De
8
12
16
26
Lederen: Nå er det vanlig folks tur........................................................................side 04
Slik jeg ser det: Helbredelse.................................................................................side 05
Besøk av Lundheim folkehøgskole for pensjonister..............................................side 06
Gud taler og kaller fremdeles til tjeneste..............................................................side 19
Tilgivelse, barmhjertighet og tro..........................................................................side 22
Nådde målet: 100 000 til Strikk for Dina!.............................................................side 24
Besøkte Vigeland vekkelse fra Irland....................................................................side 25
Lager treskilt for å velsigne..................................................................................side 28
Wendys hjørne:....................................................................................................side 30
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING
Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no
Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS
REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad
Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Harald Mydland, Arnfinn Clementsen, Wendy Wakode og Sten Sørensen.
ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377
Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
minste av de minste viser vei til Jesus Egen solidaritetsdag for Burma 150 lokale ungdommer vil evangelisere i Himalaya Lansering av TB unge voksneDet er ufattelig mange som kjenner til Haaland, vår nye nasjonale stolthet. Han har på noen få år blitt super kjendis og en av verdens beste fotballspillere. Jeg skiftet klubb da han gikk til Manchester City. Haaland er en type vi alle har noe å lære av. Gjennombruddene og scoringsteften er utrolig. Han legger seg i posisjon for å score og skaffe klubben poeng og resultater. Det er i angrep en setter resultatet for kampen.
Haaland er på alle sosiale medier og presse hele tiden. Han er på milliarders lepper ukentlig. Ja, han er blitt mere kjent enn Jesus.
Jesus Kristus som har 2,7 milliarder vitner og følgere, blir ikke gitt samme oppmerksomhet som Haaland. Haaland fansen og markedsavdelingen hans ser ut til å gjøre en bedre jobb enn følgerne til Jesus.
Det er en helt annen kamp. Det er mye viktigere resultat som skal oppnås på den banen Jesus spiller. Angrepsrekka og midtbanen som legger opp til pasninger, må også jobbe hardt for at MÅLET SKAL TREFFES.
La oss be for Haaland og alle andre spillere på verdens arenaer – og selv spille så godt vi kan på livets arena og nå de unådde og utelatte.
Dette slagordet har vi hørt mange ganger de siste par årene. Det er egentlig et godt slagord som ønsker å tenke på alle de vanlige menneskene rundt omkring i landet. Det er jo mest «vanlige» mennesker iblant oss.
For å være klinkende klar: Jeg tenker overhodet ikke politisk når jeg bruker slagordet. Dette har ingen ting med norske forhold å gjøre. Jeg tenker på Gud som i de siste dager vil utgyte av sin Ånd over alle mennesker, og dermed viser klart og tydelig at nå er det vanlige folks tur.
I Det gamle testamentet var det slett ikke vanlige folks tur. Den Hellige Ånd var kun utgytt over konger, profeter og prester. De vanlige fikk ikke motta Den Hellige Ånd. Derfor var det revolusjonerende da profeten Joel profeterte at i de siste dager vil Gud utgyte av sin Ånd over alle mennesker. Kunne virkelige Den Hellige Ånd bli tilgjengelig for alle mennesker?
Ja, flere hundre år senere kunne Peter si følgende: «Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk.»
Apg 2, 14 – 18.
Dette ble grensesprengende for urkirken. Den ekspanderte kolossalt fordi Den Hellige Ånd var utgytt og ble lekfolket til del. Den var ikke begrenset bare til profeter og prester.
Nå er det vanlige folks tur. Det sies at den store vekkelsen som har funnet sted i Latin Amerika skyldes at lekfolket er så sterkt berørt. Millioner av kristne er fylt med Den Hellige Ånd, og frimodig vitner de om Jesus til sine naboer.
Den Hellige Ånd gjør oss til vitner. Til frimodige vitner. Vi trenger langt mer av dette her på berget også.
Nå er det din tur. Bli med og aktiviser deg på ditt hjemsted – og for misjonsoppdraget.
Vi går en spennende høst i møte. Det er ikke prestenes eller profetenes tur. Vi lever i den nye pakts tid. Pinsedag med åndsutgytelse over alle mennesker har funnet sted. Nå er det vanlige folks tur!
Helbredelse ved bønn er et tema som stadig skaper både debatt og usikkerhet.
Det kan være mange årsaker til det. I vårt land kan noe av grunnen være at den kristne kirke i stort har vært lite fokusert på helbredelse i forkynnelse og praksis gjennom århundrer. Dermed har ikke helbredelse blitt sett på som en naturlig del av kristenliv og menighetsliv, men i stedet ofte blitt sett på som noe ekstremt og litt på siden av ”den sunne lære”. En annen årsak kan være at en del helbredelsesvirksomhet har vært usunn og spektakulær, og også skapt en del skuffelser hos de som ikke ble helbredet, fordi ivrige predikanter ”lovet for mye”, eller den syke fikk opplevelsen av å ha ”for liten tro”.
Med pinsebevegelsen fra begynnelsen av 1900-tallet kom det nytt fokus på Åndens gaver og helbredelse, og det ble en naturlig del av forkynnelse og praksis. «Fram mot urkristendommen» var mottoet med forbilde i den første menigheten vi møter i Apostlenes Gjerninger.
I vårt land var Aril Edvardsen en av de som sterkt og positivt forkynte helbredelse fra midten på 60-tallet. Det var med og åpnet for større forståelse for tro på helbredelse i ulike kristne miljøer. I dag er kartet annerledes i kristen-Norge. Den karismatiske bevegelsen på 70 og 80-tallet brakte med seg en ny åpenhet for Den Hellige Ånds gaver innen alle trossamfunn, og tungetale, helbredelse, tegn og under kom på dagsorden på en ny måte.
Helbredelse hører naturlig med i evangeliet og Jesu forsoningsverk. Sykdom kom inn i verden gjennom syndefallet og er derfor en del av syndefallets følger. Det betyr ikke at sykdom er et resultat av den enkeltes personlige synd. Sykdom eller helse er ikke et måleinstrument på åndelighet. Selvsagt kan vi pådra oss sykdom ved et dårlig levesett, men det er ikke slik at Gud dømmer eller belønner våre liv og handlinger med enten sykdom eller helse. Sykdom rammer mennesker uforståelig og urettferdig, men straffen for vår synd tok Jesus på seg på korset.
At Gud skulle gi sine barn sykdom, vil skape et forvirrende gudsbilde. Men mange kan vitne om hvordan Gud var med dem i tider av sykdom. Hvis vi trodde at sykdom kom fra Gud ville vi aldri gå til lege. I stedet tror vi at gode leger og «legenes lege» arbeider sammen til vårt beste. På den annen side, hvis helbredelse blir et ”trospress” som får syke til å føle at det er noe galt med dem fordi de ikke blir helbredet, har både forkynnelse og praksis feilet.
Vi har ikke svaret på alt når det gjelder helbredelse. Men vi vet at Jesu frelsesverk gjenopprettet syndefallet, og at en dag - i den nye verden skal det skal aldri mer være sykdom, nød, krig, fattigdom eller død! Men her og nå er det vår oppgave å proklamere Guds rike og forkynne evangeliet. Forbønn, håndspåleggelse og helbredelse er en viktig del av dette som Bibelen kaller forsoningens tjeneste.
Jeg vil oppmuntre og anbefale frimodig forkynnelse og bønn for syke uten å legge byrder på de syke!
- Vi kaller det folkehøgskole for pensjonister, som kom i gang på begynnelsen av ’80 tallet, forklarer rektor Ole Petter Hansson.
- Både Aril Edvardsen og senere Rune Edvardsen har besøkt skolen og holdt foredrag for oss under treffet, så det var veldig hyggelig å få komme til Sarons Dal i år.
Han legger til at de har både konserter og forskjellige typer foredrag fra ren underholdning til informasjon om nyttige ting for pensjonistene.
- I formiddag var det f.eks en oppdatering om tekniske hjelpemidler, vi har snakket om kosthold, og en journalist fortalte om Nokas ranet minutt for minutt. Og i morgen kommer Dagfinn Høybråten.
Flere av de besøkende gir utrykk for at de har vært til Sarons Dal tidligere.
- Mine oldeforeldre bodde på Øyesletta. Det betydde at som barn hadde jeg mine ferier her i Kvinesdal, forteller Bodil Anvik Ingebrethsen.
- Det betydde også at jeg fikk med meg de første teltmøtene fra de aller første årene til Sommerstevnet i Sarons Dal. Mye hyggelige minner, understreker hun.
Bussjåfør med kall
Bussjåfør John Ivar Smidsrød kunne også fortelle at han var selv bibelskoleelev ved Troens Bevis Bibel og Misjonsinstitutt i 1980/81.
- Da var det Martin Meland som var rektor, så det ble litt turer opp til Bergen, ler han.
- Jeg var godt bevisst på min tro, men det staket ut mitt kall som evangelist og misjonær, minnes han.
- Jeg var singel og reiste ut som misjonær til indianerne i Canada sammen med en venn som bodde der. Mye spennende skjedde. Etter hvert kom jeg tilbake til Norge, giftet meg og har jobbet med flere ting samtidig som jeg var med i lederskapet i Zion på Vigeland.
- Men jeg må si at jeg har bedt til frelse med flere personer de 10 siste årene som bussjåfør enn 30 år i ledelsen til menigheten vår!
Hva skjedde?
- Etter at jeg begynte som bussjåfør har jeg fått øynene mine opp for det å gå ut og snakke med helt vanlige folk! Jeg kan ikke vitne og be med folk på bussen som bussjåfør, men nå ser jeg folk på en helt annen måte, forteller han begeistret.
- Jeg har også fått kjøre ungdommer på skoleturer ned til Polen, og det er blitt mange sterke samtaler. Og hjelpesendinger inn til Ukraina og Russland. Faktisk fikk jeg nylig be for en ukrainer som satt på gaten i Berlin, det var sterkt. Når jeg ser mennesker på gaten, går jeg gjerne bort og snakker litt for så å be med dem, og kanskje gi dem litt penger. Det er ikke vanskelig, men det har åpnet en ny verden for meg. Det handler om å ta evangeliet ut til folket.
- Jeg må også si at en er aldri for gammel til at det ikke er noe arbeid for en i Guds rike!
Bortimot 90 pensjonister besøkte Sarons Dal en onsdag formiddag. De kom fra Lundheim Pensjonistforening som har et årlig 3 dagers treff på Folkehøgskolen. En av dagene har de en utflukt, og i år gikk turen til Sarons Dal.Tekst: Bente Rognmo Thakre
Det var ca. 90 personer som ble med på turen til Sarons Dal.
Glenn Tønnessen fra Troens Bevis gir pensjonistene en guidet tur i Sarons Dal.
John Smidsrød forteller at han har lært å ta evangeliet ut til vanlige folk etter at han begynte som bussjåfør for 10 år siden.
Bodil Anvik Ingebrethsen husker de første stevnene fra barndomsbesøk til besteforeldrene i Kvinesdal.
I den nye omsorgbyen i Uganda snus alt opp ned. Den som ingen vil ha, blir plutselig den personen som blir årsaken til at andre får hus, hjem og arbeid – og et helt nytt liv. Et imponerende arbeid vokser fram. Og dette får vi være med på. I juni reiste et team på fire sammen med Rune Edvardsen for å se på den nye omsorgsbyen for barn med spesielle behov som nå bygges utenfor Kampala.
På byggeplassen i Uganda spør vi Rune Edvardsen om hva som gjorde at han fikk visjonen om et slikt stort hjelpearbeid?
- Det var fordi jeg så fortvilelsen i mødre og bestemødre som prøvde å ta seg av sine barn. De kjente på det hver eneste dag, å klare å få det til med alle mulige midler, og jeg så de barna som levde under alle slags forhold. Jeg ville ikke hatt hunden min der en gang for å si det sånn. Jeg kom så nært på det jeg vil kalle umenneskelige forhold. Folk skal ikke kunne leve sånn som disse folkene har måttet leve. Jeg tenkte på bibelstedet hvor det står at «det du har gjort mot en av mine minste har du gjort mot meg». (Matt.25:40) Alvoret
i det skriftstedet er jo at litt lenger bak står det noe om «det du ikke gjorde mot en av mine minste …» (Matt.25:45).
Du fikk et kall fra Gud. I dag er vi på dette fantastiske området. Bygget vokser til, og leiligheter i mengder bygges. Var dette noe du drømte om?
- Ja, men jeg drømte nok ikke så stort med en gang. Jeg drømte vel litt delvis. Når det kom på plass og visjonen fikk større plass i hjertet mitt, og ikke minst det at jeg ville gi det såpass mye tid av livet mitt. Jeg vil bruke livet mitt til å hjelpe disse folkene så lenge jeg lever. Det har nok vokst
Tekst og foto: Sten Sørensen
og vokser enda mer i hvilke muligheter det er, at de minste av de minste skal stå fram og kanskje være den veien som leder flest til Jesus også framover.
Du har opplevd nå i ett år at dette har vært sterkt markedsført i menigheter og gjennom dine besøk. Hvordan har du opplevd responsen når du har vært på besøk på forskjellige steder?
- Det har vært fantastisk, og jeg må si at jeg har bedt mye til Gud i mitt liv, og bedt om bønnesvar, men jeg tror aldri jeg har fått lettere bønnesvar enn når jeg har bedt for dette arbeidet. Jeg ser folk har åpnet hjertene sine, gitt penger og står med, så det har vært en fantastisk opplevelse – selv om vi ikke er i mål ennå!
Hva er framtidsplanene?
- Det er å skape et sted i Uganda, et nytt land hvor alle reglene er snudd opp ned, slik at den svakeste og minste, den som ingen ville ha, blir den som formidler velsignelsen til andre. Det som er så fantastisk er jo og at vi snur det helt opp ned, for den som ingen ville ha, blir jo den som alle vil ha, plutselig. Nå er det den som gjør at her blir det hus og heim, arbeid og et helt nytt liv.
Det må jo være en drøm å være midt i dette. Hva vil du si til giverne våre?
- Jeg vil bare si tusen hjertelig takk, og jeg skulle ønske hver eneste en kunne vært her og sett hva vi bygger og hva vi lager, men også vært med meg ut i slummen og sett de stedene hvor disse barna blir gjemt bort. Å se hvordan disse barna har det, men også få se hvordan vi snur mørket til lys på ett blunk når vi går inn i dette, er som et under, sier Rune Edvardsen, med stor takknemlighet for all støtte som er kommet inn til den nye omsorgsbyen for barn med nedsatte funksjonsevner.
Mor og far har dratt, og bestemor er den som nå tar hånd om barnebarna sine i slummen i Kampala. Her treffer teamet fra Troens Bevis familier som potensielt kan få hjelp gjennom den nye omsorgsbyen.
Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad på det midlertidige senteret for barna som skal flytte inn i den nye omsorgbyen når det står ferdig.
- Jeg ville ikke hatt hunden min der en gang for å si det sånn. Jeg kom så nært på det jeg vil kalle umenneskelige forhold, forteller Rune om opplevelsen av slumområdet i Kampala.
- Jeg blir ganske rørt
Hva var det som gjorde at du engasjerte deg i dette prosjektet?
- Jeg har hatt gleden av å jobbe med Troens Bevis og Dina-stiftelsen og Rune Edvardsen i mange år. Når dette prosjektet begynte å nevnes så tok det tak i hjertet mitt. Særlig det at de som har det vanskeligst av alle skal få hjelp. Jeg kjente hvor godt det ville være om jeg kan bidra med noe. Jeg spurte Rune om det var mulig å kjøpe et hus, og da kjente jeg også at jeg ville gjøre det med mine barn og mine barnebarn – slik at vi på sikt kunne kjenne en ekstra tilknytting med det huset. Da vil barnebarna lettere kjenne at det er akkurat disse personene vi har knyttet oss til og sender gaver til, eller reiser og besøker en dag i framtiden. Her får vi sette fokus på folk som har helt andre forutsetninger i livet og får være til hjelp for dem. Dette er fantastisk, svarer Peter.
Med de inntrykkene du har fått nå disse dagene, hva vil du si til giverne våre hjemme og de som lukter på dette?
- Jeg tenker at dette er god jord. For det første er det jo veldig fruktbar jord her, men jeg tror dette er en god åndelig jord også å så inn i. Jeg tror det ligger en stor velsignelse i å gjøre noe mot «en av mine minste». Det er Guds hjerte. Å la Guds hjerte bli vårt hjerte, det er noe av nøkkelen. Det er et fantastisk privilegium å få lov til å være her og virkelig få se det. Jeg tror mange i Norge virkelig har lyst til å være med på dette, for dette gjør en forskjell, sier Hans Martin.
John Grøtte, styremedlem i Troens Bevis, har vært på stedet flere ganger. Hvordan var det å komme tilbake denne gangen?
- Du vet at det har skjedd en så stor forandring her at det er ikke til å kjenne igjen. Det er jo amazing, fantastisk. Dette kommer til å bli en plass hvor folk virkelig kommer til å ha det bra. Når det er lagt ned så mye arbeid og så flotte installasjoner som det er gjort her, så må det lykkes.
- Så vet vi hvem som er arkitekten bak dette. Vår Herre er med oss i dette. Uten Guds velsignelse ville dette ikke vært mulig, men Han er med.
Ett av målene med Ingen Utelatt aksjonen er å fjerne stigmaet som følger familiene med barn som har spesielle behov i Uganda.
Flere burmesere var med og delte om det som nå skjer i Burma.
Gjester fra fjernt og nær, dyktige musikere og sangere, smakfull burmesisk mat og interessant paneldebatt, er noen av stikkordene for den viktige Solidaritetsdagen for Burma, som ble gjennomført første søndag under årets sommerstevne. Det særdeles nydelige sommerværet dannet en utrolig flott ramme rundt det minnerike arrangementet.
Troens Bevis vil vise praktisk solidaritet med det burmesiske folk! Rune Edvardsen har gang på gang de siste årene, stått på barrikadene for folket i det krigsherjede landet Burma. Blant annet gjennom en rekke besøk, både offisielt og i hemmelighet, samt forsøk på å utvirke et større engasjement for Burma fra norske politiske myndigheters side.
Til solidaritetsdagen i Sarons Dal var det invitert 8 gjester fra Burma. Dessverre gav Utenriksdepartementet i Norge dem ikke innreisetillatelse. Men de første benkerekkene i stevnehallen var fullsatt av festkledde burmesere, flere i fargerike nasjonaldrakter. En gruppe burmesere framførte en flott og fengende nasjonal dans i begynnelsen av møtet.
Tekst: Harald MydlandMer enn 100 000 burmesere har vært på flyttefot de siste årene. De utsettes for grove krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskerettighetene generelt, mens verdenssamfunnet utenfor dessverre forblir tause.
- Folket i Burma opplever en stillhet. Krigen i Ukraina tar nok mye av medieoppmerksomheten i dag. I tillegg er det mye spill bak kulissene, der mange trolig er redde for å ta risikoen ved å tone flagg for Burma. Men landets befolkning utsettes for utrolig mye lidelser. Folket ønsker fred, men sulter og blir drept på kynisk vis av militærjuntaen, sa Rune Edvardsen innledningsvis, og understrekte at vi i Norge vet hva fred og demokrati betyr.
Mye står på spill. Folket i Burma gjennomgår ufattelige lidelser og mange blir drept på bestialsk vis. Under en musikkfestival nylig ble 100 mennesker kynisk drept da juntaen flere ganger sendte bombefly over arrangementet. 6672 mennesker soner straffer, 43 er dømt til døden og 3757 har blitt drept av juntaen.
Burma er ett av verdens fattigste land med en befolkning på ca. 55 millioner. Landet har 150 folkeslag hvorav 52 regnes for unådde. Andelen evangelisk kristne utgjør 4.93 %. Buddhistene utgjør 77.7 %. Troens Bevis støtter for tiden 28 nasjonale misjonærer i Burma.
FRI FRA UNDERTRYKKELSE, OG MAT TIL FOLKET
Militærjuntaen ønsker å forbedre ryktet til Burma. Derfor
Et burmesisk kor var med og sang. Burmesere danser på scenen og viser frem deler av både kulturen og historien deres.endret de landets offisielle navn til Myanmar. De vil bytte ut den gamle kulturen og erstatte den med en ny.
- Jeg skammer meg over at vi som nasjon ikke har gjort mer for det burmesiske folk. Vi burde og skulle ha gjort atskillig mer, uttrykte tidligere bistandsminister, Dag Inge Ulstein, som var først ute i paneldebatten.
I tillegg til Ulstein, deltok også Torbjørn Herluf Andersen, pastor i Gjøvik baptistmenighet, som har 80 % burmesere i forsamlingen. Andersen underviser også ved Gjøvik Universitet. Videre Kristian Stokke, professor ved UiO og Burmaforsker, Maung Maung Myint, som er NUG-representant i Norge, samt Lian Hmung Sakhong, bosatt i Sverige og minister i den føderale demokratiske unionen, som jobber for likhet mellom mennesker, og retten til selv å bestemme hvilken folkegruppe de tilhører.
Samtlige poengterte at nøden er ufattelig stor i Burma. Norge gir pengestøtte gjennom FN, men lite når fram til de mest
pengetrengende. Små menigheter i Norge derimot står på for å hjelpe, blant annet de burmesiske menighetene i Norge. De ser at hjelpen kommer fram til de som trenger den mest.
I Burma er telekommunikasjonen kuttet ned. Internett fungerer ikke, og det er vanskelig å formidle informasjon og oppdaterte nyheter til utenomverdenen. Kirker brennes ned, og folkegrupper utsettes for etnisk rensning.
Militærjuntaen består av nominelle buddhister, som vil ha én religion, ett språk og ett folkeslag. Behovet for nødhjelp er ubeskrivelig. Styreformen må bli demokratisk, og konfliktene i landet må bli løst på en humanitær og fredelig måte for alle grupper.
Troens Bevis kommer til å stå sammen med det burmesiske folk også i årene som kommer. Innsatsen vil bli både humanitær og ved støtte til effektiv sjelevinning gjennom nasjonale misjonærer.
FAMBAWL (16) OG CHHUANI
BOCHONG (22):
- Vi er veldig takknemlige for at nordmenn har vist interesse for oss burmesere. Det er fint å vite at det er folk i Norge som støtter oss og kulturen vår, sier den vakre trioen fra Burma, der samtlige er bosatt i Kvinesdal.
Hvorfor er dere her i dag?
- Fordi jeg var i Myanmar fra midten av april til midten av mai der vi var med på å levere mat til folk og besøkte flyktningeleirer i Chin staten hos Karen folket.
Hva overrasket deg mest i Myanmar?
- At det ligner så på Sovjetunionen der jeg selv vokste opp i Lativa. Jeg begynte å være med på hjelpesendinger til Ukraina allerede i 2015, under Krim krigen. Og fra i fjor har vi hentet flyktninger og levert mat der. Men en dag da jeg var på møte i menigheten vår i Bergen Baptistkirke, reiste det seg en mann fra Myanmar som sa; «Alle hjelper Ukraina, men ingen hjelper oss». Da gikk jeg hjem og bad om dette, også åpnet det seg plutselig en mulighet for meg å være med og hjelpe folket i Myanmar.
TRYN (13):
Hvorfor er dere her i dag?
Robert Larsen smiler og forteller at han har en helt spesiell tilhørighet til Sarons Dal.
- Jeg kommer opprinnelig fra Kvinesdal. Jeg døpte meg faktisk i elva her under et Stevne da jeg tok imot Jesus som 13-åring. Men nå bor vi i Lyngdal.
Vi er her fordi vi tenker at det er viktig for oss som bor i et trygt vestlig land å kunne være med og støtte innfødte evangelister og ta evangeliet til andre land så de kan høre om Jesus. Det er det hele organisasjonen er tuftet på!
FRA MYANMAR:
Hva tenker dere om denne Solidaritetsdagen?
- Vi er veldig glade. Det er god stemning. Også håper vi jo at det skal bli frihet i landet vårt i fremtiden. Vi har familie og slektninger i Myanmar, så vi glemmer ikke landet vi kommer fra.
- Vi takker dere alle som er med og støtter misjon, for forbønn og at dere deler hjertet vårt for folket i Himalaya området. Det er utrolig oppmuntrende å være vitne til utviklingen på evangeliseringsfronten i vår region, forteller Pravesh, som er med og leder de over 100 nasjonale evangelistene i dette området av Himalaya.
- Vi får stadig inn vitnesbyrd om liv som blir totalt forvandlet, enten de trenger en fysisk helbredelse eller hjelp med andre utfordringer. Vi ser daglig at Jesus kan hjelpe med alle ting!
I Himalaya driver dette evangeliseringsteamet også med et tilbud de kaller Masteropplæringsprogrammet, der de inviterer menigheter til å få opplæring i hvordan de kan bruke Introkurset til å evangelisere i sine egne områder.
Nylig besøkte de en landsby der befolkningen regnes som helt unådde for evangeliet. Der hadde de samlet 30 pastorer, ledere, misjonærer og evangelister fra 15 andre landsbyer som ønsket å ta dette Masteropplæringskurset. Samtidig fikk de praktisere det de lærte ved å evangelisere med Introkurset i denne unådde landsbyen.
- Deltagerne er tydelig begeistret for å få et evangeliseringsredskap som de kan bruke i deres egne hjemlige trakter, og som virkelig virker.
I tillegg hadde de samme opplæring for 150 ungdommer.
- Vi har stor tro for å overføre stafettpinnen til den unge generasjonen, forklarer evangelisten Pravesh.
- 150 unge og energiske ungdommer fra grenseområdet mellom India og Bhutan ble utstyrt med kurset og fikk opplæring i å evangelisere. Det var så spennende å se iveren ungdommene har for å nå ut til ufrelste venner og familier.
- Ved å dele mitt eget vitnesbyrd viste jeg dem hvordan de kan bruke sitt eget vitnesbyrd når de skal vitne for venner f.eks. på skoler og høyskoler. Jeg utfordret dem også til å formidle Guds hjerte på den plassen de selv har innflytelse, om det er skole, jobb, venner eller på sosiale medier. Vi har stor tro på at disse ungdommene kan gjøre en stor forskjell, spesielt når de får med seg Introkurset som et hjelpemiddel.
150 unge fikk masteropplæring til å evangelisere ved bruk av Introkurset "Det Nye Liv".
Evangelistene opplever god respons fra menigheter som ønsker å bruke Introkurset "Det Nye Liv" til å evangelisere, men også for å gi folk et godt trosgrunnlag.
Introkurset blir brukt av en rekker evangelister i flere land. I løpet av årets 5 første måneder var det 1,114 som ble frelst etter å ha tatt kurset.
Mennesker i Laos trenger evangeliet. Dine midler gir mennesker evig liv.
I skrivende stund har vi Sommerstevnet i Sarons Dal. Massevis av barn, unge og voksne fyller den ellers stille og rolige Dalen.
Mange har raust gitt sine gaver i løpet av Sommerstevne, midler som skal være med på å hjelpe mennesker som trenger det mest. Midler som skal være med på å bringe tusener til Jesus i tiden fremover.
Du hadde kanskje ikke mulighet til å være med oss på Sommerstevnet, men kanskje du likevel har mulighet til å gi en Sommerstevne-gave?
En gave som skal være med å gi unådde mennesker verdens beste nyheter.
I 2022 så vi 82.505 mennesker komme til troen på Jesus gjennom det som du og andre har vært med å bidra med til arbeidet i Troens Bevis. For hver 500-lapp har vi sett ett menneske frelst
Nå skal vi sammen vinne mange mange flere for Jesus.
Takk for at nettopp du er med.
9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige)
800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)
VIPPS: 16212 (TROENS BEVIS)
- Gud kaller oss til tjeneste midt i alle våre begrensninger. Sammen bygger vi Guds rike ut fra vårt kall og ståsted. Gå med det du har fått, sier Siri Iversen, generalsekretær i Misjonskirken i Norge.
- Jeg kjenner på en blanding av glede og ærefrykt ved å bli invitert som taler på stevnet i Sarons Dal. Jeg har så stor respekt for det store og inspirerende arbeidet som drives ut fra Troens Bevis, begynte Siri, som av alle ting hadde med seg en seng på scenen.
Hun tok utgangspunkt i en velkjent historie fra Det gamle testamentet, om en gutt som lå og sov, «prestelærlingen»
Samuel, som gjorde tjeneste for Gud under presten Elis tilsyn. Samuel våknet av en stemme som ropte navnet hans; ikke bare én, men tre ganger. Tredje gangen svarte
Samuel: «Tal, Herre; din tjener hører! (1SAM 3:9-10)
- Hva er det med denne fortellingen som har overføringsverdi for oss i dag? spurte Siri retorisk.
- Jo, det er at Gud taler fremdeles! Han har noe å si til deg! Ved innledningen til historien om Samuel står det at «Herrens ord var sjeldent i de dager, og av syner var det få!»
- Kanskje du også har hatt det slik? Eller du kan ha brent deg på å gå på Guds ord, men så gikk det ikke bra. Kanskje er du bare usikker på om du i det hele tatt har hørt Guds stemme. Jeg ønsker bare å oppmuntre deg. Gud taler fremdeles og på så utrolig mange måter.
- Han har så mange strenger å spille på når Han skal få tak i deg. Først og fremst gjennom Sitt ord og Sin Ånd, men også på mange andre måter. Han vil tale til deg gjennom
Siri Iversen holdt en levende og engasjert tale om hvordan Gud fremdeles kaller folk til tjeneste, uansett alder.stevneuka, og kanskje bekrefte noe som bare har ligget der og ulmet.
- Det er bare nydelig at Gud valgte å kalle Samuel til profet mens han sov. Det er noe utrolig nådefullt over akkurat det. Det står i Bibelen at Gud ikke bare taler til oss mens vi sover, Han endog jobber mens vi sover, poengterte Siri, i sin humørfylte og sprudlende tale.
I MARK 4: 26-29 sammenligner Jesus Guds rike med en mann som sår såkornet i jorden. Mannen sover om natten og er oppe om dagen. Såkornet spirer og vokser, men han selv vet ikke hvordan det går til. For jorden gir avling av seg selv. Gud jobber mens vi sover.
- Det handler om å jobbe ut fra hvile og tillit, og at Gud kan tale til oss endog når vi sover, framholdt Siri, og siterte fra Salme 127:2: «Da er det forgjeves at dere står tidlig opp og sitter oppe til det er sent og sliter hardt for å få brød. Det samme gir Han Sin elskede mens han sover.»
- Gud taler ikke til oss som en form for fortjenestemedalje. Han taler av ren nåde. Vi er frelst av bare nåde og tjener av nåde. Han kan tale til deg uansett hvilken tilstand du befinner deg i; om å sende en hilsen til noen, eller minne deg om noe du kan gjøre.
- Jeg snakker ikke om latskap, passivitet eller unnasluntring. I AP 16:6 ble Paulus og hans følge hindret av Den hellige ånd fra å forkynne ordet i Asia, og da de forsøkte å dra til Bitynia gav Ånden dem ikke lov.
- Det står ikke hvordan de merket dette, men i vers 9 får Paulus et syn om natten. En mann fra Makedonia stod og ba ham innstendig: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Dette er jo begynnelsen på et misjonseventyr du kan lese selv.
GUD KALLER FREMDELES TIL TJENESTE
- Det at Gud taler til oss handler i utgangspunktet om å ha tillit til Ham, ut fra hvile. Da Gud talte til Samuel, kunne han ha sagt nei.
- Presten Eli kunne og burde kanskje ha skjønt med en gang at det var Gud som talte til Samuel, men kanskje det ligger en visdom i dette at gutten skulle lære Guds stemme å kjenne. Vår oppgave er også å forløse kallet i andre. Det er både hvile og spenning forbundet med Guds kall, framholdt Siri, og leste Paulus’ oppmuntrende ord til Timoteus i 2TIM 6:14.
- Vi er først og fremst kalt med et hellig kall. I deg bor akkurat det som trengs for at du skal være og gjøre det Gud har kalt deg til. Noen ganger må det en liten justering til, som når en plante blir flyttet på. Kanskje er det tid for en liten eller stor justering i ditt liv? Den kan få stor effekt på lang sikt.
TRE KONKRETE UTFORDRINGER
- Gud kaller oss til tjeneste midt i alle våre begrensninger. Sammen bygger vi Guds rike ut fra vårt kall og ståsted. Gå med det du har fått, oppmuntret Siri, og kom med tre konkrete utfordringer til slutt:
Bestem deg denne sommeren for å lese minst én bok i Bibelen. Ta deg tid til å spørre Gud om hva Han taler til deg om i denne perioden av ditt liv. Tredje tingen er: Hvem skal jeg oppmuntre i dag eller i denne uka?
Møtet ble avsluttet med lovsang, tilbedelse og forbønn.
Alle hovedmøtene kan bli sett på troensbevis.no/sommerstevnet/se møterSebastian Stakset med myke toner fredag under Stevnet:
Sebastian (Sebbe) Stakset hadde følgende tre punkter som emne for sin tale fredag kveld: Lev i tilgivelse, vær barmhjertig og for det tredje: bevar troen.
- Det er lett å framstå som from når du står på en plattform, men en predikant skal aldri bedømmes ut fra plattformen. Gå heller til kona eller barna, så får du det rette svaret. Jeg er den første til å se at jeg har både gode og dårlige sider. Det starter med å vite at vi selv er tilgitt, begynte Sebastian sin tale fredag.
I forkant hadde stevnefolket praktisert overskriften i Sebastians tale ved å gi 410 000 kroner på Vipps, til Troens Bevis’ unike Ugandaprosjekt. Et formidabelt resultat!
- Bibelen sier at vi alle har syndet. Alle som har tatt imot Jesus har blitt tilgitt. Det er utfra dette perspektivet at vi betrakter emnet tilgivelse. Hvis vi ikke tilgir, må vi gå rundt med byrden av det mennesket vi ikke tilgir, som et åk hele livet. Men når du tilgir slipper du vedkommende fri, og du blir fri selv, understrekte Sebastian.
Djevelen er anklageren, Jesus er forsvarsadvokaten
- Djevelen kalles også anklageren. I en rettergang blar anklageren i sin store perm, og framsetter anklager mot deg. Du sitter der som tiltalt. Men det fins også en forsvarer for den anklagede. Tenk deg at Gud er dommeren, djevelen er anklageren og Jesus er din forsvarsadvokat.
- Når djevelen og mennesker anklager deg, vil Jesus forsvare deg. Han er på din side. Men du har kanskje også en personlig perm med anklagelser mot et menneske, som har sveket eller såret deg.
- I MATT 18 stiller Peter følgende spørsmål til Jesus: Hvor mange ganger skal jeg tilgi en bror som synder mot meg? Så mye som sju ganger? Jesus svarer: Ikke så mye som sju ganger, sier Jeg deg, men så mye som sytti ganger sju. Med andre ord tilgivelse som en livsstil.
Sebastian fortsatte med å lese om tjeneren som ikke ville tilgi, MATT 18:23-35. Dette er harde ord, men Jesus pleier å ha sterke lignelser, for at vi skal forstå hva Han mener.
- I mitt tilfelle stilte Jesus opp for meg, beskyttet og forsvarte meg trass i alle anklagene. Han tok min hånd og forbannelsen ble vendt til velsignelse. Vi skal leve i tilgivelse fordi vi har blitt tilgitt selv. Noen ganger trenger vi at Jesus hjelper oss til å tilgi andre, framholdt Sebastian.
Leve i barmhjertighet
- Ordet barmhjertighet betyr å være mild og tilgivende mot
Tekst: Harald Mydlandandres feil, hjelpsom og ømhjertet mot de som behøver hjelp. Men barmhjertighet er også handling. Det koster deg noe. Etter naturen er vi ikke barmhjertige, men det er en himmelsk natur å være barmhjertig. Barmhjertighet overvinner kjøttet og det selviske i oss.
- Vi snakker om å samle skatter i himmelen. Leiv Holstad og Rune Edvardsen er eksempler på ekte mennesker. Jeg elsker å være her, fordi ord blir omsatt til praktisk handling. Det som gjøres ut fra dette stedet koster. Det er ikke et bekvemt liv. Det Rune gjør i Uganda er et barmhjertighetsprosjekt.
- Det kostet Jesus å velge den disippelflokken Han faktisk kalte. Gjør det som er rett; ikke det som er lett. Det krever noe av oss å leve i barmhjertighet. Det er lett å vise barmhjertighet mot dem man liker, men verre når det koster deg. Jesus var drevet av medfølelse når Han så mennesker i deres tilstand.
- En nøkkel til å se menneskene, er å se bort fra seg selv, slik at vi kan bli oppmerksomme på andres situasjon og behov. Vi skal ikke ha blikket festet på oss selv, men på Jesus. Det fins mennesker med behov alle steder. Vår oppgave er å gi dem et blikk av kjærlighet, poengterte Sebastian.
Bevare troen
- Det siste punktet jeg har er viktigheten av å bevare troen. Det å leve i tro er avhengig av at vi stoler på Gud. I tusener av år har mennesker satt sin lit til Gud. Det er spesielt å lese Paulus’ andre brev til Timoteus, og vite at Paulus skriver fra romersk fangenskap.
- Paulus vet at han skal dø, og dette er hans siste ord. Han skriver 1 2TIM 4:6-7 at han blir utøst som et drikkoffer, og at tiden for hans avreise er nær. Deretter sier han: Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen. Nå venter rettferdighetens krone ham, men ikke bare til ham, men til alle som elsker Jesus Kristus.
- Sammenfatningen på det jeg har delt med dere i kveld er dette: Bruk tid med Jesus og Hans ord, hjelp mennesker som har det vanskelig, og elsk Gud og deg selv. Be, og lev i tro, og sett din tro høyt. Lev i tilgivelse og vis barmhjertighet.
- Da forandrer du ikke bare ditt liv, men også for menneskene rundt deg, avsluttet Sebastian Stakset.
Se talene fra Sommerstevnet på: troensbevis.no/live/
Sebastian Stakset talte fredag kveld under Sommerstevnet i Sarons Dal.
Inger Marie Egeland og Linn
Ganze Solbakken stråler over at de nådde sommerens mål.
De har nå fått inn over 100 000 kroner til Dina Stiftelsen sitt arbeid siden oppstart 1. september 2021.
Inger Marie og Linn har hatt stand i resepsjonen under Sommerstevnet i Sarons Dal, og har solgt for mellom 23 000-25 000 kroner i selve Stevneuken. De har ca.15 -16 personer som strikker og donerer alt fra barnetøy til gensere for voksne.
- Men jeg ser vi kunne faktisk trenge flere voksengensere å selge, ikke så mange strikker selv lengre, og jeg ser de er populære å kjøpe. Også går jo pengene til et godt formål, legger Inger Marie Egeland til med et smil.
Hun forteller at hun strikker litt selv, men målet har vært å få til en fast gruppe med personer som kan bidra med strikketøy som kan legges ut for salg. Og det har de lykkes med.
- Hensikten med å opprette strikkeprosjektet «Strikk for Dina!», er å kombinere strikkegleden med et ønske om å gjøre noe meningsfullt for andre. Valget falt på Dinastiftelsens arbeid. Stiftelsen har fokus på å hjelpe barn og unge i Kongo, som har vært utsatt for seksuell vold. I tillegg er de med på å bygge opp den nye omsorgsbyen i Uganda for barn med spesielle behov. Det er fantastisk å vite at det vi gjør kan virkelig forandre hverdagen til barn som lider, forteller hun.
- Om noen er interessert i å være med i «Strikk for Dina» teamet, kan de ta kontakt med meg via «Strikk for Dina» på Facebook. Planen vår er å ha tre faste stands i året, slik vi nå gjør på Stevnet, i tillegg til salg over Facebook.
- Også opplever vi jo også at enkelte faktisk bare vippser en donasjon uten å kjøpe noe. Jeg føler en stolthet over å kunne være en medhjelper og frivillig i en så flott stiftelse som Dina-stiftelsen!
Samtidig som Inger Maries hjerte brenner for barna som lider, er «Strikk for Dina» også et resultat av hennes egen trosvandring.
- Ved å være engasjert og fortsette med den lidenskapen jeg har for «Strikk for Dina», så håper jeg at jeg kan være en formidler av Guds ord og berøre andres liv, slik som Den Hellige Ånd har berørt mitt eget hjerte i denne prosessen! Følg «Strikk for Dina» på Facebook.
Du kan også lese mer om Dina Stiftelsen sitt arbeid på deres hjemmeside: dinastiftelsen.no
Tekst: Bente Rognmo ThakreEvangelist Richard Gunning fra Nord-Irland besøkte vekkelsen på Vigeland i juni. Han gikk selv bibelskolen i Sarons Dal, og har hatt store kampanjer i en rekke land. Her en hans interessante observasjon av det som hendte denne kvelden på Vigeland:
Dette er min personlige rapport om vekkelsen som har brutt ut for et par måneder siden på Vigeland i Sør-Norge. Min kone Agnes og jeg kom til Norge 25. juni og kjørte leiebil til Vigeland, som har ca. 1500 innbyggere. En vekkelse brøt ut for to måneder siden i det lokale bedehuset. Oppmøtet har steget fra 15 personer til godt over 1500, på bare to måneder. De møtes nå i den største idrettshallen i regionen.
Møtet startet kl. 19. Gudstjenesten bestod av gamle norske gospelsanger. Det var ledet av en lokal deltidsevangelist kalt Arthur Robertsen, som er den sentrale figuren i denne vekkelsen. De færreste hadde hørt om ham før dette startet. I løpet av uken driver han en liten bedrift som selger fiskeutstyr. Han fremstår som en stille og ydmyk mann, 41 år gammel.
Det var en klar følelse av Guds nærvær i møtet, og tårene mine rant flere ganger. Sangen fortsatte i minst 45 minutter.
En enkel kollekt til to lokale misjonsorganisasjoner ble tatt opp. Stedet var stappfullt og var som en badstue, heldigvis satt vi nær en stor, åpen dør.
Det var to budskap gitt i tunger, av to forskjellige menn i menigheten. Begge ble rolig tolket av én i forsamlingen. Det var en oppmuntring til Norge og dets folk til å høre Herrens ord og bli frelst.
Arthur Robertsen forkynte et enkelt evangelisk budskap, og delte vitnesbyrd fra sitt eget liv, der han kalte på folk til å bli frelst, før det er for sent. Han avsluttet med å invitere folk til å komme frem for å be om frelse eller helbredelse eller andre behov. Det var ingen som helst hype i dette møtet. Ingen fancy bakteppe, ingen lav belysning. Folk i alle aldre strømmet til fronten for å be. Et stort team av frivillige i blå t-skjorter var klare til å be.
Vi fikk høre mange vitnesbyrd om frelse, helbredelse og utfrielse.
En ung mann jeg kjenner, hjelper til på bønneteamet. Han fortalte meg at folk hadde stått i bønnekø i opptil en time kvelden før. Arthur og teamet hans fortsatte å synge, mens folk ble bedt for, og forlot deretter plattformen etter omtrent 20 minutter, mens folk fortsatte å bli bedt for.
Det var ingen bøker, t-skjorter eller CD-er til salgs, bare et enkelt kaffe- og kakebord i et mindre siderom. Møtet ble gradvis avsluttet ca. 22:15.
Selv ble jeg dypt rørt av det hele, og jeg er vanligvis ikke den følesesmessige typen. Jeg kan ikke komme på noe i nærheten av dette som jeg opplevd i Europa de siste 20 årene! La oss be og tro Gud om en lignende vekkelse også i Irland!
Tekst: Bente Rognmo Thakre Fra bønnemøte før hovedsamlingen.Den første lørdagen under Stevnet var det lansering av et nytt tilbud for unge voksne fra 18-30 år. Over 50 unge, som nå er utvokst Planettilbudet for barn og unge fra 1-17 år, kom på samlingen. Flere av dem stiller nå selv opp som medhjelpere på Sommerstevnet.
- Det er 21 år siden Planetene startet, og vi har hatt 15000 barn og unge gjennom Planetene, fortalte leder for TB ung, Hans Martin Skagestad.
- Men nå ser vi at det er tid og behov for å gi neste alderstrinn et sted å samles, samtidig som vi ønsker å løfte fokuset på misjon, la han til.
Under den times lange lanseringen ble det gjeldende
Planettilbudet for barn og unge under Sommerstevnet kartlagt, samtidig som det umøtte behovet for den øvre aldersgruppen ble fremhevet.
- Det kan være vanskelig for mange å finne seg til rette i en menighet i 20-30 årene. Her vil vi gjerne gi tilbud til sosialt samvær gjennom hele året, og en spesiell weekend i forkant av Stevnet. Norge er ett av de land i verden som har vært fremst med misjon i
I overkant av 50 unge deltok på lanseringen av TB unge voksne under Sommerstevnet.forhold til folketall og bidrag, med sterkt fokus på at hele verden skal få høre om Jesus. Men vi ser at de som vokser opp i dag, ikke vet så mye om misjon. Det vil vi gjøre noe med, forklarte Hans Martin.
Det innebærer blant annet at de unge i denne aldersgruppen får tilbud om å være med på en misjonstur til Asia våren 2024.
Sarah Helland Larsen (17) Arendal og
Mina Oline Sørensen (17) Arendal: Mina Oline Sørensen (17) fra Arendal var ikke i tvil om at dette nye tilbudet treffer et behov.
- Jeg tror dette blir et veldig bra opplegg og noe som vi absolutt trenger. Jeg kjenner meg igjen i det vi fikk høre.
Hennes venninne Sara Helland Larsen (17), også fra Arendal, sier seg enig.
- Jeg tenker også at det er veldig greit å sette fokus på en aldersgruppe som ofte blir glemt.
Sara Helland Larsen (17) og
Mina Oline Sørensen (17) fra Arendal ser begge behovet for en egen gruppe for de mellom 18 og 30 år.
Under Sommerstevnet var det store sjanser for å treffe Tønnes Tagholdt. Han hadde nemlig en stand i Sarons Dal hallen. Der solgte han nydelige laserkuttede treskilt til inntekt for Kirken i Dalen og Ingen Utelatt aksjonen til Troens Bevis.
Hvor henter du inspirasjonen til å lage disse gjenstandene?
- Tanken var å lage interiørgjenstander som peker på Jesus. Noe som gjerne kan få en samtale i gang. Og ting som jeg selv ville likt å ha fremme, forklarer Tønnes.
- Det begynte med en minimalistisk modell av Noas ark, og så har det bare økt på med nye idéer.
Til daglig jobber Tønnes Tagholdt på ASVO Kvinesdal. Der arbeider han på flere avdelinger. På Lister formidling, der han har deler av stillingen sin, arbeider han med kartlegging av menneskers arbeidsevne og inntektsevne og prøver å hjelpe dem videre i et arbeid som fungerer for dem.
Han forteller at han søkte på den jobben da han selv ble utbrent som lærer.
- Det er den beste jobben jeg kunne tenke meg, jeg har aldri sett meg tilbake!
Hva er det du gjør?
- Jeg er en potet, ler han.
- Eksempelvis kan det være en håndverker som har fått helseutfordringer, og hvordan vi kan hjelpe han
videre. Spekteret er fra 18-67 år. Med andre ord, jeg kartlegger, prøver å finne passende arbeid om det er mulig ut ifra helseutfordringene, og så blir resultatene fra kartleggingen sendt videre til Nav.
- Men jeg er også to dager i uken på et dagsenter vi har for mennesker med psykisk utviklingshemming som har behov for mer tilsyn. Så jobben er veldig allsidig.
I tillegg til Lister formidling og dagsenteret, har ASVO Kvinesdal ansatte i varig tilrettelagt arbeid (vta), som har til formål å gi arbeidsuføre mennesker et meningsfullt varig, tilrettelagt arbeidstilbud under forskjellige avdelinger, der Nav er med og gir uføretrygd med bonuslønn fra ASVO. Det inkluderer bl.a. et driftig snekkerverksted.
- Også kjøper jeg snekker -og lasertjenestene fra ASVO, der arbeidstakerne er med på å lage disse gjenstandene for Ingen Utelatt. For meg blir det ganske symbolsk, da jeg tenker hvilken kategori flere av dem på dagsenteret kunne vært i om de hadde bodd i Uganda. Men her har alle verdi og får tilrettelagt støtte og hjelp!
Tre-gjenstandene kan også kjøpes på Instagram på profilen: gaver-med-mening
Tekst: Bente Rognmo ThakreTønnes forteller at inspirasjonen hans er å skape noe som kan få en samtale igang. Det begynte med Noas ark (bak Be Blessed skilt) og har vokst til mange flere figurer og skilt.
Flere av gjenstandene som Tønnes selger til inntekt for Ingen Utelatt under Stevnet.
Tønnes og hans kone Maria på terassen hjemme mens han forteller om gjenstandene i tre som han lager.
Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent
Historien til Noah (navn endret) fra Myanmar er veldig spesiell, samtidig som at den på samme tid gjerne også er en historie om et liv som rammer mange. Håpløshet kunne vært punktum, men med Jesus er det kun punktum etter seier, skriver Wendy Wakode, IE konsulent.
Les den fantastiske historien her: «Pris Herren for at jeg får anledningen til å dele dette vitnesbyrdet med dere. Og «tusen takk» til feltlederen til Troens Bevis i Myanmar og alle lærerne på bibelskolen og på rehabiliterings-senteret for rusavhengige!
Jeg heter Noah. Min far er ikke troende, men min mor er kristen. I oppveksten min ønsket han at jeg skulle følge hans trosretning, mens min mor ønsket at jeg skulle tro som henne. Så da det var juletider så gikk jeg til kirken sammen med min mor, og på spesielle dager ble jeg med min far til buddhistiske templer. Etter hvert ble jeg selv en ateist. Da ga foreldrene mine meg strenge grenser om hvor jeg kunne gå ut. Jeg fikk ikke lov til å gå noe sted, foruten til skolen. Når vennene mine dro ut for å leke og spille så ønsket jeg også å være med, og jeg misunte dem for at de fikk lov og ikke jeg.
Jeg følte det som om jeg var fanget i et bur. Senere fullførte jeg videregående og skulle begynne på universitetet. Og der følte jeg meg så fri! Jeg begynte da å røyke og drikke, og jeg sluttet med å møte opp på skolen. Andre året på universitetet begynte jeg med opium og deretter heroin. Da foreldrene mine fikk vite om disse tingene så måtte jeg slutte på skolen, og flytte hjem. Etter en stund begynte foreldrene mine å stole på meg igjen og ga meg en telefon og noen penger. Men selv om jeg hadde flyttet hjem så kunne jeg ikke klare meg uten rus, og kontaktet mine gamle rus-venner, og snart var jeg tilbake på rus igjen. Det var veldig dyrt med heroin, så jeg begynte å stjele penger fra foreldrene mine for å få penger til rus.
På den tiden hadde faren min en motorsykkel-sjappe. Jeg stjal en motorsykkel fra sjappa hans og solgte den for å få tak i mer rus. Jeg drev også med å stjele andre ting. Da foreldrene mine fant ut at jeg stjal på denne måten, sendte de meg på
et rehabiliteringssenter, som var senteret som drives av feltlederne i Myanmar.
Det var veldig streng disiplin på senteret og jeg hadde store vanskeligheter med å komme i overenskomst med reglene. Bibelskole var en del av rehabiliterings-programmet, så jeg måtte delta i undervisningen på denne bibelskolen. Da jeg var ferdig med første året fikk jeg tildelt noen utmerkelser, men Guds Ord var kun i hodet mitt. Jeg hadde ikke fått Ordet inn i hjertet, og det var faktisk slik at jeg fortsatt ønsket å fortsette min dårlige livsstil. Da andre året på bibelskolen startet så ba jeg til Gud: «Gud, hvis du virkelig lever, vær da så snill å ta bort disse tingene i livet mitt som ikke er bra». Den 13. mars i 2018 ble jeg fri fra rusen og alle disse tingene som jeg var blitt fanget av!
Og på denne dagen jeg tok imot Jesus Kristus som min frelser!
I 2019 ble jeg uteksaminert fra bibelskolen, og nå tjener jeg Gud gjennom mitt arbeid som veileder og lærer på rehabiliteringssenteret for rusavhengige.»
Evangelisten forteller videre:
«Periodevis har både bibelskolen og kirken måtte stenge ned. Først på grunn av Covid-19, og etter at den åpnet opp igjen når Covid-19 pandemien roet seg så gikk det ikke lang tid før vi igjen måtte lukke dørene. Denne gangen var det den militære «juntaen» som tvang oss til å stenge ned. Folk flyktet av gårde da «juntaen» kom, noen til andre landsbyer som hadde bedre sikkerhet og andre fòr ut i jungelen. Juntaen satte fyr på noen av landsbyene. Folket satt igjen uten mat, men fikk etter hvert mat fra feltlederen til Troens Bevis som driver russenteret og bibelskolen. Jeg kunne selv ikke forbli på det stedet lenger, og dro tilbake til hovedbasen.»
Bønn for Myanmar:
Be gjerne for evangeliseringsarbeidet som ledes av feltlederekteparet; om Guds visdom, ledelse og videre fremgang. Vær gjerne også med å be om at elevene på bibelskolen som ekteparet driver, skal få et mektig møte med Jesus! Ja, at de får tro, og tar imot Ham, og at de som sliter med rusavhengighet skal bli forløst og fri fra rusens bånd! Alt til Guds ære!
35 75 00 for støtteannonser for ditt firma
SIGBJØRN HJORTHAUG
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
Hegland Trykk
Din
Takk til våre annonsører!
Tlf. 95 04 22 53 tarjei@tberge.no
Ribes
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
• EHF-fakturering
• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.
SALG - SERVICE - VINTEROPPL AG
YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER
LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet
