Desember 2021 - Årgang 62
TROENS BEVIS MAGASINET
Misjonsfokus på de minste av de minste:
AFRIKAS PERLER
SIDE 06
UNNÅDD KONFERANSE:
KINA:
FRODE OG AILEN WISNÆS:
GRENSESPRENGENDE
INGEN VEI TILBAKE
MED HJERTE FOR ISRAEL
SIDE 11
SIDE 18
SIDE 22
Innhold
Afrikas perler
11
Grensesperrende misjonsfokus
Ingen vei tilbake
22
6
18
Med hjertet i Israel
Lederen: Det folk som vandrer i mørket.....................................................................side 04 Nøden rører ved det innerste i meg............................................................................... side 09 Gi slipp på sekken..........................................................................................................................side 16 Slik jeg ser det: Inviter...............................................................................................................side 26 Glimt fra misjonsfeltet...............................................................................................................side 28
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS Stavanger til Ålgård Offset AS REDAKSJONEN Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Anne Christiansen, Sten Sørensen og Glenn Tønnessen, ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
RUNE FORTELLER:
Det er ikke nok med tanken • 3 milliarder har ikke hørt at de kan ta imot frelsen. • 22.000 barn dør daglig av sult. • 70 millioner katastrofe- og krigsrammede flyktninger sitter i leirer uten framtid. • Noen du kjenner adresse til har det ikke bra. • Menigheten trenger flere medarbeidere. • Mennesker du kjenner får ikke fellesskap eller et møte med Jesus. Må vi ta GAVEN ut til folket. Det er ikke nok med tanken. Med de beste ønsker om en god jul.
DET FOLK SOM VANDRER I MØRKE «Det folk som vandrer i mørke, får se et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.» Jes 9, 2. Det er advent og vi forbereder oss til julehøytiden. Jeg opplever mye fint i disse dagene. For meg er advent en flott og lys tid midt i mørket. Men jeg tenker på, og det engasjerer meg; hvem var det Jesus kom til og som vandrer i mørke? Var det de redde, de som ikke orker å stå opp om morgenen, de som gnages av angst, de små, som ikke klarer å tro at de er noe verd? Mennesker kan ha ulike plager. «Det folk som vandrer i mørke.»
Det er mange som lever under betegnelsen: «Det folk som vandrer i mørke.» Men det var til disse det store lyset skulle stråle fram. Hadde Jesus kommet fysisk til vår jord i dag, tror jeg det var disse som vandrer i mørke Han hadde besøkt først! Jesus er opptatt av å spre lys. Han har medfølelse med menneskene – uansett grunnen til lysmangel. I denne adventstiden vil jeg be spesielt for alle dem som vandrer i mørke av ulike grunner. Må Jesus være hos dem med sitt evige lys. Må Han gi dem håp og en god framtid. «For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal være Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» Jes 9, 6. Jesus trengs som aldri før! Og det er vår oppgave å være Hans forlengede arm. Velsignet advent!
Var det de ensomme som kveld etter kveld går alene til sengs? De som ikke blir invitert? De som må feire julaften alene? Barn som aldri får sitte på et fang? De som ikke husker sist de fikk en klem? «Det folk som vandrer i mørke.» Var det de som stimler sammen i bomberommene? De som ligger med hjertet i halsen på grunn av krig og farer? «Det folk som vandrer i mørke.»
Redaktør
JULENS VUGGE
FANT JEG I BETLEHEM
Det er lite som minner meg om stall, krybbe og lukten der Jesus ble født. Men det finnes noen på dette sted som bringer julens budskap ut til mange. I Betlehem: Glenn Tønnessen, Troens Bevis
TB evangelist Tony sammen med Berit og Glenn Tønnessen i Betlehem.
Jesu krybbe er godt inndekket og overdekket av fødselskirken som i mange århundrer har stått på det stedet der det antas at stallen befant seg for over 2000 år siden. I dag er Betlehem en stor by der den ligger oppover åssiden og på høydedraget, 10 km sør for Jerusalem. Byen, på den okkuperte Vestbredden, består i dag av en befolkning av anslagsvis halvt kristne og halvt muslimer. Det er utrolig å tenke på at det var her det hele startet. Det som den gang var en liten fattig landsby omgitt av store marker og de mange hulene i fjellene som gjeterne hadde som sine tilfluktsteder, og som jeg fikk besøke i forkant av Jesu fødested. Josef og Maria hadde sammen med sitt esel vandret den lange veien fra Nasaret, en gåavstand antatt lengre enn fra Sarons Dal til Kristiansand. Kanskje så langt som fra Sarons Dal til Stavanger. Gud ble menneske og valgt å bøye seg ned til oss med håp, med kjærlighet og med frelse for alle som tror på ham.
- Vi disippelgjør også om lag 50 barn 6-12 år fire timer hver fredag, som en slags «søndagsskole» og min kone driver i tillegg et arbeid for 20-30 voldtatte, utstøtte og nødlidende muslimske jenter fra 12 til 18 år. Jentene er oftest voldtatt og mishandlet av sin far, sin bror eller av nær familie. Jentene er håpløst forlatt og har ingen andre enn oss. Tony og teamet driver sitt arbeid med et altfor stramt økonomisk budsjett men Herrens er trofast og forsørger dem. - Jeg drømmer om å bygge et hjem for de voldtatte muslimske jentene. Jeg drømmer også om å kunne sende ut tre barneteaterteam kontinuerlig. Jeg vil gi Jesus tilbake til barna slik som Jesus selv brydde seg om barna. Tony gjør inntrykk på meg og Berit denne onsdagen i Betlehem. Vi vil hjelpe Tony, familien og det fantastiske teamet som når noen av de mest forlatte og utstøtte i Betlehem. Vi vil gi evangeliet og håpet tilbake til Betlehem, der det kom fra.
På dette stedet, Betlehem, bringes også evangeliet og livsnødvendig hjelp daglig ut til barn og trengende fra tre av våre innfødte evangelister, ledet av Tony, som jeg og min kone Berit er sammen med en hel dag i Betlehem. - Vi er et team på 9 personer, også flere profesjonelle, som reiser ut med barneteater på skoler, i katolske og ortodokse kirker og på andre publikumssteder for å formidle evangeliet om Jesus. Nå klargjør vi julens forestilling som skal vises 40 steder i tillegg til at forestillingen blir filmet og distribuert via internett forteller Tony ivrig. Tony er familiemann med 6 barn og kone og engasjerer nesten hele familien i organisasjonen «Yes for Jesus» som han driver.
Evangelisten Tony sammen med teamet sitt skal ha 4o juleforestillinger for barn i Betlehem og området rundt.
Troens Bevis - Desember 2021
I 5
NYTT MISJONSFOKUS PÅ DE MINSTE AV DE MINSTE:
AFRIKAS PERLER En ny målgruppe står for tur. Gud har talt til meg om at vi skal arbeide målrettet med en stor og ny målgruppe – nemlig mennesker med spesielle behov. Tekst: Rune Edvardsen
Jeg har alltid hatt et ønske om å vie livet mitt til å hjelpe andre, og være en utstrakt hånd fra Jesus til andre mennesker. Mitt mål er å være et menneske som gjør noe med det, ikke bare mene noe om det. Da jeg tok over lederrollen for Troens Bevis, etter min far Aril Edvardsen, ble min personlige visjon å spille andre gode og tilrettelegge for at evangeliet skulle få sin fremgang for kommende generasjoner. Nå har Gud talt til meg! Og Han har satt en ny kurs for Troens Bevis. Vårt kall har blitt utvidet. Evangeliet skal få komme frem til de aller fattigste og svakeste i vår verden. De som er uønsket og som ingen bryr seg om. De som lenge har blitt usynliggjort og falt utenfor velferdsutviklingen. De som lenge har stått bakerst i køen i kampen om helse, utdanning og arbeid. De som Jesus talte så varmt om!
6 I
Troens Bevis - Desember 2021
Kaliango er en av "Afrikas Perler" som den lille landsbyen for barn med spesielle behov skal hete. Han kom til senteret i april og var forlatt av foreldrene. -Det går veldig bra med han nå, og snart kan han snakke og gå, forteller Rune Edvardsen.
Rune Edvardsen ønsker å gi barna mer enn sosial og medisinsk støtte og tilgang til ressurser. Han vil også at de skal få oppleve at de er elsket av Gud og får oppleve Hans kjærlighet.
Funksjonshemmede - verdens største minoritet En milliard mennesker lever i dag med en eller annen form for funksjonsnedsettelse i følge Verdens helseorganisasjon (WHO). Det utgjør 15 prosent av verdens befolkning. 80 prosent av dem bor i fattige land der mange av dem lever ufattelige tøffe liv. De usynlige barna I mange utviklingsland blir funksjonshemmede barn marginalisert og utestengt fra viktige samfunnsområder. Overtro, diskriminerende holdninger og stigma gjør at foreldre som får et barn med spesielle behov risikerer å bli mobbet og utstøtt. Det fører til at babyer og barn holdes skjult av foreldrene, og at de blir nektet tilgang til sosiale helsetjenester og utdanning. Noen av dem blir til og med drept av foreldrene. De som ikke får gå på skole fratas muligheten for å få lønnet arbeid senere i livet, som i praksis er en garanti for at de vil måtte leve som de fattigste av de fattige. Kirkene tar avstand fra de minste av de minste Fordommene gjør at folk ikke ser evnene og mulighetene til de funksjonshemmede. Disse fordommene finnes også blant
kristne forsamlinger. De siste årene har jeg tilbrakt mye tid i Uganda. Befolkningen består av 84 prosent kristne, men likevel er det få kirker som hjelper denne sårbare gruppen. Til og med de store megakirkene som har dyre bilmerker som Mercedeser og Hummere på parkeringsplassene gjør lite for å hjelpe dem. I stedet formidler kirkene at det er Gud som har forbannet familier med et slikt barn. Visjonen for de minste av de minste Nå setter vi en ny kurs for misjonsarbeidet. Vi skal gå hånd i hånd med Dina-stiftelsen som allerede har startet hjelpeprosjekter for barn med spesielle behov. I Uganda er stiftelsen i gang med å bygge opp en liten landsby for disse barna og deres familier. Landsbyen skal kalles «The Special Pearls of Africa». Dette stedet skal bli et sted der de minste i samfunnet skal bli de største. Målet vil være å gi dem en mer inkluderende fremtid, og vi skal arbeide for å gi dem grunnleggende sosial og medisinsk støtte, rehabilitering og tilgang til ressurser som skal forandre livene deres. Men vi stopper ikke der. Vi vil at de skal få oppleve at de er elsket av Gud og få oppleve hans kjærlighet. Troens Bevis - Desember 2021
I 7
Lille Aron ble oppdaget i hjemmet sitt i slummen av Rune Edvardsen og John Grøtte. (se side 9) . Han trengte øyeblikkelig legehjelp på sykehuset. Resten av familien får også støtte og hjelp nå.
Overtro og diskriminerende holdninger gjør at mange barn holdes skjult. Disse to får nå hjelp og tilsyn på det nye senteret i Uganda.
Misjon til den unådde gruppen Troens Bevis skal arbeide målrettet og strategisk med å nå ut med evangeliet til denne nye målgruppen. Troens Bevis har satt et mål om å sende ut 5000 innfødte evangelister. 2000 av dem skal være bistandsmisjonærer som skal ha et særlig fokus på denne gruppen av mennesker. Dette er fullt mulig å oppnå dersom flere av dere vil være med på dette. Dette er en målgruppe som er i like stort antall som hinduer og buddhister, og de finnes i alle land og alle steder. Dette blir vår nye strategi. Vi går nye og spennende tider i møte.
Ett av barnerommene på det nye senteret.
8 I
Troens Bevis - Desember 2021
Vær snill og be for denne nye visjonen!
Hilsen fra Uganda:
- NØDEN RØRER VED DET INNERSTE I MEG! Det er John Grøtte som sier dette fra sin reise til Tanzania og Uganda i november. Han er styremedlem i Troens Bevis Verdens Evangelisering. Her deler han sine sterke inntrykk. Tekst: Sten Sørensen
Hva gjør du i Afrika? - Jeg er sammen med Rune Edvardsen for å få et lite innblikk i hva Troens Bevis og Dina- stiftelsen gjør i Tanzania og Uganda. Etter ca. en uke, er det allerede blitt en stor og lærerik opplevelse. Vi har sett på den flotte eiendommen som Dina-stiftelsen Uganda har kjøpt, snaut 100 mål. Her skal det bygges barnehjem for mange barn med spesielle behov, f.eks. barn med CP. Barna skal bo sammen med sin familie, som da også kan være med å drive jordbruk på eiendommen og på den måten få inntekter til å drive eiendommen og samtidig tjene penger til sin egen familie. Ellers har vi vært på besøk på barnehjem med barn som har CP. Et flott arbeid gjøres her, hvor barna får all den omsorg de trenger til et godt liv. Barna får også regelmessig opptrening av kroppen. I dag har vi vært på hjemmebesøk til fem familier. Dette er familier som bor i slumstrøkene i Kampala. Alle disse familiene har barn med CP. Disse får også jevnlig besøk og hjelp, og vil være på listen over de som kan flytte inn i det nye barnehjemmet når det blir ferdig. Hvordan virker dette på deg? - Å se nøden hos folk er virkelig sterkt å se, det rører ved det innerste i meg. Vi velter oss i velstand hjemme i Norge, og noen av de vi møter har kun et teppe som de sitter og sover på, som er det eneste de har. Hver dag er en kamp for disse menneskene. Behovet for hjelp er enormt. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan hjelpe noen, og for dem blir det et nytt liv. I dag møtte vi en liten familie på fem, mor, far og tre barn. To av barna hadde CP. De var kastet ut av rommet de bodde i, for de hadde ikke penger til å betale for seg. Nå hadde de fått lov å bo i en kirke, på sitt lille teppe på gulvet i kirkerommet. Der var det også andre familier med barn som bodde.
- Vi bestemte oss for å hjelpe familien. Det minste barnet kjørte vi til sykehus for å få hjelp. Vi skal hjelpe dem med en leilighet og betale den første husleien for dem. Til faren, som ikke har arbeid, kjøper vi en motorsykkel, slik at han kan kjøre motorsykkel-taxi og tjene penger til familien. Dina-stiftelsen Uganda vil følge dem godt opp i fortsettelsen. Å se en mor og far som strålte av takknemlighet, rørte mitt hjerte. Dette var en ny start i deres liv med håp og fremtid. For en fantastisk opplevelse å være med på. Hva gjør størst inntrykk på deg? - Det er så vondt å se nøden, og det har jeg nå fått sett på nært hold. Men midt oppe i dette så er det et lys i mørket. Da mener jeg de flotte menneskene fra Troens Bevis og Dina-stiftelsen, som jobber ute i slummen hver dag for å hjelpe de minste av de minste. Jeg blir rørt når jeg ser disse mødrene og fedrene som har et så stort hjerte for å hjelpe. Hva sa Jesus? "Alt dere gjorde mot en av mine minste, det gjorde dere mot meg". Kan det sies tydeligere fra Mesteren selv! Hva ønsker du å formidle til våre lesere? - Hvis du vil være med å gjøre en forandring i fattige menneskers liv der de er og bor, så må du støtte dette store arbeidet. Tusenvis av mennesker rundt i verden blir hjulpet gjennom arbeidet til TB og Dina, både med nødhjelp, omsorg og Guds ord. Hvis du støtter dette arbeidet, er du med på å gjøre en stor snuoperasjon i menneskers liv. Ja, de får et nytt liv. Hvordan er det å være så tett på Rune Edvardsen? - Rune er en bauta i Guds rike. Han er akkurat slik du ser han, en vanlig mann som vil være sammen med de som lider og har det vondt. Rune brenner virkelig for at mennesker skal bli frelst og møte en kjærlig Gud som elsker alle mennesker. Det er helt fantastisk å se hvordan Rune elsker de
Troens Bevis - Desember 2021
I 9
John Grøtte er med i styret i Troens Bevis. I november reiste han med Rune Edvardsen til Afrika for blant annet å se det nye arbeidet i Uganda blant lidende barn.
minste av alle. Han løfter de små barna opp og gir dem en klem. Rune har virkelig medfølelse med mennesker. Rune går på det som Gud har lagt ned i hans hjerte, og han viker ikke unna det kallet han har fått. Med det store arbeidet som Rune leder i Troens Bevis er han en av de største kristenlederne vi har. Men Rune vil ikke være blant de store, han vil være utradisjonell og det er også hans suksess. Det går ikke an å ikke være glad i Rune. Hvilket adventsønske har du? - Kontrasten på det vi opplever her i Afrika og det som foregår i Norge i adventstiden er så stor, det kan ikke sammenlignes. Det blir nesten usmakelig når jeg ser nøden her. Men det må ikke ta fra oss gleden ved julefeiring og advent. Vi skal glede oss over at Jesus kom til vår jord, og at det er det julen dreier seg om. Julen har blitt en tid for å dele gaver med hverandre, og det er bra. Men så håper jeg at vi også kan huske på alle de som ikke har den muligheten, enten hjemme eller der ute. Å gi gaver til hverandre er flott. Det er større velsignelse i å gi, enn å få. Vær rause med hverandre er mitt ønske, også med de som ikke har så mye. Jeg ønsker alle en riktig god og velsignet jul!
10 I
Troens Bevis - Desember 2021
GRENSESPRENGENDE
MISJONSFOKUS
Informasjonsleder Linda Askeland deler fra arbeidet til Åpne Dører.
M28-konferansen for Unådde tar misjonsfokuset til et nytt nivå i Norge. Et historisk samarbeid mellom landets misjonsorganisasjoner har begynt. Tekst: Bente Rognmo Thakre
- M28 er mer enn et arrangement, det handler om å skape en bevegelse der fokuset er Unådde, forteller konferansekoordinator Glenn Tønnessen fra Troens Bevis. Han har vært med på å trekke i trådene fra begynnelsen for det som nå er et historisk og grensesprengende samarbeid mellom norske misjonsorganisasjoner. I oktober samlet 31 misjonsorganisasjoner seg i Bergen for den tredje Unådd konferansen. Spennvidden blant deltagerne var stor. Blant arrangørene var Troens Bevis, Misjonssambandet, Pinsemisjonen, Normisjon og Indremisjonen. I tillegg deltok en rekke frittstående organisasjoner som Wycliffe, Åpne Dører, Ungdom i Oppdrag og Frontiers. De delte erfaringer og statistikker, deltok i nettverkssamlinger og workshops, og åpnet dører og tanker for misjonsstrategier tilpasset dagens generasjoner.
- Tanken bak konferansen er utrolig flott. Når fokuset er på det mest sentrale, det å bringe ut evangeliet, er teologiske uenigheter lagt bort, understreker Glenn Tønnessen. HVA TENKER DU VAR NYTT I ÅR? - Det var dobbelt så mange misjonsorganisasjoner som stod som arrangører og to og en halv gang så mange deltagere som i fjor. Det gjør at slagkraften øker. Enheten opplevdes bare større og bedre fordi vi var enda bredere sammensatt. Det var mange positive kommentarer om dette i etterkant. Jeg tror det er noe Gud gjør i tiden! Konferansen foregikk over to dager i Credokirken, og gav god plass til nettverksbygging og sosialt samvær. I tillegg ble det gode innspill og taler fra både deltagere og misjonsledere. Troens Bevis - Desember 2021
I 11
31 misjonsorganisasjoner deltok på konfernanse. Mange fikk vist frem flott arbeid blant forskjellige målgrupper.
I år var det også flere yngre som deltok på M28 enn tidligere. - De unge utgjorde ca. en tredjedel av konferansedeltakerne i år, og det synes vi var bra. Men neste år vil vi forsterke fokuset på de yngre i enda større grad, der vi blant annet håper å nå enda bredere ut til bibelskoler, legger Glenn Tønnessen til.
UNGE MED MISJONSKALL Flere av de yngre som deltok på konferansen gav utrykk både for nød for de unådde og en stor hunger etter selv å bidra til misjonsbefalingen. Som representant for Troens Bevis, var det spesielt hyggelig å oppleve at flere av deltagerne hadde hatt tilknytning til Sarons Dal.
- Hensikten er å skape et momentum på vegne av de unådde. Og dette momentum skaper en misjonssynergi som er med og løfter Unådd fokuset til øverste hylle i kristen Norge. Nå blir hovedoppgaven fremover å videreføre dette inn i kirken og menighetene og til fotfolket.
Simon Lundgren (25) hadde sine barneår i Sarons Dal mens hans far, Richard Lundgren, var lærer på Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt. Nå er han med og fronter deres egen Gå ut misjon. Han reiser selv ut og har kampanjer blant unådde folkegrupper. Han var også med og ledet lovsangen under konferansen.
- Så tenker jeg at det at vi gjør det sammen er mer enn historisk, det er også profetisk for den tid vi lever i. Det er ufattelig stort at vi kan gjøre dette sammen, fremhever han.
Flere av de yngre gav tydelig utrykk for at de ble berørt av budskapene som ble delt fra plattformen.
12 I
Simon Lundgren (t.h.) sammen med ekteparet Ellen og David Thornell. De føler på et sterkt misjonskall og er engasjert i Gå ut Misjonens svenske avdeling.
Troens Bevis - Desember 2021
- Jeg er så takknemlig over å få være med på M28! Det er noe helt spesielt når så mange organisasjoner står sammen om
Rune Edvardsen fra Troens Bevis ledet en nettverksgruppe som oppmuntret deltagerne til misjon i hverdagen.
«Vi er kalt som nasjon. Men vi i Norge er blitt trygghetsnarkomane. Som besteforeldre og foreldre må vi slippe de unge og å la dem få følge kallet sitt» - Dag Jax, taler. oppdraget. Atmosfæren var helt spesiell. For meg personlig ble det et fornyet fokus på unådde folkegrupper, og det var helt spesielt å se så mange unge gi sitt liv til misjon!
- Jeg har hatt misjonskall siden jeg var 15-20 år. Nå vil jeg gjerne lære mer så jeg kan oppdage hva slags rolle jeg kan ha i misjonsarbeidet videre.
Ellen Beate Willoch (21) kunne fortelle at de var 24 elever på konferansen fra Gå ut senteret i Trondheim. Nå holdt de på å forberede seg til fire og en halv måneds praksis i utlandet.
SKIFTE Det kom frem under konferansen at det er nettopp dette spørsmålet om fordeling av oppgaver og ansvar som er nøkkelen til et skifte som skjer ute i flere misjonsfelt. Flere av talerne fortalte at fra å være fulltidsmisjonærer som ofret store deler av livet sitt ute på misjonsmarken, er oppgavene i større grad fordelt på annet vis. Ustabile regimer, krig og korona har gjort behovet for innfødte evangelister enda mer tydelig.
- Derfor var det veldig relevant for meg å kunne delta på en workshop på konferansen om hinduismen. Det var helt topp! I tillegg var det 16 unge fra UiO basen på Skjærgårdsheimen på Flekkerøya i Kristiansand. De kunne fortelle at det var både spennende og inspirerende å høre vitnesbyrdene til dem med fartstid og erfaring fra misjonsfeltene. - Etter jul skal vi på en to måneders outreach, så jeg føler at det vi hører forbereder oss litt på det vi kan møte når vi selv er ute, fortalte Thommas (21).
FOKUS PÅ MUSLIMER Flere av talerne under konferansen hadde fokus på verdens muslimer. Det gjaldt også den internasjonale direktør i Frontiers, sveitseren Erwin Wälchli. Han har bodd og virket i flere muslimske land. Her trakk han spesielt frem misforholdet mellom investering av misjonsresurssene kontra de reelle behov.
Deltagerne på konferansen fikk blant annet høre at kun 1 av 30 misjonærer på verdensbasis drar til Unådde områder.
Troens Bevis - Desember 2021
I 13
Arrangementkomiteen for M28-konferansen 2021: Fra venstre: Terje Høyland - IMI-kirken, Yngvild Hofstad - UiO, Terje Bjørkås Frikirken, Jan Nestvold - IBRA Media, Ellen Thornell - Gå Ut Misjon, Per Ove Berg - Credokirken, Glenn Tønnessen - Troens Bevis
Kun 1 av 30 misjonærer drar til Unådde, resten går til nådde folkegrupper som har kapasitet til å reprodusere evangeliet selv. Det vil si at de har mer enn 2 % evangeliske kristne, eller 5 % hvis vi også regner med katolske og ortodokse kristne. Han påpekte også at hver dag fødes det 90 000 barn innenfor disse unådde folkegruppene, mens de fleste misjonsorganisasjoner ikke har en strategi for å nå disse barna.
- 90 prosent av verdens unådde folkegrupper bor i den muslimske verden. Men bare 1-2 prosent av kristne ressurser er fokusert på å nå den muslimske verden i dag. I tillegg jobber 70 prosent av misjonærer i det som regnes som nådde områder. 19,4 prosent fokuserer på det vi kaller uevangeliserte områder. Kun 3 prosent eller mindre fokuserer på unådde områder. Så vi må begynne å tenke nytt.
TALENDE STATISTIKKER Marta fra UiO delte også fra den muslimske verden. Hun gikk gjennom islamsk historie, og viste hvordan det var først i 1930-årene at islam begynte å spre seg med rekordfart. Dersom veksten av islam og kristendommen fortsetter i samme hastighet som de har nå, vil islam gå forbi kristendommen i størrelse innen 2050. (kilde: PEW research)
Rune Edvardsen, daglig leder for Troens Bevis, var blant annet med og ledet en nettverkssamling. Han sier seg enig i dette.
- Men dette kan endres, sa hun.
14 I
Troens Bevis - Desember 2021
- Det er misjonshistorie at vi er kommet sammen. Samtidig ser vi også at misjonsgeneralene har grått hår. Vi trenger å involvere unge mennesker i mye større grad, da over 2,6 milliarder av verdens befolkning er under 20 år. De er fremtiden, og de må få høre evangeliet. Det er også et stort fokus for Troens Bevis.
Jin-Samuel (23): Vitner for muslimer Samuel Lin deltok på fjorårets konferanse, og studerer teologi og ledelse. Han kunne fortelle at etter fjorårets Unådd samling har han tatt kontakt med muslimer i byen der han bor. - Jeg driver med kampsport, og der traff jeg en del muslimske unge menn som trener.Vi pratet, og jeg foreslo at vi kunne begynne å be sammen. Nå går jeg med dem til moskeén og vi snakker mye om Jesus. Jeg ber til Jesus og de ber sine bønner. Han legger ikke skjul på at det er tidkrevende arbeid, men tenker at en må være villig til å møte dem på deres hjemmebane. Dette var andre året Jin-Samuel (23) deltok på M28 konferansen.
- Vi vet hvem som bor i oss, så vi trenger ikke å være redde, bare vise, tilføyer han.
Malene Skogen (19): Fint å stå sammen - Det er flott å se alle misjonsorganisasjonene som er samlet. Jeg synes det er fint å lære av de eldres erfaringer. Og det er spesielt fint å kunne stå sammen og be for de unådde. - Jeg skal snart ut på team til Kenya med Gå ut Misjonen i fire og en halv måned. Det er derfor spesielt fint å høre de andre fortelle fra sine egne opplevelser, og høre hvordan det er Jesus som åpner dørene til alt. Du har vært med på Planetene i Sarons Dal siden du var liten. Hva har det betydd for valgene du nå tar? Malene Skogen var en av 24 fra Gå ut senteret i Trondheim som deltok må M28 konferansen i oktober.
- Planetene har vært en stor del av livet mitt og det har betydd mye å bli opplært og inspirert til misjon i tidlig alder. Det har stått veldig sentralt, og har vært med på å åpne dører videre. Tenker at dette er bare begynnelsen! Troens Bevis - Desember 2021
I 15
OLE BJØRN URNE BLE FRELST PÅ JULAFTEN:
GI SLIPP PÅ SEKKEN! Under Unådd konferansen kunne flere fortelle om aktiv tid i tjeneste. En av dem var Ole Bjørn Urne. Kjent fra Ten Center som han startet og drev i 20 år, er han nå med og støtter hundrevis av nasjonale pastorer og et stort barnearbeid i India. Men han er også en av fruktene fra Bibelskolen i Sarons Dal. Der fikk han med seg to prinsipper som har fulgt han hele livet. Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Jeg var med i pionerkullet på Troens Bevis sin bibelskole 68/69. Det året forandret alt for meg, forteller Ole Bjørn Urne. - Jeg var helt ukjent i Bibelen og det kristne landskapet. Det var sterke inntrykk. Jeg møtte folk som var ute og praktiserte troen sin. De var ute og evangeliserte. Det fasinerte meg veldig. Sarons Dal var for meg utrolig viktig. Han viser til spesielt to ting som satte dype spor. - Nummer en var at nøkkelen til misjon var innfødte evangelister og at en skulle ha tillit til de lokale. For eksempel at de kan gjøre jobben like bra som oss. Vi var bare et redskap til å inspirere dem og hjelpe, men det var de som skulle lede og bygge opp arbeidet. - Det andre var at jeg fant boken til George Müller i Sarons Dal. Han drev barnehjem og opplevde hvordan Gud sørget for behovene. Jeg leste boken og det ble nøkkel nummer to. For meg var det litt vanskelig å tro Gud for penger og sånn. Den boken inspirerte meg. Jeg forstod at nøkkelen var tillit til Gud og å gjøre det Gud har kalt oss til å gjøre. Nøkkelen er å gjøre Guds vilje. Ellers blir det surr, sier han og ler. - Og det har jeg praktisert i misjonen hele tiden. Så undervisning og forkynnelse er nøkkelen til å trene pastorer ute i feltene. Det fikk jeg inn med morsmelken i Sarons Dal! Etter bibelskolen startet du etter hvert opp Ten Center for rusrehabilitering, som du drev i 20 år. Hadde du selv rusbakgrunn? - Nei, overhodet ikke. Far og mor var kristne. Men når jeg leste Bibelen i oppveksten, var det bare fordømmelse. Bare bud og regler. Jeg gikk aldri på møter. Så satt jeg hjemme en julaften. Jeg kjente at noe kom over meg. Min far hadde satt på en plate,
16 I
Troens Bevis - Desember 2021
kanskje det var Åge Samuelsen. Jeg kjente at jeg måtte komme meg ut. Jeg tok tak i dørhåndtaket, men fikk det ikke ned. Guds kraft kommer og jeg faller ned på gulvet. Moren min trodde jeg døde. Så kjenner jeg en hånd som fysisk strekker seg inn her i brystet, og trekker noe ut. Så kjenner jeg noe hvitt som bare senker seg ned over meg og jeg ble helt rolig. Så sier jeg: «Er du Jesus? Da skal jeg følge deg resten av mitt liv.» - Men jeg var ikke sikker på om det var Jesus. Så begynte jeg å lese Bibelen, og da så jeg jo at det var Jesus. Og da var mitt liv totalt forandret. Men jeg måtte jo lære om Jesus, så derfor måtte jeg gå på bibelskolen. Jeg var en spurv som var hungrig etter Jesus. Etter bibelskolen reiste Ole Bjørn Urne til Sogn der har startet opp en menighet. Men han ville mer. Han ville nå folk som ikke gikk på møter. Deretter reiste han til Oslo og kom midt opp i Jesus-vekkelsen. Der fikk han kontakt med Teen Challenge, og startet rehabiliteringssenteret Ten Center. Det drev han i 20 år, og fikk hjulpet hundrevis av norske rusmisbrukere tilbake til livet. Etter Ten Center startet han Sentermenigheten og en bibelskole i Asker, og tok elevene med på reiser ut i misjonsfeltene. - Kina, Russland, nå er det Asia, India og Nepal som ligger på vårt hjerte. Men historien stopper ikke der. I 1997 reiste Ole Bjørn til India der han var med på å bygge opp et arbeid rundt prinsippene han i sin tid lærte av Aril Edvardsen, ved bruk av nasjonale evangelister og vitner. - Hovedkallet er de 500-700 pastorene som vi nå støtter i India. Men i 2007 var jeg på et pastor seminar på Filippinene.
Ole Bjørn Urne gikk på pionérkullet til Troens Bevis sin bibelskole i 1965. Nå har han selv en rik historie å se tilbake på i misjonens tjeneste både fra inn- og utland.
Der talte Gud til meg om å ta seg av fattige og foreldreløse barn i India. Det syntes jeg var vanskelig, fordi det krevde så mye ressurser. Da må en i det minste hjelpe barna i 15 år for å ikke skuffe de barna, som så mange ganger før var blitt skuffet. Men for å gjøre en lang historie kort, så sa Gud til meg veldig klart at «jeg trenger noen til å gjøre det. Så lover jeg at jeg skal hjelpe deg økonomisk». Da begynte vi å hjelpe barn i India. Vi har 1000 barn som har vært med oss i 15 til 17 år og fått seg en utdannelse. Vi har nå 24 barnehjem. Vi har hatt flere, men nå er de blitt voksne. Gud har aldri sviktet oss, vi har alltid fått pengene på tiden. Så det er et vitnesbyrd at om en er lydig mot Gud, og gjør det Han vil, så vil han sørge for oss. Sender dere ut brev for å oppfordre folk til å gi? - Nei. I begynnelsen da jeg hadde menighet tok vi aldri opp offer. Folk bare gav. Men det finnes mange maler, og vi må gjøre det vi selv har tro for og det Gud gir trygghet for i hjertet ditt. Gud er veldig allsidig. Han er fantastisk.
noen mennesker fra den andre siden av kloden, som er rike og har det bra, og kommer ned til oss og går rundt og snakker og spør om det er behov, den guden vil vi lære å kjenne.» Så det var sterkt. - Men poenget er også at han pastoren har som sagt fire gutter som han nå har trent opp, og de har begynt å få nød for Andaman øyene i det Indiske hav. Så nå har vi begynt å støtte pastorer og evangelister for å nå denne øygruppen. Så for å svare på spørsmålet ditt, evangeliet går frem gjennom nasjonale, om enn vi ikke gjør det. Så det er veldig oppmuntrende. Men tilbake til M28 konferansen i Bergen. Er det noe personlig vi kan gjøre for å få i gang et samarbeid mellom misjonsorganisasjonene i Norge? - Jeg tenker at vi må også lære å gi slipp på sekken som vi bærer for å kunne samarbeide. Alle har jo noe i sekkene sine. Det hadde jeg også. Alle har vel opplevd i livets skole både medgang og motgang, og da er det viktig at vi får tømme den sekken så vi kan velsigne og være glad i hverandre. Gud hjalp meg med å tømme min sekk, og det føles helt vidunderlig ut. Det er kun Gud som kan gjøre det, men vi kan trenge å rydde opp litt selv, legger Ole Bjørn til med et smil.
Hva har dere opplevd under korona-tiden? - Vi hadde et team som reiste ned og besøkte en pastor som har fire gutter. Vi reiste rundt i flere landsbyer med en dramagruppe, for da trenger vi ikke å kommunisere gjennom språk. Vi spurte om det var noe vi kunne be for og hjelpe med om de var syke. Det var ikke akkurat noen veldige mirakler på - Vi er sterke når vi er sammen. Vi skal ikke konkurrere med den turen, men Gud var jo med oss. Men det som var sterkt hverandre, men utfylle hverandre. Jeg tror at Gud kommer til var at det var 50 familier som kom til menigheten etterpå. å berøre det norske folk igjen gjennom en kjærlighetsvekkelse. Også spør pastoren, hvorfor kommer dere? «Nei, når den Relasjonsbygging der folk kan velsigne hverandre. Så vi har MENIGHETEN ER SAMLET: Noen trær og byrde stokker, presenning, guden dere snakker om, legger en slik ogen kjærlighet på plaststoler fremtidogogenhåp! høyttaler er det som skal til for å samles til gudstjeneste.
Troens Bevis - Desember 2021
I 17
INGEN VEI TILBAKE
Troens Bevis støtter per i dag 136 innfødte evangelister i Kina. De går ut til landsbyer og opplever at mange kommer til tro når de bl.a. ser at andre får bønnesvar. (illustrasjonsbilde)
Familien til Ah Phu var desperate. Avlingene hadde feilet flere år på rad, og de hadde ikke nok mat. Deres siste håp var guden til den innfødte evangelisten som kom på besøk. Tekst: Bente Rognmo Thakre
J
eg heter Ah Phu og familien min og jeg bor i en landsby. Vi dyrker mais og poteter på vårt lille stykke med jord. Familien vår dyrker disse avlingene for å tjene til livets opphold. Men hvert år har mais og poteter blitt ødelagt av insekter. Vi jobbet så hardt, men vi kunne bare høste 30 % og 70 % da resten av avlingene ble spist av insektene. Vi prøvde å stoppe disse insektene på mange måter, men mislyktes. Vi ble frustrerte og triste da det ble veldig vanskelig for oss å overleve uten nok mat å spise. Vi hadde ikke noe annet å leve av bortsett fra avlingene. En dag ble jeg invitert av en av vennene mine til huset hans i landsbyen for å høre en kristen evangelist som ville fortelle om den levende Gud. Da jeg møtte denne evangelisten, følte jeg en sanksjon inne i meg. Jeg ble så rørt av budskapet hans. Jeg inviterte deretter denne evangelisten til å besøke familien min. Han sa villig: "Ja!" og ble med meg hjem. Evangelisten, No Li Ye*, spurte meg: "Er du kristen?".
18 I
Troens Bevis - Desember 2021
Jeg sa: «Nei, vi er åndetilbedere. Vi har tilbedt åndene siden vi ble født.» Så begynte evangelisten å fortelle om Jesus Kristus som frelser og skaperen av hele universet. Min kone og jeg ble dypt beveget og overbevist av hans ord. Vi tok imot Herren Jesus Kristus som vår personlige Frelser. Vi hadde også muligheten til å dele problemet vårt med insekter i avlingene våre med evangelisten, og han ba for familien og gården vår. Etter at vi tok imot Herren Jesus Kristus som vår personlige Frelser, begynte vi å se mange gode ting skje i familien vår. Før pleide jeg og kona å krangle med hverandre og vi ble nesten skilt noen ganger. Men nå har vi begynt å oppleve glede og fred med hverandre og i familien vår. Vi kastet alle åndetingene i huset ut og brente dem alle opp. Det er ingen vei tilbake!
Familien til Ah Puh forteller at de nå får gode avlinger som gjør at de kan dele overskuddet med fattige familier i landsbyen. (illustrasjonsbilde)
En uke senere dro min kone og jeg ut på jordet vårt og ba om at det skulle bli fruktbart. Vi trodde og stolte på Herren. Siden den gang har en av de mest fantastiske tingene skjedd: alle insektene forlot avlingene våre og har aldri kommet tilbake igjen! Gud tok dem bort og avlingene våre er nå 100 % vellykket! Vi har mer enn nok mat å spise; vi kan nå også dele med fattige familier i landsbyen vår. På grunn av dette miraklet har halvparten av landsbybefolkningen kommet til tro. Vi gleder oss og takker den levende Gud. Vi tilber og priser denne Gud som skapte himmel og jord. En innfødt evangelist underviser og hjelper oss til å vokse i troen. Vennligst be for at hele landsbyen vår skal bli frelst. Vi har fortsatt mange ikketroende, og vi ønsker at hver enkelt person i landsbyen vår skal bli frelst. Det er ingen vei tilbake etter å ha blitt kjent med Jesus!
KINA
Befolkning: 1,4 mrd Unådde folkegrupper: 443 Antall kristne: 9,4 % Antall TB evangelister: 136
*navn er endret Troens Bevis - Desember 2021
I 19
GUDS OMSORG FORANDRER LIV Du har nettopp fått lese historien til et ektepar i Kina og hva som skjedde da de fikk besøk av en innfødt evangelist. Hver måned får vi inn sterke historier fra feltene. Historiene viser at evangeliet er bærekraftig. Men historiene viser også den håpløse virkeligheten utallige mennesker lever i. De har store behov, men ingen til å hjelpe dem.
Når du støtter med en misjonsgave, er du med på å gi evangeliet til dem som ennå ikke har fått erfare Guds omsorg. Tusen takk for at vi kan spørre deg om du også vil være med og støtte med en gave til misjonsarbeidet denne måneden. Slik er du med på å vise omsorg for de unådde.
GAVEKONTO I NORDEN: 9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene) Ved at give en gave til Troens Bevis giver du også tilladelse til, at information om beløbsstørrelse, din adresse, email og telefonnummer må deles mellem Fonden Troens Bevis Danmark og Troens Bevis Norge. For oplysninger om dansk skattefradrag kontakt venligst Fonden Troens Bevis Danmark: kontor@troensbevis.dk
Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. De skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem. Åp.14.13
Vil du gi en andel av din arv til Troens Bevis etter at dine kjære har fått sitt? Det kan bli avgjørende for andre mennesker, og dine verdier kan leve videre.
Kontakt oss nå for å få vite mer om hvordan dine verdier kan leve videre.
Kontakt: Glenn Tønnessen Arnold Dragland glenn@troensbevis.no Tlf. 38 35 75 07
arnold@troensbevis.no
troensbevis.no
Gevir
AVSLUTNINGEN PÅ DIN LIVSREISE KAN BLI EN BEGYNNELSE FOR ANDRE
Flyttet dyrehage og overlevde rakettangrep:
FRODE OG AILEN:
MED HJERTET I ISRAEL Frode og Ailen Wisnæs er et radarpar under Sommerstevnene. Barna har hjulpet til på Planetene, og ekteparet har hatt ansvaret for både møteverter og vakter. Men nylig tok de et utradisjonelt valg. Nå jobber de som frivillige i Israel og har opplevd både korona-epidemien og rakettangrep. Men de angrer ikke. Tekst: Bente Rognmo Thakre
I
2020 tok dere en ganske uvanlig beslutning. Ungene var ute av redet, og dere satte firmaet deres på vent. Fortell, hva har skjedd i løpet av det siste året?
Ailen: - Ja, det er litt utradisjonelt når man har passert 50 år og plutselig bestemmer seg for å reise ut. Men Frode har bært på et kall til Israel siden han var 5 år. Frode: - Det var i tiden da Moshe Ben Shmuel reiste rundt i Norge. Foreldrene mine var på møte med han, og tok med hjem en singel plate der han fortalte sin egen og Israels livshistorie. Da gikk det en pil inn i meg, og den sitter der fremdeles.
22 I
Troens Bevis - Desember 2021
Ailen: - Da jeg traff Frode, og vi skulle gifte oss, hadde jeg aldri truffet noen som var så seriøse, men så lite romantisk i sitt forhold til Israel. Mange over romantiserer nok Israel litt i forhold til virkeligheten. Jeg skjønte at skulle jeg gifte meg med han, kom vi til å flytte til Israel på et eller annet tidspunkt. Etter litt selvransakelse fant jeg ut at det også lå i mitt hjerte. Årene gikk, og de var travelt opptatt med barn og jobb. De var også trofaste medhjelpere på Sommerstevnene. Så fikk de plutselig lese om arbeidet til organisasjonen «Hjerte for Israel», og følte en sterk sanksjon for dette arbeidet.
Ailen: - Men jeg var syk og jeg var ikke i stand til å gjøre noe slikt. Så kommer et ektepar til oss med en søknad og sier at dette kunne være en jobb for dere! Dette skjedde hvert eneste år når de utlyste stillingen for bestyrer og de skulle ha et nytt ektepar der nede, da kom noen til oss med jobb søknaden. Men vi kjente hver eneste gang at nei, det er ikke nå. Men fjerde gangen dette skjer, kjenner vi at nå skal vi søke. Det gjorde vi, og nå er vi i Israel! Hva sa dere ja til? - Vi sa ja til å være bestyrer for volontører for et frivillig arbeid som ønsker å bidra praktisk og humanitært for det jødiske folk. For det meste kan vi være oppe i 20 volontører som til enhver tid er i arbeid. Vi legger til rette så de har et sted å bo, har mat og hva de skal gjøre. Vi blir bindeleddet mellom fire steder der de kan jobbe, og organisasjonen. Og vi passer på at de har det fint og sosialt, kan være med på møter og bønnemøter, og at vi kan reise på turer og se landet. Det er vår primære oppgave. Men det ble ikke helt sånn, ler ekteparet. To uventede ting skjedde. Først kom korona-epidemien. Og deretter 11-dagers krigen med rakettangrep fra Gaza. - Så det var ingen volontører for oss å lede, kun oss, ler de igjen.
Her er Ailen med og river taket og tar vare på materialene til det psykiatriske barnesykehuset som skal flyttes.
Ailen: - Det ble en veldig rar setting. Vi kunne ikke reise rundt i landet. Vi kunne ikke besøke naboer. Vi kunne ikke gjøre noe annet egentlig enn å gå på butikken eller å reise på jobb. Alt var stengt, bortsett fra dagligvare butikker og apoteket. Det var litt morsomt å sitte å høre på alle klagene fra Norge, når vi hadde mye strengere tiltak å leve med i Israel.
- Så det vi har gjort dette halve året, er altså å flytte en dyrehage, smiler Ailen. - Og bygge den opp på nytt. Siden vi har vært i dyrehagen, har det vært mye kontakt med ungene, det har vært veldig
Hva arbeider dere med? Ailen: - Vi jobber på EITANIM, et psykiatrisk sykehus med en ganske stor barneavdeling. Der behandles både arabiske og jødiske barn. Og jøder og arabere jobber der. Fordi psykiatrien fremdeles er skambelagt i Israel og ikke så høyt prioritert, får ikke dette sykehuset så mye statsstøtte. Alt arbeidet vi gjør er derfor for at de som bor på sykehuset over lengre perioder, faktisk skal få et bedre tilbud. Så organisasjonen vi jobber for har bygd svømmehall, ballbinge, dyrehage, grillplasser, aktivitetssenter, treningssenter, og pårørende senter i løpet av de siste 35 årene. Men selve organisasjonen har vært i Israel siden 1946. Ekteparet har bygd ferdig et venterom, de har jobbet på barneavdelingen, og flyttet en dyrehage. Sykehuset har nå fått mer tilskudd fra staten, så det blir bygd nye, store avdelinger. Derfor måtte også mye flyttes.
herlig. Det er egentlig en terapi-dyrehage. Og det har vært helt fantastisk å være vitne til hvor flinke helsepersonellet er med barna på sykehuset. Den gode samtalen, gode klemmer, kjærlighet og omsorg. Å se hvor dyktige de er med barna, er kjempeinspirerende. Vi er blitt kjempeglad i ungene og de som jobber der. Hva er den største overraskelsen med å være i Israel, minus korona-tilstanden? Ailen: - Det er hvordan hele samfunnet er bygd rundt familien. Det er styrken i det jødiske samfunnet som jeg tenker vi kan dra inn i våre rekker. Også er det forholdet til naboer. Vi i Norge kan ha litt antenner. Men det er akkurat som om de ikke tenker slik i Israel. Du er jo naboen min, og da må vi hjelpe hverandre. Det er en lojalitet overfor familie og naboer som har overrasket meg enormt. Det er store forskjeller mellom sekulære og religiøse jøder, men de forsvarer hverandre overfor utenforstående.
Troens Bevis - Desember 2021
I 23
Nå er det Frode og Ailen som legger ut annonser på Facebook om hjelp til senteret utenfor Jerusalem. Det var en lignende annonse de selv svarte på i 2020.
Ett av bildene Ailen la ut på Facebook fra Israel etter rakett angrepet i mai. Langt fra alle rakettene ble stoppet av Iron Dome, og gjorde stor skade.
Frode: - Ett eksempel er en lørdag morgen da vi var på vei ut til en strand. Da jeg skulle låse porten, hører jeg plutselig en stemme gebrokkent rope: «Kom kom», mens en mann veiver med handa og viser vei.
dessverre ikke hverdagskost å høre for en jøde. «Er det noen som elsker oss?», spør de litt tvilende. Da kan vi si at ja, det er mange som står med det jødiske folk, mange som elsker dere. Mange Jesustroende som elsker dere.
Vi går inn i et hus, og der blir vi høflig ønsket velkommen av sønnen. Så blir jeg spurt om å trykke på knappen på lufteanlegget, for den hadde de ikke fått på. De var religiøse, det var sabbat, og det å trykke på den knappen ble regnet som arbeid. Ergo henter de en ureligiøs «hedning» som kan gjøre det for dem. Da begynte jeg å forstå hvordan ting henger sammen, blunker han.
Hvordan opplevde dere de 11 dagene med rakettangrep i mai? Frode: - Vi var på jobb. Klokken var 18:00, og vi stod ute i dyrehagen da vi hørte flyalarmen gå. Jeg i min enfoldighet tenkte at da går alarmen over hele Israel, og her er vi trygge. Men det var vi ikke.
Ailen: - De sekulære jødene sier bare at det er deres plikt å hjelpe de religiøse, og klager ikke. Den lojaliteten overrasket meg mest. Jeg tenker vi ville heller ha klaget litt, ler hun igjen. - Spørsmålet vi får om igjen og om igjen er hvorfor er dere her når dere kunnet vært hjemme og tjent penger? Da sier vi at vi er her fordi vi elsker det jødiske folk, og vi elsker Israel. Da begynner de å gråte, inkludert voksne mannfolk. Det er
24 I
Troens Bevis - Desember 2021
- Det gikk ett minutt, så smalt det. Da traff den første raketten 200 meter unna. Trykkbølgen traff oss hardt. Vi stod midt i en sirkel av raketter som ramlet ned rundt oss. Den første falt ned rett foran sykehuset. Den neste som kom traff en kibbutz som lå bak sykehuset. Vi så røyken velte opp. Det var fire raketter som kom rett etter hverandre. Du rekker ikke å tenke, føle noe, reagere. Det bare dundrer rundt deg. Veldig mange ba for oss, og i ettertid fikk vi masse meldinger fra mange vi ikke kjente, helt fra Frankrike. Men jødene er jo dessverre vant til angrep og krig. De vet hva de skal gjøre
Her er Ailen og Frode på vei ned til Israel etter Sommerstevnet i år. Hverken korona-tiltakene eller rakettangrep har stoppet lysten til å bidra Pinsevennenes senter "Hjerte for Israel".
når alarmen går og de er ute. Da skal de legge seg ned inntil en mur og gjemme hendene bak nakken. Og de har lært at en skal sitte 15 minutter i bomberommet etter angrepet er over. Og at en ikke skal låse porten eller døren om du er i en slik situasjon, for alle har rett til å gå fra gaten og inn i ditt hus for å søke beskyttelse. De kjører bil med vinduene nede, så de kan høre om flyalarmen går. Vi lærte mye, og hva vi må gjøre i ettertid om vi er utsatt for et nytt angrep. Dere reiser ned nå igjen etter Sommerstevnet i år. Er det ikke skremmende når dere har vært igjennom en krig? Ailen: - Jeg opplevde nesten at jeg sviktet dem når jeg reiste hjem til Norge. Hjertet mitt er så sterkt i Israel. Naboene er blitt mine, og jeg vil stå med dem. Frode: - Det er et alvor i det. Vi vet at det kan smelle til. Men
samtidig så er dette et kall vi har, å stå med det jødiske folk. Så det er en større drivkraft enn at det kan smelle på nytt. Vi følger kallet vårt, også får vi stole på Gud. Vi vet at vi er der vi skal være for nå. Kort til slutt, hva er mest annerledes med å feire julen i Israel fremfor Norge? - Å feire jul i Israel er veldig annerledes enn å feire jul i Norge fordi det finnes ikke noe som påminner deg om julen. Ingen julemusikk i butikken, ingen julereklame, ingen som baker pepperkaker som dufter godt og ikke pinnekjøtt i butikken. Da står en igjen med hva en egentlig tror på. Takknemligheten over at Gud sendte sin sønn til verden stiger opp i våre hjerter, og ut fra dette setter vi oss rundt middagsbordet på julaften og feirer JUL. GOD JUL!
Troens Bevis - Desember 2021
I 25
SLIK JEG SER DET
Invitér! Tekst: Anne Christiansen
Har du blitt invitert i bryllupsfest, bursdagsfeiring, eller i en flott julemiddag noen gang? Da vet du at en personlig invitasjon er noe ganske annet enn en generell masseinvitasjon. Tenk hvilken effekt en personlig invitasjon har. Blir du personlig invitert til noe så vet du at du er ønsket og velkommen. Og invitasjonen er avgjørende, for uten den har du jo ingen anelse om at det finnes en reservert plass som venter på deg i selskapet. Se for deg at jeg sitter på kjøkkenet en lørdag ettermiddag og er skikkelig trist og lei. Bordet er dekket, stearinlysene er tent, og maten er klar. Men jeg sitter der helt for meg selv. Ingen andre er tilstede. Så kommer en av døtrene våre forbi og sier: ”Hvorfor sitter du her, mamma?” ”Hva har skjedd? Det ser ut som om du har laget til en skikkelig fest. Men hvor er gjestene?” -”Ja, det er nettopp det,” sier jeg, ”alt er klart og ferdig, men det er jo ingen som kommer!” Datteren vår ser på meg og sier: ”Hvem har du invitert da, mamma?” Og jeg svarer: ”Invitert?” ”Folk skjønner vel at de er velkommen her? Kjenner de ikke lukten av mat? Ser de ikke at stearinlysene er tent, og at bordet er dekket?” ”De må da skjønne at de er velkommen hit...!?” Ja, du tenker selvsagt at dette er helt tåpelig. -Ingen ville gjøre noe sånt! Men, om vi bruker bildet i overført betydning; er det dette vi troende gjør? Søndag etter søndag går vi på våre gudstjenester, møter og samlinger. Men inviterer vi noen til å være med, eller tenker vi at; ”om folk vil være med, så skjønner de vel at de kan det?” ”De skjønner vel at vi gjerne vil ha dem med, at de er ønsket og velkomne?” Og om tilstrømmingen av nye til møtene ikke er særlig stor, så trekker vi kanskje til og med den konklusjonen at; ”Det er virkelig trist, folk er ikke interessert i Gud lenger, folk er ikke opptatt av gudstjenester og kristne møter lenger, de er helt uinteressert i troen”.
Men hvordan kan vi tenke at folk ikke er interessert, om vi ikke engang har invitert noen!? Dette er jo akkurat like dumt som å sitte å være skuffet over alle som ikke kommer til mitt ferdige, dekkede bord, når jeg ikke har invitert noen... Terry Parkman, leder for et stort internasjonalt ungdomsledernettverk, fortalte meg sin historie om hvordan han kom til tro. Han ble invitert med på ungdomsmøte 23 ganger, -av en og samme person. Han sa nei 22 ganger, men den 23. gangen ble han med! Hvor mange av oss har invitert med noen én gang? Hvor mange av oss har invitert med noen to ganger, eller tre, og så gitt opp? Terry ble invitert igjen og igjen, ble til slutt med, ble varmt tatt imot i menigheten og fikk oppleve Jesus. I dag er han ungdomspastor selv, og hans store pasjon i livet er å se andre få oppleve Jesus slik han selv har gjort det. Å invitere mennesker rundt oss til å ta del i det vi setter aller høyest i våre liv, skulle vel være helt naturlig, om vi elsker mennesker, og vil de skal få del i den samme velsignelsen vi selv har fått del i? Aril Edvardsen kom til tro fordi en mann, som hadde sin kone på samme fødeavdeling som Kari på sykehuset, inviterte ham til å bli med på et møte! Tenk hva som vil skje om vi alle begynte å invitere med oss mennesker overalt der vi er. Folk kan selvsagt møte Gud på utallige måter, men alle vil ha godt av å bli invitert med på en gudstjeneste, et kristent møte. Norge er åpent igjen etter lang tids nedstengning, og vi har muligheten til å invitere andre med oss på det viktigste av alle møter. Kanskje blir den enkle invitasjonen vi gir inngangsporten til deres eget møte med den levende Gud.
Målet for det neste året er å sende ut en ny evangelist hver dag!
BLI MED PÅ FAST.TBVE.NO Endringer kan forekomme. Følg med på troensbevis.no og facebook.com/saronsdal for siste oppdateringer. Vi vil til en hver tid forholde oss til nasjonale og lokale smittevernsråd og restriksjoner.
MISJONSNYTT: FRA FJERNT OG NÆRT
AFGHANISTAN: Be for oss! Troens Bevis støtter i dag én innfødt evangelist i Afghanistan. Han forteller at de tre siste månedene har vært forferdelige. Mange har forlatt landet, og mange forsøker å reise ut. - Hver dag har de nye myndighetene søkeoperasjoner der de banker på dører for å lete etter personer de er på jakt etter. To ganger har bevæpnede menn på motorsykkel kommet for å spørre etter meg. Jeg var ikke hjemme da de kom, og overnattet andre steder. Han forteller at han er i kontakt med noen få troende. Alle er redde og beveger ser rundt så lite som mulig. - Mange mennesker har mistet jobbene sine, inntekter og har ikke mat. Dette er situasjonen til de fleste. Vær med og be for oss, oppfordrer han.
KAMBODSJA: 13 unge sa ja til Jesus! - Jeg er en ungdomsleder i menigheten vår og den siste tiden har 13 ungdommer sagt ja til Jesus og de er nå døpt!! Troens Bevis støtter nå 92 innfødte evangelister som virker i Kambodsja. I dag er 95 prosent av befolkningen på nesten 17 millioner unådde for evangeliet. Men evangelistene forteller om en stor hunger etter evangeliet, og Kambodsja er i dag et av satsningsområdende for Troens Bevis.
28 I
Troens Bevis - Desember 2021
KINA: 2000 bønnekrigere! Visste du at vi har over 2000 kinesiske bønnekrigere som ber 24/7 hver dag? Hver dag nevner de også Troens Bevis og våre partnere! Det er vår kinesiske feltleder som forteller dette. Han sier at de har nå over 2000 bønnekrigere under deres åndelige lederskap som ber hver dag for landet sitt, situasjonen i verden og for Troens Bevis og våre støttepartnere! - Gud virker gjennom sitt folk uansett omstendigheter, utfordringer og omstendigheter, sier feltlederen.
HIMALAYA: Populært med Jesus film Filmfremvisning i de lokale kirkene i dette området av Himalaya er blitt svært populært blant befolkningen. Gjennom GoPack pakken fra Troens Bevis har de fått mobil fremviser, skjerm og høytalere, og ikke minst flere filmer på sitt lokale språk. De som ønsker å lære mer om evangeliet, får tilbud om Introkurset "Det Nye Liv". Det gir også de lokale pastorene og evangelistene en fin anledning til å følge dem opp.
Troens Bevis - Desember 2021
I 29
THAILAND: Flere husgrupper - Vi planlegger å starte enda flere husgrupper i et områdde der folk er veldig åpne for evangeliet. Flere troende har åpnet hjemmene sine for å dele evangeliet med nykommere. Vi ser at det er mange unge som kommer til tro og søker Jesus med et oppriktig hjerte, forteller en av de 42 evangelistene som nå får støtte i Thailand.
INDIA: Tusen takk til Sarons Dal giverne! En av evangelistene i India forteller at de har fått be til frelse med 30 personer den siste måneden. De har også bedt for flere syke. - En eldre kvinne som hadde haltet i flere måneder kom for å bli bedt for. Etter bønnen gikk hun uten å halte, hun var så glad og takknemlig. En liten jente som lå på sykehuset med malaria, fikk også forbønn. Familien var redd for å miste henne fordi feberen var så høy. Dagen etter var feberen forsvunnet, og hun kom hjem fra sykehuset to dager senere. Familien kom på møte og vitnet om det som var skjedd. Det er så utrolig fint å se hva som skjer når mennesker får møte Jesu kjærlighet, også gjennom korona-hjelpen som vi deler ut. Tusen takk til Sarons Dal og alle giverne som er med på å gjøre vår tjeneste mulig!
30 I
Troens Bevis - Desember 2021
Gressklippere for Kommuner og Golfbaner
støtteannonsører
38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma SIGBJØRN HJORTHAUG
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
n
Hegland Trykk
manuellterapeuten.no
• Etablering av selskap
TveitPark
• Fakturering/Lønn/Remittering • Tilgang til eget regnskap; gjøre
Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no Adresse: TveitPark AS, Strandgaten 111, 4307 Sandnes
en del av jobben selv. • Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering • Elektronisk innhenting fra
Takk til våre annonsører!
Ribes Elektro
SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te le fo n: 51 40 24 00 • p o s t@ lund re gns k a p.no
Tine og Nortura.
4646 Finsland Epost: post@helektro.no Mob: 913 56 112
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Avdeling
Avdeling
BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88
Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no
VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
1 28.01.13 12.53 Side 1
RGES STØRSTE
HUS FOR MOBIL FERIE
Den gode ferieopplevelsen…
GVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO
SALG - SERVICE - VINTEROPPLAG YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER
LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag? Ta kontakt med Mariell Talstad mariell@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.
Sommerstevnet TALERE
Egil Svartdahl · Sebastian Stakset Rune Edvardsen · Øystein Gjerme Zoé Kristiansen · Siri Iversen Thomas Åleskjær …med flere
LOVSANG
Familien Guldbrandsen Filadelfia Kristiansand 10.-16. JULI
Planetene
En sommerleir for barn og unge Påmelding på tbung.no
Endringer kan forekomme. Følg med på troensbevis.no for siste oppdateringer. troensbevis.no facebook.com/troensbevis
