Troens Bevis Magasinet: Mai 2023

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no

Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS

REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad

Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Harald Mydland, Arnfinn Clementsen, Wendy Wakode og Sten Sørensen.

ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377

Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425

- Når du tror at alt er tapt, er Gud fremdeles med deg!

Misjon er ikke en hobby

Misjon er full innsats og noe som preger livet. De 12 disiplene ble ikke sendt ut med beskjed om at «når det passer dere» så fortell litt om det du syns er viktig. Nei, slett ikke. Men kanskje har det blitt litt sånn i vår tid. Det blir heller sjelden at en aksjonerer.

Redningsmenn for redningstjenesten driver ikke redning som hobby. De er på vakt og klare til å rykke ut på sin vakt. De er klare over oppgavene og drar ut i stormen.

Om en ser på befolkningen på Jesu tid og fordeler den på antall disipler, så fikk disiplene cirka 14 millioner hver i oppdrag da Jesus dro til Himmelen. Det var 175 millioner på jorden i den tiden.

I dag har hver kristen 3-4 personer å nå om en skal bruke samme målestokk. Dessverre aksepterer vi tilbakegang, og fortsetter som vi alltid har gjort. Det er tryggest inne i våre faste rammer der en ikke blir særlig utfordret.

DEN BESTE TID NOEN GANG.

Aldri har noen kristen levd i tider med større oppdrag enn nå. Aldri har det vært større resultater å oppnå. Tenk, åtte milliarder lever på jorden nå. Den første milliarden oppnådde vi å se i år 1800. Så hva skjedde i den store planen de første 1800 år?

Vi må tørre snakke om hvorfor vi ikke ser nye folk komme til våre kirker. Vi må også snakke om hvorfor vi blir mer og mer isolert.

For; det er nå det er store muligheter!

DEN KRISTNES STILLING

Skal vi forstå Skriften rett, og særlig brevene, er det nødvendig å skille mellom den troendes stilling og tilstand. Vår stilling er et resultat av Kristi verk, som er fullkomment på plass fra det øyeblikk vi tar imot Kristus i tro.

Det står så fint i Hebr. 7,25: ”Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.” Din og min frelse er fullkommen fra dag én av. Ikke noe som vi gjør etter vår frelsesdag kan øke vår yndest og goodwill hos Gud. Verken intens bønn, stor aktivitet i menigheten, trofast kirkebesøk eller selvfornektelse kan øke vår gunst hos Gud. Vår stilling har vi på grunn av troen på Kristus, og den er en Guds gave!

La meg vise til Efeserbrevet. Brevet er delt inn i to store deler med tre kapitler i hver. I første delen tas det opp vår stilling i Kristus. I andre delen blir vår tilstand her på jorden omtalt.

I Efeserbrevet finnes tre begreper: SITTE, VANDRE og STÅ. Når man ser dette i lys av brevets helhet får det en fantastisk betydning: I kraft av Kristi fullkomne verk er den troende satt med Ham i det himmelske. Ut ifra denne hvilestilling (sittestilling) skal man vandre, ikke for å bli rettferdiggjort, men fordi man ER rettferdiggjort. Derfor har man også mulighet til å bli stående i de prøvelser som kommer. Da blir det ikke noe man arbeider seg opp til, men hviler i. Det er en stor forskjell her. Å tjene Gud fordi du har blitt frelst er evangeliet; å tjene Gud i et forsøk på å oppnå frelse, eller å fullkommen gjøre sin frelse er en forvrengning av evangeliet.

Efeserbrevet begynner med «å sitte». Hvis man ikke finner hvilen i Jesus og det han har gjort, vil hele kristenlivet bli et strev med fordømmelse og dårlig samvittighet som resultat. Å sitte betyr å hvile med hele sin vekt på Jesus og det han har gjort.

Ofte hører vi ordene «burde» og «må» i kristen sammenheng. Det er så mye vi burde og det er så mye vi må!

Hvis vi bare hadde bedt mer, hvis vi bare hadde levd mer hellig, hvis vi bare leste mer i Bibelen, hvis vi bare evangeliserte mer, og slik kunne vi fortsette. Listen vil bli lang. Dette oppmuntrer ingen, men skaper en slags negativ motivasjon ut fra fordømmelse og skyldfølelse.

Det finnes en bedre motivasjon. Å feste blikket på hva Jesus har gjort fyller oss med takknemlighet, og i våre liv blir det en positiv respons på det Jesus har gjort. Da kommer det innenfra som liv og ikke utenfra som lov!

FOR GUD ELLER MED GUD

Vi må gjøre mer for Gud! De fleste som har besøkt en kirke har hørt dette blitt sagt, og kanskje sagt det selv også! For det første blir vi ikke frelst ved å gjøre, men ved å tro og ta imot det som Jesus har gjort. Straks vi knytter ordet «gjøre» til frelsen er vi ute av nådens område, og bygger vår tro på en helt annen grunnvoll enn Jesus.

Alt vi må og bør Jeg vokste opp i en kristen sammenheng hvor vi stadig hørte ord som må, burde og skulle. Ofte ble det en slags falsk ydmykhet eller fromhet. Vi må gjøre mer for Gud! Vi burde be mer. Vi skulle ha vært mye mer ivrige. Vi strekker ikke til.

Til og med vitnesbyrdene, som skulle være til oppmuntring, ble mange ganger preget av slike negative utsagn.

På den annen side har jeg også sett, både i eget liv og andres, hvordan vi kan tjene Gud ut fra kjærlighet og brennende hjerter, og gjøre mye mer både med Ham og for Ham.

Gud med oss og vi med Gud Jeg husker en fortelling om en mann som kultiverte et stykke brakkland fullt av stein og røtter. Etter at jobben var gjort var jordstykket forvandlet til dyrkbar jord. Det var vakkert og fint, og her kunne alle se at det var gjort en god jobb. En nabo som kom forbi bemerket; «Ja, her har Gud gitt deg et flott stykke land». Bonden svarte: «Ja, det er sant, men du skulle sett hvordan det så ut da Gud hadde ansvaret alene».

Gud har valgt å arbeide i denne verden gjennom helt vanlige mennesker. Han gjør ikke ting alene. Han handler ikke ut av løse luften. Han samarbeider med oss i bønn og arbeid. Likevel ønsker Han ikke slaver eller roboter, men medarbeidere som frivillig tjener som en respons på Hans kjærlighet. Det er den store forskjellen.

Gud er med oss, og vi er med Gud. I denne relasjonen og dette samarbeidet ligger det enorme muligheter!

For Gud eller med Gud

Vi kan uten tvil gjøre mer for både Gud og mennesker. Likevel blir tankegangen helt feil hvis det reduseres til en religiøs plikt. Drivkraften i det kristne livet er Jesus Kristus i oss og gjennom oss. Det baserer seg ikke på lov og bud, men på Hans nåde.

SLIK JEG SER DET

Av Arnfinn Clementsen, pastor og rådgiver

Nåden kommer oss i møte med tilgivelse og gjenopprettelse, men også med kraft og styrke til å møte hverdagen, vokse som mennesker, og tjene Ham på rett måte. Da arbeider vi ikke bare for Gud, men med Gud og i Hans kraft. Hør hva Paulus sier:

«Men ved Guds nåde er jeg den jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet enda mer enn alle andre, likevel ikke jeg, men Guds nåde som er med meg» (1 Korinter 15,10)

Utdrag fra boken «Du er god nok, Hermon Forlag»

SOLIDARITETSDAG FOR MYANMAR UNDER STEVNET:

SULTESTREIKET FORAN STORTINGET I FEM DAGER!

Any Joseph (27) var 9 år gammel da hun kom som kvoteflyktning til Norge fra Myanmar. I dag er hun utdannet bioingeniør og ble landskjent da hun i 2021 sultestreiket foran Stortinget i 5 dager som følge av det siste militærkuppet i Myanmar. I juli er hun en av flere burmesere som er med og deltar på en Myanmar dag under Stevnet. Hensikten er å sette fokus på hva norske myndigheter og nordmenn kan gjøre for at folket i Myanmar skal få landet sitt tilbake.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Da undertegnede skal ta en prat med Any for å høre hennes historie og hva som er hovedtanken bak Myanmar dagen under årets Sommerstevne, befinner hun seg i Mizoram, nordøst i India, rett ved grensen til Myanmar. Hit har flere tusen flyktninger fra Myanmar strømmet over grensen siden militærkuppet i 2021. Om et par dager skal hun selv dra inn i Myanmar.

Hva skal du gjøre der?

- Det er to grunner. Den ene er personlig, jeg skal besøke familiemedlemmer. Så skal jeg jobbe litt med ungdommer for å lage kreative måter på å få ut informasjon om hva som nå skjer i Myanmar. Både internett og sosiale medier er nede, så svært lite nyheter kommer ut ifra landet nå, forteller hun.

Men Any vet at turen over grensen kan være farlig. Dagen før ble den lokale landsbyen Khuafo bombet. Flere sivile, inkludert barn, ble drept.

Hun var selv 9 år gammel da hun og foreldrene kom til Kvinesdal. Da hadde de flyktet fra Myanmar og bodd i en flyktningeleir i 7 måneder under FNs beskyttelse, før de kom som kvoteflyktninger til Norge.

Hvordan var det å vokse opp i Kvinesdal?

- Som barn var det en trygg liten bygd. Jeg var aktiv, var med på litt gøye sprell og det var et godt miljø. Jeg spilte fotball og tennis, og for meg var barndommen veldig fin. Men så var det også litt tøft. Vi var jo annerledes, så annerledes ut. Det var litt mobbing, men ikke så mye. Men det er jo klart at f.eks. på fredagene, da alle vennene mine fortalte om planene for helgen, slik som at de skulle spise middag hos en tante eller besteforeldre, følte jeg sterkt på savn.

EN KRISTEN ARV

På den tiden var det mange kristne burmesere som måtte flykte fra landet sitt på grunn av forfølgelse. Any sin familie kom fra

EN GOD MÅTE DERSOM VERDEN VELGER Å HØRE.»

- ANY JOSEPH (27)

Chin staten, der 80-90 % av befolkingen er kristne som følge av arbeidet til misjonærer. Misjonærene var baptister, og det førte til at de nye troende også ble baptister. På grunn av situasjonen i Myanmar, er nå tusenvis av chinfolk spredt i Europa, USA og Sørøst-Asia.

- Vi er en kristen familie med dype røtter i troen vår. Farfar hadde en master i teologi og morfar var pastor i Chin staten, forteller Any.

Hun studerte digital markedsføring i Oslo i 2021 da det siste militærkuppet i Myanmar skjedde 1. februar 2021, som følge av at militæret ikke ville akseptere valgresultatene.

SULTESTREIKET

På grunn av lite reaksjon på det alvorlige kuppet fra verdenssamfunnet, inkludert Norge, bestemte Any seg for å sultestreike foran Stortinget for å skape oppmerksomhet rundt kuppet. Flere burmesiske ungdommer støttet etterhvert opp om sultestreiken, som varte i 5 dager.

- Det førte til at vi fikk dannet en ungdomsgruppe som heter ungdom for demokratisering av Myanmar (Burma) UDM. Vi fikk dermed opprettet en organisasjon som er registrert i Brønnøysundregisteret, slik at vi kan samle inn støtte til ofrene for kuppet. Det er både en politisk- og bistands organisasjon, forklarer hun.

Det førte til at de fikk samlet inn flere tusen kroner som bl.a. gikk til støtte for et barnehjem i Yangon og andre sårt trengende behov.

Det bor over 5000 mennesker fra Myanmar/Burma i Norge. Felles for dem er at nesten alle er kommet som kvoteflyktninger som følge av situasjonen i hjemlandet deres.

Som følge av aksjonen foran Stortinget ble det dannet en ungdomsgruppe som heter «Ungdom for demokratisering av Myanmar (Burma) UDM». - Det er både en politisk- og bistands organisasjon, forklarer Any.

«JEG HAR HÅP OG TRO OM AT DET ER MULIG Å FÅ ET FREDELIG BURMA. AT SITUASJONEN I LANDET KAN LØSES PÅ

Any Joseph sultestreiket foran Stortinget i 5 dager etter militærkuppet i Myanmar i 2021.

Rune Edvardsen, leder for Troens Bevis, har invitert flere kristne burmesere til å være med i komitéen som står for Myanmar dagen under Sommerstevnet, inkludert deg. Hva er det dere tenker og ønsker skal skje på denne dagen?

- Det som skjer i Myanmar nå er at telekommunikasjonen er kuttet ned, det er ikke noe internett, så det er vanskelig å få ut informasjon slik at verden kan forstå hva som skjer. Mitt største ønske er at

den kristne befolkningen i Norge skal få med seg det som skjer i landet vårt. Det skjer bevisst ødeleggelse og forfølgelse. Kirker blir brent ned og det er forbudt å gå på møter på søndager. Man må søke på forhånd hvis man skal ha et arrangement i kirkesammenheng.

- Juntaen består primært av nominelle buddhister som ønsker én religion, ett språk og ett folkeslag. Når du ikke passer i den rammen blir du sett på som en fremmed og forfulgt.

Hva tenker dere nordmenn kan gjøre for å hjelpe?

- Det vi ønsker er å skape en handling som påvirker støtte på det humanitære området og at disse menneskene blir sett og hørt. Jeg har håp og tro om at det er mulig å få et fredelig Burma. At situasjonen i landet kan løses på en god måte dersom verden velger å høre. Det har aldri skjedd tidligere under militærkupp i Myanmar at lokale har klart å kjempe mot juntaen i to år gjennom sivil ulydighet og andre metoder. Det gir oss håp!

Hva tror du det betyr å ha et samlingspunkt under Stevnet?

- Jeg tenker at endelig er det noen som ønsker å høre oss. Noen som har initiativ til å støtte oss. Så ønsker vi også at myndighetene skal komme på banen. Norge har vært en stor støtte for Myanmar tidligere, men denne gangen har ikke landet vært tilstede i det hele tatt.

- Men vi ser også at stevnedagen er en god anledning til å kunne vise den fine delen av kulturen vår, slik som god mat, smiler hun over samtalen på WhatsApp. - Det handler også om relasjonsbygging for at vi alle kan bli bedre kjent med hverandre.

Hva er din egen drivkraft i dette?

- Jeg vil ikke at de unge menneskene i Myanmar skal måtte gå igjennom det jeg har gått igjennom. Å måtte flykte fra landet sitt og vekk fra storfamilien. Jeg vet jeg er privilegert som kan reise verden rundt med norsk pass og har god utdannelse. Men det erstatter ikke følelsen av tilhørighet som en får blant sitt eget folk, svarer hun med fuktige øyne.

- Det er en lengsel som jeg tror aldri blir fylt når en er en flyktning.

Any Jospeh i Mizoram i april, rett ved den indiske grensen til Myanmar.

Fra aksjonen foran Stortinget.

Gå ikke glipp av disse eventene under Stevnet 8.-16.juli, som kommer i tillegg til de daglige møtene:

Ingen Utelatt/ Myanmar dag med møter i Hallen: Søndag 9.07

Hyggelige samlinger i Café teltet: Mandag 10.07 og Fredag 14.07 kl 21:00

Nattåpent i Kvinesdal med Sebastian Stakset: Tirsdag 11.07 kl 21:00

Konsert med Jesus loves Electro i Hallen: Mandag 10.07 kl 23:00

Konsert med Seven i Kirken i Dalen: Lørdag 15.07 kl 16:00

Konsert med Petra i Hallen: Lørdag 15.07 kl 22:00

Se oversikt over hele Stevneprogrammet her: tbve.no/sommer

FLOTT PÅSKEFEST

MED EGIL SVARTDAHL OG LOKALE GOSPEL KOR

Onsdagen før Palmesøndag begynte påskefeiringen i Sarons Dal. Åtte kirkesamfunn i åtte kommuner gikk sammen med Troens Bevis om en spennende vandring gjennom påskeevangeliet, iscenesatt av Egil Svartdahl og Stavanger Gospel Company.

- Dette gjør vi sammen med TV-pastoren Egil Svartdahl og et av landets desidert beste gospelkor og gospelband, nemlig renommerte Stavanger Gospel Company og flere lokale kor, fortalte Glenn Tønnessen, leder for Sarons Dal Arena og initiativtaker til PåskeFest i Lister.

I alt 17 kirker og menigheter i kommunene Kvinesdal, Flekkefjord, Lyngdal og Hægebostad, Farsund, Sirdal, Lund og Lindesnes var med som medarrangører.

Det var uten tvil mange i regionen som satte pris på initiativet. Totalt 750 personer fra barn til voksne deltok på Påskefesten, inkludert gjester, medhjelpere og deltagere. Det ble også et gripende øyeblikk da alle ble invitert til nattverd mot slutten av kvelden, og tre rekordlange nattverdskøer fylte midtgangene i hallen.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Egil Svartdahl forteller hvordan Jesus snudde seg og så på Judas for å gi han en ny sjanse.

Representanter fra 5 av de 17 medarrangørene. F.v.: Tollak Nedland (Gyland Baptismenighet), Kjell Haltorp (Lista Pinsemenighet), Gunn Elvebakk (Den norske kirke, Kvinesdal), Rune Heimvoll (Kirken i Dalen), Turid Nedland (Gyland Baptistmenighet), Morten Haave (Betesda Eiken), Glenn Tønnessen (Sarons Dal Arena/Troens Bevis). Foto: Troens Bevis

PÅSKEVANDRING

I løpet av kvelden tok Egil Svartdahl de fremmøtte gjennom fire avdelinger knyttet opp mot palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og første påskedag. Men sitt levende engasjement dro han forsamlingen inn i hendelsesforløpet som utspant seg dag for dag i påskehistorien.

Krydret med litt historisk fakta, som at de 30 sølvmyntene som Judas fikk betalt for å angi Jesus, også var datidens pris for en slave, var med på å gi publikum et større innblikk i symbolikken rundt detaljene som er inkludert i den bibelske teksten. Mellom de fire avdelingene ble budskapet og stemningen fra hver av de fire påskedagene sunget frem med sterke musikalske innslag fra gospelkorene.

Før Egil Svartdahl avsluttet kvelden med velsignelsen, summerte han opp kveldens innhold og sin personlige tro slik:

- Det var mange grunner til at jeg ble en kristen. Men grunnen til at jeg er en kristen i dag, er at jeg vet at evangeliet er sant!

CELINE (14) OG CICILIA JOHNSEN:

Cicilia (t.h.): - Jeg syntes det var en veldig bra konsert. Jeg ble dratt med i historien og var med på vandringen.

Celine: - Jeg fikk en helt ny forståelse av påsken, Jeg visste f. eks ikke at Jesus gav Judas så mange sjanser før han ble korsfestet, det gjorde sterkt inntrykk. Eller at Jesus møtte så mange mennesker etter at han stod opp fra de døde.

CECILIE TEIGLAND(19)

OG ANDERS PETTERSEN (19):

Cecilie: - Det var en veldig flott konsert. Egil Svartdahl er helt utrolig flink til å snakke til folk i alle aldre, både eldre og unge!

Anders: - Jeg syntes at det var lettere å få med seg helheten i historien under Påskevandringen. Det var mer detaljer. Som for eksempel de to som gikk ut av Jerusalem etter korsfestelsen fordi de hadde mistet håpet. Så nevnte Egil at Jesus vandret med dem, selv om de på et vis hadde tatt avstand til han.

Budskapet og stemningen fra de fire påskedagene ble sunget frem med stor innlevelse av Stavanger Gospel Company.

To jenter fra Soul Children som var med på scenen og sang.

Thorbjørn «Tobba» Helgesen godt i gang med forberedelsene:

KLAR FOR NY PLANETSOMMER!

- Jeg oppfordrer voksne i alle aldre til å se viktigheten av det verdifulle arbeidet som drives gjennom satsningen på de ulike planetene under sommerstevnet i Sarons Dal. Engasjer dere! Snakk med noen som allerede er engasjert, og finn din plass, sier «Tobba» Helgesen.

Tekst: Harald Mydland

Thorbjørn Helgesen, blant venner populært kalt «Tobba», fikk smaken på sommerstevnene i Sarons Dal allerede i 1972. Sammen med kamerater, som hadde bil, bodde han i et lite telt oppe ved Utsikten. Siden den gang har det blitt mange stevner.

Han har 50 års erfaring som barne- og ungdomsarbeider fra Den Norske Kirke i Os ved Bergen. Der var han blant annet ettåring, ungdomsarbeider, menighetssekretær og klokker. Han jobbet i tillegg som ungdomsarbeider i en juniorklubb for 55 år siden.

I dag er Tobba bosatt på Fevik ved Grimstad, og er aktivt med i Fevik Misjonsmenighet. Han brenner fortsatt for at den unge generasjonen må få et levende forhold til Jesus.

Peke på Jesus

- Jeg har vært fast medarbeider på Planetene i Sarons Dal de siste 9-10 årene. Noen venner inviterte meg med på Juniorplaneten. Den gangen bodde jeg i et lite telt på andre siden av elva, som renner gjennom dalen, forteller Tobba.

- Etter først å ha vært medarbeider på Juniorplaneten, har jeg senere vært engasjert også på Youth og Kidz Planet. Siden jeg hadde jobbet med barn og unge i en årrekke, var det naturlig for meg å engasjere meg i planetene under sommerstevnene.

- Jeg har mange gode minner fra de siste årene. Jeg gleder meg stort over å se entusiasmen og iveren til barna og de unge, når de på sin personlige måte uttrykker sin begeistring for Jesus. Det viktigste av alt vi gjør er å peke på Jesus, og gi de unge et møte med Ham, poengterer Tobba.

Planetene har en svært viktig funksjon

- Jeg synes at jeg selv fikk mye gratis i min barndom og oppvekst. Både på skolen og i kirken fikk vi stadig høre evangeliet om Jesus. Derfor undrer jeg meg over hvor lite kristendom mange barn og unge i dag har fått med seg; ja, hvor lite de faktisk vet om Jesus.

- Derfor er satsningen på planetene i Sarons Dal så enormt viktig. Her får de unge utfolde seg i mange aktiviteter, men ikke minst får de høre klar forkynnelse om Jesus. De får praktisk hjelp til å leve som kristne i hverdagen når de kommer hjem, understreker Tobba, som synes det er flott at de unge vil ha med en pensjonist på planetarbeidet.

- Det er så mye forvirring i ungdomsmiljøene nå for tiden. Derfor trenger de unge noen voksne som kan være støttende til stede. De trenger voksne hender og føtter til praktiske ting, og de trenger solide voksne å samtale med.

Møtte innfødte evangelister støttet av Troens Bevis

Tobba har en tid vært engasjert i Laos, Myanmar og Thailand. På flere reiser til disse landene har han truffet nasjonale misjonærer som blir underhold gjennom Innfødt Evangelist Misjon i Sarons Dal.

- Ja, jeg har truffet flere av dem. Jeg har vært nedover en del ganger, og er veldig imponert over misjonsarbeidet disse innfødte driver. Jeg har sett hvordan dette fungerer på nært hold, og sett hvor effektivt denne formen for misjon fungerer. Dette er den beste måten å nå ut til de innfødte i mange land, poengterer Tobba.

Har Planetvenner på Facebook

- Nå gleder jeg meg til å treffe de unge på planetene igjen. Jeg har fått et personlig forhold til flere av dem, og noen er mine venner på Facebook. Dette er en kontakt jeg setter stor pris på!

- Jeg skal ha ansvaret for Villmark dette året. Kidz Planet vil ha tilbud over fem dager. 50 av de påmeldte har valgt Villmark. De vil få tilbud om Villmarks-aktiviteter i to av dagene. Vi skal ha aktivitetsdag på Eiken, og deretter masse gøy og moro i Eventyrskogen i Sarons Dal den andre dagen. Dette kommer til å bli veldig spennende.

«Tobba» synes det det flott at de unge vil ha med en pensjonist på planetarbeidet. Bildene hans på Facebook røper en person som er både sprek og eventyrlysten!

- Jeg oppfordrer voksne i alle aldre til å se viktigheten av det verdifulle arbeidet som drives gjennom satsningen på de ulike planetene under sommerstevnene i Sarons Dal. Engasjer dere! Snakk med noen av dem som allerede er engasjert, og finn din plass.

- Det er et stort behov for voksenledere, og det er så mange og varierte oppgaver, at det er plass for alle som ser nytten og viktigheten av satsningen på barn og unge, oppfordrer en entusiastisk Thorbjørn «Tobba» Helgesen.

Les mer om Planetene og hvordan du kan melde deg på som medhjelper under Sommerstevnet: Troensbevis.no/sommer

For Planetpåmelding og mer informasjon: tbve.no/sommer

Hver sommer kommer flere hundre barn fra store deler av landet som vil være med på Planetene under Sommerstevnet. Men Planetene er helt avhengig av frivillige som vil stille opp som medhelpere og gruppeledere.

BLINDE KOMMER TIL TRO: Jeg fikk være tilstede da vår nasjonale misjonær Ganesh (ytterst til v.) fikk be med Sanu (ytterst til h.) til frelse i Pokhara i Nepal på kvelden 26 mai i fjor, da vi hadde et husmøte hos to blinde ektepar. Sanu er en av de 82.505. Bak hvert ett tall finner vi en person.

MISJONSÅRET 2022: DET ØKER MED MER ENN 40 PROSENT

Evangeliet har føtter! 1338 nasjonale misjonærer som støttes av dere, våre gode partnere, har i året som gikk tatt evangeliet til fjell og daler, til gater og streder, og sett at så mange som 82.505 personer har tatt livsforvandlende bestemmelser for Jesus i 2022. Jeg har fått sett det selv med mine egne øyne. Dette er en økning på 43 % i forhold til året før.

På mine turer ut i feltene så spør jeg de nasjonale misjonærene som jeg møter på min vei om hvordan folk kommer til tro. Det gjentakende svaret er:

1. Ved forbønn med påfølgende helbredelser, der ofte hele familier og nabolag kommer til tro.

2. Ved dør-til-dør evangelisering eller annen utadrettet evangelisering.

3. Gjennom evangelisering med Introkurset «Det Nye Liv» (i de land som bruker dette kurset).

FRELST OG DØPT: Damen i midten kom til tro og jeg fikk være med å døpe henne i Pokhara i Nepal 27 mai 2022. Damen er en av de 82.505. Bak hvert ett tall finner vi en person.

Tekst: Glenn Tønnessen

Våre nasjonale misjonærer bringer evangeliet til mennesker som ikke tror.

Av disse har vi i året som gikk sett om lag 8000 personer komme til tro gjennom Hans Martin sine kampanjer i Vest-Afrika i de muslimske nasjonene Burkina Faso og Mali.

82.505 personer er utrolig mange i løpet av ett år. Det er omtrent så mange innbyggere som Kristiansand kommune hadde for noen år siden, før kommunesammenslåingen. Og bak hvert ett tall finner vi en person, like verdifull og høyt elsket som meg og deg.

Og regner vi ut et gjennomsnitt så betyr dette 226 personer hver eneste dag! Tallene er basert på halvårige innrapporteringer til Ellen og Wendy på vår Innfødt Evangelist Avdeling fra våre 27 feltledere i 20 nasjoner.

En tredjedel har kommet til tro etter å ha gjennomgått minst 1 del (5 leksjoner) av Introkurset «Det Nye Liv», som hadde over 100.000 nye elever i 2022. 41% av disse, dvs. 41.739 personer, går regelmessig i kirken.

Alt dette er basert på direkte månedlige rapporter fra feltene som vår mangeårige NLS-leder Petra har stålkontroll på.

Misjonsåret 2022 har i Troens Bevis også gitt 1622 nye kirke- og husmenighetsplantinger! Dette skjer blant nasjoner som globalt har flest unådde mennesker.

Vi har mye å takke Herren for, og mye å takke deg for. Takk!

TRENGER Å HØRE OM JESUS: Vi må sende de nasjonale misjonærene til menneskene som ikke har hørt. 2 av 5 personer globalt har enda ikke hørt verdens beste nyheter. Hvordan kan de tro på Ham hvis de ikke har hørt om Ham? (Rom.10.14). Vi får føttene til å løpe.

HILSEN FRA 6 EVANGELISTER

I 6 AV VERDENS FARLIGSTE LAND FOR TROENDE:

Tekst: Bente Rognmo Thakre

AFGHANISTAN:

- Rundt 30 mennesker er blitt frelst den siste tiden, og vi har plantet 6 nye menigheter! Vi har også delt ut hundrevis av bibler og minnekort med Jesus filmen og lydbibler. I løpet av de siste årene har vi fått delt evangeliet med tusenvis av unådde.

MYANMAR:

- De to siste årene har vi måtte stenge kirkene på grunn av Covid 19 og militær juntaen. Vi kunne ikke gå ut, alt var stengt ned. På den tiden måtte vi streame møtene på nett, men så ble internett kuttet og kirkene stengt av militær juntaen. Flere landsbyer ble brent ned. Alt var som en katastrofe. Men ved Guds nåde har vi overlevd. Nå treffes vi i hjemmegrupper for undervisning og felleskap. Jeg har ledet 200 til frelse den siste tiden.

BURKINA FASO:

- Nylig fikk den øverste muslimske lederen i nabolandsbyen vår smerter i benet sitt. Han prøvde alt fra leger til heksedoktorer uten at noe hjalp. Så fikk vi be for han i Jesu navn, og han ble helbredet! Nå kommer han i hemmelighet til menighetene vår. Han vet at han vil risikerer livet om han går ut med troen sin, men sier: «Jeg er sikker på at jeg en dag vil offentlig bekjenne min tro på Jesus!» Vi ser at mennesker blir helbredet, ekteskap

leges, og flere gir livet sitt til Jesus, tross økt fare for terror og forfølgelse.

INDONESIA:

- Vi har fått anledning til å besøke innsatte i det kjente narkotika fengselet Nusa Kambangan på Java. Der møter vi mennesker fra en mengde land, de fleste soner lange narkotika relaterte straffer på flere titalls år opp til livstid og dødsdom. Å forkynne for dem er en ekstraordinær opplevelse, for de er mennesker helt uten håp. Men de som kommer på møtene våre tørster av hele sitt hjerte etter Guds ord. Vi håper at vår tjeneste vil gi dem svar og hjelp mens de soner sin dom. Vi laget også en fin julefeiring for de som kommer på møtene, med gaver og god mat.

KINA:

- Jeg jobber som lærer på en offentlig skole. I løpet av de siste 6 månedene har jeg delt evangeliet med 23 mennesker, flere av dem er lærere og studenter. Utenom skoletid gir jeg musikk undervisning til 6-7 elever. Flere av dem er nå blitt frelst. Så får jeg plantet dem inn i lokale, hemmelige menigheter. Kanskje jeg kan bli pastor og menighetsplanter på fulltid en dag. Men akkurat nå bruker Gud meg her. Tusen takk for forbønn og støtte!

Et husfelleskap i Myanmar. En nyplantet kirke i Burkina Faso.

VI TAR ANSVARET

Globalt har 2 av 5 personer ikke hørt evangeliet om Jesus. Dette vil vi gjøre noe med.

Bare i 2022 har Troens Bevis gjennom sine nasjonale misjonærer sett 82.505 mennesker frelst og 1622 kirke- og husmenigheter plantet (se side 14-16).

I forhold til alle midlene som kom inn til Troens Bevis i 2022 så betyr dette et beløp på kr. 508 for hver person som har tatt en beslutning om å følge Jesus. Også i årets som vi nå er godt inne i så ber vi om en økning av antall nye troende.

Har du mulighet for å ta ansvaret for 1 eller 2 personer i 2023?

Tusen takk for det du har gitt. Tusen takk for din gave i dag.

I snitt kom 226 personer til tro hver dag i 2022!

NY BOK OM DEN HELLIGE ÅND AV STEN SØRENSEN OG JARLE WALDEMAR:

DEN HELLIGE ÅND I VÅR TID

I mai feirer vi Pinse. Det var dagen da disiplene fikk den Hellige Ånd. Den er også viktig fordi den markerer dagen da kirken ble grunnlagt og selve starten på misjon til alle folkeslag.

Nå ønsker forfatterne Sten Sørensen og Jarle Waldemar å løfte fram behovet for å forkynne sant, sunt og ærlig om Den Hellige Ånd og livet med Ånden i vår tid. Den Hellige Ånd er gitt som vår trøster, advokat, rådgiver og hjelper. Hans fylde og tilstedeværelse er gitt for å styrke de troende. Men hvordan ser dette ut i praksis?

Boken tar opp temaer som:

• Åndens frukt

• Åndens gaver

• Den Hellige Ånd i det alminnelige

• Pinsevekkelsen gjennom historien

• Å være kulturrelevant – og åpen for Den Hellige Ånd.

Her er deler av Sten Sørensens personlige åpningskapittel, som egentlig er preludiet til hele boken:

Personlig opplevelse

Tidlig i mitt kristenliv ble jeg klar over at det er mer å oppleve med Gud. Min bakgrunn og oppvekst i pinsemenigheten, Haugesund gjorde absolutt sitt til forståelsen av den åndelige verden. Forkynnelsen motiverte og skapte åndelige behov.

Jeg husker at jeg besøkte mormor som bodde avsides. Det var god avstand til neste hus. Jeg var lengtende og søkende etter det pinsevennene kalte åndsdåp. Hver kveld bad jeg om å få tungetalen. Jeg var alene på soverommet og det var som sagt langt til naboen. Derfor sa jeg til Gud på min barnslige måte.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

«Dersom du vil gi meg tungene, vil jeg være villig til å bruke dem. Det er jo ingen her som hører meg allikevel.» Da plutselig kom noen ukjente ord på mine lepper og jeg uttalte dem.

Så hadde jeg hørt av forstanderen min, Tom Erlandsen, at det er vanlig å bli anfektet i etterkant, for man tror jo gjerne at ordene har man laget selv og at de ikke er fra Herren.

Det stemte. Jeg ble anfektet. Og jeg var helt sikker på at det var Den onde som nå ville hindre meg og ta dette fra meg.

Derfor bare fortsatte jeg å be i tunger, og jeg opplevde en ufattelig salig fred.

Min mor sa at det skjedde noe med meg fra den kvelden av. Jeg ble en mer frimodig og helhjertet kristen. Jeg gikk på ungdomsskolen på denne tiden og var så vidt konfirmert. Men folk i menigheten sa etter hvert at jeg kommer sikkert til å bli predikant. Og det ble jeg.

Jeg lengtet etter mer av Den Hellige Ånd. Alle gjenfødte kristne har fått Den Hellige Ånd. Den saken er klar. Man kan ikke være en kristen uten å ha mottatt Den Hellige Ånd. Derfor slår Paulus fast i 1 Kor 12, 13: «For i Én Ånd ble vi alle døpt inn i Én kropp – enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie – og vi har alle fått Én Ånd å drikke.» Jeg syns også Paulus får dette så flott fram i 2 Kor 1, 22: «Han har også beseglet oss og gitt Ånden som pant i våre hjerter.» Alle kristne har altså mottatt Den Hellige Ånd.

Men det er tydelig at det går an å oppleve mer av Den Hellige Ånd. I Paulus brev til Efeserne 5, 18 blir vi minnet om dette: «Bli ikke fulle av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden.» Å bli fylt av Ånden er noe som stadig må gjentas.

Jeg lengter etter mer! Hvis vi ikke trenger Åndens fylde, må det jo bety at vi klarer oss i egen kraft og med egne ressurser. Det er en korttenkt tanke og den holder ikke overfor de utfordringer vi møter. Personlige egenskaper og tilegnet kunnskap er bra. Å studere Guds Ord og tilegne seg annen kunnskap er viktig. Men det alene er ikke nok i åndskampen vi står i. Vi trenger noe utenfor oss selv.

Men hvor søkes det? Det er avgjørende!

I tiden 1970 til 1974 studerte jeg ved Baptistenes Teologiske Seminar. Nå heter stedet: Høyskole for ledelse og teologi (HLT). Jeg var den yngste teologistudenten som har gått der. Bare 17 år gammel begynte jeg på studiet for å bli pastor. Nedre aldersgrense var 19 år, men rektor Nils J. Engelsen glemte å sjekke alderen min da jeg søkte. Dermed fikk jeg være student på dispensasjon, og jeg fullførte studiene 21 år gammel i 1974

før jeg ble pastor. Aftenposten skrev den gang at jeg var Norges yngste pastor.

Under studiene hadde vi sommerpraksis i menigheter. Det så jeg alltid fram til. Jeg dukket ikke dypt i den teologiske litteraturen. Jeg klarte meg, men det var menighetslivet som fasinerte meg. Derfor påvirket ikke den liberale teologien meg noe særlig. Jeg beholdt den barnlige troen på at Bibelen er Guds inspirerte ord, og jeg bøyde meg inn under Bibelens autoritet.

Sommeren 1972 var jeg sammen med en medstudent i praksis i Sarpsborg. Jeg lengtet etter mer. Det må innrømmes at min pinsebakgrunn spilte inn, og jeg lengtet etter flere nådegaver. Særlig tydningens gave.

Jeg tenkte: Jeg kan vel ikke være pastor dersom jeg ikke har tydningen? For tenk om det kommer tunger i et møte og så er det ingen som tyder det? Dette utfordret meg, og jeg søkte om å få tydningens gave gjennom hele sommeren i Sarpsborg. La meg presisere: Dette var mine ungdommelige tanker og opplevelse. Det trenger ikke være slikt for andre.

Plutselig en kveld under et husmøte kom kollegaen min med et budskap i tunger. Da var det som Gud sa: «Nå har du muligheten til å få bønnesvar.» Så slo det ned en setning i meg. Jeg hadde fått høre i min barndomsmenighet at man fikk en startsetning på tydningen, så ville Gud gi resten underveis. Jeg startet med setningen jeg fikk. Og det var riktig. Resten kom mens det pågikk. Fra da av har jeg hatt tydningens gave. Gaven har vært til velsignelse og oppbyggelse.

Min karismatiske oppvekst

Jeg er glad for min karismatiske oppvekst og bakgrunn. Den har satt sine spor. Jeg opplevde den karismatiske vekkelse på 1970 tallet, via Dypere liv-konferansene i Sarons Dal. Dette betydde mye.

Så kom Oase-bevegelsen på 1980-tallet som ble en viktig pådriver for åndelige opplevelser, særlige i lutherske kretser. Deretter kom Toronto-fornyelsen for å nevne noen av strømningene.

Mange har fått møte Gud og har opplevd fornyelse i sitt kristenliv. Det er et stort takkeemne.

Bekymrer oss

Samtidig; og det er den store utfordringen: De siste årene har det vært mere stille iblant oss. Hva med oss som kristenfolk i dag? Hva med lengselen og tørsten etter mer av Den Hellige Ånd?

Jeg var sammen med noen kollegaer for noen måneder siden. Vi snakket ærlig om den åndelige situasjonen i våre kirker. Vi

delte hvordan det var på nittitallet da Gudsnærværet var sterkere, og vi ble preget av atmosfæren som var til stede. Nå er det mere åndsfattig og stille. Mindre synlige ting skjer. Nettopp det bekymrer oss.

Den sekulære ånden i samfunnet påvirker oss. Vi orker ikke å ta opp kampen. Det er så mye lettere å være stille. Situasjonen bør gi oss ettertanke.

Profetens ord i Sakarja 4, 6 er aktuell i vår tid også: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Min Ånd, sier Hærskarenes Herre.»

En kristenleder sa så treffende: «Jeg trenger Jesus Kristus for mitt evige liv, og Guds Hellige Ånd for mitt indre liv!»

Den Hellige Ånds kraft kan gripe inn i ekteskapet, familieforhold, og alle andre forhold. Kraften kan forandre en sliten kirke til en levende og voksende menighet.

Mine røtter

Så har min vandring modnet min tro. Jeg mener ikke at alle må «støpes i samme form». Vi mennesker er høyst forskjellige. Vi har ulikt temperament. Vi har ulikt trosspråk. Det er gjort stor skade i miljøer der alle er blitt presset i samme form, og der alle skulle tale i tunger for å være god nok kristen.

Man mister heller ikke hue når man taler i tunger eller tyder tungetale. Derfor trenger det ikke framlegges i fistel eller høye rop. Man kan være avslappet og helt normal.

Vi trenger en ny fylde av Den Hellige Ånd. Herren ønsker å fylle opp våre tomme kar. Det er de som tørster som drikker.

«Om noen tørster, han skal komme til Meg og drikke. Den som tror på Meg, ut fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, flyte strømmer av levende vann. Dette sa Han om Ånden, Den som skulle bli gitt dem som trodde på Ham. For Den Hellige Ånd var ennå ikke gitt, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.» Joh 7, 37 – 39.

Det er interessant å lese om bønn og bønnesvar i Luk 11, 13: «Hvis da dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna dere, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!»

Bønnen om Den Hellige Ånds gaver, fylde og nærvær, vil alltid bli bønnhørt. Gud vil gi av sin Ånd til dem som ber

Den hellige ånd er Guds usynlige nærvær. Derfor omtales Den hellige ånd i bilder og symboler. De tre mest brukte er duen, ilden og vinden. (Pinsens symboler, Den norske kirke)

Ham.

Det starter med en lengsel, et behov. La oss stille fram våre tomme kar som kirker og enkeltpersoner. Gud vil fylle dem!

Vi leser hvordan den første menighet vokste ved Den Hellige Ånds hjelp. For en kraft og for en herlighet den utstrålte. Endetidsmenigheten skal vel ikke være svakere? Vi har de samme muligheter.

Vi reiser i ulike menigheter og har en stor kontaktflate. Vi har respekt for alt Guds folk. I Guds kirke finnes ingen søskenbarn, bare søsken. Gud er vår alles far. Det gir oss store muligheter.

Våre former og ytre rammer kan være forskjellige. Stilen er forskjellig. Gud ser lenger enn til vår tradisjon. Han ser til våre hjerter.

Og han er rik nok for alle som påkaller ham. Den hellige ånd er Guds usynlige nærvær. Derfor omtales Den hellige ånd i bilder og symboler. De tre mest brukte er duen, ilden og vinden. (Pinsens symboler, Den norske kirke).

Vil du være medhjelper under Sommerstevnet?

Troens Bevis er i stort behov av å få flere medhjelpere under Sommerstevnet i Sarons Dal. Det er medhjelpere som er med og gjør det mulig å invitere både barn, unge og voksne til 10 fantastiske Stevnedager!

Du velger selv hvor mange dager du vil stille som medhjelper.

Det trengs alt fra møtevert, renhold og parkering, til gruppeleder eller praktisk medarbeider til barne- og ungdomsarbeidet.

Som medarbeider i minimum 4 dager får du tilbud om matbånd og gratis opphold på campingen. Er dere to voksne som bor i samme boenhet, og kun én voksen er medarbeider, er det halv pris på campingplassen og gratis tilgang til dusjanlegget.

For mer informasjon og påmelding:

troensbevis.no/sommer/medarbeidere

Gi en uke til misjon og meld deg på som medhjelper!

Bli kjent med historien:

I denne spalten inviterer vi våre lesere med på dypdykk i Troens Bevis sin eventyrlige historie, for å trekke historiske linjer fram til vår tids misjonsarbeid ut fra Sarons Dal.

Tidenes største folkemøter i Norge og Norden i 1980-årene:

ARIL EDVARDSENS MASSEKORSTOG SAMLET TUSENER

Sammen med et bredt spekter av lokale menigheter planlegges «tidenes største korstog i Norge og Norden», skrev avisen Dagen i forkant av Aril Edvardsens store folkemøte, som fant sted i Bergen Rackett Senter på Bønes i september 1986. Under tittelen «Nordisk korstog i Graham-stil», skrev Vårt Land blant annet:

«I september går startskuddet for Aril Edvardsens første «korstog» i Norden. Bergen og Oslo kan få oppleve tidenes største økumeniske evangeliseringskampanje i Billy Graham-stil, og medieevangelisten håper å samle 3-5 000 mennesker hver kveld under korstoget».

Både i Oslo og Bergen begynte forberedelsene til kampanjene tidlig på våren 1986.

AKSJON BERGEN

Møtene i Bergen samlet rundt 2 000 på ukedagene og 4 000 i helgene. I tillegg ble tusener nådd gjennom tv-sendingene. 150 mennesker søkte forbønn og halvparten av dem var nye frelsessøkende.

Aksjon Bergen ble åpnet av Stortingsrepresentant Svein Alsaker. Ca. 180 000 brosjyrer ble utdelt i forkant av kampanjen. Arrangøren opplevde kampanjen så vellykket at det ble bestemt å arrangere en ny aksjon Med Aril Edvardsen i Bergenshallen i 1989.

AKSJON OSLO

Tusener av mennesker strømmet hver kveld til Ekeberghallen under Aksjon Oslo i november 1986. Ordfører Albert Nordengen åpnet kampanjen, som i likhet med Aksjon Bergen, ble kyndig ledet av evangelist Asbjørn Johansen.

Medregnet dem som ringte inn etter tv-sendingene søkte rundt 350 mennesker frelse og åndelig veiledning under kampanjen. På grunn av den enorme tilstrømningen av mennesker måtte møtene forlenges i Fagerborg kirke, og deretter i «Betlehem» i kjølvannet av kampanjen.

ARIL BESKYLDT FOR SVIK

Kampanjen i Ekeberghallen forløp imidlertid ikke uten dramatikk! I juni/juli 1986 gjorde Aril nemlig sin første historiske misjonsreise til daværende Sovjetunionen. Aril skildret sine inntrykk i Troens Bevis slik:

«Mye var annerledes og mer fascinerende enn jeg hadde tenkt på forhånd. Det ble en positiv tur, hvor jeg overalt fikk møte et vennlig folk, brennende kristne og levende menigheter. Når jeg skal oppsummere de 11 dagene i Sovjetunionen, var de så positive at man kanskje kan bli beskylt for å drive Sovjetpropaganda.

Jeg hadde hørt at sanne kristne i Sovjetunionen må leve under jorden, at de ikke kan oppdra sine barn i kristen tro, at man må døpe nyomvendte i hemmelighet, og at man ikke kan plante menigheter. Jeg fikk oppleve noe helt annet.

Kirkene var fulle av folk. Det russiske folk har et sterkt religiøst drag i folkesjelen. Jeg forkynte evangeliet akkurat slik jeg gjør det over hele verden, og innbød til frelse. I hvert møte, når innbydelsen gikk ut, fikk vi se folk søke frelse».

KALT INN PÅ TEPPET

Men dette ble for mye for en del kristne ledere og blad hjemme i Norge. Kristne ledere stod fram og beskyldte Aril for å ha blitt lurt av KGB, og for å ha sviktet de forfulgte i Sovjetunionen. Kristne blader skrev imot ham.

Tekst: Harald Mydland

I Oslo stod 100 kirker og menigheter bak Aksjon Oslo i november 1986. Aril ble kalt «inn på teppet» av lederne for kampanjen, samt misjonslederne for jernteppemisjonene. Han ble fortalt at han måtte ta tilbake det han skrev om åpne dører i Sovjetunionen, ellers kunne korstoget i Oslo bli avlyst. Aril kommenterte det hele i Troens Bevis: «Jeg så for meg overskriftene i Dagbladet. 100 kirker og menigheter i Oslo forkaster Aril Edvardsen som korstogsevangelist. Jeg skrev en beklagelse om jeg hadde kommet i skade for å såre noen, men jeg kunne jo ikke trekke tilbake det jeg hadde sett og opplevd.

Men dette var ikke godt nok, så jeg krøllet papiret sammen og kastet det i søppelkorga. Og det var jammen godt, for ett år senere ble «glasnost» og «perestrojka» kjent for norsk presse og norsk kristenhet. Snart skrev alle kristne ledere og organisasjoner varmt om de åpne dørene i øst, slik jeg hadde gjort».

200 SØKTE FRELSE I SKIEN

De store møtekampanjene i Norge, i samarbeid med alle evangeliske kirkesamfunn, fortsatte i årene framover og samlet tusener av mennesker mange steder. Under Aksjon Skien i Skienshallen i 1987, søkte 200 mennesker forbønn hvorav 70 frelsessøkende. 25-30 søkte frelse på gatene i Skien som følge av team-evangelisering hovedsakelig ved bibelskoleelever fra Sarons Dal.

50 000 HØRTE ARIL UNDER AKSJON SARPSBORG

Aksjon Sarpsborg ble arrangert i Sparta Amfi i juni 1988. TV-teamet fra Sarons Dal var med og sendte møteopptak

på det lokale kabel-nettet. Flere nærradiostasjoner tok også opp møtene. Undersøkelser viste at nær 50 000 mennesker fulgte sendingene. 50-60 søkte frelse under kampanjen. Aksjon Trondhjem samlet 23 000 og fikk glitrende medieomtale.

Med to sider under tittelen: «Bedre enn Sinatra», skrev Arbeideravisa følgende om åpningsmøtet under Aksjon Trondhjem, som fant sted i Nidarøhallen i april 1989.

«Vi var ikke i Ekeberghallen og så Frank Sinatra for 5 000 kroner billetten. Men hva gjør vel det? Isteden var vi i Nidarøhallen i går kveld og så og hørte Aril Edvardsen. Og ingen skal i alle fall fortelle oss at showet i Nidarøhallen lå noe tilbake for det i Ekeberghallen i Oslo.

Å overvære Aril Edvardsen og hele hans apparat er en mektig opplevelse. Aril Edvardsen, femtiåringen som har bygd opp et imperium i frelse, er en framragende, glimrende og uhyre effektiv evangelist – eller agitator, om han hadde valgt politikken. Men som med alle store stjerner, buser heller ikke Kvinesdals store sønn rett inn på scenen. Først er det oppvarming.

Aril Edvardsen er i Trondheim i den anledning å frelse trønderne – verken mer eller mindre. Han hadde ikke et sekund problemer med å trollbinde den store forsamlingen. Spill levende og med overbevisningens kraft, fikk han unge og gamle publikummere til å sitte fjetret i en time.

Selv om denne skribent gled ut like ugudelig som da han kom inn, er det bare å bøye seg i støvet for kvinesdølens agitatoriske evner. Sammenlignet med det som skjedde i Nidarøhallen i går kveld, kan mafiakjeltringen (Sinatra) fra USA, som opptrådte i Oslo, bare gå hjem og legge seg!»

AKSJON OSLO 1989

Tusener besøkte møtene i Ekeberghallen under Aksjon Oslo i november 1989. Nær 200 kirker og menigheter stod bak kampanjen, der rundt 200 søkte frelse.

Aksjon Hamar ble arrangert på Hedmarkstoppen i september 1990. Rundt 200 søkte frelse også her. I Haraldshallen i Haugesund gikk 13 menigheter sammen om «tidenes største felleskirkelige møtekampanje» i 1991. «Kristenfolket i Haugesund har opplevd Berlinmurens fall i åndelig forstand», skrev kapellan Geir Torgersen etterpå.

Etter år 2 000 tok Aril opp igjen tanken om folkemøter i Norge. Byer som Porsgrunn, Mandal, Stavanger, Tønsberg og Arendal ble besøkt, og folk søkte frelse og nytt liv i Jesus alle steder.

Aril Edvardsen taler til fullsatt Nidarøhallen under Aksjon Trondheim april 1989.

- NÅR DU TROR AT ALT ER TAPT, ER GUD FREMDELES MED DEG!

I februar var det ett år siden krigen i Ukraina brøt ut. I løpet av denne tiden er det blitt sendt mye hjelp til Ukraina fra vesten, også fra Norge. Her kan du lese den sterke historien til et ukrainsk pastorpar, og hva støtten som kom utenfra har betydd for dem.

- Først vil jeg takke alle dere som har vært med og gitt hjelp til Ukraina. I begynnelsen, da krigen begynte, var alt så uventet. Det skjedde så plutselig. Vi ble virkelig tatt på senga. Rubizhne, vår by, var en av de første som ble angrepet fordi den var så nærme Russland. I uke etter uke var den under konstant bombing og beskytning. Også ble byen vår tatt.

Tetiana og mannen er begge pastorer. I løpet av de siste 24 årene har de plantet 5 menigheter og jobbet hardt for å se dem vokse. Da krigen brøt ut i fjor, bodde de i en by 60 km fra grensen til Russland. Nå bor de i Kiev der de trener opp nye til å gå ut i tjeneste i landet sitt.

-Vi var i en del av byen som også ble Ukrainas frontlinje. Fordi dere i vesten sendte oss penger, kunne vi kjøpe medisiner. Hyllene i butikkene ble snart tomme, men vi hadde klart å kjøpe nok medisiner til å dele med en hel mengde folk som trengte hjelp. Vi hjalp mennesker som satt i bomberom og på krisesenter. Vi lagde mat som vi delte ut til naboene og folk som gikk i gatene.

Søkte til kirkene

Hun forteller at de har en hovedpastor over menighetsbevegelsen som de er en del av i Ukraina. Han tok imot hjelpemidlene som kom fra vesten og sørget for at de ble fordelt mellom 27 menigheter over hele Ukraina. Det var nødhjelp og varer. De sponset kjøretøy som fraktet mennesker som hadde mistet leilighetene sine ut fra faresonene i bombeangrep, og ikke hadde noe sted å bo. Det var også støtte til barn og foreldreløse. En menighet som opprinnelig hadde 30 medlemmer og tre bibelgrupper, har vokst til 30 bibelgrupper og 500 besøkende på søndagsmøtene.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Pastor Tetiana sammen med sin sønn Anatoliy fra Canada, som brakte nødhjelp inn fra sin lokale menighet der. Tetiana fikk tilbud om å komme til Canada, men vil heller tjene i Ukraina. Her er de sammen med en kvinne, Luba, som hadde gjemt seg 6 måneder i kjelleren sin. Dagen før ble hun reddet av frivillige. Nå får hun hjelp i denne menigheten i Lviv, som har redd opp 24 sengeplasser i lokalet.

- Nå har de barnemøter og ungdomsmøter. Det er mange menigheter i Ukraina nå som opplever denne type vekst fordi menighetene benytter anledningen til å la sitt lys skinne for menneskene rundt seg. Denne julen hadde en menighet en julefeiring for over 400 barn og over 500 matpakker ble delt ut i nabolaget. Vi har sett hver dag hvordan Gud bruker sitt legeme til å hjelpe oss i Ukraina.

Snø som drikkevann

Tetiana og mannen bodde i første etasje i en liten leilighet i en blokk da krigen brøt ut. Snart var de ni i leiligheten, i tillegg til tre hunder og en katt, ettersom flere og flere mistet hjemmene sine.

- Det kom en tid da vi var helt uten vann. Men så sørget Gud for snø. Vi pleide å snike oss ut av huset for å hente et spann med snø som vi kunne smelte. Naboen på den andre siden av gaten så at vi gjorde dette. Det førte til at sent på natten kom han og gav oss en krukke med ordentlig vann. Ved å gjøre gode ting, sådde vi frø, slik at andre begynte å dele med oss hva de hadde.

- Så ble hele byens vannforsyning kuttet av, og vi måtte dra til en brønn på den andre siden av byen for å hente vann. Det var svært farlig, for det var konstant skyting med kuler som fôr forbi oss, og bomber som eksploderte. Men så var det en annen nabo som tilbød seg å ta med noen flasker for oss når han skulle hente vann til seg selv. Så vi kunne se at Gud sørget for oss hele tiden.

Leste og ba mens bombene falt

- Vi hadde mange naboer i leilighetsbyggene rundt oss. Og det var en del naboer som ikke hadde likt oss. De hadde nektet å snakke med oss på grunn av vår tro. Men på dette tidspunktet bodde vi alle sammen, og stadig flere kom inn i leiligheten vår. Vi hadde ikke strøm, så på kvelden satt vi timevis sammen i mørket og lyttet til skriftsteder og historier fra Bibelen, og flere ble frelst.

- Vi hørte mange si, «hvorfor har vi aldri hørt dette før?». Alle mulige slags folk oppsøkte oss for å få oppmuntring og forbønn. Det var folk der som ellers aldri ville lyttet til evangeliet, men på grunn av omstendighetene, gjorde de det. Men etter seks uker i frontlinjen med okkupasjon, følte ekteparet at tiden var kommet til å dra ut av byen. Tetiana hadde tilbud om å komme til sønnen og hans familie i Canada, men hun ønsket ikke å forlate Ukraina.

- Vi kom oss bort fra frontlinjen gjennom en person som ikke var kristen. Hun var ufør og hadde flyttet inn hos oss. Så fikk hennes slektninger arrangert utreise for henne gjennom okkupert område, og jeg ble med som reisefølge. Da bilen kom for å hente henne, hadde jeg kun et par minutter til å

«VI KAN IKKE TILLATE AT FIENDEN AV VÅRE SJELER TAR OVER VÅRE HJERTER. VI MÅ PASSE PÅ VÅRE

HJERTER. DERSOM VI TILLATER

DET ONDE Å TA OVER, VIL VI

GÅ OSS VILL.

Tetiana er pastor og har vært med og plantet fem menigheter i forskjellige byer i Øst-Ukraina.

pakke tingene mine og dra. Da vi reiste ut, var det russiske soldater overalt og tanks på veiene rundt oss, men vi fikk kjøre ut av byen.

Troen ble sterkere

Tatiana forteller at i året med krig og okkupasjon, er det flere ting hun har lært.

- Det første jeg lærte var at Gud ser alt. Han ser deg og kjenner meg (Salme 139: 13-17). Gud ser hva som kommer og Han utruster oss på forhånd for prøvelsene som vi skal igjennom. Krigen kom som en overraskelse. Men jeg vet at den kom ikke på Gud som en overraskelse. David møtte Goliat en dag, men Gud utrustet han i forkant da han slåss mot både bjørn og løve. Han gikk i Guds skole uten å vite det.

- Også har jeg lært at jeg må passe på hjertet mitt, så det ikke skal bli tatt over av det onde.

- Tjueto år av vårt liv, alt vi har bygd, er tatt bort fra oss. Kirken, eiendommen vi eide, jeg mistet en hund, min mann har to sønner, de ble begge sendt ut i militæret, og begge ble skadet, en av dem hardt og har hatt seks operasjoner.

- Vi har gått igjennom mye smerte. Bare i går så hørte vi at en slektning i militæret ble drept på slagmarken. Men det er dette Gud lærer oss. Vi kan ikke tillate at fienden av våre sjeler tar

over våre hjerter. Vi må passe på våre hjerter. Dersom vi tillater det onde å ta over, vil vi gå oss vill.

Lærte å ikke hate

- Gud har kalt oss til å skinne klart gjennom de mørkeste tider. Det var en liten stund vi ikke hadde vann eller bensin, men vi husket at på vårt menighetskontor var det litt vann igjen. Da vi gikk for å hente det, brøt det ut en gatekamp, og russiske soldater tok oss ned i en kjeller. Mens vi sitter der, kan jeg se to russiske soldater som snakker sammen, og jeg hører en av dem si:

«Hva skal jeg si til moren til han som ble drept?», og han andre sier: «Hva skal jeg si til konen til han andre som døde?». Så de snakket om russiske soldater som var blitt drept i krigen. Da oppdaget jeg at jeg hadde ikke hat, jeg var ikke glad for det som hadde skjedd med dem. Jeg hadde medfølelse på grunn av Guds rike som bor inne i meg. I Guds rike er det ikke noe hat. Det er ikke rom for å ta hevn, men det er det djevelen vil, at vi skal bli fylt av hat og bli bitre.

- Men vi lærte at den Hellige Ånd sa at nei, det er ikke en del av mitt rike. Vårt ansvar er å passe på vårt hjerte så det onde ikke får komme inn.

- Jeg har lært at når du tror at alt er tapt og ikke noe kan bli gjort, er Gud fremdeles med deg!

Nesten alt arbeidet Tetiana og mannen har bygd opp de 24 siste årene er borte. Her er en av byene der de hadde plantet en menighet.

HOLY RIDERS LISTER SPONSER MOTORSYKKEL TIL EVANGELIST

Stig Jerstad, leder for Holy Riders i Lister regionen, forteller at det er 17 lokale personer i klubben som har gått sammen om å sponse en ny motorsykkel til en «hardt trengende evangelist» i Sør-Nepal.

Glenn Tønnessen fra Troens Bevis kan fortelle at den heldige evangelisten denne gangen er Vaskar.

- Han gjør en fantastisk jobb og vinner mange mennesker for Jesus helt sør i Nepal. Bl.a. har han plantet en kirke blant Mukta Kamaiya-folket (slavefolket) som er lutfattige, en kirke som nå nærmer seg 100 troende. Han har også jobbet blant det unådde Raute-folket som lever i skogene. Han er også rundt og evangeliserer. Han har spurt om en motorsykkel, men vi har ikke kunnet gi han. Dette vil gjøre han mer effektiv.

Lederen for Holy Riders i Lister regionen legger til at de hadde i første omgang samlet inn 20 000 kroner. Da de fikk beskjed om at en ny motorsykkel i dette området i Nepal ville koste 30 000, tok de kontakt med Holy Riders sentralt. Det sentrale styret gikk villig inn med støtte, slik at de sponset 15 000 kroner hver. Det betyr at Vaskar nå får en ny motorsykkel til å ta han ut på krevende veier til unådde landsbyer i Nepal!

Stig Jerstad fra Holy Riders i Lister regionen.

Denne kvinnen var den første blant Mukta Kamaiya-folket som Vaskar ba til frelse med. Nå er de over 100 i den nyplantede menigheten!

Det gror av frukt og grønt blant Mukta Kamaiya-folket etter at Vaskar har vært med på å gi landsbyer brønner.

SOLGTE PÅSKESTRIKK FOR INGEN UTELATT

- Det er ganske god interesse for strikkevarene, forteller Inger Marie Egeland. Lørdag 25. mars satte hun opp stand i Nico bygget i Kvinesdal sentrum.

- Ei dame kjøpte varer for 2500 kroner, det var veldig gøy. Så jeg fikk solgt for noen tusen til inntekt for barna som Dina-stiftelsen og Ingen Utelatt aksjonen til Troens Bevis nå hjelper.

Etter å ha startet Strikk for Dina 1. september 2021, har hun til sammen fått inn 65 000 kroner! I tillegg til egne strikkevarer, fikk Inger Marie Egeland, som driver Strikk for Dina på hobbybasis, flere poser med flotte strikkegaver fra andre som ønsker å bidra til Dina-stiftelsen sitt arbeid.

Men det er ingen selvfølge at Inger Marie står på stand. For to år siden fikk hun diagnosen CRPS etter en operasjon hun hadde for 10 år siden. Det fører til overreaksjon i nervesystemet, som kan gi store og langvarige smerter for de minste ting, som f. eks det å klø på et myggstikk.

- Det er en lidelse som også blir kalt selvmordssykdommen. Mange som får den, går ned i kjelleren, og kommer aldri opp igjen på grunn av smertene, forklarer hun. Inger Marie har derfor måttet redusere stillingen sin som fagsykepleier til to dager i uken.

- Men så tenker jeg at i stedet for å sitte hjemme og synes synd på meg selv, vil jeg være med og hjelpe andre. Det kan jeg gjøre gjennom strikkehobbyen min, som gir meg glede, overskudd og energi. Med andre ord, jeg sier at jeg har fått et strikkekall, ler hun.

- Det kallet fikk jeg faktisk etter å ha hørt på en tale under Stevnet i 2021 av Egil Svartdahl, der han oppfordret til å invitere Jesus inn i hjertet. Det gjorde jeg, selv om jeg anså meg som en kristen før dette, men jeg kjente at jeg ble fylt med noe, og tenker i dag at det var Den Hellige Ånd. Den kvelden da jeg kom hjem, fikk jeg mot til å sette tanker på ting som jeg har tenkt på, og mot til å gjøre det.

Hun legger til at Strikk for Dina er også på leting etter flere som vil være med og strikke for prosjektet.

- Jeg har fått donert masse garn, så det er bare å ta kontakt med meg på 97 19 35 36 eller over Facebook om noen vil være med og strikke, understreker hun.

Da Inger Marie må ta godt vare på kreftene hun har, tar hun ikke imot strikkebestillinger, men er flink på å reklamere for når hun har stand.

- Neste stand er under Dina Music Fest i Sarons Dal Arena 15. april kl. 18:00. Også blir det stand under Sommerstevnet igjen i juli, legger hun til. Så jeg har mye å glede meg til!

Inger Marie Egeland har Strikk for Dina Stand rett før påske.

RUNE EDVARDSEN OG

SEBASTIAN STAKSET I UGANDA

I mars var Rune Edvardsen og Sebastian Stakset (Sebbe) på det nye omsorgssenteret som nå bygges for barn med spesielle behov i Uganda. Rune er med og overser byggeprosessen samtidig som han sørger for at gavene som er kommet inn, kommer barna på senteret til gode på best mulig måte. Her er en hilsen fra Rune:

«I natt har alvoret tatt meg, og søvnen er borte. Jeg kjenner på et vondt press, og er litt lei meg. I forrige måned mistet vi lille Aron. Han måtte gi opp kampen, men lille Aron gir oss kamplyst og motivasjon til å fortsette å redde barn ut av slummene. (Se Aron og mamma på bildene under.) Etter en fantastisk giverglede i 2022, begynner nå pengene å ta slutt. Samtidig er vi i den viktigste fasen av byggingen.

Vi jobber febrilsk med å få ferdig omsorgsbyen for barn med funksjonsnedsettelser i Uganda. Samtidig dør tusener av barn. Bortgjemte og i omgivelser som helst ser at de dør. Nå trenger vi hjelp til dette, og ber om konkret hjelp så vi kan åpne omsorgsbyen i år:

Jeg er så heldig som ble født i en familie som hadde muligheter. Jeg ble født med en alvorlig hofte sykdom og haltet stygt med mye smerter i mange av mine barneår. Heldigvis hadde jeg god legehjelp og masse forbønn, så på en mirakuløs måte begynte brusken i hoftekulen min å bli til ben igjen. Det var snakk om å ligge i gips i flere år, og jeg var et barn født med spesielle behov.

Hadde jeg blitt født her i Uganda hadde nok mitt liv vært kort og meget krevende. Når en ser forholdene disse barna blir født i så er det kamp mellom liv og død, der døden som regel vinner tidlig i livet.

DETTE BLIR MERE OG MERE ALVORLIG FOR MEG.

Jeg tror ikke jeg kan leve et lykkelig liv uten å få lov å hjelpe så mange som mulig. Jeg har gjort så mye for meg selv og mine som har det så godt, ja best i verden. Men det er så mye ondt og så mange uskyldige som lider.

Jeg er også privilegert som gjennom årene og gjennom mine foreldre har blitt satt i situasjoner der en kan muliggjøre mye som andre ikke kan. En plattform og et apparat som når langt ut og som vi ønsker å dele med alle som ønsker å hjelpe og spre det gode.

Takk til deg som gir oss denne tilliten. Jobben er ikke gjort, men vi når fler og fler hele tiden.

Personlig kjører jeg på max fart, men opplever stadig at flere ønsker å stå sammen med meg, og da øker farten og ting blir enda bedre.

Som i dag da jeg og Sebbe er i slummen i Kampala og redder/hjelper Perler som ingen vil ha.»

Se mer på ingenutelatt.no

Wendys hjørne

ET HÅP SOM VARER EVIG!

Når uforutsette ting skjer, som snur livet på hodet og fører til at framtidens drømmer knuses, erstattes gjerne livsgleden man før hadde med en kamp om å ikke synke ned i «mørkets gjørme» og forbli der.

Ikke bare blir framtidsdrømmene umulige, men tanker om en vanlig hverdag blir «plutselig» den store utfordringen og nærmest en umulighet.

Troens Bevis` evangelister i Kambodsja besøkte en dag en familie som befant seg i «mørkets dyp». Evangelistene fortalte dem om et håp, som skulle hjelpe dem å ikke synke dypere, men føre dem oppover og ut av dette «bekmørket».

En av evangelistene som møtte familien forteller dette herlige vitnesbyrdet:

«Det var en mann som ble handikappet etter å ha vært utsatt for en ulykke ved eksplosjon i en mine. Han følte at livet ble håpløst. Det var ikke bare han selv som led av det som hadde skjedd, men det berørte også kona hans, samtidig som at det også hadde en innvirkning på fremtiden til barna deres. Evangelist-teamet vårt dro dit og møtte dem, og fortalte dem om håpet som vi har i Gud. At Gud enkelt hen bare ønsker å gi oss håpet i Ham. Og at det er gratis! Jeg fortalte også at Gud gir oss stor trøst, når vi har behov for det.

Etter at vi hadde snakket lenge med denne familien, spurte vi dem om vi kunne be Guds velsignelse over dem. Det kunne vi! Vi fikk noen oppmuntrende profetiske ord og bilder om noe som kunne hjelpe dem og være en måte å forsørge familien deres, som vi delte med dem. Videre fortalte vi at Gud ønsket å gi dem fred og håp, ikke bare for dem selv, men også i forhold til barnas fremtid.

Nå er de en kristen familie som er sterke i troen. Barna deres har også begynt på skolen!»

Selv om ting ser totalt håpløst ut, så er det likevel håp, hos Jesus! Han finner alltid en vei videre, ut av enhver umulig situasjon. Det er så fantastisk! For uansett hvilken situasjon vi er i akkurat nå, eller hva som måtte møte oss i framtiden, så trenger vi ikke frykte og kjenne oss nedbrutte og uten håp. For vi kjenner én, som kan finne en løsning på absolutt alt!

Bønn for Kambodsja

Be gjerne for evangelistene, om at Guds salvelse og kraft fortsetter å virke i og igjennom dem på en mektig måte, og at åpenbaringens Ånd flyter ut gjennom forkynnelsen av Guds Ord, slik at mennesker «får se» håpet i Jesus, hvem Han er og tar imot Ham.

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag?

35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

Ta kontakt med Mariell Talstad

mariell@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.

Hegland Trykk

Takk til våre annonsører!

Ribes

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

NORGESSTØRSTE

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

Spesialområder:

• Arv/dødsbo

Tollbodgata 36 4614 Kristiansand

• Skilsmisse/skifte/barnefordeling

• Testament/fremtidsfullmakt

93 44 40 03

Rune Edvardsen · Sebastian Stakset

Hans Martin Skagestad · Siri Iversen

Egil Svartdahl · Øystein Gjerme

Jesus Loves Electro · Petra

…med flere!

For påmelding og mer informasjon, besøk troensbevis.no/sommer troensbevis.no

En sommerleir for barn og unge!