Troens Bevis: Januar 2023

RUNE FORTELLER

Vi fortsetter med store skritt!

Jeg må si at 2022 har vært et spesielt spennende år. Mye har skjedd på misjonsfronten både hjemme og ute. Allerede nå i januar flytter de første familiene inn på det nye senteret i Uganda for barn med spesielle behov. Dette kunne vi aldri ha gjort uten dere, kjære venner!

Vi har alltid satset i flere av de mest sårbare områdene, og ser blant annet at flere tusen kommer til tro i SørøstAsia og land som Mali og Burkina Faso, på tross av stor forfølgelse.

Vi opplever også en større enhet blant troende i Norge, og tror at dette er med på å tilrettelegge for nye muligheter ute i feltene.

Året som gikk gav oss mange seire for oppdraget. Midt i en turbulent tid med store økonomiske utfordringer, har vi med deres hjelp startet opp flere hundre nye evangelister ute i feltene!

Men mange, også i Norge, kan kjenne på frykt og usikkerhet i året vi går inn i.

Jeg møtte en kvinne med et barn som har celebral parese i en fattigslig hytte. Fra å ha et noenlunde bra liv med business og daglige inntekter, blir hun forlatt og står alene i kampen for sitt barn.

Hun mistet alt. I den skitne hytta forteller hun at hun tror på Jesus Kristus. Uten Han og håpet om himmelen, sier hun at hun hadde tatt sitt eget liv.

Hun vitner om Jesus med øyne som stråler, midt i søle, møkk og rot. Uten penger, uten trygghet på jorden, skinner gleden når hun snakker om sin frelser.

Hun sier til meg: ”Gud sendte deg i dag. I morges stod

jeg opp uten noe å gi til mitt barn. Da du kom i dag med ditt oppdrag her, så visste jeg at selv om alle har forlatt meg, så ser Han meg hver dag.”

Hun er et bevis på at midt i kaos og grusomheter er det håp.

Aldri før har Jesus funnet flere bortkomne av sine barn. Og det skjer gjennom oss som tror!

Takk for at dere står sammen med oss i oppdraget.

Vi fortsetter med store skritt!

JESUS – FREDENS KONGE

Bibelteksten er Matt 21, 1 – 11. Det var tiden for påskefesten, og Jerusalem og hele nabolaget var tettpakket med pilgrimer. Noen har regnet seg fram til at det gikk en kvart million lam under slaktningen i Jerusalem, og for hvert lam måtte det være et selskap på minst 10 personer. Dermed regner man med at det var rundt 2,5 millioner mennesker i Jerusalem i påsken. For en folkevrimmel.

Jesus kunne ikke ha valgt et mer dramatisk tidspunkt for inntoget i Jerusalem enn han gjorde. Hele byen og områdene bølget av oppspill av religiøse forventninger. Men dette handlet ikke om en plutselig og spontan innskytelse. Jesus fulgte bare planen som var lagt opp for ham ifølge profetordet. Se Salme 118 som er en Messias-salme, versene 17, 22-26.

Mengden tok imot Jesus som en konge. De bredte ut kappene sine for ham. De vinket med palmegrener. De hilste ham som de ville hilse en pilgrim. Og så ropte de: «Hosianna» som betyr «frels nå». Dette er ropet om hjelp fra et folk i nød. De ropte om: «Herre, gi frelse nå.»

Når profetene ikke lenger hadde ord, uttrykte de sitt budskap i dramatiske symbolhandlinger. Dette gjøres her av Jesus og bakteppet og bibelordet er Sakarja 9, 9.

Jesus rir på et esel, en eselfole som ingen har ridd på før, inn i Jerusalem og gjør krav på å være Messias! For en overveldende handling.

I teksten vår viser Jesus oss sitt mot. Han var klar over at han dro inn i en fiendtlig by. Han visste at det ville komme store konfrontasjoner fra myndighetene og de religiøse lederne. Her begynner han sin akt med å kaste hansken. Jesus er klar til å møte all verdens motstand.

Teksten viser oss også hans krav. Han gjør krav på å være Guds Messias, Guds Salvede. Det gjør han ikke minst da han går inn og renser templet, og ifølge Joh. 2, 13 ff kan han reise opp templet på tre dager. Templet han talte om, var hans egen kropp.

Jesus gjør krav om å være Messias. Med Jesus er det alt eller ingenting. Mennesker må anerkjenne han som konge, eller ikke ta imot ham i det hele tatt.

Jesus viser oss evangeliet. Det var ikke et menneskelig kongedømme han gjorde krav på, det var hjertens kongevelde. Han kom ydmyk og ridende på et esel. Eselet var et edelt dyr i Østen. Kongen red på eselet når han kom med fred.

Jesus er fredens konge. Han kom ikke for å ødelegge, men for å elske; han kom ikke for å fordømme, men for å hjelpe. Han kom ikke med våpnenes makt, men med kjærlighetens styrke.

Vi trenger Jesus i våre liv hver eneste dag. Vi er så svake i oss selv. Vi trenger én som kan løfte oss inn i Guds favn og atmosfære.

Og dette evangeliet må forkynnes for alle folkeslag!

Ansvarlig redaktør

DISIPLER AV JESUS 2023

Vår verden trenger disipler av Jesus. Mennesker som elsker Jesus og som følger i hans fotspor overalt der de er. Som statsledere, studenter, lærere, professorer, bilmekanikere, jordmødre, advokater, ingeniører ... mennesker som praktiserer Guds Ord der de lever. Tenk på hvilke enorme ringvirkninger det ville få, om alle vi som kaller oss kristne verden over etterfulgte Jesus som disipler!

La oss ta en av Jesu uttalelser og tenke oss hvilke omveltninger det ville bringe om alle vi som bekjenner troen på Jesus ville gjøre etter den.

Jesus sier:” Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem!” Hm.. Hvor mange av oss er det ikke som stadig går rundt og tenker på hva vi ønsker at andre skal gjøre for oss? -Min ektefelle ... Å, tenk om han bare kunne gjort si og så, ja, da skulle virkelig ekteskapet vårt fått et kraftig oppsving ... -På jobb ... Tenk hvor mye bedre denne arbeidsplassen hadde vært om jeg hadde hatt kollegaer som hadde oppmuntret meg når jeg kom på jobb. Tenk om noen hadde gjort noe for fellesskapet, tatt initiativ ... -På skolen ... For et dårlig miljø det er i denne klassen. Det er jo helt umulig å bli kjent med folk. Hvis bare noen hadde snakket med meg, tatt kontakt ...

Ja, vi skjønner tegningen. Jesus tar oss på kornet som alltid. Vi har så lett for å gå rundt å tenke på hva alle andre skulle

ha gjort. Jesus sier altså tvert om. Det jeg vil at menneskene rundt meg skal gjøre mot meg, det skal jeg gjøre mot dem. Dette er et veeeldig annerledes liv! Plutselig er alt snudd rundt.

Hva kan jeg gjøre for min ektefelle? Hvordan kan jeg skape god stemning for mine kollegaer på jobb i dag? Hvordan kan jeg ta kontakt med mine medelever? Det finnes selvsagt alltid et behov for gjensidighet og villighet fra begge hold i relasjoner, men vi forstår at Jesus viser oss hvor tyngdepunktet i vår indre grunnholdning skal ligge: Det jeg ønsker at andre skal gjøre mot meg, -gjør jeg det mot dem? Den kollegaen jeg ønsker meg på jobb, er jeg en slik?

Den forandringen jeg ønsker meg hos et annet menneske kan jeg være med å skape, ved å flytte fokuset over på hva jeg kan gjøre for å bidra til forandringen jeg ønsker å se. Ta bare et område som tilgivelse. Hvor lett er det ikke å tenke at motparten skal ta initiativet til forsoning, mens Jesus altså sier at det forsonende initiativet jeg ønsker meg, skal jeg ta selv. Et nytt år ligger foran oss, og lite vet vi om hva det vil bringe, men vi vet at vi kan bestemme oss for å gå inn i det med blikket festet på Jesus.

Tekst: Anne Christiansen

UNÅDD 2022:

GJENNOMBRUDD FOR MISJON I NORGE!

Det var rekordstor oppslutning rundt årets Unåddkonferanse i Credokirken i Bergen i oktober. Med 35 påmeldte misjonsorganisasjoner var hele bredden av misjonsnorge endelig samlet. Nå er nye samarbeidsprosjekter på gang!

- Mitt mål nå er hvordan jeg kan dele evangeliet med helt vanlige folk i hverdagen, sier tidligere misjonær Liv Torill R. Skjeggestad.

Utsagnet kommer fra en av de nærmere 300 påmeldte deltagerne. Under kaffepausene, måltidene og gruppesamlingene er det tydelig hva denne forsamlingen brenner for, ned til den enkelte person: misjon.

- På toget til Bergen kom jeg i prat med ei dame som lurte på hva slags bok jeg leste. Vi fikk en meget interessant prat om evangeliet, og hun ville gjerne vite hvilket tog jeg skulle ta tilbake, så kanskje vi kunne få sitte sammen igjen og fortsette samtalen, forteller Liv Torill med entusiasme over kaffebordet.

SKAPER SAMLINGSPUNKT

Nytt i år er at hele 35 organisasjoner og menigheter står som arrangører for konferansen, som er opp fra 4 da det hele begynte i 2019.

- Vi har fått med det meste av misjonsnorge og samlet hele bredden, noe som var utenkelig for bare et par år siden. Dette er fantastisk og åpner store muligheter. Nå blir det interessant

å se hva som skjer operativt ute når misjonsorganisasjoner i større grad begynner å jobbe sammen, sier Glenn Tønnessen fra Troens Bevis, koordinator for konferansen.

Hva tror du dette vil bety fremover for misjon?

- Jeg ser at nå springer det ut nye initiativ, blant annet fra NORME, som representerer den største sammenslutning av norske misjonsorganisasjoner, og som nå ønsker å løpe videre med nye samarbeidsprosjekter etter denne konferansen. Vi ser nettopp det vi har drømt om, å samles for å skape en synergi som gjør at misjonskrefter forenes, og forhåpentligvis multipliserer innsatsen utad gjennom samarbeid og deling av ressurser. Vårt hovedmål gjennom denne konferansen er å skape et samlingspunkt der organisasjonene kan møtes og oppdage mye muligheter sammen.

HOVEDFOKUS I FELTENE

Blant misjonstemaene som ble tatt opp i løpet av konferansens to dager, var disippelgjøring av nye troende og hvordan en starter en menighetsplantings bevegelse. Fred Zappia fra Ungdom i Oppdrag delte åpenhjertig fra sin egen erfaring fra misjonsfeltene, både det som går bra og det som ikke har fungert.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Mange av deltagerne på Unådd konferansen ble grepet av budskapet om å ta evangeliet til de som enda ikke har hørt. Det var også en økning av unge som deltok på konferansen.

- Jeg var med på å ta evangeliet til en folkegruppe med 300 muslimer og flere kom til tro. Men så kollapset alt i oppfølgingsprosessen, og det endte i tårer, røpet han ærlig.

- Vi må huske at mirakler kan skje ganske ofte, men det leder ikke til bevegelser, det åpner en dør. Tegn og under peker på Jesus. Deretter må de nye troende bli disippelgjort, altså lære å følge Jesus, for at det skal bli en bevegelse som kan multiplisere seg under ledelsen til nasjonale. Også må vi huske at mesteparten av verden leser ikke! De har ofte ikke en idé om hva vi ifra vesten prater om. Skal vi nå unådde folkegrupper, må vi gjøre det på deres vis. Og vite når vi skal trekke oss ut og overlate det til de lokale. Det er uhyre viktig, presiserte han.

Han la til at et annet misjonsoppdrag de er med på, høster store resultater.

- På en øygruppe i Indonesia gikk vi på 3-5 år fra 50 troende til 300 og deretter 1700. Fordi vi gikk inn og samarbeidet med lokale partnere vokser bevegelsen fremdeles, og i dag er det nå 30 000 nye troende fordelt på Indonesias 14 provinser!

MIST IKKE MOTET

Det ble også vektlagt fra talerstolen om å ikke bli mismodig om det tar tid før en ser fruktene av arbeidet. Lone Jax kunne fortelle at det tok 20 år fra de fikk kallet til hun og mannen så de første bli frelst.

- Vi har vært ute i feltet i nesten 30 år. Vi var idealister da vi reiste ut, og er idealister fremdeles. Det er ikke et offer, men en av de flotteste ting å være en del av, understreket hun.

- Studerer vi vekkelse, er det to hovedkomponenter. Det er enhet og det er bønn. De to komponentene må vi jobbe og heie frem. Vi reiste ut til et folkeslag på 3 millioner, og etter at vi kom frem skjønte vi at oppdraget vårt ikke ville bli lett. Vi skjønte kjapt at vår «metode» ikke ville virke. Vi begynte en bønnebevegelse der vi tok ungdommer som kom på besøk med opp på fjelltopper og ropte ut: «Se i nåde til dette folket!».

- Vi ropte og ba om at dette folket skulle få drømmer og visjoner og bli løst fra frykten som bandt dem. Og vi stod der, gang etter gang. Kanskje vi hadde 100 og 150 grupper. Det skjedde ingenting. Så. Plutselig. Etter 20 år, skjer det noe! Jeg kan ikke beskrive den følelsen det var da de første kom til tro! I løpet av få måneder kom 7-8 til tro. Og det var de som fikk flere frelst! Nå er det de som driver arbeidet, og vi er overflødige! Og folkeslaget er nådd!

- Vi er 5 millioner innbyggere i Norge og vi er 35 organisasjoner her, også har vi fokus på de som enda ikke har hørt evangeliet, dette er stort. Jeg kjente på en hvisken i dag, og føler jeg må si tusen takk fra de Unådde!

Hva er en unådd?

Definisjonen på en unådd folkegruppe er at den har under 2% bekjennende kristne og kan dermed ikke evangelisere sitt eget folk uten ressurser utenfra.

Verdens unådde:

Unådde folkegrupper: 7,417 Befolkning i unådde grupper: 3,77 milliard. % av verdensbefolkning som er unådde: 42.5%

Joshua Project

Arrangørkomiteen 2022: Bak fra v: Jonas Andersson Gå Ut Misjonen, Per Ove Berg Credokirken Bergen, Jan Nestvold IBRA Media Norge, Terje Høyland IMI-kirken, Glenn Tønnessen Troens Bevis Foran fra v: Erik Jensen AsiaLink, Yngvild Hofstad Ungdom i Oppdrag.

- JEG SER EN VELDIG KONTRAST MED OG UTEN JESUS I LIVET MITT!

En kristen venninne ba Jannike med på søndagskolen. Det snudde opp ned på livet hennes. I dag brenner begge 17-åringene for misjon! Derfor er de også med som to av menighetens representanter på Unådd konferansen!

Bente Rognmo Thakre

- Vi er begge interessert i misjon, forteller Jannike.

- Det startet for ca. 2 år siden da jeg hørte noen nevne et misjonsmøte, og jeg spurte Christiane om hun ville være med. Og det ville hun. Det møtet tente brannen for misjon!

Både Jannike og Christiane går i menigheten Sion på Moi. Menigheten støtter misjon gjennom Troens Bevis, og har hatt et bevisst forhold til det å nå ut til andre med evangeliet. Det var Christiane som først inviterte Jannike med på søndagsskolen. Det har ingen av dem noen gang angret på.

- Christiane ringte meg kl.10 på morgenen en søndag, og sa bare: «Vi skal på søndagskolen!» Og da ble jeg med, ler Jannike.

- Vi som stod på utsiden syntes jo at det så veldig kjedelig ut, men det vokste på meg. Jeg fikk god kontakt med andre ledere, som viste meg hvordan jeg kunne ha en relasjon med Jesus. Jeg begynte snart å se en veldig kontrast med og uten Jesus i livet mitt. Tror det er derfor jeg brenner for misjon, for jeg har sett forskjellen så tydelig i mitt eget liv, fra dagen Christiane tok kontakt og fikk meg med på møte! Det er fantastisk å vite at jeg har en Far i himmelen som jeg kan stole hundre prosent på!

Christiane nikker bekreftende.

- Jeg er vokst opp på Sion, og det å nå til unådde er blitt en helt normal tanke for meg. Jeg blir lett glad i andre, og har bedt Gud om å ta bort menneskefrykten min. Det at jeg tok kontakt med Jannike er noe av det jeg er mest glad for! Jannike forteller at hun ble mobbet i seks år på barneskolen.

- Jeg hadde det vondt, og jeg trodde at jeg var helt alene. Det betydde ikke at alt det vonde gikk bort med en gang Jesus kom inn i livet mitt, men han sier at han vil være med oss gjennom det vonde, og det har gjort hele forskjellen. Jeg lengtet etter å bli elsket og akseptert av andre, og det opplevde jeg i det kristne miljøet jeg kom inn i på Zion på Moi. Jeg hadde aldri følt meg god nok, men så opplevde jeg at Gud alltid er glad i meg! Jeg tenker at Gud ledet Christiane til å se meg, og hun har vært en veldig god støtte!

Hjalp den nye troen deg med smerten fra mobbingen?

- Det er klart at mobbingen satte dype spor, og det har tatt meg noen år. Men jeg ser at Gud har sendt mennesker som elsker meg og jeg har skjønt at Gud skapte meg og at Han syntes det var godt, fremhever Jannike.

- Det står jo i sterk kontrast til budskapet jeg har fått gjennom mobbingen. Gud ville ha meg, og jeg får lov til å være meg! Nå vil jeg gjerne bli jordmor. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å ta imot barna som Han har skapt og vil ha på vår jord!

Tekst:

Jannike (17) og Christiane (17) har begge et hjerte som brenner for misjon. Jannike er i dag en troende trolig fordi Christiane tok mot til seg og inviterte henne med på søndagsskolen!

STØTTER MISJON BLANT INNVANDRERE I NORGE

En av deltagerne på Unådd konferansen var Mario Lao fra Tønsberg. Han forteller at han og kona med to barn har vært i Thailand i 20 år og jobbet blant Shan folket. Nå støtter han misjon blant innvandrere i Norge.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Vi var utsendt fra Ungdom i Oppdrag og Tønsberg Pinsemenighet. Jeg traff min norske kone i København da jeg var der som misjonær i 80-årene, forteller han, og legger til at han kommer opprinnelig fra Filippinene.

- Jeg reiste til Europa som misjonær, og var med UiO flere steder i Europa og Øst-Europa. Da vi giftet oss, flyttet vi til Norge, der min kone hadde jobbet opp mot rusmiljøet, før vi reiste til Thailand.

Da de følte at de nye, lokale kristne var klare til å ta over arbeidet de hadde startet blant Shan folket, dro de tilbake igjen til Norge for 8 år siden.

- På grunn av vårt arbeid i Thailand, ble jeg kontaktet av en thailandsk kvinne i Norge. Hun fortalte at hun gjennom bl.a. norsk-opplæring hadde kommet i kontakt med flere kvinner fra Thailand, som etter hvert var blitt kristne, men som ikke hadde noen menighet å gå i. Jeg har fått lov til å oppmuntre

dem, og de driver med bibelstudier og bønn for thaikvinner over hele landet gjennom en gruppe som møtes på nettet! Det gjelder i hovedsak kvinner som har giftet seg med norske menn. Det de opplever er at flere av thaikvinnene som er kommet til tro, deler den nye troen med familiene sine i Thailand, som også kommer til tro!

- Her i Norge regnes thaifolket som en av flere unådde folkegrupper, og det finnes ikke én thai menighet for dem, da de lever så spredt rundt om i landet. Så denne nettgruppen, som går helt under radaren, er ganske fantastisk, forteller Mario.

Denne julen reiste han og familien for å besøke Shan folket de virket blant. Der skal ha flere møter, og har stor forventning.

- I fjor jul etter korona åpningen gjorde vi det samme, og over 100 kom til tro! Så dette gleder vi oss til, sier han.

Mario Lao har vært misjonærer i mange år i Thailand. Nå kan han fortelle at flere fra Thailand kommer til tro i Norge gjennom en aktiv nettgruppe!

KOM TIL NORGE SOM MISJONÆRER

Mikaela og Derrick Shipley kom som misjonærer til Norge i 2020. Mikaela har kjent et kall til Norge siden hun var 13 år. Nå jobber de gjennom IMI kirken i Stavanger med internasjonale studenter og innvandrere. De har 180 forskjellige nasjonaliteter og 38 nasjoner representert i kirken!

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Mikaela og Derrick tok også turen opp til Unådd konferansen i Bergen for første gang. De er kommet til Norge som misjonærer, men har oppdaget at store deler at verden har kommet til dem. Kallet til Norge begynte med Mikaela. Hun forteller at besteforeldrene hennes har norske aner. Da hun gikk i 5. klasse, reiste de på en slektsreise til Skandinavia.

- Da de kom tilbake, viste de meg bilder fra turen, og jeg forelsket meg i Norge. Det var som om Gud plantet et frø i hjertet mitt, forteller hun.

Da hun gikk i 8. klasse, åpnet de hjemmet sitt for en utvekslingsstudent fra Norge som bodde hos dem i ett år.

- Hun ble som en storesøster for meg, og jeg fikk anledning til å besøke henne i Arendal i én og en halv uke, da jeg var 13 år. Da forelsket jeg meg i naturen, språket, folket og noe av maten, ler hun.

- Neste sommer var jeg med på en misjonstur til Den dominikanske republikk. Misjonæren der gav oss et bibelstudium på spansk, som jeg ikke forstod, så jeg slo skriftstedene opp i min egen bibel. Da var det akkurat som jeg følte det kom til meg, “Mikaela, jeg vil at du skal være en misjonær.» Jeg følte at det gikk frysninger gjennom hele kroppen min, og en stor glede fylte meg, for jeg bare visste at jeg skulle til Norge! Og siden den gang er det egentlig den reisen livet mitt har handlet om, forteller hun.

Derrick og Mikaela traff hverandre på universitetet de begge gikk på i delstaten Indiana i USA, der de var involvert i kristen studentvirksomhet rettet mot internasjonale studenter.

- Jeg syntes det var interessant å møte de internasjonale studentene fra Japan og Kina og Saudi Arabia og høre om andre kulturer, men i hodet mitt tenkte jeg at jeg kunne aldri bli involvert i misjon. Jeg var veldig mye en amerikansk gutt

Derrick og Mikaela Shipley kom som misjonærer til Norge i 2020. Nå jobber de blant innvandrere gjennom arbeidet til IMI kirken i Stavanger.

som hadde vokst opp i ingenmannsland på landsbygda, og kjente overhodet ingen ifra andre land. Men ettersom jeg begynte å snakke mer med de internasjonale studentene var det som om det kom til meg at Gud er ikke Gud for Indiana eller USA, men for hele verden, og at alle folk er viktige for han. Så jeg fikk gradvis et skifte i tankesettet mitt.

Ekteparet giftet seg i 2016, og tok en tur til Norge for å «speide ut» landet.

- Vi ville finne ut om vi virkelig var kalt til Norge. Vi hadde gode kontakter i en menighet i Oslo, som tok oss på en tur rundt i landet der vi fikk besøke mange forsamlinger og se hva de holdt på med.

De så at arbeidet som IMI kirken stod i resonerte med deres egne tanker, og to uker etter at de kom tilbake til USA, ringte de IMI kirken og spurte om de kunne få lov til å komme å jobbe for dem dersom de betalte sin egen lønn!

- Vi var bevisst på at vi ikke skulle komme som amerikanere og starte en amerikansk kirke eller gjøre misjon på amerikansk vis. Det skjønte vi ikke ville fungere i Norge, og var heller ikke det vi så for oss. Vi var også klar over at det kan ta mange år før en ser frukten av arbeidet en står i, så vi tenkte at hvis vi reiser, er det ikke for to år, men kanskje 15 år eller eventuelt på livstid. Så vi gjorde et grundig forarbeid.

De fikk ja fra IMI kirken at de var velkomne, og tok en rekognoseringstur i 2018 for å bygge relasjoner. Etterhvert klarte ekteparet å få inne støtte til underhold fra 16 menigheter og 15 familier.

- Enkelte kunne ikke forstå hvorfor vi ikke dro til Afrika eller et fattig land, men vi tenker at selv om Norge er et rikt land, så er det også åndelige behov her.

De kom til Norge i januar i 2020, og har jobbet med de som har internasjonal bakgrunn i menigheten. Det er 180 nasjonaliteter og 38 nasjoner representert i IMI kirken. Derrick overser det internasjonale integreringsarbeidet i menigheten i tillegg til tre husgrupper.

- Det som er bra er at det er også nordmenn i husgruppene. Så nordmennene kan forklare for studentene eller de som har flyttet her på grunn av jobb, eller har giftet seg med en nordmann, sider ved den norske kulturen og systemet som kanskje ikke er så enkelt å forstå for fremmede. Samtidig får også de norske en større forståelse av hva det vil si å være tilflytter, og hvordan folk i andre kulturer tenker, også når det kommer til tro.

Mikaela jobber spesielt opp mot en kafé som de har ansvaret for i menigheten. Men hun forteller at hennes personlige misjonsoppdrag er litt annerledes.

- Jeg holder på å åpne et keramikk verksted i Stavanger. Jeg kommer til å ha kurs og invitere andre inn til å være med og lage ting, samtidig som jeg også selger keramikk. Men hovedmålet er å bygge relasjoner.

Hva har overrasket dere mest?

- Kanskje helsesystemet dere har i Norge? Mikaela døde nesten for ett år siden da hun fikk akutt blodforgiftning etter en urinveisinfeksjon. Hun måtte haste innlegges etter to besøk på akutten, og det gikk heldigvis bra. Men jeg måtte ringe en kamerat den kvelden for å spørre om systemet her. I USA ville den behandlingen hun fikk kostet tusenvis av dollar. Men jeg fikk beskjed om at det kostet oss kun to besøk til akuttmottaket på sykehuset. Det var utrolig, og en enorm lettelse!

Mikaela og Derrick Shipley var blant de nesten 300 deltagerne på Unåddkonferansen, som ble holdt i Credokirken i Bergen.

NÅR UTFORDRINGEN BLIR MULIGHETEN!

Daniel Pham, en av Troens Bevis sine feltledere i Vietnam, var hovedtaler på Unådd konferansen i Bergen i høst. I dag er han hovedpastor for 300 menigheter, og leder et utstrakt arbeid for å nå unådde stammer i landet sitt. I tillegg fikk koronaepidemien en overraskende effekt på menigheten deres!

Bente Rognmo Thakre

Daniel Pham er en av to feltledere i Vietnam, og overser 57 av de 87 nasjonale evangelistene som får støtte gjennom Troens Bevis. Veien dit han er i dag har vært full av utfordringer, fra krig, forfølgelse og kommuniststyret. Derfor synes han selv at det han nå opplever i Vietnam kan kun forklares med to ord: Guds nåde. Men ordene gjør hans historie bare enda mer fantastisk.

- Jeg vil dele litt med dere hva som har skjedd i Vietnam de siste årene, innleder Daniel Phan den første at to sterke taler på Unådd konferansen.

Han forteller at da krigen mellom nord og sør sluttet i 1975, ble flere kirker stengt, og pastorer og medlemmer ble fengslet i stort antall. Dette førte til at kristne levde i lammende frykt i mange år. Men forfølgelse kunne ikke hindre hjertene deres etter å søke Gud, og i 1980-årene begynte en stor husmenighets bevegelse.

Tekst:

- Folkene som møtte Jesus opplevde det nye livet og ville dele Guds kjærlighet. Kristne begynte å samles ute i skogene. Og forfølgelsen hadde motsatt av ønsket effekt fra myndighetenes side. Dess mer de kristne ble forfulgt, dess mer multipliserte de seg.

Daniel forteller at han vokste selv opp i en pastorfamilie. Faren hans ble arrestert mens Nord-Vietnam enda var i krig med Sør-Vietnam. Da var han 17 år gammel.

- På den tiden var menigheten veldig redd. De turte ikke å møtes. Kirkene ble stengt og pastorene kastet i fengsel. Vi trodde at alt var over for de kristne i landet. Men mange år senere kjente jeg at det var en tørst i meg etter det jeg husket fra oppveksten, men jeg klarte ikke å få finne andre kristne som kunne hjelpe eller svare på spørsmål, da kristne hverken hilste på hverandre eller kom sammen.

KALLET KOM

Daniel var deprimert og tenkte på å ende livet sitt. Men en dag husket han plutselig et bibelvers han hadde lært som ung

gutt, om at hver den som bekjenner sine synder vil Gud være nådig og tilgi.

- Jeg hadde vært sint på Gud og skyldt på Han i alle år for de tingene vi gikk igjennom som familie. Men da kom det en fred jeg aldri har opplevd før, og jeg visste at Gud tilga meg. Det ble begynnelsen på en hunger etter Guds ord. Jeg dro til hovedstaden på jakt etter andre troende. Det er over 30 år siden dette skjedde, og nå er jeg hovedpastor for over 300 menigheter!

Han og hans kone Esther er også pastorektepar for en stor menighet i Ho Chi Minh City.

FØRSTE GENERASJONS TROENDE

Daniel forklarer at de ser en tydelig forskjell i menighetene på de som er vokst opp som kristne og de som har levd et liv uten Gud, og så har kommet til tro.

- De fleste menighetene våre består primært av første generasjons troende. For dem er kontrasten mellom mørke de

Daniel Pham var en av hovedtalerne på Unåddkonferansen i oktober. Han overser i dag 57 av de 87 nasjonale evangelistene som får støtte gjennom Troens Bevis i Vietnam

levde i, og lyset de er kommet inn i, veldig tydelig. Når de hører om unådde, klarer de ikke å stoppe seg selv, de gjør alt de kan for å nå dem med evangeliet. Det samme gjelder tidligere rusavhengige, som det er mange av i Vietnam. De vil hjelpe andre, og vi er med og støtter dem. Vår menighet jobber opp mot 40 forskjellige folkegrupper. Og blant nye som kommer til tro, er det flere som selv går ut og vinner nye!

HAR 25 FOSTERBARN

Når vi setter oss ned etter møtet for å ta en prat, tar Daniel opp mobilen og viser frem bilder av 25 fosterbarn fra det fattige Hmong folket. Det er 7 år siden de åpnet hjemmet og menigheten sin for disse barna.

- Da jeg var yngre, hadde jeg et sterkt ønske om et hjem med foreldre som kunne oppdra meg og sørge for mine behov. Det tror jeg har gitt meg et kall i hjerte til disse barna. De får komme og bo hos oss, samtidig som de får skolegang og musikkopplæring. Alle barna kan spille to til tre instrumenter. Vi vet jo ikke om de er musikalske før der kommet til oss, men vi er overrasket over det enorme talentet mange av dem har. Ønsket vårt er at de engang kan dra tilbake til sin egen landsby og familie. Der kan de bli lovsangsledere i menighetene som våre evangelister er med på å plante. Det har kun vært barn til rikfolk som har fått musikkopplæring i Vietnam, så dette er ingen selvfølge, og det er et stort behov for unge som kan være med og spille og lede i lovsang. Men det er helt frivillig fra barnas side, naturligvis, legger han til.

Han viser et bilde av en ung tenåringsjente.

- Faren hennes ble fengslet for å selge narkotika. Moren giftet seg på nytt, og hun fikk komme og bo hos oss, og har et stort musikalsk talent. Men faren ble nylig løslatt fra fengselet, og hun fikk høre fra familien at de måtte kanskje ta henne tilbake så kun kunne stelle for faren i landsbyen. Hun ble veldig engstelig og sa at hun ville ikke tilbake til faren. Da sa vi til henne at Gud hadde brakt henne til oss, og nå var hun blitt 14 år og kunne bestemme selv. Vi sa at vi kunne ta henne til oss som vår egen datter, sørge for universitetsutdannelse og hjelpe henne med å få jobb, om hun ønsket det. Da begynte hun å gråte og sa at en stor byrde var lettet fra henne.

HØSTER FRUKTEN AV GAVENE

Hva skjer på misjonsfronten i Vietnam nå?

- Det er som en ny tid! Under Covid 19 hadde vi veldig strenge tiltak med total nedstegning. Det var ikke

Flere tusen fikk koronahjelp fra Daniel Phams menighet under pandemien.

Troens Bevis støtter nå 87 nasjonale evangelister i Vietnam.

En husgruppe med nye troende som studerer bibelen sammen.

Vietnam

grønnsaker å få på markedene i byen, og folk sultet. Vi fant ut at som menighet måtte vi gjøre noe. Først fylte vi 1400 bokser med mat og litt nødvendige ting, til menighetens medlemmer. Mange av dem er den eneste troende i familien deres. De er gjerne sett ned på av familien på grunn av sin tro, men nå ble de plutselig kilden til velsignelse, og vi har flere tilfeller der hele familien ble troende!

- Men så ble vi klar over at alle trengte jo hjelp, så vi begynte med nabolaget vårt. Det viste seg at vi kunne bestille lastebiler med 11 tonn mat fra landsbyene, de måtte kjøre med full last, så vi kunne ikke bare bestille noen få hundre kilo. En av menighetens medlemmer er bestyrer på ett stort sykehus, og gjennom hennes kontakter fikk vi tillatelse av myndighetene til dra ut med hjelp til folk. Vi fikk også tilgang til medisiner som vi kunne tilby de som var syke. Det som skjedde var at vi fikk hjelpe både fattige og rike i byen, inkludert høyrankende offiserer og andre i ledende stillinger i byen, alle trengte hjelp! Det åpnet dørene hos myndighetene, som ble så overrasket over at de kristne ville gjøre dette for lokalsamfunnet.

- Hvor fikk dere midlene fra til å gjøre dette?

- Litt kom fra menigheten, men mye kom fra min families oppsparte midler. Esther og jeg var enige i dette, og vi fikk tillatelse fra våre to voksne barn. Men det meste av sparepengene har gått med.

Har du fått pengene tilbake enda?

- Nei, ler Daniel.

- Men vi har det vi trenger, og i skriften står det at den som gir til den fattige, skal Herren lønne. (Ordspr. 19:17) Så jeg tenker jeg har ikke ofret, men lånt til Herren. Så nå tenker jeg kan be om hjelp med god samvittighet, når vi trenger det, smiler han.

- Og en del av de rike som fikk mat og medisiner av oss på trappen sin, responderer nå med å sende mat til menigheten hver uke, så det er også en velsignelse.

RUSFRI LANDSBY

Ser du at Gud også gjør noe unikt i Vietnam?

- Det er ikke unikt for Vietnam, det skjer også i Kina, men vi har endel landsbyer som lever av å plante opium. Problemet er at de fleste i disse landsbyene er også rusavhengige, og barna deres har det ikke bra. I en slik landsby blant Hmong folket rett på grensen til Kina, var det en dag en gutt i femte klasse som tilfeldigvis lyttet til en tale fra en kristen radiosending. Etter talen ba han og ett par andre, frelsesbønnen. De dro etter hvert over grensen til Kina for å lete etter en menighet de kunne begynne i. Det fant de, og sakte begynte flere i landsbyen å komme til tro, inntil en dag vekkelsen som, og alle i landsbyen tok imot Jesus.

- Landsbyen fikk sin egen menighet, men problemet var at alle de voksne tok pauser i møtene for å gå ut for å røyke stoff. Men så lærte de mer om Guds ord, og sakte ble landsbyen forandret. Den under gutten var nå blitt ung voksen, og pastor. Han leste i bibelen at Jesus valgte ut 12 disipler. Så han valgte ut 12 personer som skulle lære å lage mat, og 12 som skulle lære om turisme. Lang historie kort, denne landsbyen er blitt helt rusfri, de dyrker ikke opium lenger, og er blitt en turistattraksjon. Folk kommer langveis fra for å se hva som har skjedd. Det at en hel landsby er blitt rusfrie er en sensasjon ingen har hørt om før. Myndighetene kom på besøk og hadde invitert med seg de øverste lederne i 63 landsbyer og rundt 400 journalister for å vise dem hva som hadde skjedd. De håper på en smitteeffekt da ruslandsbyene er en stor utfordring for myndighetene. Denne pastoren er nå også i lederskapet for mange Vietnamesiske menigheter i nord.

- Jeg tenker Gud kan gjøre det vi trenger på hvert vårt sted!

Evangeliet forandrer liv, uansett hvor de gode nyhetene blir forkynt. I dette bladet kunne du blant annet lese litt om hva som skjer i Vietnam og Kina. Rusdyrkende landsbyer blir rusfrie, og gavmildheten til troende har forandret de kommunistiske myndigheters syn på de kristne! Støtten du gir gjennom Troens Bevis tar evangeliet til mennesker som aldri har hørt at de er elsket av Gud!

«Tusen takk for støtten som vi får fra dere, slik ser vi at Gud også elsker vår nasjon!»

- Evangelist i Kina

Nå ber vi deg om å starte året med en gave til misjon. Gaven gjør virkelig en forskjell ute i feltene.

MED EVANGELIET TIL DET JØDISKE FOLK:

JØDENE TRENGER JESUS SOM FRELSER!

Israel og det jødiske folk trenger all vår støtte og oppmerksomhet, men den Messianske bevegelsen i Israel er mest opptatt av å forkynne evangeliet om Jesus for jødene!

Det fins mange kristne enkeltmennesker og organisasjoner i Norge som støtter Israel, og som uttrykker en dyp medlidenhet med det jødiske folk. Mange av disse velsigner Israel og uttrykker sin støtte på ulike måter; ved å besøke landet, støtte prosjekter i Israel og mye annet.

Men visste du at 99 % av jødene fortsatt ikke vet at Jesus er deres Messias? I dag, 2000 år siden Jesus gav Sitt liv på korset for alle verdens mennesker, lever fortsatt Hans eget folk, jødene, i den største uvitenhet om deres sjels frelser. Hvilken urettferdighet!

Mange følger nyhetsdekningen av den politiske utviklingen i Israel. Det er ikke så rart, fordi Israel og Midtøsten, jo til stadighet er i medias søkelys. Det triste for mange er at flere norske nyhetsmedia, synes å ha forutinntatte oppfatninger om den pågående konflikten mellom jødene og araberne, og derfor vanskelig for å formidle en balansert framstilling av situasjonen.

En ting er i alle fall sikkert: Medias oppmerksomhet omkring Israel og Midt Østen vil ikke bli mindre i årene som kommer. Jesus fokuserte ikke på den politiske situasjonen i Israel. Har du tenkt på at Jesus, under sin jordiske tjeneste, ikke var opptatt av den politiske siden av landet Israel? Israel var okkupert av romerne på Jesu tid, men de fire evangeliene omhandler ingen

episoder hvor Jesus konfronterte romerne. Tvert imot ser vi at Han helbreder den romerske høvedsmannens tjener (Matt 7:5-13)

Jødene ville flere ganger ta Ham med makt og gjøre Ham til Konge, men Han trakk seg unna hver gang (Johs 2:24 og 6:15, Matt 10:16 og 14.23). Hans kongerike var ikke av denne verden.

Da fariseerne spurte Jesus om tiden for Guds rikes komme, svarte Han: Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øynene. Heller ikke skal dere si: Se her! Eller: Se der! For sannelig, Guds rike er inne i dere» (Luk 17:20-21)

Da Jesus på slutten av Sin tjeneste, besvarte disiplenes spørsmål om staten Israels gjenopprettelse, gav Ham dem følgende svar: «Det er ikke deres sak å kjenne tider eller stunder som Faderen har underlagt Sin egen myndighet.

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og DERE SKAL VÆRE VITNER OM MEG, I JERUSALEM, OG I HELE JUDEA OG SAMARIA, og like til jordens ende. Jesus levner oss her liten tvil, men gir oss den rette prioritering! Evangelieforkynnelse for det jødiske folk, og deretter til alle verdens folkeslag. AP 1:7-8 og Matt 24:14.

Tekst: Harald Mydland

Harald Mydland forkynner evangeliet i den Messianske forsamlingen Church of God ved Emek & Galil i Israel, november 2022.

Aril Edvardsen skrev mange viktige bøker i sitt liv. Særlig disse fire omhandler Israel og Midt Østen i endetidens profetiske lys. Samtlige bøker inneholder høyaktuelle budskap for vår tid, og bør leses av flest mulig.

Troens Bevis støtter i dag 5 lokale evangelister som virker hovedsakelig i de palestinske områdene. Der driver de et utstrakt barnearbeid og et senter for misbrukte jenter.

På pinsefestens stod apostelen Peter fram sammen med de 11, og formante «jødiske menn og alle som bor i Jerusalem», til å ta imot Jesus som frelser. Resultat: 3 000 tok imot Jesus, ble døpt og lagt til den første menighet. AP 2:14:41.

PAULUS’ HJERTES BØNN OG SORG

Apostelen Paulus deler sitt hjerte med oss i Romerbrevet. Hans beskrivelse av den nøden han opplever for det jødiske folks frelse er rett ut sagt oppsiktsvekkende. Hør hva han sier:

«Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for Israel, er at de MÅ BLI FRELST!» Rom 10:1. Paulus takker ikke Gud for at jødene allerede er frelst, at Gud har en spesiell frelsesvei for jødene, utenom det å ta imot Jesus ved tro.

Nei, han forsetter og sier: «For det er INGEN FORSKJELL på jøde og greker, for Han er den samme Herre over alle. Han er rik nok for alle som kaller på Ham. For hver den som kaller på Ham, skal bli frelst» Rom 10:12-15. Også jødene må påkalle Jesu navn, og ta imot Ham i tro (Johs 1:12)

Men Paulus går enda lengre i Rom 9:2-5 og sier: «Jeg har en stor sorg og stadig nød i mitt hjerte. For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine landsmenn, eller kjødet, de som er israelitter,

Dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Også fedrene tilhører dem, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, Han som er over alle, Den evig velsignede Gud. Amen». Dette er litt av en bekjennelse, og nesten ikke til å tro.

JESUS MESSIAS ER ISRAELS TRØST

Mange kjenner profeten Jesajas’ ofte siterte ord i Jes 40:1 «Trøst, trøst Mitt folk», og velsigner Israel ut fra disse ordene. Men dersom vi leser videre i kap. 40, ser vi allerede i vers 2, at Jesaja forklarer hva han mener med trøsten i vers 1. «Tal kjærlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes misgjerning er godtgjort. For ifra Herrens hånd har hun fått dobbelt del for alle sine synder».

Som mange vet er disse versene en Messias-profeti. Det er vår frelser Jesus Messias som blir omtalt som Israels trøst! Det er på grunn av Jesus at vi skal rope ut vår trøst til Israel. Dette ser vi på en meget vakker måte i Lukas evangelium, i fortellingen om Simon i Templet.

Bibelen forteller at Simon var rettferdig og gudfryktig, og HAN VENTET PÅ ISRAELS TRØST. Den hellige Ånd var over ham. (Luk 2:25. Det var åpenbart for ham at han ikke skulle se døden, før han hadde sett Herrens Kristus.

Så kom han ledet av Den hellige Ånd inn i templet. Og da foreldrene førte Barnet Jesus inn for å gjøre med Ham etter lovens skikk, tok Simon tok Jesus-barnet i sine hender og utbrøt: Herre, nå kan du fri din tjener ut til å dra herfra i fred, etter Ditt Ord: FOR MINE ØYNE HAR SETT DIN FRELSE, som Du har gjort ferdig for alle folks øyne, et lys som gir åpenbaring for hedningefolkene og herlighet for Ditt folk Israel.»

Han som gav Simon freden i hjertet, er den samme som skal fylle dagens jødiske befolkning med fred. Bare Han kan gi evig fred og frelse, både for jøde og hedninger.

FORKYNNELSE OG

VENNSKAP MED ARABISKE OG MESSIANSKE MENIGHETER

I november 2022 hadde jeg personlig gleden av å besøke Israel med møter i messianske forsamlinger, vennskaps- og relasjonsbygging med pastorer og ledere, og mulighet til på nært hold å studere hvordan vi best kan dele evangeliets Gode Nyheter med jødene.

Evangelisering og menighetsbygging i Israel er svært forskjellig fra mange andre land, der store skarer kan samles og nås samtidig. I Israel vinnes én for én, ofte under til dels sterk motstand og press fra ortodokse jøder.

Jeg forkynte evangeliet i den Messianske menigheten, Mayaan i den kjente badebyen Eilat, og avsluttet i Church of God, ved Emek & Galil, i det sørlige Galilea, nær den jordanske grensen. Disse kirkene har nådd titalls ukrainske innvandrere og andre folkegrupper med evangeliet de siste årene.

Under mitt besøk i Nasaret møtte jeg også den respekterte arabiske pastoren, Salim Shalash, som mange nordmenn kjenner. Salim, som besøkte Sarons Dal for noen år siden, står i spissen for et omfattende hjelpearbeid, og en voksende Jesustroende forsamling sentralt i Nasaret. Han har en sterk evangelisk profil på sin menighet, og står sammen med jødiske brødre og søstre i arbeidet med å nå jøder og arabere med det budskapet om Jesus Messias.

FAMILIELEIR FOR Å NÅ INNVANDRERBEFOLKNINGEN MED EVANGELIET

Organisasjonen «One for Israel» kalkulerer med at rundt 30 000 jøder har funnet sin Messias i Jesus Kristus, fordelt på et sted mellom 200 og 250 husgrupper, kirker og menigheter.

Neste år planlegger vi en familieleir i Galilea i regi av Church of God, Emek & Galil, med den ukrainsk-jødiske pastor, Eliav Afula, i spissen. Tanken er å invitere immigranter fra flere land, til sosialt og åndelig fellesskap, med mål om å nå hjertene med det frelsende budskapet om Jesus Messias.

MÅLET VAR 25 000, FIKK INN 30 000 TIL INGEN UTELATT!

På tre måneder har Tina solgt brukte ting for 30 000 kroner til Uganda prosjektet!

Da Tina Engedal Spilde fra Lyngdal i september leste et stykke i Avisen Agder om det nye senteret barn med spesielle behov i Uganda, som Troens Bevis og Dina Stiftelsen nå holder på å bygge, fikk hun en idé. Ved å legge ut brukte ting for salg på forskjellige nettsider, som finn.no, tise.no og bookis.no, var målet hennes å få sponset en leilighet til 25 000 kroner til ett av barna på senteret før jul.

- Det som har skjedd er at det har tatt helt av, sier Tina.

- Innen første desember har jeg fått inn 30 000 kroner, og jeg har fremdeles over 300 ting liggende ute som går ganske kjapt, forteller hun.

Hvor får du det du selger?

- Jeg har ryddet i eget hus, men har også fått bruktgjenstander fra venner og kjente som gjerne gir til en god sak. Det er alt fra vaser, koppesett, klær og sportsutstyr. I dag fikk jeg faktisk to el-sykler fra ei venninne og hennes mann som ville at salget skulle gå til denne gode saken!

Denne idéen har spredd seg videre, og Tina sin venninne, Camilla Stueli, ble smittet av dette initiativet da de var en gjeng med venninner på Kvinner i Nettverk sin konferanse i oktober. Der fikk hun høre om Ingen Utelatt og hva Tina holdt på med.

- Da jeg kom hjem fra konferansen ble jeg like entusiastisk som Tina, forteller Camilla, som bor på Gyland.

- Jeg har blant annet solgt tre taksstaller for biler, og andre ting vi ikke trenger. Dette er veldig inspirerende å få være med på, samtidig som det gir et godt påskudd til å få ryddet opp og ut av huset og garasjen, ler hun.

Tina forteller at noe som er viktig når en skal selge på nett, er at en prøver å ta gode bilder av det som skal legges ut for salg.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Tina Engedal Spilde (t.h.) og Camilla Stueli forteller om innsamlingsprosjektet til en venninnegruppe.

- Jeg har en fantastisk venninne som bare passer alle klær, og hun stiller gjerne som modell. Så jeg tenker at gode bilder er noe av nøkkelen til å få solgt på nett. Og det meste som jeg selger, er heller ikke dyre ting, men til sammen blir det jo noe!

Da salget har tatt slik av, og Tina ser at dette er noe hun gjerne vil fortsette med, har hun fått opprettet en offisiell Facebook side i forbindelse med Dina Stiftelsen.

- Slik kan alle nå se hva inntekten av det de gir går til, samtidig

som det jo nå blir litt mer offisielt at jeg samler inn til Ingen Utelatt. Dette er skikkelig gøy og gir meg bare så mye tilbake, understreker hun.

- Jeg oppfordrer alle til å rydde gjennom hus og garasje, og enten selge det selv for inntekt til Dina, eller donere det til Rydd og selg for Dina!

Her kan du sjekke ut Tinas giverprosjekt på Facebook siden: Rydd og selg for Dina

TA IMOT VELSIGNELSEN

- Bibelen sier at vi skal se Guds ansikt, være bevisst at Han er nær og at Han er her. Det er å leve innfor Hans ansikt! Hvis du vil se Guds ansikt finner du det først og fremst i Jesus Kristus, sier Egil Svartdahl.

Sarons Dal-veteran, Egil Svartdahl, nær og personlig god venn og støttespiller for Rune Edvardsen, tok utgangspunkt i den Aronittiske velsignelsen, i sin mektige tale siste lørdagen i stevneuka.

- Denne velsignelsen er for alle, og kan benyttes også utenom Gudstjenesten, begynte Egil. Han fortalte at han hjemme praktiserte det å velsigne de fem barna sine. De holdt hodet fram om morgenen før de forlot hjemmet, for at Egil skulle velsigne dem, for den kommende dagen.

GUDS SELVPORTRETT

- Det er dette som jeg oppfatter som Guds selvportrett. At det er sånn Gud ser ut, og sånn Han vil at vi skal se Han, fortsatte Egil, og leste velsignelsen slik den framgår av 4Mos 6:24-26: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la Sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte Sitt ansikt mot deg, og gi deg fred!»

- Nå er det snart tre år siden vi startet: «Plussord» på Instagram og Facebook. 23. juli har vi gjort dette 1000 dager på rad. Vi har 60 000 faste følgere, nærmere 20 millioner visninger og 150 00 delinger. Hver dag har vi lyst velsignelsen. Det er så mange som gruer seg til dagen, så mange som lurer på om de orker å stå opp.

- Derfor ville vi hver dag tegne et stort smilefjes på himmelen, slik at de skulle vite at «Herrens ansikt lyser over meg også denne

dagen». Når noen gir det store, og noen ganger ubegripelige et ansikt, kommer det nært, og så blir det personlig. Vi klarer kanskje ikke å fange det store bildet, men når noen gir det et ansikt, blir det nært og personlig, poengterte Egil.

GUD ER ALLTID NÆR

- Ordet om Gud kan også bli store ord og store tanker, og kanskje upersonlig. Men når Gud får et ansikt, er det som at Han kommer nær. Da blir det personlig. Moses ba om at Guds nærvær måtte bli med, da han ble bedt om å føre Israels folk inn i det lovede land. Moses ville heller være i det fremmede landet med Gud, enn i det lovede land uten Ham.

- Moses ville se Guds ansikt, Hans herlighet, beviset på at Gud var nær, og at Han var med. Men Gud sa at ingen kan se Hans ansikt å leve. 2Mos 33:20. Moses fikk derfor se Gud bakfra da Han gikk forbi.

- Det samme har du gjort. Du så Ham ikke i øyeblikket, i den og den situasjonen. Men så gikk det noen år. Så tenkte du: «Du var der, Gud!» Jeg så deg ikke da, men jeg ser og forstår det nå. Du var der! Bibelen sier at vi skal se Hans ansikt, være bevisst at Han er nær og at Han er her. Det er å leve innfor Hans ansikt! Å søke Hans ansikt er å søke Gud selv.

JEG VILLE BARE HØRE STEMMEN DIN

- En dag ringte Fredrik, en av sønnene mine, og jeg tenkte: Ja, hva trenger de nå? Fredrik satt på en kafe i Oslo og hadde fri fra

Tekst: Harald Mydland

TV-PASTOR EGIL SVARTDAHL UNDER SOMMERSTEVNET 2022:

jobben. Så sier han: «Jeg ville så gjerne høre stemmen din!» En gammel gubbe blir grinete av å høre sånn, innrømmet Egil.

- For noen blir bønnelivet bare det å be om en gave eller en tjeneste. Men bønnelivet blir så smalt! Noen ganger trenger vi å si: «Jeg vil bare være i din nærhet! Jeg trenger ingenting. Du trenger ikke å si noen ting. Jeg behøver ikke en gang føle noen ting. Jeg vil bare være».

- Jeg trenger vissheten i livet mitt at Du er nær, og at Du er her! Jeg vil søke deg for din egen skyld. Det er vanskelig å leve i bevisstheten av Hans nærvær, når Gud er usynlig. Ikke rart at vi tviler fra tid til annen.

GUD HAR VIST SITT ANSIKT TIL OSS

- En dag fikk vi se Guds ansikt! Ordet ble menneske og Gud kom til oss gjennom Jesus som Immanuel, Gud med oss. Plutselig fikk vi se Hans ansikt. Hvis du lurer på om Gud er nær, skal du se Jesus Kristus i krybba i Betlehem. Da vet du at Han holder hva Han lover.

- Han har vist seg for oss alle på en udiskutabel måte. Hvis du vil se Guds herlighet, ser du den først og fremst i Jesus Kristus. Gud pakket alle mindre gaver inn i én stor gave. Hvis du lurer på om du er velsignet; se hvem Jesus er og hva Gud har gitt deg i Ham, framholdt Egil, og siterte Efeserne 1:3: «Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, Han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen».

- Nyere forskning hevder at vi har 21 ulike ansiktsuttrykk for ulike følelser, reaksjoner og hensikter. De som har modellert vårt Gudsbilde fra vi var små, kan hjelpe oss, hvis de har formidlet bildet av Gud på en troverdig måte. Andre ganger kan vi ha en ryddejobb når disse bildene ikke passer med det bildet vi ser av Gud gjennom Jesus. Dette er det sanne Gudsbilde!

- Gud har et velsignende ansikt. Han vil deg vel. Hans ansikt lyser over oss og er oss nådig. Han løfter Sitt ansikt mot oss og gir oss fred, sa Egil Svartdahl avslutningsvis, i en tale som grep mange stevnefolks hjerter.

Egil Svartdahl talte om den Aronittiske velsignelsen siste lørdag under Sommerstevnet i juli.

OVERLEVDE TORTUR, NÅ KOMMER HUNDREVIS TIL TRO!

Vitnesbyrdene som Troens Bevis får inn fra Kina, er usedvanlige sterke. Da en evangelist kom til en unådd landsby, ble han øyeblikkelig kastet ut av den første mannen han traff. Men denne mannen fikk ikke fred. Les den utrolig historien som førte til vekkelse i denne landsbyen. Nå er han selv en evangelist!

Tekst: Feltleder/Redaksjonen

Jeg kommer fra landsbyen som heter Pu Ja Ku. Jeg fikk høre om Jesus gjennom en evangelist som kom for å dele evangeliet med menneskene i landsbyen vår. I vår landsby fantes det kun mennesker som tilber åndene og deres forfedre. Det var meg denne evangelisten traff først, og jeg ble ganske sint da han begynte å fortelle meg om den kristne Gud. Så jeg kastet han ut av landsbyen vår og truet han med tortur og at jeg ville drepe han om han kom tilbake.

Derfor dro han til en annen landsby. Men før han dro, etterlot han seg en lite hefte på fem sider der det stod om Jesus. Etter noen minutter ble jeg nysgjerrig, og begynte å lese. Da fikk jeg veldig dårlig samvittighet, og stoppet å lese. Den natten fikk jeg ikke sove i det hele tatt, akkurat som om jeg ble forstyrret av noe. Jeg tok frem traktaten igjen, og

kom frem til verset i Johannes 3:16. Der står det at Gud gav sin sønn for at hver den som tror på Han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Det rørte meg så dypt at jeg begynte å gråte, og jeg forstod ikke hva som skjedde.

Neste dag dro jeg ut for å lete etter mannen som hadde kommet til landsbyen vår for å fortelle om Jesus. Men jeg klarte ikke å finne han. Da begynte jeg heller å lete etter kristne kirker. Etter en måned fant jeg endelig en kirke som lå ca. 100 km unna landsbyen vår.

En søndag besøkte jeg denne kirken. Da følte jeg at pastoren snakket rett til meg, og jeg tok imot Jesus som min frelser. Jeg ønsket å lære mer, og etter hvert som pastoren ble kjent med meg, fikk han ordnet det slik at jeg fikk gå på bibelskole og studere Guds ord i 6 måneder. Jeg fikk lære mange store åndelig

En kinesisk landsbykvinne fra regionen der vekkelsen i denne historien fant sted.

sannheter, og jeg ble totalt forandret som person. Etter at jeg hadde fullført bibelstudiene mine, følte jeg et sterkt kall til å dele evangeliet med familien min, slektninger og mennesker i min egen landsby.

Gud åpnet til slutt en stor dør for meg slik at jeg fikk bli evangelisten som ble utsendt til landsbyen vår.

Faren min, som nå er 78 år, var høvding for hele landsbyen. Så han hadde stor makt. Faren min ble veldig sint da jeg begynte å dele troen min landsbyen vår. På dette tidspunktet fikk vi en ny leder som skulle erstatte faren min på grunn av hans alder. Da fikk jeg valget av den nye lederen om å enten gi opp troen min, eller bli torturert og drept. Jeg ville ikke fornekte min tro, så jeg ble stengt inne i en liten hule uten mat, bare litt vann og noen maiskorn, i to uker. Mens jeg satt der ble jeg slått og torturert, og jeg var sikker på at jeg skulle dø.

Familien min visste ikke hva som hadde skjedd med meg. Jeg ba til Jesus om at jeg skulle få leve slik at jeg i det minste kunne dele evangeliet med familien min.

På mirakuløst vis ble jeg satt fri etter tre uker. Det var egentlig meningen at jeg skulle bli drept. Det viste seg at dagen da den nye lederen gav ordre om at jeg skulle tortureres og drepes,

mistet han synet, og ble blind. Da ble han redd, og jeg ble i stedet løslatt. Da jeg fikk høre dette, gikk jeg til han og spurte om jeg kunne få be for han. Etter noen minutter med bønn, finn han synet tilbake. Det førte til at jeg fikk tillatelse til å forkynne evangeliet fritt i landsbyen, uten noen begrensninger.

Det har ført til at én etter én er kommet til tro, inkludert familien min. Det har pågått en vekkelse i landsbyen, og folk har kommet både dag og natt for å høre evangeliet og bli frelst! I løpet av de siste to månedene 1248 mennesker har tatt imot Jesus, og vi har plantet 3 kirker! Det er fortsatt mange som er interessert i evangeliet ettersom mange blir helbredet, og vi har sett Guds hender bevege seg, slik vi leser i bibelen og den første kirken!

Både mine foreldre, to søstre og en bror har nå tatt imot Jesus. Vær så snill å be for oss, og at de nye kristne i landsbyen skal få modnes og vokse i troen. Nå har jeg fått med to nye evangelister, som skal hjelpe med å undervise og disippelgjøre dem.

Tusen takk for støtten som vi får fra dere, slik ser vi at Gud også elsker vår nasjon!

I løpet av kort tid ble det vekkelse i landsbyen til den nye evangelisten, og 1248 mennesker kom til tro! (illustrasjonsfoto)

FOSENGAVEN:

Besøkte barn og unge på skolene

På vegne av den årlige Fosengaven til Dina-stiftelsen før jul, besøkte Rune Edvardsen både barn og unge på flere skoler i Fosen og Bjugn på halvøya i Trondheimsfjorden.

- Det er så fint å dele verdens nød med en generasjon som bryr seg og stiller veldig gode spørsmål. Vi skal være stolte av barna og unge som vokser opp, for de kjenner på empatien og virkelig vil hjelpe, sier Rune Edvardsen etter besøket.

De har alle vært med og samlet inn penger til den årlige Fosengaven, som på nytt i år går til Special Children i Uganda. Bare i Bjugn hadde skolebarn og ungdom samlet inn 65 000 kroner!

Fosengaven er en årlig innsamlingsaksjon som gjennomføres av Anja og Geir Yngve Hovde med gode hjelpere. Dette i samarbeid med Ørland Sparebank, Ørland kommune og lokalavisen FosnaFolket. Inkludert i innsamlingen er en festaften på Ørlandet kulturhus.

- Kontoen står åpen ut desember. Så vi venter fortsatt på et par skoler og planlagte stunts (vennelunsj m åresalg, luciaklemming) og fra private, men akkurat nå ligger vi på litt over 210 000kr inn på konto, forteller Anja i begynnelsen av desember.

Det ble også festkveld i Ørlandet kulturhus. Her med overrekkelse av gave fra Ørlandet Sparebank.

Rune Edvardsen møter skolebarn og ungdom i Bjugn som hadde samlet inn 65 000 kroner til Special Children i Uganda gjennom Fosengaven.

Russen i Bjugn viste stort engasjement med mange spørsmål til Rune Edvardsen da han fortalte om Ingen Utelatt.

PLUSS ORD:

Med hjerte for de glemte

Egil Svartdahl intervjuer Rune Edvardsen på Plussprat.

Egil Svartdahl har en ærlig og åpenhjertig samtale med Rune Edvardsen, leder for Troens Bevis, på Plussprat om hvordan det var å vokse opp med verdensevangelist og predikant Aril Edvardsen som far. Han fortelle også hvorfor han først sa nei til å overta farens livsverk, og om farens brå bortgang. Men også om sitt store hjerte for de utstøtte og glemte.

Episoden heter «Med hjerte for de glemte». Kan sees på Plussord på YouTube.

NEPAL:

Gategutter får nytt liv

Ganesh, Troens Bevis sin feltleder i Pokhara, et ungdomssenter som heter Rock House. Samtidig driver han og medarbeiderne et utstrakt hjelpearbeid mot de mest utsatte i samfunnet, slik som gatebarn, menneskehandel og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Her er bilde av blant annet Krishna og Rohit, to gategutter som han fikk kontakt med for 5 år siden. De fikk hjelp og støtte og skolegang. Nå jobber begge to på en fabrikk der de lager ting av metall, slik som dører og vinduer, og klarer seg.

- Vi har god kontakt fortsatt og følger dem opp. Nå kommer de til gudstjeneste på Rock House hver lørdag, sammen med andre unge, forteller Ganesh.

Krishna

Ei ung jente får sangtimer på Rock House. De får også være med og synge på møtene.

Ganesh har hatt visjonen om «Ingen Utelatt» i hjertet sitt lenge før den ble lansert gjennom Troens Bevis. Her hjelper de en fattig, blind mor og hennes sønn.

og Rohit var to gategutter som har fått hjelp og nå har fulltidsjobb og klarer seg selv. Men de er fremdeles del av storfamilien som møtes på Rock House.

HVA ER DIN GOLIAT?

De fleste har en Goliat i sitt liv. En kjempe på ulike områder som vi ikke klarer å vinne over i egen kraft. Det hadde også Isaac på 21 år i India. Les vitnesbyrdet hans og bli oppmuntret!

«Jeg takker Gud for at jeg får muligheten til å dele dette vitnesbyrdet om Hans nåde. Jeg heter Isaac og er 21 år. Gjennom hele oppveksten har jeg ikke vært særlig god på skolen. Det har vært vanskelig for meg å huske på det jeg har lest og studert, og jeg har derfor hatt vanskeligheter med å få med meg skolepensumet. Jeg hadde store problemer med å fullføre 10. klasse, men jeg klarte det. På videregående strøk jeg, og måtte ta eksamen på nytt.

Foreldrene mine og lærerne mine prøvde å hjelpe meg, og fortalte meg viktigheten av å ha en utdannelse. De fortalte også om det høye konkurransenivået i landsbyen vår, og uttrykte veldig tydelig at jeg måtte ha gode karakterer for å kunne få meg en god jobb. Videre rådførte de meg til å bruke mye tid på studier. Jeg forsøkte, og brukte mange timer daglig på studier, men likevel klarte jeg ikke å bestå 2 av eksamenene det første året på videregående. På slutten av 2. året hadde jeg 12 fag som skulle bestås; hvor 2 var fra 1. året. Jeg kjente meg maktesløs, og ante ikke hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle gripe dette an. Jeg gav egentlig litt opp, og var ikke interessert i å konkurrere med karakterer. Målet mitt var kun å fullføre. Om det skulle ta meg 2 år eller 4 år var ikke viktig for meg lengre. Det viktigste var kun å bestå. Foreldrene mine var ikke særlig glade for denne holdningen.

En dag jeg var på gudstjeneste, hørte jeg en tale om historien om David. Jeg har hørt denne historien mange ganger. Jeg kjenner til David sin bakgrunnshistorie, og familiehistorien til Goliat, men denne søndagen kjente jeg at Gud talte en ny sannhet til meg. Utfordringen med å skulle stå imot Goliat, var mye større enn hva David selv kunne klare med den styrken han hadde. Dette ble så utrolig betydningsfullt for meg, og jeg spurte Jesus inderlig om styrke og hjelp til å fullføre utdannelsen min. Jeg spurte pastoren om å be for meg for studiene mine, og vi ba sammen mange ganger i tiden framover.

Jesus Kristus, min Herre, hjalp meg å forberede meg til disse utrolig vanskelige eksamenene. For andre studenter var det kanskje ikke så vanskelig, men for meg var det over min egen bæreevne å kunne klare det. Jesus gav meg styrke, kunnskap, kraft og en større hukommelsesevne. Da jeg begynte å lese til de forskjellige fagene, følte jeg at jeg lett kunne huske fagstoffet etter bare 1 time med full konsentrasjon! Jeg gikk opp til eksamen i alle fagene, og det beste av alt var at jeg klarte å fullføre både 1. og 2. året!»

Herlig!

Evangelisten talte Guds Ord, og gjennom forkynnelsen fikk Isaac oppleve hvordan kraften i Guds Ord førte til fantastiske forandringer i livet hans.

David møtte Goliat. Og Isaac stod overfor ubegripelige vanskelige studier. Hva er din og min Goliat?

Det som er utenfor vår styrke og bæreevne, og som vi umulig kan klare i oss selv, kan Gud fint fikse! Ingenting er umulig for Ham! Det er så godt å vite.

BØNN FOR INDIA

Be gjerne for enda større frimodighet for evangelistene, og visdom og kraft. Be gjerne også at mennesker de kommer i kontakt med skal oppleve at Gud er en personlig Gud som bryr seg om dem, på hvert et område i livene deres. Og at Gud er mektig til å gjøre det umulige mulig! Slik Isaac fikk oppleve. Vær gjerne også med å be om Guds ledelse og fremgang i evangeliseringsarbeidet.

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent