Skandinavisk misjons- og vekkelsesmagasin
BYGGER RELASJONER - VITNER OM JESUS
s. 08 TROENS BEVIS MAGASIN - DESEMBER 2015 - 56 ÅRGANG
RUNE EDVARDSEN I MYANMAR
s. 16 LIVET ER FANTASTISK MED JESUS
s. 26
«Vær ikke redde, for se, jeg forkynner dere en stor glede som skal bli hele folket til del. For i dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren.» Luk 2, 10-11..
side 4
side 5
side 8
side 12
Innhold: s. 04
Lederen - Venn!
s. 06
Reach the Nations jubilerer
s. 08
Bygger relasjoner - vitner om Jesus
s. 12
Lokale artister stiller opp for jentebarna
s. 16
Rune Edvardsen til Myanmar
s. 20
Videregående elever støtter utbyggelse av Dina-senteret
s. 22
Tidligere muslimer feirer jul for første gang
s. 26
Livet er fantastisk med Jesus
side 16
side 20
TROENS BEVIS
er et åndelig vekkelsesmagasin for skandinavia. Troens Bevis ønsker å være en profetisk røst som setter fokus på misjon og unådde folkeslag. å formidle tro på vekkelse og innhøsting. å gi balanserte og trosstyrkende artikler som inspirerer til vekst i hele kristenfolket
2
side 22
side 26
UTGIS AV
REDAKSJON:
TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal Tlf. (+47) 38 35 75 00 Fax (+47) 38 35 75 01 E-post: mail@troensbevis.no Nettsted: troensbevis.no
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Redaktør: Sten Sørensen Designer: Mariell Hovdhaugen Journalister: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Sten Sørensen, Bjørn Olav Thune Glenn Tønnessen, Nathalie Edvardsen Fotografer: Jan Ivar Vik, Nathalie Edvardsen
Hvilket julebudskap vil du ha? Den norske, trygge og tradisjonelle julen er like rundt døren. Med gaver, god mat og familiens gode rammer. For de fleste av oss er det slik julefeiringen er. Men det finnes de i landet vårt som strever i julen, som opplever ensomhet og har vanskeligheter med å henge med i tradisjonene. I skrivende stund er jeg og min kone Sølvi på Dina-sentrene i Den demokratiske republikken Kongo, og tilbringer tid sammen med små jenter som har blitt seksuelt misbrukt i ung alder. Når man tenker på hva jentene har opplevd, er det utrolig å se at de kan oppleve gleden med julen igjen. Dersom du fikk en voldtatt to-åring i armene dine, hva ville du ha gjort? Ville du gitt henne tilbake til sin traumatiserte mor, og sagt: «Beklager, ikke mitt ansvar». Eller ville du ha hjulpet? Avstand er en bedøvende faktor, men når det kommer nært nok, da reagerer vi. Nå teller vi kroner per flyktning som kommer til landet vårt, men burde vi ikke heller være opptatt av antall liv vi redder? Tankegangen om at vestlige har mere rett på et verdig liv har jeg aldri forstått. Ingen har valgt å bli født. Alle må ha vært en del av Guds plan. Vi troende står fast på at Gud skapte mennesket, men til hva skapte Han det? Til krig, fattigdom, undertrykking og til å leve som flyktninger? Jeg tror ikke det er hensikten.
– Jesus Kristus, som er veien, sannheten og livet. Juleevangeliet er for alle I det jeg sitter og skriver er jeg full av inntrykk etter tiden vi har hatt i Kongo. Samfunnet her er totalt ødelagt av korrupsjon. Biblene ligger åpne på skrivebordet til de korrupte ansatte og myndighetspersonene, men de fleste kristne er like korrupte som resten av samfunnet. I menighetene her er det meste «rett» i konservative øyne, men kjærligheten deres har forsvunnet. Den samme kjærlighet som forsvant fra Europa, og førte til at vi mistet generasjoner av troende, fordi kristne støtte folket i fra seg med pekefingeren. Kristne overtok domstolen, og kraften i nådens evangelium forsvant. Forsoningen ble byttet ut med regler og oppskrifter. Jesus sier: «Følg meg, og jeg skal gjøre dere til menneskefiskere» (Matt. 4:19). Jesus levde sammen med folket, og opphevet loven for å frelse og sette fri. Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Forsoning, nåde og kjærlighet var Hans hverdag her på jord. Og slik er Han fremdeles! Derfor kan vi si God jul. En frelser er oss født!
Misjonsmarken er på vei til deg. Hvor mange vil det neste året komme til Himmelen fordi du og jeg gjorde noe for å vise den sanne veien til Gud? I generasjoner har vi sittet i våre menigheter og ventet på at folk skal komme – uten at noen kom. Nå vender Gud det hele opp ned. I stedet for å sende oss ut, så sender Han dem til oss. I muslimske land, som det nærmest har vært umulig å forkynne i, sprekker Islam. Flyktningene som er på vei har mistet fotfestet i livet, og trenger nye holdepunkter. Troen har blitt prøvd, og for de fleste har den feilet. Vi må gi dem det vi har
ABONNEMENT
TRYKKERI
Sendes ut gratis i Norge og Norden Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år Giro: 3080 30 43007 Dansk postgiro: Fonden Troens Bevis Danmark: 1-658-0546 Svensk postgiro: 7 42 87-4 Finsk postgiro: 800014 70201790 Færøyisk postgiro: 66222 alle er N-4480 Kvinesdal
Bergen Grafisk Fjøsangerveien 70A, 5068 Bergen
Foto: Sølvi og Rune besøkte Dina-senteret i november.
Opplag: 6400 eksemplarer
3
LEDEREN
Venn! «Venn» er et av de flotteste ord jeg kjenner. Se hva Jesus sier: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far.» Joh 15:15. Jesu etterfølgere kalte ham: Herre, mester, lærer og til og med Messias - frelserkonge. Her sier Jesus: «Nå kaller jeg dere venner, ikke tjenere.» Noen av oss har kanskje vokst opp med forestillinger om Jesus som herre, arbeidsgiver - med mange påbud og forbud. Her sier Jesus: «Jeg kaller deg venn.» Med en venn har vi en helt spesiell relasjon. En relasjon med respekt for både nærhet og avstand. Det er en relasjon uten status eller titler. Vi kan møtes etter 20 år, og kontakten er der. Personen er til å kjenne igjen. Eller det kan være daglige møter med venner.
er det givet, at han er med til sist når du blir gammel grå.» Et vers går slik: «Hvor trygt når livets alvor møter deg på ferden, å ha en venn som hjelpe kan og alt forstår. Om du blir hånet, misforstått i denne verden, fortrøstningsfullt til Jesus frelseren du går.» En ting er sikkert: På ett eller annet tidspunkt møter vi livets alvor. Det kan være svært ulike situasjoner for den enkelte. Da er det godt å ha en venn, både i Himmel og på jord. Da denne vennen døde, ropte han: - Det er fullført! Jeg har gjort det - for deg gode venn! På korset ropes det ut: - Jeg er din venn! I alle dimensjoner av ordet.
«Med en venn har vi en helt spesiell relasjon. En relasjon med respekt for både nærhet og avstand. Det er en relasjon uten status eller titler. »
Forskning innen psykologi, sosiologi og helse viser at venner er avgjørende for den mentale helsen. Jeg behøver ikke mange, en nær venn oppveier for mange mer overfladiske. De Lillos synger: «Hold på en venn, få blir igjen - en venn kan fort bli borte for godt om du glemmer ham lenge nok.»
Vennskap kan bli klamt. Om noen gir uttrykk for at de kjenner deg og mener at de har en relasjon til deg som du ikke kjenner deg igjen i. - Følg meg, sier Jesus, og respe kterer mitt valg, både om nærhet og avstand. Som barn lærte jeg en sang: «Velg ham din frelser, velg ham for livet, en bedre venn kan du aldri få. Blir han din venn i ungdomstiden
4
Jesu liv viste fysisk at han var venn. Han berørte mennesker, fysisk og mentalt. Han samtalte, spiste, vandret sammen med, trøstet, gråt og lo.
Jeg har en venn i Jesus. Ikke en slavedriver, ikke en klam, svett og påtrengende type som invaderer meg, men en medvandrer som respekterer meg der jeg er. Jeg tenker på ham som én jeg vandrer med i hverdagen, og som aksepterer meg slik jeg er. Jesus utfordrer meg til å være en venn som viser omsorg. Han som flerret skilleveggen mellom sosieteten og de sårede da han døde. Fra Jesu ståsted er det ingen forskjell på rike og fattige, eller på vellykkede og mislykkede. Jesus kaller oss alle med det vakreste navn i denne verden: Venn! Med ønske om en velsignet julehøytid til alle leserne!
Intervju med Tormod Røyland
Karismakirken
er blitt ny partnermenighet Av Kai Johansen
Tormod Røyland, hvordan har du opplevd å ta over pastorsansvaret i Karismakirken? Det har vært krevende, samtidig som det har vært en glede og et privilegium. Krevende, fordi jeg har tatt over arbeidet etter Arnfinn Clementsen som har vært en kjent pastor på nasjonalt plan, en profilert pastor i Stavanger og en dyktig menighetsbygger og forkynner. Gleden har vi funnet i at vi opplever oss kalt av Gud til pastortjenesten og at vi står i en rik tjeneste.
Hva er ditt forhold til Troens Bevis?
Mitt forhold har utviklet seg i voksen alder. Jeg vokste opp som sønn av Afrika-misjonærer og var 16 år når vi flyttet til Norge for godt. Jeg har ikke vært på stevner i Sarons Dal i barn- og ungdomsår slik mange i min generasjon har vært. Derimot har misjonsinteressen min trukket meg til misjonsarbeidet – det ligger min åndelige arv og tenkning nær. Jeg hørte og beundret Aril Edvardsen, men det er gjennom Rune Edvardsen og Sten Sørensen at jeg opplever å ha kommet tettere på. Som stevnedeltager har jeg kun være med noen få år.
2013, og vi fikk se titalls og hundretalls med mennesker be frelsesbønnen, skrive seg opp for Brevkurset og kobles på eksisterende og nye menigheter gjennom det solide kontaktnettet Troens Bevis har. Rune har en gave i det å bruke musikk, konserter, forkynnelse og dialog på ulike plan til å spre og fremme evangeliet. Dessuten så er Rune et flott bevis på hvor viktig det er for oss å være oss selv i tjenesten for Herren.
Hva betyr et partnerskap med Troens Bevis for Karismakirken? Det er en gave til oss. Som pastor og som menighet opplever vi at vi er med på det som Troens Bevis gjør i Sør-Øst Asia og Afrika og andre steder. Troens Bevis hjelper oss til å være med å oppfylle misjonsoppdraget. Som lokalmenighet hadde ikke vi hatt kapasitet til å gjøre det vi får være med på gjennom Troens Bevis. Samtidig er det flott at Troens Bevis kan være en ressurs for oss med den kompetansen og de muligheter som gis. Vi ser frem til å utvikle partnerskapet videre!
Hva gjør du som pastor for å involvere menigheten i misjon?
Jeg synes det er krevende. Vi er oss selv nærmest. Men det er få andre ting som til de grader kan engasjere og tenne som misjon. Jeg har misjonsengasjerte mennesker rundt meg i Misjonsrådet. Vi prøver å være gode smittebærere. Misjon må være en «snakkis» i menigheten hvor vi utfordrer mennesker offentlig og på tomannshånd. Vi har misjon på agendaen i gudstjenester med jevne mellomrom og bønn for misjon i ulike fora. Det er viktig å komme med rapporter og gode nyheter underveis og samtidig inspirere folk til å reise selv.
Du har selv vært med Rune Edvardsen på en misjonsreise til India, hvordan opplevde du det? Det var en flott opplevelse. Jeg var med ham til India i
Foto: Tormod Røyland var med til India i 2014.
5
Reach the Nations Reach the Nations feirer 20 år i misjonens tjeneste denne høsten. Pinseforkynner Kjell Haltorp og Tor Undheim besøkte Israel 17. mai i 1995. Slik startet virksomheten: Av Sten Sørensen
Disse norske forkynnerne ønsket å besøke Syria. Men med et pass stemplet i Israel, lyktes ikke det. Litt nedstemt kommer Tor på at han har et telefonnummer til en pastor i Jordan, Bolis Abadeer. De ringer til Bolis, og han inviterer dem til å preke denne søndagen i sin menighet i byen Irbid, nord i Jordan. Dette var starten på 20 år med store opplevelser og Guds godhet for Reach the Nations i Midtøsten. Bolis ble en nøkkelperson når det gjaldt nye kontakter i området. Troens Bevis’ partnere har lest om han som innfødt evangelist de siste år. Både Amman, Jordan, Damaskus – Aleppo og Homs i Syria, Antakia - Istanbul i Tyrkia (også med innfødt evangelist), Beirut i Libanon og Bagdad i Irak ble steder og menigheter hvor
6
Foto: Pastorparet i Beirut sammen med flyktninger i flyktningeleiren i byen.
gode kontakter ble opparbeidet. Flere gode kontakter er også opparbeidet i Israel. På disse 20 årene som nå har gått, er vitale menigheter vokst frem og en ser stadig voksende menigheter i Israel, Jordan, Tyrkia og Libanon. Flotte pastorer med familie har gått inn i oppgaven med å forkynne evangeliet i sine respektive land. Motstanden er selvsagt til stede, men vekst og fremgang er resultat av frimodig lederskap. I Syria har flere av Reach the Nations sine kontakter blitt sendt ut av landet, bl. a. til Kairo, Egypt og Juba i Sør Sudan. Men disse lederne har i sine nye omgivelser startet nytt arbeid og bygger menighet og er aktive i flyktningarbeidet.
Foto: Pastor Bolis i Irbid sammen med en flyktning som har fått utdelt matvarer.
jubilerer
Foto: Syriske flyktninger på vei inn i menigheten i Amman.
Noen pastorer bor fortsatt i Syria, og driver menighet midt i krigens herjinger. De er store helter. En av dem hadde vært til avhør av sikkerhetspolitiet mer enn 50 ganger. Da sluttet han å telle. Til slutt ble bygningen han alltid ble avhørt i bombet, så nå ligger alt i grus. I dagens flyktningsituasjon, er menighetene i Irbid og Amman i Jordan, samt menigheten i Beirut, Libanon, meget aktive i hjelpearbeidet og i å forkynne evangeliet til syriske og irakiske flyktninger. Til sammen betjener disse tre menighetene ca. 15.000 mennesker. Familiene er store, så antallet mennesker som får hjelp blir betydelig. De trenger all den økonomiske støtte de kan få.
Sølvi og Per Rønhovde ble under konferansen offisielt sendt ut som hjelpearbeidere til menigheten i Amman i Jordan. Tidligere ungdomspastor Erik Stordal ble i samme møte offisielt sendt ut til Alanya i Tyrkia. Sølvi og Per vil jobbe med flyktningene i Amman, Jordan, ut fra menigheten der. Reach the Nations og Filadelfia Vennesla står bak utsendelsen. Rune Edvardsen talte i avslutningsmøtet under jubileet.
Høstkonferansen i Filadelfia, Vennesla siste helgen i september i år, hadde fokus på dette jubileet. Pastorene fra Jordan, Libanon og Syria (sistnevnte bor nå i Sverige) var til stede og delte fra sitt arbeide blant flyktningene. Jordan har ca. 1.2 millioner syriske flyktninger og i Libanon er hver fjerde innbygger nå flyktning.
Foto: Sølvi og Per vil jobbe med flyktningene i Amman, Jordan, ut fra menigheten der. 7
Bygger relasjoner
– vitner om Jesus I november holdt Rune Edvardsen kampanjer i Myanmar. Etter disse kampanjene blir det en ny satsing med å sende ut flere evangelister i landet. I høstens rapporter forteller evangelistene om hvordan de når unådde landsbyer med evangeliet. Av Bjørn Olav Thune
En unådd landsby for Jesus
Den innfødte evangelisten Thomay kombinerer tjenesten på menighetens barnehjem med å evangelisere landsbyer. Han har vært på misjonsreiser til provinsen Mongsak. En landsby han besøkte besto av 35 familier og ingen kristne. Folket praktiserte fedredyrking og trodde på åndene. Første gang han dro dit hadde han hørt av andre kristne at heksedoktoren i landsbyen var meget sterk og at han kontrollerte folket. Derfor hadde ingen tatt imot Jesus under deres møter. Siden Thomay hadde to venner i landsbyen fikk han bo der et par dager. Han forteller: «Jeg gikk på besøk til landsbysjefen siden jeg tror at vi kan åpne dører for evangeliet ved å bygge gode relasjoner. Jeg vitnet også om Jesus for mine venner. De ønsket svært gjerne å ta imot Jesus, men de var svært redde, både for landsbysjefen og heksedoktoren. Andre gangen jeg kom tilbake til landsbyene hadde Gud åpnet flere dører for meg. Da jeg ankom mine venners hus kom landsbyens folk med mat til meg, og på kvelden samlet mange seg i huset deres uten at noen hadde invitert dem. Den kvelden forkynte jeg evangeliet og ba for syke. Flere ble helbredet, så den andre kvelden kom det enda flere folk. Da prekte jeg om hvordan vi kunne seire over undertrykkelse fra onde ånder ved Jesu Kristi blod. Jeg kunne se at folk var meget interesserte og de ba meg komme tilbake igjen.
8
Jeg vet at dette er en stor utfordring for landsbysjefen og heksedoktoren hvis folket tar imot Jesus, men jeg har bestemt meg for å dra tilbake og lede flere til Kristus. Når folk i landsbyen tar imot troen på Kristus kommer de til å trenge en pastor som kan undervise dem i Guds Ord. Uten en hyrde kommer de til å falle tilbake til å tilbe onde ånder. Be for disse, og jeg takker for all støtte dere sender.»
Shanfolket møter Jesus
Evangelisten Gawdo har arbeidet blant Shanfolket som er sterke buddhister. Han forsto også at det å bygge relasjoner og flyte i deres kultur er viktig. 12 Shan familier har han konsentrert seg om den siste tiden: «Noen av dem har sagt til meg at jeg ikke må forkynne Jesus til dem, mens andre familier elsker å høre historiene om Jesus. Utfordringen er at disse ser på Jesus som en vestlig kultur. Derfor ber vi Gud om å gi oss visdom og at Herren åpner deres øyne så de kan se at Jesus er alle nasjonenes Gud. En dag ble jeg vekket opp rundt midnatt av foreldrene til en gutt som var syk med høy feber. Etter at jeg hadde lagt mine hender på gutten forsvant feberen, og morgenen etter tok denne familien imot Kristus. Vi planlegger å døpe dem om noen få måneder.» Les hva feltlederne rapporterer om hjelp til flomrammede. Pastor Lu skrev dette:
Foto: Gawdo og hans kone bygger menighet.
«Kjære Rune og venner. På et oppdrag i Myanmar fikk vi hjelpe mange tomme mager, foruten at vi trente opp og underviste kristne ledere. Folk var hjelpeløse etter flomkatastrofen som rammet landet vårt i august. Alt var ødelagt og utslettet, og noen få voksne og barn hadde også dødd av sult i landsbyene før vi kom dit. Da flomofrene og de fattige så at vi kom for å hjelpe dem gråt de av glede og var så takknemlige for rissekkene og andre nødvendige varer til livsopphold som vi hadde med. De sa at hvis ikke vi hadde kommet med forsyninger ville de ha
Foto: Dåp av en ny troende i en bekk: «Her er vann hva er til hinder?»
Foto: Den innfødte evangelisten Gawdo synger og spiller for en ny generasjon.
dødd av sult. De fleste flomofrene er trofaste buddhister og omtaler nå de kristne som vennlige og kjærlige. Faktisk var det mange som tok imot Jesus Kristus som sin frelser den samme dagen som vi delte ut ris og varer til grunnleggende behov. De kunne se Jesus i oss. Vi kom ikke for å konvertere dem, men for å gi dem mat og kjærlighet. De ble dypt rørt og velsignet. Be for disse desperate, fattige mennesker som har så store behov for hjelp i en vanskelig tid. Som bønder behøver de også hjelp til å kjøpe risfrøplanter så risen kan vokse og gro igjen neste måned, og annet nødvendig. Det vi
Foto: En smilende Thomay takker støttepartnerne i Troens Bevis.
9
forteller her er bare drypp av hva vi gjør. Takk for forbønner og partnerskapet vi har i å utbre evangeliet.» To andre av Troens Bevis sine feltledere for Myanmar, David og Va Bi forteller også at evangelistene har tjent i flomrammede områder.
Foto: Pastor Lu på misjonsreise. Han trener opp og sender ut flere innfødte evangelister etter Runes kampanje i Myanmar.
Foto: Feltleder David (til høyre) sammen med en lokal menighetsplanter i en typisk landsby i åssiden.
Påsketur med Troens Bevis Det er en glede for Troens Bevis Verdens Evangelisering å arrangere tur til Israel i påsken 2016. Vi besøker de mest sentrale stedene og puster inn levende bibelhistorie fra landet som har preget vår kultur og formet vår tro. Dette kommer til å bli en tur fullspekket med opplevelser. I løpet av rundreisen blir det også tilrettelagt for møte med både messianske jøder og palestinske kristne.
- De er travelt opptatt med å hjelpe folk, forkynne evangeliet og lede mennesker til Kristus. Mange som bor i de rammede områdene er uten hus og behøver fortsatt mat. De fleste av dem er bønder og hadde akkurat avsluttet risplantingen da flommen kom og ødela rismarkene. Jorda har også blitt skylt høyt opp i åsene. Det betyr at hvis de ikke får jorda ned på markene igjen vil de ikke kunne plante ris i framtiden. Når vi vet at hovedinntekten kommer fra risavlingene ser det ikke bra ut. Vanligvis har de ris for ett år til å spise og resten pleier de å selge for å overleve. Bli med og støtt en lokal menighetsplanter i Sør-Øst Asia. Velg et beløp fra 200 til 750 kroner i måneden. Send e-post til giver@troensbevis.no eller ring +47 38 35 75 00. Du kan også registrere deg på troensbevis.no på Min Side.
1. Utreisedag 2. Fridag i Tel Aviv 3. Tel Aviv – Cæsarea – Haifa – Tiberias 4. På og rundt Gennesaretsjøen 5. Galilea og Golan 6. Tiberias – Kana – Nasaret – Dødehavet – Jerusalem 7. Nye delen av Jerusalem og Betlehem 8. Oljeberget – Gamlebyen i Jerusalem 9. Fridag i Jerusalem 10. Hjemreisedag Reiseledere på turen er:
Brosjyren og programmet finner du på Rune Edvardsen og Sten Sørensen fokusreiser.no
Påmelding: Sabra Fokusreiser +47 38 12 56 60
10
Dina-boken er den perfekte julegaven! Dina-boken
«Mamma, hvem kan redde oss?» skrevet av Johan Christian Sandvand er den perfekte julegaven! For hver bok du kjøper gir du 175 kroner til voldtatte jenter i Den demokratiske republikken Kongo. Bestilles ved å ringe (+47) 38 35 75 40 eller ved å sende en mail til mail@dinastiftelsen.no. Kan også bestilles på dinastiftelsen.no. NB! For å være sikker på at du skal få boken tilsendt til julaften bør du bestille før 14. desember.
11
Lokale artister stilte opp Svært mange jenter voldtas hver dag i det krigsherjede Kongo. Mange jenter trenger akutt hjelp. I oktober samlet lokale kvindøler seg for å hjelpe jentebarna verden har forlatt. Av Nathalie Edvardsen
Lørdag 31. oktober arrangerte Kvinesdal Musikkorps og Shimmer Gospelkor «The Sound Of Kvinesdal» i Kvinesdal Kulturhus, som var en veldedighetskonsert til inntekt for Dina-stiftelsen. De lokale artistene Emilie Omland Grimstad, Cutta (John Kåre Gullestad), Tor Vidar Rennestraum, Vidar Søstrand og Tor Arve Barøy gikk da sammen med Kvinesdal Musikkorps og Shimmer Gospelkor for å hjelpe jenter som sårt trenger en ny start.
9
Foto: Artist Vidar Søstrand synger under konserten.
12
Konserten var en veldedighetskonsert til inntekt for de voldtatte jentebarna i Den demokratiske republikken Kongo. 1100 kvinner og jenter helt ned i spedbarnsalder voldtas hver dag i Kongo i følge The American Journal of Public Health. Konflikt og overgrep i provinsene Nord-Kivu og Sør-Kivu øst i landet har drevet millioner av mennesker på flukt. Tortur, tvangsarbeid, væpnede angrep og voldtekter preger hverdagen til disse menneskene.
p for jentebarna i Kongo Dina-stiftelsen har siden 2002 vært en viktig aktør i dette området, og har reddet og gitt hundrevis av kvinner og barn et verdig liv etter vold og overfall. For mange jenter er Dina-stiftelsen eneste mulighet til å få hjelp.
Dina-sentrene gir jenter omsorg, beskyttelse og utdanning
- Akkurat nå er det svært mange jenter som har opplevd mye vondt, og som trenger akutt hjelp og omsorg. Seksuell vold mot kvinner og barn er en av krigens brutaliteter. Vi er veldig takknemlig for at Kvinesdal Musikkorps, Shimmer og de andre artistene stiller opp for å støtte Dina-jentene, sier Rune Edvardsen, som er grunnlegger og leder for Dina-stiftelsen. Dina-stiftelsen har to sentre som gir hjelp til 270 voldtatte jentebarn i Øst-Kongo.
På sentrene får jentene et hjem, beskyttelse, medisinsk tilsyn, og hjelp til å bearbeide traumene. Jentene får også utdannelse ved sentrene.
Bidraget fra konserten vil hjelpe mange jenter
- Bidraget fra konserten vil gi mange jenter nødvendig hjelp og omsorg, understreker Edvardsen. Flere i Gospelkoret Shimmer har opplevd Dina-stiftelsens arbeid på nært hold og ser at det fungerer. - Å kunne være med å forandre hverdagen til mennesker som har opplevd så mye vondt er en stor glede for oss, forteller Irene Sandtorv fra Gospelkoret Shimmer.
Foto: Gospelkoret Shimmer.
13
SLIK JEG SER DET
Denne gangen: Kai Johansen
Hva som forandret mitt bønneliv! Er det noe en pastor eller prest vet så er det at bønn er viktig. Jeg visste det, og derfor ba jeg. Ikke så mye fordi jeg ville, men mest fordi jeg visste at jeg burde. Men nå er det annerledes. Nå er mine daglige stunder med bønn og Bibel blitt høydepunkter, og jeg tenkte å dele med deg hva som skjedde for å kanskje kunne være til hjelp. Det begynte med at jeg for noen år siden stilte meg selv spørsmål som: - Hvorfor lengter jeg ikke mer etter fellesskap med Gud, som jeg sier at jeg elsker? En kristen er jo en som elsker Jesus, hvorfor har jeg ikke da mer behov for å være i Guds nærhet og lese hans ord? Jeg tenkte på dette en god stund og etterhvert fant jeg ut at om jeg skulle være ærlig, fantes det bare et godt svar på det: - Jeg hadde erstattet behovet for Gud med noe annet i livet mitt. Blant annet ble et sitat av C.S. Lewis til hjelp: «Menneskets historie er den lange grusomme fortellingen om hvordan vi forsøker å finne lykken i noe annet enn Gud.» Som mennesker søker vi å bli lykkelige. Gud har skapt oss sånn, så det er ikke galt, men hans tanke var at han skulle være vår kilde. Derfor blir det galt når vi begynner å gjøre oss avhengig av gavene i stedet for giveren. Når vi erstatter Gud med noe annet, får vi det Bibelen kaller avguder. Det var dette jeg så. At jeg hadde avguder i livet mitt og de ligger fortsatt på lur. En avgud er noe som kortsiktig fyller det behovet som bare Gud kan tilfredstille. Vi tenker at avguder er noe som finnes i Afrika og India, og det gjør det selvsagt, men jeg har vært der og er ikke i tvil om at antall avguder er mye større i Vesten enn i den tredje verden. Her kan det virke som om vi har flere hundre ting vi skal forsøke som kan gjøre oss lykkelige først, før vi prøver Gud. Jeg bruker å si at avgudene våre heter: Jeg vil ha anerkjennelse, Jeg vil ha suksess,
14
Jeg vil være populær, Jeg vil prestere, Jeg vil være i sentrum. Og listen kunne vært enda lenger over ting vi erstatter Gud med for å bli lykkelige. Jeg hadde erstattet Gud med behovet for suksess i kristen tjeneste! Selv kristen tjeneste kan bli en erstatning for fellesskapet med Kristus! Jeg merket det ved at jeg kjente meg tilfreds når ting gikk bra og irritert når det gikk dårlig. Synd er egentlig ikke noe annet enn å stole på seg selv i stedet for å stole på Gud. Jesus sa: «Synden er at de ikke tror på meg.» Det var mitt problem. Jeg hadde prøvd å fikse min egen lykke, uten Gud som min første kilde. Da jeg forstod det vendte jeg om, og bekjente min synd. Bibelen sier at Gud bor hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og jeg merket at han var nær på en ny måte. Nå er jeg blitt avhengig. Avhengig av nåden. Nåden er ikke en belønning for flinke kristne, men en livsnødvendig medisin mot den «sykdommen» som vil dra oss bort i fra Gud. Å vokse som kristen er ikke å bli mindre avhengig av Jesus, men mer og mer, dag for dag. Nå trenger jeg han, mer enn noen gang. Bønn er fellesskap med Gud. Nå har han blitt min kilde, og da takler jeg oppturene og nedturene i tjenesten og ellers i livet på en ny måte.
Bestill bøker, DVD og CD av Aril Edvardsen
4 valgfrie bøker, kr 200,-. (pluss kr 45,- i frakt) 10 bøker kr 400,- Pluss kr 75 i frakt CD-en «Nasareeren», 12 sanger av og med Aril Edvardsen, kr 50,-. Filmen, «Himmelen Revner», biografien om Aril Edvardsen, kr. 75,-. Bestillingsliste:
Antall:
Navn: Adresse: Epost:
Tlf:
Fyll ut bestillingsskjema i Troens Bevis Magasin, eller ring oss på +47 38 35 75 00 for å bestille. Kan også bestille via epost: mail@troensbevis.no
15
Rune til Myanmar Troens Bevis går til nye steder med evangeliet. Nå i slutten av november venter en historisk utendørskampanje i Myanmar der tusener av ikke-kristne skal nås med evangeliet. Av Sten Sørensen
Det er bare mellom 3 – 4 prosent kristne i landet. De aller fleste er buddhister. Nå skal det for første gang arrangeres store folkemøter på en stadion den 26. – 28. november med Rune Edvardsen med band. - Dette er jo spennende. Den 8. november skal det være valg i landet. Bare et par uker senere har vi denne store kampanjen i landet. Det vil sette et ekstra fokus på kampanjen som kommer til å nå mange. Det er første gang at baptister, metodister og pinsevenner går sammen om en slik kampanje. Det vil gjøre det lettere for dem å samarbeide også i framtiden, sier Rune Edvardsen og fortsetter: - Det er den unge generasjonen og de ikke-kristne som er målgruppen for kampanjen. Derfor har vi også med oss det mest populære musikkbandet fra landet, og det vet vi trekker mange mennesker, sier verdensevangelisten fra Kvinesdal.
Store mål - Hva er målet for kampanjen? - Den stedlige arrangementskomiteen forventer at rundt 5000 mennesker skal svare JA på frelsesinnbydelsen. Disse vil bli
16
fulgt opp gjennom vårt brevkurs for nyfrelste, som er oversatt til deres språk. De frammøtte vil også bli invitert inn i menighetene på stedet. Vi kommer også sammen med de nasjonale kirkene til å plante rundt ti menigheter i etterkant av kampanjen, svarer Rune Edvardsen. Det er 140 kirker som står bak kampanjen, og det forventes at rundt 20 000 mennesker skal komme til stadion disse dagene i slutten av november. Myanmar – tidligere Burma, som har vært et lukket land, er nå gjennom en demokratiseringsprosess blitt åpen for slike kampanjer. Og hva er mer naturlig enn at Troens Bevis er der med evangeliet om Jesus Kristus. Nye steder skal nemlig bli nådd med evangeliet. -------------------------------
Sagt om Myanmar Fra det øyeblikket du setter foten i Myanmar kan du forberede deg på en virkelig unik opplevelse. Nå, mer enn noen gang tidligere, begynner folk fra hele verden å oppdage Myanmar for hva det er; - et virkelig
Foto: Iron Cross teamet er en evangelisk organisasjon. Mannen til venstre spiller i Myanmars mest populære band. Foto: Noen av Troens Bevis’ innfødte evangelister i Myanmar.
fascinerende og unikt reisemål, og møter med kanskje noen av de vennligste og mest sjarmerende mennesker på denne planeten. De som har besøkt Myanmar frydes av landets dype tro, sterke kultur, bergtagende historie og vakre folk. Den sanne følelsen man får av å besøke Myanmar ble udødeliggjort i ordene etter Rudyard Kipling og hans berømte sitat: «This is Burma, and it is unlike any land you know about».
Foto: Rune og teamet i Iron Cross ber for festivalen i Iron Cross studios.
Rudyard Kipling, «Letters from the East» (1898) Etter å ha vært avskåret fra resten av verden for så mange tiår, så har Myanmar oppnådd en unik bevaring av sin sterke kultur og sitt frodige, urørte landskap. Med sin rikdom i naturressurser, rangerer landskapet i Myanmar blant de mest fantastiske severdigheter i verden, og skiller seg ut fra andre reisemål i Sør-Øst Asia. Myanmar blir også kalt Suvanabhomi, som betyr «det gyllne landet», og etter et besøk i dette fantastiske landet så forstår man hvorfor!
Foto: Det ble avholdt lederkonferanse i Yangon som opptrapping til Festivalen.
17
Gi Jesus til folket i Myanmar nå! Det skjedde nettopp en historisk satsing i Myanmar. Troens Bevis arrangerte sammen med 140 kirker i landet en stor kampanje i byen Yangon. Forarbeidet har gjort mye med de kristne, kampanjen satte Jesus på dagsorden i nasjonen og flere menigheter plantes for å ta vare på frelsessøkende, de som ikke har gått i kirke før! Det er NÅ oppfølgingen starter og «høsten» må sikres.
Dette er vår største enkeltsatsning i Asia i høst. Kanskje din viktigste julegave i år er å gi Jesus til folket i Myanmar, landet med 80 prosent buddhister og 3-4 prosent kristne!
Bruk vedlagt giro eller kontonummer 3080 30 43007 i Norge. Du kan også gi en gave med VISA/Mastercard på troensbevis.no eller sende en SMS med TRO (mellomrom) beløp til 2377. 18
GI LITT AV DIN ARV TIL NOEN SOM TRENGER DET
Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. De skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem. Åp.14.13
Tenk om du ga en andel til Troens Bevis? Det kan bli avgjørende for andre mennesker, og dine verdier kan leve videre.
Kontakt oss nå for å få vite mer om hvordan dine verdier kan leve videre. Arnold Dragland Tlf. 38 35 75 07 arnold@troensbevis.no
troensbevis.no 19
Videregående elever støtter utbyggelse av Dina-senter Dina-stiftelsen vil utvide sitt senter i Bukavu slik at 50 flere jenter kan få hjelp, omsorg og en ny start. Fredag 30. oktober var over 400 elever ute i arbeid for Dina-jentene. Av Nathalie Edvardsen
I over ti år har Dina-stiftelsen arbeidet for voldtatte jenter i Den demokratiske republikken Kongo. I Øst-Kongo, der krigen herjer som aller mest, har Dina-stiftelsen startet to sentre for voldtatte jenter. På sentrene får jentene et hjem, beskyttelse, medisinsk tilsyn, skolegang og hjelp til å bearbeide traumene. Ett av sentrene er spesielt rettet mot jenter som har blitt gravide som følge av voldtekt – og som har opplevd å bli sosialt utstøtt. Enkelte av disse mødrene er så unge som 12 år. Senteret har nå nådd sin maksgrense. Dinastiftelsen ønsker derfor å øke kapasiteten fra 70 til 120 jenter. - Dessverre ser vi at nye konflikter bryter stadig ut og setter i gang nye voldtektsbølger. Det er ikke bare soldater 20
som voldtar lenger, stadig flere sivile har også begynt. Mange av jentene våre forteller at overgrepsmannen var tenåring eller slektninger, sier leder for stiftelsen, Rune Edvardsen. Jentene som bor på senteret er voldtatt en eller flere ganger. De har fått underlivene ødelagt etter at overgrepsmennene har stukket gjenstander som våpen og vedstykker inn i sine ofre. Dette er barn fra to år og oppover. - Det finnes ingen systemer som hjelper disse jentene. Jentene har opplevd mye vondt, og er avhengige av hjelpen de får. Få har penger til å få den behandling de trenger. Vi er jentenes eneste mulighet til å få hjelp.
Ble utsatt for massevoldtekt 32 av de nye jentene som skal få plass ved senteret ble i fjor høst utsatt for massevoldtekt i landsbyen Kavumu, som ligger 90 km fra senteret i Bukavu. Her skal en bande ha misbrukt så mye som 32 jenter. - Det var snakk om svært små barn som ble lokket inn i et hus hvor banden holdt til, forklarer Edvardsen. Jentene skal ha blitt dopet ned før overgrepene skjedde. De små jentene ble utsatt for de mest utenkelige handlinger. I tillegg til seksualisert vold ble de lemlestet på det groveste. Våre feltarbeidere beskrev dette som det verste de hadde sett. Jentene har fått akutt hjelp av stiftelsen, men målet til
Gynkologen Denis Mukwege.
stiftelsen er å gi jentene plass ved senteret i Bukavu, der jentene vil få en bedre behandling og tryggere omgivelser. I mellomtiden bor jentene og deres familier i et hus som stiftelsen leier til dem.
voldtatt, og var en av favorittene til å vinne årets Fredspris.
Får hjelp av skoleelever
Senteret har også et spesielt fokus mot jenter som har blitt gravide som følge av voldtekt – og som har opplevd å bli sosialt utstøtt. Enkelte av disse mødrene er så unge som 12 år. På senteret bor de voldtatte jentene sammen med barna sine og får hjelp til å oppfostre barna. På den måten får både mor og barn hjelp og skolegang.
Utbyggingen av senteret vil koste Dinastiftelsen cirka en million kroner. Stiftelsen må også kjøpe mer tomt til utbyggelsen. Elevene ved Lister Videregående Skole Studiested Flekkefjord og Kvinesdal har valgt å støtte utbyggelsen med sin Operasjon Dagsverk. Fredag 30. oktober var over 400 elever ute i arbeid for Dina-jentene. - Det er fantastisk å se hvordan disse ungdommene stiller opp for jentene våre. Begge skolene har støttet Dina-stiftelsen gjennom flere år, og har til sammen bidratt med over en million kroner til jentene. Disse er noen av de mest trofaste støttepartnerne vi har, sier Edvardsen. - Bidraget fra elevene vil hjelpe 50 jenter som har vært utsatt for grov vold og seksuelt misbruk uten sidestykke, og som lever i et av verdens verste land å bo i. Bukavu-senteret ligger like ved Panzi sykehus, som er grunnlagt av den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege. Mukwege har spesialisert seg i å behandle jenter som er blitt
- Gjennom et samarbeid med sykehuset gir vi jentene en best mulig behandling.
- Til å begynne med var senteret kun ment for voldtatte jenter som var blitt gravide som følge av voldtekt. Men i dag er mange av jentene på senteret under fem år, forklarer Edvardsen. Jentene som bor på Dina-sentrene flytter ut når de blir store nok til å klare seg selv. Sentrene vil da kunne hjelpe nye jenter. - Utbyggingen av Dina-stiftelsen betyr derfor hjelp til hundrevis av jenter, både i nær fremtid og videre fremtid. Med elevenes bidrag kommer vi langt, men vi har fortsatt en lang vei å gå før vi har nok midler til å starte utbyggingen. Dersom menigheter, forretningsledere eller andre kan tenke seg å bidra til utbyggingen, vil vi gjerne høre fra dere.
21
Tidligere muslimer feirer jul for første gang! Ahmed er blitt så glad i Bibelen at nå gir han Miracle Channel 100 dollar hver måned for å kjøpe bibler til muslimske TV-seere! Les vitnesbyrdene og se at Jesus er levende og virkekraftig selv 2015 år etter at han ble født i Betlehem! Av Bente Rognmo Thakre
Haidy fra oppfølgingskontoret til Miracle Channel i Egypt forteller at de hører fra Miracle seere hver eneste dag. - Vi gjør mye oppfølging over e-post og Facebook og Skype. Vi ser at nye troende trenger å lære og vandre med Jesus steg for steg. Spesielt fordi praksisen i deres tidligere religion har vært totalt forskjellig er dette veldig viktig. De må lære å be, hvordan de skal lese Bibelen, og hvordan de kan prate med Gud. Det siste er spesielt nødvendig da de tidligere har vært så redd for Gud. De er ikke vant til å forholde seg til en Gud som er kjærlig og trofast og som står på sine løfter, forteller Haidy på telefon fra Egypt. Hun sier at en annen interessant utvikling er bruken av en app i oppfølgingsarbeidet som heter What’s App – som høres ut som What’s Up – og løst oversatt betyr «hvordan har du det?» Det er et gratis program som kan lastes ned over telefonen eller dataen og som setter vedkommende i direkte kontakt med oppfølgingskontoret. - Det betyr at folk kan ringe oss gratis fra hele verden. Vi har hørt fra Sør-Afrika, Japan, Australia og Europa, men det fleste av telefonene kommer fra Nord Afrika, Gulfen og Midtøsten. Haidy legger til at den ustabile situasjonen i Egypt har skapt en ny generasjon med ungdommer, også når det gjelder tro.
22
- Mange unge fra muslimsk bakgrunn tar sterk avstand fra det de ser rundt seg, både av maktsyke politikere og kaos og overtramp i religionens navn. Det har ført til noe som nesten har vært uhørt i den arabiske verden, en generasjon med ateister. De unge mister troen sin. Men på bunnen av hjertet har mange av dem allikevel en sterk lengsel etter Gud, og vi ser at det er ungdommer fra denne bakgrunnen som kontakter oss og etterhvert tar imot Jesus. Det er veldig sterkt for oss å oppleve.
Respons fra TV-seere: Mohamed: Etter å ha studert Bibelen sammen med Mohamed i et helt år bestemte han seg for å følge Jesus. Han jobbet på byens aksjebørs, men etter at han tok imot Jesus valgte han å slutte i jobben av samvittighetsgrunner. Han følte at han lurte penger fra folk på uredelig vis. Ved hjelp av en partner organisasjon fant vi et nytt sted for han å bo i Alexandria. Nå er han med i en større bibelgruppe og vi følger han opp over telefonen. Ahmed: Han ringte inn som følge av TV-programmet «Spørsmål om den kristne tro» med et spørsmål om Bibelen. Han forteller at Bibelen har forandret livet hans. Nå setter han seg ned med sin kone for å forklare Bibelen for henne, og han ringer 3-4 ganger i uken for å få hjelp med vanskelige bibelvers. Han er blitt så glad i Bibelen at nå gir han oss 100 dollar i måneden for å kjøpe Bibler som vi kan sende til seerne våre som ikke er blitt frelst ennå!
Foto: Mohamed er en av dem som studerte Bibelen over datamaskinen med oppfølgingskontoret i Egypt.
Adel: Adel har lite utdannelse, kun barneskolen. Han er gift og har ett barn. Han har ringt flere ganger, og han har tatt imot Jesus. Han er veldig ivrig etter å behage Gud. Vi følger han opp over telefonen. Kamel: Han har drømmer om Jesus nesten hver dag, men han forstår ikke hva Jesus vil med han. Vi har tilbudt at vi kan lese Bibelen sammen så han kan lære mer om Jesus, og kanskje vi kan forstå årsaken til drømmene hans. Vi har sendt ham en bibel, og vi fortsetter å snakke med han over telefonen.
feirer jeg at det er første gang jeg opplever denne datoen som kristen! Nå ber jeg dere om forbønn slik at min kone og mitt barn må lære å kjenne Jesus.» Abou: Han ser på Miracle Channel hver eneste dag og det var slik han fikk høre om Jesus. Han vil gjerne vite mer om Jesus og hva Han lærte oss. Vi holder på å forberede et møte med han der han vil få flere bøker om den kristne tro for videre oppfølging. *Alle navn er forandret av sikkerhetsmessige årsaker
Faissel fra Algerie: Han har ringt mange ganger, og han har fortalt oss at det er en gruppe på ti personer i Algerie som ser på Miracle Channel og kommer sammen for å snakke om Herren hver kveld. Men de trenger en bibel og en som kan lede dem til en dypere forståelse av Guds ord. Vi har nå satt dem i forbindelse med en av våre innfødte evangelister på bakken som skal treffe dem og følge dem opp. Sater fra Jemen: Sater begynte å kontakte oss i juni. Han hadde flere spørsmål om den kristne troen. Han tok imot Jesus som sin frelser, og vi har fulgt han opp siden den gang. Han har vært med i disippelskaps programmet som vi tilbyr, og han har gjort fremskritt i troen. En av våre bakkekontakter skal besøke han i Jemen. Men vi kommuniserer også med han gjennom Facebook. Nylig sendte han oss denne oppmuntrende beskjeden: «I dag, den 1. September,
Foto: En ung gutt løper gjennom en porthvelving og ut i lyset i Marokko. 23
PLANET PÅMELDING ÅPNER 1. JANUAR Planetene er Sommerstevnets flotte Barne- og Ungdomstilbud fra 11.-15. juli 2016. Det er fem Planeter å velge mellom som er tilpasset de forskjellige aldersgruppene.
Nytt i år er sykkellinje på KidzPlanet!
HUSK Å VÆRE TIDLIG UTE MED PÅMELDING FOR Å FÅ PLANETEN DU VIL HA. Gå til troensbevis.no for mer informasjon og registrering.
Noe å selge?
Nå kan du raskt, enkelt og helt gratis starte ditt eget garasjesalg og støtte Troens Bevis ved å donere deler av salgssummen.
24
Bibelen – den største gaven Utdrag fra en artikkel av Aril Edvardsen for 25 år siden. 1.Sam.3,1 «I de dager kom det sjelden ord fra Herren» Blåpapirbibler i Sovjetunionen Det var en gang, men det er bare for en kort tid siden: Estland 1986: Jeg ble med pastoren hjem etter møtet. Vi spiste og han fortalte meg hvordan KGB hadde plaget ham og overvåket ham i mange år. Før vi snakket sammen dro han ut telefonen. «Hvorfor gjør du det?» spurte jeg. «Kan noen lytte gjennom den?» «Jeg vet ikke,» svarte han. «Trolig ikke, men det er en følelse jeg alltid har. Man blir slik etter å ha levd under et slikt regime i mange år.» Deretter fortalte han meg at han hadde på følelsen at noe kom til å skje til det bedre. «Gorbatsjov har begynt å tale om glasnost og perestrojka», sa han, men vi våger ikke å håpe for mye.» Han tok meg med på et lite kontor hvor det stod en eldgammel skrivemaskin. Der holdt han på å skrive av bibeldeler med ti stykker blåpapir. Det siste var nesten uleselig. «Jeg stifter det sammen og deler ut til vennene i menigheten som ikke har bibler», sa han. «Vi har vært i desperat behov av bibler i 70 år. Bibelen er den største gaven vi kan få.» I de dager kom det sjelden Ord fra Herren til Estland og de andre 14 Sovjetunionens republikker. Ansikter jeg møtte Jeg har sett bibelhungeren i Sovjetunionen og Øst-Europa folde seg ut for våre øyne etter at dørene ble åpnet. Jeg kan ennå se for meg hundrevis av nyfrelstes hender i Romania, Sibir, Russland, Ukraina og Georgia strekke seg ut mot oss for å
motta bibler og Ny-testamenter. Jeg ser for meg den gamle damen i Shelehoff i Sibir, som etter at hun var blitt frelst fikk en bibel som hun holdt opp til ansiktet og kysset den igjen og igjen mens tårene rant i strie strømmer. Jeg husker den unge damen fra Tbilisi i Georgia som takket Kari med blomster etter at hun hadde blitt frelst på møtet og fått mottatt en bibel. Jeg ser for meg rumeneren som hadde vært en kristen i mange år uten å eie en bibel. Han snek seg inn blant de frelsessøkende som fikk utdelt bibler. Men pastoren kjente ham og sa. «Du ble ikke frelst i kveld, du har vært kristen i mange år, og vi har bare nok bibler til de frelsessøkende.» Da gråt mannen og sa: «Jeg har ventet på denne største av alle skatter i mange år!» Da jeg gav ham en bibel strålte hans øyne gjennom tårene. Bibelhungeren Jeg husker den gamle kvinnen fra Stillehavskysten i Sibir, som hadde reist i tre uker over hele Sibir til Tallin i Estland for om mulig å få en bibel fra en turist, til sin menighet i øst, som ennå ikke hadde fått tak i en bibel. Jeg husker hennes fortvilelse da jeg sa at jeg hadde gitt bort den siste russiske bibel, for jeg skulle dra over til Finland med ferjen samme natt. Men da fant den lokale pastoren en bibel til henne, og hun dro den tre uker lange turen tilbake med den nyvunne skatt.
fangene, men at de også kunne få en bibel hver med seg hjem til sine familier. Da de fikk sine bibler, forsvant et øyeblikk deres korrekte militære holdning, og de ble som barn som frydet seg over den store gaven, mens de bladde i biblene. Jeg skal heller aldri glemme den tatarske muslimkvinnen som satt i fangeleiren for kvinner i en annen by i Sibir. Hun så vi delte ut bibler, og kommandanten presenterte oss som representanter for baptistkirken. Da kvinnen ikke fikk en bibel fordi vi hadde så få, og gav bare ut to-tre bibler på hver avdeling, fulgte hun etter oss. Hun løy og sa hun var baptist i håp om å få en bibel. Til slutt måtte hun erkjenne at hun tilhørte tatarfolket, som er muslimer. Hun bekjente at hun løy for å få en bibel, fordi hun så gjerne ville lese om den sanne Gud. Selvsagt fikk hun den Bibelen hun hungret slik etter. I Sovjetunionen lyver ufrelste for å prøve å få tak i en bibel, fordi det i 70 år ikke har vært mulig å få tak i denne skatten. Denne julen vil mange flere i Sovjetunionen og Øst-Europa få del i den største gaven, fordi også bibeltransporter fra Sarons Dal er på vei med Ordet fra Herren. 440 millioner mennesker som lever mellom Øst-Europa og Stillehavet har ventet på den, for dem, den største gaven hele deres liv.
Jeg ser for meg de tre kommandantene ved en fangeleir i Sibir som vi besøkte i juni i år, hvor vi delte ut bibler til fangene. De bad innstendig om at vi ikke måtte gi bort alle biblene til 25
«Livet er fantastisk med Jesus» Som trommis for Luxus Leverpostei spilte Jan Aril for fulle lokaler i flere år. Men da moren hans omkom i en tragisk ulykke, falt livet i grus. Det var først under Stevnet i 2014 at Aril Edvardsens barnebarn fikk et livsforvandlende møte med Gud og ble leget for angst. I dag er han med på å vinne bygdas ungdom for Jesus. Av Bente Rognmo Thakre
- Jeg er jo nærmest født inn i Sarons Dal i og med at mamma var datter av Aril Edvardsen, begynner Jan Aril Edvardsen Moi. - Og jeg var vokst opp i en god, kristen heim. Jeg gikk i Kirken i Dalen og jeg var med på hvert Sommerstevne. Da jeg var seks år begynte jeg å spille trommer i menigheten. Jeg var så liten av vekst at jeg rakk ikke ned til basstrommen, ler han.
26
Jan Aril har gode minner fra de første årene i menigheten. Han hadde venner og fikk utviklet talentet sitt. Hjemme var det stadig fullt hus og han lærte tidlig å ha omsorg for andre. - I min heim var det alltid åpent hus. Mamma var aktiv i menigheten og pappa var ungdomsleder. Under oppveksten var huset alltid fullt av bygdas ungdommer. Og det stod alltid sterkt i heimen, det med å ta vare på hverandre. Folk kom til mamma og pappa når de hadde det tøft. Jeg lærte
veldig tidlig at de som har det tøft skal en ta seg av. Jeg fikk være med i Faktum ungdomskor og spilte fra jeg var ti år gammel. Jeg ble døpt da jeg var 15. Det var pappa som døpte meg. Opptil da var menigheten en trygg plass å være. Jeg hadde en god oppvekst selv om jeg alltid hadde lopper i blodet. Men ettersom Jan Aril kom inn i ungdomsårene opplevde han at han passet ikke like godt inn i ungdomsmiljøet som tidligere.
Og livet ute i bygda hadde mye spennende å by på for en ungdom med lopper i blodet. - Et av mine høydepunkt var da jeg fikk spille sammen med Larry Norman da jeg var 15 år. Han var en av mine musikalske forbilder. Men da jeg var 16 år var jeg på vei ut av det kristne ungdomsmiljøet. Jeg husker skuffelsen hjemme. Mamma og pappa ble aldri sinna på meg, men de ble skuffet over mine valg. Det stakk meg i hjertet. Men så begynte jo livet da, utenfor. Jan Aril ble fort populær og fikk nye kamerater i et nytt miljø. Livet var bra og menighetslivet fristet ikke. - Men så ble mamma og pappa skilt. Det var en tung periode. Mamma reiste ut av bygda og jeg bodde hjemme med pappa. Pappa ble bæresteinen i livet for meg. Han har alltid vært der for meg. Selv om vi var far og sønn, ble vi også bestevenner. Han har bygget meg opp igjen om noe har vært vanskelig. Jeg har også kjent på at det har vært tøft å være en del av Edvardsen familien, men jeg har alltid vært veldig stolt av det som har vært i Sarons Dal, bestefar er noe av det jeg har sett mest opp til i mitt liv. Noen ganger endte det til og med i håndgemeng for å forsvare bestefar ute i miljøet! Bestefar Aril var alltid raus, han hadde alltid tid til å være bestefar. Tok oss med på skiturer og vi besteg fjelltopper. Han var veldig opptatt av oss unger og veldig opptatt av at vi skulle gå på veien. Han sa klart hva han ønsket, men han kom aldri med pekefingeren. Det var bra. Det ville ha skjøvet meg lengre bort fra Gud. - Og jeg må si at de bakket meg veldig opp hjemme, selv om jeg skuffet dem med mine valg. Det tok heller ikke lang tid før musikk karrieren til Jan Aril skjøt fart. Allerede i fra 17-18 års alderen begynte han å reise med det landskjente Kvinesdalsbandet Luxus Leverpostei. Han var med i Luxus Leverpostei i åtte år og reiste fra Svalbard i nord til Flekkefjord i sør. - Som musiker har det vært veldig mye gøy. De andre i bandet er gode gutter og er mine venner fremdeles. Jeg har lært vanvittig mye der som jeg kan bruke videre. Jeg har spilt for tusener av mennesker på festivaler. Nå har jeg spilt trommer i 30 år og jeg har fått erfaring som er verdt å ta med seg når en begynner på nytt!
Men på tross av suksessen med å spille i et band som har over 300 000 solgte plater og fulle lokaler kveld etter kveld, var Jan Aril allikevel ikke tilfreds. - En hadde jo suksess, ble populær og tjente litt penger. Men du fikk liksom ikke roen. Det var noe som aldri klarte å bli fylt opp. Det var mye alkohol og fest. Det var gutter på tur. Men på grunn av det som jeg hadde fått med meg i oppveksten, holdt jeg litt tilbake. Det har vært en erfaring som jeg har lært veldig mye av. Men den 13. oktober 2005 rammet tragedien hele Edvardsen familien som lyn fra klar himmel. Kari og Aril Edvardsens datter, Tove Liz, omkom i en tragisk motorsykkelulykke sammen med sin ektemann langs E-18 i Høvåg. - Da jeg ble 26 år snudde livet seg helt på hodet da mamma døde i motorsykkel ulykken. Det er det verste jeg har opplevd, selv om jeg også har mistet venner i ulykker før. Det var veldig dramatisk da mamma og den nye mannen hennes døde. Vi ble satt på prøve alle mann. Det gjorde noe med hele slekta. Jeg følte også at det var jeg som skulle være den tapre for min søster og min stesøster. Jeg stengte nok litt ting ute. Jeg skulle være den tøffe av oss unger. Da begravelsen var over kom smellen for Jan Aril. - Det var onkel Rune som ordnet alt det praktiske med begravelsen. Men når den var over skulle jo alt tilbake til normalen. Da kom smellen. Jeg gikk i en måned uten å sove. Alt var fysisk tungt, og angsten begynte å komme. Jeg ble deprimert og jeg fikk veldig dødsangst. Hørte også ting som bare var i fantasien. Det gikk så langt at jeg trodde jeg hadde besøk av døde personer i stuen. Det rare er at hunden vår reagerte på disse besøkene med å gå i forsvarsposisjon. Et par dager etterpå reagerte hunden på nytt, og jeg gikk til vinduet og fikk se samme «person» passere huset vårt. Jeg ble veldig redd og skjønte at nå trengte jeg legehjelp. På legekontoret ble jeg tatt hånd om av et fantastisk team. Jeg er så glad for at jeg bor i ei bygd som Kvinesdal med det helsevesenet som vi har her. Jeg gikk til psykolog i 6-8 måneder. De gav meg diagnosen post traumatisk stress. Jeg lærte at jeg var normal, men at jeg måtte lande litt og få sove litt. Og det gjorde jeg. Det var vondt å se den store sorgen til bestemor og bestefar, men bestefar sa: «Vi er bare slått ned, vi er ikke slått ut».
27
Jan Aril sparer ikke på adjektivene når han snakker om Katrine, sin ektefelle. Han trekker stadig frem den store støtten hun har vært for han gjennom de tøffe årene der angst og depresjon preget hverdagen i heimen. - Heldigvis hadde jeg Katrine oppe i dette, hun har måttet tåle mye. Hun er bærebjelken i familien. Hun er en tøff dame. Og hun har et hjerte som brenner for Jesus! Men i 2006 fikk livet en ny mening for Jan Aril. Det var året som han for første gang besøkte Dina-stiftelsen sitt arbeid i Kongo. - Det som skjedde var at bestefar tok oss med til Afrika. Der skjedde det noe med meg. Jeg ble totalt forelsket i Kongo. Jeg var med på kampanje i Tanzania og Burundi. Der fikk jeg sett bestefar i aksjon. Det var der han trivdes best. Jeg fikk se både helbredelse og demonutdrivelse. Etter besøket på Dina Senteret i Goma begynte det en brann inne i meg. Jeg fant noe i Sarons Dal som jeg kunne ta del i, noe som jeg kunne fronte, uten å stå til ansvar på samme tid. Mellom 2005-2012 har jeg vært fem turer til Kongo. Jeg har vært med på å bygge et barnehjem i Goma
28
og et mødrehjem i Bukavu. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dem. Jeg har kontakt med dem gjennom sosiale medier. Jeg er også heldig som er blitt Dina Ambassadør. Vi er et team som jobber litt ekstra. Vi arrangerer konserter og stand m.m. Det er blitt hjertebarnet mitt. Men Jan Aril betraktet fremdeles arbeidet til Sarons Dal fra utsiden. Han visste at det var noe vesentlig som manglet i livet hans, men prisen ble for høy. - Men så skjedde det noe i fjor. Jeg hadde kjent litt på det. Jeg har alltid visst at det var det rette. Men jeg tenkte at det var så mye som jeg måtte gi opp med musikken og posisjonen jeg hadde bygd opp. Da Katrine foreslår den 13. juli i 2014 at Jan Aril skal gå ned i Sarons Dal og høre sin onkel, Rune Edvardsen, tale, går han motvillig ned. - Da jeg kom ned var det ingen utenfor hallen å prate med, så jeg gikk inn og satte meg på bakerste benk. Jeg hadde ikke fått satt meg før åndskampen begynte. Jeg fikk angst og panikk og hjertebank. Kjempet imot under hele møtet.
Satt og skalv, tårene rant. Sa til Gud at hvis jeg går frem må du sørge for at det er Rune som kommer og ber for meg. Jeg var virkelig redd. Når Rune ser at jeg kommer opp midtgangen, hopper han ned fra scenen og springer mot meg. - Da sa jeg at nå klarer jeg ikke mer, nå vil jeg leve for Jesus. Da ba vi frelsesbønnen sammen. Bestemor Kari og tante Mona var der og alle kom og ba for meg. Det var nok et bønnesvar for dem også! - Jeg kjente at det ble en forvandling. Jeg kjente at det tomrommet som var i livet mitt ble fylt med noe godt. Etterat jeg sa ja, har jeg ikke hatt et øyeblikk med angst. Dette året har vært helt fantastisk. Jeg har hatt noen små depresjoner, men forskjellen er at jeg er ikke alene lenger, jeg er ikke bekymret lenger. Hjertet mitt skriker etter å se andre mennesker frelst. Jeg lengter etter å se bygda mi omvendt. Jeg klarer ikke å sitte stille lenger. Det bobler bare over i meg. Jeg har en sånn «drive» inne i meg til å vinne andre mennesker for Jesus!
Mye har skjedd for Jan Aril det siste året. Han har igjen engasjert seg i Kirken i Dalen og ser at ungdommer blir frelst. Han er blitt med i bandet FOLK som synger og vitner om Jesus, og han har begynt i ny jobb. Og han har begynt i ny jobb. Men det mest synlige er kanskje oppdateringene på Facebook siden hans. På 10-års dagen til sin mors død, skrev han: «13. oktober 2005 forvandlet livet mitt seg dramatisk. Jeg fikk beskjeden om at min fantastiske og umistelige mor hadde mistet livet i en motorsykkelulykke. Det har vært mange tunge stunder med både angst og depresjoner. Men over døden skinner alle gode minner… og vissheten om at jeg skal treffe mamma igjen i himmelen den dagen min frelser Jesus Kristus tar meg hjem, gjør at alt går så mye bedre nå. Og selv om livet mitt etter denne dagen har vært utrolig tøft til tider, så har troen på Jesus reist meg opp og tatt vekk all angst og gitt meg et liv bygd på Guds ord og Hans kjærlighet. Livet er fantastisk med Jesus. Vi sees igjen mamma... elsker deg.»
29
Våre faste støtteannonser
Elvegt.5 4370 Egersund Tlf: 51 46 77 11 - Butikken for mannen
Salg av Parkmaskiner for Kommuner og Golfbaner!
KJØPESENTER I LYNGDAL
TveitPark
Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no
Takk til våre annonsører
30
Våre faste støtteannonsører
Våre faste støtteannonser Kontakt Troens Bevis på (+47) 38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma SIGBJØRN HJORTHAUG
Ufo Vitrafikkskole støtter
Sentrumsgården
misjonen til unådde folkeslag.
SRK
www.manuellterapeuten.no
TRENGER DU VERKTØY? -vi har det du trenger!
Sentralstøvsugerbutikken
HMS system
Tlf 91 62 62 67 www.ssrk.no
Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer
Emballasje Catering Tørkemateriell www.k-p-e.no post@k-p-e.no
Takk til våre annonsører!
Ribes Elektro
Kontakt: Tikomanik A/S Tlf: 69141546/91107946 VERKTØY SPESIALISTEN
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
- Støtter Troens Bevis sitt misjonsarbeid.
Her kan du annonsere for Kontorrekvisita Datarekvisita ditt firma ... Rengjøring
Hegland Trykk
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
Her kan du annonsere for UFO trafikkskole ditt firma ... i støtter arbeidet
Avdeling
Avdeling Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no
Troens Bevis
BOKHANDEL
Telefon 92 21 44 19
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88
VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88
Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1
Hamek AS Her kan du Støtter annonsere for Dina Stiftelsen ditt firma ... Telefon 69 21 26 80
NORGES STØRSTE • Etablering av selskap
• Fakturering/Lønn/Remittering
• Tilgang til eget regnskap; gjøre
VAREHUS FOR MOBIL FERIE en del av jobben selv.
• Skanne bilag inn i eget regnskap
Ribe, 4770 Høvåg
• EHF-fakturering
• Elektronisk innhenting fra
SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te l e fo n: 51 40 24 00 • po s t @l u ndre gns k a p.no
Tlf: 37 27 41 34 Mob: 90 84 57 90
Tine og Nortura.
www.silverinvest.no
Her kan du annonsere for www.klimasystem.no ditt ... Tlf: 37 25 78firma 00
silverinvestno silverinvestno Landets beste priser på verdens beste metall...
Den gode ferieopplevelsen…
ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO
31
Ønsker du og din menighet besøk? Vi styrker teamet og legger planene for 2016/2017. Ønsker du og din menighet besøk er du velkommen til å ta kontakt! Om du ønsker besøk til inspirasjon, forkynnelse, misjonsfokus, pastor- og ledersamlinger, misjonssamtaler, inspirasjon og fokus på menighetens lokale mandat eller misjonsoppdrag. Ulike tjenestegaver står klare til å komme! Vi stiller gjerne til en samtale om hvordan Troens Bevis Verdens Evangelisering kan være til hjelp for dere. Følgende medarbeidere er med jevne mellomrom på reise: Sten Sørensen, Rune Edvardsen, Kai Johansen, Hans Martin Skagestad, Glenn Tønnessen og Lars Agnar Rosten. Ta kontakt for nærmere informasjon. Send en epost til mail@troensbevis.no eller ring (+47) 38 35 75 00
B-blad. Returadresse: Troens Bevis, Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal, Norway