikkevann og elektrisitet. Men selv om de materielle behovene er enorme, er de åndelige behovene enda større. Undervisningen om de bibelske grunnsannhetene ble et lyspunkt for de nye troende. De står nå bedre rustet til å vinne mennesker for Jesus i sine nærområder. ie

Foto: Det er vanskelig for evangelistene å komme seg frem i Øst-Himalaya. Esler brukes som transportmiddel.

R LIV I ØST-HIMALAYA

Våre evangelister i Himalayaregionen:

Nordøst-India (Sikkim og Vest-Bengal) Evangelistene i Øst-Himalaya arbeider spredt over et stort område. For å gjøre det mer oversiktlig for deg som støttepartner, har vi delt dem inn i geografiske grupper. På denne og neste side finner du litt informasjon fra hver gruppe. Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

Vest-Bengal, Darjeelingdistriktet (Siliguri) Siliguri er den største byen i Darjelingdistriktet. Den ligger i den såkalte Siligurikorridoren, en tynn landstripe mellom Bangladesh og Nepal, ved foten av Himalaya. I dette området har vi 14 evangelister. De arbeider både i forstedene, inne i byen Siliguri og i distriktene rundt. Yajak Tamang arbeider i Siliguri. Han forteller følgende historie: «Sammen med en venn fikk jeg anledning til å dele evangeliet med en familie der faren er hindu og moren buddhist. Familiens eneste sønn hadde nyresvikt og var i ferd med å dø. Begge nyrene hadde nesten sluttet å fungere, og han måtte ha dialyse to ganger i uka. Han var bare skinn og bein og kunne ikke lenger snakke, gå eller gjøre noe på egen hånd. Foreldrene hadde til slutt gitt opp og kom med gutten for at han skulle få forbønn. Nå kan han snakke, gå og gjøre ting igjen. Han er fortsatt svak, men blir stadig bedre. Jeg fikk anledning til å dele evangeliet med begge foreldrene, først med moren og deretter med faren. Selv om de ennå ikke har tatt imot Jesus, tror jeg at det som Gud har gjort for sønnen deres, vil føre hele denne familien inn i Guds Rike.» Giner Thapa fra Phuguri Tea Estate nordvest for Siliguri, forteller om en ortodoks hindufamilie som stadig ble angrepet av onde ånder. Hver dag var det problemer og ufred, og hele familien ble

påvirket av dette. Da han besøkte dem og så hvor ille de hadde det, følte han virkelig medlidenhet med dem. Han delte Guds Ord og bad for dem, og bestemte seg for å besøke dem så ofte han kunne. Etter et par uker var de blitt fullstendig fri, og hele familien gav sine liv til Jesus. I dag har de et lykkelig og godt liv, og de kommer regelmessig til de kristne samlingene.

gikk hun tilbake dit, og nå var jenta fullstendig frisk. På grunn av dette tok hele familien imot Jesus og er begynt å gå i menigheten. Sikkim Ezra Gurung som er en av våre to evangelister i delstaten Sikkim, satser også på barnemøter og søndagsskole. Han kan fortelle at tre hindufamilier nylig ble frelst, og mange barn med hindu- og buddhistbakgrunn kommer hver uke på søndagsskolen.

Vest-Bengal, Darjeelingdistriktet Vest-Bengal, Darjeelingdistriktet (Mirik-dalen) (nordre del) I midtre del av Darjeelingdistriktet, nær Helt nord i Darjeelingdistriktet i delgrensen mot Nepal, ligger den vakre staten Vest-Bengal, arbeider i dag 12 Mirikdalen i cirka 1 500 meters høyde. evangelister. De holder til i områdene Hovednæringsvei i dette området er rundt byene Kalimpang og Darjeeling. tedyrking, og de fleste åssider er dekket Denne delen av Øst-Himalaya ligger på av tebusker. Her i dette området har vi mellom 1 200 og 2 100 moh., og her ligogså 12 evangelister. ger det mange teplantasjer som sysselset De kan fortelle om mange nye troenter store deler av befolkningen. Livet her de, og de besøker stadig nye landsbyer og er hardt, med mye fattigdom. områder. Ofte begynner de med søndagsskole når de kommer til et nytt sted, for da er det enklere å India nå de voksne. Når • Folketall: 1,2 milliarder mennesker blir • Største religion: Hinduisme (80,6 %) helbredet, tar van• Kristne: 2,2 % ligvis hele familien • Evangeliske kristne: 0,8 % imot Jesus. Noami Dan Tamang arbeider i byen Darjeeling. Hun fikk høre om ei ung jente fra hindufamilie som hadde vært demonbesatt i fem år. Foreldrene hadde brukt store ressurser for å bli kvitt forbannelsen som hvilte over deres datter, og nå hadde de nesten gitt opp. Noami fikk anledning til å besøke familien. Hun delte Guds Ord med dem og bad også for jenta. Noen dager senere

Prakash Subba fra Singbulli Tea Estate forteller om 88 år gamle Ram Bahdur Subba, en ortodoks hindu som tok imot Jesus for noen måneder siden. Han var sterkt plaget av onde ånder og hadde gått igjennom en rekke religiøse ritualer for å bli fri, men til ingen nytte. Da han fikk høre om Guds fred og kraft, tok han imot og ble både frelst og helbredet samtidig. ie

- din lokale menighetsplanter

10 Troens Bevis Verdens Evangelisering

Våre evangelister i Himalayaregionen:

NEPAL OG BHUTAN Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

kristne som ofte gjennomgår prøvelser, forfølgelse og lidelse, er evangelistene en kilde til oppmuntring. Det buddhistiske kongedømmet har forbudt alle former for kristne samlinger, selv det å vitne for naboen. Selv om de kristne forsøker å holde en lav profil for å unngå forfølgelse, er mange bhutanere oppmerksomme på den kristne religionen. Myndighetene har sine metoder for å gjøre livet problematisk for de kristne. Det er vanskelig å få arbeid, barna deres får dårligere utdannelse, utviklingshemmede blir ignorert og de får ikke begrave sine døde som de ønsker. Dette fører til arbeidsledighet, fattigdom og familieproblemer.

Foto: Dil Kumar Sewa (t. v.) og Tek Bahadur Khulal

Bhutan • Folketall: 748 000 • Største religion: Buddhisme (82,2 %) • Kristne: 1,4 % • Evangeliske kristne: 0,7 %

NEPAL I Nepal har vi i dag ti evangelister med Dawa Bhutia som feltleder. De arbeider i to av Nepals fjorten fylker, Kosi og Mechi i Øst-Nepal. Som i det meste av Nepal, bortsett fra i fjellene, er jordbruk folks levevei. De fleste er svært fattige. Dil Kumar Sewa besøkte nylig Sankhuwasavadistriktet helt nord i Kosi. Her fikk han anledning til å møte Tek Bahadur Khulal, en eldre ortodoks hindu. Han var alvorlig syk og trett av forskjellige behandlinger og religiøse ritualer. Da Dil fortalte han om Jesu kjærlighet og fred, tok han imot med det samme. Han tok imot både det nye livet og helbredelse. Nå drar Tek rundt og forteller sitt vitnesbyrd med stor glød og innlevelse. Anil Rai i Ilam i Mechi forteller: «Rupesh og hans kone Laxmi bor i landsbyen Sallery. Han var alkoholiker, og de pleide å slåss hver dag. En dag kom vi på husbesøk. De inviterte oss inn, og vi fikk dele evangeliet med dem. Vi fortalte dem at Jesus elsket dem og at Han ville gi dem fred og evig liv. De fikk tårer i øynene og bestemte seg for å ta imot Jesus som deres personlige frelser. I dag lever de lykkelig sammen og kommer regelmessig til menigheten».

Mennesker kommer til Jesus På tross av forholdene opplever evangelistene at mange mennesker gir sine liv til Jesus. Disse trenger undervisning for å bli sterke i Herren, så en del av evangelistenes tid blir benyttet til å styrke og oppmuntre de troende. Mange kristne bor i avsidesliggende landsbyer uten andre troende i nærheten, og når evangelistene har mulighet til det, forsøker de også å besøke disse. Vår kvinnelige evangelist i Bhutan har et sterkt ønske om å dra til flere steder i Øst-Bhutan hvor evangeliet aldri er blitt forkynt. Hun ber om forbønn for denne oppgaven, fordi hun for øyeblikket ikke er sterk nok til å gå så langt.

Nepal • Folketall: 31,1 mill. • Største religion: Hinduisme (82,2 %) • Evangeliske kristne: 0,6 % Foto: Slik prøver evangelistene å nå frem til unådde områder.

BHUTAN Vi har nå to evangelister inne i Bhutan. Mange tror at dette landet har religionsfrihet, men for de kristne der er virkeligheten en annen. Det legges så mange restriksjoner på trosutøvelse at mange nominelle kristne gradvis forlater sin tro. For å kunne klare å utføre arbeidet som Gud har kalt våre evangelister til i Bhutan, har de utviklet detaljerte arbeidsmetoder for tjenesten. Dette er både for å kunne arbeide så trygt som mulig, men også for å beskytte de troende de har kontakt med. For disse

- din lokale menighetsplanter

Grenseområdene Bhutan/India I grenseområdene mellom Bhutan og den indiske delstaten VestBengal har vi tre evangelister. Disse holder til rundt Jaigaon i Jalpaiguri-distriktet og arbeider både i Bhutan og India. De kan fortelle om sju familier som nylig tok imot Jesus, fire med buddhistbakgrunn og tre som var hinduer. En av evangelistene har for øyeblikket en dåpsklasse inne i Bhutan, der han underviser ti bhutanere i Guds Ord før de skal bli døpt. ie

Troens Bevis Verdens Evangelisering 11

Våre evangelister i Himalayaregionen:

FELTLEDER I ØST-HIMALAYA Evangelistenes feltleder i Øst-Himalaya er Dawa Bhutia, som følger dem opp og formidler kontakten med Troens Bevis. Han har en ganske uvanlig bakgrunn... Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

Dawa kommer opprinnelig fra Tibet. Hans familie flyktet med Dalai Lama, og han ble etter hvert offiser i Dalai Lamas personlig hær, hvor han jobbet som livvakt. Når han hadde frikvelder, gjorde han som så mange av de andre livvaktene, festet og drakk, og lønnen han fikk, forsvant i ingenting. Etter hvert la han merke til at hans nye romkamerat var annerledes. Han deltok ikke i festingen og virket så harmonisk. Selv om han fikk vite at romkameraten var kristen, utviklet det seg et nært vennskap mellom de to, og dette førte til at Dawa tok imot Jesus. Han var den første i slekten som var blitt en kristen. Etter en tid forlot han jobben hos Dalai Lama og begynte på en bibelskole som ble drevet av Campus Crusade for Christ i Nepal. Her gikk han i to år og fortsatte deretter å arbeide hos dem. I mange år nå har Dawa drevet sin egen organisasjon, Himalayan Good News Networking Ministry. Han har ført mange hundre ungdommer til troen på Jesus, trent opp hundrevis

Foto: Dawa Bhutia. til tjeneste i Guds Rike og grunnlagt mange nye menigheter. For å utruste nye evangelister til tjeneste, har Dawa startet mobile bibelskoler som flyttes rundt i regionen etter behov. Etter tre måneders intensiv undervisning er grupper på mellom 20 og 30 klare til tjeneste, og denne begynner vanligvis dagen etter at skolen er ferdig. ie

Foto: Leder for Troens Bevis, Rune Edvardsen, og Dawa Buthia. Bildet er tatt i Bidar, i India, februar 2013.

- din lokale menighetsplanter

12 Troens Bevis Verdens Evangelisering

BREVKURSET

«DET NYE LIV» Når mennesker tar imot Jesus, er det behov for lettfattelig og lett tilgjengelig bibelundervisning. Brevkurset «Det Nye Liv» fra Troens Bevis er et enestående tilbud både til nyfrelste og til dem som fortsatt lurer på hvem Jesus virkelig er. For evangelistene våre er det et godt verktøy i oppfølgingen av nye troende. Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

ril Edvardsen skrev Brevkurset «Det Nye Liv» (som i begynnelsen ble kalt «Evig Liv») for å ha noe å gi til mennesker som ble frelst under kampanjer både i Norge og utenlands. Han så behovet for enkel og bibelsk undervisning for de nyfrelste. Etter hvert som kurset ble oversatt til forskjellige språk, ble det også tatt i bruk av våre innfødte evangelister i de land hvor man hadde et oppfølgingskontor. Etter hvert ble brevkurset oversatt til over 55 språk. Brevkurset består av to deler, hvor del en forteller hvordan man kan bli frelst, og del to forteller hvordan man kan leve som en kristen. Hver del inneholder fem leksjoner. Alle bibelvers som er nevnt i kurset, er skrevet fullt ut, så derfor er det også mulig for dem som ikke eier en bibel, å gjennomgå kurset.

følger opp og hjelper dem som ikke kan lese og skrive, slik at så mange som mulig kan få gjennomført kurset. Oppfølgingskontorene får økonomisk støtte og hjelp fra Troens Bevis til organiseringen av arbeidet, og her hjemme er det avdelingen Brevkurs som følger dem opp. Kontorene sender regelmessig rapporter, og til nå har cirka 6 millioner mennesker over hele verden gjennomført brevkurset.

Brevkurset i Burundi Troens Bevis begynte sitt arbeid i Burundi i 2000, mot slutten av den blodige borgerkrigen. Da Aril Edvardsen i 2003 hadde kampanje i hovedstaden Bujumbura, satt opprørslederen Pierre Nkurunziza og fulgte med på møtene på radio og TV. Han tok imot Jesus og valgte deretter å legge ned våpnene, for senere å bli valgt til landets president Burundi i 2005. • Folketall: 8,5 mill. år • Største religion: Kristendom (90.4 %) Mange med borgerkrig • Evangeliske kristne: 27 % hadde brutt ned Burundis innbyggere både psykisk og moralsk. President Nkurunziza så på I dag har brevkurset «Det Nye Liv» Brevkurset «Det Nye Liv» som et midoppfølgingskontorer i Burundi, DR del til å gjenoppbygge folks moral. Han Kongo, Sudan, India, Indonesia, Thaifikk derfor myndighetene til å sørge for land og Himalaya. I utlandet heter kurat det ble distribuert til skoler, fengsler, set New Life School (NLS). I tillegg får sykehus og militærleirer. Denne storseere av den arabisktalende TV-kanalen satsingen blir foreløpig betalt av Troens Miracle Channel tilbud om å få tilsendt Bevis. brevkurset for å lære mer om troen på Evangelistene våre i Burundi bruJesus. Brevkurset er også tilgjengelig ker kurset aktivt. Vi vet at en stor del på Internett (nlschool.com), foreløpig av dem som blir frelst gjennom deres bare på noen få språk. arbeid har tatt brevkurset. Når Troens Bevis holder evangeliske I tillegg har oppfølgingskontoret kampanjer ute, er brevkurset et viktig egne folk som deler ut kurset og forredskap i oppfølgingsarbeidet. Mange teller om Jesus. I 2013 var det 32 713 tusen søkende og nyfrelste begynner på brevkurselever som svarte at de hadde kurset etter en kampanje, der de får uttatt imot Jesus Kristus som Frelser og delt første leksjon. Lokale menigheter Herre. ie

- din lokale menighetsplanter

Collette forteller «Jeg er så takknemlig over å ha en kjærlig, himmelsk far som bryr seg om både de hjelpeløse, enker og foreldreløse. Jeg har vært alt sammen. Mine foreldre døde da jeg var liten. Som tenåring begynte jeg å få anfall der jeg ble liggende bevisstløs, og etterpå hadde jeg hukommelsestap. Dette skremte meg slik at jeg tilbrakte mye tid i sengen. Siden jeg ikke hadde penger til å gå til lege, fikk jeg aldri undersøkt hva som feilte meg. I perioder kunne jeg være bedre, og etter hvert ble jeg kjent med en mann som ble glad i meg. Vi giftet oss og fikk to barn. Lykken ble imidlertid kortvarig, for en dag døde min mann. Etter dette ble helsen min gradvis verre. Jeg hadde også fått problemer med mine svogere. De forsøkte å ta fra meg og barna markene våre og huset vårt, og til sist satte de fyr på huset, så det brant ned. I denne forferdelige tiden møtte jeg noen evangelister fra Troens Bevis Burundi. De forkynte evangeliet og bad for meg, og jeg tok imot Jesus som min frelser. I tillegg har jeg fått tilbake både helsen min og huset mitt, og livet mitt er i dag fylt med fred og glede.» ie

Troens Bevis Verdens Evangelisering 13

14 Troens Bevis Verdens Evangelisering

MED JESUS PÅ OL I SOCHI I forbindelse med OL i Sochi skjedde det utenkelige: Byens olympiske komite inkluderte alle kirker og menigheter i Sochi og langs Svartehavet i en turistguide for deltakere og besøkende under OL. Det er ikke så mange år siden at godkjent kristent arbeid under OL i Russland ville vært helt utenkelig. Tekst: Bente Rognmo Thakre

or vår feltleder biskop Ivan Chekhunov og våre tre innfødte evangelister i byen var dette en drøm som nå var blitt til virkelighet. I utgangspunktet hadde myndighetene begrenset eller forbudt all aktivitet fra menigheter og kirker rettet mot OL-arrangementet. Men biskop Ivan tok initiativ til å etablere en frivillig sportsorganisasjon som ville gjøre det mulig for dem å drive evangelisering. «Vi etablerte en sportsorganisasjon som heter Mer dyrebart enn gull, som engasjerte både ungdommer og voksne fra baptistmenigheter, pinsevenner, adventister, karismatiske og andre menigheter i området vårt», forteller biskop Ivan. «På bakgrunn av dette fikk vi også borgermesteren og den olympiske komite i byen, til å inkludere alle menighetene i Sochi og langs Svartehavet i en turistguide for deltakere og besøkende under OL», forteller han. «Da ville de forskjellige menighetene også ha anledning til å invitere besøkende inn i sine lokaler til møter og gudstjenester under OL.» Nytt misjonssenter Et eget misjonssenter med sportsanlegg ble bygget av organisasjonen Mer dyrebart enn gull i forkant av OL. Her ble det holdt forskjellige slags treningsseminarer der frivillige fra alle de involverte menighetene deltok. Viktigst var seminarene om evangelisering blant både idrettsutøverne og de besøkende som skulle komme til OL. Det ble også holdt seminarer i hvordan man kan bygge relasjoner med folk

gjennom sportsaktiviteter med oppfølging gjennom klubber og leirsamlinger. Mer dyrebart enn gull arrangerte også friluftsaktiviteter som fikk god omtale i blant annet flere aviser. Den nye organisasjonen gav de kristne og menighetene i området gode muligheter til å forkynne evangeliet på mange forskjellige måter under OL.

Russland • Folketall: 142,2 mill. • Største religion: Kristendom (67,7 %) • Evangeliske kristne: 1,2 %

Et mål for øye Alle forberedelsene mot OL ble gjort med ett mål for øye, at mennesker skulle ta imot Jesus som deres frelser. Alle menighetene satte opp store, spesiallagde telt på menighetenes områder. Disse ble utstyrt med behagelige sittegrupper, storskjermer og PC-er til utlån. Det ble servert pannekaker og te til de besøkende og interesserte fikk gratis nytestamenter og kristne brosjyrer. Biskop Ivan og to andre pastorer forkynte Guds Ord, og alle som ønsket det, kunne få en samtale med en av pastorene. ie

Øverst: Flere av fremmedarbeiderne som har vært med å bygge de olympiske anleggene har tatt imot Jesus. Til høyre: Et team med ungdommer øver seg på gateevangelisering i Sochi. Foto: To av de frivillige for organisasjonen «Mer dyrbart enn gull».

- din lokale menighetsplanter

Troens Bevis Verdens Evangelisering 15

HJERTE FOR FREMMEDARBEIDERE Sochi hadde behov for tusenvis av arbeidere til byggingen av de storslåtte OL-anleggene. Disse ble ikke alltid like godt behandlet av sine arbeidsgivere, mange ble gående uten lønn og dermed uten mat. Tekst: Bente Rognmo Thakre

åre tre evangelister i Sochi, Denis Kuzmenko, Sergey Dorofeyev og Sergey Bondarenko, samt biskop Ivan Chekhunov, startet forberedelsene til OL for to-tre år siden. Flere tusen fremmedarbeidere fra hele Russland og også andre land, strømmet til Sochiregionen for å bygge de olympiske anleggene. Evangelistene våre holdt regelmessige evangeliske møter for arbeiderne i brakkebyene rundt byggeplassene, og på søndagene inviterte de mennene med til menighetene for å spise og ha sosialt samvær. Menighetsmedlemmene tok med seg hjemmelagde kaker, paier og andre godsaker som de delte med de tilreisende arbeiderne. Mange av dem var ensomme og langt borte fra familiene sine. En stor del av fremmedarbeiderne var muslimer som aldri hadde vært i kontakt med kristne eller besøkt en menighet. «Jeg vil si at de fleste av dem som besøkte oss tok imot Jesus som sin frelser i løpet av tiden de arbeidet i Sochi, men det var også de som kom for å se hva som skjedde og for å få seg et måltid mat. Og det var helt greit, for Gud virker på mange måter», sier biskop Ivan Chekhunov. ie

Foto: Vår feltleder i Russland, biskop Ivan Chekhunov

Da Aril Edvardsen kom til Sochi Etter at jernteppet falt i 1990, reiste Aril Edvardsen, Troens Bevis sin grunnlegger, på kryss og tvers av det tidligere Sovjetunionen. I by etter by holdt han store kampanjer, gjerne i samarbeid med borgermesteren og byens øvrige ledere. Tusenvis ble frelst og menigheter ble plantet der det ikke fantes evangeliske menigheter fra før. Tekst: Bente Rognmo Thakre

ril Edvardsen kom første gang til Sochi i 1991. Der traff han biskop Ivan Chekhunov, som er blitt en trofast medarbeider og hovedoppsynsmann for Troens Bevis sitt arbeid i Russland og republikkene rundt. «Vel har jeg sett store skarer komme til Kristus i mine tidligere korstog i Russland, men aldri slik som nå, hvor vi så den rene folkevandringen. I hvert møte så vi minst 75 prosent av forsamlingen ta imot Jesus som sin personlige frelser og be synderens bønn», fortalte Aril Edvardsen fra møtene i Sochi i 1991. Med på denne turen hadde han 20 000 barnebibler, 50 000 nytestamenter og 50 000 eksemplarer av Markusevangeliet. Til oppfølging etter korstoget ble det trykket 500 000 nytestamenter og 1,5 millioner eksemplarer av Markusevangeliet. I Sochi ble de første møtene holdt i et enormt sirkustelt. Folk slåss nesten for å komme inn. Møtene var lagt til dagtid på grunn av den spente situasjonen mellom Sochis mange etniske grupper. Likevel

strømmer tusenvis til møteteltet. «Jeg skal aldri glemme en 90 år gammel dame som grep fatt i meg på det første møtet. Hun hadde hele livet, helt fra Lenin og Stalins tid, opplevd at de kristne var blitt forfulgt og undertrykket i Sovjetunionen. Aldri i sitt lange liv hadde hun opplevd at evangeliet var blitt forkynt åpent og fritt, bare i ytterste hemmelighet», husket

Aril Edvardsen. Nå var den lille damen med på det første møtet i Sochi, og så folks vandring til Kristus i tusentall. Dette ble så utrolig og gripende at hun gråtende grep fatt i Aril Edvardsens hånd, mens hun takket Gud for det hun var vitne til. «Gud har hørt våre bønner gjennom mange år», sa hun. «Gud gjester nå sitt folk.» ie

Foto: I Sochi ble de første møtene i 1991 holdt i et enormt sirkustelt

- din lokale menighetsplanter

16 Troens Bevis Verdens Evangelisering

DET KAN KOSTE DEM LIVET Våre evangelister rundt om i verden er vanlige mennesker som du og jeg. De har de samme ønsker og behov som oss, men de har likevel valgt å gjøre en jobb som kan koste dem alt, også livet. Det er ikke noen enkel tilværelse å være evangelist i Nord-India. Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

or noe over et år siden begynte Troens Bevis å underholdt 20 evangelister i Nord-India i samarbeid med Credokirken i Bergen. Disse holder til i de tre nordligste delstatene Punjab, Himachal Pradesh og Jammu & Kashmir. Credokirken har to baser i dette området, hvor de trener og underviser ledere. Etter fullført bibelskole blir de som har et kall sendt ut som pastorer og evangelister. Credokirken sørger for en lokal kontaktperson som gir hjelp og oppfølging videre i tjenesten. Evangelistene blir vanligvis sendt ut i team på to eller tre. Det er en svært ensom og vanskelig jobb å bli sendt alene til et område med få eller ingen kristne, men når de er flere, har de støtte i hverandre.

Forfølgelse For en tid siden ble det foreslått en ny lov i India som forbyr konvertering fra en religion til en annen. Denne loven er nå vedtatt i de fleste delstater. Om man gir bort en bibel eller traktat med den hensikt at mottaker skal bli en kristen, kan dette medføre inntil tre års fengsel. Det er lov å praktisere sin tro, men ikke å forsøke å overtale andre til å konvertere. Dersom ikke-kristne kommer til et kristent møte uten å ha blitt påvirket til det, og der tar imot Jesus, skal det i teorien ikke føre til forfølgelse av noen i menigheten. Denne nye loven blir praktisert litt forskjellig i delstatene, avhengig av andelen kristne. I Jammu & Kashmir hvor det bare er 0,14 prosent kristne, er det mye større forfølgelse enn i delstater i sør hvor det er

India • Folketall: 1,2 milliarder • Største religion: Hinduisme (80,6 %) • Kristne: 2,2 % • Evangeliske kristne: 0,8 %

Kummerlige forhold De fleste lever under svært kummerlige forhold. Det vanlige er å forsøke å få leie et rom der de kan bo, men dette er ikke alltid like lett. Om husverten får greie på at de er kristne, blir det ofte avslag. Det er også vanlig at de blir nektet å ha besøk av andre kristne på rommet de har leid. Kristne blir sett ned på generelt. Om man er pastor blir man behandlet litt bedre, for den vanlige inder har respekt for religiøse ledere. Derfor blir pastortittelen brukt mye oftere enn vi er vant til her. Når indere tilber sine guder, går de til et tempel eller et annet hellig sted. De synes det er merkelig at de kristne møtes i hjemmene, og de vegrer seg for å komme til et husmøte. Derfor er det viktig for våre evangelister og pastorer å finne et lokale der de kan holde møter og forkynne.

- din lokale menighetsplanter

mange flere troende. For et par år siden ble to ungdommer i Jammu & Kashmir frelst på et møte. Da de ble kastet ut hjemmefra, fikk de bo på bibelskolen. Foreldrene anmeldte det som hadde skjedd til politiet, og nesten alle pastorene i området ble arrestert. Flere ble torturert. Myndighetene har sine metoder for å holde de kristne nede. De får blant annet ingen jobber i det offentlige og holdes så langt det er mulig utenfor offentlig hjelp og sosiale goder. Mirakler Våre evangelister er trent til å forvente store ting av Gud, og de er svært frimodige til både å be for syke og ha tro for mirakler. Når det skjer mirakler i deres tjeneste, blir dette vanligvis etterfulgt av både åpne dører i lokalsamfunnet og forfølgelse.

Sanjeev arbeider i en landsby i Himachal Pradesh, og han opplevde dette: «For en tid siden fikk jeg høre hva som skjedde i landsbyen Damtal. Det hvilte en forbannelse over dette stedet, så alle som ble syke der, døde. Jeg begynte å be for denne landsbyen, og en dag sa Gud til meg at jeg skulle dra dit. Siden jeg kjente en familie som bodde der, tok jeg kontakt med dem. De advarte meg og sa at i deres landsby var det umulig å forkynne evangeliet. Det eneste jeg kunne gjøre var å fortsette å be. To dager senere tok de kontakt og sa at jeg likevel burde komme. Så jeg dro dit, og i tre dager var jeg i bønn. Ved Guds nåde ble den ondes makt brutt, og gjennom dette var det mange i landsbyen som tok imot Jesus.» ie

Troens Bevis Verdens Evangelisering 17

Foto: Fra et møte i delstaten Punjab.

VITNESBYRD FRA INDIA Indryas bor og arbeider i Jammu, som er den største byen i distriktet Jammu i delstaten Jammu og Kashmir, helt nord i landet. De siste månedene har han brukt mye tid på å banke på dører og dele ut kristen litteratur. To uker etter at han hadde besøkt et bestemt hus, kom det en mann bort til ham og spurte om han var den som hadde delt ut disse brosjyrene. Indryas kunne bekrefte dette, og mannen fortalte da følgende: «Jeg mistet jobben min for tre måneder siden, og det har gått hardt ut over familien. Noen ganger har vi

ikke hatt penger til mat. Jeg så disse små brosjyrene som vi hadde fått, og en dag plukket jeg opp en av dem og begynte å lese. Mens jeg leste, kjente jeg at jeg fikk håp, og nå har jeg vært rundt overalt og lett etter deg. Tror du virkelig at Gud kan hjelpe meg og min familie?»

Dette kunne Indryas svare bekreftende på, og han bad så for mannen, at Gud skulle gi ham en ny jobb. Det gikk ikke mange dager før mannen var tilbake i arbeid, og nå kommer både han og familien regelmessig i kirken. ie

- din lokale menighetsplanter

18 Troens Bevis Verdens Evangelisering

GUD TAR KOMMAND

Foto: Nihad Salman.

Da hovedtaleren plutselig meldte forfall, ble det først en utfordring og deretter en velsignelse for pastor Nihad Salman i Betlehem. Både pastor Salman og menigheten hans fikk oppleve noen dager de ikke ville vært foruten. Tekst: Avd. Innfødte Evangelister

roens Bevis begynte å støtte Nihad Salman i Betlehem i 1998, mens han ennå arbeidet som evangelist. I 1999 startet han Immanuel Evangelical Church i Betlehem, og vi har fortsatt å støtte hans tjeneste i dette spesielle området. Menigheten består stort sett av fattige bymennesker uten utdannelse, og mange har heller ikke arbeid. Betlehem ligger i et palestinsk selvstyreområde i Israel, og situasjonen for de kristne er vanskelig, blant annet på grunn av den høye arbeidsledigheten og områdets interne konflikter. Siste dag i juli 2013 kom det et bønnebegjær fra Nihad Salman: «Vi er nå i ferd med å starte vår sommerkonferanse, og hovedtaleren vår har meldt forfall. Vær så snill og be for meg, for jeg må nå tale i stedet, uten å ha forberedt meg.» Den 6. august mottar vi en ny mail. Nihad takker så mye for forbønn og oppmuntrende ord. Vi gjengir mailen i sin helhet, fordi den gir så godt bilde av den åndelige lengsel og overgivelse som finnes i denne menigheten i Betlehem: Når Den Hellige Ånd overtar en konferanse, så er det ingen plass for menneskelig innblanding. Han vet hva Han gjør. Ja, Herren er på tronen, klar til å velsigne de som søker Ham. «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes (Matt 5:6).»

- din lokale menighetsplanter

Konferansen ble holdt i landsbyen Zababdeh i Jenin-området, to og en halv times busstur fra Betlehem. Til sammen var vi 267 troende fra menigheten vår. Det var bare noen få som ikke hadde anledning til å delta. Da vi onsdag 31. juli dro oppover mot konferansestedet, var det ingen som visste hva vi kunne forvente, særlig siden vi ikke hadde noen hovedtaler. Men vi var likevel trygge på at vår himmelske Far hadde noe spesielt for menigheten vår. Jeg vil prøve å oppsummere hva som skjedde under konferansen, som en lovprisning og takk til vår Gud. Første kvelden Etter lovsangen talte jeg fra Rom 12:1 om å bære våre kropper fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Min kone Salwa så i et syn et alter uten noe offer. Budskapet ble derfor at vi gjør en god jobb med å bygge alteret, men at det ikke er det som er målet. Herren ønsker et offer på alteret. Da jeg gav en innbydelse til dem som ønsket å bære fram seg selv som et offer til Ham som er verdig, tok Den Hellige Ånd over. Nesten hele menigheten kom gråtende fram og begynte å bekjenne innfor Herren. De bekjente sin lunkenhet og mangel på overgivelse og bad om Hans nåde.

Troens Bevis Verdens Evangelisering 19

NDOEN I BETLEHEM I mer enn en og en halv time stod vi der og bad Gud om å ta imot offeret som vi løftet opp til Ham. Den Hellige Ånds ild falt på oss for å brenne opp det som måtte hindre oss i fullt ut å overgi våre liv til Ham. Etter at møtet var slutt klarte vi ikke å legge oss. Vi ble sittende og snakke om det som Den Hellige Ånd gjorde blant oss, og det kom stadig nye mennesker bort til oss for å fortelle hva Han hadde gjort i deres liv denne kvelden.

holde hverandre i hendene og be uselviske bønner. De søkte Guds hjelp til å leve hellige liv og finne måter å vise kjærlighet mot sine åndelige søsken, slik at det kan bli et vitnesbyrd for verden. Da jeg forberedte meg til kveldens møte, valgte jeg å ta utgangspunkt i en svært god bok jeg hadde lest noen uker tidligere. Jeg så fram til å forkynne det jeg mente ville bli en god preken og følte meg klar. Jeg er virkelig glad i å forkynne, og min kone påstår at jeg er en god

for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje.» Da jeg reiste meg for å begynne og preke, la Gud på mitt hjerte å vekke opp tryggheten i Hans barn. Han bad meg si at selv om du føler deg liten, så har du himmelrikets hemmeligheter inni deg. Og vær ikke redd! Djevelen hersker gjennom frykt. Menigheten i Betlehem har altfor lenge vært lammet av frykt. Hele menigheten begynte å be om

Andre dagen Under hele formiddagsmøtet sang vi lovsanger og tilbad Gud. Da lovsanggruppen vår begynte å synge under kveldsmøtet, tok Den Hellige Ånd over, og i mer enn to og en halv time kunne vi ikke gjøre annet enn å tilbe Herren. Gud la på mitt hjerte et budskap til ungdommene, så jeg bad dem om å komme fram. Herren gav meg ordene, og Den Hellige Ånd berørte ungdommene i så stor grad at de falt alle på kne og innvidde sine liv på nytt til Herren. Mange av dem opplevde at Gud talte direkte til deres hjerter om hva de skulle gjøre videre. Denne unge generasjonen er vårt framtidshåp for videre utbredelse av evangeliet i dette landet. Vi takker Gud for at Han hadde forberedt en slik spesiell kveld for dem og lagt et kall i deres hjerter. Vårt framtidshåp blir styrket ved at både unge og gamle blir fornyet. Tredje dagen På formiddagsmøtet talte pastor Jack Sara fra Betlehem Bible College til oss fra Jesaja 64. Han underviste om fire prinsipper for vekkelse over landet:

Foto: Betlehem.

forkynner. Denne kvelden kjente pastor Jack seg ledet til å ta ansvar for lovsangen. Han 1. Bønn, som ikke er sentrert rundt egne er en velsignet lovsangsleder, og jeg satt behov, men rundt landets behov og som med en god visshet om at vår himmelsvil bringe Gud ære når den blir besvart. ke Far gledet seg over den lovprisning og 2. Hellighet. tilbedelse Han fikk fra sine barn. Etter to 3. Forkynne Guds Ord og ikke det vi pertimer spurte jeg Herren om det kom til sonlig synes burde vært forkynt. å bli noen preken denne kvelden. Han 4. Elske hverandre. svarte ja, men ikke den prekenen jeg hadde Betlehem ligger i et palestinsk selvstyreområde i Israel forberedt. Så bad Han Folketall: ca. 32 000 meg lese Luk 10:21: Største religion: Islam (ca. 82 %) «I samme stund jubKristne: ca. 18 % (hovedsakelig romersk-katolske og gresklet han i Den Hellige ortodokse) Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette Menigheten gav respons på talen ved å

utfrielse fra den frykten som har preget oss og våre forfedre i generasjoner. Jeg kunne se at Gud berørte mange på dette området, og det ble felt mange tårer. Dette blir fortsatt en prosess for mange i menigheten vår, og vi trenger mer av Den Hellige Ånds berøring på dette området. Da vi dro hjem fra konferansen, var vi alle klar over at dette bare var begynnelsen. Gud har mer for oss, for Hans øyne hviler på Hans menighet i Betlehem. Han har planer om en vekkelse i landet, og jeg skulle ønske at den ville begynne i Betlehem. «De som venter på Herren, får ny kraft (Jes 40:31).» Takk for at dere vil be om beskyttelse og styrke og kraft for meg og menigheten i Betlehem. ie

- din lokale menighetsplanter

SOMMERSTEVNET 2014

IGE L R HE

VE LK OM ME N

RLANDET Ø S Å ER P G A D

12-20 JULI SARONS DAL TROENSBEVIS.NO / SOMMERSTEVNET

RUNE EDVARDSEN, NICKY CRUZ, CARL-GUSTAF SEVERIN, KNUT ARILD HAREIDE, EGIL SVARTDAHL, ÅGE ÅLESKJÆR, ØYSTEIN & GINA GJERME, THOMAS ÅLESKJÆR, KAI & STINA JOHANSEN, MARTIN CAVE, CHRISTIAN INGEBRIGTSEN, SOLVEIG LEITHAUG, GARNESS MED FLERE...

2-4 år

5-8 år

9-10 år

11-12 år

13-18 år