Troens Bevis: Januar 2017

– et magasin for alle kristne

TROENS BEVIS MAGASIN - januar 2017 - 58. ÅRGANG

Hans Martin Skagestad i Burkina Faso

Jesus er mer enn en profet, han er Messias, Guds Sønn! side 14

2017 Bønnebarnas år

Bønnebarna vender hjem side 6 Sarons Dal-barna som kom hjem

side 8

TROENS BEVIS

Hei,

– et magasin for alle kristne.

Troens Bevis ønsker – å sette fokus på misjon og unådde folkeslag – å formidle tro på vekkelse og innhøsting – å gi balanserte og trosstyrkende artikler som inspirerer til vekst i hele kristenfolket UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Den teknologiske utviklingen frem til 2030 vil være en million ganger større en de siste 30 år. Det jobbes nå med å integrere mennesker med den virtuelle verden gjennom ny teknikk.

Internett vil dekke hele jorden og vi blir alle koblet opp mot dette.

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal Telefon (+47) 38 35 75 00 Faks (+47) 38 35 75 01 E-post: mail@troensbevis.no Nettsted: troensbevis.no REDAKSJONEN Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen

Med sykehus, med økonomi og alle mulige tjenester. Så før hjerte attakket kommer har allerede sykehuset sett det og forhåpentligvis forhindret det.

Vi vil bevege oss i en påkoblet verden og mye av det blir godt, men mye kan også misbrukes. Google Maps har kartlagt hele jorden meter for meter.

Men det jobbes med millimeter for

Redaktør: Sten Sørensen Redaksjonssekretær: Bjørn Olav Thune Grafisk design: 07 Media / Troens Bevis Journalister: Bente Rognmo Thakre, Sten Sørensen, Glenn Tønnessen, Nathalie Edvardsen Fotografer: Nathalie Edvardsen, Bente Rognmo Thakre og Dan Alexander Edvardsen ABONNEMENT Sendes ut gratis i Norge og Norden Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år Giro: 3080 30 43007 Dansk postgiro: Fonden Troens Bevis Danmark: 1-658-0546 Svensk postgiro: 7 42 87-4 Finsk postgiro: 800014 70201790 Færøyisk postgiro: 66222 alle er N-4480 Kvinesdal TRYKKERI Bergen Grafisk, Fjøsangerveien 70A, 5068 Bergen Opplag: 6400 eksemplarer

Pastor Per Eivind Kvammen Innerst inne er jeg misjonær ..... s.5

Pastor Esther i Vietnam Lærte å stole på Gud gjennom lidelsene....... s. 24

den verden du lever i er snart utdatert!

Rune Edvardsen forteller

millimeter. Barn og unge lever allerede i en virtuell spill verden og får mye informasjon der. Fremtiden vil være styrt av blanding mellom ekte og virtuelt.

Våkne nå og handle Ta Sør Korea som eksempel på en nasjon som har det størst utbygde nettet. De har hatt høyhastighets nett for alle i mange år før oss andre. Vi har alle hørt om store vekkelser i dette landet. Nå rømmer barn og unge fra kirkene og bort fra troen. Bare 3 % av barna kalles troende. I 2008 var det 28 % på det høyeste.

Vi som driver med evangeliet må skjønne oss på tidene. Mens vi krangler om musikk-

Innhold Pastor Arnfinn Clementsen Litt mer himmel .............s. 23

type i kirkene så er verden i ferd med å ta noen enorme steg.

Tv slik det er i dag vil snart være borte.

Folk bombarderes med inntrykk i dag fra teknologiske sosiale tjenester, men dette er bare en brøkdel av fremtiden.

Google, Facebook og andre store har skjønt dette og de eller andre aktører vil snart styre hele informasjonsflyten, læringen og meningene til denne verden.

Dagen, Vårt Land, Visjon Norge, Kanal 10 og vår egen Miracle kanal vil være historie og uaktuelle som medier og formidlere. Racet er begynt og hva skal vi gjøre?

Vi må på banen og ta opp kampen om barna og de unge, og få frem kristne utviklere og kreative sjeler som ser hvor vi er på vei. Disse kan bygge egne teknologiske virkemidler som kan rope høyt inn i mengden av det som blir kastet på oss. Sikkert mange som ikke er enige med meg i dette. Men vi må ut i all verden med nye metoder og rope med fremtidens språk og medier.

TROENS BEVIS MAGASIN - januar 2017 - 58. ÅRGANG

Rune Edvardsen om 2017

................................................................

side 10

Ny fritidsklubb vinner ungdom for Jesus ............................ side 12 Miracle .................................................................................................................... side 20 Planetnytt ............................................................................................................ side 22 Glenn i Nepal..................................................................................................... side 28 Misjonskonsert på Nærbø .................................................................. side 29 Troens bevis – januar 2017

I 3

LEDEREN

Ikke

si noe

Noen ganger fikk Israels folk munnkurv.

De skulle ikke si noe. Da de skulle gå rundt Jeriko én gang hver dag og på den syvende dagen syv ganger, fikk de beskjed om å forholde seg tause. De skulle ikke si noe.

Da Josva etter den syvende runden på den syvende dagen gav beskjed, da skulle de rope.

Tenk om folket hadde pratet mens de gikk.

Da hadde litt av hvert kommet ut av deres munn. Klagingen hadde vært stor. Det var en viselig strategi å gi dem taleforbud!

Mange ganger er taushet gull!

Vi husker da jødefolket kom til Rødehavet og var helt oppgitt og full av frustrasjon.

De lesset sin frustrasjon over på Moses og han fikk sannelig gjennomgå. Derfor måtte Moses si: ”Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.”

Det var ikke tid verken for å klage eller og uttrykke seg negativt på annet vis. De skulle kort og godt være stille. Mens de var

stille skulle Herren overta. Og de skulle få se noe som Herren aldri hadde gjort tidligere. Skal vi la Herren overta i vårt liv også?

Er det tid for oss til å besinne oss og være stille? Josva og Kaleb var to av speiderne som skulle spionere Løfteslandet. Da de ti andre speiderne kom med sine negative rapporter, måtte Josva og Kaleb hysje på folket.

Jeg opplever at vi lever i en tid der det er så lett for mange kristne å uttale seg om alle ting. Det pøses ut negative ord i øst og vest.

Man har meninger om alt. Og oftest er meningene negative.

”

Troens bevis – januar 2017

Kanskje trenger mange i dag den samme oppfordring som Josva gav: Ikke si noe!

Jeg vil tilføye: Ikke skriv noe! For det blir så negativt det som blir skrevet. Og Guds sak blir skadelidende.

Paulus har en god formaning til oss i dag:

La ikke et eneste råttent ord komme ut fra deres munn, men bare ord som er gode til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på. La all bitterhet, vrede, sinne, skrik og ond tale være langt fra dere, sammen med all ondskap. Og vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

Ha en fin dag!

4 I

Tar du en titt på de sosiale mediene og kommentarfeltene, vil du oppleve negative kommentarer hele tiden. Det må være mange som har det mørkt og negativt inni seg, for det hjertet er fullt av – tastes og legges ut på nettet.

Redaktør

PARTNERMENIGHET

Innerst inne er jeg misjonær Av Kai A. Johansen

Pastor Per Eivind Kvammen startet Sentrumskirken, Sandnes i 2003 med et sterkt fokus på å vinne en ny generasjon for Jesus. I dag er det en livskraftig menighet med blant annet mange unge medlemmer som har kommet til tro. Per Eivind har også en brann for misjon som han sier Aril Edvardsens bøker har mye av «skylda for», det har også gjort det naturlig for Sentrumskirken og bli partnermenighet med Troens Bevis.

Du er en av menighetsplanterne i Norge som har lykkes med å etablere en ny menighet som vokser, hva er «hemmeligheten»?

- Å plante menighet er utfordrende, men også svært berikende. Tror ikke vi har noen hemmelighet på hvorfor vi lykkes.

Men tipper at det har vært viktig at vi fra begynnelsen har hatt fokus på å være en kirke som ønsker å nå nye mennesker med evangeliet og så funnet en måte å gjøre det på som vi er komfortable med.

For oss har det gitt et stort fokus på barn og ungdom. Men kanskje viktigere enn dette er det at vi gjennom disse 12 årene har hatt forholdsvis lite gjennomtrekk av mennesker. Kjernen i kirken vår er mennesker som har vært med lenge. Det gir trygghet.

Hvorfor har dere bestemt dere for å bli partnermenighet med Troens Bevis?

- Det oppleves naturlig for oss å koble sammen med Troens Bevis. Vi har mis-

jonsarbeid med samarbeidsmisjonærer og kirker i Hellas, Makedonia, Albania og Serbia. Fokuset på Balkan vil vi opprettholde. Når vi også blir en partnerkirke for Troens Bevis så er det både fordi vi har tro på det misjonsarbeidet som Troens Bevis gjør, men også fordi vi tror at vi kan finne gode måter å samarbeide på som også kan være til velsignelse for våre misjonsprosjekter.

Hva gjør dere for å nå flere mennesker med evangeliet i Sandnes?

- Vi har et utadrettet barne- og ungdomsarbeid hvor det er trygt å invitere med seg venner. Vi har også etablert en form på gudstjenesten vår som gjør at mange er komfortable med å invitere med seg mennesker i sin verden til gudstjeneste. Vi oppmuntrer dem som tilhører Sentrumskirken til å la troen på Jesus berøre alle deler og dermed gjøre den synlig for de menneskene vi omgås. Vi ser stadig mennesker i våre

omgangskretser komme til tro. Vi er også bevisste på hvordan vi bruker sosiale medier og håper at det vi gjør på sosiale medier skal gi et sant bilde av hvem vi er, samtidig som det gir ønske om å komme og oppleve.

Hva tror du et partnerskap med Troens Bevis kan bety for Sentrumskirken?

- Det er alltid bra å være koblet på noe som er større. Vårt engasjement er knyttet til en region. Partnerskap med Troens Bevis gjør at vi også er knyttet på et globalt arbeid. Det er det mye inspirasjon i. Jeg tror at vi også kan finne gode synergier med Troens Bevis som også vil være positivt for Sentrumskirken. Så tror jeg at mange familier kan bli velsignet av å gjøre Sommerstevnet og barneplanetene til en årlig tradisjon.

Troens bevis – januar 2017

I 5

Av Bente Rognmo Thakre

Bønnesvaret

- når bønnebarna vender hjem 2017 er utnevnt til Bønnebarnas år. Ønsket er at det skal bli ett år da familier og venner går sammen om å ha tro for at barn og barnebarn skal få oppleve et møte med Gud. Året markeres med lanseringen av en ny bok full av inspirerende vitnesbyrd om bønnebarn som er kommet hjem.

-Jeg har arbeidet med tanken om å skrive bok om bønnebarna i lengre tid, forteller redaktør og styreleder for Troens Bevis, Sten Sørensen.

Gjennom pastorgjerningen har ekteparet Sørensen fulgt utallige familier som har bedt for sine barn, gjerne i årevis. Det kan være mødre, bestemødre, venner, tanter og onkler. Flere har lange lister med navn som de trofast ber gjennom hver dag. Andre trer støttende til for venner og menighetsmedlemmer og står sammen med dem i bønn for sine kjære. Kanskje det kun har vært ett kristent medlem i en familie som har bedt for sine kjære i utallige år. Mange får oppleve bønnesvarene mens de fremdeles lever. Men en kan også høre historier der en ser at bønnene fortsetter å virke gjennom generasjonene. Det finnes utallige historier om dramatiske frelsesopplevelser der hovedpersonen kan fortelle om en tante eller bestemor som ba for familien i alle år.

Hvorfor kommer denne boken nå?

-Jeg har arbeidet med tanken om å skrive bok om bønnebarna i lengre tid. At vår sønn, Torbjørn, kom tilbake til Gud på en dramatisk måte sommeren 2015, var nok en medvirkende årsak, mener forfatteren.

6 I

Troens bevis – januar 2017

På hvilken måte?

-Da jeg delte vitnesbyrd om Torbjørn, at Gud ønsker at bønnebarna skal bli frelst – på de mange møtene jeg deltok på, opplevde jeg en tilbakemelding som bekreftet at jeg skulle skrive denne boken.

Hva tror du er årsaken til at du fikk så mange tilbakemeldinger?

-Ingen ting ligger vårt hjerte så nært som våre barn. De er det kjæreste vi har, og vi ønsker dem det aller beste. Derfor er de også gjenstand for våre daglige bønner.

Spesielt om barna sliter av ulike årsaker eller har gjort andre valg i forhold til vår tro, blir de liggende ekstra tungt på våre hjerter, sier Sørensen.

Hva er tanken bak et år i Bønnebarnas tegn?

-Tanken er å oppmuntre og inspirere til utholdende bønn for bønnebarna. Bønnebarna er “vårt gull” og det viktigste Gud har gitt oss. Derfor er mitt ønske å motivere til fortsatt bønn og ikke gi opp. Det er svar underveis!

Er det å ha «bønnebarn» et utbredt fenomen i landet vårt?

-Jeg vet det finnes en stor skare av bønne

barn i vårt land. Antallet vet bare Gud. De finnes i enhver menighet og i svært mange familier.

områder av våre liv, og vi får være med å gi den velsignelsen videre gjennom bønn for familie og dem vi har kjær.

-Det er hovedårsaken til at jeg skriver denne boka. Jeg ønsker å oppmuntre til bønn for bønnebarna. Jeg tror fra dypet av mitt hjerte at Gud hører våre bønner, og jeg tror vi skal få se at mange bønnebarn kommer ”hjem” og blir en del av Guds rike.

I boken presenterer Sten ni personer som alle har vært bønnebarn. Noen av dem har bak seg en dramatisk historie. Han forteller at disse blir intervjuet for å vise at ingen ting er umulig for Gud. I flere tilfeller blir også mor eller far eller andre nære personer som har vært med og bedt intervjuet. Slik får leseren også oppleve bønnebarna fra forbederens side.

Sten legger til at det er også viktig for de yngre generasjonene i familiene å plukke opp bønnearven når de eldre bønnekjempene går bort.

-I høst gikk min mor bort, to år etter at vi begravde min far. Jeg vet at hun har bedt for familien hver eneste dag i utallige år.

Og jeg tror også at det er en av grunnene til at vi har fått leve et velsignet og godt liv. Det er en påminnelse til oss som er igjen om å ta opp bønnearven etter de eldre. Det største er naturligvis at bønnebarna får komme hjem. Men bønnen stopper ikke der. Gud har omsorg for alle

Bevar gode minner!

Sitter du på en haug med gamle filmer eller videokassetter med mange gøye eller gode minner?

SMALFILM digitaliserer fortiden for fremtiden.

Mot slutten av boken tar Sten også for seg den bibelske siden av emnet. Der skriver han om bønn, familievekkelse og aktuelle bibelsteder en kan bruke når en ber.

Alt overskudd fra boken som selges ved menighetsbesøk går til støtte for innfødte evangelister gjennom Troens Bevis.

Boken bestilles direkte fra Sarons Dal eller fra Hermon Forlag.

Mer om bønnebarna på de neste sidene

Sitte video minn for fr

Vi har d private Super8 Ta kont

Få

5i ra0ba0tt!,*-

*Oppgi ved dig 38 17 9

Vigeveien

Familien til Sten og Elsbeth Sørensen: F.v. Hanna, Torbjørn, Sten, Ebbe, Kristoffer og Margareth.

Vi har digitalisert filmer for flere tusen fonøyde kunder, og sikret private minner og filmøyeblikk.

Vi tilbyr digitalisering av 8mm, haugSuper8/Single-8, med gamle16mm filmer eller film, VHS med og mange eller gode en rekkegøye andre videoformater.

Sitter du på en videokassetter minner? SMALFILMTadigitaliserer fortiden kontakt i dag for en hyggelig for fremtiden. digitaliseringsprat!

Vi har digitalisert filmer for flere tusen fonøyde kunder, og sikret *Oppgi rabattkoden private minner og filmøyeblikk. Vi tilbyr digitalisering av«Troens 8mm, Bevis» Super8/Single-8, 16mm film, VHS rekkei rabatt andre videoformater. ogog få en kr 500 ved digitalisering Ta kontakt i dag for en hyggeligtil digitaliseringsprat! en verdi over kr 2500. Ring oss på

38 17 99 16 eller send en forespørsel

Få

5i ra0ba0tt!,*-

*Oppgi rabattkoden «Troens Bevis» og få kr 500 i rabatt til post@smalfilm.no ved digitalisering til en verdi over kr 2500. Ring oss på telefon 38 17 99 16 eller send en forespørsel til post@smalfilm.no

Vigeveien 15 A, 4633 Kristiansand, Norway / tel. + 47 38 17 99 16 / post@smalfilm.no

Vigeveien 15 A, 4633 Kristiansand Norway / tel. + 47 38 17 99 16 post@smalfilm.no

Som barnebarn til Aril og Kari Edvardsen var Jan Aril et bønnebarn i mange år. I dag jobber han med innfødte evangelister i Sarons Dal.

Av Bente Rognmo Thakre

Ba hver kveld - far og barnebarn kom hjem

Sarons Dalbarna som kom hjem I boken om Bønnebarn (se side 6-7) har Sten Sørensen inkludert historiene til 2 bønnebarn nært knyttet opp mot Sarons Dal. Her får du en liten smakebit av historiene til hans egen sønn og barnebarnet til Aril og Kari Edvardsen. Felles er at de nærmeste behandlet bønnebarna med respekt, selv når de var langt på avveier.

I alle de årene Jan Aril hadde levd et annet type liv, hadde Kari og familien samtalt med ham om dagligdagse ting. De pratet ikke masse om Gud til ham, men noe kom jo helt naturlig som et resultat av det arbeidet som familien Edvardsen var og er så brennende opptatt av. De driver jo en stor

8 I

Troens bevis – januar 2017

misjonsorganisasjon ut i fra Sarons Dal. Troens Bevis Verdens Evangelisering er levende opptatt av å vinne mennesker for Gud verden over. Så de fortalte selvfølgelig om det som rørte seg i deres liv, og Jan Aril viste alltid respekt for det.

Hver kveld før Kari la seg til å sove, minnet hun Gud om Jan Aril. Hun kjente seg ganske trygg på at det gikk godt med de andre barnebarna. Men ham løftet hun opp til Gud i bønn.

- Jeg visste i mitt hjerte at han en dag skulle komme tilbake til Gud. Den vissheten hadde jeg. Det var liksom ikke helt rett i familien vår så lenge ikke han var med.

Kari hadde selv en far som ikke var kristen.

Mora ba for ham i alle år. Aril og Kari ba også mye om at han skulle finne Jesus. Så døde hennes mor, og etter det inviterte de ham med på mye av det de var aktive i. Han likte ikke å sitte hjemme alene. Han kunne være med på møter, men han bekjente seg ikke som en kristen.

- En dag skulle Aril tale i Kirken i Dalen i Kvinesdal. Denne dagen talte Aril om: ”Tro bare at dere har fått det, så skal dere få det.” Han understrekte spesielt dette: ”Til dere som lenge har bedt for deres kjære: gå hjem og begynn å takke for at Gud har hørt deres bønner.” Da gikk jeg hjem og begynte

å takke for bønnesvaret! Jeg fikk tro for å begynne å takke for at Gud hadde hørt min bønn. En stund senere ble min far med Aril på bibeltime i Kirken i Dalen. Da de kom ut i bilen, sa pappa plutselig: «Aril, nå er jeg blitt frelst.» Aril svarte «Å, er du blitt frelst?

Når ble du det?» Pappa svarte: «Mens du talte!»

Kari kunne se store forandringer hos faren sin. Han var 70 år da han ble en kristen.

Nå ble han opptatt av å fortelle kameratene sine om Jesus. Han ble frimodig.

- Min oppfordring til alle dem som har bedt i mange år, er: Begynn å takke Gud for at Han har hørt deres bønner. «Tro bare at dere har fått det, så skal dere få det!»

Jan Ove Moi, far til Jan Aril, har en sterk tro på at den påvirkningen barna får fra de er små, er av stor betydning.

- Det er klart at barna kom mer i en alder der de må bestemme selv. Men før det tror jeg det er viktig å ta dem med til kirka.

Om de ikke skulle ha lyst til å gå, så er det ikke skadelig å prøve å overtale dem. Det er selvfølgelig en grense for hvor mye man kan presse på. Men de har godt av å få det inn i ryggmargen at det er sunt å gå på møter. Det de får med seg, forsvinner aldri.

Det ligger der og en dag vil det komme fram.

Nå er Jan Aril stadig rundt og taler om Jesus.

Torbjørn Sørensen er sønnen til Sten og Ebbe Sørensen. Her jobber han på Stevnekontoret under Sommerstevnet i juli av 2016.

Guds gave Barn blir født. Noen er etterlengtet og elsket. Andre kommer mer ubeleilig.

Hos Ebbe og Sten Sørensen var Torbjørn etterlengtet og elsket. Han kom som et bønnesvar. Derfor var det en stor og uforglemmelig dag da Fylkesmannen ringte og spurte om de ville adoptere en liten gutt.

De hadde ikke behov for betenkningstid.

Begge kom fra barnerike familier, og dette hadde de ønsket lenge. På denne tiden var de pastorpar i Tromsø. Det ble en «graviditet» på 5 dager. Hele menigheten gledet seg med dem, og de ordnet til stor fest da mor og den nydelig lille gutten endelig var på plass i pastorboligen.

- Den lille skatten var mer enn velkommen! Vi fikk lov å gi ham navn, for til da hadde han bare blitt kalt for Lillegutt. Vi kalte han Torbjørn, etter Stens lillebror som døde så altfor ung – bare ni måneder gammel. Så skulle det bli en Torbjørn Sørensen likevel! Vi var sprekkeferdige av stolthet. Han var så skjønn med sine brune øyne, sitt lysegule hår og sine to små tenner. Dessuten var han usedvanlig sprek. En tass med mye fart i.

Det var i 1989. Men i avslutningen av ungdomsskolen begynte han å ta egne valg. Han fikk venner som ikke var kristne.

- Vi så hvordan han gradvis distanserte seg fra det miljøet han hadde vokst opp i.

Det ble ”piker, vin og sang” og han levde totalt annerledes enn det vi hadde ønsket for sønnen vår. Det ble en indre sorg hos Ebbe og meg og vi opplevde at avstanden mellom Torbjørn og oss ble bare større og større. Jeg husker Torbjørn sa: ”Jeg tror det finnes en Gud, men jeg kan ikke kalle meg kristen, for jeg lever ikke som en kristen.”

sin hånd over ham. Og så plutselig, på kvelden, ringte Torbjørn. Han spør om han kan bli hentet på Vigeland. Han var kommet seg dit med bussen.

Søndag 26. juli 2015 hadde Sten og Ebbe vært på fellesmøtet i Flekkefjord. Sten hadde talt Guds ord. Klokka 15.00 ble familien Sørensen oppringt og fortalt at Torbjørn var forsvunnet i løpet av natta. De ble også fortalt at han hadde vært svært beruset og i dårlig forfatning.

Ingen hadde sett ham siden.

”Pappa, jeg er blitt frelst!”

- Først ble vi svært engstelige. Vi kjørte bort der han bodde, for å se om han var kommet hjem. Vi ringte bekjente, men ingen hadde verken sett eller hørt noe til ham. I hodet fikk vi bilder om at han hadde druknet eller på annen måte omkommet. Det hadde jo skjedd så mange dramatiske ting med ham i årenes løp.

Vi ba igjen til Gud om at han måtte holde

- Ebbe og jeg kjørte med glede fra Lyngdal, og vi tenkte: ”Han lever iallfall”.

Etter at Torbjørn hadde satt seg inn i bilen, gikk det ikke mer enn ett minutt før han sa: ”Pappa, jeg er blitt frelst!”

- Jeg trodde ikke mine egne ører, så jeg ba han gjenta det han hadde sagt:

Jeg fikk totalt sjokk. Det var det siste jeg hadde tenkt der vi satt i bilen. ”Er du blitt en kristen, Torbjørn! Det er det beste som kunne skje. Nå ble jeg glad!”

Stemningen i bilen ble høy. De var så glade alle tre. Dette var så totalt uventet. Det er slikt som en hører at andre opplever. Nå skjedde det for familien Sørensen. Ingen i bilen var i tvil om at dette var svar på bønn.

Troens bevis – januar 2017

I 9

Av Sten Sørensen og Bjørn Olav Thune

– Dette er et liv som jeg får lov å ha i meg, som jeg har blitt født inn i, men som jeg måtte leve ut som mitt eget kall, sier Rune Edvardsen. Han mener fortsatt at han har verdens beste jobb. Dessuten er han hekta på innfødte misjonærer.

Dette er ikke en jobb – Rune Edvardsen gleder seg til å gjennomføre 4 kampanjer i Myanmar i 2017

Hva syns du Troens Bevis har lyktes best med i 2016?

– Vi har lyktes på veldig mange felt så det å plukke ut noe er ikke lett, men det som jeg tror vi har lyktes mest med er at vi har etablert oss i Nepal og startet opp arbeid der etter kampanjene som går bra.

Oppfølgingskontoret for Brevkurset opplever stor vekst. Vi har innfødte misjonærer som øker i antall, og ikke minst ser vi at vi har lykkes i å nå helt kirkefremmede unge mennesker som ikke er interessert i kirken og slike ting.

10 I

Troens bevis – januar 2017

Jesu evangelium funker like godt der, så det blir masse mennesker frelst. For det andre at satsingen vi startet for noen år siden i Sørøst-Asia og Asia virker bra.

Vi kunne ramset opp mange felt og land hvor vi har økt med innfødte misjonærer.

Det virker også som at Gud har noe på gang, hvis vi kan si det slik, i en region hvor det er så få troende mennesker.

mye ute i verden og bygger nye strukturer med nye mennesker på nye felter.

Da ser jeg at behovene og mulighetene er enormt store. Hvis vi kunne fått med oss norske misjonshjerter enda mere på banen til å være med og ta del i det, både menigheter og enkeltpersoner så kunne vi økt engasjementet. Der ligger mitt paradoks.

Det er kanskje noe du ønsker skulle vært bedre når du ser tilbake på fjoråret?

– Jo, det fins jo et paradoks. Jeg reiser

Hva vil Troens Bevis og Rune Edvardsen prioritere i 2017?

– Jeg er helt hekta på innfødte misjon-

men et liv! ærer så det er det som står midt i min horisont og bilde. Menigheten er grunnlaget for verdensvekkelse så ut i fra menigheten og i menigheten satte Gud tjenestegaver. Der skal vi trene hverandre og hjelpe hverandre og der skal vi oppglødes til misjon. Jo flere menigheter og innfødte misjonærer vi kan få ut på misjonsfeltet i sine egne land, som starter opp og bygger menighet som multipliserer seg, jo større blir innhøstningen. Der legges grunnlaget for å ta imot alle nye.

Vekkelse kommer uansett – for det har Gud bestemt. Vi kan ha alle slags tanker fram og tilbake hvordan det ser ut på kartet, men Gud er den samme og det skal skje en innhøstning større enn noen kan drømme om og vi kan bygge på det hele tiden.

Hva gleder du deg mest til i det nye året?

– Jeg har fire kampanjer i Myanmar som jeg gleder meg til og det er et skikkelig pionerarbeid. Litt spenning og litt beven er det å kjenne på sitringen det er å klare å åpne noen nye dører. Jeg skal også til Punjab i India oppe i nordområdene

hvor det koster en del. Jeg lurer også på hva vår Herre skal gjøre med min tjeneste dette året, og hva som kommer, for jeg har lyst til å gå inn i nye områder.

Det å lære nye ting og ikke minst det å nå de unådde på forskjellige måter. Så jeg gleder meg til samarbeidet med Herren og hvordan vi skal få dette til. Det er klart at det blir ikke noe med meg hvis ikke Gud er med på det.

Vi hører mye om tjenesten din. Får du tid til å være et vanlig menneske eller sluker tjenesten din deg?

– Jeg er veldig mye menneske også i tjenesten tror jeg. I går var jeg på en pub i Kristiansand og hadde et møte der, og da er det litt gøy at folk som ikke vanligvis går på møter sier: «Du er så vanlig du, vi forstår hva du sier.» Så jeg tror jeg klarer å være litt vanlig i tjenesten også da. Men det er klart at jeg bruker veldig mye tid og det er folk i min familie som må ta en del belastninger på sånne ting. Selv må jeg også det, for jeg blir jo trøtt. Jeg flyr ikke så veldig høyt. Jeg har god kontakt både med meg selv og vår Herre hele

Fra forrige kampanje i Myanmar.

Det er å nå en ny generasjon av ungdommer i Myanmar som ligger på Runes hjerte.

tiden. Så jeg tror nok jeg er et menneske hele tiden.

Da du overtok denne tjenesten for fullt etter din far sa du at du hadde verdens beste jobb. Mener du det fortsatt?

– Ja, ja, ja, den har bare blitt bedre! Det er jo noen ganger når du har vært litt trøtt og både fornærma og fortvila – som jeg regner med alle andre også blir, så tenker jeg av og til, skal jeg klare dette her resten av livet. Jeg er ikke mange sekunder på den tanken. Jeg tror at jeg er der jeg skal være og føler en stor glede og inspirasjon med det som jeg står i.

Jeg kan ikke tenke meg tanken på at jeg skulle gjort noe annet. Dette er ikke en jobb! Dette er et liv som leves hele tiden, så jeg har ikke noe forhold til at jeg har en jobb. Det er et liv som jeg får lov å ha i meg, som jeg har blitt født inn i, men som jeg måtte leve ut som mitt eget kall.

Jeg opplever også at jeg står sammen med veldig mange bra folk og det funker jo, svarer Rune Edvardsen overbevisende.

Troens bevis – januar 2017

I 11

ROCK HOUSE I KATMANDU

Over 70 ungdommer fikk høre evangeliet under en talentkonkurranse på Fritidsklubben Rock House i Katmandu.

Ny Fritidsklubb vinner ungdommer i Nepal Av Bente Rognmo Thakre

Den 25. november holdt Troens Bevis evangelister i Nepal en talentkonkurranse i den nyåpnede fritidsklubben for ungdommer, Rock House. Det var over 70 som deltok i talentkonkurransen, der ungdommene både stelte i stand, rigget scenen og stod for programmet.

-Hensikten var å gi ungdommene en anledning til å vise sine skjulte talenter. Og det var tydelig at det var et populært tiltak, sier lederen for klubben, som også er en av Troens Bevis sine feltledere i Nepal.

Han forteller videre at talentkonkurransen gav de kristne ungdommene som

allerede går på fritidsklubben en god anledning til å invitere venner til å være med og delta.

-Enkelte hjalp til med å pynte, andre serverte te og kaffe, mens andre var med på å planlegge programmet, i tillegg til dem som deltok i selve konkurransen, forteller feltlederen.

Konkurransen var satt til en lørdag ettermiddag. Den formelle delen ble innledet med nasjonalsangen, og den uformelle delen med sang fra en av de nye deltagerne. Da det er forbudt med åpen evangelisering in Nepal, må evangelistene fremtre med stor visdom i hvordan de

Til daglig kommer det ungdommer innom fritidsklubben for å delta i forskjellige aktiviteter.

12 I

Troens bevis – januar 2017

formidler evangeliet, spesielt på arrangement som er åpne for alle.

Selve talentkonkurransen bestod av ungdommer som danset, stand-up komikere, diktlesning, og sang og musikk.

Scenekunst er dessuten en viktig del av den nepalske kulturen, der diktfremføring og tradisjonell dans og musikk blir høyt verdsatt. Men ungdommer i Nepal er også tilknyttet det globale verdenssamfunnet gjennom internett, og kulturen deres preges også av vestlig musikk og klesstil.

Ungdommer som var med på å lage te og kaffe.

Av Harald Mydland

Deltagerne under talentkonkurransen på Rock House.

Thomas Åleskjær med glitrende nådeforkynnelse onsdags kveld

Midt under talentkonkurransen gav feltlederen til Troens Bevis en motiverende tale fra Bibelen der han snakket om hver persons indre verdi på tvers av personlige gaver og talenter.

-Målet vårt er å sakte introdusere ungdommene til Jesus, dette var bare begynnelsen, sier feltlederen. Det ble også tid til å høre et personlig vitnesbyrd fra en kjent sanger som er blitt en kristen.

Han fortalte hvordan Guds kjærlighet og nåde hadde forandret livet hans, i tillegg til at han sang en kristen sang.

-Det var veldig spesielt, og vi kunne tydelig se at ungdommene ble grepet av

vitnesbyrdet. Feltlederen sier videre at de var fornøyde med talentkonkurransen og at de nå ser frem til å bygge videre på det som er sådd.

-Ungdommene fikk indirekte høre evangeliet og de fikk litt kunnskap om frelsen.

Nå gleder vi oss til å bygge videre på det som nå er sådd. Da evangeliet er helt fremmed for de fleste, må vi ta et steg av gangen, forklarer han.

Feltlederen er også ansvarlig for Troens Bevis sitt oppfølgingskontor for Brevkurset «Det Nye Liv» i Katmandu. I løpet av ukedagene er det mange ungdommer

som kommer til fritidsklubben for å være med på forskjellige aktiviteter. De får også etter hvert tilbud om at ta Brevkurset, noe som gir dem en grunnleggende introduksjon til evangeliet. Etter fritidsklubben åpnet dørene tidligere i høst, er det allerede ungdommer som er kommet til tro.

Det var helt fantastisk for meg å komme hit og å lære nye ting, var tilbakemeldingen fra en av ungdommene etter talentkonkurransen.

Denne unge jenta tok imot Jesus etter at hun begynte på fritidsklubben i høst.

Troens bevis – januar 2017

I 13

Kampanje i Burkina Faso

Jesus er ikke bare en profet,

han er Messias, Guds Sønn!

Sammen med sitt team har Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad fullført en kampanje i Burkina Faso siste helgen i november. Byen Cinkansé ligger i den østlige delen av Burkina Faso ved grensen til Togo og Ghana.

Tekst: Bjørn Olav Thune – Foto: Tom Reidar Røiland

DAG 1 - Det var spesielt å ankomme byen og bli møtt av et tog av 200 unge mennesker som tutet og gikk i tog og delte ut flyers om kampanjen som skulle starte på kvelden, forteller Hans Martin. - Det var med kortesje av motorsykler og en lastebil foran som spilte musikk. Det var gøy. Byen er middels stor og det har aldri vært en kampanje her før. De kristne hadde stor forventning og de gledet seg.

Første møtet var veldig bra, vi ble tatt imot av stedets pastorer, men både provins ordføreren og byens ordfører var til stede. De var muslimer, men glad for at vi ville ha kampanje i byen deres. De var oppe på talerstolen og takket oss for at vi kom. På det første møtet var det om lag 2500 mennesker som kom. Det er veldig bra til å være første kvelden og noe av det meste vi har hatt på første kvelden.

14 I

Troens bevis – januar 2017

Stemningen var veldig bra. De regner med at det er 95 % muslimer i denne byen, så de fleste på møtet var muslimer.

Jeg talte et enkelt budskap om evangeliet og frelsen og om at Jesus er ikke bare en profet, men han er Messias og han er Guds Sønn. Det var kjemperespons på frelsesinnbydelsen og flere hundre kom fram og ville ta imot Jesus, så det var en kjempestart. Vi opplevde at en del ble helbredet og flere som ble satt i frihet og folk vitnet om det etterpå.

Burkina Faso har hatt mye trøbbel, det har vært borgerkrig og mye uro og for godt og vel et år siden var det et terrorangrep her. Men det er et åpent land for evangeliet selv om det er muslimsk og en hel del unådde.

ETTER DAG 2 OG 3 - Da er vi ferdig med dag 3 her i

Cinkansé i Burkina Faso. Det har vært fantastiske dager hvor mye har skjedd.

Etter tre dager har 1223 mennesker gitt respons på frelsesinnbydelsen og gitt sitt liv til Jesus. Vi har fått navn og adresse og starter oppfølging av disse med innfødte evangelister. Her var det kanskje et par hundre kristne fra før og nå er det plutselig 1223 nyfrelste så oppfølgingen er utrolig viktig.

Det har vært mye folk på møtene og tredje kvelden var det vel rundt 4000 samlet. Stemningen har vært god og vi har opplevd utrolig mange mirakler, tegn og under. Det var flere som vitnet og i går var det blant annet to døvstumme som fikk hørsel og begynte å prate igjen.

Ei blind dame begynte også å se. Det er utrolig å se hvordan Jesus gjør mirakler og at han bekrefter det Ordet man taler.

Det er fantastisk spennende.

Hans Martin Skagestad bruker ofte drama og anskueliggjøring i forkynnelsen. Her viser han hvordan profeten Samuel salver og heller olje over gjetergutten David.

Det er en utrolig optimisme i byen her som bare er helt fantastisk. Det har vært godt å preke her og jeg har opplevd det veldig åpent. Dette er en veldig sterk muslimsk by og vi har hatt litt styr med noen imamer og sånn, men det har gått greit. Dette er en sterkere muslimsk by enn der vi har vært tidligere siden det ikke er så mange nominelle muslimer her og de fleste er tungt inne i det. Men det er fantastisk å se når lyset går inn i mørket og Jesus bare berører mennesker, det er et privilegium. Det er masse mennesker som har blitt satt i frihet og det er veldig, veldig spesielt.

DAG 4 Facebook status Hans Martin natt til søndag (kl. 01.03): Siste kvelden på vår kampanje er over her i Cinkansé. Det ble en festkveld over

all forventning. Byen samlet seg til fest og over 8000 mennesker kom på møte i kveld for å høre evangeliet forkynt.

Stemningen var til å ta og føle på. Hundrevis av mennesker søkte frem etter talen for å ta imot Jesus som sin frelser. Det søkte så mange fram at vi ikke hadde nok veiledere. Vi måtte derfor ta i bruk SMS for å få registrert flest mulig navn på de som tok imot Jesus som sin frelser.

Nå trenger vi din hjelp. Vi har åtte innfødte evangelister som er klare til å gå ut og plante menigheter i landsbyene.

Rundt denne byen er det 180 landsbyer som ikke har menighet. Disse skal våre innfødte evangelister nå med evangeliet.

Men de trenger økonomisk støtte.

En evangelist i Burkina Faso koster 800 kr pr mnd. Etter de tre første dagene var det 1223 mennesker som har fylt ut at

de har tatt imot Jesus for første gang.

Så er det alle de som tok imot i dag, det blir om lag 2000 mennesker tilsammen.

Det er et stort behov for å plante menigheter. I dag var det også mange som kunne fortelle om at de var blitt helbredet. Jeg er så takknemlig for hva Jesus har gjort i denne byen. Men det er nå det viktige oppfølgings arbeidet begynner.

Tusen takk for all forbønn og støtte!

Be om at det som er startet her skal fortsette.

Hans Martin Skagestad Troens Bevis

Mer fra kampanjen på neste side Troens bevis – januar 2017

I 15

forts. Kampanje i Burkina Faso

Før siste kvelden tok Hans Martin en prat med vår feltleder for innfødte evangelister i Burkina Faso og Mali.

Feltlederen vår, Samuel Yaldia er en fantastisk bra mann som vi samarbeider med.

Samuel er en viktig mann og en god leder for oss og forbereder mye av kampanjene.

Han er pastor, men er også kirkeplanter og leder av pinsebevegelsen i landet. De har 260 + menigheter i landet og over 30 000 medlemmer. De har også arbeid i nabolandene Mali og Ghana siden de snakker samme språket over grensene. Samuel er gift med Martine og de har fem barn, fire sønner og en datter.

Kan du fortelle oss hvordan du forbereder, gjennomfører og følger opp en kampanje?

– Ja, for oss er det et fantastisk privilegium å ha en kampanje. Men som du kan forestille deg trengs det mye både åndelig arbeid, planlegging og fysisk arbeid i forberedelsene for å lykkes. Først og fremst ber vi og ser hvilken by vi skal holde kampanje i. Så drar jeg dit for å møte de lokale pastorene og dele visjonen med dem. Vanligvis får vi henvendelser fra flere som ønsker å ha kampanje og som nøder oss til å komme. De har hørt ryktene om hva som har skjedd i andre byer. Når vi da kommer så sier alle at de har ventet og bedt i mange år for at en kampanje skal holdes i byen deres. Alle er forberedt og klare til å arbeide, hittil har ingen sagt at de ikke vi ha en kampanje. Dette er første steg.

Når vi har blitt enige om å satse involverer vi de lokale i organiseringen og prosessen videre. Vi må innhente tillatelser fra myndigheten for å være sikker på at de kjenner

til planene våre og støtter oss. Etter noen uker eller måneder drar vi tilbake for å samle folket og sette opp komiteer for bl.a. publisitet, sangledelse, forbønn og elektrisitet. Alt dette må organiseres hvis vi skal lykkes. Vi har også et seminar før kampanjen som vi kaller et kirkeplantingsseminar, for å inspirere og utfordre pastorer så vel som lekfolk som har kapasitet til å forkynne evangeliet. Siden vi ikke har nok pastorer til å dekke alle stedene trenger vi hjelp av lekfolket til å plante kirker. Vi preker til dem om å ta ansvaret for å spre evangeliet videre til små landsbyer og de fjerneste steder så evangeliet kan bre seg ut over alt, dette er strategien.

Så kommer selve kampanjen: Plassen, plattformen, annonsering og forbønnsteam er på plass. Myndighetene kommer til åpningen og gir hilsningstaler til gjestene fordi vi har involvert dem hele veien.

Vi benytter selvsagt anledningen til å be for dem og hele nasjonen. Dette elsker de!

Så fortsetter vi med bønner, lovprisning og forkynnelse som ender opp i alterkall.

Etterpå skriver veilederne ned navn og adresse på de som vil følge Jesus. De får med seg noen enkle råd om hvordan de kan følge Jesus og bli faste i sin tro.

Etter dette er vi klare til å be for de syke.

Evangelistene ber da folk sjekke ut om de har blitt helbredet og inviterer de til å komme til plattformen for å vitne. Da forteller de til alle hva de led av, hvordan de ble berørt og hvordan de mottok helbredelse. Vi gir så vår takk til Herren, for Ordet sier at tegn skal følge de som tror og stadfeste sannheten i Ordet vi preker.

Slik har vi sett mange gi ekte vitnesbyrd om hva Herren gjør. Noen blir friske fra sykdommer, andre blir satt fri fra demon besettelser og andre fra ulike problemer, mareritt osv.

Etter at kampanjen er ferdig samler vi de lokale pastorene og vi ber en siste bønn

sammen for å avslutte kampanjen.

Troens bevis støtter flere lokale menighetsplantere i Burkina Faso. Er det behov for flere?

– Vi takker så mye for denne støtten og på grunn av den har mange pastorer kunnet gjøre mer enn det de kunne utføre tidligere. Dette har frigjort dem fra annet arbeid samt at det har hjulpet dem med drivstoff så de kan nå lenger ut og forkynne evangeliet, Støtten utgjør en stor forskjell både i familielivet og i tjenesten.

Vi har fortsatt mange steder å gå til. Dette området som vi holder kampanje på nå har 205 landsbyer, men evangeliet har bare nådd ut til 25 landsbyer. Det betyr at mange fortsatt venter på evangeliet.

Derfor oppmuntrer vi de lokale pastorene til å trene opp lekfolk og sende dem ut som evangelister for å ta evangeliet videre.

Vi håper at vi kan støtte disse slik at de blir i stand til å gjøre mer.

Nå er vi på dag 4, hva har skjedd?

– Denne kampanjen som vi er i ferd med å avslutte har vært en herlig kampanje. Vi er veldig glade og lykkelige for at alt har gått så bra. Cinkansé er et knutepunkt så vi har hatt folk fra tre land på møtene.

Dette vil ha stor påvirkning og krysse kulturer. Alle de lokale kirkene har stått sammen i enhet.

Før siste møtet har 1223 fylt ut navn og adresse. Er det mulig å følge opp alle disse?

– Nå begynner det virkelige arbeidet med oppfølgingen som skal ha som resultat at vi får mange nyfrelste inn i menighetene.

Da kan vi gjøre disipler av dem. Vi planter også nye menigheter i noen av landsbyene folk har kommet langveis fra for å høre evangeliet. Vi følger de nyfrelste tilbake til landsbyene og starter opp menighet med en gang. Dette er vår strategi og slik har vi sett mange nye menigheter plantet, noe

som vi vil vektlegge igjen og igjen. Den beste måten å spre evangeliet på er å gjøre disipler og plante nye menigheter som igjen kan reprodusere seg selv. Slik vil arbeidet vokse seg større og større.

Etter kampanjens slutt vil pastorene fordele alle svarkortene. De vil se hvor folk bor og hvem som er nærmest dem og fordele. Vi vil sørge for at alle blir kontaktet og forsøke å integrere og presentere de for menighetene. Dette er den viktigste delen av arbeidet så vi oppmuntrer veldig til dette og vi vet at de vil gjøre jobben.

Mange ble berørt og helbredet og kom fram til scenen og vitnet om hva Jesus hadde gjort for dem.

Samuel Yaldia er feltleder for Troens Bevis innfødte evangelister i Burkina Faso og Mali. Han er også pastor, kirkeplanter og leder av pinsebevegelsen i Burkina Faso.

Troens bevis – januar 2017

I 17

Din gave er med og sender evangeliet til muslimer i Mali

Muslimer i Mali skal få møte Jesus

Kampanjen i Burkina Faso har befolket himmelen med mange nye sjeler som du kunne lese på side 14 og 15. Om lag 2000 nyfrelste blir nå tatt hånd om av vår feltleder på stedet.

Vi skal nå bevege oss nordover i Vest-Afrika og vet at dette blir mer utfordrende åndelig sett. Denne måned blir det nemlig en historisk kampanje i Mali. Planleggingen av kampanjen skjer i tro da kampanjen ikke er dekket inn økonomisk. Vår bønn er at mange brennende misjonshjerter vil være med å gi evangeliet til muslimer i Mali.

Tusen takk for din gave.

Bruk vedlagt giro eller kontonummer 3080 30 43007 i Norge.

Du kan også gi en gave med VISA/Mastercard på troensbevis.no eller sende en SMS med TRO (mellomrom) beløp til 2377.

18 I

Troens bevis – januar 2017

Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. De skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem. Åp.14.13

AVSLUTNINGEN PÅ DIN LIVSREISE KAN BLI EN BEGYNNELSE FOR ANDRE Vil du gi en andel av din arv til Troens Bevis etter at dine kjære har fått sitt?

Det kan bli avgjørende for andre mennesker, og dine verdier kan leve videre.

Kontakt oss nå for å få vite mer om hvordan dine verdier kan leve videre.

Arnold Dragland Tlf. 38 35 75 07 arnold@troensbevis.no

troensbevis.no

MIRACLE CHANNEL

Mellom tro og ateisme for arabere En bølge av ateisme har gjort inntog i Midtøsten og Nord-Afrika etter at den arabiske våren slo feil. Nå opplever Miracle Channel at arabiske ateister som ser på TV-kanalen vår ringer inn og blir frelst!

Av Bente Rognmo Thakre

I dag er det kun 3 av 10 muslimer i Midtøsten og Nord-Afrika som sier at de er nøye på å følge Koranen og andre hellige skrifter, ifølge en PEW undersøkelse fra 2013. Undersøkelsen intervjuet 38 000 muslimer over hele verden. “Alt i alt, var det bred støtte blant muslimer for religiøs frihet» påviste undersøkelsen.

På tross av at Midtøsten og Nord-Afrika regnes for å være en religiøs region, har dette området nå et overraskende høyt antall ateister. I kjølvannet av økende religiøs ekstremisme og politisk maktmisbruk i religionens navn, er det et økende antall som rett og slett har mistet troen på Gud i denne regionen. Selv om hovedandelen av de nye ateistene holder sin overbevisning skjult, av frykt for å bli utstøtt av familie og venner, eller bli straffet av strenge anti-frafall lover, er det en bevegelse som ikke går upåaktet hen.

Enkelte land i Midtøsten er også langt mindre religiøse enn deler av Europa.

20 I

Troens bevis – januar 2017

Ifølge en 2012 WIN/Gallup meningsmåling, sa 33 prosent i Libanon og 29 % i de Palestinske områdene at de ikke var religiøse. Selv i Saudi Arabia var tallet 19 %, som utgjør 6 millioner folk. Til sammenligning, var det kun 15 % i Italia som indentifiserte seg som ikke religiøse.

Ifølge den samme meningsmålingen var det 18 % i den arabiske verden som sa at de ikke var en religiøs person, noe som utgjør 75 millioner folk. Undersøkelsen oppdaget også at blant verdens 20 mest religiøse land på planeten vår, var det kun ett, Irak, som befant seg i MENA regionen.

Både Algerie, Bahrain, Irak, Kuwait, Libya og Oman har lover mot «blasfemi» eller det «å fornærme Allah», og disse lovene blir noen ganger brukt til å straffe ateister. I enkelte arabiske land er det de religiøse autoritetene, og ikke myndighetene, som straffer ateisme og andre avvik fra islam. I Marokko, for eksempel, forbyr ikke loven frafall fra islam. Men

Marokkos øverste religiøse råd har autoritet til å vedta religiøse vedtekter, og i 2013 iverksatte de dødsstraff for blasfemi.

I Egypt er det i teorien religiøs frihet, men i praksis arresterer myndighetene regelmessig dem som viser forakt for religion. I mange tilfeller blir disse lovene brukt som maktmiddel til å arrestere opposisjons figurer som regimet opplever som truende.

Men Miracle Channel, Troens Bevis sin arabiske satellitt kanal, har oppdaget noe interessant. Kanalen, som når ut til samtlige arabiske land med TV-sendinger 24 timer i døgnet, hører dermed fra et bredt spekter av arabiske seere som ikke er kristne. Blant dem som har snudd ryggen til sin tradisjonelle religion, er det mange som opplever en stor sorg over å ha mistet noe så fundamentalt som troen på en Gud. Når de får bibelske svar på spørsmålene som gjorde at de forlot sin religion, tar de

imot evangeliet og Jesus med åpne armer.

-Utfordringen vi nå møter er ikke bare å svare muslimer som kontakter oss, men også ateister. De ber oss om å bevise Guds eksistens, et spørsmål som var utenkelig i den arabiske verden for kort tid siden, forteller Troens Bevis sitt oppfølgingskontor.

Derfor har Miracle Channel produsert en programserie som heter «Mellom tro og ateisme”. Dette programmet er for seere som tviler på Guds eksistens og har ubesvarte spørsmål.

Den første sesongen tok for seg betydningen av ateisme, Guds eksistens, og hva de forskjellige religionene og -ismene tror.

Den andre sesongen går videre og tar opp spørsmål som «hvem er Gud?», «hvordan kan vi være sikre på at det finnes en Gud?», «hvorfor er det kun én Gud?»; «hva er Guds navn og karakter?», «hva gjorde Gud før Han skapte verden?». Og kanskje viktigst av alt, «kan jeg ha en relasjon med Gud utenfor den religiøse rammen?»

-Vi er veldig fornøyd med programserien og ser at den skaper respons hos flere seere, forteller oppfølgingskontoret.

-Vi har flere som kontakter oss over lengre tid med spørsmål, men når de først blir overbevist i sitt indre og får en personlig relasjon med Gud, blir de sterke vitner for Jesus i den arabiske verden!

Vitnesbyrd fra TV-seere i Saudi Arabia: «Jeg er en 30 år gammel mann fra Saudi Arabia. Jeg hadde et sterkt behov for å søke etter sannheten. Men jeg følte meg som en sviker. At jeg sviktet alt som jeg var opplært til å tro på. Men på tross av mine muslimske bønner var det ingen som ledet meg mot sannheten. Det var bare tomt. Jeg surfet mellom TV-kanalene og kom over Miracle Channel. Det var en lovsang som ble spilt på kanalen, og jeg begynte å synge med. Da var det noe som rørte seg inni meg. Det skjedde noe i mitt indre. Jeg fortsatte å se på programmene deres i hemmelighet. Nå har jeg også tatt imot Jesus som min frelser.

Det er første gang jeg forteller dette til noen. Jeg håper jeg kan finne andre kristne å ha felleskap med. Det er mitt største ønske.»

En Saudi arabisk mann tok imot Jesus etter å ha sett på Troens Bevis sin arabiske satellittkanal. (illustrasjonsfoto)

Studiobilde fra programserien «Mellom tro og ateisme».

Troens bevis – januar 2017

I 21

PLANETENE

Du vil nok få en telefon…

Det er mange hundre unge voksne og voksne som har vært medarbeider på Planetene de siste 15 årene. Noen har vært med ett år, andre har lagt ferien til Sarons Dal så lenge de kan huske. Noen husker de var helt utslitt etter en uke med høyt tempo og ansvar for mange barn, mens andre bare koser seg. Uansett så var du med og betydde en forskjell, og du var en del av en leir som drømmer om at alle barna og ungdommene skal få et personlig møte med Jesus.

Vi jobber nå med å tilrettelegge for at det skal bli plass til flere barn på alle Planetene, og i løpet av januar kan det godt være at du vil få en telefon av meg med spørsmål om du har lyst til å være med – så det kan du jo forberede deg litt på! Datoen er 9.-14. juli for de som er medarbeidere for barn/unge, og vi trenger mer enn gruppeledere! Vi ønsker besteforeldre som kan skape trygge rammer, folk som liker å jobbe praktisk mer enn å jobbe direkte med barna, vi

ønsker de som kan ta en nattevakt eller to så ungdommen kan sove trygt, eller deg som liker å stå på en post og vite at du har kontroll på det.

Tenk, og be litt over sommeren 2017.

Jeg lover å ta godt vare på deg om du blir medarbeider, og vi kommer til å få det skikkelig moro sammen!!

Varm klem fra Cecilie Nyland, medarbeideransvarlig, Planetene

Pastorpar leder Miniplaneten De har ikke barn i denne alderen selv, men engasjementet for Planetene, og ønsket om at det skal lykkes er så stort, at da trår man bare til der det trengs!

Arne Haugland er hovedpastor i Sørlandskirken, og sammen med sin kone Siri tar han opp stafettpinnen som leder på Miniplaneten nå til sommeren.

«Denne Planeten har hatt en enorm utvikling de siste 10 årene, og det skal bli moro å jobbe med den videre veksten.

Mini trenger nå litt mer plass for å kunne vokse, og kanskje et nytt hoppeslott eller to. Jeg har vært medarbeider på Mini tidligere år, og for oss er det helt naturlig

22 I

Troens bevis – januar 2017

både å være på Sommerstevnet, og å engasjere seg i det viktigste som finnes, nemlig neste generasjon.»

På spørsmål om det ikke er andre oppgaver en hovedpastor heller kunne gjort under Sommerstevnet, svarer han kontant: «Hva skulle det vært? Det finnes ikke noe viktigere!»

Miniplaneten er for de aller minste barna, 2-4 år. Her er de sammen med foreldrene, koser seg med masse gøye aktiviteter, har sangstund, spiser sammen og bare nyter fellesskapet med resten av deltagerne fra hele Sør-Norge.

SLIK JEG SER DET av Arnfinn Clementsen, pastor og rådgiver

Høsten 2016 opplevde vi det som vi aldri trodde kunne skje, vi mistet vår yngste sønn. Han ble bare 33 år gammel. Et slikt sjokk setter sitt preg på livet og mye settes i et annet perspektiv. I denne situasjonen opplevde jeg at et skriftavsnitt på en spesiell måte ga styrke, håp og tro. Du kan lese det selv i Romerbrevet 8:18-39.

Litt mer himmel Designet for evigheten Enten livet her i verden blir langt eller kort, har det ”kort holdbarhet” i evighetens synsvinkel. Bibelen bruker ordet ”forgjengelighet” som betyr ”alt som blir borte, som ikke varer, som opphører å eksistere”. Det betyr også ”dødelig og jordisk”.

Jeg husker første gang jeg så en død person. Det var mormor. Hun døde åttifem år gammel, og jeg var elleve. På den tiden lå ofte de døde hjemme noen dager før de ble kjørt til kapellet. Jeg spurte mamma om lov til å gå inn på mormors værelse og se henne. Gå inn du, sa mamma. Jeg gikk stille inn og stilte meg høytidelig ved kisten. Hun lå der så vakker, pyntet i hvitt og med foldede hender. Likevel var noe forandret. Hun var kald og hvit i ansiktet. Den første tanken som kom til meg var denne; ”Men mormor er jo ikke her.” Jeg forsto faktisk at hun hadde flyttet ut av kroppen og hjem til Gud. Som mennesker er vi først og fremst åndsvesen. Jo visst er vi en helhet bestående av ånd, sjel og kropp, men det

indre mennesket, menneskets ånd, kommer aldri til å dø. Vi er ”designet” for evigheten. Den kjente pastor og misjonær Oswald Smith uttalte: ”Når dere får høre at jeg er død, skal dere ikke tro det. For da lever jeg som aldri før.”

Gjennom alt I denne verden opplever vi lidelser. Men lidelsen ”kan ikke regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår”(Rom 8:18). Paulus fortsetter i vers 26: ”Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud”. Midt i prøvelser kan dette være vanskelige ord å gripe.

Omstendigheter og følelser sier noe annet, og heldigvis har vi lov til å føle både smerte og lidelse.

Dette betyr ikke at alt som skjer i denne verden er Guds vilje, eller at vi skal overgi oss til en ”skjebnetro”. Noen sier nesten uansett hva som skjer; hva mente Gud med det? Jeg er glad for at Gud ikke står bak alt som skjer og at han heller ikke har en mening med alt som skjer. Det ville skape et forvirrende gudsbilde. Men Gud er god, og han har seiret over alt det

vonde, og han er med gjennom alt. Noen ganger må vi velge å tro Guds ord, selv om vi ikke forstår. Et langt liv med Gud har lært meg at Guds Ord er sant.

Litt mer himmel Lysten til å leve er en viktig drivkraft.

Samtidig har vi håpet om en himmel.

Det skaper en sunn balanse. Jeg tror vi kan bli mer himmelvendte uten å miste bakkekontakten.

En dag skal vi ut av forgjengeligheten og over i en ny dimensjon; det evige, herlige og fullkomne. Vi forstår ikke alt dette, og vi vet egentlig veldig lite om hvordan himmel og evighet er. Det er vissheten om en evig verden uten synd, ondskap, forbannelse, krig, nød, sykdom og fattigdom som fascinerer meg. Samtidig som jeg takker Gud for livet her og trives godt i den kroppen jeg har fått, vet jeg at den er bare et midlertidig bosted, og livet her er et midlertidig oppdrag. Jesus betyr håp og framtid for alle mennesker. Jeg elsker avslutningen i Romerbrevet kapittel 8: ”Ingenting skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus, vår Herre”.

Troens bevis – januar 2017

I 23

Brevkurset

Lærte å stole på Gud gjennom lidelsene Da Troens Bevis samlet Brevkursmedarbeidere fra Sørøst-Asia til et seminar i Bangkok i 2016, var en av deltagerne Pastor Esther fra Vietnam. Hun og mannen er ledere for et nettverk av 250 husmenigheter. Samtidig har de sin egen menighet i Ho Chi Min City.

Av Bente Rognmo Thakre

Mens vi setter oss ned for å prate i hotell lobbyen der seminaret holdes, forteller den kvinnelige pastoren om hvordan det var å vokse opp under Vietnamkrigen. I en søskenflokk på 8 jenter og 2 gutter ble de stadig gjort narr av fordi de var så mange jenter. Men som et resultat av prøvelsene hun opplevde både under og etter krigen, kan hun fortelle om en tro som har lært å se til Gud som forsørger. Og Han har ikke skuffet dem. Utfordringen har vært å tro at Gud er større enn omstendighetene deres.

Jeg påpeker at det er overraskende mange kvinner med pastor tittelen fra ulike land i Sørøst-Asia på seminaret, og kommenterer deres progressive syn på kvinner i tjeneste.

Esther ser på meg og smiler litt vemodig.

-Jeg har vokst opp i et land der kvinner har lite verdi i samfunnet. Min mann er også pastor, og han blir holdt under oppsikt av myndighetene. Han lot seg intervjue om tilstanden til de kristne i landet av BBC i 2003, og siden den gang har han ikke fått utreisetillatelse. Derfor er ikke han her i dag. Men jeg kan reise. Fordi jeg som kvinne har liten verdi i samfunnet, går jeg

24 I

Troens bevis – januar 2017

under radaren, og kan gjøre ting ubemerket som min mann aldri kan gjøre. Som kvinnelig pastor har jeg mye større frihet enn det han har.

Esther forteller videre at hun kommer fra en barnerik familie med en utradisjonell mor.

-Min mor var en gudfryktig kvinne. Hun delte evangeliet overalt der hun kom. Vi er 10 søsken, 8 jenter og 2 gutter. Og vi tjener alle Herren i fulltidstjenester, de fleste av oss er pastorer. Men hun forteller at det var ikke lett for foreldrene å ha så mange jenter.

-Moren min bad alltid: «Herre, jeg gir deg mine døtre». I Vietnam, da jeg var ung, hadde jenter liten verdi. Vi var ingenting.

Og om du hadde mange døtre og få sønner, lo de og gjorde narr av deg. Det gjorde de av oss også. Men moren min var sterk. Hun sa at det var ikke uflaks som gjorde at de hadde så mange døtre. Hun hevdet alltid at vi var en gave fra Herren. Moren var også kjent for sin gavmildhet på tross av lite penger.

-Moren min hadde alltid litt mynter i

lommen som hun stadig gav vekk. Hun solgte blomster på markedet, og min far var en vanlig arbeider. Så vi hadde ikke mye å rutte med. Men jeg vet at hun var en generøs og glad giver, og jeg tror at vi som barn nå høster det hun var med på å så.

Esther vokste opp i høylandet i en liten by midt i Vietnam som ble kalt for «lille Paris» fordi den var så vakker.

-Vi hadde en konstant temperatur hele året på 15-20 grader. Jeg ble født under Vietnam krigen, og vi var heldige fordi byen vår ikke ble direkte bombet, så vi ble spart. Men mannen min både så og opplevde forferdelige ting.

Kort tid etter at Esther og mannen hennes giftet seg i 1985, fikk de oppleve den karismatiske fornyelsen.

-Vi tilhørte den tradisjonelle kirken. Men da vi ble med i den karismatiske bevegelsen, ble vi ikke lenger akseptert i den tradisjonelle kirken. Slik begynte vi husmenighetsbevegelsen. Jeg oppdaget at den tradisjonelle kirken var umoden. Gjennom den kommunistiske perioden gikk de gjen-

Esther ( f.v. fremste rekke) sammen med Brevkursmedarbeidere fra flere andre land i Sørøst-Asia under seminaret i Bangkok. Petra Aasland i bakerste rekke er leder for New Life skolene.

nom mange prøvelser. Alt ble ristet. Og de som var villige til å gå i kirken ble forfulgt.

Gjennom omveltningene fikk de også lære hva som hadde virkelig verdi.

- Vi begynte å lure på hva meningen med livet var? På den tiden var det flere som var rike, selv om vi var fattige. Vi lengtet alltid etter mere penger. Penger var nøkkelen til alt! Men da krigen tok slutt i 1975 ble alt snudd på hodet. De rike prøvde å redde formuen sin og flyktet til havs, og mange av dem døde. De som var tilbake opplevde at myndighetene forandret valutaen tre ganger for å få bort den rike overklassen.

Over natten ble pengene verdiløse. Hver familie fikk kun lov til å veksle inn og beholde opp til 1000 dollar. Min familie var fattig, så vi klarte ikke å skrape sammen det maksimale beløpet, men andre opplevde å miste store verdier, husker hun.

-Mange gråt og mange begikk selvmord.

I Vietnam har vi et ordtak som sier at dersom du har penger, kan du kjøpe alt, inkludert engler. Når pengene ble borte, forandret alt seg.

-Vi som var kristne, måtte begynne å spørre, hva er det mest betydningsfulle i livet, hvis det ikke er penger? Mange ble fengslet, og ingen følte de kunne legge planer for fremtiden. Men faren min var streng på at jeg måtte fullføre utdannelsen min. Noe jeg er glad for i dag.

Esther forteller at det har vært en gradvis utvikling for dem, men for fem år siden begynte hun og mannen å oppleve en større frimodighet og tro for Guds løfter.

-Vi hadde en husmenighet som møttes hjemme hos oss. Der klarte vi akkurat å stue sammen våre 60 medlemmer. Så var det ei som spurte om hun kunne ta med seg to nyfrelste venner, men vi hadde bare ikke plass. Mannen min gråt høyt nesten hver dag, for vi var så fortvilte.

Esther forteller at det ble begynnelsen på en ny vandring med Gud der de har fått større forståelse av hva det betyr å stole på Herren for det de trenger.

-Det ble til at vi bestemte oss for å leie en bygning. Det var et skritt i tro, for vi måtte signere en leiekontrakt på fem år. Men

tilslutt sa mannen min at når Bibelen sier at en sjel er verdt mer enn hele verden, må vi stole på at Gud kan forsørge oss. I den nye bygningen har menigheten vokst til 250 medlemmer!

Det ble begynnelsen på en stor vekst i mange retninger. I dag leier de 6 bygninger, som inkluderer et bønnetårn med 24 timers lovprisning og bønn for landet.

De driver bibelskole, en musikkskole og oppfølgingskontoret for Brevkurset «Det Nye Liv» for Troens Bevis. I tillegg er de blitt en paraply organisasjon der andre menigheter leier lokale av dem. Slik får de utgiftene til å gå rundt.

-Og på toppen av alt ligger bygningene bare 5 minutters gange fra huset vårt.

Gud er fantastisk, tilfører Esther.

For omtrent ett år siden fikk hun også tro for å starte en musikkskole.

-Den ligger i bygningen med bønnetårnet der vi har 24 timers lovsang og tilbedelse.

Vi tar inn elever fra forskjellige landsbyer og husmenigheter over hele Vietnam. De får lære å spille opptil flere instrumenter Troens bevis – januar 2017

I 25

Av Bente Rognmo Thakre

forts. BREVKURSET i løpet av noen få måneder. Vi har 6 band som deler på å spille i bønnetårnet. Slik får alle elevene mye tid til å øve, og de kan reise tilbake til sin egen menighet for å starte et lovsangs team.

Akkurat nå har jeg 20 elever som bor i huset vårt. Målet vårt er å ha 50 elever.

Vi har også vanlige musikkelever fra byen som kommer for å ta undervisning. De får se hva vi holder på med og blir engasjert i menigheten. Flere av dem kommer til tro. Men det som er underlig er at elevene lærer så fort!

Selv de som kommer fra ikke-kristen bakgrunn lurer på hvordan barna deres kan lære å spille så raskt. Så jeg føler Guds velsignelse flyter både over og gjennom oss.

Vietnamesere får lære om den levende Gud - Vårt eneste håp var spåkvinner og lotteri, forteller en tobarns mor i Vietnam. Nå setter hun sin lit til Gud. Gjennom Brevkurset får vietnamesere lære om den levende Gud som har omsorg for dem.

(illustrasjonsfoto)

Esther legger til at de må fremdeles være forsiktige, men at hun tror ikke myndighetene ser på menighetene som en like stor trussel lenger.

-Vi sier at myndighetenes oppgave er å lage en god infrastruktur. Veier, sykehus, skoler. Men vi kan gi folk den åndelige ballasten som gjør dem til gode medborgere. Jeg tror de etter hvert ser at vi som kristne er en ressurs, og ikke en fare for landet vårt.

Esther vokste opp under Vietnamkrigen. I dag er hun pastor og leder et stort nettverk av husmenigheter.

26 I

Troens bevis – januar 2017

I 2015 åpnet Troens Bevis sitt første oppfølgingskontor for Brevkurset «Det Nye Liv» i Vietnam. Brevkurset ble også det første offentlige godkjente brevkurs av sitt slag i Vietnam!

Da det er stor mangel på ledere som kan undervise nye troende i Vietnam, er kurset det eneste middelet mange har for å lære mer om den kristne troen.

Kurset har allerede nådd frem til flere minoritetsgrupper i Nord-Vietnam gjennom nettverket av husmenigheter som Pastor Esther og mannen hennes leder. Her får du møte en mor og en tenåring som fikk livet sitt forandret gjennom Brevkurset Det Nye Liv:

Fant troen gjennom en konkurs Jeg heter Huynh Thai Hien, er 36 år gammel og har to barn. Jeg skal snart døpes. Jeg ble invitert til å bli med på et møte i en menighet i en periode der vi slet med økonomien vår. Forretningen vår hadde gått konkurs. Jeg pleide å bekymre meg hele tiden for fremtiden.

Vårt eneste håp var spåkvinner og lotteri.

Men etter at jeg satte min lit til Gud, har jeg fått glede og fred. Livet er fremdeles vanskelig, og vi har mange bekymringer, men jeg er mye mer positiv enn før.

Vi kastet alle avgudene som vi hadde i huset vårt. Nå vet jeg hvem jeg kan stole på. Det er den levende Gud, vår frelser

Gjennom nettverket av husmenigheter har Brevkurset fra Troens Bevis nådd frem til flere av Vietnams etniske minoritetsgrupper i løpet av det siste året.

Vang A Su tilhører en etnisk minoritetsgruppe i fjellene i Nord-Vietnam. (bilde til venstre)

gjennom Jesus Kristus. Fordi vi bor langt unna kirken, går vi ikke på møter så ofte. Men jeg fikk tilsendt Brevkurset «Det Nye Liv» der jeg kunne lære mer om Gud. Jeg liker dette kurset svært godt. Det er mange ting som jeg ikke visste som jeg nå forstår. Tusen takk til oppfølgingskontoret for Brevkurset!

Gikk i kirken uten å kjenne Gud Jeg heter Vang A Su og er 17 år gammel.

Jeg tilhører en etnisk minoritetsgruppe og bor i en fjellandsby i Nord-Vietnam.

I vår landsby tilber vi avguder. For noen få år siden ble jeg invitert til en kirke. Jeg fortsatte å gå der på grunn av vennene

Huynh Thai Hien fikk fred etter at hun satte sin lit til Gud.

mine. Det var morsomt å være sammen med dem i tillegg til at det er ikke mye å gjøre i landsbyen min. Men jeg forsto ikke nok om Gud og Bibelen til å sette min lit til Herren. Det var ikke viktig for meg. Andre gikk i menigheten, og det gjorde jeg også. Det var alt. Men nylig fikk jeg Brevkurset «Det Nye Liv» med oppmuntring om å lese det. Det gjorde jeg. Da jeg leste gjennom leksjonene, forstod jeg hvor høyt Gud elsker oss mennesker, meg selv inkludert. Jeg lærte om Jesus liv og hans død og oppstandelse for at jeg skulle få evig liv. Jeg forstod hvor mye jeg trenger Jesus og Faderens kjærlighet. Nå vet jeg hvem jeg skal tilbe

og hvorfor jeg går i kirken. Tusen takk for dette brevkurset som gjør at jeg kan takke Gud av et oppriktig hjerte!

Brevkurset «Det Nye Liv» er en av virkegreinene til Troens Bevis. I dag har vi 8 oppfølgingskontor for Brevkurset i Afrika og Sørøst-Asia. Brevkurset gir en grunnleggende innføring i den kristne tro. Inntil nå har over 6,5 millioner elever fullført kurset på verdensbasis.

Fordelt på tall fra 2015, vinnes det rundt 1000 mennesker for Jesus gjennom Brevkurset hver dag!

Troens bevis – januar 2017

I 27

I Nepal - Glenn Tønnessen, administrativ leder Troens Bevis

NEPAL

Geriljalederen ble frelst, og senere en innfødt evangelist Bikram* føler i dag veldig vondt og ber om tilgivelse for alle drapene han påførte den nepalske arme.

Vi har kjørt i omkring en time på dårlige veier, til dels kjerreveier, før et hus av enkleste sort dukker opp i høylandet. Ett par lamper i taket henter strøm fra et batteri. Kirka som vår innfødte evangelist har bygget, etter at stua ble for liten for hans husmenighet, ligger tett inntil familiehuset.

-Hvordan var ditt tidligere liv som leder for en geriljagruppe?

-Jobben min var å stjele og true til meg det jeg trengte. Folk var redde for meg. Vi var flere gjenger som herjet området. Vi planla aksjoner. De andre gjengmedlemmene er nå enten drept eller har tatt sitt eget liv. Noen hadde også planlagt å drepe meg. Hadde ikke pastoren kommet hit og delt evangeliet med kona hadde jeg også vært død.

-Pastoren?

- En pastor fra Bhutan som var drevet til en flyktningleir i nærheten av vår landsby i år 2000. Kona mi tok imot Jesus og hun ba meg gjøre det samme. Jeg var egentlig født til å være en hindu. Jeg gjorde som kona sa.

-Men hva drev deg til å drepe mennesker fra din egen nasjon, ditt eget folk?

-Som terrorister kjempet vi mot kongen fordi vi var imot lovverket og drepte folk som sympatiserte kongen. En gang ledet jeg en gruppe med flere titalls rebeller som drepte 25 soldater fra den nepalske hær. Vi angrep dem med bakkebomber og våpen.

En annen gang angrep vi et hus. Det endte med blodbad og 30 drepte.

-Men i år 2000 fikk altså livet ditt en annen vending?

- Bare delvis. Jesus hadde ikke fått ordentlig tak på livet mitt enda. Jeg fortsatte å gjøre kriminelle ting, men i 2006 deltok jeg på en konferanse i Siliguri i nord-India der jeg virkelig ble omvendt. Konferansen som Bikram fikk delta på i Siliguri var arrangert av Troens Bevis’ feltleder i Himalaya. Jeg fikk selv oppleve ett søndagsmøte i huskirka til eks-terroristen. Det ble en fantastisk opplevelse der 20-25 personer satt på gulvet og hørte på pastorens forkynnelse. Alle, barn som eldre, sang av full hals når

pastoren ledet an i sangen og slo på sin tamburin. Kirka manglet tak men det fikk vi raskt orden på ved hjelp av 4000 norske kroner.

-Hvordan går det med husmenigheten din?

-Vi er nå 30 tidligere hinduer og buddhister i fellesskapet, i dette som var en unådd landsby med 440 familier. I tillegg har vi plantet to andre husmenigheter i unådde landsbyer 1-2 timers gåtur unna.

Til disse to landsbyene trengs det evangelister som kan bygge videre på fulltid, forteller eks-geriljalederen rolig, en av våre om lag 200 innfødte evangelister i Himalayaområdet.

-Hva føler du i dag for det du gjorde i ditt kriminelle liv?

-Jeg føler så vondt, og har bedt om tilgivelse. Jeg mistet alt og jeg hadde bare to tomme hender igjen. Det var mørkt i livet mitt. Også kona forlot meg. Men jeg ble gift påny for 22 år siden. Med dette utgangspunktet møtte jeg Jesus, som er full av nåde og tilgivelse.

I dag vinner eks-geriljalederen mennesker for Jesus og bygger menighet på heltid sammen med kona, takket være at noen her hjemme i Norge valgte å støtte ham.

Du kan sende din innfødte evangelist.

Kontakt oss eller send SMS: TRO FAST til 2377.

Jeg fant min plass på gulvet i den nye lille kirka uten tak, til toner av en eksgeriljaleder med tamburinen.

28 I

Troens bevis – januar 2017

*navnet er endret av sikkerhetsmessige grunner

Av Glenn Tønnessen

Rune Larsen sammen med sine musikere

Misjonskonsert på Nærbø

- 21 nye evangelister kan sendes ut i Kambodsja

Omlag 600 misjons- og musikkinteresserte, fra Flekkefjord i sør til Stavanger i nord, fylte den nye kirken på Nærbø til randen under misjonskonserten i november. Troens Bevis, IMI-kirken og lokale bedehusmenigheter stod sammen om arrangementet.

IMI-kirken i Stavanger og Troens Bevis har i dag et flott samarbeid med 78 innfødte evangelister i Kambodsja. Misjonskonserten hadde som mål å rekruttere partnere til ytterligere 22 evangelister som skal sendes ut i den buddhistiske nasjonen som kun har 1,5 prosent evangeliske kristne.

- Det klarte vi nesten! Når alt er telt opp så har vi 37 responsskjema som tilsvarer støtte til 21 nye evangelister, som trenger 700 kroner i måneden i støtte. Nå kan disse 21 sendes ut i Kambodsja, landet med 80-85 prosent buddhister og der 30 av de 42 folkegruppene i landet er i kategorien unådde.

Programlederne Terje Høyland fra IMI og Glenn Tønnessen fra Troens Bevis var kjempefornøyde med kvelden.

- Vi er også glad for at billettinntekter og kollekt er såpass høye at utgifter med konserten nesten vil bli dekket inn.

Dette var en uforglemmelig kveld som får konsekvenser for evigheten! Flere folkegrupper i Kambodsja skal nå få høre evangeliet! Alle mennesker i verden fortjener nemlig å høre evangeliet minst en gang før dem dør, sier programlederne.

Lokale Jæren Gospelkor og Sverre Undheim m/husband deltok sammen med sanger, komponist og TV-kjente Rune Larsen. Det gjorde også IMI-

pastor Martin Cave og misjonsleder Rune Edvardsen. Sistnevnte var på film «direkte» fra Sørøst-Asia.

Det ble også program- og innholdsmessig en meget trivelig lørdagskveld på Jæren.

Konserten er allerede blitt vist på den norske kristenkanalen Kanal 10 flere ganger i romjula og vil etter planen også bli sendt i slutten av denne måneden.

Dersom du ønsker å sende ut en evangelist i Kambodsja: SMS: TRO FAST til 2377 E-post: mail@troensbevis.no Troens bevis – januar 2017

I 29

Hjertelig takk til våre støttespillere

Salg av Parkmaskiner for Kommuner og Golfbaner!

TveitPark

Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no

SIGBJØRN HJORTHAUG Fysioterapeut/ Manuellterapeut www.manuellterapeuten.no

30 I

Troens bevis – januar 2017

støtteannonsører

38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

Hjertelig takk til våre støttespillere

n

Hegland Trykk

Takk til våre annonsører!

Ribes Elektro

SRK HMS system Tlf 91 62 62 67 www.ssrk.no

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Avdeling

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

- Støtter Troens Bevis sitt misjonsarbeid

Hamek AS Støtter Dina Stiftelsen Telefon 69 21 26 80

Kontorrekvisita Datarekvisita Rengjøring Emballasje Catering Tørkemateriell www.k-p-e.no

post@k-p-e.no

1 28.01.13 12.53 Side 1

RGES STØRSTE • Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

HUS FOR MOBIL FERIE • Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te l efon: 51 40 24 00 • post @lundre gn sk ap. n o

Tine og Nortura.

Trenger du verktøy?

- vi har det du trenger!

Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer Kontakt Tikomanik A/S Tlf 69 14 15 46 / 911 07 946 VERKTØY SPESIALISTEN

Den gode ferieopplevelsen…

VEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Troens bevis – januar 2017

I 31

Planlegg

sommerferien

allerede nü NICKY CRUZ KOMMER. Mer om programmet følger i februarnummeret.

Velkommen til herlige stevnedager i Sarons dal

8.-16. juli