Troens Bevis Magasinet Februar 2023

VIETNAM:

CHUAN HELBREDET FOR HIV OG EN KIRKE FÅR NYTT LIV

SIDE 20

WENDY WAKODE:

DEN BESTE PLASSEN ER Å

VÆRE DER GUD VIL HA DEG!

SIDE 08

KJELL NILSEN (76):

BØNNEBARNET SOM

REISTE SEG

SIDE 17

OLAUG GUNDERSEN:

VAR VITNE TIL TRAGISK

BILULYKKE

SIDE 24

Innhold

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no

Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS

REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad

Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Agnar Klungland, Harald Mydland, Wendy Wakode og Sten Sørensen.

ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377

Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425

Burkina Faso: 17 nye evangelister sendes ut!

Ingen er viktigere enn deg

Historien om kristenheten er interessant å se på i dagens perspektiv. Det sees ofte tilbake, og man forteller og leser fra gamle tider der verden var en liten flokk. På Jesu tid var det 175 millioner mennesker og i dag er det 8 milliarder. Det tok 1800 år etter Kristus å bli én milliard. Bare i mine leveår har verden vokst fra 3,5 milliarder til 8 milliarder.

HVA SER DU? Er du klar over at du fikk bli født inn i denne verden i tider med 1000 ganger større muligheter enn når Paulus levde? Teknologien har gjort det mulig å bevege seg og digitalt nå hele kloden på dager, timer, minutter eller til og med mindre enn sekunder med beskjeder og opplysning.

Det er i de seneste år troen har blitt slik vi kan leve den ut nå. Gjennom århundrer var det prester og kirkens makt som førte an. Det var avlat og betaling. Så kom reformasjonen der det individuelle personlige liv kom mer frem. Til og med i Norge var presten, lensmannen og futen de med posisjoner og makt. Nå er det kallet og viljen til den enkelte som får innpass.

DU MÅ SE TIDEN DU ER I. DET ER INGEN

ANDRE GUD HADDE TENKT SKULLE LEVE OG REPRESENTERE EVANGELIET ENN OSS. VI ER HANS LEGEME PÅ JORD.

Se deg selv i lyset av Han som har all makt i Himmel og på jord. Han som skapte alle og gav alle retten til å bli Guds barn.

Verden og muligheter har aldri vært større enn nå. La oss jobbe frimodig med oppdraget!

JESUS GÅR FORBI

Vi får et glimt av i livet i Israel på denne tid i Luk 18, 35 - 43. Påsken nærmer seg, og pilgrimene reiser i flokk til Jerusalem. Reisen kunne ta flere dager og de hadde ofte med seg en rabbiner som underviste mens de vandret mot Jerusalem. Jesus underviste på denne reisen og folket flokket seg om ham. Det måtte være en spennende vandring sammen med Jesus.

Det var i folkemengden ved veikanten i Jeriko den blinde mannen satt. Han legger merke til lyden av folkevrimmelen og han spør: Hva er det som skjer? Han får vite at det er Jesus som går forbi.

Hvordan ville vi reagert om vi var i folkevrimmelen?

Bare registrert rolig det hele; det var det. Eller vi kunne sagt: Dette er interessant, og latt det bli med det. Hvilken situasjon vi befant oss i ville også hatt betydning. Var nøden stor, ville vi nok engasjert oss.

Det er det den blinde mannen gjør! Han lar seg ikke hysje ned. De som hørte Jesu undervisning, ble forstyrret av ropene og de ber han roe seg. Men den blinde lar seg ikke stoppe. Han roper bare enda mer. På grunnteksten betyr ordet en ubehersket følelse, et skrik, nesten som et skrik fra et dyr. Ordet viser tydelig hvor fullstendig desperat mannen var. Han nektet å være stille.

Så stanser Jesus. Han bød dem føre den blinde mannen til seg! Det var noe i ropet som rørte ved Jesu hjerte! Jeg tror Jesus setter pris på våre desperate behov!

Hvis et menneske ønsker et under, er dette den ånd de må ha. En mild, sentimental lengsel trekker ikke fram noe av Guds kraft, men det lidenskapelige, intense begjæret fra menneskehjertets dypeste indre vil bli bønnhørt!

Jeg kjenner jeg tenger å rope ut min nød og mine behov til Jesus. «Kom sterkere iblant oss!!! VI TRENGER DEG!

Bibelteksten forteller mye om Jesus. Han legger villig bort undervisningen som han som rabbi hadde langs veien til Jerusalem. Det var noe som var enda viktigere. Mannens nødskrik stanset han, og talen var glemt.

For Jesus var det alltid viktigere å handle enn å snakke. Ord kom alltid i annen rekke, etter gjerninger. Her var det en menneskesjel i nød. Talen måtte settes på pause og handlingen begynne. Slik er Jesus!

Mennesker beundrer en mann med store tanker, men de elsker en mann med et stort hjerte.

GRATULERER, STEN!

Tekst: Arnfinn Clementsen

Det er en stor glede å gratulere Sten Sørensen med fylte 70 år. Dagen var 25. januar. Sten har vært sentral i arbeidet i Sarons Dal i over 25 år, og vært en solid støtte på mange områder for både Aril og Rune Edvardsen og arbeidet i Troens Bevis. Sten er for øvrig en av kristen-Norges mest kjente og fargerike profiler.

Sten Sørensen ble født på Karmøy hvor han vokste opp i et aktivt kristent hjem. Allerede som 10-åring tok han et personlig standpunkt og ble døpt og medlem i pinsemenigheten Tabernaklet, Haugesund. Etter niårig skole og handelsskole gikk han i 1970-74 på Baptistenes Teologiske Seminar.

21 år gammel ble Sten Sørensen omtalt i Aftenposten som Norges yngste pastor da han startet i Halden Baptistmenighet i 1974.

Sørensen har vært predikant og forkynner i mer enn 50 år, og han har vært pastor i en rekke menigheter; Halden Baptistmenighet, Sandnes Baptistmenighet, Kristi Menighet, Halden, Verdal Baptistmenighet, Tromsø Baptistmenighet, Oslo 1. Baptistmenighet,

Kirken i Dalen, Kvinesdal, Lyngdal Misjonsmenighet og Sentrumsmenigheten – Haugesund Baptistmenighet. Sten er fortsatt i full pastortjeneste, nå som hoved pastor i Misjonskirken i Stavanger.

I perioden 1994 -1997 var Sørensen leder av baptistsamfunnets hovedstyre, og fra 1997 ble han sterkere knyttet til arbeidet i Sarons Dal som rektor ved Bibelskolen fram til 2004.

Sten jobbet tett med Aril Edvardsen, og i 2007 gikk han etter Arils ønske inn som styreleder for Troens Bevis, en oppgave han fortsatt har. Få har som Sten fulgt utviklingen i Sarons Dal så tett fra Arils tid og videre fram til i dag.

Sten Sørensen har også i en årrekke, helt siden 2002, vært «stevnesjef» for de store sommerstevnene i Sarons Dal, og redaktør for bladet Troens Bevis siden 2008. Som en positiv drivkraft og støtte har Sten betydd og betyr mye for arbeidet i og ut fra Sarons Dal.

Arnfinn Clementsen, Sten Sørensen, Magnar Mæland og Knut Idland.

Sten Sørensen har et stort og omfattende forfatterskap. Han har skrevet flere bøker innen kirkevekst og menighetsplanting. Han har også utgitt flere biografier, blant annet om Aril Edvardsen, Emanuel Minos, Kjell Haltorp og Ragnar Hatlem. Som forlagsredaktør i Hermon Forlag står han bak en rekke utgivelser. Fra de siste årene kan vi nevne «Hverdagsbibelen» som har blitt svært populær, og hans initiativ til «FokusBibelen» som er en moderne studiebibel hvor mange pastorer og teologer er bidragsytere.

Noe av hans siste produksjoner er andaktsboken «Hverdagskost» som er forfattet sammen med hans kone, Elsbeth, og en ny «bokkalender». I disse dager kommer hans neste bok, «Den Hellige ånd i vår tid» som er skrevet sammen med pinsepastor Jarle Waldemar.

Sten er en aktiv skribent i ulike blader og aviser, og i sosiale medier, og er stadig på banen i både «kirkedebatter» og i samfunnsdebatten.

Sten Sørensen er høyt verdsatt i bredden av kristen-Norge. Han var også i flere år styreleder og styremedlem i bevegelsen for menighetsplanting, DAWN, og med i styret for en rekke organisasjoner.

Han har også mottatt en doktorgrad, ”Doctor of Divinity”, med bakgrunn i sin mangeårige innsats innen teologi og undervisning, og som forfatter og leder.

Sten har et tydelig samfunnsengasjement. Han har alltid nytt stor respekt blant politikere og ledere både nasjonalt og i lokalsamfunnene hvor han har tjent som pastor. I en periode var han også med i kommunestyret i Lyngdal. Sten er en brobygger, men også klar og tydelig i sine meninger.

Sten Sørensen er rikt utrustet med talenter og nådegaver. Først og fremst er han forkynneren, og han legger heller ikke skjul på at hans største glede er å forkynne Guds ord. Hans godt forberedte og inspirerende prekener formidler Guds godhet og omsorg, og hans personlige stil og varme rører ved hjertene! Sten Sørensen er en inspirerende og helhjertet person. Han er

en god kollega og en kjær venn, en man kan stole på. Man blir alltid oppmuntret og inspirert i hans nærvær.

Sten er gift med Elsbeth, som er hans nærmeste støtte, medarbeider og venn. Det er ikke til å legge skjul på at bak mange av Stens bøker har nettopp Elsbeth vært en hjelpende hånd og medarbeider. De er et godt team. De har fire barn; Torbjørn, Kristoffer, Margareth og Hannah.

Vi gratulerer deg, Sten, så hjertelig med 70- års dagen, og vi ønsker deg og din familie alt godt. Du har mye å gi, og vi ser fram til nye spennende år med deg på banen.

F.v.: Håkon Fagervik, Asbjørn Johansen og Sten Sørensen.

Sten Sørensen sammen Rune Edvardsen og Ole Kristian Iglebæk. Alle tre er sitter i Troens Bevis sitt styre.

Sten Sørensen sammen med sin kone Elsbeth (Ebbe).

INGEN UTELATT BLE PROFILERT PÅ GIGANTKONSERT I UGANDA

Opp mot 35 000 mennesker kom på gigantkonsert i Uganda der Ingen Utelatt aksjonen ble profilert både med appell fra scenen og egen stand med bilder.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Spice Diana fra Uganda er en afrikansk sanger og influenser med millioner av følgere på sosiale medier både i Afrika og Europa. Hun kommer selv fra Uganda, og holdt en gigantkonsert fredag 13. januar i Kampala. Hun har selv sin bakgrunn fra Ghettokids, en gruppe barn og unge fra slummen, som synger og danser, og har derfor sterkt engasjement for Troens Bevis sin aksjon Ingen Utelatt. Det er spesielt det sterke stigmaet i landet som hindrer aksept og støtte til barn og voksne med nedsatt funksjonsevne som hun ønsker å være med og påvirke. Spice Diana har også besøkt det nyoppstartede senteret til Dina-stiftelsen og Troens Bevis i

Uganda, og er nå en Dina Special Children ambassadør.

- Det er spennende å være med og påvirke en hel generasjon gjennom litt andre veier enn vanlig kirke vei. Pluss at det går til millioner i sosiale medier, forteller Rune Edvardsen, som var til stede under konserten.

- I tillegg skal Spice Diana holde 5 konserter fremover i regi av Dina Special Children rundt om i landet, legger han til.

Ingenutelatt.no

Ingen Utelatt aksjons stand under konserten.

Opp mot 35 000

på kom på konsert i Kampala som profilerte Ingen Utelatt aksjonen.

Sanger og influenser Spice Diana (t.h.) sammen med Dorothy som er leder på det nye senteret i Uganda for barn med spesielle behov.

WENDY FRA LISTA LÆRTE SEG FLYTENDE HINDI PÅ REKORDTID OG FULGTE KALLET SITT TIL INDIA. NÅ JOBBER HUN SOM IE KONSULENT I SARONS DAL:

- DEN BESTE PLASSEN

Å VÆRE ER DER GUD VIL HA DEG!

Wendy vokste opp med to brødre i en familie på Lista. Alle tre søsken har brent for misjon. I India vokser Suhas opp med en mor som kun har én bønn, nemlig at barna hennes skal bli brukt av Gud. I dag leder Wendy og Suhas et større misjonsarbeid i India med menighetsplanting og støtte til barn i slummen.

Fra sitt kontor i Sarons Dal har Wendy Wakode daglig kontakt med innfødte evangelister over hele Asia og deler av Afrika. I dag jobber hun som IE konsulent for Troens Bevis. Etter 19 år som misjonær i India, inkludert jobb på den norske ambassaden i New Dehli, har hun uvurderlig kunnskap og erfaring som kommer godt med i hennes nye jobb. I dag bor hun og mannen Suhas sammen med deres to sønner i Vanse på Lista.

- Vi har alltid hatt den mentaliteten at vi har trent opp ledere og pastorer som selv kan ta ansvaret for de nye menighetene som er blitt plantet gjennom arbeidet vi driver. Så det som er så fantastisk, er at vi kan faktisk være her i Norge nå, og se at arbeidet i India fortsetter å blomstre, forteller ekteparet.

Årsaken til at de endte opp på Lista er sammensatt. Da Wendys far for 6 år siden ble alvorlig syk og etter kort tid døde, ønsket ekteparet å tilbringe litt tid sammen med Wendys mor og resten av familien i Norge. I tillegg var det da noen kriterier som bl.a. gjaldt botid i Norge som måtte oppfylles i forhold til at deres to sønner skulle beholde det norske statsborgerskapet. Det gjorde at de bestemte seg for et opphold i Norge på to år. Etter det reiste de til India igjen.

- Etter at vi kom tilbake til India, kjente vi på oss at det var noe mer Gud ville, så vi søkte Gud spesifikt om tiden og årene som lå foran oss. Ønsket var å være i India, men da guttenes skoleår i India gikk mot slutten, kjente vi en veldig klar ledelse til å reise til Norge. Timingen var perfekt, for alt la seg til rette i riktig tid. Kort tid etter at vi kom, kom korona, og da var det ikke mulig å reise.

- Nå tenker vi at vi skal være her til ungene er ferdig med skolen og gamle nok til å ta sine egne valg, så får vi se hva vi gjør. Vi ser tydelig at Gud kan virke fra her til der, forklarer Wendy.

KALLET

Men det var ikke opplagt for Wendy at hun en dag skulle ende opp i India. Eldstebroren hennes Trond var tidlig sterkt engasjert i misjon knyttet opp til Sri Lanka, men hun tenkte at det var hans kall. Selv ønsket hun å få en karriere hjemme i Norge, og heller støtte misjon med gaver.

- Jeg tok en utdannelse og fikk jobb på skattekontoret. Der ville de etterhvert gjerne videreutdanne meg for flere oppgaver. Jeg trivdes godt i jobben, men jeg hadde da begynt å tenke at det må jo være mer til livet for meg enn dette.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Wendy og Suhas sammen med deres yngste sønn Jaxon (9) under Sommerstevnet i Sarons Dal.

Tanken om bibelskole slo henne, men ble raskt avvist.

- Jeg lengtet etter noe mer i livet, og spurte Gud. Så kom en tanke, hva med bibelskole? Men jeg slo den fort bort og tenkte det blir for kjedelig å bare sitte og studere. Så kom tanken en andre og en tredje gang, men igjen sa jeg nei. Siden jeg var sist ansatt, var det min oppgave å hente posten på jobb. En dag så jeg i avisen en artikkel om noen som hadde reist ut med Ungdom i Oppdrag. Det så interessant ut, og lang historie kort, jeg meldte meg på en av deres Disippel Trenings Skoler (DTS) i Los Angeles. Mens jeg var der kom det en taler fra Australia. Han hadde flyttet til India som misjonær, giftet seg med en indisk kvinne og de hadde fått barn. Han snakket om det å ha en fulltidstjeneste i misjonsfeltene og hva han opplevde i India. Da ble hjertet mitt tent i brann. Jeg bare visste at det var India jeg skulle til. Han ble også min misjonsmentor og fulgte meg opp da jeg reiste ut.

INDIA

Wendy fikk etterhvert være med et DTS team på en misjonstur

til Nepal. Der skulle hun være en måned sammen med teamet sitt før hun tok ryggsekken og dro alene til India.

- Jeg bare visste at det var der jeg skulle være. I mitt hode var jeg lykkelig om jeg bare hadde en seng å sove i, mat å spise, og klærne i ryggsekken, ler hun.

- Min eneste tanke var at jeg måtte lære meg hindi, så jeg kunne komme i gang med arbeidet. Og det gjorde jeg. Jeg ble tett fulgt opp av misjonsmentoren min fra Australia, som kom og introduserte meg for gode mennesker, og passet godt på at jeg var i trygge hender, legger hun til.

- Jeg visste da jeg kom til India at det er her jeg ville være, det var her jeg ville leve og en gang dø. Det var min tanke.

Etter hvert traff hun sin tilkomne mann gjennom et misjonsarbeid som hun ble introdusert for i byen Nagpur i staten Maharastra, midt i India.

Både foreldrene hennes og den andre broren, Tolli, ble snart sterkt engasjert i misjonsarbeidet til Wendy og Suhas i Nagpur. Hele familien hennes har besøkt dem og arbeidet i India flere ganger.

EN MORS BØNN

- Min mor er en gudfryktig kvinne, forteller Suhas, mannen hennes.

- Faren min gikk bort da jeg var 14 år gammel. Selv om vi kom fra en fattig bakgrunn, var min mors eneste ønske at hennes barn skulle vandre med Herren. Og det var hennes bønn, for hun hadde sett den andre siden av livet, da hennes mann var en alkoholiker. Hun søkte ikke etter penger eller rikdom, bare at barna hennes skulle kjenne og tjene Herren.

- Selv i dag, i en alder av 72 står, hun opp kl. 05 hver morgen i huset sitt i Wardha og ligger på kne og ber i en time for misjonsarbeidet vi gjør, skyter Wendy inn.

Wendy fremhever viktigheten av disse bønnene, og forteller

at hennes egen mor også er en kvinne som er veldig hengitt til Gud.

- Hun går hele dagen med bønner i hjertet. Det er fantastisk å ha slike mødre, fremhever Wendy med takknemmelighet.

PLANTE OG BYGGE

Suhas forteller at han ble selv en personlig troende som tenåring.

- Da jeg var 17 år tok jeg imot Jesus i hjertet mitt. Da ble jeg med i en menighetsplantings tjeneste sammen med noen familiemedlemmer, som jeg jobbet med i mange år. Men i 2012 startet Wendy og jeg vår egen organisasjon som vi kalte “Spread International“. Vi startet en ny menighetsplantings bevegelse der målet var å også trene opp nye ledere. Vi har 300 menigheter i vårt nettverk, og vi startet også et felleskirkelig pastor nettverk i Nagpur der over 100 pastorer kommer sammen for å be. Selv har vi plantet 30 husmenigheter i tillegg til vår hovedmenighet med 40-45 som jevnt samles.

Wendy og hennes mann Suhas (midten) ønskes velkommen til en ny landsby for arbeidet deres i India.

MÅTTE TENKE NYTT

Wendy forklarer at en del av prinsippet deres er at de i første omgang ikke inviterer de nye troende inn i hovedmenigheten, som ofte kan være langt unna der de bor, men starter husfelleskap for dem i nærområdene.

- Vi måtte tenke helt nytt. Vi ville gjerne gjøre det enkelt for dem å ha en menighet. Her i vesten har vi mye utstyr som mange fattige aldri vil har råd til. I de områdene vi arbeider har de ikke avansert lydsystem. Det er den indiske trommen tabla som akkompagnerer lovsangen. Og etter møtene blir serveringen chai (indisk te) og litt kjeks. Vi opplever at det på denne måten gjør at de lokale kan lettere plante nye menigheter, og ressursene går ikke til utstyr, men til å nå ut til andre!

LÆRTE Å LYTTE

- Og selv om jeg er en pastor, ønsker jeg ikke selv å tale så mye, smiler Suhas.

- Første gang jeg kom til Norge for 18 år siden, var jeg her i

to til tre måneder. Da hadde jeg nesten panikk og lurte på hvordan kunne menigheten vår i India klare seg uten meg? Da talte Gud til meg og sa at jeg måtte fokusere enda mer på å trene opp ledere under meg, blant annet gjennom at de begynte å tale mer, mens jeg lyttet, og på den måten kunne jeg veilede dem videre. Da jeg kom tilbake, satte jeg meg på bakerste benk for å høre på dem når de talte. Slik kunne vi gi dem konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntre dem. Vår oppgave er å utruste nye ledere så de kan ta eierskap over sine områder. Slik kan hovedmenigheten spre seg ut i nye menigheter.

Nå opplever ekteparet at de får høste fruktene av arbeidet de har lagt ned i å trene opp andre ledere.

- Nå har vi vært i Norge de tre siste årene. Det som er så deilig er at nå kan jeg se at de vi har trent opp, driver arbeidet videre. Og mange av dem, selv om de nå har ansvar over egne menigheter, velger fortsatt å komme til oss for å for å få råd. Det er den gjensidige tillitten som gjør at det fungerer slik.

Fire barn som nå får hjelp i et nytt slumområde gjennom virksomheten til ekteparet.

Wendy jobbet også i en periode for den norske ambassaden i New Delhi for å spe på inntektene til misjonsarbeidet. Det førte til at hun ikke hadde den samme nærkontakten til menneskene og misjonsarbeidet i Nagpur, og til slutt klarte hun ikke å holde seg borte fra misjonsarbeidet.

- Jeg bare måtte tilbake til dem! Vi har også bygget opp et arbeide i det verste slumområdet i Nagpur. Vi begynte med å hjelpe seks gutter. Nå er det om lag 50-60 barn som får gå på skole og bo på internat, ved at de får støtte og hjelp primært gjennom givere til vårt arbeid i Norge.

Hva tenker dere selv, at dere er her i Norge en tid før dere reiser tilbake?

- Jeg tenker at vi må ta eierskap overfor de oppgavene Gud gir oss, og stole på at Han har en plan, uansett hvor vi er. Nå har jeg fått denne jobben i Troens Bevis som gjør at jeg kan hente fra mine erfaringer ute i feltene. Vi vet ikke hva fremtiden holder, men ved å lytte til Gud og følge Ham hver dag, kommer vi inn i fremtiden. Jeg tenker at jeg har den beste jobben i verden! Den beste plassen å være er jo nettopp der Gud vil ha deg!

Fra et møte i ett slumområde i Nagpur hvor evangeliet forkynnes. Erfaringene fra India kommer godt med i jobben som Wendy nå har for Troens Bevis.

Fadderbarn som nå får støtte og leksehjelp gjennom arbeidet til Wendy og Suhas.

Wendys hjørne

- NÅR DET NESTEN GÅR

UNDER...

Solen skinte for Bhagat. Med eksepsjonelt gode resultater på skolen fikk han et godt stipend for den videre utdannelsen. Nå var det bare litt til som manglet før han kunne gå i gang med resten. Familiedrømmen var å skue, langt der framme, men så brast det. Drømmen ble knust, og verre skulle det bli.

Bhagat forteller selv vitnesbyrdet sitt: “Jeg heter Bhagat og er 25 år. Frem til jeg gikk i 10. klasse fikk jeg veldig gode resultater på skolen. Jeg var utnevnt som den beste eleven på skolen og i landsbyen hvor jeg bodde. Faren min jobbet veldig hardt for å få nok penger til å betale for videre utdannelse og bøker. Han tok også opp lån for å dekke kostnader til skolegangen min.

Jeg bestod videregående-studier med god margin, og planen min videre var å få gode nok resultater slik at jeg kunne ta mastergraden gratis på universitetet. Men på en av eksamenene fikk jeg likevel ikke så gode resultater at jeg fikk gratis-plass, men godt nok til at jeg fikk halvparten av kostnadene i stipend. Hjemme var vi alle så utrolig glade! Jeg var den første i familien som skulle gå på dette studiet, og bli doktor!

Faren min søkte om studielån for å dekke det resterende kostnadsbeløpet, men vi fikk bare godkjent 15 %. Resten av utgiftene på 35 % måtte familien til studenten, altså her faren min, sørge for å dekke selv.

Faren min prøvde å “komme i mål” og spurte familie og venner om hjelp til å dekke det utestående beløpet. I løpet av natten fikk han hjerteinfarkt og døde. Hele familien vår gikk rett i sjokk. Jeg var nok kanskje den som ble hardest rammet. Jeg kunne ikke kontrollere tårene, og jeg påtok meg skylden for min fars død. Jeg tenkte at det var på grunn av studiene mine at han døde.

Jeg ble deprimert, og klarte ikke å gjøre noe som helst. Jeg begynte å hate studiene mine. Familiedrømmen vår var nå helt ødelagt. Jeg kunne ikke redde min egen far. Jeg endte opp i en så dyp depresjon at det kom til et punkt da en i familien vår tok meg til en lege for å få behandling for sjokk og traume. Jeg fikk behandling, men det forandret likevel ingenting på situasjonen min.

En dag hørte jeg på en tale fra gudstjenesten. Det ble fortalt om helter fra Bibelen som hadde falt, som blant annet Adam, Samson og David. Det gjorde noe med meg, og jeg fikk litt fred, men den virkelige forandringen skjedde da Gud talte til meg. Det jeg hørte var: “Det viktigste av alt er å elske hverandre. Jeg er med deg!” Etter denne opplevelsen, så forandret livet mitt seg.

Legen som behandlet meg tilbød seg å betale for utdannelsen min, og jeg fullførte den 4-årige legeutdannelsen!

Det er bare så bra! Det er bare Gud som kan oppfylle våre drømmer!

Jeg har lært en viktig ting: alt er i Guds hender. Det ligger ikke i våre hender. Vi må be om Guds vilje for livet vårt. Og jo hardere vi arbeider, desto bedre resultater får vi. Jeg takker Herren Gud for hans nåde til å hjelpe meg med å fullføre legeutdannelsen min.”

Man blir jo bare SÅ glad over å høre og lese Guds verk i menneskers liv slik som i livet til Bhagat!

Gud er med hele veien, i oppoverbakker og nedoverbakker. I motgang og medgang er han her, nær oss hele tiden, og strekker sine hender vidt ut for å hjelpe oss når motvinden nesten blåser oss av sted. Det fikk Bhagat oppleve! - Og slik hjelper Gud oss alle sammen, ja, selv i gjennom de verste stormer i livet vårt!

Vær gjerne med å be for evangelistene i India; om at Guds kraft skal virke i og igjennom dem på en enda mektigere måte, slik at flere mennesker får møte Jesus og blir satt i

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Bhagat er i dag helt forundret hvordan livet gikk seg til midt i all motgang. (illustrasjonsfoto)

EVANGELISKE SANGER I SØR ARRANGERT FOR ANDRE GANG I SARONS DAL:

FORTALTE USMINKET OM LIVET MED ARIL

For andre høst på rad hadde Evangeliske Sanger i Sør konsert i Sarons Dal Arena. Spesielt i år var fokuset på misjonsarbeid både fra sangevangelister og lokale krefter, inkludert Lennart Larsson. Sterkt inntrykk gjorde også Kari Edvardsen som gav et usminket intervju med datteren Mona.

Over 600 kom i pøsende regnvær til Sarons Dal Arena for en allsidig konsert som varte i fem timer. Den samlet publikum fra Stavanger til øst i Agder. En del av artistene hadde lokal tiknytning, men duoen Svein i Prestgardi og Eydun Jacobsen kom helt fra Færøyene, der Aril Edvardsen i sin tid var med på å plante en menighet.

-Vi opplevde en samling nettopp slik vi ønsker Sarons Dal Arena skal være. Plass til mange, godt lydanlegg, og vi ønsker flere vil benytte den store forsamlingssalen med plass til over 2000, sier Glenn Tønnessen, leder for Sarons Dal Arena.

Konserten ble arrangert av stiftelsen «Evangeliske Sanger i Sør» i samarbeid med Sarons Dal Arena og fem lokale menigheter og forsamlinger; Pinsekirka Flekkefjord, Kirken i Dalen, samt Bedehuset i Flekkefjord, Kvinesdal og Øye.

Tønnesen nevner spesielt stor glede over at overskuddet gikk til bibler i Ukraina som det ukrainske bibelselskap tar seg av, da det kom frem at det er stor interesse og behov for bibler i Ukraina.

- Kollekten som tas opp denne gangen vil også i år gå til bibler som skal deles ut i Ukraina, både til soldater og befolkningen

ellers. I følge bibelselskapet så er det fortsatt et stort behov for bibler der, spesielt nå under krigstilstanden, fortalte arrangørene.

Den 53. evangeliske konsert vil lenge få karakteren: En av de beste! Publikum gikk med løftet hode fra Sarons Dal Arena etter en konsert som gav mat og næring for det videre liv. Flere søkte forbønn og frelse, og fikk samtale med erfarne kristne.

USMINKET OM LIVET MED ARIL

Mona Edvardsen hadde intervju med sin mor Kari, som usminket fortalte om livet med Aril Edvardsen, som døde i 2008. Han var som kjent grunnleggeren av Troens Bevis, og fikk i ung alder kallet til å drive med verdensmisjon fra lille Kvinesdal. Men det visste hun jo ikke da de giftet seg i ung alder, og ingen av dem var enda troende. Da Kari lå på fødeavdelingen i Flekkefjord med deres første barn, tok Aril imot Jesus på et møte i Salen i Flekkefjord. Det beskrev Kari som en dramatisk endring. Kari la ikke skjul på at hun ble sjokkert da Aril fortalte henne nyheten inne på fødeavdelingen, og tilføyde: -Her begynner eventyret i mitt liv.

- Men han sa til meg, Kari, du kan også ta imot Jesus. Og det gjorde hun etter hvert.

Tekst: Agnar Klungland, TB redaksjonen Foto: Bente Rognmo Thakre

Men hun la heller ikke skjul på at Aril ikke var lett å følge med sitt nye kall.

På Betania på Hauge i Dalane fikk han visjonen om «Verdensevangelisering» og i 1961 startet han (på bar bakke) utgivelsen av bladet «Troens Bevis».

- Klart jeg var skeptisk på hva han gikk ut på. Tenke så ambisiøst og gå inn

i gjerningen som verdensevangelist. Hva ville dette føre med seg? Men etter hvert begynte visjonen å arbeide i mitt hjerte. Jeg gikk med, og fulgte med Aril på mange av hans turer med den store oppgave: Verdensevangelisering.

- Men hadde vi penger til alt dette? Nei. En gang spurte en misjonær om

hjelp. Aril svarte at han kunne hjelpe. De hadde nemlig spart litt penger til et spisebord. Disse pengene gav Aril bort! I tillit til at det var Guds vilje.

- Så kom etableringen i Sarons Dal. Mye skulle bygges, penger var det lite av. Stadig kom folk som skulle arbeide. Det var flott, men de skulle f.eks. ha mat og

Sang evangelist Lennars Larson sammen med de andre deltagerne under sangmøtet til Evangeliske Sanger i Sør.

Kari Edvardsen ble intervjuet av sin datter Mona Selseng under sangmøtet. Der fortalte Kari ærlig om den første tiden under oppstarten av Sarons Dal.

overnatting. Det ble mange netter med gjester på sovesofaen i stua. Og de skulle ha mat, og jeg hadde jo ikke penger til å mate dem. Men jeg ba, og vi fikk så vi klarte oss.

- På reiser var jeg stadig med, ikke minst til Østen. Arils første bud var: Kari skal være med. Jeg ble imponert over alle de kontakter han knyttet, statsledere og menighetsledere på hvert sted. Aril var direkte, og det var noe av hans vesen som skapte kontakt og tillit. Han så også de undertrykte og fikk hjulpet dem. Guds ord hadde fremgang.

- Det var et hardt slag da han plutselig døde på en utenlandsreise.

- Ville du gjort det annerledes, mer vanlig, hvis du skulle leve livet om igjen? spurte Mona.

Kari gav et svar som fikk de 600 tilhørerne til å le: - Jeg vet ikke hva et vanlig liv er! Når noen spurte oss om ferie, ble vi stående som spørsmåltegn. Da vi var over tre måneder i

India, var det ikke ferie, men mye arbeid. Aril var litt avhengig av meg. F.eks. kunne han si: - Ja vi kommer. Men når telefonen var over, kom spørsmålet: - Kari, har vi bensin på bilen? Også måtte jeg gå og fylle bensin før vi kunne kjøre.

- Jeg ville ha prøvd å gjøre noen ting bedre, men ikke hatt et annet liv. Underveis og i ettertid har jeg sett hva Arils visjon betyr, en utradisjonell måte å evangelisere på, men han startet noe som 60 år etter har vist seg å være noe av det bedre innen misjonsvirksomhet på verdensbasis.

- Selvsagt ble det uro, spesielt blant de etablerte. Her kom en ungdom på 21 år sammen med kona på samme alder, med en visjon, noe som staket ut en ny kurs. En dristighet som viste en sterk tro på hva Gud ville med Arils liv. I ettertid kan vi nok synes at det var litt underlig med motstand fra egne rekker, men etter hvert har det Aril grunnla, fått støtte og anerkjennelse fra de fleste retninger. Arils visjon var bl.a. å stå sammen til tross for ulikt syn. Det har vist seg å bære frukter.

Geir Øynes fra Evangeliske Sanger i Sør tar opp kollekt for bibler til Ukraina.

BØNNEBARNET SOM REISTE SEG UNDER FRELSESINNBYDELSEN

Under Evangeliske Sanger i Sør sitt arrangement i Sarons Dal Arena i oktober, var Kjell Nilsen (76) fra Kvinesdal den første som reiste seg under frelsesinnbydelsen.

- Jeg har hatt et kall lenge. Jeg har vært et bønnebarn siden jeg var liten. Mamma var en troende og hun ba for meg hele livet sitt. Jeg bøyde meg da jeg var 13 år, i det gamle Salem i Kvinesdal, da Aril Edvardsen (Troens Bevis sin grunnlegger) var sivilarbeider på Havnås og hadde en del møter. Men da ble det kristne livet, slik det var forventet at vi skulle leve det på den tiden i bygda, for vanskelig for meg, forteller Kjell Nilsen fra Kvinesdal.

- Men nå ser jeg plutselig alt jeg har gått glipp av, og skulle ønske jeg ikke hadde ventet så lenge med å komme tilbake! Mange på sangmøtet til Evangeliske Sanger i Sør oppdaget at jeg reiste meg under frelsesinnbydelsen. Kari Edvardsen kom bort og ga meg en klem og ønsket meg velkommen, det betydde mye!

Hva var det som holdt deg tilbake fra å ta dette trossteget?

- Jeg vokste opp med en mor som var kristen, og opplevde hvordan det var å leve med foreldre som var på kollisjonskurs. Det var ikke noe jeg ønsket i mitt eget ekteskap. Etter å ha vært syk i 10 år, gikk

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Nå kjenner jeg på en indre glede og forventning som jeg ikke har hatt siden jeg var en guttunge, forteller Kjell Nilsen fra Kvinesdal.

min kone bort i sommer. Sorgen og savnet var nok med på å utløse mye inne i meg, forteller han.

- Men nå kjenner jeg på en indre glede og forventning som jeg ikke har hatt siden jeg var en guttunge!

- Jeg ser at Gud er med i sorgen og jeg har lagt alt i Guds hender. Jeg har også lovet Han at jeg vil bidra, så jeg håper Han har bruk for det jeg er verdt, humrer han.

- Jeg ser lyst på fremtiden. Livet har fått en annen verdi med tanke på at Gud kan bruke meg.

Hva har overrasket deg mest i tiden som er gått etter at du offentlig bekjente troen på Jesus?

- Det er mottagelsen jeg har fått i kristne miljøer. Jeg har fått så mange nye venner. Folk er så vennlige og glade. Alt fra gamle tanter til de unge! Det å bli sett, setter jeg veldig pris på. Det jeg gjerne vil nå er å lære mer om Bibelen, og ta Introkurset "Det Nye Liv", som dere har i Troens Bevis.

I løpet av et vel levd liv har Kjell hatt 58 år på veien som lastebilsjøfør med eget transport firma, og var blant annet Fylkesleder for lastebilforbundet i Agder i flere år.

- Jeg regnet på det her om dagen og fant ut at jeg har 3,6 millioner km bak meg, jeg har kjørt Norge på tvers og på langs, smiler han. – Jeg ville valgt yrket som trailersjåfør igjen, men vet at jeg må ha hatt englevakt minst to ganger, da det kunne gått fryktelig galt, legger han til.

Kjell Nilsen var også lastebilsjøfør da Troens Bevis via Europe Aid tok inn sin første nødhjelpslast til Romania i 1990 etter at jernteppet falt julen 1989. Lasten kom inn kun én måned etter at tidligere president Ceausescu og hans kone ble henrettet.

- Den turen glemmer jeg aldri. Marit Rasmussen var lederen for turen, og i tillegg til nødhjelp og sykehusutstyr hadde hun med seg mange bibler, som jo hadde vært forbudt i Romania. Like etter at vi krysset grensen, husker jeg at en buss stoppet som hadde fått nyss om at vi var der. Bussjåføren og passasjerene strømmet ut, og ville så gjerne ha bibler, det glemmer jeg aldri. Nøden og behovene i landet blant vanlige folk var enorme. Det oppstod også et par farlige situasjoner under kjøreturen der mye kunne ha gått galt, men igjen, jeg føler meg overbevist om at noen der oppe passet på oss!

Det var under dette møtet i Sarons Dal arena at Kjell Nilsen var den første til å reise seg under frelsesinnbydelsen.

SPENNENDE FORESTILLING OM JESU LIV FRA MARKUSEVANGELIET

Under korona-nedstengingen brukte

Christian Stejskal mye av tiden til å lære seg Markus evangeliet utenat. Da bodde han på en øy utenfor Kairo. Det er blitt en forestilling som han turnerer med både i Midtøsten og Norden.

Fiolinist, fotograf og forteller Christian Stejskal har reist rundt i hele Midtøsten, fulgt Jesu fotspor og fotografert kulturlandskapet i Israel, Jordan og Egypt på jakt etter 90 bibelske motiver. Målet har vært å illustrere Markusevangeliets 16 kapitler slik det ville vært om Jesus hadde blitt født i vår tid. Stejskal har kombinert dette med korte innslag av egenkomponert musikk som blir spilt på fiolin.

- Å lære Markus er som å bestige et stort fjell. Jeg startet fra begynnelsen og lærte meg en fortelling etter den andre. Jeg gjentok den igjen og igjen, forteller han i et intervju med avisen Dagen.

Han er utdannet fiolinist og har jobbet ved Den Norske Opera, Trondheim Symfoni orkester og flere andre. De årene han har bodd i Egypt, har han spilt med Kairo Opera orkester.

- Det jeg gjør er inne i kategorien kristen kunst og underholdning. Det er ikke forkynnelse. Men så tror jeg Guds ord har effekt. Når man siterer Jesu ord, har det en sterk effekt, fortsetter han.

Christian Stejskal har allerede hatt omkring 110 forestillinger med Markus evangeliet i Danmark, Norge og Sverige. Nå i 2023 begynner en nye runde der han har forestillinger i en rekke kirker, kulturhus, skoler og biblioteker.

1.2 Soknedal kirke, Støren

4.2 Møre folkehøyskole, "Mitt Nabolag"

5.2 Hoff kirke

7.2 Hemsedal kirke, "Mitt Nabolag"

8.2 Odal kirke

9.2 Mjøndalen kirke

10.2 Sperrebotn bibelskole, Moss

11.2 Grimstad kirke

12.2 Kvinesdal kirke

13.2 Sauda kirke

15.2 Danielsen videregående skole, Bergen

16.2 NLA skolen, Bergen

17.2 Rendalen

Tekst: Bente Rognmo Thakre

HER KAN FORESTILLINGENE SEES I FEBRUAR:

Faksimile fra Dagen intervju med Christian Stejskal i 2022.

FLERE HELBREDET FOR HIV:

EN KIRKE FÅR NYTT LIV

Det enorme Mekongdeltaet så ingen tegn til vekkelse men den lokale misjonæren Lan Pham ville det annerledes.

I Vietnam: Glenn Tønnessen, Troens Bevis

Huang Tran, som besøkte Sommerstevnet i Sarons Dal i juli, ga i 2019 de 17 lokale misjonærene ett oppdrag om å plante minst en kirke i hver av de 13 provinsene i Mekongdeltaet. Oppdraget traff evangelistene, siden de i lengre tid hadde bedt om vekkelse uten å ha konkrete planer, og lite skjedde.

Vi kjører tre timer vestover fra hovedstaden Ho Chi Minh City østover mot den kambodsjanske grensen. Ferden går på humpete veier, forbi de mange elvene der tømmer blir fløtet på de endeløse rolige elvene som bukter seg gjennom det flate landskapet.

Det er trykkende varmt og egentlig regntid, men sola klarer likevel å stikke seg frem bak det tunge skydekket.

DØENDE: Vi plukker opp Lan Pham på vei ut til hennes kirke i den lille landsbyen Cau Voi, enn kirke som bokstavelig talt var døende.

- Det var kun en familie igjen i kirka da jeg ble spurt om å ta ansvaret. Jeg begynte å be, undervise og trene dem. Nå går 14 familier i kirka, de fleste er nye troende, forteller pastor Lan ivrig.

En av de som har kommet til tro, og selv har brakt flere til tro, er Chuan. Hennes mann var HIV-smittet og døde etter en tid. Nå var Chuan selv smittet og døende.

- Jeg veide på det tidspunktet 38 kilo og fikk livsnødvendig hjelp på sykehuset hver dag. Pastor Lan møtte min nevø på sykehuset og vitnet for ham. Han leder pastoren til meg som vitner for meg og ber for meg i min elendighet. Jeg tar imot Jesus, og både jeg og andre begynner å be om at jeg skal bli helbredet, forteller Chuan.

FAKTABOKS:

MEKONGDELTAET en region i det sørvestlige Vietnam hvor Mekong-elven munner ut i Sørkinahavet gjennom en rekke bielver. Mekongdelta-regionen inneholder en stor del av det sørvestlige Vietnam. Områdets størrelse og andelen som er dekket av vann, avhenger av årstidene, men regnes vanligvis til å utgjøre 39 000 km2 med en befolkning på 20 millioner.

HAR SETT 200 KOMME TIL TRO: Pastor Lan Pham utenfor kirken i Cau Voi som fikk nytt liv.

MIRAKLET: Etter dette blir Chuan bedre og bedre og kan slutte med all behandling på sykehuset og etter fem år kan legen konstatere at sykdommen er helt ute av hennes kropp.

- Legen kunne ikke forstå hva som hadde skjedd og sammenkaller flere leger. Disse var like undrende og vedgår et mirakel. Alle andre i din sykdomssituasjon er døde utbrøt legeteamet!

Legene kunne ikke forstå dette, men Chuan kunne fortelle dem hvorfor hun var blitt helbredet.

- Som følge av dette mirakel og mitt vitnesbyrd har nå til sammen 15 personer i min familie og blant naboer og

slektninger kommet til tro, fortsetter Chuan.

EKTEPAR HIV-HELBREDET: Chuan kan blant annet fortelle om et ungt ektepar som var smittet av HIV og kom til henne med spørsmål om hvordan hun hadde blitt frisk.

- Da jeg fortalte dem hvorfor så kom de begge til tro. De ble med til kirken hvor vi ba for dem og de ble helbredet. Nå venter ekteparet barn nummer to. De er totalt helbredet forteller Chuan begeistret. Halleluja!

MIRAKLET THOAI: Vitnesbyrdene om helbredelse og frelse kommer på rekke og rad. Thoai er 28 år gammel og bosatt i landsbyen. Jeg lar Thoai selv fortelle:

- I 2019 jobbet jeg som barnehagelærer. Jeg ble psykisk meget syk på grunn av ting jeg hadde opplevd i livet mitt og oppsøkte både heksedoktor, sjaman og munker i buddhistisk tempel, men ingenting hjalp. Chuan vitnet for meg og inviterte meg til kirken, men min mann tillot meg ikke dette og jeg ble forfulgt.

Etter en stund bestemte jeg meg likevel for å løpe til Jesus da ingen andre kunne hjelpe meg. Chuan og to andre i kirken ba for meg og jeg ble gradvis bedre, forteller Thoai.

En helbredelsesprosess hadde startet for den ungen damen som fortsatte å besøke kirken. Hun forteller at etter omtrent en måned var hun helt frisk og hun hadde tatt imot Jesus som sin Frelser. Snart begynner hennes mann å fatte interesse for det som skjer med Thoai.

- Han blir med meg til kirka hvor de ber for oss begge. Dette fører også til at min mann blir helbredet og kommer til tro. Nå tror både min familie og min manns familie på Gud, avslutter Thoai.

OPPDRAGET FULLFØRES: Pastor Lan Pham ga den døende kirken i Cau Voi nytt liv gjennom alle de nye troende, men hennes drømmer strekker seg utover den lille landsbyen Cau Voi.

- Jeg betjener nå to kirker og jeg drømmer om å se kirker etablert i hele Mekongdeltaet. Se ungdom frelst og reist opp, og jeg ber om styrke til å tjene i dette oppdraget livet ut, avslutter den 63 år gamle trebarnsmoren pastor Lan, som gjennom sin tjeneste har sett 200 vietnamesere i Mekongdeltaet komme til tro i løpet av de to siste årene.

Mennesker vinnes nå over alt i Mekongdeltaet. Det meste skjer gjennom personlig evangelisering og relasjoner. Oppdraget som Huang Tran ga pastor Lan Pham og de 16 andre lokale Troens Bevis-misjonærene er i ferd med å oppfylles, tre år etter at visjonen ble født og oppdraget gitt. Huang kan nå nemlig telle 28 kirker representert i 12 av de 13 provinsene i Mekongdeltaet. Men ennå gjenstår mye høstarbeid.

MEKONGDELTAET: En av de mange elvene vi passerte på vei fra Ho Chi Minh City til Cau Voi nær den kambodsjanske grensen.

VEIDE 38 KILO: Chuan ble helbredet og frelst gjennom pastor Lan Phams frimodige tjeneste.

FRA DEN ENE TIL DEN ANDRE: Pastor Lan (til h.) vant Chuan som vant Thoai og mannen (til v.) for Jesus. Glenn Tønnessen kunne begeistret få med seg den fantastiske historien.

DIN NYTTÅRSGAVE BRINGER HÅP OG LIV

De lokale misjonærene bringer liv til mennesker og kirker (se side 20-22). Men ennå gjenstår mye høstarbeid både i Vietnam og andre nasjoner. Din nyttårsgave forvandler menneskeliv.

Gaveeksempel: En evangelist i Vietnam koster kr. 650 pr. mnd.

Takk for at du er med på dette fantastiske oppdraget. Ingen utelatt!

VIPPS: 16212 (TROENS

Thoai (28) var syk og ble helbredet og frelst gjennom Troens Bevis’ lokale misjonærer.

BURKINA FASO:

17 NYE EVANGELISTER SENDES UT!

Kort tid før jul hadde Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad en kampanje i Burkina Faso. Nå skal 17 unge lokale evangelister sendes ut!

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Hans Martin Skagestad har i flere år fokusert på misjon i Vest Afrika. Der har han hatt kampanjer og sendt ut lokale evangelister i Burkina Faso, Mali og Ghana. Etter hans siste tur til Burkina Faso i månedsskiftet november/ desember, kunne han fortelle at det er tøffe tider i dette landet. Burkina Faso har nettopp opplevd sitt andre militærkupp på åtte måneder.

- I tillegg knytter landet tette vennskapsbånd til Russland, som går inn med investering og støtte til dem, noe som jo er pussig å oppleve for en nordmann i disse tider, legger Hans Martin til.

Øst i landet er det også eksepsjonelt krevende for de kristne, der ekstreme jihadister styrer.

- Der kan kristne oppleve at de enkelte steder blir nektet å kjøpe mat i butikkene, og må smugle inn mat over grensen. Vi støtter 13 evangelister i dette området, og kona til en av dem ble drept. Flere av dem har nå flyktet.

I tillegg trekker de fleste misjonsorganisasjonene seg ut av landet.

- Vi ser at de fleste misjonsorganisasjonene trekker seg ut på grunn av sikkerhetsårsaker, vi er så å si den eneste med vestlig misjonsarbeid som holder på. De lokale er veldig takknemlig for at vi står med dem, både gjennom Covid og alt det andre som er vanskelig.

Hans Martin forteller at på tross av utfordringene, føler han et personlig ansvar til å følge opp arbeidet med jevnlige besøk.

- Jeg tenker at det skulle bare mangle av vi ikke ofrer noe, når de er villige til å ofre livet sitt for misjon. Det er de som er heltene!

Denne gangen var Hans Martin med på en kampanje ute i en liten landsby der 1000 tok imot Jesus, og 4 menigheter nå blir plantet.

- Men det som er spesielt er at fra denne landsbyen skal vi sende ut 17 nye unge evangelister i 20-40 årene. I Afrika er dette veldig ungt, legger han til og ler.

- De skal bare gjøre seg ferdig på bibelskolen med pastortrening, så er de klare til å dra.

Han forklarer at planen er å arrangere 17 kampanjer på 17 forskjellige steder, slik at det kan plantes en ny menighet med de som kommer til tro.

- Da har de 17 evangelistene på hvert sitt sted noe å bygge videre på. Dette er pionerarbeid og veldig spennende å følge med på. De første 6 evangelistene begynner nå i mars, så vær gjerne med å be for dem.

En mor vitner om at sønnen hennes ble helbredet etter forbønn under kveldsmøtet.

OLAUG GUNDERSEN FRA MANDAL HAR OPPLEVD KRAFTEN I BØNN!

VAR ØYENVITNE TIL TRAGISK BILULYKKE

- Da de fem ungene begynte å gråte, sa jeg: «Nå er det ikke tid for å gråte! Vi må be!»

-Det var om kvelden den 16. april 1988. Hele familien var samlet i hjemmet vårt like ved Imesletta øst for Mandal. Min mann, meg selv og noen av barna. Jeg satt ved vinduet, og ble plutselig øyenvitne til den fryktelige kollisjonen, som fant sted like utenfor stuevinduet.

- En diger lastebil i motgående fil, skar plutselig over på motsatt side av veien og frontkolliderte med en liten personbil. Personbilen ble totalt smadret. Ungene begynte å gråte høylytt, men jeg utbrøt: «Nå er det ikke tid for å gråte! Vi må be!» Vi ba lenge til Gud om Hans beskyttelse for de som var involvert i ulykken, og at Han måtte bevare livene deres.

- Vi visste på det tidspunkt ikke hvem som var involvert i ulykken, eller hvilken tilstand de befant seg i. Vi bare satte vår lit til Gud og Hans makt, minnes Olaug.

- En måned senere, like etter 17. mai, kom jeg over et oppslag i Fædrelandsvennen. Det var bilde av ulykkesbilene i avisen, samt Marit Rasmussen, daværende rektor ved TBBMI i Sarons Dal, og de to russiske pastorene som var med i den minste bilen. Alle overlevde, men to av dem var livstruende skadd. Vi fortsatte med å be og takke Gud for de involverte i ulykken, da vi forstod at det gikk framover med dem.

SÅ HUSET I ET SYN

- Fem måneder etter ulykken skjedde det noe høyst uventet en dag. Da stoppet plutselig en bil i tunet. Det stakk ut noen ledninger fra bilen, og jeg trodde først det var folk som ville selge støvsugere.

- Det var Marit Rasmussen og Sergej Nikolajev, den ene russeren. Han satt i rullestol og var delvis lam fra livet og ned. Han trodde aldri at han noen gang skulle kunne gå igjen. Marit sa: «Vi har kommet for å takke deg for at dere ba for oss!» Jeg kjente ikke Marit på det tidspunktet. Jeg spurte forundret: Hvordan kunne dere vite at vi ba for dere?»

De fortalte at Gud hadde vist Sergej huset vårt i et syn. Gud hadde åpenbart for ham hvordan vi ba til Gud for livene til dem som var involvert i ulykken. Det var jo ikke lett for ham å kjenne huset vårt igjen, men da de kjørte langsomt forbi, sa Gud til Sergej: «Her er huset!» Det var en mektig opplevelse, forteller Olaug. De av ungene som var hjemme, fikk også høre historien. Alle ble mektig berørt.

- Sergej kunne ikke komme inn i huset, men ble sittende i rullestolen. Han kom rett fra opptrening og rehabilitering på Kongsgård i Kristiansand. Han var tørst og ba om et glass vann. Da jeg gikk inn for å hente vannet, hørte jeg en stemme si: «Om du bare gir den mannen et glass vann fordi han er en profet, skal du aldri miste din lønn!» Jeg var alene inne.

- Jeg var ikke vant med å høre stemmer, og hadde aldri opplevd noe lignende før. Men du vet, legger Olaug til: «Skulle alle de du ba for komme hjem til deg og takke, kunne du jo bli hovmodig!» Sergej spurte om vi kunne fortsette å be for han, at han måtte få førligheten igjen i beina.

«I CAN RUN, I CAN RUN!”

- En dag i 2002, 14 år etter ulykken, fikk jeg en ny overraskelse.

Tekst: Harald Mydland

Olaug på ulykkesstedet ved Imesletta sør for Mandal. Huset hun bodde i ses i bakgrunnen til venstre. Faksimile fra avisen Fædrelandsvennen med reportasje fra ulykken ved Imesletta øst for Mandal.

En buss stoppet utenfor huset vårt, og ut kom det som skulle vise seg å være en gruppe bibelskoleelever fra Russland, som skulle til Sarons Dal. De tok først bilde av huset, og kom deretter inn i stua vår.

- Sergej Nikolavej kom også, og han ropte: «Olaug! I can run, I can run!» Gud hadde mirakuløst helbredet ham og nå kunne han gå. Det var helt utrolig! På det tidspunktet hadde min mann vært død i noen måneder. Vi hadde en fin bønnestund der og da. Sergej lovte å be for meg, slik jeg hadde bedt for ham.

- Jeg har selv opplevd helbredelser etter dette. For et halvt år siden hadde jeg et stygt sår på leggen som ikke ville gro. Jeg måtte på legekontoret to ganger i uken, og skiftet omslaget på såret hver dag. På et møte her i Mandal vitnet jeg om ulykka med Marit Rasmussen og russerne, og fortalte om såret på foten. Predikanten la hendene på meg og ba til Gud om helbredelse. Jeg kjente en sterk varme gå gjennom kroppen min. Beinet var glovarmt hele kvelden etter at han ba.

Marit Rasmussen:

«I det øyeblikket kollisjonen skjedde, husker jeg at jeg snudde meg for å sjekke om vi levde, så var ambulansesjåføren der og sa disse ordene: "Her finner vi ingen i live." Da svarte jeg "Her lever vi alle tre." Etterhvert så fikk jeg vite om Olaug som var den som tilkalte ambulansen og da barna begynte å gråte ved det de så på vegen i nærheten av huset, og de ordene hun sa til dem:

«Nå er det ikke tid for å gråte nå er det tid for å be!»

Med engang dette skjedde, hadde Gud tatt ut Olaug til å handle og til å be!»

Hun var den Gud brukte denne lørdagsettermiddagen og vi som ble skadet lever ennå i tjeneste for Herren! Herren velsigne deg Olaug!»

MIRAKULØST HELBREDET

- Jeg vågde ikke å ta av bandasjen før jeg oppsøkte legen, men da jeg kom på kontoret hans mandagen etterpå, var såret godt igjen. «Det har skjedd et under», sa legen. «Ja, det har det», svarte jeg. «Såret har jo grodd». «Det er på grunn av salven du fikk», sa legen. «Nei», svarte jeg. «Den har jeg ikke hentet ut enda».

- For noen år siden ble jeg helbredet for svulst på hjernen. En predikant ba for meg, og da jeg tok MR etterpå var svulsten borte.

- Gud er god, og Han har vist meg at det er kraft i bønn! Jeg takker Gud hver dag for barna mine, og våre 21 barnebarn og 3 oldebarn. Jeg har hatt kontakt med Marit etter dette. Hun har sendt meg boka si som handler om livet hennes. Olaug bor i dag i koselig leilighet i Mandal sentrum. Hennes datter bor i barndomshjemmet ved Imesletta, som rommer minnene om den voldsomme kollisjonen som fant sted en vårdag i 1988.

MARIT K. RASMUSSEN VAR REKTOR VED TBBMI I SARONS DAL FRA 1984 - 1991.

I HANS NÆRHET

«Liflig dufter min nardussalve, så lenge Kongen sitter ved bordet»

Høysangen

1:12

Ien kristens liv, så vel som i en ikke-kristens, kommer det mange forskjellige faser. Vi opplever sorg, glede, medgang og motgang. En del mennesker opplever også at disse ting kan være årsak til at nærheten til Kristus blir svekket.

Noen har så mye å gjøre, at de aldri har tid til å være sammen med Herren. De er opptatt med ting i Guds rike, for all del. Men etter hvert begynner en å merke at noe av det friske, det spontane blir borte. Ja, en kan si at det blir tørke i kristenlivet. Hva er det som har skjedd, og hvorfor er det blitt slik?

DET GÅR AN Å MISTE GLØDEN

Midt i alt ditt strev for Herren har du mistet gløden. Ja, men går det an da, spør du kanskje? Ja, det går meget godt an. Istedenfor at det er en kilde i deg som det stadig renner fra, er det blitt stillestående vann.

Jesus sier i Johs 7:37: «Den som tørster, han komme til Meg og drikke. Den som tror på Meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. Dette sa Han om den Ånd de som trodde på Ham skulle få».

Spørsmålet er: Hvordan er din situasjon i dag? Kanskje du har vært en brennende kristen som fikk andre med, som var en kanal for Den hellige Ånd. Du har gått deg trøtt i livets mange krav. Du fungerer, men det er uten glede. Det er automatisk fordi du MÅ!

Feilen er at du ikke er i Jesu nærhet lenger. I Høysangen 1:12 står det: «Liflig dufter min nardussalve, så lenge Kongen sitter ved bordet». Bibelen bruker mye bildespråk. Noen ganger sammenlignes Den hellige Ånd med vann, andre ganger med duft, andre ganger igjen med olje.

Vi ser i høysangen at livet med Kristus, det som vi har fått ved Den hellige Ånd, sammenlignes med en duft. Det var Kongens nærhet som gjorde at brudens nardus gav sin duft.

KONGENS NÆRHET FORÅRSAKER DUFTEN

Det er i nærheten med Kristus at du blir en duft for Ham! 2Kor 2:15 sier: «For vi er en Kristi vellukt for Gud, blant dem som

går fortapt en duft fra død til død, for dem som blir frelst en duft av liv til liv».

Altså kan vi slå fast at utfra våre liv skal det skje noe. Det går ikke ubemerket hen å være født på ny. Den hellige Ånd skal strømme ut fra våre liv, og gjennom oss skal kunnskapen om Ham (Jesus) spres som en duft til hvert sted.

Likesom bruden i Høysangen sier at når hun var nær brudgommen, så duftet hun «parfyme». Vi kan komme til et punkt i våre liv hvor dette ikke skjer lenger. Kanskje du har beveget deg bort fra Jesus, kanskje du tar bestemmelser på egen hånd uten å vite om det er Guds vilje? Har du selv tatt over styringen av ditt liv? Lar du Gud få råde?

MARIA HADDE VALGT DEN GODE DEL

Det er så lett å komme inn i den tankegangen at dette kan vi, derfor klarer vi oss selv. Vi styrer og ståker, også i arbeidet for Herren, og undrer oss når vi ikke klarer mer. Når til og med frelsesgleden forsvinner.

Både Martha og Maria tjente Jesus. Men det var Maria som hadde valgt den gode del. Hun satt ved Jesu føtter. Hun var nær sin Konge. Bare på den måten kunne hun overleve i nærheten av Jesus og få styrke fra Ham. Da makter faktisk også du å gjøre tingene riktig. Alt glir så mye lettere.

«Ved Jesu føter ei stille stund, når ordi kjem frå Hans eigen munn», skrev Mathias Orheim. Apostelen Paulus spør også slik: «Hvem er i stand til dette?» Nemlig å være en Kristi vellukt! Av oss selv klarer vi det ikke, bare når vi lever nær Herren Jesus. Han sier også at man kan falle i den andre grøften, drive handel med Guds ord og forfalske sannheter.

La oss være ærlige og spørre oss selv: «Hvor står jeg i dag? Sprer jeg kunnskapen om Han som en duft, eller sprer jeg kritikk og mismot? Sitter Kong Jesus ved mitt bord i dag, eller har jeg beveget meg vekk fra Ham? Skynd deg tilbake til Hans nærhet, opplev at kristenlivet ditt begynner å komme i rett skikk igjen.

Tekst: Marit K. Rasmussen

Hvordan får jeg det til?

I neste omgang spør du kanskje: Hvordan skal jeg få det til? Du føler som om alt har stoppet opp. Det kan nok være noen hver av oss som føler oss som en krukke med lokk på. Ingenting kommer inn, og ingenting går ut. Når du blir spurt om å gjøre et eller annet i Guds rike, sier du: «Nei, jeg er ikke slik, jeg har så lite, andre kan bedre enn jeg». På den måten vil korken på krukka bli enda fastere.

Guds hemmelighet for at dette skal fungere, er at du GIR slik at det stadig kan tilflyte deg noe nytt. Begynn å gi av det «lille» du har, og du skal få oppleve at det er noe som strømmer ut fra ditt liv, ikke noe av deg selv, men det som virkelig er født av Gud. Kilden blir en virkelighet, og du selv blir en vellukt for Gud og mennesker.

Hva venter du på? Hvem skal få det til å strømme fra ditt liv? Du selv må ta korken av og tømme ut av det som er, for at Herren skal kunne fylle på nytt. Når vi leser om kvinnen som hadde mistet sin mann, og som hadde kommet i gjeld, slik at sønnene stod i ferd med å bli gjort til slaver, ser vi at hun kalte til seg profetene, og ba om råd. Han gav henne et merkelig svar: Hun skulle ta den rest av olje som var igjen i huset, og tømme opp i kar. Ja, hun skulle til og med gå til naboene og låne kar til dette formål.

Jeg kan godt tenke meg hennes reaksjon: Skal jeg nå ta det siste jeg har, de dyrebare dråpene med olje og helle dem ut? Nei, det

får være grenser. Korken på krukken og inn i skapet med den! Spare det som spares kan».

Dersom kvinnen hadde gjort det, hadde ulykken vært ute for alvor. Men hun fikk hentet gryter og kar rundt om hos naboene. Nå kunne hun begynne. Hun helte av krukken, og regnet selvsagt med at den snart var tom. Etter menneskelig lov ville den ganske snart ha vært det, men etter Guds lov fortsatte det å strømme så lenge det fantes kar. La oss få korken av!

Ser du? Hun kunne ha satt korken i og dødd, men hun valgte å gjøre som profeten sa og overlevde. Hun fikk med andre ord oppleve at det fungerte. Slik er det med deg og meg også: La oss få korken av! Begynn å gjøre noe for Herren! Gi noe av det vi selv har fått! Da strømmer det mer ut fra våre liv. Ja, da gir nardussalven sin duft.

Du får oppleve at dette ikke er noe «ta seg sammen-opplegg». Det er LIV! Det er mye enklere enn du tror. Hvis du først begynner, vil du se at dette nettopp er det som er beskrevet i Johs 7: Det skal strømme fra hans indre, strømmer av levende vann.

Herren velsigne deg til å leve et «kildeliv», som det alltid strømmer friskt vann fra!

Artikkelen ble første gang trykket i Pioneren, sept/okt 1987.

Marit Rasmussen fikk fortsette i tjenesten selv etter ulykken. Her er hun med en bok hun har skrevet om sitt innholdsrike liv, som heter, «Mot alle odds».

MISJONSNYTT:

FLOTTE JULESAMLINGER UTE I FELTENE!

Glimt fra juleevangelisering og lokale samlinger fra Sørøst Asia i grenseområdene Kina, Laos, Myanmar og Thailand. En spesiell takk til alle dere som har vært med og gitt en ekstra julegave til misjon!

SIGBJØRN HJORTHAUG

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no

TveitPark

• Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

• Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap

• EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

NORGESSTØRSTE

SALG - SERVICE - VINTEROPPL AG

YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

Tollbodgata 36 4614 Kristiansand

Spesialområder:

• Arv/dødsbo

• Skilsmisse/skifte/barnefordeling

• Testament/fremtidsfullmakt

• Barnevern

Sven J. Stray Advokat MNA

stray@straywaaland.no

Tlf: 93 44 40 03

Erfaring, trygghet, integritet

Somm er stevnet

TALERE:

Egil Svartdahl - Jarle Waldemar - Biskop Stein Reinertsen

Sten Sørensen - Gina og Øystein Gjerme - Siri Iversen

Torbjørg Oline Nyli - Thomas Åleskjær - Sebastian Stakset

Filadelfia Lovsang - Fam. Guldbrandsen

.... med flere

PLANETPÅMELDING ÅPNER 1. FEBRUAR: tbve.no/sommer

Opplevelsene vil stå i kø for både barn, ungdom og voksne