Troens Bevis: Februar 2017 by Troens Bevis Verdens Evangelisering

â&#x20AC;&#x201C; et magasin for alle kristne

TROENS BEVIS MAGASIN - februar 2017 - 58. Ă&#x2026;RGANG

Murer mot lidelsene Jan Egeland

side 12

Slik jeg ser det, Frank B. Erlandsen - side 15

Solidaritet og troverdighet

TROENS BEVIS – et magasin for alle kristne. Troens Bevis ønsker – å sette fokus på misjon og unådde folkeslag – å formidle tro på vekkelse og innhøsting

Rune Edvardsen forteller

– å gi balanserte og trosstyrkende artikler som inspirerer til vekst i hele kristenfolket UTGIS AV TROENS BEVIS

Jeg har lest Jan Egelands ytring på NRK. (les den på side 12) Han skriver at vi har bygget murer imot lidelsene. Europa bygger murer og gjerder i mot de som trenger hjelp.

VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal Telefon (+47) 38 35 75 00 Faks (+47) 38 35 75 01 E-post: mail@troensbevis.no Nettsted: troensbevis.no

Hadde Jesus vært her personlig er jeg hundre prosent sikker på at Han hadde vært i disse leirene og pleiet folket. Han hadde ropt ut mot uretten og de rike som bare tenker på seg selv. Han hadde vært der nøden er og vist sin kjærlighet til alle disse.

REDAKSJONEN Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Redaktør: Sten Sørensen Redaksjonssekretær: Bjørn Olav Thune

Han ble drept for oss og forfulgt for oss. Han er ikke redd for andre religioner. Han gjemte seg ikke i rikdom og på trygge steder og bak stengte

Grafisk design: 07 Media / Troens Bevis Journalister: Bente Rognmo Thakre, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen, Nathalie Edvardsen Fotografer: Nathalie Edvardsen, Bente Rognmo Thakre og Dan Alexander Edvardsen ABONNEMENT Sendes ut gratis i Norge og Norden Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år Giro: 3080 30 43007 Dansk postgiro: Fonden Troens Bevis Danmark: 1-658-0546 Svensk postgiro: 7 42 87-4 Finsk postgiro: 800014 70201790 Færøyisk postgiro: 66222 alle er N-4480 Kvinesdal TRYKKERI Heglands AS Trøngsla 9 A, 4400 Flekkefjord Opplag: 6400 eksemplarer

Solveig og Erling Thu Troens Bevis held misjonselden brennande s. 8

Leif S Jacobsen Hvor blir det av Jesus? s. 10

Større murer enn noen gang dører. Nei, Han åpnet døren på vidt gap. ”Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære.” Vi kristne har mer ansvar enn andre i dette. Vi er Kristi kropp på jorden og de som bærer oppdraget og kjærligheten. Vi er de som skal ta opp kampen for de fattige og hjemløse. De som flykter og lider. Vi er ikke blinde. Vi ser og hører. Hadde verdens kristne med oss nordmenn i første rad stått opp for rettferdighet, så hadde verden tatt imot Frelseren. Troen kommer av forkynnelsen. Vi er Hans talerør på jorden i dag. Vi er lyset i mørke. VÆR FRI OG MODIG. IKKE VÆR FRI OG REDD. Det er ikke frihet.

Innhold Sten Sørensen Fornyelse ...............................s. 24

Her er noen sitater fra Jan Egelands ytring: “Min organisasjon, Flyktninghjelpen, ble opprettet i kjølvannet av andre verdenskrig. Da het vi Europahjelpen. Millioner av mennesker var på flukt i Europa – de trengte støtte. 50.000 nordmenn hadde flyktet til Sverige under krigen, tusener, med kongefamilien i spissen, søkte tilflukt i Storbritannia, USA og Canada. Vi tok det som vår selvfølgelige rett å søke beskyttelse utenfor våre egne grenser.” “Vi har både en moralsk og rettslig forpliktelse til å bistå mennesker på flukt, enten de er i eller fra Syria, Jemen, SørSudan eller Afghanistan. Mislykkes vi, taper vi ikke bare noen av de verdiene

vårt samfunn er bygget på, vår medmenneskelighet og vår nestekjærlighet, men vi legger også grunnlaget for økende bitterhet og en mer ustabil og urolig verden. Vi snakker ofte om vår kristne kulturarv nå i julen. I disse spørsmålene er Bibelens ord klar: « ... jeg var fremmed, men dere tok imot meg».” Jeg håper 2017 blir et år med rivning av murer og gjerder. Vi som er Hans kropp må ta fatt i oppdraget. Tre milliarder har ikke hørt om Jesus. La oss elske og løfte hverandre – vi som er skapt i Guds bilde.

TROENS BEVIS MAGASIN - februar 2017 - 58. ÅRGANG

Jan Arne - Sendte bibelvers hver fredag

.........................

side 5

Nicky Cruz blir hovedtaler under Stevnet

........................

side 6

.............................

side 16

............................................

side 20

Nå vet jeg hvem Gud er og hvem jeg er Muslimer som kommer til Kristus

Nybrottsarbeid med Ghana kampanje ................................. side 22 En ung muslim møter Jesus

.............................................................

En helt ny type medarbeider for Planetene

..................

side 26 side 29

Troens bevis – februar 2017

I 3

LEDEREN

Fornyelse På tre områder ønsker jeg å skrive om fornyelse: 1) Fornyelse av vår Gudsrelasjon. 2) Fornyelse av vår menighetsrelasjon. 3) Fornyelse av vår ektepakt. 1. Det absolutt viktigste for oss alle er vår Gudsrelasjon. Den gir føringer for hvordan livet vårt blir, og ikke minst for hvor og hvordan vi skal tilbringe evigheten. Vårt forhold til Gud skal preges av kjærlighet: 1. Joh. 4, 10. Kjærligheten er først og fremst at Gud elsker oss! Og denne guddommelige kjærligheten i våre liv er tegnet på at vi er blitt frelst: 1. Joh. 3, 14. Se også 1. Joh. 4, 12 – 13. Er Gud kjærlighet, responderer jeg på mitt forhold til Gud med kjærlighet, for vi har en kjærlighetsrelasjon! Noen har en fryktrelasjon til Gud. Man er redd for å ikke holde mål. Man føler at Gud krever så mye, og da kommer man hele tiden på etterskudd og ender opp med dårlig samvittighet. Gud er ikke en slavedriver! Han elsker oss alle og vil oss det beste! 2. Fornyelse av vår menighetsrelasjon. Menigheten er intet mindre enn Kristi kropp. Hodet på kroppen er i Himmelen, mens resten av kroppen er på jorden. ”Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp.” 1. Kor 12, 27.

”For vi er lemmer på Hans kropp, av Hans kjød og av Hans bein.” Ef 5,30. Jeg blir lei meg når mennesker angriper og kritiser Guds menighet. For da kritiserer man Kristi kropp. Selvfølgelig kan våre metoder og strukturer bli bedre. Vi må jo leve i fornyelse og være levende og relevante. Men Guds menighet er hevet over min og din smak. Kristus vant menigheten med sitt blod! Jeg skulle ønske at 2017 ble et menighetens år! Der vi underlegger våre ambisjoner og meninger Menighetens Herre og Tilsynsmann, og samarbeider med Ham! Still dine gaver og evner til menighetens disposisjon! 3. Fornyelse av vår ektepakt. Jeg er klar over at blant leserne finnes det enslige mennesker eller enkemenn / enkekvinner. Like fullt vil jeg fokusere på ektepakten: Da brudeparet sto foran presten var dette det viktigste innslaget:

Dette har vi som ektefeller svart Ja på. Jeg vet at for mange har ikke ekteskapet vært like enkelt, og for noen ble det også et smertefullt brudd. Det er ikke sjelesorgsiden jeg tar opp her, men at det er viktig og nødvendig å leve i ekteskapets forpliktelser og kjærlighet. Ved at vi tenker på hva vi svarte JA til, kan det hjelpe oss til å være bevisste og ikke minst å be Gud om hjelp, nåde og styrke. Nettopp i vår tid vil vi leve i fornyelse i forhold til Gud, menighet og ekteskap!

”

Jeg skulle ønske at 2017 ble et menighetens år! Der vi underlegger våre ambisjoner og meninger Menighetens Herre og Tilsynsmann, og samarbeider med Ham!”

Ha en fin dag!

4 I Troens bevis – februar 2017

Så spør jeg deg, NN: Vil du ha denne kvinne til din hustru, og vil du leve med henne etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske henne, trøste henne, ære og beskytte henne i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og leve slik med henne som en ektemann bør leve med sin hustru så lenge dere begge lever? Brudgom: Ja.

Redaktør

Jan Arne i forbønn

”

Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.»

Sendte bibelvers hver fredag Av Rune Heimvoll

Jan Arne Bjelland er ikke som alle andre. Han har for mange kromosomer. Men når jeg ser på han og mange andre i samme situasjon, hvilken glede de sprer rundt seg, kan vi jo stille spørsmålet om vi har fått litt for lite kromosomer?

Min bakgrunn er pastor i Lista Misjonsmenighet og en av vaktmesterne i Sarons Dal. Jeg jobber en dag i uka i Sarons dal og der er det en jeg savner, Jan Arne. På grunn av helsa kan han ikke jobbe der mer. Jeg savner smilet, latteren, klemmen og klappen på skulderen. Jan Arne hadde alltid noen gode ord og kunne ikke under noen omstendigheter si noe negativt om andre. Hver fredag sendte han mail til flere hundre, alle i staben og alle som hadde vært innom hadde Jan Arne fåt mailadresse til. Han fortalte litt om uka og hva han skulle gjøre i helga og så hadde han et bibelvers. De bibelversene har betydd mye for meg og mange andre, de har talt tydelig inn i situasjoner og vært til hjelp og oppmuntring for mange. Og hver sommer sto han og delte ut stevne-

program til alle som ville ha med sitt gode smil. Jan Arne er ikke som alle andre da han har Downs syndrom. Det vil si at han har for mange kromosomer. Men når jeg ser på han og mange andre i samme situasjon, hvilken glede de sprer rundt seg, kan vi jo stille spørsmålet om vi har fått litt for lite kromosomer? Det finnes mange historier om hvordan Gud bruker disse til hjelp og oppmuntring av andre mennesker. Mens samfunnet vi lever i vil prøve å rydde de ut ved å oppdage det mens de enda er et foster. For meg står versene i 1. Korinterbrev fast i hjertet mitt hver gang jeg tenker på Jan Arne og de andre jeg kjenner som er litt annerledes. «Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.»

Troens bevis – februar 2017

I 5

Av Bente Rognmo Thakre

Nicky Cruz blir Den 8. – 16. juli inviterer Troens Bevis på nytt til Sommerstevne i Sarons Dal. Da samles den store Sarons Dal familien fra hele bredden av Norges kirkelandskap til ti festdager for alle generasjoner.

6 I

Troens bevis – februar 2017

- Vi har de fleste folkene på plass, og vi kan se fram mot et svært flott stevne. Hovedtaler blir Nicky Cruz som blir med oss de første dagene. Han er jo godt kjent i Sarons Dal gjennom tidligere besøk. Ellers er det godt mulig at den verdenskjente sangeren Michael W Smith kommer med fullt band fredagen den siste helgen. Dette arbeider vi med, sier stevnesjef Sten Sørensen.

panelsamtale i etterkant, slo godt an. Dette konseptet kommer også til sommeren. På mandagen under Stevnet er temaet: “Er godhet og barmhjertighet menighetens sterkeste varemerke?” Da innleder Egil Elling Ellingsen fra IMI-kirken i Stavanger. På tirsdagen innleder Stina B. Johansen over temaet: “Hjelp, jeg har tenåringer!”

- Vi har også mange gode talere som kommer til Stevnet. Vi er heldige som har gode relasjoner med mange. Til sommeren kommer blant annet Andreas Hasseløy, Thomas Åleskjær, Øystein Gjerme og Egil Svartdahl. Og selvsagt vår egen Rune Edvardsen vil også tale.

På onsdag formiddag er emnet: “Tør vi snakke om Jesu gjenkomst? Hvorfor er forkynnelsen blitt taus?” Her innleder Gordon Tobiassen og Leif S. Jacobsen. Torsdag formiddag: “Er Bibelens moral blitt gammeldags? Hvordan møte moderne livsstil som samboerskap, homofili og alkoholbruk?” Her innleder Anne Gustavsen. Dette er jo et viktig tema. Fredagens seminar er også aktuelt: “Hvorfor skal vi drive misjon om fortapelsen er avlyst?” Her innleder Øystein Gjerme.

Sten Sørensen forklarer videre at Seminarene som ble holdt for første gang i fjor, med et tema som ble fulgt opp med

-Vi prøver å finne en god blanding i panelet til seminarene, så her er det bare å glede seg, sier Sørensen. Han har ikke alle på

Stevnesjefen er også full av lovord for de mange talerne som blir å høre på møter og seminarer i løpet av Stevneuken.

plass enda, derfor ønsker han ikke å gå ut med navn på deltakerne i panelet. Foruten alle gode møter og seminarer, er det også et stort høydepunkt det som gjøres innfor planetene og i satsingen for barna, påpeker Stevnesjefen. - Planetene i Sarons Dal er unike. At vi samler rundt 1000 barn er enestående! Og det beste av alt: Barna vil tilbake! Derfor er barna en viktig ressurs også når det gjelder å få med seg foreldrene og foresatte til sommerstevnet. Barna er våre misjonsagenter, sier Sten begeistret og smiler. Stevnesjefen understreker også at Stevnet er et sted der hele bredden av Guds folk kan føle seg hjemme.

-Stevnet er for folk fra hele bredden av kirkelandskapet. Vi fokuserer på det sentrale i evangeliet, frelsen i Jesus Kristus, og konsekvensen av det livet, som er misjon. Hensikten med Stevnet er veldig enkel. Det er å samle hele Sarons Dal familien til oppbyggelse og inspirasjon. Vi har mange som har fått en relasjon med oss gjennom Troens Bevis bladet og andre skrifter. De støtter kanskje ett misjonsprosjekt, eller de har barn, familie eller venner som kommer og er blitt berørt av Stevnet på forskjellig vis. Familien vår er stor, og vi gleder oss veldig til å se den igjen til sommeren! Men samtidig fremhever Stevnesjefen at det også er nye familier og enkeltpersoner som finner veien til Stevnet hvert år.

-Vi vet at familier med barn gjerne søker på nett for å finne det mest familievennlige Stevnet, og hver sommer hører vi fra nye besøkende som er storfornøyde over det yrende livet og hva de og barna får oppleve i Sarons Dal. Men når det er sagt, er det naturligvis rom for alle, også de som kommer uten familie og har andre behov. I Sarons Dal er det lett å finne nye venner, og det er mye sosialt mellom møtene. Sett av datoen nå: Den 8.-16. juli er alle velkommen til Sarons Dal i Kvinesdal. -Det kommer til å bli sommerens høydepunkt for mange, lover stevnesjef Sten Sørensen.

hovedtaler under Stevnet STEVNET I SARONS DAL Hva: Det første Stevnet i Sarons Dal ble holdt i 1964. Siden har det vært en årlig tradisjon med 10 dager for hele familien i Sarons Dal i Kvinesdal.

HVA GJØR STEVNET UNIKT: Stevnet har etterhvert fått ry på seg som det beste Stevnet for barn og unge i Norge. Rundt 1000 unge kommer til Stevnet for å delta på Planetene, et alderstilpasset tilbud med et mylder av aktiviteter og møter. Her treffer unge andre som også har en tro, og nye vennskap formes hvert år. I tillegg er det en kjemperessurs for barneog ungdomsledere som kan hente inspirasjon og kunnskap til arbeidet i lokalmenighetene ved være med som Planetmedhjelpere.

For hvem: For hele kirkelandskapet i Norge. Stevnet fokuserer på misjon og hvordan vi lever ut det kristne livet i hverdagen.

Husk: Dersom du ikke skal overnatte på campingen i Sarons Dal, husk å begynne tidlig med å booke overnatting i nærområdet.

Hvorfor: Stevnet samler heler Sarons Dal familien til oppbyggelse og inspirasjon. Det er flere tusen i Norge som har fått en relasjon med Troens Bevis gjennom bladet og andre skrifter, foreldre og besteforeldre som har vært faste sommergjester under Stevnet, og barn og unge som deltar på Planetene.

Tilbud for medhjelpere: Stevnet trenger et stort antall frivillige medhjelpere. Om dette er av interesse for deg, får du gratis kost og losji. Les mer om medhjelpere, Stevnet og Planetene på vår nettside: troensbevis.no/Stevnet

Troens bevis – februar 2017

I 7

Solveig og Erling Thu med Rune Edvardsen i Sarons Dal

Troens Bevis held misjonselden brennande Av Sten Sørensen

Eg er veldig glad for at Rune Edvardsen har funne si eiga teneste og sin eigen stil. Han fører arbeidet vidare på ein veldig fin måte og når menneske som far hans ikkje nådde. Desse orda kjem frå Erling Thu som vitja Sarons Dal.

8 I

Troens bevis – februar 2017

Når var du i Sarons Dal og kva oppgåve hadde du? Eg fekk Troens Bevis i gåve med det same eg vart døypt som nittenåring i 1962 og møtte Aril Edvardsen etter kort tid. Eg var medhjelpar på det første stemnet hausten 1964. Då hadde eg mellom anna ansvar for å henta og køyra tilreisande folk til teltmøta og hjelpa til der det trongst. Hausten 1965 spurde Aril om eg kunne koma til Kvinesdal og arbeida for Troens Bevis. Familien flytta til Kvinesdal i februar i 1966 og me vart verande til me

flytta til Stavanger i januar 1976. Eg fekk fleire oppgåver og hadde nok å gjera. Den første oppgåva var å vera representant for litteraturmisjonen og spreia litteraturen frå Troens Bevis til så mange som råd. Eg fekk i oppgåve å kontakta abonnentane av bladet og vera eit bindeledd mellom lesarane og redaksjonen. Eg skulle også prøva å få partnarar som ville selja og spreia litteraturen. Sjølvsagt skulle eg også samla inn pengar til misjonsarbeidet generelt, men spesielt å få folk til å støtta bygginga av bibelskulen i Sarons Dal med gåvebrev der dei lova å gje ein fast sum i månaden eller ei eingongs-

gåve. Det vart mykje reising og eg trur at eg besøkte dei fleste abonnentane på Troens Bevis frå Telemark til Hordaland på dagtid og heldt møte om kveldane. Eg reiste i store delar av landet for å forkynna og evangelisera, og for å få folk til å støtta misjonsarbeidet og underhalda innfødde evangelistar. Då me fekk høyra om Jesusvekkinga i USA og om ungdommane som evangeliserte på gater og torg, spurde Aril om eg kunne prøva å få til noko liknande her i landet. Eg fekk frie hender til å gjera det eg ville og starta då Operasjon Ungdomsteam (OUT). Jan Ernst Gabrielsen, David Wulff Wintersborg og Øystein Sandtorv var med på det første kurset 20-21 juni 1970. OUT vart etter kvart mitt hovudfokus. Me trente og sendte ut fleire hundre ungdommar i evangeliseringsteam om sommarane og hadde om lag førti ungdommar som var med på heilårsteam. Litteraturen var viktig i evangeliseringsarbeidet mitt i Sarons Dal frå starten av og eg starta Logos Forlag. Eg var også involvert i Brevskulen og var ei tid til og med redaktør for den samiske utgåva av Troens Bevis, Osko Duodastus. I 1971 vart eg sendt til India, Pakistan og Sri Lanka for å organisera brevskular og få brevkursa omsett til lokale språk. I India fekk eg i gang brevskular på ti språk. Kva minnast du me størst glede? Dei ti åra me var i Sarons Dal var år med mange spennande opplevingar og stor glede. Det var fantastisk å høyra Aril fortelja frå misjonsreisene sine då han kom heim. Det vart etter kvart ein fin flokk av heilhjarta medarbeidarar i Sarons Dal og eg ser med stor glede tilbake på samhaldet og fellesskapet me

hadde saman. Stemnene var sjølvsagt det årlege høgdepunktet då tusenar på tusenar samlast i Sarons Dal. Det var stort å vera med å be med folk til frelse og dei store dåpane me hadde i elva den siste søndagen gav stor glede. Men eg minnast tida med Operasjon Ungdomstid, med husbesøk, gatemøte og fellesskap med nyfrelste med størst glede. Ingenting kan målast med det å sjå folk kome til Jesus! Kva har Troens Bevis betydd for Kristen-Norge? Eg trur at Aril Edvardsen og Troens Bevis har hatt meir å seia for landet vårt enn me er klar over. Aril var ein plogspiss som braut ny grunn. Han introduserte mange nye ting, mellom anna den karismatiske rørsla. Dei store stemnene har gitt viktige impulsar til kristne i mange ulike kyrkjesamfunn. Eg veit ikkje om nokon andre som har betydd så mykje for Kristen-Norge i nyare tid som Aril og arbeidet i Sarons Dal. Kva tankar har du for Troens Bevis i dag? Eg er veldig glad for at Rune Edvardsen har funne si eiga teneste og sin eigen stil. Han fører arbeidet vidare på ein veldig fin måte og når menneske som far hans ikkje nådde. Han har evna å fornya arbeidet på ein god måte og har fått med seg mange fleire kristne leiarar og forsamlingar som medarbeidarar enn før. Det gjer at eg har stor tru på at arbeidet i Troens Bevis vil veksa i åra som kjem og vera til velsigning for skarar av menneske i både inn- og utland. Eg trur at Troens Bevis er veldig viktig for å halda misjonselden brennande i ein ny generasjon av kristne i landet vårt. Troens bevis – februar 2017

I 9

Leif S Jacobsen

Hvor blir det av

Kristne har til alle tider trodd at Jesus skulle komme tilbake i deres levetid. Slik er det i dag, og slik var det på apostlenes tid. Og ettersom Jesus drøyde, har det alltid vært skeptikere som har forsøkt å benekte at Herrens komme virkelig ville finne sted. Peter skriver om dette i sitt andre brev. Han forteller om spottere som sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. Nå har det snart gått to tusen år siden

10 I

Troens bevis – februar 2017

Jesu himmelfart, og ennå har han ikke kommet tilbake. Man kan kanskje bli fristet til å spørre: Hvorfor kommer han ikke snart tilbake? Hvor blir det av Jesus? Det er derfor ikke til å undres over at løftet om Jesu gjenkomst kan komme i bakgrunnen for mange kristne, og at forkynnelse om endetiden ikke er noe man ofte hører. Slik har det vært opp igjennom kirkens historie. Men så har det kommet vekkelsestider, og med vekkelsestider har det kommet ny oppmerksomhet om at Jesus

kommer igjen. Den Hellige Ånd har alltid ønsket å gjøre sannheten om Jesu gjenkomst levende. Derfor har vekkelsestider vært tider med fokus på Jesu gjenkomst. På de siste sidene i Bibelen leser vi da også: Ånden og bruden sier: Kom! Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus! Grunnen til at Jesus drøyer Apostelen Peter gir et svar på spørsmålet om hvorfor det drøyer med Jesu gjenkomst. Gud vil at flest mulig skal bli frelst. Herren drøyer fordi han ikke

vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Og Paulus er inne på det samme når han bruker tanken på at vi skal inn for Kristi domstol som motivasjon til å forkynne evangeliet. Evangelisering og forventing om at Jesus skal komme tilbake hører altså sammen. Et rett fokus på endetiden gjør oss ikke til virkelighetsfjerne drømmere, men til ivrige sjelevinnere. Jesus kommer igjen - helt sikkert Det er en sentral bibelsk sannhet at Jesus kommer igjen. Vi leser om det i det Gamle Testamente når Job bekjenner at han skal se sin gjenløser leve og Daniel får beskjed om at han skal sove og stå opp igjen på den ytterste dag. Og hele det Nye Testamente har fokus på oppstandelse og evig liv ved Jesu Kristi gjenkomst.

Ulike syn Alle som tror at Jesus sto opp legemlig fra de døde, tror også at han skal komme legemlig tilbake igjen. Derfor sier vi i den apostoliske trosbekjennelsen: Skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Dette store håpet står vi som kristne sammen om. Og det må vi frimodig forkynne. Når vi derimot skal beskrive i detalj hvordan vi tror dette skal skje, går oppfatningene i ulike retninger. Dette kommer av at man legger ulike forutsetninger til grunn når man tolker Bibelen. Skal vi tolke profetiene bokstavelig som det står skrevet, eller skal vi tolke dem billedlig? Eller kanskje litt av hvert? Har Gud en plan med Israel i endetiden, eller har løftene til dette folket blitt overtatt av den kristne menighet etter at Jødene forkastet Jesus? Svaret man gir på slike spørsmål, er med og bestemmer hvordan man beskriver det som skal skje i endetiden.

Trøst Forkynnelsen om Jesu gjenkomst har dessverre ofte skjedd på feil måte. Med et ensidig fokus på ild og svovel, dom og død og alt det grusomme vi kan lese om, har forkynnelsen skremt tilhørerne. Det er sant at det går mot en dommens dag da Gud vil ta et oppgjør med all ondskap for å gjøre slutt på den en gang for alle. Når Paulus forteller om Jesu gjenkomst, sier han at vi skal trøste hverandre med dette. For den som tror, går det mot dag. Når Jesus kommer igjen, skal vi møte en venn, en vi har ønsket velkommen inn i våre liv som Mester og Herre. Han har framtiden i sin hånd og har alt under kontroll.

JESUS? Frelseren kommer igjen

Kongen kommer igjen

Når Jesus kommer, er det din og min frelser som kommer igjen. Vi skal oppleve en triumferende oppstandelse fra de døde og få herlighetslegemer. Hans menighet vil hentes til himmelen i triumf. Han som løste syndeproblemet da han døde på korset, har makt til å frelse alle som tror. Jeg gleder meg til den dagen og se at Gud vant kappløpet om menneskene! Himmelen vil bli full!

Det er kongen som kommer tilbake, og han kommer i triumf. Hvert kne vil bøye seg for kong Jesus og hver tunge skal bekjenne at han er Herre. Vi skal få se at hele skaperverket er omfattet av hans frelse. Den inkluderer også dyrene, naturen og hele universet. For en fantastisk dag! Skulle ikke også vi rope: Ja kom, Herre Jesus, kom snart!

Troens bevis – februar 2017

I 11

Flyktninghjelpen

Murer mot lidelsene

Nye murer for å holde fordrevne barn, kvinner og menn på avstand, i stedet for å gi beskyttelse, gjør verden til et kaldere og farligere sted. Jan Egeland - Generalsekretær i Flyktninghjelpen (Fra NRK Ytring)

2016 skrev seg inn som et svart kapittel i medmenneskelighets historie. Et år der menn med makt og våpen rev ned mange av de normer vår sivilisasjon er bygget på, der murer ble reist for å holde andres lidelser på avstand, og populistiske ord ble brukt for å tråkke på mennesker som allerede lå nede. Uskyldige barn ble de største taperne. Og samtidig mistet vår kulturkrets noe av oss selv. Min organisasjon, Flyktninghjelpen, ble opprettet i kjølvannet av andre verdenskrig. Da het vi Europahjelpen. Millioner av mennesker var på flukt i Europa – de trengte støtte. 50.000 nordmenn hadde flyktet til Sverige under krigen, tusener, med kongefamilien i spissen, søkte tilflukt i Storbritannia, USA og Canada. Vi tok det som vår selvfølgelige rett å søke beskyttelse utenfor våre egne grenser. Etter krigen var det enighet om at vi måtte stille opp for andre folk som hadde flyktet fra hus og hjem. Det var i møte med de europeiske flyktningenes lidelser at Europa ga fødsel til flyktningkonvensjonen, med regelverket som skulle sikre mennesker på flukt fra krig og forfølgelse nødvendig beskyttelse.

12 I

Troens bevis – februar 2017

65 MILLIONER I dag har antallet flyktninger og fordrevne i verden steget til over 65 millioner, det høyeste tallet etter Andre verdenskrig. Igjen blir vi utfordret til å vise hvilke verdier vi står for.Konfliktene i Syria, Irak, Jemen, Sør-Sudan og Nord-Nigeria har gått fra vondt til verre – og samtidig har vi mislyktes med å få slutt på langvarige konflikter i land som Afghanistan og Kongo. Tørke har rammet sårbare regioner i Afrika, blant annet i Somalia og Etiopia.

blant annet fått rapporter fra Bana Al Abed, en syvåring som er blitt omtalt som vår tids Anne Frank.

I min rolle som spesialrådgiver for FNs arbeid for beskyttelse av sivilbefolkningen i Syria, har jeg ikke minst fulgt marerittet som har utspilt seg i Aleppo tett. Det tok 4000 år å bygge Aleppo, men bare fire år å rive den ned. I løpet av de siste månedene er 16 sykehus bombet, skoler angrepet og utsulting brukt som våpen i krigføringen. Menn med makt og menn med våpen har vist en total mangel på respekt for de internasjonale reglene for krigføring, og for den syriske sivilbefolkningens rett til beskyttelse.

Nå har endelig familien og flere titalls tusen andre sivile blitt evakuert fra ruinene av det som en gang var vår sivilisasjons vugge. De er blitt en del av statistikken over mennesker på flukt.

Det tok 4000 år å bygge Aleppo, men bare fire år å rive den ned. Inne fra det beleirede Øst-Aleppo har vi

«Mitt navn er Bana. Jeg er sju år. Jeg snakker til verden nå direkte fra Øst-Aleppo. Dette er mitt siste øyeblikk til å leve eller dø. – Bana», tvitret hun og moren fra den beleirede bydelen i begynnelsen av desember. Faren var visstnok såret i kampene. Bana og moren fryktet at deres siste timer var talte.

Det samme er titusener av irakere, som flykter fra kampene i Mosul, der den irakiske regjeringshæren forsøker å gjenerobre millionbyen fra IS. Og i skyggen av konfliktene i Irak og Syria, har et økende antall familier måttet forlate sine hjem i Afghanistan, Sør-Sudan og Jemen – på søken etter sikkerhet for seg selv og sine barn. MURER De fleste flykter til andre deler av sitt eget land, eller et naboland. Over halvparten av

Av Harald Mydland

Egeland understreker at vi har både en moralsk og rettslig forpliktelse til å bistå mennesker på flukt, enten de er i eller fra Syria, Jemen, Sør-Sudan eller Afghanistan. Bildet er tatt under en pressekonferanse ved FN-kontoret i Genève. Thomas Foto: Martial Åleskjær Trezzini / Ap

med glitrende nådeforkynnelse onsdags kveld

verdens flyktninger befinner seg i kun ti land – ingen av dem er rike, vestlige land. Uganda har den siste måneden tatt imot rundt 3000 flyktninger hver eneste dag – mennesker som søker sikkerhet fra kampene i Sør-Sudan, der politisk rivalisering har ledet landet ut i borgerkrig. Men her i Europa har vi sagt stopp. 2016 ble året da vi bygde murer for å hindre mennesker fra å søke beskyttelse her hos oss. Europeiske ledere inngikk en kontroversiell avtale med Tyrkia, som skulle sørge for at færre flyktninger kom seg til Europa – og at de som kunne returneres ble sendt tilbake. Murer ble reist for å hindre mennesker fra å bevege seg videre fra Hellas mot andre deler av Europa. Og flere av våre greske ferieparadis ble omgjort til det som mest lignet groteske utstillingsvindu for vår inhumane asylpolitikk, i et forsøk på å skremme flyktningene vekk.

2016 ble året da vi bygde murer for å hindre mennesker fra å søke beskyttelse her hos oss. Barn ble holdt innesperret bak piggtrådgjerder, og det som ble satt opp av husly var langt unna de humanitære standardene vi jobber for i Midtøsten, Afrika og andre verdensdeler. Verst av alt er nok usikkerheten. Familier lever i frykt for å sendes tilbake til krigen og lidelsene de flyktet fra. Deres håp om å få reise videre renner gradvis ut i sanden. Det ble snakket mye om europeisk ansvarsdeling og enigheten om de over 100.000 flyktninger og asylsøkere som etter planen skulle overføres fra Hellas og Italia til andre europeiske land. Norge har sagt seg villig til å ta imot 1 500 over to år – men hittil har bare 100 fått en mulighet til

å søke beskyttelse hos oss. Like lite skjer i andre europeiske land. MISTER TROVERDIGHET Samtidig har Syrias naboland så godt som stengt sine egne grenser og mange syriske sivile står uten noe sted å søke beskyttelse fra den brutale borgerkrigen. «Nærområdene» blir overbelastet når medmenneskeligheten tar slutt og murene bygges i andre deler av verden. De fleste som vi fikk evakuert fra Aleppo flykter til Idlib fylke nordvest i Syria, hvor det allerede er flere hundre tusen internt fordrevne. Krigen flytter seg også etter dem. Vi kan gi dem hjelp i Idlib, men vi kan ikke gi dem beskyttelse. Problemet er at de ikke har andre trygge steder å flykte. For dem finnes det ikke et Sverige eller et Storbritannia som vil åpne sine grenser. Vi er alle enige forts. neste side < Når vi opprøres over overgrepene i Aleppo, glemmer vi raskt at det ofte er de samme menneskene som risikerer livet over Middelhavet, skriver Egeland. Denne båten nådde land på den greske øye Lesvos. Foto: Santi Palacios / Ap < < Sju år gamle Bana ble omtalt som vår tids Anne Frank da hun tvitret fra den beleirede bydelen Øst-Aleppo. Foto: THAER MOHAMMED / Afp Troens bevis – februar 2017

I 13

forts. Flyktninger og asylsøkere om at syriske barnefamilier på flukt fra Aleppo, og andre beleirede byer, fortjener beskyttelse og ikke må bli avvist ved grensene. Men vi i Europa, som selv bygger murer, har mistet vår troverdighet når vi ber Syrias naboland, med sine millioner av flyktninger, om at de fortsatt må holde dørene åpne. Vi burde vært der for flyktningene som nå står venneløse og hjemløse. Vår troverdighet står også for fall når vi skal overtale store flyktning-mottakere som Iran, Pakistan og Kenya om å føre en mer human flyktningpolitikk. Afghanske flyktninger i Pakistan og Iran, som huser flere millioner afghanere på flukt, føler seg presset tilbake til hjemlandet, på tross av at de med rette frykter for sikkerheten. I Kenya truer myndighetene med å stenge verdens største flyktningleir og sende mennesker hjem til et krigsherjet Somalia. Vi burde vært der for flyktningene som nå står venneløse og hjemløse. Stått opp for deres rettigheter. Men vårt land er selv opptatt av å sende tilbake afghanske barnefamilier til et hjemland der stadig flere mennesker fordrives og rammes av vold og krigshandlinger. Verken Somalia eller Afghanistan er klare for å håndtere returene fra både fjerne og nære land. De kan ikke garantere for sikkerheten til de som returnerer. Vi bør lytte til Afghanistans ambassadør til Norge, når hun advarer om at strømmen av tvangsreturnerte flyktninger kan bli en katastrofe for landet. HJELP I NÆROMRÅDENE Eksemplene viser også behovet for en bedre global ansvarsdeling. Det er heldigvis

Rundt Paris finnes det flere teltleirer der flyktninger oppholder seg. Foto: JOEL SAGET / Afp

politisk enighet om at vi må gi mer støtte til de landene som huser brorparten av verdens flyktninger – og til det humanitære arbeidet for mennesker på flukt. Flyktninghjelpen får midler fra 20 land til vårt hjelpearbeid, som nådde fram til over fem millioner flyktninger og fordrevne i 2016. Likevel er gapet mellom behovene og tilgjengelige midler økende. Det betyr kutt i matrasjoner og at mange barn må gå til sengs sultne. Det betyr at familier møter vinteren i kalde telt, og enkelte steder uten noe tak over hodet i det hele tatt. Og det betyr at millioner av barn i krigs- og konfliktområder frarøves en mulighet til skolegang og til en trygg oppvekst der de får lov til å være nettopp barn. Likevel er gapet mellom behovene og tilgjengelige midler økende. Når vi hjelper dem «der de er», langt unna vårt eget land, er det lett å ikke legge merke til at den hjelpen som gis ikke er tilstrekkelig og at mange ikke får den beskyttelsen de trenger. Kanskje er også virkeligheten blitt så brutal at vi ikke orker å ta inn over oss hvordan lidelsene og frustrasjonen vokser på den andre siden av våre murer. Men barn som Bana trenger at vi ser dem og bidrar med hjelp og beskyttelse. VERDIER Flyktningkonvensjonen som Europa tok initiativ til etter masseflukt under og etter Andre verdenskrig var nettopp ment å skulle beskytte mennesker i slike kriser vi nå står overfor. Men i møte med dagens kriser er vår generasjon i ferd med å undergrave den retten til beskyttelse som våre forferde bygde opp. Europa har gått fra å være flyktningrettens fødselshjelper til å bli dens begravelsesagent. Når vi med rette opprøres over overgrepene i Aleppo,

ser vi raskt ut til å glemme at det ofte er de samme menneskene som risikerer livet over Middelhavet. De samme menneskene som betaler store summer til menneskesmuglere fordi det ikke finnes lovlige måter å ta seg nordover til og i Europa. For dem er det ingen som får lov å fungere som «grenseloser». Europa har gått fra å være flyktningrettens fødselshjelper til å bli dens begravelsesagent. Vi har både en moralsk og rettslig forpliktelse til å bistå mennesker på flukt, enten de er i eller fra Syria, Jemen, Sør-Sudan eller Afghanistan. Mislykkes vi, taper vi ikke bare noen av de verdiene vårt samfunn er bygget på, vår medmenneskelighet og vår nestekjærlighet, men vi legger også grunnlaget for økende bitterhet og en mer ustabil og urolig verden. Vi snakker ofte om vår kristne kulturarv nå i julen. I disse spørsmålene er Bibelens ord klar: « ... jeg var fremmed, men dere tok imot meg». Så hva vil skje med Bana og andre barn på flukt i året som kommer? Det vil hver og en av oss være med å avgjøre. Vi har sett at mange nordmenn er villige til å stille opp, og bidrar både med integrering av flyktninger i sine kommuner og med viktig støtte som fast givere til flyktninger andre steder i verden. Den offentlige støtten til vårt arbeid i nærområdene er tverrpolitisk. Men vi har i år vært vitne til at flere forsøker å slå politisk mynt på fremmedfrykt. La oss håpe at i 2017 vil våre politikere slå ring rundt våre internasjonale forpliktelser. Det er viktig nå på et tidspunkt der verden trenger at humanistiske land går foran i verdikampen.

SLIK JEG SER DET Av Frank B. Erlandsen

Frank Erlandsen i flyktningeleir med nepalske jordskjelvofre

Evangeliet, som vi har fått å dele med hele verden, er budskapet om universets største solidaritetsaksjon. Selveste Gud solidariserte og identiﬁserte seg med hele menneskeslekta. Han gikk inn under våre urettferdige betingelser for å redde oss og ønske oss velkommen inn i sin verden av rettferdighet, fred og glede. Vi sliter med vår troverdighet dersom vi er etterfølgere av Jesus Kristus uten å være motivert av solidaritet med mennesker i verden. Vi kan vanskelig være troverdige lærlinger av Mesteren og samtidig preges av verdier som motstrider Jesu offervilje for forsoning, solidaritet, brobygging, åpenhet og tilgjengelighet. Solidaritet handler om nærhet, og det handler om å gå ned for å løfte opp. Dette gjorde Gud. Det må ha vært litt av en overgang for kongebarnet fra himmelens praktfulle tronsal med alle mulige velluktende dufter til den støvete og trange stallen med lukten av fjøs. Solidaritet koster. Egoistisk komfort og selvsentrert velvære oppgis for en større hensikt. Lykken vi får ved dette kan ikke erstattes av eller kjøpes for penger. Det er saligere å gi enn å få.

Solidaritet og vår troverdighet Solidaritet er en meget sterk kraft for handling til å skape forandring. Solidaritetsbevegelsen i Polen med Lech Walesa i spissen er historisk sett en av hovedgrunnene til at muren i Europa - synlig i Berlin - falt sammen og forente ﬁender til å bli venner. Nå er det dessverre fare for at usynlige murer i Europa og på andre kontinent bygges opp igjen på grunn av manglende solidaritet. Når solidaritet hos mennesker går ned, går murer mellom oss opp. Når vi er oss selv nok, mister vi noe av evnen til å identiﬁsere oss med andre mennesker, og vi isolerer oss i vår egen selvtilfredshet. Jesus - vår Mester og Herre - rev derimot ned murene og la til rette for gode relasjoner mellom mennesker og gjorde Gud tilgjengelig. Heldigvis var ikke Egypt seg selv nok, men viste solidaritet med den hellige familien - Maria, Josef og Jesus - da disse trengte gjestfrihetens beskyttelse mot tyrannen Herodes. Gjestfrihet er en god frukt av solidaritet. Terrorens misbruk av gjestfrihet er derfor ekstra tragisk og oppleves som å

spytte samfunnet i ansiktet. Det er helligbrøde. Der gjestfrihet blir misbrukt, blir solidariteten satt på en stor prøve. Grunnen er at angst og frykt er sterkere drivkrefter enn det solidaritet kan oppbringe. Nå anes konturene av nye isolerende og utestengende murer som bygges i verden. Fryktens svøpe angriper solidariteten. Vi blir langt inn i Jesu kirke inﬁsert av det nasjonalistiske viruset “vær deg selv nok”! I tillegg angripes vår nasjons sunne kristne arv, kultur og identitet. Å være seg selv er positivt og nødvendig i møtet med andre. Når usikkerhet på egen identitet griper om seg, vil motreaksjonen bli å være seg selv nok. Frykt for andre og usikkerhet på egen identitet forsterker hverandre gjensidig negativt. Jeg tror at vi skal være oss selv og løfte fram vår kristne historie og identitet. Med denne skal vi i solidaritet være gjestfrie uten frykt og angst, og huske Jesu ord: “I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!”

Troens bevis – februar 2017

I 15

Av Bente Rognmo Thakre

INTROKURSET DET NYE LIV

Nå vet jeg hvem og hvem jeg er I Vietnam startet Esther, pastoren for vår kontaktmenighet, en musikkskole i 2015. Her får nye lovsangsteam opplæring, men dørene er også åpne for vanlige studenter som vil lære å spille. For flere blir det også deres første møte med Jesus:

Det er fantastisk å se hvordan Introkurset Det nye liv som Aril Edvardsen skrev på 70’tallet fremdeles vinner mennesker for Jesus hver dag. Gjennom vitnesbyrd fra elever som blir introdusert til Bibelen for første gang, levner det liten tvil om at Guds ord er både levende og virkekraftig! Her kan du lese hvordan en skolejente i Thailand, en musikkelev i Vietnam og menigheter i Nepal får kunnskap som for dem er så revolusjonerende at det forandrer både liv og hjem.

Jeg heter Ho Van Khuyen og kommer fra Van Kieu stammen, midt i Vietnam. Jeg kom til musikksenteret for å studere musikk for omtrent ett år siden. Jeg hadde hørt evangeliet for en god stund siden da jeg bodde i min hjemby, og jeg hadde begynte å gå i en menighet der. Men jeg var ikke trygg på min tro eller frelse. Jeg forstod heller ikke mye av Bibelen. Jeg følte meg forvirret og min tro vaklet. Så ble jeg introdusert for Introkurset Det Nye Liv. Først var jeg for lat til å lese det og svare på alle spørsmålene. Jeg er heller ikke så god i vietnamesisk. Derfor tok det en lang stund før jeg ble ferdig med kurset. Men det som skjedde underveis var at jeg sakte begynte å forstå evangeliet bedre. Og dess mer jeg forstod, dess bedre likte jeg det. Og slik vokste troen min. Nå vet jeg hvem Gud er og hvem jeg er. Nå er jeg døpt og jeg oppmuntrer andre til også å ta kurset deres. Jeg sier til dem at når dere blir kjent med Gud, vil dere lære både å elske og å stole på Han. Nepal: Skaper nettverk mellom isolerte menigheter Våre innfødte evangelister i Nepal som

16 I

Troens bevis – februar 2017

jobber med Introkurset bruker mye tid på å oppsøke små menigheter i landsbyer i fjelltraktene i Himalaya. Disse menighetene kan bestå av en håndfull personer, men opplever lite vekst da de har svært få ressurser. I tillegg har de lite kontakt med andre kristne, og er dermed ekstra isolert, både fra fellesskap og god undervisning. I landsbyer der det finnes slike menigheter tilbyr evangelistene dem å bruke Introkurset som en ressurs til å nå ut til andre: -Fordi menighetene ikke har noe kontakt med hverandre kan det være vanskelig å finne dem. I tillegg er de ofte mistenksomme og det er ikke alltid lett å komme i kontakt med dem. Men vi opplever at vi blir positivt mottatt flere steder, forteller feltlederen vår i området. Men han sier at november var en spesielt tøff måned. Teamet sloss mot regnvær, jordskred og svært dårlige veier. I tillegg kom de til unådde landsbyer som var svært fiendtlige overfor kristne. -Folket var tydelig nedstemt og de hadde aldri møtt kristne før. I to landsbyer ble vi ikke engang tilbudt te, noe som er helt uhørt i vårt lands kultur, forteller evangelistene. -Vi var forvirret og mismodige, men ved Guds nåde fikk vi fullført vår misjonstur. Vi klarte å oppspore menigheter i landsbyene Mustang, Jomsom, Lete og Chimang. Der tok de med glede imot Introkurset. De ble også oppmuntret av vårt besøk og at de ikke er glemt av kristne andre steder i verden.

Troens Bevis har til sammen 8 oppfølgingskontor for Introkurset Det nye liv i Asia og Afrika. Her er en av våre kvinnelige evangelister i Burundi på husbesøk.

Gud er Thailand: Ny tro leget familierelasjoner Heisann! Jeg heter Fai. Jeg er en helt vanlig ungdom som kommer fra en familie med store problemer. Hjemme var det stedet jeg aldri ønsket å være. Jeg var alltid hos venner, og fokuserte aldri på skolen og lekser. Jeg hadde spesielt en venn som jeg ofte var på besøk hos når jeg ikke ville gå hjem. Jeg kunne kjenne varmen og kjærligheten fra hennes familie. En dag inviterte hennes foreldre meg til å være med dem i kirken. Jeg bestemte meg for å bli med, og fra første dagen følte jeg meg velkommen. Det førte til at jeg ble med i ungdomsgruppen som samler seg etter skoletid. Så en dag fikk skolen jeg går på besøk fra et team fra New Life skolen i Bangkok som snakket om Introkurset Det Nye Liv. Jeg ble invitert til å bli med i en cellegruppe der de studerte Introkurset, noe jeg takket ja til. Gjennom den undervisningen begynte jeg å tro på Jesus. Deretter begynte jeg å gå i kirken hver uke. Dess mer jeg blir kjent med Gud, dess mer legger jeg merke til at livet mitt forandrer seg. Jeg dro tilbake til familien min og ba om tilgivelse for at jeg hadde stukket hjemmefra og fått dem til å engste seg. Ingen var sinte, men klemte meg og sa at de var glad i meg. Jeg fortalte dem at jeg hadde begynt å gå i kirken, og jeg fikk dele evangeliet med min familie. Alle er veldig interessert i det jeg forteller dem. Nå sier jeg takk til Introkurset Det Nye Liv som lærte meg å kjenne Gud og hans familie!

Rock church i Nepal kombinerer Introkurset og musikkundervisning Musikkskole eleven i Ho Chi Min City, Ho Van Khuyen.

Dette var en av veiene som evangelistene måtte ferdes på da de besøkte nye landsbyer i høst.

Himalaya: Ungdommer får høre om Jesus gjennom Rock House

Gi Jesus til folket

gjennom Introkurset Det nye liv! Det er Introkursevangelister som har tatt

-I forrige uke kom hun plutselig bort til meg og spurte om hun

initiativet til Rock House i Katmandu, et

kunne få være med oss til gudstjeneste i kirken vår, forteller en

fritidstilbud for ungdom der de som ønsker

av våre evangelister.

det også får anledning til å ta Introkurset Det nye liv fra Troens Bevis. Rock House åpnet

-Vi ser at hennes tro øker dag for dag og nå har hun også begynt

dørene nå i høst, og har allerede 45 ungdommer

å be. Hun forteller at hun er veldig takknemlig for å lære at Gud lover

som kommer fast. En av dem er Bishu. Hun

å være med henne, også når livet er vanskelig.

takket ja til å ta Introkurset, og er snart ferdig med Del II.

Troens Bevis har til sammen 8 oppfølgingskontor for Introkurset Det nye liv i Asia og Afrika.

Du kan gi disse og nye ungdommer kunnskapen om Jesus ved å gi en gave på denne giroen! Bruk vedlagt giro eller kontonummer 3080 30 43007 i Norge. Du kan også gi en gave med VISA/Mastercard på troensbevis.no eller sende en SMS med TRO (mellomrom) beløp til 2377.

18 I

Troens bevis – februar 2017

GI LITT AV DIN ARV TIL NOEN SOM TRENGER DET

Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. De skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem. Åp.14.13

Tenk om du ga en andel til Troens Bevis? Det kan bli avgjørende for andre mennesker, og dine verdier kan leve videre.

Kontakt oss nå for å få vite mer om hvordan dine verdier kan leve videre. Arnold Dragland Tlf. 38 35 75 07 arnold@troensbevis.no

troensbevis.no

MIRACLE CHANNEL Av Bente Rognmo Thakre

Nadia fra Iran, Akbar fra Afghanistan og Sjeik Hasan fra Afrikas horn er tre muslimer som har kommet til tro på Jesus gjennom en vekkelsesbølge i den muslimske verden. Her kan du lese om fenomenet kirkehistoriker David Garrison har kartlagt etter å ha studert bevegelsen i flere år.

Muslimer som kommer til Kristus – et globalt fenomen 10 år gamle Nadia var ikke overrasket da hennes far signerte ekteskapskontrakten hennes, eller da hun to år senere måtte flytte sammen med hennes 20 år gamle ektemann. Nadjas opplevelse er ikke uvanlig i Iran. Det var heller ikke uvanlig da hennes mann ble opium-avhengig. (Iran er på verdenstoppen for narkomane.) To av Nadias brødre ble også stoff avhengige. En ble sendt i fengsel for drap i en narkosak, den andre begikk selvmord. En dag fikk Nadia et ny testamente på persisk fra sin kusine som nettopp var blitt en kristen. Nadia ba, «Allah, vis meg sannheten». Mens hun leste, forteller Nadia at «hjertet mitt åpnet seg som en gammel dør. Jeg følte meg varm og tørst. Det var som å slukke tørsten med kaldt vann, og jeg ville drikke opp alt på en gang.» ‘Fra den tiden’, husker Nadia, ‘begynte Jesus et arbeid inni meg. Det var en forunderlig glede helt ulikt det jeg hadde erfart tidligere.’ Innen en uke hadde hun ledet sin ektemann og tre barn til troen på Jesus. De gode nyhetene blir ennå bedre. Det som Nadja opplevde har hendt med tusener av andre menn

20 I

Troens bevis – februar 2017

og kvinner over hele Iran, og over store deler av den muslimske verden. Samlet vitnesbyrd For fem år siden begynte David Garrison å undersøke de økende rapportene om bevegelser som brakte muslimer til tro på Jesus. Han satte en ramme at i en slik bevegelse måtte minst 100 menigheter være plantet eller 1000 være døpt og kommet til tro innen de siste 20 årene. -Jeg ville gjerne forstå hvordan og hvorfor hele lokalsamfunn ikke bare kom til tro, men også lot seg døpe, en handling som kunne føre til dødsdom under islamsk lov. Undersøkelsen min tok nesten tre år og førte meg til hvert eneste hjørne av den muslimske verden. Jeg reiste over 40 tusen mil, fra VestAfrika til de indonesiske øyene. Jeg besøkte over 44 bevegelser, der hver enkelt hadde over 1000 medlemmer som trodde på Jesus Kristus og som hadde blitt døpt som følge av deres nye tro. Med hjelp av flere titalls medhjelpere på bakken, klarte jeg å samle over 1000 intervjuer med disse modige menn og kvinner, forteller han.

Akbar al-Masih David Garrison traff Akbar al-Masih i den tettpakkede byen Rawalpindi i Pakistan. Akbar var en troende fra muslimsk bakgrunn fra Afghanistan. Lik mange Pushtun folk, var Akbars liv revet i stykker av krig. Etter USAs invasjon i 2012, fulgte Akbar med flyktningestrømmen med flere millioner som veltet inn i Pakistans slumområder og flyktningeleirer. Det var i Pakistan at Akbar møtte en kristen familie som lærte han hvordan han kunne være en Jesu disippel. Slik forteller Akbar om hvordan han kom til tro på Jesus: ‘Navnet som jeg fikk da jeg ble født var Muhammad Akbar, som betyr «Muhammed er den største”. Mellom krigene var jeg i et land der jeg søkte etter arbeid. En dag kom jeg til en kino som viste en film om livet til profeten Isa (Jesus). Jeg så filmen alene, og lærte mange ting som jeg ikke visste. Jeg så hvordan de slo Jesus og spikret han fast til et kors. Jeg sa til meg selv, «Nå vil Isa kalle ned flammer fra himmelen og ødelegge dem!» ‘Isteden kikker Isa ned på dem med medlidenhet, og sier, «Far, tilgi dem. De

Indonesia er ett av de landene som opplever størst vekst blant kristne fra muslimsk bakgrunn.

Det er nå bortimot 150 000* kristne fra muslimsk bakgrunn i Europa ifølge en global undersøkelse fra 2015. (illustrasjonsfoto) Miracle Channel hører fra muslimske TV-seere hver dag som ønsker å følge Jesus.

Amaal måtte betale en stor pris for å følge Jesus. (illustrasjonsfoto)

vet ikke hva de gjør.” ‘I hjertet mitt sa jeg, “Det er for meg.» Det var da jeg ble en Jesu disippel, og jeg forandret navnet mitt til Akbar AlMasih, som betyr Messias er den største.» 400 sjeiker Kjernespørsmålet som kirkehistorikeren alltid spurte på sin reise, var “Hva var det Gud brukte for å bringe deg til tro på Jesus Kristus? Fortell meg historien din.» -Første juledag var jeg ved Afrikas horn, sittende på et gulv med 20 ledere fra et eldgammelt muslimsk samfunn. Jeg satt og lyttet med vantro der de fortalte meg om deres oppdagelse at Isa al-Masih (Jesus Kristus) var Gud blant oss, den eneste veien til frelse. «Kom igjen, vær ærlige. Hvor mange av dere er døpt?” Jeg viste at dåpen var det som skilte beundrere av Jesus fra dem som faktisk fulgte Ham. Til min overraskelse løftet 19 av de 20 lederne hendene. En av dem lo og pekte på den ene som ikke hadde løftet hånden: «Han skal døpes neste uke», sier Garrison. Dagen etter fortalte en Sjeik som het Hasan historien. ‘En afrikansk evangelist

gav meg et Injil (ny testamente) på det arabiske språket. Fordi det var på arabisk, Guds språk, visste jeg at det måtte være sant, så jeg leste det.’ Den natten hadde Hasan en drøm. ‘Jeg så en høy minaret. Jeg ble forstyrret da jeg så en mann med en øks som kappet ned minareten. Da jeg kikket nærmere, så jeg at mannen var… meg!’ Sjokket fra drømmen gjorde at sjeiken våknet i full panikk. ‘Jeg hadde den samme drømmen tre ganger’, sa han. ‘Dagen etterpå fant jeg evangelisten som hadde gitt meg Det nye testamentet. «Hva betyr drømmen?” forlangte jeg. Han så på meg og smilte. “Du kommer til å vinne mange sjeiker til tro på Jesus Kristus”.’ I dag reiser Sjeik Hasan fra landsby til landsby og taler til Sjeikene, som er ledere for deres muslimske nabolag. ‘Så langt, sa han, har jeg ledet 400 sjeiker til tro på Jesus Kristus.’ Vår rolle Troens Bevis har fått være med i denne vekkelsesbølgen gjennom Miracle Channel de siste 20 årene. En undersøkelse har

påvist at det finnes minst 10 millioner Jesus troende fra muslimsk bakgrunn på verdensbasis. Fra kanalen startet for fullt i 1997, har vi omtrent daglig fått høre fra muslimske TV-seere som har tatt imot Jesus som sin frelser. I dag er mange av dem sterke vitner for Jesus, de har sett familiemedlemmer bli frelst, og mange er med i fulltidstjeneste. Men dessverre er det også flere som har måtte flykte fra familie og landsby som følge av sin nye tro. Troen på Jesus kommer med en pris. I de kommende månedene håper vi at du vil stå sammen med oss i bønn mens Miracle Channel kringkaster daglige bønner og oppmuntringer for ofrene i krigssonene. Nyhetene som kommer ut av denne regionen kan få mange av oss til å føle oss hjelpeløse. Med det er vi ikke. Bønn og misjon i disse områdene fortsetter å redde liv og setter kursen mot himmelen for stadig flere. Ved å støtte Miracle Channel gjennom bønn, og om mulig, som fast støttepartner hver måned, er du med på å forandre menneskers liv. Gå gjerne til troensbevis.no dersom du vil melde deg som fast giver hver måned. Tusen takk! Troens bevis – februar 2017

I 21

KAMPANJE I GHANA Av Sten Sørensen og Bjørn Olav Thune Foto: Tom Reidar Røiland

Nybrottsarbeid med ny Ghana kampanje

– blant 99,9 % muslimer

Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad har vært i byen Daboye i Ghana med ny kampanje på slutten av året. Her forteller han om bakgrunnen og den spennende gjennomføringen.

22 I

Troens bevis – februar 2017

- Daboye er en by med ca. 12 000 innbyggere. Det er to veier inn og ut av byen. Vi måtte padle med kano for å komme over elva og inn til byen. Den andre veien er en kjørevei men den er kun åpen i tørre tider. Når det regner går det ikke an å kjøre, derfor padlet vi kano. I 2003 fantes det ingen kristne her. Da dro han som er hovedkontakten vår for dette området inn her sammen med bibelskoleelevene sine. De dro hit på avslutningstur med elevene for å fortelle om Jesus. Det som skjedde da var at de ble jagd ut av byen. De ble faktisk steinet og kastet ut av byen. Det er

en veldig sterk muslimsk by med 99,9 % fastboende muslimer. Tre år senere, i 2006 prøvde han å komme tilbake igjen. Da også fikk de store problemer, men høvdingen tok imot Jesus! Da åpnet han opp for at det ble lov til å evangelisere her, men det er ikke gjort noen store ting. Det er nå to menigheter med ca. 25 medlemmer i hver. Men ingen av de som er kristne er født her eller oppvokst her, de er tilflyttere. Det finnes ingen kristne i folkegruppen som bor her. Stedet må jo kunne kalles veldig unådd og det er veldig spennende.

Tilbake i hovedstaden Accra oppsummerer Hans Martin dagene: - Første kvelden var veldig bra med 1000 mennesker som kom på møtet og vi så at det kunne være mellom 100 og 200 som ville gi sitt liv til Jesus. Litt uroligheter var det her, men folkene var vennlige mot oss selv om det var et tøft og utfordrende område. Det er mange heksedoktorer og den slags type ting her og det var mange som prøvde å ødelegge ved å kaste forbannelser på oss og pastorene her. Vi er ikke redde for det for vi lever under Jesu blods beskyttelse, men har respekt for det. Det har vært en veldig bra kampanje og de lokale pastorene er veldig overrasket over den store responsen. Ikke 2-300, men tilsammen 500 har fylt ut navn og adresse på at de har tatt imot Jesus for første gang under kampanjen. Vi opplevde en del helbredelser og sånne ting. Det jeg husker

mest nå er mannen som ikke kunne gå og ble båret inn på møtet og som kunne gå hjem selv ut fra møtet. Det blir viktig å plante menigheter i ettertid og det sier seg selv at en by som hadde 50 kristne og nå plutselig har 500 til krever et vanvittig oppfølgingsarbeid. Vi trenger virkelig hjelp til å sende ut innfødte evangelister. Oppfølgingen av dette er veldig avgjørende som i alle kampanjene vi gjør. Min visjon i forhold til Ghana har vært å dra til steder langt ute i ingenmannsland der de ikke har noe slikt som dette. Det viktigste er ikke å ha store kampanjer og tall, men vårt kall og vårt hjerte er å gå dit ingen andre går og til de som aldri har hørt. Det er utrolig gøy! Vi besøkte også noen av landsbyene det skal plantes menigheter i etter kampanjen. Vi var i en landsby der mange av de knapt

Hans Martin trenger mer lyd for å nå flere folk

nok hadde sett hvite mennesker før. Vi tok bilder med mobilen og de hadde aldri før sett et digitalt bilde. Det var også spesielt å hive seg i en kano for å padle ut midt på natta med bagasje og alt. Arne Apeland fra Klippen Lydsystemer har vært med både i Burkina Faso og Ghana. Hvordan har du opplevd dette? – Syns det har vært utrolig spennende og kjekt å få se hvordan Gud kan virke på slike steder. Det å få være med og lede folk til frelse med det en kan er givende. Jeg står ikke på scenen, men jeg står bak spakene og kan hjelpe til med det jeg kan for å få fram budskapet. Hvordan er det å være lydmann f.eks. i Burkina Faso med 8000 tilstede? - Det er begrenset hva vi kan gjøre. Det er å tyne mest mulig lyd ut av ingenting. Hjemme i Norge ville vi brukt det anlegget på en hagefest og til 8000 er det tilnærmet umulig, men vi får fram noe lyd og budskapet. Talen har de hørt. Det er grunnen til at vi jobber med å få et fast anlegg som vi kan flytte på i landene her, er behovet stort? – Det er et meget stort behov for et fast anlegg som kan brukes på flere steder. Det er såpass krevende å få god talelyd på det vi har, så et større anlegg som har mer å gå på vil gjøre at vi kan levere tydeligere lyd og nå ut til mange mennesker. Hans Martin jobber med å få mer lys, lyd og scene ting så det trengs økonomisk hjelp for å få det til å gå. Med 60-100 000 kroner skal mye kunne bli bra og komplett. Det er bedre å eie et godt anlegg i Ghana enn å leie et dårlig.

Troens bevis – februar 2017

I 23

Bevar gode minner! Sitter du på en haug med gamle filmer eller videokassetter med mange gøye eller gode minner? SMALFILM digitaliserer fortiden for fremtiden.

Sitter du på en haug med gamle filmer eller videokassetter med mange gøye eller gode minner? SMALFILM digitaliserer fortiden for fremtiden. Vi har digitalisert filmer for flere tusen fonøyde kunder, og sikret private minner og filmøyeblikk. Vi tilbyr digitalisering av 8mm, Super8/Single-8, 16mm film, VHS og en rekke andre videoformater. Ta kontakt i dag for en hyggelig digitaliseringsprat!

Få

5i ra0ba0tt!,*-

Fornyelse

*Oppgi rabattkoden «Troens Bevis» og få kr 500 i rabatt ved digitalisering til en verdi over kr 2500. Ring oss på telefon 38 17 99 16 eller send en forespørsel til post@smalfilm.no

Vigeveien 15 A, 4633 Kristiansand, Norway / tel. + 47 38 17 99 16 / post@smalfilm.no

Vi har digitalisert filmer for flere tusen fonøyde kunder, og sikret private minner og filmøyeblikk. Vi tilbyr digitalisering av 8mm, haugSuper8/Single-8, med gamle16mm filmer eller film, VHS med og mange eller gode en rekkegøye andre videoformater.

n er ALFILMTadigitaliserer fortiden kontakt i dag for en hyggelig . digitaliseringsprat!

er for flere tusen fonøyde kunder, og sikret *Oppgi rabattkoden møyeblikk. Vi tilbyr digitalisering av«Troens 8mm, Bevis» mm film, VHS rekkei rabatt andre videoformater. ogog få en kr 500 ved digitalisering n hyggeligtil digitaliseringsprat! en verdi over kr 2500. Ring oss på

38 17 99 16 eller send en forespørsel

«Troens Bevis» og få kr 500 i rabatt til post@smalfilm.no n verdi over kr 2500. Ring oss på telefon d en forespørsel til post@smalfilm.no

iansand, Norway / tel. + 47 38 17 99 16 / post@smalfilm.no

Vigeveien 15 A, 4633 Kristiansand Norway / tel. + 47 38 17 99 16 post@smalfilm.no

24 I

Troens bevis – februar 2017

Det eneste som skjer av seg selv er forfall. Huset forfaller, kroppen forfaller osv. om en ikke tar vare på den. Fornyelse er et tegn på liv. Jeg har hørt at cellene fornyer seg og at menneskene dermed fornyer seg hvert syvende år. Vårt Gudsliv må også fornyes og tas vare på. Det eneste som vokser av seg selv er ugress. Jesus underviser om vintreet i Joh. 15. Han sier at Han er vintreet og vi er grenene. Forutsetningen for liv er at vi blir i Ham og Han blir i oss. Om ikke det skjer, dør vi. Døde grener tas bort og kastes på ilden. Det skjer én av to ting med grenene: Enten beskjæres de, eller døde grener blir tatt bort. Gjennom beskjæring skjer det en fornyelse og vitalisering! Jeg er glad for at det ikke er vi som er vingårdsmannen. Da kunne det bli tilfeldig og mangelfull beskjæring.

Gud er vingårdsmannen! Vi hadde sett mye ”bjelker” hos hverandre om vi fikk bestemme – og det hadde blitt utrivelig i menigheten. Vår Mester og Herre er kalt både hyrde og vingårdsmann. Han vil mer enn gjerne gjøre det som skal til for at vi fornyer oss. Men vi må velge å la Han få slippe til i våre liv. Det er noe vakkert som kommer fram etter en fornyelse. Ikke nødvendigvis underveis. Da kan det se ut som en ”byggeplass”, men etter at prosessen er over, kommer det fram et flott byggverk.

La oss ta for oss noen bibeltekster som omhandler fornyelse: Alle trenger fornyelse. I vår første tekst er det et alvorlig bakteppe, for den viser en av de største Guds menn i GT, kong David, som hadde falt i synd. Han hadde falt i seksuell synd ved å gå inn til Batseba. Den ene synden førte den andre synden med seg. Slik er syndens vesen. Men i Salme 51 ber David om tilgivelse. Se versene 3-14. Her er det snakk om renselse og fornyelse i forhold til syndige handlinger. I stedet for å late som om ingen ting har skjedd, så velger David å ta et oppgjør og overgir seg til sin Herre og Mester. Dette er fornyelsens vesen.

Av Sten Sørensen

Vi kan lære mye av Israel som folk. De var Guds utvalgte folk, men i perioder vendte de Gud ryggen ved sin ulydighet. Og istedenfor velsignelse opplevde de straff. Særlig 2 Kongebok og 1 Krønikebok beskriver det moralske forfall i Juda, til tross for profetiske advarsler i forkant. La oss lese Klagesangene 5, 12 – 21. Nå kan vi kanskje si at de to eksemplene fra GT beskriver alvorlige situasjoner, og heldigvis er vi ikke der. Dog trenger alle en fornyelse. Kan hende også vi har ting å gjøre opp innfor vår Herre? La oss gå til Rom 12, 1-2. Det er kamp om sinnet vårt! Her er det en positiv og oppmuntrende formaning til oss kristne: Fornyelse av vårt sinn. Dersom ikke vårt sinn fornyes, vender det tilbake til denne verdens tankegang. Og da skikker vi oss lik denne verden. Ved å leve med et fornyet sinn kan vi prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje! Det er kamp om sinnet vårt! Djevelen vil påvirke våre tanker. Blir de mørke blir det lett inngangsdøren for motløshet og oppgitthet. Paulus sier at vi skal praktisere åndelige gudstjenester. Ikke alle gudstjenester trenger å være åndelige, men å fremstille våre kropper som et levende offer, hellig og velbehagelige for Gud, er en åndelig gudstjeneste. Jeg ønsker å leve med et fornyet sinn. Mitt siste skriftsted er fra 2 Kor 4,16-18. Vi må velge fornyelse! Den går aldri ut på dato, da den er viktig for både ung og gammel. Våre livssituasjoner endres med alderen. En ungdom har andre utfordringer enn småbarnsforeldre eller en pensjonist. Sinnet er opptatt av forskjellige ting, men Bibelens oppfordring går ut til alle: La oss overgi oss til Han som er vingårdsmannen slik at sinnet fornyes slik Han ser det er best! Troens bevis – februar 2017

I 25

INNFØDTE EVANGELISTER På Zanzibar: Glenn Tønnessen, adm.leder Troens Bevis Verdens Evangelisering

En ung muslim møter Jesus.

Det forandrer hans liv. For 3-4 måneder siden oppsøker vår innfødte evangelist Amini Lameck Jangala et heller dårlig strøk på øya. Der finner han den muslimske mannen. Jeg fikk i går møte den nyfrelste muslimen Kinongas* sammen med Amini på den varme øygruppa utenfor Tanzaniakysten.

Muslimen Kinongas (i midten) møtte Jesus fordi noen her hjemme valgte å sende ut evangelist Amini. Her i interessant samtale med disse to.

-Kinongas hadde store alkohol- og stoffproblemer da jeg møtte ham. Jeg fikk kontakt, vi pratet sammen og etterhvert, for om lag 3 måneder siden, sa han ja til Jesus. Kinongas er i dag rusfri, smiler den 42 år gamle Troens Bevis evangelisten AMINI. -Hvordan har du det nå Kinongas? -Jeg føler veldig bra og har opplevd en forandring. Livet uten rus er mye bedre.

FAKTA ZANIBAR Styreform: Muslimskstyrt republikk. Befolkning: Ca. 1,3 mill. Muslimer: 97-98%. Evangeliske kristne: 0,5-1%.

26 I

Troens bevis – februar 2017

Kinongas sier ikke så mye, men det han sier virker trygt og tillitsfullt. Det er som om hele den rolige kroppen hans samstemmer med det han sier. -Er noen i din familie kristne? -Nei. Dem er muslimer alle sammen. Jeg er den første kristne i familien. Jeg har ikke våget å si det til mamma og pappa ennå. Jeg forbereder meg nå sammen med Amini på å fortelle dem. Det kan bli store problemer. De ønsker heller at jeg fortsett-

er med det gamle livet i rusavhengighet enn å bli en kristen. Kinongas er høy til afrikaner å være. Jeg glemmer å spørre om alder, det spiller jo ingen rolle. Men jeg antar han er i slutten av 20-årene. -Har du begynt å gå i kirken? -I hemmelighet følger jeg med Amini de fleste søndager. Som alle andre evangelister jeg møter på Zanzibar denne uka så går Amini ut blant folket og vitner om Jesus. Banker på dører og oppsøker folk der dem er. Få av de innfødte evangelistene er pastorer. De er Evangelister/Misjonærer (med stor bokstav), på den muslimske øya. - Jeg har en bønnebyrde for Zanzibar sukker Amini. Det er vanskelig for nyfrelste muslimer å gå til kirka, mye pga.

Her sitter jeg sammen med Amini (i midten) i hans meget enkle stue. Jeremia Kobelo (tv), feltkoordinator for evangelistene på Zanzibar, og Diana Wissa, sekretær for Dinastiftelsen på øya, fulgte meg på min flere dagers rundtur til evangelistene. sikkerhet, så jeg samler dem i smågrupper i hjemmene for å undervise dem. Jeg går alle steder og forkynner evangeliet. Mange muslimer har spørsmål og trenger noen å prate med om Jesus. Jeg møter gjenger, tar kontakt og deler evangeliet. Jeg spør da ydmykt om å fortelle dem noe. Noen trekker store lange kniver og jager meg. Er en person i et hus eller i gjengen interessert så avtaler vi et hemmelig sted hvor vi kan møtes. Der kan jeg fortelle dem om Jesus smiler evangelisten, som samtidig uttrykker stor takknemlighet for økonomisk støtte fra Norge, i størrelsesorden en halv lokal årslønn, som gjør at han kan evangelisere på heltid. -Blir du ofte avvist? -Tidligere ble jeg ofte jaget. Så begynte jeg å be om visdom fra Herren. Nå vil de fleste høre på meg og noen tar imot Jesus. Siste året har jeg sett 20 mennesker komme til tro. Noen er muslimer. Nå går

jeg også til muslimske ledere og vitner. Jeg bruker ofte vitnesbyrd, tilfeller og hendelser for å komme i kontakt med dem for å starte en diskusjon. -Ja vel? Hvordan da? -For eksempel: Dersom en muslim kan drepe en muslim, hva er da virkemiddelet for å få slutt på dette? Da sier jeg til dem at vi trenger hjelp til dette, og hjelpen er Jesus. Kun Jesus kan stoppe djevelen i dette. Jeg kjenner når evangeliet når hjertet til en person, men mange tørr ikke vise det i frykt for represalier og forfølgelser. Det er hardt å gå ut å vitne om Jesus her. Krydderøya Zanzibar er ikke som Norge. Langt derifra. Evangelistene risikerer mye. Mange av dem forteller meg brutale episoder av forfølgelse fra muslimer. Til og med barna til evangelistene blir angrepet. En to år gammel gutt ble slått til blods

med en stein i panna for deretter å få tømt kokende vann over seg. Tobarnsfaren Amini forteller at han har memorert ordene fra Jesus: Jeg sender dere ut blant ulver. -Får du med deg de nyfrelste muslimene til kirka? -De fleste er redde for forfølgelse men noen blir med. Flere underviser jeg videre i smågrupper eller på tomannshånd. Men vi ser ikke store mengder muslimer blir frelst men EN ETTER EN. Evangeliet går frem på øya, en etter en. De 33 innfødte evangelistene våre er noe av grunnen til dette.

*Navnet er forandret av sikkerhetsmessige grunner Troens bevis – februar 2017

I 27

Av Bente Rognmo Thakre

Miracle channel

Herren er trofast

Dette vitnesbyrdet ble først lagt ut på vår arabiske Facebookside fra en av Miracle kanalens TV-seere. På tross av nedslående omstendigheter i Sudan, våget denne kvinnen allikevel å ha tro for det største ønsket i hennes liv, et barn.

xxx

«Jeg vil gjerne vitne om det som Herren har gjort i mitt liv, skriver Grace Tito Rong på den arabiske Facebook siden vår. «Jeg liker vanligvis å velge et motto for livet mitt ved starten av hvert år. I 2015 valgte jeg ordet «Herren er trofast.» Faktisk har Gud vist sin trofasthet mektig de to siste årene. Etter å ha vært gift i fem år uten å få barn, har jeg fått oppleve ett under uten medisinsk hjelp! Her på bildet kan du se min 8 måneders gamle sønn som ligger ved min side, vakker og sunn. Jeg husker fjoråret i 2015 da jeg stod sammen med Dr. Nora i bønn mens jeg så henne på et TV-program på Miracle kanalen og jeg fikk tro for at Herren ville høre min bønn. Nå renner tårene mine hver gang jeg minnes hva Gud har gjort. Det er vanskelig for meg å finne ord for å utrykke min takknemlighet. Kan du forestille deg, i et helt år har jeg lett etter ordene som beskriver hva jeg føler, uten å lykkes! Guds trofasthet er større enn alt jeg kunne forestille meg! Jeg vil gjerne vitne om underet mitt på luften, men jeg bor nå i Sudan der alle de kristne kanalene er blokkert, så det går ikke. Men jeg har en forespørsel; jeg vil gjerne at dere ber for min sønn Christopher slik at han vokser opp til å frykte og tjene Herren. Jeg er veldig glad i dere, må Gud velsigne dere!» Miracle Channel er Troens Bevis sin arabiske satellitt kanal. Miracle kanalen kan bli sett av over 400 millioner TVseere i Midtøsten og Nord-Afrika. For å bli en fast Miracle partner, kan du gå til troensbevis.no under «Støtt oss».

28 I

Troens bevis – februar 2017

Av Glenn Tønnessen

Bønnefaddere

En HELT ny type medarbeider

FOR PLANETENE Til sommeren kommer det forhåpentligvis over 1000 barn og unge på leir i Sarons Dal. Mange voksne jobber hardt for at dette skal være gjennomførbart. Vi ønsker at det skal bli et sted de får møte en levende Gud som blir deres midtpunkt for resten av livet. Slik Han har blitt for så mange av oss andre.

Arbeidet med Planetene er i høyeste grad et åndelig arbeid! Derfor «utlyser» vi nå en helt ny type medarbeiderstilling for Planetene – Bønnefaddere! Dere der ute i alle landets stuer, som tror på bønn, og som vet hva bønn kan gjøre: Vil du sette av en tid 1-2 ganger i uka, og be? Vil du bli en del av Planet-teamet? Vi kommer til å sende deg jevnlig informasjon om ting som trengs å bes for, og gledesmeldinger når bønnesvarene tikker inn.

Vanja Haltorp, den nye Planetsjefen.

PLANETFAKTA Akkurat nå – i planleggingsfasen av årets sommerleirer – har vi disse bønneemnene:

• Vi trenger 300 medarbeidere • Be for alle hovedlederne, at planlegg ingen gir mer overskudd enn det tar krefter • Be for leirprestene som skal forberede alle talene • Be for den nye Planetsjefen, Vanja Haltorp, som har MYE å sette seg inn i dette første året!

Dersom du ønsker å være med i denne bønnegjengen, kan du sende meg en sms med navnet ditt. Mitt tlf.nr er 48434486 Vi høres! Cecilie Nyland, medarbeideransvarlig for Planetene

I hvert nummer av Troens Bevis kommer vi til å legge ut litt fakta om Planetarbeidet, så du kan se hvor vi ligger an i løypa. Du kan NÅR SOM HELST melde deg til tjeneste, enten på mail til planet@troensbevis.no, eller sms til Cecilie Nyland (48434486) Dette er fakta så langt: • Vi har fått hovedledere og lovsangsledere til ALLE Planetene! • Ukeplanene er ferdige, nye aktiviteter lagt til bestilling og lageret er ryddet. • YouthPlanet videreutvikler konseptet med campus, og har maange gøye planer på gang. • Vi oppretter BØNNEFADDERE for Planetarbeidet, og håper mange blir med. Troens bevis – februar 2017

I 29

Hjertelig takk til våre støttespillere

Salg av Parkmaskiner for Kommuner og Golfbaner! TveitPark

Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no

SIGBJØRN HJORTHAUG Fysioterapeut/ Manuellterapeut www.manuellterapeuten.no

30 I

Troens bevis – februar 2017

støtteannonsører

38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

Hjertelig takk til våre støttespillere

Hegland Trykk

Takk til våre annonsører!

Ribes Elektro

SRK HMS system Tlf 91 62 62 67 www.ssrk.no

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

Hamek AS Støtter Dina Stiftelsen Telefon 69 21 26 80

- Støtter Troens Bevis sitt misjonsarbeid

Kontorrekvisita Datarekvisita Rengjøring Emballasje Catering Tørkemateriell www.k-p-e.no post@k-p-e.no

1 28.01.13 12.53 Side 1

RGES STØRSTE • Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

HUS FOR MOBIL FERIE • Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te l efon: 51 40 24 00 • post @lundre gn sk ap. n o

Tine og Nortura.

Trenger du verktøy? - vi har det du trenger! Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer Kontakt Tikomanik A/S Tlf 69 14 15 46 / 911 07 946 VERKTØY SPESIALISTEN

Den gode ferieopplevelsen…

VEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Troens bevis – februar 2017

I 31