Troens Bevis Magasinet: April 2023

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no

Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS

REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad

Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Harald Mydland, Frank Erlandsen, Wendy Wakode og Sten Sørensen.

ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377

Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425

frelst i 4 landsbyer

Fra rus til redningsmann

RUNE FORTELLER

Vi må snakke om kampen

Jeg ser stadig at noen blir trette og kjemper med seg selv. Da tenker jeg at det er egentlig et normalt liv. Oppdraget er ikke enkelt. Det er en kamp å spre det gode i en verden som kjemper imot. Og styrken finnes ikke i sosiale støtteordninger, men i Han som gjør deg sterk. Han som har all makt i himmel og på jord og som bor i oss.

Jeg kjenner ofte at det koster å holde målet oppe og holde på hele tiden. Men har vi noe valg? Redningen ligger jo i utførelsen og ikke i ord og stillstand.

Det skjer ikke noe hvis vi ikke gjør noe. Jo, kanskje skjer det som ikke skulle skje. De unådde får ikke hjelp eller høre om Jesus om ingen gjør det som må til. Det er mange dager en kunne tenkt å bare ta det med ro og ikke dra ut på veien og finne støtte og møte menneskers behov. Men oppdraget bygget på takknemlighet for at jeg fant «livet». Det driver meg, og godhet vinner alltid til slutt.

Jeg tenker ofte på hvor privilegert jeg er som vokste opp der sannheten var kjent. Der svarene en trengte for å bygge livet kom til meg og min familie. Jeg ble født med foreldre som trodde og som handlet. Jeg har fått se at å handle på oppdraget nytter, og jeg ser kraften som virker når evangeliet settes ut i handling.

VERDEN TRENGER HANDLING HELE TIDEN

60 millioner barn er flyktninger av over 100 millioner som lever i urettferdige kår. Jesus sa; la de små barna komme til meg. Han lærte oss å ta oss av hverandre og gå ekstra distanser for å utføre oppdraget. Verden er urettferdig der mange fattige land er ressurser for den vestlige rike delen av jorden. Vi har lært å ikke snakke om de tingene som er ubehagelige. Husk at for Jesus er Ingen utelatt. Her er alle like mye elsket og ønsket.

VI MÅ SNAKKE OM HVORFOR DET SKJER SÅ LITE HOS

OSS. Kanskje må vi sette de som enda ikke har funnet veien – i et større fokus enn oss selv og våre egne meninger og ønsker.

INGEN UTELATT.

HVOR BLE DET AV DEN FØRSTE KJÆRLIGHETEN?

I dag vil jeg skrive noen ord til de som fyller opp kirkene søndag etter søndag. Jeg tror de aller fleste av dem lever i en kjærlighet til Jesus – bedre enn «den første kjærlighet».

Vi kan bli plaget av at vår kjærlighet til Jesus har endret seg noe med årene. Har vi grunn til å ha dårlig samvittighet? Det er lett for en forkynner å skape dårlig samvittighet hos kirkegjengerne. Da trykker man bare på «de rette knappene»: Ber du nok? Leser du nok i Bibelen? Vitner du slik som du gjorde da du var ung? ER du like brennende som før? Osv. «Gid du var varm eller kald, men fordi du er lunken ...» Ja, det er lett å få fram fordømmelsen.

Det finnes absolutt mennesker som er blitt sløve. Kirken er byttet ut med selvrealisering, materialisme og annet fokus. Vi ser dem sjelden. Disse må vi vinne tilbake, og her trengs stor visdom.

Noen har også aktivt valgt en annen kurs for livet sitt. Det er tragisk. Her er det bare Jesus som kan gripe inn.

I dag vil jeg skrive noen ord til de som fyller opp kirkene og bedehusene søndag etter søndag. Jeg tror de aller fleste av dem lever ut en dyp kjærlighet til Jesus. La meg være personlig:

Jeg har aldri vært mer glad i Jesus enn jeg er i dag. Han er jo hele livet mitt. Han har tilgitt all min synd. Han har frelst meg og satt mine føtter på en klippe. Han har gitt meg barnekår. Han er med meg alle dager, de gode så vel som de vanskelige, og i evigheten skal jeg være med Jesus.

Dette forstår jeg mer og mer og det er blitt en sannhet langt inne i ryggmargen. Det er ikke bare en regle jeg har lært utenat for mange år siden. Det er levd og erfart liv. JESUS ER MITT LIV. Den første kjærligheten er bare blitt sterkere!

Men jeg er ikke slik jeg var da jeg var ung kristen. Da kunne jeg frimodig gå ut på gater og streder med traktater. Kristenlivet bruste inne i meg og jeg var vilt begeistret for Jesus. Nå er begeistringen blitt til dyp kjærlighet. La oss aldri glemme at våre trosspråk

er forskjellige. For noen er det naturlig å gå ut med traktater og snakke med fremmede om Jesus, men det gjelder ikke alle.

La meg illustrere dette med kjærligheten mellom mann og kone i ekteskapet: Når manndomskraften er på topp bruser kjærligheten lett i årene. Etter hvert som årene går, endrer noe av dette seg.

Men etter snart førti års ekteskap er jeg mer glad i Elsbeth i dag enn da jeg var nyforelsket og kjærligheten bruste av seg selv i årene. Alt hun har vært, og er, har jeg erfart gjennom mange års ekteskap. Jeg er så takknemlig. Følelser er blitt til dyp kjærlighet. Vi sier det begge to: Vi har aldri vært mer glad i hverandre enn i dag.

Kjærligheten forandrer form. Om den er noe mindre intens, har den ikke avtatt. Kjærligheten til Jesus er sterk og inderlig. Han vil ikke at noen skal bruke den som begrunnelse for å skape dårlig samvittighet, at vi skylder å elske mer. Hva slags kjærlighet produseres da? Tvangskjærlighet? Jesus elsker deg. Det er ikke vanskelig å elske Ham tilbake.

Min oppfordring er: Takk Gud for at din første kjærlighet har slått rot og går dypere med årene! Jeg vet at du elsker Jesus! Må ikke misforstått fordømmelse plage deg.

FORSONINGS OPPDRAG KONTRA KORANBRENNING

Jeg mener det i et demokrati og i ytringsfrihetens navn skal være lov å brenne både Koranen og Bibelen, men samtidig kan jeg bruke min ytringsfrihet til å si at jeg er en sterk motstander av at det gjøres.

Jeg synes det er primitivt å brenne bøker, og det er en ytring som symboliserer at andres skrevne trosytringer ikke skal tolereres, men brennes - altså tilintetgjøres. Det strider mot ytringsfriheten. Jeg opplever det også ynkelig svakt om vi må «brenne andres tro og overbevisning» i stedet for selv gjennom presentasjon av egen tro og mening saklig møter dem. De som selv vet hva de tror, er trygge i møte med andres tro uten å måtte forakte den.

Bokbrenning er for meg en lavmåls ytring, og fra mitt ståsted vitner dette også om at ytringsfriheten brukes uten bevissthet om ansvar. Dersom polarisering er målet med koranbrenningen, ser det ut som om akkurat det oppnås, og det er i mine øyne uklokt. Demokratiet skal gi rom for mangfold, men i fredelig sameksistens. Polariserende handlinger øker konfliktnivået, og det skaper et usunt klima for at samfunnet og respektfullt ordskifte skal fungere med visdom og gjensidig forståelse.

Ytringsfriheten tilsier at dumskap også har rett til å ytres, men i sakens natur er det naturligvis ikke klokt. Med andre ord er det ikke alt som er lov å si og gjøre, som også er klokt og fornuftig. Noen ytringer er respektløse, og jeg er mot respektløshet. Derfor bruker jeg gjerne min ytringsfrihet til å stå opp for respektfull omgang med meningsmotstandere og mennesker med annen tro enn min egen.

Kanskje det beste vi kan gjøre for å bedre samfunnsklima for gjensidig toleranse og øke nivået for respektfulle ytringer er å ignorere og overse ytringer som har motsatt fortegn og mål. Dersom provokasjoner som koranbrenning ikke får noe som helst oppmerksomhet vil ønsket effektoppnåelse minimeres, og da er det vel på sikt lite interessant å fortsette med dette.

Media har frihet til å skrive om koranbrenning, men ikke plikt. Det kunne med fordel blitt tiet ihjel. Ytringsfrihet er også frihet til ikke å måtte ytre seg og frihet til å velge hva vi vil og ikke vil si.

Oppmerksomhet er koranbrenningens oksygen. Dersom oksygen ikke tilføres dør bålet ut, og det ville jeg ønske

SLIK JEG SER DET

Av Frank Erlandsen

velkommen. Grunnen er at flammer fra koranbrenning faktisk sprer mer kulde enn varme, og jeg synes rommet mellom oss mennesker dessverre allerede er mer enn kaldt nok uten «kulden fra bålet» av det som for våre medmennesker anses som hellige bøker.

Sindighet behøves, ikke usaklige provokasjoner. I fredens tjeneste bør vi arbeide for å bygge konflikter ned, ikke eskalere dem. Kirkens eget oppdrag, som Jesu hender og føtter i hele verden - også den muslimske verden - vil aldri tjene på forakt, harselas og respektløshet overfor våre medmenneskers tro. Vårt budskap og oppdrag er et oppdrag i forsoning og nestekjærlighet. Mesteren kom for å demonstrere dette, og som hans etterfølgere bør vi besjeles av hans hjerte og omsorg for alle mennesker. Dette gjør vi ikke ved å drive gjøn med og trakassere andre menneskers tro, men ved å formidle vår tro - Jesus Kristus - i kjærlighet med sannhet.

Tone og Terje Østenstad har fått en ny tidsregning. Den heter før og etter 1. juni 2017:

ULYKKEN SOM BLE TIL EN BØNNEAKSJON

Et mirakel er den eneste forklaringen ekteparet Østenstad har for at Tone lever. Men mirakelet kom ikke av seg selv. Bakteppet er en dyptgripende bønnekamp fra familie, venner, og ikke minst, ukjente.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

-Den dagen skinte sola fra skyfri himmel og jeg hadde planlagt å kose meg på vei til jobben min, så jeg syklet en halv time tidligere enn det jeg brukte å gjøre, forteller Tone Østenstad, (59).

- Men jeg kom ikke så langt den dagen. Bare noen hundre meter nede i veien smalt det.

Hverken Tone eller hennes mann har noen annen forklaring på at Tone lever i dag, enn at det er et mirakel. Men mirakelet

kom ikke av seg selv. En bønnekamp for Tone begynte sekunder etter ulykken. Vitner til ulykken, folk som hørte nyheten på radio, bekjente, og ikke minst familie, forstod raskt at det beste håpet for Tone var bønn. I to aviser ble Tones påkjørsel omtalt som dødsulykke.

- Den bilen traff meg i en hastighet på 71 km/t. Først havnet jeg opp på panseret og knuste frontruten på bilen. Så fór jeg opp på taket og ble kastet 50 meter gjennom luften, før jeg landet på sykkelstien lengre fremme, forteller Tone.

Terje og Tone Østenstad besøkte Sommerstevnet i Sarons Dal i 2022.

- Og da kommer det rett og slett en gutt på 22 år, en snekkerlærling på vei til jobb, og han stopper og startet hjerte og lungeredning på meg. Etter hvert kom det flere som hjalp til der på ulykkes plassen.

De skjebnesvangre sekundene som skulle endt livet til Tone, fant sted i Andersrødkrysset mellom Saltnes og Tomb da hun var på vei til sin jobb som leder for ungdomsboliger i rus og psykiatrien i Rygge kommune.

RINGER POLITIET

Hennes mann Terje var fremdeles hjemme og gjorde seg klar for jobb, da datteren, som nettopp hadde kommet hjem fra nattevakt, ringte og sa:

- Pappa, har du hørt om ulykken i Saltnes?

- Nei, svarte Terje, -det har jeg ikke hørt noe om.

- Det kan da ikke være mamma, sier datteren, - det er en sykkel som ble påkjørt.

- Da svarte jeg at jeg kan ringe politiet, også gjorde jeg det, forteller Terje.

- Og da sier politiet, nei du må bare ta det helt med ro. Det er mange som er ute og sykler om morgenen. Du må ikke tenke slik. Hva heter hun da? Tone Østenstad, svarte jeg.

- Et øyeblikk, jeg skal sette deg over», sier politiet. Da visste jeg at det var henne.

FULL AV BRUDD

Kort tid etterpå får Terje en telefon fra Ullevål sykehus med beskjed om å komme med en gang, da «kona di er full av brudd».

Skadeomfanget til Tone var ikke småtteri. Hun hadde 27 brudd, inkludert 3 brudd i nakken, 3 ustabile brudd i ryggen, 4 brudd i venstre legg, skallen sprakk, 11 ribbeinsbrudd, skulderblad som var brekt, punktert lunge, løs brystvegg og blødninger.

Hjemme setter yngste sønnen i familien seg på en krakk bortest i stua og folder hendene og begynner og be for mamma.

UKJENTE BER

En ung jente på 17 år som var på vei til Hans Nilsen Hauges videregående skole, kommer til åstedet kort tid etter ulykken. Hun går inn i busskuret og begynner å be. Hun ringte også moren sin, og fikk henne til å be. Moren ringte så til sine venner og fikk dem til å be.

- Det var så kamp mellom liv og død, fortalte den 17 år gamle jenta. -Jeg kunne ikke følge med på skolen denne dagen, jeg ble bare sittende og be.

En annen kvinne som kjørte forbi åstedet, tenker: «Oi, en ulykke». Hun visste ikke om det var en mann eller kvinne som lå der. Men hun ringer med en gang rundt i sitt nettverk og setter i gang en bønnesirkel for den forulykkede personen.

- Også kommer det en dame til forbi, og hun gjør akkurat det samme! Så med en gang ulykken skjedde, var det mange mennesker som begynte å be for meg, minnes Tone med tårer i øynene.

- Og når jeg kommer inn på Ullevål sykehus, er det en sykepleier som er på vei hjem fra jobb. Hun får en telefon fra søsteren sin, som går i menigheten vår i Fredrikstad, og vil fortelle henne om det som hadde skjedd. Da opplever denne sykepleieren at hun må gå tilbake på jobb. Hun spør hvor jeg ligger, går opp på rommet mitt og legger hendene på meg og ber for meg!

- Noen måneder senere er sykepleieren på møte i menigheten vår, og får øye på Terje. Da spør hun hvordan det går med meg. «Nei, det går bra med henne», sier han, og akkurat da kommer jeg gående inn døra. Da brast sykepleieren i gråt og sa at dette virkelig er et stort bønnesvar. Så det ble et sterkt møte for oss begge.

KOMPIS

Men bønneringen stopper ikke der. Den første kvelden etter ulykken ringer en kompis til Terje, som også er en troende. De har ikke så mye daglig kontakt, men ifølge Terje er han en venn som alltid stiller opp når noe skjer. Han hadde lest om Tones ulykke på Facebook.

- Så ringer han og sier at jeg har hørt om ulykken, og jeg ber for Tone i natt. Så sier han, «om du går ned, Terje, skal jeg love at jeg blir med deg, og jeg skal dra deg opp igjen». Det var sterkt, blunker Terje med fuktige øyne.

BØNNER FRA NORD

Ekteparet har fem barn, og den eldste sønnen Michael bodde på den tiden i Balsfjord. Han hadde blitt kjent med en jente som jobbet i Kautokeino. Der ble hun ofte kalt for Jesus jenta. Hun hadde begynt å faste dagen før ulykken. Da Tones sønn ringer og forteller om ulykken til sin mor, opplever hun at Gud sier til henne at «nå skal du faste og be for moren til Michael». «Ja, hvor lenge?» spør hun. «Førti døgn», opplever hun at hun får til svar.

- Så hun faster og ber for meg i førti dager, fortsetter Tone.

- Denne jenta ringer også til en evangelist hun kjenner som har møter i Nord-Norge. Han sier han skal være med og be. Så ringer han tilbake og sier at «det skjer noe merkelig med hodet

mitt når jeg ber for den damen. Så jeg tror at Gud helbreder hodet til Tone, og at Han fører nervetråder tilbake».

- Så er det en same som hun også spurte om å være med å be. Han ringer tilbake og sier at når han ber for Tone, blir han så minnet om ei dame som han kjente, som var utsatt for en snøscooter-ulykke. Ryggen hennes ble helt ødelagt, men Gud helbredet henne og reiste henne opp igjen. Nå tror han at Gud vil reise meg opp igjen på samme måte.

- Disse to samtalene tok hun opp på telefonen og lot meg få høre, forteller Tone. –Det betydde enormt mye for meg.

RINGTE RUNE EDVARDSEN

De tre bruddene i ryggen var ustabile, så hver gang sykepleierne skulle snu Tone i sengen, måtte de være 5 personer og snu henne som en tømmerstokk, da de var redd hun skulle få ryggmargsskader. Det var derfor svært viktig å få operert ryggen.

- To ganger ble jeg kjørt ned på operasjonsstuen for å bli operert, men når de forsøkte å snu meg, ble trykket i hodet mitt for stort og de måtte avbryte.

Da Terje får høre om Tones tilstand, tar han kontakt med Rune Edvardsen, daglig leder for Troens Bevis, som han har kjent i mange år. Tone gikk i sin tid sammen med Runes kone Sølvi på Troens Bevis Bibel og Misjonsinstitutt i Sarons Dal.

- Da Rune svarte sa han at han var i Afrika og at han straks skulle ha møte der, og at de ville be for henne. Han sa også at

han skulle sette i gang bønneteamet sitt i Norge.

Tone nikker bekreftende.

- Da gikk det ikke lang tid før de sa på sykehuset at nå er trykket så lavt at vi kan kjøre Tone ned på operasjonsstuen igjen. Da snudde de meg og trykket holdt seg på et akseptabelt nivå. De fikk avstivet ryggen både oppe og nede, og satte inn nødvendige stenger og skruer. Det var en operasjon som tok syv timer, forklarer hun.

- Senere fikk de operert venstre legg som hadde fire brudd.

- Under rehabiliteringen min satte fysioterapeuten seg på sengekanten min og sa: «Jeg har kikket på bildene av hodet ditt, og da fatter jeg ikke at det er deg jeg sitter og prater med!»

FIREBARNSMAMMA

- Også har vi en herlig firebarns mamma, hun kom på døra hos Terje og sier, «Kona de skal leve». Det hadde hun fått visshet om. Hun fortalte at hun kjørte rundt med tre av barna i bilen, for da kunne hun få bedt for Tone.

- Men personlig visste jeg jo ingenting om disse bønneaksjonene, legger Tone til, for jeg lå jo i koma på Ullevål sykehus i flere uker, før jeg ble flyttet til et lokalsykehus.

KIRKEFREMMEDE

Men en av de tingene som gjorde spesielt sterkt inntrykk på ekteparet, var at kirkefremmede også fortalte at de ba for Tone.

Terje Østenstad ringte også til Rune Edvardsen (midten) for forbønn da hun hadde for høyt blodtrykk til å bli operert. Kort tid etterpå gikk blodtrykket ned, og fikk gjennomført operasjonen.

- Jeg går i en syforening med gamle skolevenninner, de går ikke i noe menighet. Utover dagen til ulykken, ble det jo verre og verre dess mere de hørte fra folk hva som hadde skjedd og skadeomfanget. Og da skriver ei av de i en lukket Facebook gruppe som vi har, «Jenter, da er det bare én ting vi må gjøre, da må vi be til Gud».

- Det var også sterkt, snufser både Tone og Terje.

Det dere opplevde var at mange som ikke pleide å be, kom og fortalte dere at nå ba de for dere?

- Ja, veldig mange. Jeg møtte en tidligere kollega som ikke hadde gitt noe utrykk for en personlig tro, som kom og sa til meg: «Tone jeg har bedt for deg dag og natt». Også sa hun noe som rørte meg veldig. «Fordi jeg vet at det ville du gjort for meg».

Når Tone blir overflyttet til lokalsykehuset Kalnes den 7. juli, har hun ligget i koma i fem uker.

- Da jeg våknet opp etter komaen, var jeg helt sikker på at jeg sang lovsanger, men det gjorde jeg jo ikke. Jeg hadde vært koblet til pustemaskin og da «låner» de stemmebåndet. Så jeg kunne ikke snakke før de koblet til en tale track.

Det var også et nervepirrende øyeblikk for Terje da Tone skulle våkne opp igjen.

- Vi visste jo fremdeles ikke hvordan det stod til med Tone. På Ullevål før hun ble overført, mente legen og en sykepleier at

Tone hadde leet på en finger.

- På lokalsykehuset kommer det en venninne av Tone og sier til meg, «Tone er der inne, hun». Det betydde mye. Jeg visste jo ikke om det bare var et skall igjen av Tone. Da jeg kom inn denne dagen snakket Tone til meg for første gang etter ulykken. Det var en ubeskrivelig lettelse. Tone var der!

Når Tone og Terje forteller historien sin, kommer det klart frem hvor stor betydning andres ord og oppmuntring var i den krevende tiden. Tone husker spesielt en kommentar fra sykepleieren hun kalte «Solsikka».

- På lokalsykehuset var det en nydelig sykepleier som jeg kalte for Solsikka, fordi hun lyste opp tilværelsen min. En da kom hun inn til meg og sa, «jeg var ikke hos deg i går fordi jeg hadde fri. Jeg gikk og holdt på i hagen og nynnet på en sang mens jeg tenkte på deg». Da hadde jeg selv hatt en kraftig infeksjon, med høy feber, og følte meg i elendig form.

Tone Østenstad på sykehuset etter påkjørselen 1. juni 2017.

Tone hadde 27 brudd etter påkjørselen, inkludert 4 brudd i det venstre benet sitt.

- Da må det ha vært sangen «Livet er så kjipt» du nynnet på, sa jeg til henne.

- Nei, det var den sangen «Det er makt i de foldede hender», svarte hun. Hun sa at hun var ikke en personlig kristen, men at hun tenkte på den sangen fordi vi var så omgitt av bønn og tro.

SUNNAAS

Den høsten hadde Tone tre intense måneder på Sunnaas for å lære å gå. Senere hadde hun flere opphold på Sunnaas og ett på Unicare på Jeløy.

- I Østfold skulle det arrangeres Bibelen til alle. Jeg ville så gjerne være med på dette. Så min bønn ble: Kjære Gud la meg lære å gå igjen, jeg vil så gjerne være med å dele ut biblene i Østfold. Og det bønnesvaret fikk jeg. De siste 4,5 årene har jeg kunnet gå! Det i seg selv er et under! Nå er det over 5 år siden ulykken skjedde. Jeg har lavere energi nivå, og hørselen er dårligere. Jeg bestemte meg for å lytte til Sunnaas som sa at de syntes familien min fortjente en bit av meg nå.

- På gode dager tenker jeg at jeg skulle ha jobbet, men neste dag kan jeg være takknemlig for at jeg ikke skal på jobb, smiler hun.

BØNNESVAR

Men livet til ekteparet har også fått nytt innhold. De opplever å bli invitert til en rekke lokale bedehus og menigheter der flere har bedt for dem. Der flokker folk til for å høre vitnesbyrdet deres. At Tone er frisk og oppegående i dag er blitt trosstyrkende for samtlige som var med og be for henne.

«Du er et under på to ben», har Tone fått høre. En lege som så bildene av hodeskadene sa, «Lever det mennesket?». En annen lege har sagt: «Jeg fatter ikke at det kan være deg som jeg snakker med».

- Noen leger har faktisk lurt på om jeg er rett person i forhold til de faktiske opplysningene som foreligger om meg, smiler Tone.

- Men det er ingen tvil. Jeg er et levende bønnesvar!

Tone hadde tre intense måneder på Sunnaas for å lære å gå igjen.

FRA LIV TIL LIV

Du kan forvandle menneskers liv, ved å gi en andel av din arv til de unådde.

Dine verdier kan leve videre.

Ønsker du å vite mer om hvordan du kan forvalte din arv?

Kan du kontakte:

Glenn Tønnessen

Kontakt oss nå for å få vite mer om hvordan dine verdier kan leve videre.

Arnold Dragland

Tlf. 38 35 75 07

glenn@tbve.no eller mobil: 99207525

arnold@troensbevis.no

Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. De skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem. Åp.14.13

Gevir

BURKINA FASO:

800 FRELST I 4 LANDSBYER

I 4 LANDSBYER PÅ 4 DAGER!

I mars hadde Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad en helt spesiell tur til Burkina Faso. Denne gangen hadde han med seg 9 TB Ung ambassadører. De ble med for å kunne formidle behovet for misjon videre til andre unge i Norge, men fikk også prøve seg «live» ute i misjonsfeltet.

Tekst:

Bente Rognmo Thakre

KAMPANJE DAG 1: CICILI

Første kampanjedag ble spesielt spennende. Først fikk teamet være med på en samling med feltleder Samuel Yaldia, som ikke skjulte sin begeistring over de unges besøk fra Norge:

- Å se ungdom som dere, som har dratt fra hamburgere og is og alt det bra som dere har hjemme, for å komme hit, er en stor oppmuntring for oss!

Den formiddagen ble det tid til å spille fotball med lokal ungdom og bli litt kjent. Deretter ble det et møte med landsbyhøvdingen før kampanjen i landsbyen samme kveld.

«I ett av løftene i Bibelen står det, vær ikke redd, for jeg er med deg», fikk TB Ung evangelisten Emma oppmuntre de fremmøtte med på kampanjen den kvelden.

Det var ingen kristne eller menighet i denne landsbyen fra før. Omtrent halvparten av landsbybeboerne kom på møte, og 200 muslimer tok imot Jesus!

DAG 2: WAN

- Vi startet dagen med å besøke en lokal skole. Der fikk vi forkynne evangeliet for barn og unge i alderen 8-18 år. Alle

Hans Martin Skagested og TB Ung ambassadørene fikk dra på fengelsbesøk med felteleder Samuel Yaldia. Her har de også med seg litt mat inn til de 120 innsatte. Flere tok imot frelsen under besøket.

i teamet fikk utfordret seg på å dele vitnesbyrd og forkynne evangeliet, forteller Hans Martin Skagestad.

- Det ble kjemperespons og mange på skolen løftet hendene og ville ta imot Jesus som sin frelser.

Han legger til at det er fantastisk å se ambassadørene fra Norge når de utfordrer seg selv og virkelig blir brukt av Jesus.

- Kampanjen på kvelden ble derimot litt mer utfordrende. Men de fra TB Ung teamet som delte gjorde det kjempebra!

Det var flere som responderte på frelsesinnbydelsen, men de var redde for å komme fram for forbønn. Det er ikke overraskende da det ikke var kristne i den muslimske landsbyen fra før, forklarer Hans Martin.

- Men det skal nå plantes en ny menighet i denne landsbyen og vi har tro for at det som er blitt sådd, skal gi gode frukter!

DAG 3: MOUNA

- En ny dag i Burkina Faso er over. For en glede og for en dag!

Hans Martin forteller at de denne formiddagen besøkte flere skoler. Her fikk hver av de 9 norske ungdommene forkynne evangeliet for skoleelevene, som fikk høre om Jesus for første gang.

Tilsammen var det ca 800 som tok imot troen under de 4 kampanjene i Burkina Faso.

- Flere hundre unge mennesker har tatt imot Jesus når vi nå har hatt outreach på dagtid, legger han til.

Denne kvelden under kampanjen i landsbyen Mouna fikk de svært god respons på frelsesinnbydelsen, og mange søkte forbønn.

- Teamet fikk være med å be for syke. Det å se så mange mennesker bli berørt av Guds kraft, og se hvordan Gud

bruker oss, er fantastisk, legger Hans Martin til.

DAG 4: FIDO

Det er blitt lørdag, og misjonsreisens siste kampanje står for tur denne kvelden. Men først fikk teamet fra Troens Bevis besøke det lokale fengselet som har over 120 innsatte. Flere av disse sitter inne for drap og har lange dommer.

- Men det som gjorde spesielt sterkt inntrykk på teamet vårt

Teamet fikk også tid til å spille litt fotball og bli kjent med de unge i landsbyene der de hadde kampanje på kvelden.

var å treffe tre 16- åringer i fengselet, som sitter inne med lange dommer, forteller Hans Martin.

- Vi fikk lov til å dele vitnesbyrd og forkynne evangeliet inne i fengselet. Responsen var fantastisk, og mange av de innsatte responderte på frelsesinnbydelsen. Her treffer spesielt godt det vi jobber for i Troens Bevis, nemlig at: «Jesus elsker alle mennesker og ingen skal bli utelatt fra evangeliet!»

Det ble en flott slutt på de 4 kampanjene over 4 dager, der over 800 gav sine liv til Jesus. Disse 800 begynner nå på første del av Introkurset "Det Nye Liv", med oppfølging av våre evangelister. Disse landsbyene hadde ingen kristne eller kirker tidligere. Nå skal det bygges kirker i alle landsbyene, som også får hver sin evangelist med støtte fra Troens Bevis.

- Dette er fire av 17 evangelister som nå er klare til å bli sendt ut i Burkina Faso. De trenger mye forbønn, for det er ikke enkle områder som de skal virke i. Her er det hovedsakelig muslimer, der radikale krefter tar mer og mer over. Det at det er blitt så mange kristne i dette området i løpet av 4 dager, er ikke mindre enn et under, understreker Hans Martin Skagestad.

- Nå må vi bare be at de skal bli sterke i troen.

Se flotte live video fra turen på TB sin Facebook side fra 8.-13.mars.

To TB Ung ambassadører koser seg med de andre unge i landsbyen de besøker.

LIVSFORVANDLENDE

OPPLEVELSE: BIDRO TIL FEST I HIMMELEN!

Her forteller tre av de 9 TB Ung ambassadørene som var med til Burkina Faso hva høydepunktene på turen var for dem. Nå skal de hjem til Norge for å inspirere andre unge til misjon.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Emma Guttormsen (19) fra Filadelfia Kristiansand:

Å være i Burkina Faso, et land med en helt annerledes kultur enn den jeg er vant til, har vært veldig spennende. Jeg opplevde og så noe nytt fra vi landet på flyplassen første dagen, til flyet lettet igjen siste dagen. Turen har gitt mye inntrykk på flere ulike måter. Jeg har fått oppleve verdens kontraster og samtidig erfart kraften i Guds ord. Det var så kult å se hvor mange som tok imot Jesus. Både store og små på kampanjene, elever på en skole, og fanger i et fengsel tok imot Jesus. Det var så sterkt å få være vitne til. Personlig har turen til Burkina Faso vært veldig trosstyrkende. Jeg har både fått se og erfare hvordan Guds ord og hans kjærlighet gir håp og glede til mennesker.

Ett av mine høydepunkt på turen var å få være et lys for barna vi møtte. Mange av dem opplever lite kjærlighet, så det å få mulighet til å se den enkelte var veldig givende. Jeg syntes det var gøy å se hvor mye glede og latter en enkel fotball skapte. Det er urettferdig at mange av menneskene i Burkina Faso ikke har like mange muligheter som meg.

Likevel er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk lov til å være med å bety en forskjell for de jeg møtte. Det gav meg et perspektiv på hvor heldig jeg er som er født og oppvokst i en trygg kristen familie i Norge. Jeg er så glad for at jeg fikk bli med på denne turen. Jeg sitter igjen med mange fine minner og erfaringer jeg vil ta med meg resten av livet.

Ella Hermine Espegard (18) fra Sørlandskirken i Arendal:

Turen til Burkina Faso er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Jeg dro med en forventning om at vi skal kunne vise vårt ungdomsmiljø at de vi ber for, de pengene vi samler inn og det generelle arbeidet vi gjør for misjon, faktisk gjør en forskjell. Jeg kom hjem med ikke bare oppfylte forventninger, jeg har også lært så sykt mye mer!

Det jeg sitter igjen med fra denne turen er at jeg faktisk skjønner hvor store de unge er i Guds rike. Jeg husker spesielt barna i den tredje landsbyen. Når alle i landsbyen ble spurt om å rekke opp hånda hvis man ville følge Jesus var det mange voksne som løftet opp hånda, men trakk den tilbake like etter i frykt for å bli dømt. Når jeg snudde meg og så på barna som satt på bakken ved siden av meg hadde flere av de armen strekt opp så langt de kunne, helt fryktløse. Og det var først da foreldrene deres faktisk turte å gjøre det samme.

Jeg har lært at man ikke skal undervurdere et barns første steg til tro. Et barns valg kan gi motet til en hel landsby til å gjøre det samme!

Oda Sofie Tobiassen (16) fra OKS i Lillestrøm:

Misjonsturen til Afrika er noe jeg aldri kommer til å

glemme. Det har virkelig vært en lærerik tur, hvor jeg har fått mer innsikt i hva misjon er og hvordan Troens bevis jobber.

Mandag den 6. mars landet vi i hovedstaden i Burkina Faso, Ouagadougou. Det var i hovedstaden jeg fikk de første inntrykkene om at dette var et fattig land. Bare av å se på gatene hvor folk bor, kan du tydelig se at de er fattige. De har ikke et slikt hjem som du får lyst til å komme hjem til. I tillegg kom det en jente og en mor som ville selge litt frukt. De kom helt inntil bilen og vinduet. Jeg følte meg litt hjelpeløs. Vi kan jo ikke hjelpe alle.

Dag tre besøkte vi en bibelskole. De skulle være med oss til landsbyene på kampanjene. På kvelden dro vi til den første landsbyen. Alt var nytt når vi kjørte innover i landsbyen. Vi hadde aldri vært så nærme befolkningen på den måten. Det var også veldig spennende å tenke på at disse menneskene ikke hadde hørt om Jesus slik som vi kjenner han. De har jo hørt om Jesus i islam, men det er jo ikke den Jesus vi skulle fortelle

- ODA SOFIE TOBIASSEN (16)

dem om. Tenk at jeg har fått lov til å være en av de første til å presentere kristendommen for dem!

I den første landsbyen når vi ba alle som hadde tatt imot Jesus om å komme fram, varmet det hjertet mitt å se så mange stå i midten og rekke opp hånden for å ta imot Jesus. Han som jeg har kunnet kjenne hele livet mitt, men de ikke har hørt om før nå. I den landsbyen, slik som i de andre vi besøkte, skal det plantes en menighet. Det er utrolig kult å tenke på at det er vi som har bidratt til de første personene i menigheten! Nå har menigheten muligheten til å smitte troen videre i landsbyen. Det var fest i himmelen da de rakk opp hånden og kom fram.

Takk Gud for at jeg har kunnet være med å bidra til en slik fest i himmelen!

«TAKK GUD FOR AT JEG HAR KUNNET VÆRE MED Å BIDRA TIL EN SLIK FEST I HIMMELEN!»

TB Ung ambassadørene som var med på turen f.v.: Marion Ntibigarura, Oda Sofie Tobiassen, Emma Guttormsen, Ella Hermine Espegard, Rebecca Nygård, Hannah Naglestad, Samuel Yaldia (nasjonal feltleder), Jan Ottar Jenssen, Andreas Fjellvang, Simon Vehusheia Waldema

SAMLET 40 KIRKELEDERE NORD I HIMALAYA

I Himalaya har Troens Bevis et aktivt team på 101 nasjonale evangelister. En av deres hovedsatsninger er det de kaller en Masteropplæring gjennom Introkurset "Det Nye Liv". Slik får lokale troende oppe i fjellene lære hvordan de selv kan spre evangeliet blant unådde!

I januar måned reiste et evangeliseringsteam ut til flere avsidesliggende områder i Himalaya-regionen. Der gjorde de både oppfølging av nye troende fra tidligere evangeliseringsturer, og oppsøking av nye mennesker som ennå ikke har fått høre evangeliet. På grunn av den enorme geografiske distansen i denne regionen, forteller de at det kan ta to til tre dager å dekke et bestemt område. Disse turene er ikke enkle, da landskapet i seg selv er krevende.

- Bare dyrelivet kan by på en del overraskelser, slik som ville elefanter og leoparder, forteller Pravesh, en av evangelistene.

- Men det er absolutt verd gleden det er å dele evangeliet i landsbyene i disse områdene!

Masteropplæringen tok denne gangen utgangspunkt i Singhalila Range, den nordlige delen av Himalaya-regionen. Et kaldt og isolert område.

- Dette området har over 20 kirker som vi har kontakt med, forklarer Pravesh videre.

Masteropplæringen ble gjennomført blant lederne i de nordlige kirkene, hvor nesten 40 kirkeledere fra de forskjellige menighetene og kirkesamfunnene samlet seg. Deretter tar lederne med seg Introkurset "Det Nye Liv" tilbake, og lærer menighetene sine hvordan de selv kan bruke dette kurset til evangelisering.

- Flere av kirkelederne hadde gått opp til fem timer for å være sammen med oss. Teamet vårt fikk dele litt data om hvordan Introkurset har vært fruktbart i andre regioner i Himalaya. Relevansen til dataene og menneskene som er kommet til tro på Jesus var veldig spennende for lederne. De har en liten trofast menighet, men ser ofte lite vekst. De var tydelig på at de var både glade og begeistret over å kunne få bruke Introkurset "Det Nye Liv" som et nytt verktøy for evangelisering!

I 2023 var det over 100 000 nye elever som tok Introkurset "Det Nye Liv"! Daglig får kurset 286 nye elever, og i snitt er det 3 personer hver time i døgnet, hele året, som oppgir at de er blitt frelst etter å ha tatt kurset. Det var Aril Edvardsen, Troens Bevis sin grunnlegger, som opprinnelig skrev dette kurset som et evangeliserings redskap og til opplæring av nye troende.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Evangelistteamet i Himalaya opplever at det er

interesse for å Introkurset "Det

Liv".

Her er kristne ledere fra Singhalilla distriktet samlet for å lære hvordan de kan bruke Introkurset "Det Nye Liv" til å evangelisere.

stor

Nye

Her er det to kvinner på grensen mellom Nepal og India som gir livet sitt til Jesus etter å ha tatt Introkurset.

BLE SVINDLET: FIKK UVENTET BØNNESVAR DA EVANGELISTEN BA

Binod Rai (46) var en suksessfull forretningsmann i Darjeeling distriktet i Himalaya. Han hadde en kles- og matvarebutikk med god omsetning, og sendte også varer til flere større byer i området. Men da Korona kom, ble hele familien hans syk med viruset. Mens krisen stod på som verst, ble han svindlet da han betalte for medisiner og behandling for familiene sin, og hele formuen hans gitt tapt. Det førte til at han kunne ikke starte forretningene opp igjen etter gjenåpningen. I tillegg førte tyveriet til at han fikk stor gjeld. Nå var familien blant de fattige i byen og strevde med å klare seg.

Binod var eneforsørger for hele familien sin, som nå hadde mistet det meste. For to måneder siden møtte Binod noen evangelister som hadde med seg Introkurset "Det Nye liv". De lyttet til historien hans, og fortalte at Jesus kan gjenopprette livene våre, både åndelig og fysisk. Binod ville gjerne at de skulle be for han. Etter noen få dager fortalte Binod at banken plutselig utbetalte en del av pengene hans som hadde vært låst etter at han ble svindlet. Det gjorde at han fikk nedbetalt halve gjelden sin og kunne begynne å bygge opp igjen noe av det det han hadde tapt. Binod tok imot Jesus og går nå fast i en lokal menighet.

- Men jeg vil være tydelig på at det var ikke pengene som gjorde at jeg tok imot Jesus som min frelser. Det var oppdagelsen av at Jesus døde på korset for mine synder når jeg leste Introkurset "Det Nye Liv"! Det at jeg sa ja takk til Introkurset gjorde at jeg fikk åndelig hjelp! Hadde det ikke vært for dette kurset, ville jeg ikke blitt kjent med Jesus, og dermed gått glipp av den største gaven i universet!

MANNEN HELE LANDSBYEN HADDE GITT OPP

Somrah Munda (57) kommer fra en nomadisk stamme som heter Adivashi i Himalaya. Han fikk minimalt med skolegang, og måtte tidlig ta over farens årlige avtale på en teplantasje, som deretter ble hans egen livsbane. Men tidlig i 30-årene fikk Somrah et alvorlig problem med alkohol. Etter mange klager fra sjefen på teplantasjen, mistet han jobben sin. Men fordi hans nå eldre foreldre var avhengig av støtte fra Somrah, gikk landsbyfolkene til sjefen på teplantasjen, og fikk han til å gi Somrah en ny sjanse. Men han klarte ikke å stoppe å drikke, og da han var 45 år ble han forhåndspensjonert med helt minimal støtte.

- Siden har han levd et liv i ytterst fattigdom og depresjon, forteller en av evangelistene som helt tilfeldig traff Somrah da de kom til hans område for å evangelisere for noen få måneder siden.

- Mens vi pratet med han, fikk vi be for han og gi han litt penger. Dagen etterpå fikk vi høre at noe mirakuløst hadde skjedd med Somrah. Han fortalte at da vi ba for han, fikk han en sterk avsky for alkohol, og han klarte ikke å drikke mer. Han følte det som om noe kom ut av kroppen hans, og at han følte seg helt fri i sjelen, kroppen og ånden. Nå har han tatt Introkurset sammen med sin kone, som også er blitt frelst. Forandringen i livet hans blir sett på som et stort mirakel blant landsbyfolkene, og nå vitner han om Jesus for dem!

- Det at jeg sa ja takk til Introkurset gjorde at jeg fikk åndelig hjelp, sier Binod Raj.

Nå vitner Somrah om hva Jesus har gjort i hans liv.

GAVER SOM FORANDRER LIV

Du kan bringe evangeliets gode nyheter ut til mennesker i 36 felt og 20 land! Det er gjennom misjonspartnere som deg at både Binod og Somrah fikk livet sitt forandret (s.18-20). De fikk begge oppleve Guds omsorg og legende kraft. Men nøkkelen var at de møtte en evangelist som kunne følge dem opp gjennom Introkurset "Det Nye Liv". Bare i 2022 var det over 100 000 elever som tok imot dette kurset. Og over 40 000 av dem går nå fast i en menighet!

Vil du gi en gave til mennesker som ikke har hørt evangeliet? Vil du være med å forandre liv?

GAVEKONTO I NORDEN:

9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige)

800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)

VIPPS: 16212 (TROENS BEVIS)

En evangelist med støtte fra Troens Bevis gir evangeliet videre i en landsby i Himalaya.

FRA RUS TIL REDNINGSMANN

Cato Wiig stiller i år opp som kokk under Sommerstevnet for 10. gang. Da serverer han flere tusen måltid i løpet av uken til barn, unge og medhjelpere. - Det er min måte å gjøre opp for meg, sier den tidligere rusmisbrukeren. Nå vier han livet sitt til å hjelpe mennesker gjennom Blå Kors.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Jeg kom til Stevnet som kokk for første gang i 2013, minnes Cato Wiig (52).

Vi sitter inne på Blå Kors i Posebyen i Kristiansand. Det er vårdrag i luften, og jeg får en omvisning av romslige lokaler som er godt brukt og besøkt. Til daglig driver Cato med forebyggende rusarbeid, foredrag for skoleklasser og praktisk støtte til folk som er under rusbehandling, eller trenger støtte av andre årsaker. Blå Kors i Kristiansand har et variert og økende tilbud til mange forskjellige samfunnsgrupper.

Utenfor står en stor blå varebil. Den bruker Cato til å hente dødsbo og gaver som kommer trengende til hjelp. Men det er langt fra en selvfølge at Cato er der han er i dag. Han er den 3 prosenten av tunge rusmisbrukere som har fått et nytt liv.

HENTET 14 ÅR GAMMEL

Når begynte livet å skli ut for deg?

- Det var et helvete hjemme, begge foreldrene mine drakk mye av tiden. Da jeg var 14 år gammel, sendte barnevernet meg til Lillegården spesialskole guttehjem. Men det førte til at jeg stakk tidlig ut på gaten, det var spennende, så jeg lærte ikke å lese og skrive før jeg var 30 år gammel!

Hva tenker du det gjorde med deg å komme på det guttehjemmet?

- Nei, jeg lærte jo mere fanteri og fusk, og fikk masse dårlige venner. Også var det ikke noe skoleundervisning der, vi måtte jobbe på et verksted eller kjøkken. Jeg var med på å lage mast og ny bom til en Colin Archer skøyte, som jeg også fikk seile på en sommer, så det var jo også gode opplevelser der.

Cato tilhørte noe som ble kalt 2 prosenten av unge som falt utenfor. Det gjorde at han fikk velge hvor han ville gå på skole, på tross av karakterer.

- Så selv om jeg ikke kunne lese og skrive, kom jeg inn på Kroftholmen videregående skole på kokkelinjen. Jeg fikk tålig greie karakterer på kjøkkenet. Så jeg bestod akkurat, og det gjorde at jeg også kom inn på andre året på videregående på Rjukan.

FENGSLET 17 GANGER

Men da Cato var ferdig på VGS, tok det ikke lang tid før han satte den første sprøyten. Tidligere var det alkohol, men nå ble det sterkere stoffer.

- Jeg hadde drukket på skolen. Men amfetamin og heroin kom etterpå. Da var jeg solgt. Det førte til at jeg har gått inn og ut av fengsel 17 ganger for ting jeg var nødt til å gjøre. Ikke fordi jeg var kriminell eller ond, men rett og slett fordi jeg våknet syk hver morgen og jeg måtte ut og ha mer narkotika. Jeg var 18 år første gang jeg var satt i varetekt. Og jeg hadde ikke en jul eller sommer ute før jeg fylte 28 år.

Han forteller at enkelte ganger gikk det bra i kortere perioder da han ble løslatt.

- Noen ganger gikk det greit en kortere periode, men på grunn av omstendigheter, som minstesats fra NAV på 5400 kroner, og at jeg måtte betale 2500 kroner for LAR, som er legemiddelassistert rehabilitering, hadde jeg ikke nok penger til husleie og mat, så da begynte jeg å selge medisinene mine.

- Så fikk jeg yrkesrettet attføring for å gå på skole, og fikk minstesats igjen, og begynte å jobbe ved siden av. Da ble det etterhvert til at jeg jobbet mer enn å gå på skolen, og da jeg jobbet 7 dager i uka 12-15 timer hver dag, knakk det for meg på nytt. Andre ganger har jeg kommet ut av fengselet og forsøkt å være hos kjæresten min, eller søsteren min, eller i en Nav bolig. Så sitter du der i en uke, to uker, tre uker, og ikke er noen ting. Da var det faktisk bedre å oppsøke rusmiljøet, for der er du faktisk kategori kriminell rusmisbruker. Da har du identiteten din og miljøet ditt og du blir sett. Og slik er det jo med mennesker i dag også. Alle de som tilhører det miljøet, er jo der fordi de ikke har tilhørighet noe annet sted.

VILLE AVSLUTTE LIVET

Det gode oppe i alt var at han hadde en kjæreste som hadde holdt ut med han i mange år. Men da hun døde av sin egen sykdomshistorie i 2010, havnet Cato enda hardere utpå. Når han fyller 40 år i 2012 har han fått nok.

- Jeg ble så lei til slutt av rus og livet mitt at jeg i bursdagen min i 2012 kokte opp en stor dose med fentanyl, heroin, rivotril og sovemedisiner. Jeg skulle legge på røret og bli ferdig med livet mitt. Så setter jeg meg ned og tar sprøyta. Jeg våkner opp av at noen roper navnet mitt, og dunker hardt i døra. Da satt jeg på doen. Det jeg ikke visste var at jeg hadde sovet i to døgn med sprøyta hengende i armen. Jeg hadde bare klart å få i meg en brøkdel av innholdet før jeg sovnet, så sterk var den. Jeg åpner døren og der står ruskonsulenten min. Hun bare ser på meg, og hun sier, «nei, du er alt for bra for dette her. Jeg har ordnet plass til deg på Blå Kors».

Da begynte et nytt kapittel i Catos liv. Han går inn i behandlingsapparatet for Blå Kors, og får nøyaktig den hjelpen han trenger. Da han er ferdig, får han spørsmål om hva han ønsker å gjøre videre.

- Jeg svarer at jeg har lyst til å begynne som frivillig arbeider og på den måten prøve å gjøre litt opp for noe av all den ugangen jeg har gjort. For jeg vet at jeg har skadet og ødelagt veldig mange mennesker med å selge narkotika og kriminalitet og det som følger med.

FANT SIN TILHØRIGHET

Da fikk han komme til frivillighetssentralen til Blå Kors

Til daglig driver Cato med forebyggende rusarbeid, foredrag for skoleklasser og praktisk støtte til folk som er under rusbehandling, eller trenger støtte av andre årsaker.

i Posebyen, som nettopp hadde startet opp i 2013. Det gikk raskt fra to til fire timer i uken, så fem dager, så helgene og kvelder.

- Jeg fant virkelig stedet mitt hvor jeg fikk tillitt og følte at jeg hørte hjemme. Jeg har fått masse venner. Så her har jeg blitt. Jeg ble uføretrygdet mens jeg var på rehabilitering, men den har jeg sagt fra meg. Jeg har ikke noe inkassogjeld, den har jeg fått bort. Jeg har giftet meg, kjøpt meg hus og fått førerkort! Det er utrolig godt å tilhøre denne familien. Det er livet mitt. Jeg gleder meg til hver ny dag.

- Nøkkelen er at det er meningsfylt. Slik er jeg med på å gjøre opp for meg i samfunnet. Jeg skal kunne se meg selv i speilet hver dag.

Nå går du også ut til skoler og har foredrag. Hva slags rusbilde ser du i dag?

- Jeg ser at det er økende, mye vanligere og mer akseptert. Jeg snakket nylig til en gruppe med 90 elever i 10. klasse i Kristiansand. Da læreren gikk ut, spurte jeg hvor mange av dem som ikke hadde prøvd rus. Det var kun fire av dem. Det er barn fra alle miljøer og sosiale klasser.

NY EPOKE

Hva førte deg til Sarons Dal?

- Da hadde jeg flyttet inn på ettervern, og det var tid for sommerferie. Etter en samtale med lederen sa jeg at jeg ville ikke utsette meg for flere rusfristelser, så jeg ville gjerne reise til et sted der det var bra mennesker, i tillegg til at jeg gjerne ville gjøre noe bra. Og ut av det blå kommer tilbudet om å reise til Sarons Dal som frivillig. Jeg hadde aldri hørt om Sarons Dal før. Det ble plassen min det der!

I år er det 10. år på rad at Cato kommer til Stevnet, og nå har han kokkeansvaret selv. Underveis har han også fått et nytt ritual som er viktig for han.

- Hvert år på vei til Sarons Dal ligger jeg over på Kvavik camping i Lyngdal og har vareopptelling over livet mitt. Eller jeg camper ved elven som renner gjennom Sarons Dal. Da ser jeg om jeg har klart målene fra i fjor, hvor langt jeg har kommet, og hvor jeg skal være neste år når jeg kommer der.

Hva slags mål har du?

- Første året var målet å få meg førerkort, så var det å kjøpe leilighet, bil, fast jobb i Blå Kors, gifte meg, kone og hus. Det var veldig trygt at jeg kunne gå gradvis. Selv om jeg har jobbet hundre prosent jobb og mer, har jeg alltid visst at jeg må en tur til Sarons Dal om sommeren!

Cato Wiig utenfor Blå Kors i Posebyen i Kristiansand, der han nå jobber fulltid.

Vil du være medhjelper under Sommerstevnet?

Troens Bevis er i stort behov av å få flere medhjelpere under Sommerstevnet i Sarons Dal. Det er medhjelpere som er med og gjør det mulig å invitere både barn, unge og voksne til 10 fantastiske Stevnedager!

Du velger selv hvor mange dager du vil stille som medhjelper.

Det trengs alt fra møtevert, renhold og parkering, til gruppeleder eller praktisk medarbeider til barne- og ungdomsarbeidet.

Som medarbeider i minimum 4 dager får du tilbud om matbånd og gratis opphold på campingen. Er dere to voksne som bor i samme boenhet, og kun én voksen er medarbeider, er det halv pris på campingplassen og gratis tilgang til dusjanlegget.

For mer informasjon og påmelding: troensbevis.no/sommer/medarbeidere

Gi en uke til misjon og meld deg på som medhjelper!

Planetleder Rebekka Høyer-Hansen med klar melding til alle foreldre:

VELKOMMEN TIL ÅRETS VIKTIGSTE UKE!

Slik oppsummerer Rebekka Høyer-Hansen en uke på Planetene, som er tilbudet til barn og unge under sommerstevnet i Sarons dal.

– Stevnet er jo fullt av muligheter, møter, seminarer og treffpunkter for de voksne.

Vi jobber for at uka skal være like bra og viktig for barna og ungdommene, sier hun.

Forberedelsene til årets arrangement er i full gang. Selv om Planetene har et godt rykte på seg fra før, er målet alltid å løfte kvaliteten enda noen hakk år for år.

En levende Jesus

Deltakerne deles inn etter alder, slik at alle får et best mulig tilpasset tilbud.

– Det skjer så mye spennende og livsforvandlende med barna og ungdommene på Planetene, og vi vet at mange har tatt viktige valg om å følge Jesus denne uken. Flere blir helbredet. Det skjer så mye på innsiden ved å være i Guds nærvær, i lovsang, og gjennom å høre taler som de forstår, sier Rebekka.

En typisk planetdag starter med fellesskap og forkynnelse, tilrettelagt etter hvor gamle deltakerne er. De eldste barna og ungdommene avslutter i tillegg dagen med egne kveldsmøter.

– Barna og ungdommene får presentert en levende Jesus som er opptatt av hver enkelt. De skal få bli kjent med Jesus på en måte som de lett kan forstå, som gir dem et rett bilde av hvem Gud er og hvor høyt de er elsket. Her er ingen utelatt, fastslår hun.

– Det skal være gøy!

Mesteparten av tiden brukes imidlertid til aktiviteter på forskjellige steder i dalen og noen ganger lengre unna.

– Det skal være gøy! Vi vil gi dem spennende opplevelser gjennom aktiviteter, konkurranser og lek. Samtidig har vi veldig dyktige medarbeidere som bryr seg om dem og følger

dem hele dagen, både på aktivitetene og på møtene, sier Rebekka.

Hun understreker at arrangøren legger stor vekt på at hver deltaker skal bli sett og ivaretatt. Derfor deles de opp i mindre grupper der de kan samtale om talene, stille spørsmål og be.

– Stevneuka skal ikke bare være masse felles opplevelser og aktiviteter, men også gi varige minner og ha betydning for resten av livet for den enkelte, understreker Rebekka, som oppfordrer alle foreldre til å la barna og ungdommene i familien få ta del i dette.

– Tenk at ditt barn får en slik unik mulighet! Tenk at flere hundre voksne setter av en hel uke, for å gi nettopp ditt barn eller din ungdom et livsforvandlende møte med Jesus Kristus!

Trenger flere frivillige

Samtidig er hun opptatt av at et stort og godt arbeid krever mange og gode ressurser, ikke minst i form av frivillige medarbeidere.

– Vi trenger så utrolig mange som ser verdien av satsningen på Planetene. Antall deltakere som får plass bli med, avhenger i veldig stor av grad av hvor mange voksne ledere vi klarer å rekruttere. Som leder blir du godt trent opp og tatt vare på. Du vil sikkert bli sliten, men jeg er helt sikker på at du vil føle deg velsignet og kjenne at det er så verdt det, sier Rebekka.

– Husk at Planetene forvandler liv! Alle voksne kan brukes til et aller annet. Ikke tenk lite om deg selv eller at du ikke passer. Vi har mange behov og mange ulike oppgaver som skal fylles.

Grepet av stevnemotto

Motto for årets sommerstevne er «Ingen utelatt». Rebekka forteller at dette allerede har grepet henne og de andre medarbeiderne på Planetene.

– Vi vil la dette temaet prege Planetene, ved snakke om det og hva det kan bety og hva vi kan bidra med, lover hun.

– Masse gøy, masse lek, gamle og nye venner – og ikke minst Jesus.

Tekst: Harald Mydland

For Planetpåmelding og mer informasjon: tbve.no/sommer

Leder for Planetene, Rebekka Høyer Hansen (midten) sammen med Zoé og Simon Kristiansen, som har ansvaret for YouthPlanet.

Barn og unge i alle aldersgrupper har mye å glede seg til på Planetene under Sommerstevnet. Her fra KidzPlanet under Stevnet i 2022.

Her er fra en kveldssamling for de eldste ungdommene under Stevnet.

67 UNGE I BRANN FOR MISJON BESØKTE SARONS DAL

I løpet av 4 måneder skal gjengen på 67 unge fra Jesus Revolution på misjonstur til 50 nasjoner i Europa.

I februar stoppet over 60 unge innom Sarons Dal i begynnelsen av deres Europaturné denne våren. Ungdommene er en del av Jesus Revolution bevegelsen til Anne og Stephan Christiansen. Da Aril Edvardsen og Troens Bevis Verdens Evangelisering valgte å avvikle bibelskoledriften i Sarons Dal, fikk Anne og Stephan Christiansen overta konsesjonen for å drive sitt eget bibelskolearbeid med unge i Oslo. Det var derfor stas for bibelskoleelevene å se stedet hvor navnet til bibelskolen de nå går på i Oslo, opprinnelig hadde sitt utgangspunkt. Teamet, som inkluderer musikere, sangere, teknikere, misjonærer og forkynnere, vil reise for å tjene kirker og ungdom i 50 nasjoner i løpet av 4 måneder, og på hvert sted ha et nasjonalt eller regionalt ungdomsvekkelsesarrangement.

Du kan følge turen på deres Facebook side: Jesus Revolution

BETANIA ÅSERAL BLIR NY PARTNERMENIGHET

- Da er det en glede å ønske velkommen Betania Åseral som ny partnermenigheter med Troens Bevis, sier Kai Johansen, forkynner og koordinator for Partnermenigheter.

- Betania Åseral er en flergenerasjonsmenighet som i løpet av uka er i kontakt med mange gjennom møter, barnesamlinger og ungdomsarbeid. Pastor Ingvild Forgard og forkynner Ole Kristian Iglebæk sier de er takknemlige for å få koble seg på Troens Bevis og arbeidet som drives derfra. Menigheten har bestemt seg for å støtte vår nye satsing Special Children Uganda.

- Vi takker for tilliten og ber at Guds rike gjennom dette skal vokse både lokalt og globalt!

Over 60 ungdommer fra Jesus Revolution besøkte Sarons Dal i februar for å få et innblikk i sin egen misjonsarv, i det de startet en større misjonsturné ute i Europa.

SØRØST-ASIA: HUNGER ETTER EVANGELIET

Ferske og sterke bilder fra misjonsfeltene i Sørøst-Asia kommer stadig inn. De lokale evangelistene som får underhold gjennom Troens Bevis partnere vitner om en stor hunger etter evangeliet, der folk i alle aldersgrupper ønsker å bli kjent med Jesus.

Troens Bevis støtter nå over 1300 evangelister i 36 felt fordelt på 20 land i Sørøst- og Sør-Asia, Afrika og Midtøsten!

Tusen takk til alle dere som står med i oppdraget! Hver dag er det nye unådde som får høre de gode nyhetene i evangeliet!

KUNNE IKKE LESE

FIKK TRAKTATEN LEST FOR SEG - BLE FRELST!

Troens Bevis` evangelister i India trengte ikke bli spurt to ganger om de ville lese traktaten for Ramayya. Det gjorde de gladelig! - Og Ramayya slukte innholdet!

At det er mange som hungrer og tørster etter Jesus, er sikkert og visst!

En av evangelistene forteller her om det spesielle møtet med Ramayya:

«Det er en mann som heter Ramayya. Han har ikke skolegang, men er en utrolig intelligent person. Han kan veldig mye om historien knyttet til de hinduistiske gudene og har stor kunnskap om de tradisjonelle hinduistiske ritualene for tilbedelse.

Vel, en dag dro jeg og noen ungdommer fra menigheten ut i landsbyene for å evangelisere. Mens vi holdt på å tale Guds Ord, så var det en mann der som lyttet konsentrert til evangeliet som med stor frimodighet ble forkynt. Og det var Ramyya.

Han trakk seg nærmere der vi stod, og så og lyttet mens evangeliseringsmøtet pågikk. Da vi var ferdige med å fortelle, delte vi ut noen traktater og Det Nye Testamentet. Han tok imot traktaten og spurte om vi kunne lese den nøye for ham. Etter at vi hadde lest traktaten for ham, spurte han oss noen spørsmål fra Bibelen, som vi svarte på. På slutten av samtalen kom han med en tydelig uttalelse om at Gud måtte være Hellig, og at han trodde at Bibelen var sann og at Jesus var verdens frelser!

Videre sa han: «Når vi ser nærmere på gudene i hinduismen, så har de alle sammen levd liv med synd».

Videre fortalte han oss om livet sitt, som et vitnesbyrd, og tok imot Jesus Kristus som sin frelser og Herre! Han ble døpt og ble med i menigheten!

Vær med å be for ham og for familien hans.»

Fantastisk!!! Det er ingenting som skal sette en stopper for at mennesker blir frelst! Takk Gud for evangelister som frimodig går ut og forkynner Guds Ord!

BØNN FOR INDIA

Vær gjerne med å be for evangelistene, for enda større frimodighet, kreativitet, visdom. Be for enda større fremgang i arbeidet med å nå mennesker med evangeliet om Jesus! Slik vil himmelens rike vokse, til Guds ære!

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

SIGBJØRN HJORTHAUG

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no

TveitPark

• Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

• Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap

• EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

NORGESSTØRSTE

SALG - SERVICE - VINTEROPPL AG

YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

Spesialområder:

• Arv/dødsbo

Tollbodgata 36 4614 Kristiansand

• Skilsmisse/skifte/barnefordeling

• Testament/fremtidsfullmakt

• Barnevern

Sven J. Stray Advokat MNA

stray@straywaaland.no

Tlf: 93 44 40 03

Erfaring, trygghet, integritet

JUBILEUMSKONSERT

FOR PETRA 15. JULI KL 22:00

Billetter på Tikkio.com eller ved inngangen

TALERE:

Rune Edvardsen - Torbjørg Oline Nyli

Thomas Åleskjær - Siri Iversen

Sebastian Stakset - Egil Svartdahl

Sten Sørensen - Gina og Øystein Gjerme

Stein Reinertsen - Andreas Hasseløy

Jarle Waldemar - Berit Iversen

Filadelfia Lovsang - Fam. Guldbrandsen

.... med flere

Planetpåmelding for barn og unge: tbve.no/sommer.

Gi en uke til misjon og meld deg på som medhelper!