Troens Bevis: Juli 2015

Skandinavisk misjons- og vekkelsesmagasin

ERNA SOLBERG HILSER STEVNEDELTAKERNE I SARONS DAL

TROENS BEVIS MAGASIN - JULI 2015 - 56 ÅRGANG

s. 04 TRE EVANGELIST OPPDRAG MED ESTHER

s. 20 DET HANDLER OM Å BRY SEG.

s. 35

«Og Kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier Jeg dere: Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse Mine brødre, det gjorde dere mot Meg.» Matt 25,40.

TROENS BEVIS MÅNEDLIG VEKKELSESMAGASIN FOR SKANDINAVIA JULI 2015 56. årgang TROENS BEVIS VIL - være en profetisk røst som setter fokus på misjon og unådde folkeslag - formidle tro på vekkelse og innhøsting - gi balanserte og trosstyrkende artikler som inspirerer til vekst i hele kristenfolket

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal Tlf. (+47) 38 35 75 00 Fax (+47) 38 35 75 01 E-post: mail@troensbevis.no Nettsted: www.troensbevis.no REDAKSJON: Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Redaktør: Sten Sørensen Designer: Mariell Hovdhaugen JOURNALISTER: Bente Rognmo Thakre Rune Edvardsen Sten Sørensen Bjørn Olav Thune FOTOGRAF: Jan Ivar Vik Nathalie Edvardsen

ABONNEMENT Sendes ut gratis i Norge og Norden Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år Giro: 3080 30 43007 Dansk postgiro: Fonden Troens Bevis Danmark 1-658-0546 Svensk postgiro: 7 42 87-4 Finsk postgiro: 800014 70201790 Færøyisk postgiro: 66222 alle er N-4480 Kvinesdal

Innhold:

4 s. 14 s. 20 s. 28 s. 35 s.

Erna Solberg hilser stevnedeltakerne i Sarons Dal «The Voice» finalist bygde ungdomsarbeid Tre evangelist oppdrag med Esther «Mange ting har blitt bedre i livet mitt» Det handler om å bry seg

Sortering av mennesker: Godkjenner vi en ny form for «abort» eller sortering av mennesker? Har alt liv rett til å leve både i og utenfor mors liv? Hvor er de kristne som kjemper for de lidende som har rett til et liv som oss? Kristne mennesker og sosiale medier er blitt et skremmebilde som speiler vår tids egoisme.

Fra å være et misjonerende folk har vi blitt passive og fulle av frykt. Vi er blitt ekskluderende og tror vi har rett til å leve som de beste i verden, og la det gå som det vil for de andre.

Herren ser ned over Jorden. Han ser overfloden og våre holdninger. Han ser til hjertene og Han hører ropene til de fattige og undertrykte.

Hva skjer i vår verden i dag? Hatet, kulden og egoismen rår som aldri før. Noen dreper i Guds navn, mens andre stenger dørene for lidende og døende som roper om hjelp.

Vestlige land har for det meste robbet til seg rikdommen gjennom kolonialismen og røvede nasjonalskatter av gull, diamanter og andre ressurser. Det har skjedd i Afrika, Midt-Østen, Asia og Sør-Amerika.

Nå kommer folk til Europa for å være trygge og få et bedre liv for seg selv og fremtidige

generasjoner. Europeerne har alltid vært undertrykkere og ment de var bedre enn andre. Se bare på handelsavtalene som er svært urettferdige.

Nå er det krise roper mange. Islam kommer og tar oss. Så vi stenger dem ute fra landet vårt. De som kommer hit til oss vil møte levende troende mennesker som kan vinne dem for Himmelen. Vi som kjenner rettferdighetens Gud har ikke lov til å velge bort noen. Han sa ALLE.

Bergen Grafisk Fjøsangerveien 70A, 5068 Bergen Opplag: 6400 eksemplarer

2

Ansvarlig utgiver

LEDEREN

Israel og Menigheten hører sammen!

Jeg har fått avisoverskrifter fordi jeg kom med noen tanker om hvordan vi kan vinne den unge generasjonen og nye menigheter til å bli takknemlige og forsvarere av arven vi har fått fra jødene. Dette er et viktig anliggende slik at vi vinner neste generasjon til å bli glad i profetordet om Israel.

Store deler av den kristne kirken står for erstatningsteologien. Ifølge denne teologien har Bibelens ord om Israel og Guds løfter til Israel ikke noe å gjøre med dagens jødefolk eller landet Israel. Da blir heller ikke Israel det tegnet på endens tid som Bibelen tydelig framstiller det som. At jødene fikk igjen sitt land – og byen Jerusalem kom tilbake på jødenes hender blir åndeliggjort i stedet for å bli tatt konkret som oppfyllelsen av Guds løfter. Apostelen Paulus var i hvert fall ingen erstatningsteolog: «Jeg spør da: Har Gud forkastet Sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet Sitt folk som Han tidligere har vedkjent Seg.» Rom 11:1-2 Gud valgte et folk, men også et land. Landet er Sion og fra det kommer ordet sionisme, og folket er det semittiske folkeslag, og av det kommer begrepet antisemittisme som vi kjenner fra jødeforfølgelsene både i historien og dessverre også i vår tid.

Det er viktig å forstå at Gud ga jødene landet Israel, og at Han har utvalgt dem som et folk for seg. Dette har etter min mening en tydelig forankring i Bibelen. Vår støtte og velsignelse til Israel som Guds eiendomsfolk er derfor ikke basert på om staten Israel gjør alt rett i alle ting, eller på hva verdensopinionen måtte mene, men på Gud utvelgelse! Det handler heller ikke om å forakte eller se ned på arabere eller andre folkeslag, men om å anerkjenne Guds plan.

Gud har en spesiell kjærlighet til dette folket som han engang utvalgte. Derfor er det naturlig for oss som kristne å ha kjærlighet til jødefolket og Israel. Det betyr ikke at vi ikke har kjærlighet og omsorg for alle mennesker og alle folkeslag. Gud elsker hele verden!

Både Israel og menigheten kalles Guds folk i Bibelen.

Dette kan virke forvirrende, men det er viktig å forstå at det er en sammenheng mellom Israel og den kristne kirke eller menighet.

Erstatningsteologien forteller at Guds løfter til Israel ikke har noe å gjøre med det spesielle landet eller folket i dag, men at disse løfter er overført til menigheten. Det er som nevnt ikke riktig.

Derimot har Israel og menigheten de samme røttene, og er under den samme velsignelse helt fra Abrahams tid. Paulus undervisning i Romerbrevet 9 og 11 gir klarhet over disse spørsmål. Jeg anbefaler deg å lese disse kapitlene nøye.

Vi velsigner og ber for Israel på grunn av Guds utvelgelse, Guds Ord og løfter, og vi er overbevist om at alt kommer til å bli slik som Guds Ord har forutsagt – til det beste for alle folkeslag!

I Europa og i vårt eget land er det en voksende antisemittisme. Det er trist å registrere. Jødene blir mobbet og forfulgt – og ordet «jøde» er blitt et skjellsord. Vi må reise oss og gå imot disse holdninger.

I påsken neste år planlegger Troen Bevis en reise til Israel. Meld deg på og bli med Rune Edvardsen og undertegnede til Israel.

Hvordan kan vi få den unge generasjonen til å forstå og bli glad i profetordet? Det er spørsmålet! Hvordan kommunisere dette inn i en norsk kontekst som ikke har den arven med seg som vi godt voksne har? Det er utfordringen! For Israel og Menigheten hører sammen.

«Det betyr ikke at vi ikke har kjærlighet og omsorg for alle mennesker og alle folkeslag.

Gud elsker hele verden!»

Redaktør

Foto: Jan Ivar Vik.

Erna Solberg hilser stevnedeltakerne i Sarons Dal Statsminister Erna Solberg (H) er en gammel KFUK speiderleder som har brukt mye tid i kirke- og menighetsarbeid tidligere i sin tid.

Hun innrømmer at hun har et litt sånn «til og fra forhold» til kirken, men Statsministeren tror at det er noe som er større enn oss.

Av Sten Sørensen Når det skjer en større tragedie eller ulykke åpner kirken sine dører og mange søker dit.

Hvorfor er kirken så viktig i slike situasjoner?

- For det første tror jeg at kirken har en sterkere rolle enn ofte statistikkene eller mange som sier at de er troende, indikerer. Jeg tror man søker til noe som udefinerbart større enn seg selv, og selvfølgelig til den meditasjonen og stillheten som kirkerommet faktisk kan gi. Jeg syns jo det er interessant å se etter 22. juli at det ikke bare var kristne eller nordmenn som gikk der.

Jeg traff på muslimer og jøder i Domkirken i Oslo, som var innom for å få en stille stund og en refleksjon, etter å ha sett blomsterhavet og opplevd disse dagene som gav så utrolig sterke inntrykk. Det er jo slik at kirken symboliserer nærhet, medmenneskelighet og medfølelse – og det trenger man i krisetider.

Hvilket forhold har du til kirken?

- Jeg er en gammel KFUK speiderleder, så jeg har brukt mye tid i kirke- og menighetsarbeid tidligere i min tid. Jeg må innrømme at jeg har et litt sånn «til og fra forhold» til kirken. Jeg tror det er noe som er større enn oss. Jeg er ikke alltid sikker på om det som står i Bibelen på en måte er vår kulturs uttrykk for det som er større, og vi skal respektere andre kulturers uttrykk for sin religiøsitet. Derfor vil ikke jeg definere meg som en sånn bokstavtro kristen for alt som står, men jeg tror det er vår kulturs fortelling om noe som er større. Det gjør jo at jeg definerer meg både som kristen og annet. Innimellom er jeg veldig fornøyd med kirken og innimellom veldig uenig med kirken.

Du har hatt din bakgrunn på Vestlandet hvor kristentroen sto sterkt. Hva betydde troen for deg i din oppvekst?

- Jeg kom fra en familie som pleide med litt ujevne mellomrom å gå i kirken, og jeg er oppvokst i Domkirken i Bergen som min menighetskirke. Der var Per Lønning domprost. Mitt forhold er jo ofte å tenke at alle prester skal høres ut som ham med sånn malmfull bergensk stemme. Rammen rundt var mye barne- og ungdoms aktivitet. Jeg definerte meg jo da i tiden jeg holdt på som KFUK speiderleder som personlig kristen og var opptatt av det. Det har vært med på å forme mitt verdigrunnlag, men som jeg sier: Jeg tenker ofte at det er greit å være protestant for da er det et forhold mellom deg og Gud, og alle disse mellommennene imellom, som mener så mye, de er jeg ikke alltid enige i.

4

Landet vårt blir stadig mer og mer flerkulturelt og vi har fått nye landsmenn som har en annen bakgrunn enn de fleste i Norge. Hvor viktig er det at vi deler den kristne troen med våre nye landsmenn?

- Jeg tror det viktigste vi gjør som samfunn er at vi respekterer de ulike religioner. Jeg tror faktisk at religiøse personer, folk som er kristne, om de er muslimer, jøder, hinduer eller sikher opplever det samme i et sekulært samfunn som vårt. Folk er skeptiske til at du tror i det hele tatt, og at du er overbevist om at det er noe som er større enn livet på jorden og menneskeheten. Jeg tror det og er viktig at vi ser fellesskapet i dette. Den største utfordringen vi har er egentlig mellom de som tror, og de som er sekulære og som ikke tror, og som egentlig har litt overtaket i den offentlige debatten i Norge. Det er viktig at vi finner et godt samarbeid mellom de ulike menigheter, at man kan snakke om dette uten konflikt. Jeg syns jo det er flott at i Norge er Sikher og Shia ganske godt sammensveiset, mens vi ser at i andre deler av verden så er det faktisk en krigsflate mellom disse to ulike former for Islam. Det er litt slik det var mellom protestanter og katolikker for 5-600 år siden. Jeg føler at det er veldig viktig at vi ikke blir utfordret av at andre tror på noe. Jeg tror vi må se og respektere det at folk tror.

5

I Troens Bevis arbeider vi i mange land og forholder oss med stor respekt til ulike kulturer og religioner, men jobber for å spre evangeliet om Jesus og det kristne menneskesynet. Hva synes du om denne kontakten og at vi er opptatt av å drive misjon?

- Jeg mener at dette er en del av religionsfriheten, retten til å misjonere rundt omkring, det er en del av menneskerettighetene våre. Det er lov for folk å forsøke å rekruttere til sin tro og det skal man respektere. Det mener jeg at alle land skal gjøre. Jeg mener også at det er bra. Jeg mener jo at verdiene i vårt samfunn i stor grad er bygget på vår kristne kulturarv, og jeg mener at det er verdier som faktisk vil være viktige i mange land. I de land med stor grad av kastesystemer for eksempel, som har store forskjeller mellom folk, så vil budskapet om at alle mennesker har samme verdi være et viktig og ganske revolusjonært budskap i mange land. Dette syns jeg er viktig, og samtidig tror jeg det er viktig at vi også respekterer at man tror på noe annet, og det må være en gjensidighet i dette. Vi må også tåle at noen misjonerer for sine religioner i Norge, når vi misjonerer for vår kristne tro andre steder.

Kristendommen har preget vårt eget samfunn gjennom mange hundre år. Den har preget vår kultur, vår historie og vårt menneskesyn. Hvor viktig er det at vi tar vare på dette i framtida?

- Jeg mener at om du tror eller ikke tror er ditt private, selvstendige valg. Jeg tror vi skal passe på at det ikke er de offentlige myndighetene som skal agitere en tro på noe som helst område. Men 6

jeg tror det er veldig viktig at vi har kunnskap om vår historiske bakgrunn, kunnskap om Bibelen og om Jesu liv. Det er viktig å ha det for å forstå veldig mange nøkkelbegreper om vårt eget samfunn.

Når vi behandlet den nye formålsparagrafen for barnehager og skoler for en og en halv stortingsperiode siden, så var vi jo opptatt av å si at vi skulle skape en stor enighet. Det å si at vi skulle ha en kristen formålsparagraf var kanskje ikke lenger naturlig når vi skulle avvikle statskirkeordningen, men det å ta vare på viktige begreper som den kristne kulturarven har stått for og brakt til vårt samfunn, det var noe av det som var viktig da vi kom til Stortinget og hadde den diskusjonen.

Ett av de områdene som jeg syns var veldig viktige, var konseptet tilgivelse, som jeg mener er ett av de viktigste budskapene fra Jesus, at du skal faktisk tilgi, du skal forsøke å sette deg inn i andre, du skal ikke drive med hevn. Det er en forskjell på Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet som ikke minst er basert på dette. Så er det noen andre religioner som også har tilgivelse som et konsept. Buddhismen har bl.a. det som en viktig del. For oss er det viktig å ta med oss disse begrepene for de er så viktige i vårt samfunn. Derfor syns jeg det var viktig at vi i stedet for å lage en generell politisk formålsparagraf, om at barnehagene skulle bidra til at vi blir gode samfunnsmennesker, så har vi heller nevnt noen av disse nøkkelverdiene i formålsparagrafen.

Det syns jeg er en måte å ta vare på dette på. Da har man fått en enighet rundt egentlig viktige sentrale begreper som kristendommen har ført inn i vårt samfunn, inn i formålsparagrafen.

Det står i Bibelen at vi skal be for de som er ledere på ulike plan. Jeg vet at det er veldig mange som ber for deg fordi du er Statsminister. Hva syns du om det?

myndighetene, ber for god utøvelse, og selvfølgelig at jeg opplever at man ber for meg som person. Det er en veldig fin opplevelse å ta med seg.

Hva betyr Gud for deg i din hverdag nå?

- Jeg pleier å si at jeg tror at det er noe som er større enn oss. Jeg tror det er et liv, og jeg håper på et liv etter døden. Det er kanskje mest det håpet man har, hvis ikke så virker alt så endelig.

Jeg tror ikke jeg vil si at jeg hver dag går rundt og reflekterer så mye over dette, men jeg mener at de etiske verdiene som jeg har med meg, har vært viktige i de valgene jeg gjør. Jeg mener det er viktig å tenke gjennom hvordan man er ovenfor andre, det som heter nestekjærlighet, tilgivelse, disse viktige budskapene fra Jesus, å ha de med seg videre – det forsøker jeg å ha med meg inn i politikken i hverdagen.

Hva vet du om Troens Bevis og Sarons Dal? - Jeg vet at dere har store møter hver eneste sommer, jeg har vært invitert noen ganger, men det passet alltid veldig dårlig med min families ferieplaner. Jeg vet også at det blir drevet mye internasjonalt arbeid og at det er et stort stevne for mange kristne i Norge å komme til.

Har du en personlig hilsen til alle stevnedeltagerne i Sarons Dal? - Ja, jeg vil ønske dere lykke til i løpet av den uken dere møtes til diskusjon, samtaler og bønn. Dessuten håper jeg at alt det gode dere får igjen av en sånn uke bringer et godt nytt år – hele neste år. Det er viktig å ta med seg de gode opplevelsene inn i hverdagen, avslutter Statsminister Erna Solberg.

Vi takker hjertelig for intervjuet!

- Det syns jeg er veldig hyggelig. Jeg syns det er fint å vite at man både ber for 7

Tre unge Thaier med tre store utfordringer takker Gud for bønnesvar «Da jeg fortalte foreldrene mine at jeg var en kristen og at jeg ikke kunne bli en munk, ble alle helt stille. Alle stirret på meg,» forteller Mathapon (23) fra Thailand.

Brevkurset «Det Nye Liv» gav han kunnskap til å forklare den nye troen for familien sin. Her er historiene til tre av Troens Bevis sine Brevkurs elever. De forteller hvordan Gud hjalp dem med tre store utfordringer. Knusende gjeld, jobb og de kulturelle implikasjonene av å skifte tro i en buddhist familie.

Av Bente Rognmo Thakre Selv om det å være født Thai omtrent er ensbetydende med å være født buddhist, er en gjennomsnitts person i Thailand ikke mere buddhist enn de fleste vestlige er kristne. Enkelte ritualer blir holdt av de fleste, men kun et fåtall følger alle buddhist normene. Det kan også virke som om buddhismen har mistet en del av glansen for Thai folket. Den økonomiske ustabiliteten de siste årene har åpent en ny dør for evangeliet, da mange ser etter en dypere mening med livet som ikke bare er materialistisk basert.

Mathapon Eakrittikrat (23). Tok imot Jesus i august, 2014: «Jeg studerer ved universitetet, og jeg elsker å prøve nye ting for å få mer erfaring. Når vi har en drøm må vi handle på den. Å handle på den vil bringe forandringer i våre liv. Slik ble jeg en Jesus troende. Livet mitt forandret seg. Jeg har fått mange velsignelser, men også utfordringer.

Jeg er den eneste i familien min som tror på Gud. I begynnelsen førsøkte jeg å gjemme troen for familien min fordi vi har forskjellig tro, og jeg visste at jeg ville få motstand. Jeg tenkte at jeg ville vente til jeg lærte mer om Gud og kunne forklare troen min bedre. Men en dag kom jeg opp i en situasjon der jeg måtte fortelle dem at jeg var blitt en kristen. Jeg måtte fortelle dem sannheten, da de ville at jeg skulle bli en buddhist munk.

8

Å være en munk en gang i livet blir sett på som noe veldig verdifullt for en mann. Det er tradisjonen som går fra generasjon til generasjon hos buddhistene, alle menn som er 20 år gamle må sette av ett til tre år som munk. Det regnes som overgangen mellom den unge generasjonen og de voksne, og det betyr at de vil få mer ansvar etterpå.

Da jeg fortalte foreldrene mine at jeg var en kristen og ikke kunne bli en munk, ble alle helt stille. Alle stirret på meg. Det er det øyeblikket jeg har følt størst press i hele mitt liv. Jeg måtte forklare dem hvorfor jeg ikke kunne bli en munk og hvorfor jeg ikke kunne vise min respekt for dem på denne måten. De er ikke lykkelige over min avgjørelse. Jeg forhørte meg med lederen i menigheten om hvordan jeg kunne fikse denne situasjonen. Og jeg bad til Gud om hjelp. Takk Gud for at Han åpnet deres hjerter så de lyttet til mine grunner for at jeg ønsket å være en kristen. Jeg fikk også kunnskap og forståelse gjennom undervisningen i menigheten. Selv om jeg er en ny troende så er Gud veldig virkelig i mitt liv. Det som gjør meg ekstra stolt er at jeg har fått Brevkurset «Det Nye Liv». Dette brevkurset inspirerer meg til å søke og å lære mer om Gud.» Porntira Satjasai (32). Tok imot Jesus i oktober, 2014.

«Jeg ble født inn i en fattig familie, og livet mitt var veldig ustabilt. Foreldrene minne hadde lavt betalte

Foto: Mathapon Eakrittikrat, Porntira Satjasai og Kanjana Saibal.

jobber, og nå som de blir eldre har de lite kapasitet til å arbeide. Jeg har en fast jobb, og jeg tjener litt hver måned. Men en dag kom familien min i en økonomisk krise. En i familien ble alvorlig syk, og vi hadde ikke nok penger til å betale for behandling. Jeg gikk til banken og fikk et stort lån til å dekke utgiftene. Først var jeg veldig takknemlig for lånet og at jeg kunne hjelpe familien min på denne måten, men jeg fortalte ikke familien min hva jeg hadde gjort, da jeg ikke ville at de skulle bekymre seg.

Jeg visste ikke at dette var begynnelsen på en lang periode med lidelse for meg. Renten på lånet var høyere enn nedbetalingen av selve lånet, og dess lengre det tok meg å betale lånet, dess større ble renten. Jeg ble veldig stresset og klarte til slutt ikke de månedlige betalingene som bare ble større og større. Banken tok ut rettslig straffeforfølgelse av meg, og jeg ble veldig fortvilet.

vanskelig, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle få elevene til å forstå meg. Det var så vanskelig at jeg holdt på å gi opp. Jeg fortalte venninnen min om problemene jeg hadde, og hun oppmuntret meg. Hun sa at det å skifte jobb eller å begynne i ny jobb er noe av det vanskeligste vi gjør. Men hun rådet meg til å være tålmodig og vente på de gode tingene som ville skje etterhvert.

Jeg tok imot rådet og prøvde å gjøre mitt beste for å bli en god lærer. Jeg hadde både lydige og ulydige elever, men etter hvert skjønte jeg hvordan jeg skulle håndtere dem.

En dag foreslo en venn av meg at jeg skulle studere Brevkurset «Det Nye Liv». Jeg fikk anledning til å ta kurset, og venninnen min oppmuntret meg gjennom vanskelighetene mine. Gud har nå hjulpet meg. Jeg fant en vei ut av problemene mine. Jeg bestemte meg for å kontakte banken for å få råd. Der møtte jeg en ansatt som hjalp meg, og jeg takker Gud for at den vanskelige situasjonen nå har ordnet seg for meg.»

Etter kort tid ble faren min syk og bevisstløs. Han kunne ikke bevege seg. Jeg jobbet langt hjemmefra og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg gikk til den samme venninnen som alltid oppmuntret meg. Hun ba til Jesus for meg om at jeg skulle få en jobb nærmere foreldrene mine. Det var også tid for den siste lærereksamen, og den bestod jeg. Nå har jeg også fått jobb i nærheten av familien min, så jeg kan hjelpe dem. Når jeg ser på alt som har skjedd, tror jeg at det er Gud som har hjulpet meg. Jeg er også veldig takknemlig for Brevkurset «Det Nye Liv» som åpnet døren til Gud for meg. Nå hjelper Gud meg så jeg finner hvile og glede mitt i alle problemene!»

Kanjana Saibal (28). Tok imot Jesus i desember, 2014: «Jeg arbeider i det offentlige skolesystemet. I begynnelsen jobbet jeg kun som vikar. Det var

Brevkurset «Det Nye Liv» er en av våre store virkegrener. I dag er Brevkurset representert i syv land fordelt på Afrika og Asia. Siden 70-tallet har 6,6 millioner elever på verdensbasis fullført kurset.

9

Troens Bevis 25 år siden I juli/august nummeret 1990 av Troens Bevis ble det skrevet mye om Aril Edvardsens møter i Romania og Ungarn og han trakk linjene helt tilbake til 60-tallets møter i kommunistlandene. Under tittelen En ny dag i Romania og Ungarn ble folketrengselen, helbredelser og den store bibelhungeren i Øst beskrevet og vist med mange bilder. Her følger noen smakebiter fra bladet:

Bak jernteppet i Romania i 1967 Første gangen jeg besøkte Romania var i 1967, sammen med pastorene Tore Rem, Tom Erlandsen og Morgan Kornmo. Vi hadde lagt nøyaktige planer om hvordan vi skulle oppsøke ulike undergrunnsmenigheter og styrke våre brødre og søstre i de forskjellige kommunistland. Hjertet hamret i brystet mitt der jeg sto og forsøkte å late som om jeg studerte et veikart. Kanskje kunne kartet skjule de struttende jakkelommene og skjorten, ermene og buksene som var fulle av bibler. Jeg våget ikke se opp av frykt for at de i ansiktet mitt ville kunne lese spørsmålet som gang på gang jog gjennom meg. Vil de undersøke oss også? Gjorde de det, ville det være ut med oss. I over en time ransaket de bil og bagasje.

Da de til slutt fant våre private, engelske bibler, virket de sjokkert.

Forsiktig snudde og vendte de på dem og undersøkte innholdet før de overlot dem til vaktsjefen. Han hadde hele tiden stått som en marmorfigur og sett på det som foregikk. «Det er forbudt å bringe religiøs litteratur inn i landet vårt», bjeffet han. «Vi beslaglegger disse. Dere kan få dem tilbake når dere forlater landet.» Han ga oss en kvittering, og vi startet motoren og kjørte gjennom den store jernporten. Endelig var vi i 10

kommunistverdenen og de rumenske biblene var fortsatt med oss. Vi så på hverandre og smilte mens vi alle ga fra oss et lettelsens sukk. «Pris skje Gud!» ropte jeg lykkelig.

Opp og ned de mørke og dystre gatene kjørte vi før vi endelig fant den rette adressen. Med redde øyne åpnet en gutt i tiårsalderen døren på gløtt. Jeg smilte varmt for å få han til å slappe av. Så hvisket jeg navnet på mannen vi hadde fått oppgitt. «Ivan Bashinky?» (Nå kan jeg si det rette navnet; Maris Alexander). Gutten nikket og gjengjeldte smilet. Han tok på seg en jakke og løp over til naboen for å hente moren. Jeg kunne merke hennes engstelse da hun nølende begynte å gå mot oss. Hvordan skulle jeg få fortalt henne hvem jeg var? Jeg kunne jo ikke språket hennes. Da fikk jeg en idé. Jeg foldet hendene mine som om jeg ba og vendte bikket oppad. Det var nok. Straks forsto hun og begynte å nikke kraftig mens hun smilte. Hun begynte å prise Gud på sitt eget språk, og gleden som strålte i ansiktet hennes, talte mer enn mange ord. Men plutselig ble ansiktet alvorlig igjen. Hun fikk øye på bilen vår som var parkert rett utenfor huset.

Ved bevegelser og peking, fikk hun oss til å forstå at vi måtte flytte bilen

fra gaten og inn i den inngjerdede bakgården. Raskt fikk vi åpnet den store treporten og skjult bilen før vi gikk inn igjen for å vente på mannen hennes. Snart dukket mannen opp.

Da han forsto hvem vi var, omfavnet han oss med gledestårer strømmende nedover kinnene. «Pris skje Gud!» utbrøt han gang på gang.

Jeg husket på alle biblene vi hadde i lommene og i klærne, og ba Ivan følge meg ut i bakgården. Jeg tenkte det var best han fikk bestemme hvor han skulle gjemme biblene før tolken kom. Han kjente en lærer som kunne engelsk. Jeg trakk en av biblene opp av lommen og ga ham den. Øyeblikkelig ble han som stivfrossen.

Så kikket han seg forsiktig rundt for å forsikre seg om at vi var alene.

«Shhh,» sa han og la pekefingeren over munnen sin. «Lærer – nei!» hvisket han med ettertrykk. Jeg skjønte han mente at tolken ikke måtte se biblene. Etter å ha tenkt seg litt om, tok han meg med inn i et gammelt skur der det stod en utslitt vaskemaskin. Jeg tømte alle biblene opp i vaskemaskinen og hentet også de tre andre forstanderne ut, en etter en, og fikk dem til å gjøre det samme.

Da vi var ferdige, tok Ivan noen klær og dekket biblene før han til slutt satte

lokket skikkelig på. Da vi gikk tilbake til huset kom jeg til å tenke på et vers fra Bibelen. «Og Guds ord var dyrt i de dager.» En halv time senere kom tolken, og hans første setning forskrekket oss. «Regjeringen vet dere er her. Den vet også hvem dere er, og at du utgir et blad. Alt de ber om er at du skal trykke noe positivt om landet vårt når du kommer tilbake til Norge.»

En ting jeg aldri fattet, var hvordan ryktet kunne spre seg så raskt i et sterkt bevoktet land. De kristne begynte å samles, og snart var alle rom fulle. Helt til klokka tre på natten ble vi sittende og snakke sammen. Ingen hadde det travelt med å gå og legge seg. Neste formiddag var vi der igjen, og denne gangen hadde de klart å oppspore en kristen tolk, som kunne tysk. I timevis snakket, sang og ba vi. Tårene fløt fritt fra alles øyne i det lille huset. Det var virkelig høytidssamling. Jeg så på alle disse oppadvendte ansiktene som ivrig slukte hvert ord vi sa, og jeg tenkte på de kristne i vest, som er så overfladiske sammenliknet med disse som risikerer alt for å følge Jesus. De er lutret i ild, og bærer stor likhet med trosheltene vi finner omtalt i Hebr.11.»

Min andre tur til Romania Mye var forandret i Romania siden den gang. Da vi nå landet i Bucuresti 23 år senere, i 1990, var Romania fritt og uten hindring skulle vi få forkynne evangeliet i dette store landet. Vi hadde sendt to dobbeltrailere med bibler, mat og medisiner fra Sarons Dal til Romania i januar og mars måned.

Da hadde Marit K. Rasmussen kontaktet ledere og ordnet med å legge opp møter for meg i fire byer; Bucuresti, Ploesti, Arad og Timisoara.

Overalt var lokalene sprengfulle. Ofte stod hundrevis utenfor og lyttet. Folk trengte seg på oss når vi delte ut bibler til de frelsessøkende. De trådte på hverandre, dyttet og strakte hendene sine ut mot biblene. Hundrevis av eldre

troende trengte seg på for å få bibler.

Men på denne turen kunne vi bare frakte med oss 1000 bibler, og disse ble for det meste delt ut til dem som søkte frelse i møtene. De søkende bad om frelse så tårene rant. Mange gråt åpenlyst. Når jeg ledet fellesbønnen for de syke, lød bønnen som et brus av mange vann, og ville nesten ikke ta slutt.

Det var fantastisk åpent å tale Guds Ord. Da jeg innbød til frelse, etter å ha forklart tre ganger, at dette bare var for frelsessøkende, kom om lag 75 fram for å søke frelse på det første møtet.

Da vi delte ut bibler til de nyfrelste etterpå, ble det rene kaoset, fordi mange «eldre» troende trengte seg fram og ville ha bibler. Noe av det grusomste som finnes er å nekte noen en bibel når de strekker ut sine hender og roper desperat om å få en. Men vi måtte gjøre det alle steder i Romania, fordi vi denne gang bare hadde 1000 bibler å gi til frelsessøkende. Men jeg måtte love at vi snart skulle sende en bil med 10.000 rumenske bibler til de menighetene vi besøkte.

Da vi dro fra Romania, over grensen til Ungarn, for å ha møter i Budapest, lød lovsangen fra tusener av rumenere i våre ører. Når vi lukket øynene kunne vi fortsatt se skarene som trengte seg fram i trengselen for å få bibler.

En ny dag i Ungarn Den første gang jeg besøkte Ungarn var i 1968, sammen med misjonssekretæren for de norske pinsevennene, Hans Svartdal. Fra 1964 av hadde Troens Bevis Verdens Evangelisering underholdt ni innfødte misjonærer i Ungarn. Svartdal og jeg besøkte flere av de stedene hvor disse hadde virket. Jeg kan huske at jeg den gang ble forbauset over å få høre fra de kristne lederne i Ungarn hvilken effekt denne hjelpen fra oss hadde. Vi ble fortalt at hele 70 menigheter var blitt

løftet og hjulpet framover gjennom denne hjelpen, og flere nye menigheter var blitt grunnlagt. Jeg husker også de mange gripende møter vi hadde i byene Budapest, Miskole, Bekes og Kiskörös i 1968.

Mange søkte frelse Da jeg nå besøkte Ungarn var det gått 22 år. Vi fikk se mange sjeler søke frelse i Ungarn. Det største av møtene ble holdt i Vasas Sportshall, hvor over 4000 var samlet. Det var veldig åpent å forkynne evangeliet for de flere tusen menneskene i Vasas Sportshall. Da frelsesinnbydelsen gikk ut, var det om lag 120 mennesker som strømmet fram for å motta Jesus som sin Frelser.

Deretter ble de tatt hånd om og bedt for individuelt av spesielle veiledere.

Vi fikk oppleve og se at en ny dag er på vei også til Ungarn. Jeg hadde også møter i Budapests største pinsemenighet og i en pinsemenighet utenfor Budapest, hvor lederen for pinsebevegelsen i Ungarn, Lazlo Toth er forstander. I alle møtene fikk vi se sjeler søke frelse, særlig ungdom. I en av menighetene var det også dåp.

En stor flokk av nyfrelste ungdommer ble døpt. Mange ungdommer innvidde også sine liv til Gud under møtene og fikk en større tro og visjon for hva Gud nå vil gjøre for Europa i 1990-årene.

Da Attila Fabian, pastor i den største pinsemenigheten i Budapest takket oss for vårt besøk i Ungarn denne gangen, sa han at mange hadde fått del i visjonen om en ny dag for Ungarn og resten av Europa.

11

Nytt fra Jordan og syriske flyktninger Kjell Haltorp er feltleder for evangelister Troens Bevis støtter i Jordan og Tyrkia.

Fra Jordan skriver Bolis: - Tjenesten for syriske flyktninger bare vokser og blir større for hver dag. Som jeg kjenner til er vi den eneste menigheten som hjelper syriske flyktninger regelmessig her. Vårt hjerte er å demonstrere Guds kjærlighet og nåde til dem og dele de gode nyhetene med dem.

Av Bjørn Olav Thune For å dele nøden med flere og forene kreftene holder Bolis en konferanse for pastorer og ledere i distriktet sitt. De faste søndagsmøtene og søndagsskolen går bra, likedan bønnemøtene på onsdager, ungdomsmøter på torsdager og lørdag har de samlinger for tenåringene.

På tirsdagene har de et eget møte for flyktningene der de hjelper dem med et måltid og andre tjenester. – Vi lytter til hva de har på hjertet og får høre hvilke behov de har.

De som ønsker det blir også bedt for. Gjennom alt vi gjør er vårt verdigrunnlag å vise folk hvem vår Gud er, poengterer Bolis.

Den barmhjertige samaritan: - En gammel mann og kone kom til meg og spurte om jeg hadde madrasser til dem og deres gravide datter. Vi gav dem det de trengte, så mye vi var i stand til å avse.

Etter seks måneder kom den samme mannen gråtende tilbake og fortalte at datteren hadde dødd mens hun fødte babyen. De tar nå hånd om den lille babyen, og nå hadde de bruk for melk, så vi ga dem melk også. For noen dager siden kom han til meg, barbent, etter å ha forsøkt å finne ut hvordan det sto til i Syria. Han hadde måttet springe for å komme unna bombene. Han hadde sluttet å måle blodtrykket for han hadde ikke penger til å kjøpe utstyret.

Føttene hans verket også. Jeg ga ham mine egne sko og noen penger til å kjøpe mat for. Jeg sendte ham så til en doktor som jeg kjenner. Jeg ba legen gi han all nødvendig betaling og sende regningen hjem til meg. Etterpå sendte jeg han til apoteket og betalte for medisinen han trengte.

Etter å ha lest en slik rapport står tiden litt stille foran datamaskinen i Sarons Dal….og to bibeltekster blir veldig aktuelle: Den barmhjertige samaritanen i Lukas 10: 25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve.

«Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

12

Foto: Bildene viser flyktninger som får håp og hjelp av

menigheten i Jordan

26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» 27 Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» 30 Jesus tok dette opp og sa:

«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. 32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’

36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Jesu ord i Matteus, kapittel 25: Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham.

Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. 34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?

39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Foto: Her har barna i en familie fått sekker og skoleutstyr.

Foto: Syriske mødre med sine barn nyter godt av hjelpen.

13

«The Voice» finalist bygde ungdomsarbeid med Troens Bevis

En av de fire finalistene i «The Voice» på TV2 var på team med Troens Bevis sine ett-åringer i 2012. I dag studerer Filip Bernard Jensen menighetsledelse ved Høyskolen i Staffeldtsgaten i Oslo.

Av Bente Rognmo Thakre - Jeg vokste veldig mye på det året i lag med Hans Martin Skagestad og prosjektet «Sammen for Norge». Jeg ble mye tryggere på meg selv, og tror jeg ble flere år eldre på det ene året, sier Filip Bernard Jensen (23) til Troens Bevis.

Han forteller at året etter videregående var han usikker på veien fremover og tok et år der han jobbet blant annet på danskeferjen.

- Det førte til at jeg hadde en del fri, så da Hans Martin Skagestad fra Troens Bevis, som også har vært ungdomspastoren min flere år i Betania i Kristiansand, tok kontakt og spurte om jeg ville hjelpe han med et ungdomsarbeid i Båtsfjord, takket jeg ja.

Det førte til at jeg dro til Båtsfjord seks ganger det året, og bestemte meg for å være med på et fulltidsteam som ett-åring fra Troens Bevis og De Frie Evangeliske året etterpå.

Juni ble en spesielt spennende måned for sangtalentet da han var en av fire finalister på TV2’s store sangkonkurranse over Norges beste stemme i «The Voice».

14

20

Konseptet går ut på at fire mentorer skal velge hvilke deltagere de ønsker å ha på sitt lag uten å se dem først. Alle mentorer har åtte deltakere hver, hvor de så skal elimineres ned til fire hver ved å synge samme sang i dueller mot hverandre, og så skal seerne velge hvem som vinner av de siste 16 deltakerne.

- Det begynte med at jeg fikk en telefon der jeg ble spurt om jeg ville stille opp på audition for «The Voice». Det var faktisk broren til kjæresten min som hadde tipset dem, forteller Filip.

Det var begynnelsen på en knallhard prosess som pågikk i flere måneder der han gikk videre fra den ene utvelgelsen til den andre, før han endelig stod på scenen med TV- kameraer og publikum. Hver uke under sending ble stadig flere eliminert, inntil det til slutt var fire finalister tilbake.

Hva har troen betydd for deg i denne prosessen?

- Måten som en blir eksponert på er ikke lett.

En føler seg veldig naken og sårbar. Og det at alle har sine meninger og forslag om hvem

Foto: Filip Bernard Jensen u

under «The Voice» finalen på TV2.

en er og hva en skal gjøre. Så troen har hjulpet meg til å holde på meg selv. Som kristen har jeg en trygghet i min identitet som gjør meg sterkere. Jeg føler ikke at jeg har stått alene i sirkuset som har pågått rundt meg, for å si det slik.

Trodde du at du skulle gå videre til finalen?

- Det hadde jeg aldri trodd. Men jeg bestemte meg for at uansett hvordan det gikk til slutt, har jeg vunnet med alt som jeg har lært underveis. Også har jeg oppdaget at jeg elsker å stå på scenen, det gir et skikkelig kick, ler han.

- Også føler jeg meg veldig heldig som er blitt kjent med så mange flotte mennesker. Det er en veldig flott gjeng som har deltatt og som har jobbet med oss. Ikke minst

lærte jeg veldig mye fra mentoren min, Yosef. Jeg har fått et nettverk som utvilsomt vil bety mye fremover.

Filip føler seg trygg på at konkurransen om Norges største sangtalent ikke vil forandre hans egen kurs i livet. Som aktiv innen kristent ungdomsarbeid i flere år studerer han nå musikk og menighetsledelse ved Høyskolen i Staffeldtsgaten. Selv vokste han opp i OKS før familien flyttet til Kristiansand, der han har gått i Betania de siste ti årene.

- Planen er å jobbe med menigheter. Jeg er veldig glad i å bygge opp menighetsarbeid og det er mye forskjellig som kan skje fremover. Også føler jeg at nå har jeg enda mer verdifull erfaring å ta med videre, sier sangtalentet fra årets «The Voice».

15

Våre faste støtteannonser Vi støtter misjonen til unådde folkeslag.

SIGBJØRN HJORTHAUG Fysioterapeut/ Manuellterapeut www.manuellterapeuten.no

TveitPark AS Web: www.tveitpark.no Mail: gunnar@tveitas.no Mob: 90 56 06 60 Hovedimportør i Norge for Ransomes-Jacobsen Salg av parkmaskiner til kommuner og golfbaner.

SRK HMS system Tlf 91 62 62 67 www.ssrk.no

Ribe, 4770 Høvåg Tlf: 37 27 41 34 Mob: 90 84 57 90

-Støtter Troens Bevis sitt misjonsarbeid.

Kontorrekvisita Datarekvisita Rengjøring Emballasje Catering Tørkemateriell www.k-p-e.no

post@k-p-e.no

TRENGER DU VERKTØY?

-vi har det du trenger!

Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer

Kontakt: Tikomanik A/S Tlf: 69141546/91107946 VERKTØY SPESIALISTEN

Hamek AS Støtter Dina Stiftelsen Telefon 69 21 26 80

16

www.klimasystem.no Tlf: 37 25 78 00

Våre faste støtteannonsører Kontakt Troens Bevis på (+47) 38 35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

Ufotrafikkskole trafikkskole UFO støtter arbeidet i Troens Bevis

KJØPESENTER I LYNGDAL Sentrumsgården

Hegland Trykk

Telefon 92 21 44 19

PARTNERE! Takk Ribes Elektro onse for ditt firma også!

PARTNERE! Sentralstøvsugerbutikken STE STØTTEPARTNERE! til våre nonse for ditt firma også! s på 38 35 75 00 for støtteannonse for ditt firma også!

STE STØTTEPARTNERE! annonsører!

Vi støtter is på 38 35 75 00 for støtteannonse VÅRE for ditt firma også!

FASTE STØTTEPARTNERE! Vi støtter ASTE STØTTEPARTNERE! misjonen Kontakt Troens Bevis på 38 35 STØTTEPARTNERE! 75 00 for støtteannonse for ditt firma også!

Vi støtter VÅRE FASTE E Bevis på 38 35 STØTTEPARTNERE! 75 00 for støtteannonse for ditt firma også!

ASTE misjonen til unådde r.

Kontakt Troens Bevis på 38 35 75 00 for støtteannonse for ditt firma også!

Vi støtter

sin JanUar 2010

troens bevis magasin JanUar 2010

gasin JanUar 2010

Støtter Troens Bevis sitt misjonsarbeide

KONGSBERG PAPIR ENGROS sitt misjonsarbeide Støtter Troens Bevis

misjonen E S på Bevis 35 75 00 for støtteannonse for ditt firma også! til 38 unådde folkeslag misjonen Vi støtter tilBØRRE unådde /S folkeslag Avtalegiro for støtten til Tro RE Vi støtter til unådde misjonen folkeslag BØRRE FEVANG A/S V VÅRE FASTE STØTTEPARTNERE! RE A/S misjonen R folkeslag til unådde FEVANG A/S Her kan du Her kan du V

S r aler.

KONGSBERG PAPIR ENGROS

Kongsberg Papir Engros er grossist på forbruksvarer innenfor:

Støtter Troens Bevis sitt misjonsarbeide

Støtter Troens Bevis •Kongsberg Kontorrekvisita • Hobby/forming Papir Engros er grossist på forbruksvarer innenfor:

sitt misjonsarbeide

• Datarekvisita • Rengjøring troens bevis magasin JanUar 2010 Støtter Troens Bevis Kontorrekvisita •• Catering Hobby/forming •• Tørkemateriell KONGSBERG PAPIR ENGROS sitt misjonsarbeide • Datarekvisita

• Rengjøring

Utleie av Næringslokaler.

Engros er grossist på Kongsberg Papir Engros 40% av Kongsberg vårt over- Papir forbruksvarer innenfor: • Tørkemateriell • Catering Askeladden 4 skudd går uavkortet KONGSBERG PAPIR ENGROS 3614 KONGSBERG til misjonsformål.

• Kontorrekvisita • Hobby/forming Engros er grossist på Kongsberg 40% av Kongsberg vårt over- Papir Tlf. 32 72 85Papir 80 Engros Ønsker dinuavkortet bedrift å innenfor: Askeladden skudd går Fax: 32 72 85481 •forbruksvarer Datarekvisita • Rengjøring støtte misjonen og 3614 KONGSBERG til misjonsformål. www.k-p-e.no samtidig••handle til Kontorrekvisita Hobby/forming Tørkemateriell •• Catering Tlf. 32 72 85 80 E-mail: fornuftige priser. Ønsker din bedrift å Fax: 32 72 85 81 • Datarekvisita • Rengjøring kbg.papirengros@ Ta kontakt.

EVi og Støtter Troens Bevis støtte misjonen Kongsberg Papir Engros 40% av vårt overtiscali.no sender katalog. sitt misjonsarbeide www.k-p-e.no samtidig • handle Tørkemateriell • Catering4 Askeladden skudd gårtiluavkortet E-mail: fornuftige priser.

Rådgivning - Design -3614 Førtrykk - Trykk - Ferdiggjøring - Distribusjon KONGSBERG til misjonsformål. kbg.papirengros@ Ta kontakt. Vi Støtter Troens Bevis Kongsberg 40% av vårt overENGROS Tlf. 32 72 85Papir 80 Engros KONGSBERG PAPIR tiscali.no senderØnsker katalog. sitt misjonsarbeide dinuavkortet bedrift å Askeladden skudd går Fax: 32 72 85481 støtte misjonen og Kongsberg Papir Engros er grossist på 3614 KONGSBERG til misjonsformål. www.k-p-e.no samtidig handle til forbruksvarer innenfor: KONGSBERG PAPIR ENGROS Tlf. 32 72 85 80 priser. Ønsker bedrift å / tlfE-mail: Trøngslafornuftige 9, 4400din Flekkefjord 38 32 69 69 / www.heglandtrykk.no / post@heglandtrykk.no Fax: 32 72 85 81 kbg.papirengros@ Ta kontakt.

Vi og •Kongsberg Kontorrekvisita • Hobby/forming støtte misjonen Papir Engros er grossist på tiscali.no sender katalog. www.k-p-e.no samtidig handle til innenfor: •forbruksvarer Datarekvisita • Rengjøring E-mail: fornuftige priser.

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout kbg.papirengros@ Ta kontakt. Vi Kontorrekvisita •• Catering Hobby/forming •• Tørkemateriell tiscali.no sender katalog.

KONGSBERG PAPIR ENGROS sitt misjonsarbeide Støtter Troens Bevis

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

KONGSBERG PAPIR ENGROS

Kongsberg Papir Engros er grossist på forbruksvarer innenfor:

•Kongsberg Kontorrekvisita • Hobby/forming Papir Engros er grossist på

Jeg ønsker og gi min månedlige gave til:

VÅRE FASTE STØTTEPARTNERE! f

innenfor: •forbruksvarer Datarekvisita • Rengjøring 60 G.T. Eiendom AS Kontakt Troens Bevis på 38 35 75 00 for støtteannonse for firma også!

• ditt Kontorrekvisita Hobby/forming • Tørkemateriell •• Catering A/S m AS KJØP / SALG Innfødte Evangelister 4016 Stavanger • Datarekvisita • Rengjøring R LG til unådde annonsere for annonsere for Kongsberg Papir Engros 40% av vårt overfolkeslag Å i Troens Bevis på 38 35 75 nger 00 for støtteannonse for ditt firma også!

00 Kontakt OG UTLEIE AV • Tørkemateriell • Catering4 Askeladden skudd går uavkortet KJØP / SALG Miracle Channel 3614 KONGSBERG AV til Avdeling misjonsformål.

B Avdeling LG ditt firma ...AV ditt firma ...

EIENDOMMER Kongsberg 40% av vårt overfolkeslag Mob: 90 56 06 60 Tlf. 32 72 85Papir 80 Engros 00 OG UTLEIE Ønsker dinuavkortet bedrift å Østregate / Torvgaten Askeladden 481 skudd går Vi støtter Fax: 32 72 85 MER Brevkurs 06AV 60 støtte misjonen og VESKEHUSET 3614 KONGSBERG tilBOKHANDEL misjonsformål. gUtleie av 4838 ARENDAL www.k-p-e.no handle til EIENDOMMER Vi samtidig Tlf.46 3260 72 85 80 d E-mail: fornuftige priser.

TELEFON TELEFON 37 00 46 50 Ønsker din bedrift37 å 00 post@hoyerbok.no Næringslokaler. støtter TLF. 32 27 49 00 misjonen Fax: 32 72 85 81Kampanjer MER kbg.papirengros@ Ta kontakt.

Vi og D: støtte misjonen

x BØRRE BØRRE FEVANG A/S

TELEFAX 37 02 81 88 TELEFAX 37 02 81 88 9 00 TLF .

32 27 49 00 Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker Hvor det til enhver tid er størst behov misjonen D : g 00 FEVANG A/S G.T. Eiendom AS 1 28.01.13til 12.53unådde Side 1 9 KJØP / SALG 4016 Stavanger Engangsgave til unådde og VI HJELPER DEG MED: folkeslag OG UTLEIE AV MED : KJØP / www.silverinvest.no SALG g Regnskap, lønn, EIENDOMMER V I HJELPER DEG MED nn, folkeslag Mob:UTLEIE 90 56 06AV 60 fakturering, skatt og: OG MED att og: Regnskap, lønn, JA TAKK! Jeg ønsker å benytte avtalegiro som betalingsform bedriftsrådgivning • Etablering av selskap EIENDOMMER nn, Beløpsgrense per trekkmåned: Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil ning fakturering, skatt og • Fakturering/Lønn/Remittering Her kan du TLF .

32 27 49 00 att dal og bedriftsrådgivning • Tilgang til eget regnskap; gjøre 35 09 ning annonsere for TLF .

32 27 49 00 en del av jobben selv. dal

en?

sender katalog. samtidig handle til fornuftige priser.

Ta kontakt. Vi sender katalog.

tiscali.no www.k-p-e.no E-mail: kbg.papirengros@ tiscali.no

Har du en god forretningsidé?

• Datarekvisita • Rengjøring

Kongsberg Papir Engros 40% av vårt over• Tørkemateriell •å videreutvikle Catering4 skudd går uavkortet Ønsker duAskeladden bedriften?

3614 KONGSBERG til misjonsformål.

NORGES STØRSTE

dé?

bedriften?

40% av vårt overØnsker dinuavkortet bedrift å skudd går støtte misjonen og til misjonsformål. samtidig handle til fornuftige priser. Ønsker din bedrift å Ta kontakt.

Vi og støtte misjonen sender katalog. samtidig handle til

Kongsberg Tlf. 32 72 85Papir 80 Engros Askeladden Fax: 32 72 85481 3614 KONGSBERG www.k-p-e.no Tlf. 32 72 85 80 E-mail: Fax: 32 72 85 81 kbg.papirengros@ tiscali.no www.k-p-e.no

M o t ta ke r Mottakers konto Teorikurs VAREHUS FOR MOBIL FERIE ditt firma ...

Tro e n s B ev i s Ve rd e n s E va n g e l i s e r i n g 3080 30 08090 silverinvestno silverinvestno både i Songdalen og Teorikurs Kristiansand Teorikurs V i Songdalen : både og Landets beste priser Trafikklærer: Jan Noreid Belast min Konto.

Kristiansandpå verdens beste metall... både i Songdalen og Teorikurs Mobil: 922 14 419 Kristiansand Trafikklærer: Jan Noreid både i Songdalen og Kontor: 38 10 04 00 Trafikklærer: Jan Noreid Mobil: 922 14 419 Teorikurs Kristiansand Privat: 38 01 32 77 KID-nr.

Teorikurs Mobil: 922 14 419 Kontor: 38 10 04 00 både i Songdalen og Trafikklærer: Jan Noreid Teorikurs både Songdalen Kontor: 38i 10 04 00 og Kristiansand Privat: 38 01 32 77av Parkmaskiner Salg Teorikurs Mobil: 922 14 419 Kristiansand både i Songdalen og Privat: 38 01 32 77 Trafikklærer: Jan Noreid både Songdalen og Kontor: 38i 10 04 00Noreid Kristiansand NS Trafikklærer: Jan EPARTNERE! Mobil: 922 14 419 Kristiansand Her Kommuner kan du Person nr: R PARTNERE! Privat: 38 01 Trafikklærer: Jan Noreid for Mobil: 92232 1477 419 T Trafikklærer: Jan Noreid Kontor: 38våre 10 04 00 annonseØk for ditt firma også!

Takk til annonsere for Mobil: 922 14 419 onomi-deler AS Økonomi-deler onse for ditt firma også!

Kontor: 38 10 04 00 PARTNERE! Mobil: 922 14 419 Privat: 38 01 32 77 Kontor: 38 10 04 00 DU KAN TROENS Privat: 38 fÅ 01 32 77 dittGolfbaner! firma ...AS VÅRE STØTTEPARTNERE! Teorikurs Øk onomi-deler Økonomi-deler Navn: onse for og ditt firma også!FASTE Kontor: 38 10Gloslie 04HVER 00 Aud & Øyvind OENS BEVIS GRATIS TEPARTNERE! Privat: 38 01 32 77 slie HVER bådefor i Songdalen ogogså!

MÅNED, KONTAKT Telefon +47 35 222 Privat: 38913 01 32 77 Kontakt Troens Bevis på 38 35 75 00 for støtteannonse ditt firma Vi støtter Teorikurs AKT annonsører 222 SE SIDE 3. Øk onomi-deler AS Aud OSS. & Øyvind Gloslie Økonomi-deler Kristiansand Vi støtter øtteannonse for ditt firma også!

Adresse: Den gode ferieopplevelsen… fornuftige priser.

Ta kontakt. Vi sender katalog.

35 09 artner

ontor Økonomi-deler AS støtter Troens Bevis Arendal Verdens Evangelisering i arbeidet for å nå du de unådde med evangeliet.

I HJELPER DEG MED 00 35 09 der.no ontor

E-mail: kbg.papirengros@ tiscali.no - din sparringspartner

• Skanne bilag inn i eget regnskap

Autorisert regnskapskontor Strømsbusletta 8 - 4847 Arendal Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 00 35 09 www.aider.no Autorisert regnskapskontor

• Elektronisk innhenting fra

Strømsbusletta 8 - 4847 S IArendal RDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Tine og Nortura. Økonomi-deler AS støtter Troens Bevis Vi lagerfører rimelige reservedeler Verdens Evangelisering i arbeidet for Arendal til Tlf.: 37 00 35 00 - Fax: 27 3551 0940 24 00 • p o st@ l und regnsk ap.no Regnskap, lønn, kjente med traktormerker.

Tel00 efo n: åde nå fleste du de unådde evangeliet.

7 00 35 09Husk at vi også har et stort utvalg fakturering, skatt og i Vi lagerfører rimelige reservedeler Økonomi-deler AS støtter Troens Bevis hytteruter, kraftoverføringsaksler, til deØkonomi-deler fleste hydraulikksentraler kjenteAS traktormerker.

Verdens Evangelisering i arbeidet for bedriftsrådgivning traktorseter, og Bevis støtter Troens å nå du de unådde med evangeliet.

HuskVerdens at vi Alt også har finner et stortdu i for Evangelisering iutvalg arbeidet sylindere. dette i vår å nå du de unådde med evangeliet. Økonomi-deler AS støtter Troens Bevis hytteruter, kraftoverføringsaksler, Vi lagerfører rimelige reservedeler Katalog 21 på hele 912 sider.

Verdens Evangelisering i arbeidet for traktorseter, hydraulikksentraler og Bevis Økonomi-deler AS støtter Troens til åde kjente traktormerker.

Vi lagerfører rimelige nå fleste du de unådde med evangeliet.

(KID FYLLES UT AV TROENS BEVIS) Bestill den idag.

Den kosterreservedeler kr.

50.Verdens Evangelisering i arbeidet for sylindere.

Alt dette finner duevangeliet. i vår Husk at vi også har et stort utvalg i til åde kjente traktormerker. nå fleste du de unådde med Vi lagerfører rimelige reservedeler Katalog hele sider. hytteruter, kraftoverføringsaksler, Husk 21 at vipå også har912 et stort utvalg i til de fleste hydraulikksentraler kjente traktormerker.

Viden lagerfører rimelige Bestill idag. kraftoverføringsaksler, Den kosterreservedeler kr. 50.traktorseter, og hytteruter, Husk at vi Alt også har finner et stortdu utvalg til de fleste kjente traktormerker. m.noDronningensgate traktorseter, Autorisert regnskapskontor sylindere. dette i våri hydraulikksentraler og 95 4610 Kristiansand tlf. 38 10 04 00 hytteruter,21 kraftoverføringsaksler, Husk at vi også har et stort utvalg i 0 Katalog på hele 912 sider.

Mobil 922 14 419 sylindere.

Alt dette Arendal finner du i vår Strømsbusletta 8 - 4847 traktorseter, hydraulikksentraler og hytteruter,21 kraftoverføringsaksler, Bestill den idag.

Den koster kr. 50.Katalog på 27 hele Tlf.: 37 00 35 00 - hydraulikksentraler Fax: 00 912 35 09sider. sylindere. Alt dette finner du i vår traktorseter, og DronningensgateBestill 95 4610 Kristiansand 38 10 04 00 den idag.tlf.Den koster kr. 50.Katalog 21 på hele 912 sider.

Mobil 922 14 419 sylindere.

Alt dette finner du i vår Økonomi-deler AS Kristiansand støtter Troens Bevis Dronningensgate 95 4610 tlf. 38 10 04 00 Bestill den idag. Den koster kr. 50.Katalog 2123 på hele 69 10 00 912 sider.Verdens Evangelisering Mobil 922 14 419i arbeidet for www.okonomi-deler.no Bestill den idag.

Den koster kr.

50.å nå du de unådde med evangeliet. evis de Økonomi-deler AS Kristiansand støtter Troens Bevis Dronningensgate 4610 tlf. 38 10 04 00 Vi lagerfører95 rimelige reservedeler 69 10 23 00 Verdens Evangelisering Mobil 922 14traktormerker.

419i arbeidet for www.okonomi-deler.no til kjente åde nå fleste du de unådde med evangeliet.

ROS Husk atSelvstendige vi ogsåHerbalife har et stort utvalg i Distributører Vi lagerfører rimelige reservedeler Dronningensgate 95 4610 Kristiansand hytteruter, kraftoverføringsaksler, 69 10 23og 00 å 3. slie til deDronningensgate fleste kjente traktormerker. både i www.okonomi-deler.no Songdalen www.klimasystem.no Telefon +47 35 222 Mobil 922 14 419 traktorseter, hydraulikksentraler 95 4610913 Kristiansand tlf.og 38 10 04 00 Trafikklærer: Jan Noreid 69 10 23 00 Støtter TroensiBevis Husk at vi også har et stort utvalg Selvstendige Herbalife Distributører 222 Tlf: 37 25 78 00 Mobil 922 14 419 www.okonomi-deler.no sylindere. Alt dette finner du i vår Kristiansand sitt misjonsarbeide Dronningensgate 95 4610 Kristiansand oens Bevis hytteruter, kraftoverføringsaksler, ng ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO 6914 10 23 00 Postnr./sted: Katalog 21 på hele 912 sider.

Mobil: 922 419 Mobil 922 14 419 nsarbeide www.okonomi-deler.no 1 traktorseter, hydraulikksentraler Dronningensgate 95 4610 Kristiansand tlf.og 38 10 04 00 Trafikklærer: Jan Noreid 1 69 10 23 00 Bestill den idag.

Den koster kr. 50.Mobil 922 14 419 www.okonomi-deler.no KONGSBERG PAPIR sylindere.

Alt dette finner du iENGROS vår Kontor: 38 10 04 00 KatalogKongsberg 21 påPapir hele 912 sider.

ENGROS Mobil: 922 14 419E-post: Engros er grossist på Bestill den idag. Den koster kr. 50.forbruksvarer innenfor: Privat: 38 01 32 77 ●

●

●

●

●

●

●

BRUK BLOKKBOKSTAVER:

●

Øk onomi-deler AS Økonomi-deler misjonen Øk onomi-deler AS Økonomi-deler Vi støtter misjonen Øk onomi-deler AS Økonomi-deler Vi støtter til Vi unådde misjonen støtter til unådde TveitPark misjonen folkeslag Kontor: 38 10 04 00 FEVANG A/S DU KAN fÅ TROENS Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no tilAud unådde STE STØTTEPARTNERE! folkeslag & misjonen Øyvind Gloslie BEVIS GRATIS HVER Privat: 38 01 32 77 Sted/dato: til unådde KONTAKT Telefon +47 913 35 222 s på 38 35MÅNED, 75til 00unådde for støtteannonse for ditt firma også! folkeslag ●

BØRRE

●

●

●

ssist på Engros

G

forming

ring

Be

• EHF-fakturering

KJØP / SALG

Selvstendige Herbalife Distributører

• Kontorrekvisita

• Hobby/forming

• Datarekvisita

• Rengjøring

• Tørkemateriell

• Catering

●

●

●

●

tlf. 38 10 04 00

tlf. 38 10 04 00

17

U

Misjonsnytt:

Kirkeklokkene ringte ved IS sitt fremtog gjennom Syria og Irak har etterlatt seg titusener av flyktninger og knuste liv. Kristne som har flyktet fra den islamske staten forsøker nå å gjenoppbygge sine liv i Jordan.

Av Bente Rognmo Thakre For Ammar og hans familie, ringte kirkeklokkene ved midnatt.

Men de kristne som klarte å rømme fra IS terroristene gir all ære til Gud.

«Det er merkelig rart at kirkeklokkene ringer nå,» husker Amman at han tenkte.

«Høytalerne tilhørte kirken og vi hørte en stemme rope ut: «Alle må flykte fra Quaraqosh. IS kommer og det er ingen til å beskytte dere.» Så jeg tok familien min, min kone, mine barn, og løp.»

«Jesus gav oss et mirakel og det reddet familien vår,» sier en annen flyktning som heter Kareem. «Jeg har en kone og to døtre.

Han reddet oss! Jesus reddet dem fra IS.»

Lik resten av de kristne i landsbyen på 60 000, flyktet Ammars familie for livet.

Mange dro til Erbil, hovedstaten i Kurdistan. Andre rømte til Dahouk, en kurdisk by nær den tyrkiske grensen.

Flere måneder senere har enkelte klart å komme seg til Amman, Jordans hovedstad, og de omkringliggende landsbyene.

18

Mens de fremdeles er uten et land, har disse familiene det bedre enn de fleste. De bor i en ordentlig leilighet takket være hjelpen fra en anglikansk prest som er kjent som Presten fra Baghdad. Han heter Andrew White, er britisk, og har tjent flere år i Baghdad der menigheten hans drev et stort hjelpearbeid. Presten måtte også forlate Baghdad, og nå hjelper han kristne irakere som har flyktet gjennom menighetens hjelpeorganisasjon.

«Vi kan fremdeles ikke tro det som skjer med oss, sier en av flyktningene til CBN News. «Det er som en drøm. Alt var så normalt. Våre liv var så behagelige, også forandret alt seg.»

«Vi trenger nødhjelp, men vi trenger også beskyttelse, fordi hver eneste en av oss her kommer fra et slikt voldelig sted,» sier Andrew White til CBN News. «Jeg tviler på at det er ett barn i klasserommet her som ikke har sett sine kjære bli drept.»

I Jordan er det nå rundt en million flyktninger og asyl søkere, 58,000 fra Irak og over 900 000 fra Syria. Irak har over to millioner flyktninger i landet, 1,4 mill. av dem er internt fordrevne og resten er syrere, palestinere og tyrkiske kurdere, ifølge en FN rapport for 2015.

Mange irakiske kristne som flyktet, fant ly i Jordan. De fleste skolebarna kommer fra Mosul, eller urgamle Ninive, og de omkringliggende kristne landsbyene nord i Irak. Omtrent alle har flyktet på grunn av IS. Skolen, som presten er med og driver, bringer dem håp.

«IS vil ikke ha noen kristne i Irak, forklarer Raged. «De vil drepe dem alle sammen, eller at de drar, eller at de blir muslimer.»

«De hadde ingenting, men nå har de struktur over livet og håp for fremtiden», sier Andrew White. Han forteller at han legger

Foto: Rami er en kristen irakisk gut

d midnatt

tt som klarte å komme seg til Jordan. Barna synger fremdeles Fader Vår på arameisk.

vekt på å lære barna engelsk, da han håper og tror at de fleste vil ende opp i et engelsktalende land.

Men gjennom traumaet og hjertesorgen står troen fremdeles fast hos de fleste irakiske kristne, fremholder han.

«I land i vesten trenger folk å høre at disse folkene har ingenting, men de har allikevel alt, fordi de vet at Issua (Arameisk for Jesus) er virkelig og sentral i deres liv,» legger han til.

Barna fortsetter å synge Fader Vår på arameisk. Familiene fortsetter å lese biblene sine. Og når de fikk valget om å fornekte sin tro, stod de fast.

«Han døde for oss på Korset. Jeg kan ikke fornekte Jesus.

Jeg kan ikke fornekte Han,» sier en kristen flyktning som heter Seham.

Foreløbig ser de til FN og andre nasjoner for hjelp, og til kirken for forbønn.

«Be for oss. Vi er i en veldig vanskelig situasjon her,» sier Ammar. «Jeg personlig har det bra. Men det er så mange som bor i flyktningeleirer i Erbil, i Irak, her i Jordan. Livet er veldig vanskelig, spesielt her i Jordan; det finnes ikke arbeid. Vi irakere har ikke lov til å jobbe her. Så vi trenger at dere ber for oss.»

Kilde: CBN News 19

Tre evangelist oppdrag med Ester - på Zanzibar Bli med til Zanzibar og få et innblikk i hvordan arbeidsdagen til den innfødte evangelisten Ester kan utarte seg og hvilke utfordringer hun kan støte på.

Av Bjørn Olav Thune Ester kommer fra en islamsk familie i Tanzania. Faren var en muslimsk sjeik og Ester var plaget av demoner og prøvde å finne en kur som kunne sette henne fri, men det så ikke ut til å lyktes. Hun oppsøkte en menighet og pastoren ba for henne i Jesu navn og problemet var over. Hun giftet seg med en kristen mann samme året.

Familien vil ikke ha kontakt med henne. I dag er hun innfødt evangelist på Zanibar: «Jeg takker Gud for at hans allmektige hånd har beskyttet meg inntil i dag og gitt meg kraft til å være trofast i tjeneste. Takk til feltlederen min, Troens Bevis og for alle som oppmuntrer meg og ber for meg i tjenesten og forskjellige vanskeligheter jeg går gjennom.»

Hun forteller om flere personer hun har bedt til frelse med og døpt. Ester er en meget oppfinnsom dame ved Guds hjelp og hun elsker å vitne om Jesus.

Ester låner badet En dag gikk jeg til et sted som heter Nyaragusu for å preke evangeliet.

Det er litt langt unna så jeg brukte sykkel for å komme dit. Jeg tok med meg babyen min og siden det er mange bakker oppe i åsene så måtte jeg skyve sykkelen oppover, helt til jeg kom frem. Jeg så noen mennesker 20

der, men bestemte meg for å dra mot sentrum av landsbyen. Da jeg kom til sentrum møtte jeg mange folk, men det var meget varmt og babyen min svettet mye. Jeg henvendte meg til en muslimsk dame og spurte henne om hjelp siden jeg ønsket å vaske babyen min for å kjøle han ned litt i varmen.

Kvinnen ba meg inn i sitt hjem og åpnet porten som var meget vakker.

Hun viste vei inn på badet og jeg fikk vasket babyen min. Etterpå spurte jeg henne om hun var frelst. Hun svarte at hun ikke skulle noen steder og ikke hadde det travelt. Jeg begynte å dele evangeliet med henne og så ga jeg henne en sjanse til å stille meg spørsmål. Hun hadde mange spørsmål og ett av dem var om jeg kunne forklare hva frelse var for noe? Jeg svarte henne da at frelse er å være satt fri fra syndens bånd ved å tro på Jesus Kristus som Herre og Frelser, og at hvis du gjør det blir syndene dine tilgitt og slettet ut. «Forstår du?» Hun svarte ja, og da kunne jeg endelig spørre om hun var klar til å bli frelst.

Da hun sa ja sa jeg at hun kunne be etter meg, så jeg ledet henne i en frelsesbønn. Fra den dagen ble hun en kristen.

Bursdagsparty for Jesus Andre steder bruker jeg mine venner som bor i området til å lage

bursdagskort og invitere til fest når et barn skal feires. Da samler vi sammen litt penger for å kjøpe mat og drikke, og når de inviterte kommer åpner vi festen ved at seremonimesteren annonserer programmet for hele seremonien.

Så blir alle plassert og alt er planlagt nøye og skjer etter protokollen.

Noen velges ut til å synge for barnet. Etterpå inviteres jeg fram av seremonimesteren for å preke evangeliet. Jeg åpner boken og leser opp Johannes 3:16-20. Jeg forklarer versene for folket og spør om det er noen som har noen spørsmål. Når noen stiller spørsmål hjelper Gud meg til å svare på dem. Til slutt spør jeg om de er klare til å ta imot Jesus som sin Herre og Frelser og det er herlig å kunne fortelle at jeg ser mange som kommer til Jesus, men det er en utfordring å følge de opp.

Til dette trengs ekstra kraft, for det er ikke alltid lett å møte dem igjen.

Foreldre, slektninger, familie og venner kan være mot dem og true dem. Derfor er det mange mennesker som på en måte er gjemt på steder hvor det ikke er lett å komme til. Det er veldig få som kommer til kirken og fortsetter reisen med Jesus. Men, denne metoden med bursdagsfester gir positive resultater og det virker selv om det koster litt penger. Jeg

har ført 15 personer til tro på denne måten og ni av disse ble døpt og fylt med Den Hellige Ånd.

Ester tjener i Guds kjærlighet På en annen tur for Kristi evangelium kom jeg til et nytt sted. Jeg tenkte på hvilket hus jeg skulle begynne med. Den Hellige Ånd viste meg et hus hvor det var syke mennesker, jeg visste det ikke på forhånd, men jeg var bare lydig mot Den Hellige Ånd.

Jeg banket på og en mann inne i huset spurte hvem jeg var. Jeg svarte at jeg heter Ester og mannen kom og åpnet døra. Det var tre personer i huset og to av dem var syke. Faren i huset var lammet, datteren var mentalt forstyrret og mannen som åpnet døra var sønnen i huset som tok seg av de to andre syke. Sønnen ønsket meg velkommen inn. Det luktet forferdelig og det var skittent flere steder. Verken naboer eller slektninger kom på besøk til dem, viste det seg. Da jeg spurte hvorfor ingen hjalp dem fikk jeg et underlig svar. Han forklarte at de folkene jeg nevnte ikke ville komme på besøk siden faren ikke selv hadde besøkt andre syke naboer og slektninger når han var ved god fysisk helse. Da slektningene hans var syke var faren bare opptatt av å nyte livet og derfor vil ingen besøke han nå.

Engasjement og handling Da jeg hørte det bestemte jeg meg for å involvere meg i denne familien. Jeg kokte måltider, vasket klærne deres og ryddet og vasket rommet deres.

Jeg gikk dit hver dag for å tjene.

Samtidig begynte jeg å be for faren som var lammet og for datteren som var mentalt forstyrret. Mannen var like lam, men jeg kunne se små endringer i datterens mentale tilstand. Jeg forsøkte å hjelpe de med det de trengte. Da naboene og slektningene så dette kom de og stilte meg spørsmål om hvilken relasjon jeg

hadde til familien. Da svarte jeg at jeg hadde ingen slik relasjon, men at jeg gjorde dette ene og alene på grunn av Guds kjærlighet som er i meg, ikke bare det, men jeg er også en tjener av Gud som skapte himmelen og jorden.

«Det jeg gjør behager Gud,» svarte jeg. Dette var de veldig overrasket over å høre! Etter noen få uker døde den lamme mannen og datteren hans noe senere. Sønnen i huset sørget og jeg oppmuntret han. Han kunne ikke ta imot Jesus, men han så Jesu Kristi kjærlighet gjennom meg.

En krevende situasjon Etter farens død planla en mann å selge huset uten å informere sønnen, men hemmeligheten ble åpenbart.

Sønnen gikk til politistasjonen for å anmelde den hemmelige agendaen.

Jeg var delaktig i å hjelpe sønnen med ideer og jeg ba for han og sa at ingen kan stjele hans eiendom og hus på noen slags måte. De som ville ha huset begynte å hate meg og sa jeg var en snublestein for deres planer om å selge huset. De begynte å jakte på meg for å ødelegge livet mitt.

Be for disse at de kan møte Gud og endre planene. Be også for sønnen at han skal ta imot Jesus som Herre og Frelser i sitt liv.

Ester ber for sine «fiender» Etter at jeg fikk høre at folk lette etter meg og ville drepe meg ba jeg mye.

Jeg gikk også til politiet og anmeldte drapstruslene. Jeg hadde også vitner som kunne bekrefte hva som var blitt sagt. Politimannen som forhørte meg og vitnene gikk med meg for å konfrontere mennene. En av de tre sa da at det ikke stemte, men at det var noen andre fra en annen gruppe som ville meg vondt. De konfronterte politiet med hvorfor de kunne komme

dit uten å undersøke saken bedre?

Politiet sa da at å arrestere dem var en del av undersøkelsen og da ville de finne ut om de var uskyldige. De kom til enighet med politiet om hva de hadde sagt. Politiet rådet meg til aldri å gå alene men alltid ha med meg minst to andre. Nå har disse mennene forlatt øya og reiste tilbake til hjemstedet sitt på fastlandet i Tanzania. Situasjonen er nå «cool» men jeg fortsetter å be for disse tre mennene at de skal bli frelst.

Velsignet være Herrens navn!

Takk til alle Troens Bevis’ partnere som er med på å gjøre dette mulig! Ønsker du å støtte innfødte evangelister så ta gjerne kontakt.

Se kontaktinfo på side 2.

21

Sammen for Norge:

Startet fire nye ungdoms Når «Sammen for Norge» takker for seg denne sommeren, kan de se tilbake på en fruktbar tid. Siden 2011 har de vært med på å starte en rekke ungdomsarbeid fra Flekkefjord i sør til Båtsfjord i nord. Og flere hundre ungdommer er blitt vunnet for Jesus.

Av Bente Rognmo Thakre - Vi er ikke i tvil om at dette arbeidet vil ha langvarig virkning på flere av disse stedene, sier Morten Haave som har vært koordinator for «Sammen for Norge» siden 2013.

Morten Haave (29) kommer opprinnelig fra Arendal, men har bodd de siste ni årene i Kristiansand der han går i Betania. Han er utdannet lærer, men fant fort ut at det ville være langt mer inspirerende å fortelle ungdommer om Jesus enn å lære dem mattematikk. Før han begynte som koordinator for «Sammen for Norge» under ledelsen til Hans Martin Skagestad og i samarbeid med de Frie Evangeliske forsamlinger, var han også med som Planetleder under Stevnet en rekke år.

- Det å lede ungdom til Jesus og se hele forandringen som skjer i livet deres er det beste som jeg får lov til å være med på, mener han.

Som koordinator har han i år hatt ansvar for fire ett-åringer som har jobbet med å plante fire nye ungdomsarbeid i Telemark på Neslandsvatn og på Sunnmøre i Volda, på Hareide og i Skodje.

- Vi har hatt det veldig travelt i år, og vi har vært med på å bygge opp flere ungdomsarbeid fra grunnen. På Skodje var det ikke en menighet fra før, så der har vi jobbet med både ungdom og voksne.

- Særlig i Volda, der vi startet opp arbeid 31. januar i 2014, har vi på ett og et halvt år sett at ungdomsarbeidet er blitt solid og bærekraftig og at det står på egne bein.

Vi ser at de unge vokser mer og mer, og at ungdom får med seg venner og at de ser vennene ta imot Jesus. Det 22

er virkelig et pionerarbeid, bekrefter Morten.

Han forteller at fokuset har vært å bygge utadrettet ungdomsarbeid i menigheter som trenger en hjelp i startfasen av forskjellige årsaker. Enkelte menigheter har hatt ungdomsarbeid tidligere, men så har de vokst til, og ingen har tatt over. Andre steder finnes det nesten ikke ungdommer i menighetene og de mangler kanskje også ressursene til å starte sitt eget arbeid.

Foto: Teamet som har vært med på - Det jeg ser som har vært det store, er at vi har kunnet gå inn på små plasser for å bygge ungdomsabeid. Slik jeg ser det er det få andre som satser på slike plasser vi jobber på.

Det har vært kjempeflott at Troens Bevis har brukt såpass store ressurser ved å fokusere på dette, utrykker Morten takknemlig.

Teamene har gått inn og hjulpet med å bygge opp lovsangsband, holde aksjoner for å invitere lokale ungdom til møtene, forslag til innhold i møtene og undervisning.

De har også brukt god tid på å være sammen med ungdommene for å etablere et godt miljø som kan leve videre. Målet er alltid å trene opp lokal ungdom krefter til å ta over alle oppgavene, noe som har vært vellykket på en rekke plasser.

sarbeid det siste året!

å å bygge opp fire ungdomsarbeid i år. F.v. Kenneth Tolås, Martine Jacobsen, Jørgen Bakkevold og Mirjam Mork Bednarz.

- De fleste ungdommene vi møter er åpne for evangeliet.

Ikke alle tar imot Jesus på første møte, men mange er søkende og tar imot Jesus etter hvert. Jeg tror faktisk at flertallet av dem som ikke kommer fra kristne hjem tar imot Jesus etter hvert. Men noen trenger jo litt tid, og det må vi gi dem.

Han forteller at de har stort sett vært på hvert sted i ett år med to langhelger i måneden. Siden distansene på Sunnmøre ikke har vært så store, har dette systemet med å veksle mellom tre steder på samme tid i år fungert greit.

- Jeg vil si at vi bruker mye tid på å bli kjent med ungdommene, og vi får fine samtaler med dem der vi får prate om det meste.

Ser du noe mønster som går igjen, hva ungdommer gjerne vil prate om eller lurer på?

- Det er vanskelig å sette dem inn i et mønster. Vi møter ungdom med så mange forskjellige oppvekster, spørsmål og tanker. Men tenåringer generelt i dag trenger å bli bekreftet og elsket. Så jeg tror det viktigste er at de får oppleve Guds kjærlighet, at de skjønner at de blir godtatt for den de er.

Mange opplever en kjærlighet i miljøet de ikke er vant til.

Det tror jeg er kjempeattraktivt for ungdommer i dag. Noe av det største for meg er å sitte ved siden av ungdom og samtale og se at plutselig går lyset på, og jeg kan se at nå har Jesus flyttet inn, forteller han.

23

Foto: I løpet av året har SFN-teamet trent opp unge musikere fra Volda. Da det var tid for å starte opp One80 i Bigset på Hareid var de klare for å rocke løs.

- Vi har opplevd at unge har hatt imot Jesus over alt der vi har vært, det er jo fantastisk. Men det handler også om at de som er vokst opp i et kristent hjem og har en barnetro, får en fornyet relasjon med Jesus. Spesielt er dette viktig på steder eller i menigheter der det kanskje bare har vært et par kristne ungdommer fra før. Poenget er i hvert fall at vi bruker mye tid med ungdommene.

Og når vi bruker tid med dem ser vi at Jesus er med på å forandre livene deres. Vi ser også at menighetene blir forandret. Når det kommer nye ungdommer inn i menigheten, skaper det liv og tro. Så vi har fått sett mye flott.

Morten reflekterer også over hvordan teamets eget forhold med Gud er blitt påvirket underveis.

- Som team har vi vært veldig avhengig av Jesus, og det er en utrolig befriende måte å leve på. Det er ikke deg selv som skal få Jesus til å fungere, men det er Jesus i oss som gjør det. Vi slipper å skulle prestere eller utøve noe. Vår oppgave er å slippe Jesus til hos dem som trenger noe. Men Jesus trenger meg, eller deg, for å

24

møte mennesker. Det er det vi har sett, sier han.

I løpet av de siste fire årene har «Sammen for Norge» vært med på å starte ungdomsarbeid i Grimstad, Flekkefjord, Båtsfjord, Leirvåg, Tonstad, Verdalen, Stavanger, Birkeland, Ørsta, Volda, Hareid og Skodje.

Når «Sammen for Norge» avsluttes denne sommeren av økonomiske årsaker, er det dermed flere menigheter som er blitt sterkt velsignet av dette arbeidet.

- Det har vært kjempeutfordringer, slitsomt, gøy, givende og vi har fått prøvd det aller meste. Det er vanskelig å beskrive alt hva vi har fått oppleve. Og jeg har fått mange gode relasjoner som jeg håper jeg kan opprettholde, påpeker Morten.

One80 – det nye ungdomsarbeidet i Volda Ett av stedene der «Sammen for Norge» har vært med på å bygge et vellykket ungdomsarbeid, er på Betel i Volda. Menigheten hadde de siste årene hatt lite tilbud til barn og unge. Da to av barna som var aktive i menigheten nærmet seg ungdomsalder, vokste det seg frem et behov for å bygge et trygt miljø for dem, med fokus på kristne verdier. Lise Andersen og Trond Vartdal, som er foreldre til hver sin tenåring på Betel, er nå ledere for ungdomsarbeidet som i løpet av 1 ½ år har vokst og utviklet seg, og består nå av over 20 aktive medlemmer.

Av Bente Rognmo Thakre - Jeg har gått på Betel siden barna var små, men opplevde det synd at det ikke var noe tilbud for ungdom i menigheten da vår eldste sønn ble tenåring. Det var to ungdommer på hans alder der, noe som er litt lite i forhold til å bygge et miljø, forklarer Lise.

- Det stemmer, utfyller Trond Vartdal, en av de andre ungdommene var min datter, i tillegg til en tredje gutt som egentlig tilhørte en tidligere utpost til menigheten vår på Hareid.

Så fikk de høre positive tilbakemeldinger fra pastor Hans Reite ved Nytt Livs senter i nabokommunen Ørsta.

Der hadde ungdomsteamet «Sammen for Norge» med Morten Haave i spissen, startet et nytt og spennende ungdomsarbeid, som hver fredag trakk mange unge til menighetslokalene. På dette grunnlaget ble det opprettet kontakt, og en fikk i stand kontaktpunkt der en fikk informasjon om hva opplegget innebar.

- Det var først og fremst de tre ungdommene som var med og rekrutterte vennene sine, så de gjorde en kjempejobb, forklarer Trond.

Lise legger til at ungdomsteamet i tillegg har tilbrakt mye tid med ungdommene også på fritiden utenom fredagsmøtene. De har vært med på fotballbanen, hatt jentegruppe og leksehjelp. Dette har vært utrolig positivt, og har vært med på å knytte vennskapsbånd og skape tillit.

- Så fra januar 2014 har vi hatt faste ungdomsmøter fra kl. 20:00 og utover hver fredag. Vi møtes og har musikk, leker, konkurranser og andakt.

Etterpå har vi kafé i underetasjen, med påfølgende sosialt samvær, og ulike aktiviteter. Det kan av og til bli ganske så sent før sistemann er ute av døra, forteller Lise.

Kafeen drives på dugnad av folk fra menigheten.

- Jeg syntes det hørtes kjempe-spennende ut og kanskje litt skummelt, men vi bestemte oss for å gå for det, sier Lise. Dermed kom teamet fra Troens Bevis Verdens Evangelisering og tok fatt på oppgaven. Den første utfordringen var å begynne å invitere stedets ungdom til samling på fredagskveldene. Ett-åringene fra teamet gjorde en stor innsats ved å besøke kommunens ungdomsskoler, og informerte om arbeidet og delte ut flyers. De så imidlertid at jungeltelegrafen så ut til å fungere vel så bra som rekruttering.

- Vi lager litt forskjellige ting, for eksempel vafler, pizza, is, eller pølser i brød. En betaler 20 kroner og så kan man spise så mye man vil. Så er det leker og konkurranser utover kvelden, alt etter hva de har lyst til.

Det er viktig å ha tid til bare å være sammen også, prate og ha det kjekt. Sist fredag hadde vi brettspillkveld, dette fordi vi ønsket å ha en organisert aktivitet som alle hadde forutsetning for å være med på, fordi vi ønsker å sette fokus på inkludering. Antall ungdommer på møtene varierer, men som regel er vi rundt 20 som tilbringer fredagskvelden sammen, forteller Lise.

25

Foto: Det lokale styret for One80 Volda: f. v.: Amanda Viola Nystøyl Nielsen, Benedikte Fagerhol Vartdal, Trond Vartdal, Odd Christian Lillebø, Sander Nelly Ngez.

- Det er også svært positivt at vi har fått støtte fra Sparebank 1 til å et prosjekt som går på å utvide tilbudet i kafeen. Vi ønsker bl.a å øke aktivitetstilbudet, slik at alle kan finne noe de synes det er morsomt og meningsfylt å holde på med. Så fra høsten håper vi å ha nytt og spennende utstyr på plass, legger Lise til.

Teamet fra Troens Bevis oppfordret også ungdommene til å starte lovsangsband, og siden flere allerede spilte instrumenter, kom dette raskt i gang.

- Her hjalp «Sammen for Norge-teamet» oss med rekruttering og øving. Nå har vi et band på fem personer.

Den yngste er elleve år og spiller trommer,så har vi to jenter på 23 og 14 år som er vokalister, en 14-åring på piano og en 15-åring på gitar, forteller Lise og er veldig stolt over bandet og det de har fått til.

26

- Bandet er også med og bidrar på vanlige møter i menigheten. Så det har vært veldig forfriskende for den ellers godt voksne forsamlingen, legger Trond til.

- Vi forsøker å imøtekomme ungdommenes egne forslag om aktiviteter. Blant annet har vi arrangert LAN med overnatting. LAN er et dataparty der ungdommene bringer sine egne PC’er og spiller mot hverandre. Det var veldig gøy, og mange har ytret ønske om gjentakelse. Det har også vært en overnatting til, der man hadde rollespill og tema i forhold til hvordan det er å være kristen i NordKorea. Ungdomsteamet har vært aktive planleggere i dette arbeidet, i nært samarbeid med oss i menigheten. Lise og Trond forteller også at nå er det neste på planen å arrangere en avslutningsleir for sommeren.

- Det blir vår femte leir med One80. De er veldig populære og vi har hatt en leir ved oppstart og en ved avslutning av året.

Vi er helt fullbooket på leiren nå i juni med over 30 ungdommer, forteller Lise.

- Hvilken rolle vil du si teamet fra «Sammen for Norge» har hatt i arbeidet med å etablere ungdomsarbeid på Betel?

- Vi hadde ikke kommet i gang med dette uten dem. De har rett og slett vært avgjørende. Vi er ekstremt takknemlige når vi ser hva det betyr for våre egne ungdommer og de som kommer. Det at de kan få være med i et kristent fellesskap er verdifullt, det er veldig viktig for dem å møte andre kristne ungdommer, og ikke minst bli å utfordret til å ta et standpunkt i forhold til egen tro.

Vi som er ledere for ungdomsarbeidet fra menigheten får av og til spørsmål om dette ikke er veldig arbeidskrevende.

Til det svarer vi at dette absolutt ikke oppleves som et offer, tvert i mot kjenner

vi glede og takknemlighet over å kunne ta del i dette. Det er lærerikt og utfordrende, og vi er stadig i utvikling.

I oktober 2014 hadde vi formelt stiftelsesmøte, og valgte styre. Styret består nå av to voksne og fem av ungdommene.

Det er viktig for oss å ha et styre som representerer medlemmene våre, og som kan bidra i organisering og planlegging av arbeidet, sier Lise.

- Jeg vil legge til at for menigheten vår, tror jeg at ungdomsarbeidet kan være med å rekruttere flere, både blant ungdom og kanskje foreldrene deres, på sikt.

Det nye ungdomsarbeidet er i hvert fall veldig godt tatt imot i menigheten, og alle synes det er flott, supplerer Trond Vartdal.

r Elias Andersen, Lise Andersen,

Noe å selge?

Nå kan du raskt, enkelt og helt gratis starte ditt eget garasjesalg og støtte Troens Bevis ved å donere deler av salgssummen.

27

Sammen for Norge:

«Mange ting er blitt bedre i livet for meg» Sander Andersen (14) var en av de to-tre opprinnelige ungdommene i Betel i Volda.

Her forteller han hva som skjedde og hvordan det nye ungdomsarbeidet One80 har påvirket livet hans.

Av Bente Rognmo Thakre - Jeg opplevde veldig mye stress på ungdomsskolen.

Skolemiljøet var ikke bra, og jeg opplevde det som veldig tøft å være en kristen. Det var bare to ungdommer på min alder i menigheten vår, jeg og en annen jente. Miljøet på skolen var veldig tøft på grunn av enkelte elever som ødelagte mye for andre. En av disse elevene var i klassen min. Det var nok jentene det gikk verst utover med seksuell trakassering. Men jeg ble også plukket på, og kunne for eksempel bli slått til helt uten provokasjon, så det var ikke bra. Jeg vet ikke hvorfor jeg ble plukket på, men jeg tror ikke det var på grunn av at jeg var kristen.

Så fikk vi vite at det skulle komme noen og starte et ungdomsarbeid i menigheten, men jeg må innrømme at jeg hadde lave forventninger til dette før jeg møtte Morten Haave.

Og det som skjedde i førsten, var at det som skulle bli bedre, egentlig bare ble verre og verre. Jeg skulle dele ut lapper på skolen for å invitere andre på møtene. Det gjorde ting bare verre for meg, og ingen var interessert i å komme da de skjønte at det var kristent.

Også hadde jeg en kul opplevelse for ikke så lenge siden.

Jeg gikk inn på en internett side som heter omegled.com der jeg kan chatte med ungdommer fra hele verden over en radio linje. Det er veldig tilfeldig hvem du treffer, det er basert på felles interesser, for meg var det Nintendo.

Denne dagen fikk jeg prate med en gutt fra USA. Etterhvert spurte han meg om jeg var en kristen. Han sa at han var en ateist, men syntes det var interessant å høre hva jeg trodde på, og han spurte meg veldig mange spørsmål om Gud og Jesus og Den Hellige Ånd. Jeg hentet Bibelen min og leste Johannes 3:16 høyt for han og forklarte hva det betydde. Da jeg logget på igjen senere på kvelden, fikk jeg helt tilfeldig kontakt med han på ny. Da fortalte han at han hadde tenkt på det jeg hadde sagt, og at han bestemte seg for å gå på skoleandakten den dagen. Så sa han til meg; «nå vet jeg at Gud finnes, du hadde rett. Jeg er blitt en kristen!» Så den gutten ble en kristen i løpet av en halv dag, iberegnet tidsforskjellen mellom USA og her. Det ble en veldig oppmuntring for meg!

Men så skjedde det noe som snudde alt. Det kom en ny elev på skolen, og han ble med meg med en gang. Det ble kjempe bra, og i dag er vi veldig gode kamerater.

På One80 fikk jeg lære om Gud. Jeg har en mye nærere relasjon til Gud i dag enn det jeg hadde før.

Undervisningen er tilpasset vårt nivå. Jeg har også fått bli med i lovsangsbandet der jeg spiller piano. Det er veldig gøy, og nå tror jeg at jeg har lyst til å drive med musikk videre i en eller annen form. Etter at jeg begynte i One80 fikk jeg også mot til å bytte til en privat kristen skole i området. Der har jeg fått det mye bedre, og jeg får respekt på skolen. Så mange ting er blitt mye bedre i livet for meg etter at vi fikk ungdomsarbeid i menigheten vår.

28

Foto: Lovsangsteamet i Volda med Sander på keyboard til venstre.

Sammen for Norge:

Neslandsvatn: Fra null til to grupper i oppdrift , For mange er Neslandsvatn kun navnet på en togstasjon langs Sørlandsbanen. Men i løpet av året har stedets barn og ungdom fått et nytt tilbud i pinsemenigheten Sion gjennom teamet til «Sammen for Norge».

Av Bente Rognmo Thakre - Vi har to grupper som møtes fast nå, sier Helene Røylien, medhjelper og sykepleiestudent i Porsgrunn.

Neslandsvatn ligger i utkanten av Drangedal. Inne i Drangedal er det flere menigheter med tilbud for ungdom, men i Neslandsvatn har de ikke hatt noe kristent tilbud de siste årene.

- Da jeg vokste opp i menigheten hadde vi en ungdomsgruppe som het «What Would Jesus Do», som kom sammen under de vanlige møtene, men så stoppet det opp for det var rett og slett ikke flere ungdommer igjen i menigheten, forteller hun.

- Så for to år siden grep de fatt i dette i menigheten og forsøkte å starte opp et ungdomsarbeid, men etter ett år forstod de at de trengte litt ekstra dra-hjelp. De kontaktet teamet fra «Sammen for Norge», og i løpet av det siste

året har de fått i gang to faste grupper. Ett ungdomsarbeid og ett for barna.

- Som regel er vi 5-10 ungdommer, men vi har vært oppe i 15 på det meste, forteller hun. - Også har vi fått startet et fast opplegg for de minste, der har vi også en fast gruppe som kommer sammen hver fredag.

Helene legger vekt på at dette er et arbeid i vekst og utrykker stor takknemlighet for at de har fått hjelp fra teamet til å få det i gang.

- Det er et veldig bra opplegg, det har gjort mye for oss og det har betydd veldig mye både for menigheten vår og for ungdommene og barna som kommer!

Foto: Lovsangsøvelse med SFN- teamet på Sion ved Neslandsvatn.

29

Respons:

TV-seer fra IS familie kom til Jesus Tilbakemeldinger fra arabiske TV-seere fortsetter å strømme inn over telefonen og de sosiale mediene.

Av Bente Rognmo Thakre En egyptisk TV-seer har ringt oppfølgingskontoret til Miracle Channel i Egypt en rekker ganger over flere måneder. Han var spesielt interessert i ett av Miracle Channels program som heter «Spørsmål om den kristne tro». Her er det anledning for muslimske seere å stille spørsmål om Bibelen og den kristne troen på direkten.

tro», og han begynte å stille sine egne spørsmål. Han hadde spesielt problemer med å forstå forløsningen, rettferdigheten og nåden. Men etter flere samtaler tok han imot Jesus som sin frelser. Hans store ønske er å få en Bibel, men det er vanskelig da han ikke kan motta den gjennom posten eller over internett.

Etter å ha fulgt dette programmet over en lengre periode og vurdert svarene han fikk høre, ble han overbevist om sannheten i evangeliet. Oppfølgingskontoret vårt forteller at han har tatt imot Jesus, men han har ennå ikke fortalt det til familien eller venner. Hans familie er IS tilhengere og han hevder at han vil bli drept med en gang om de oppdager at han er blitt en kristen. Oppfølgingskontoret vårt ber om forbønn for denne mannen, og spesielt at det skal være mulig å få han flyttet til en tryggere plass.

Hassan from Egypt: Hassan tok imot Jesus for fem måneder siden. Han ringer oppfølgingskontoret for å lese Bibelen sammen med en av oss over telefonen, slik at han kan få hjelp til å forstå Guds ord. Han er fullt overbevist om at Bibelen er Guds levende ord, og det det er Gud som taler til ham gjennom Bibelen.

Her er ytterligere respons fra arabiske TV-seere den siste tiden: Ahmed fra Saudi Arabia: Ahmed begynte å ringe rett etter nyttår. Han hadde også sett på programmet «Spørsmål om den kristne

Respons fra Facebook: Ephraim: «Miracle Channel er virkelig den beste av alle kanaler, alle programmene er flotte! Må Gud velsigne og bruke dere for å opphøye Hans navn over hele jorden.»

El Fehry: «Jeg kommer fra Mauretania. Jeg ser alltid på Miracle Channel, og jeg liker alle programmene deres, og spesielt det som handler om relasjonen mellom mann og kvinne i det første året av ekteskapet.»

Ereny: «Programmene deres er virkelig flotte, og dere, hans tjenere, er gode! Jeg vil gjerne være deres venn.»

Fethi: «Jeg er en muslim fra Algerie. Jeg vil gjerne bli mer lik Jesus. Hvordan kan det skje? Og jeg vil så gjerne at dere sender meg en Bibel.»

Jameel: «Jeg kommer fra Yemen. Jeg vi gjerne forstå de kristne, fordi jeg tror det er en fredens religion.»

30

Foto: En TV-seer fra Saudi Arabia som tok imot Jesus er fortvilet for han får ikke tak i en Bibel. (illustrasjonsfoto)

Foto: En TV-seer fra en radikal IS familie tok imot Jesus. Nå frykter han for sitt liv. (illustrasjonsfoto)

Respons fra telefonsamtaler: Mary fra Kuwait: Hun ringte til TV-programmet «Gud hører vår bønn», og hun spurte om forbønn for å bli gravid. Hun ringte oss tilbake noen måneder senere for å fortelle oss at nå ventet hun barn.

bevist om at dere er oppriktige og ærlige, ikke minst fordi dere er interessert i kommentarene til seerne, slik dere var med meg. Jeg håper alle TV-kanaler gjør som dere. Igjen, tusen takk.»

Youssef fra Algerie: Han ringte oppfølgingskontoret flere ganger i løpet av en måned, og nå har han tatt imot Jesus. Vi fikk lede han til en menighet i nærheten av der han bor. Han ringer fremdeles for å få hjelp med det han ikke forstår.

Miracle Channel er en av de store virkegrenene til Troens Bevis. Det er en arabisk satellittkanal som kringkaster evangeliet 24 timer i døgnet til 400 mill. seere. I 2014 var vi i kontakt direkte og indirekte med 2,3 millioner arabiske seere.

Respons fra E-post: Fouad fra Marokko: «God dag og jeg håper alt er bra med dere. Jeg mottok Bibelen jeg spurte etter. Tusen takk for at dere er så hjelpsomme!»

Said: «Tusen takk for programmet «Spørsmål om den kristne tro». Den andre gangen jeg så på det ble jeg over

31

Kjempet mot Gud i Villmarken Her er det personlige vitnesbyrdet til Cree høvding Kenny Blacksmith. Det som begynte med en troskamp ute i villmarken har ledet han til lederne for nasjoner og et utrettelig arbeid for verdens urbefolkning.

Av Bente Rognmo Thakre Jeg ble født på et Cree indianer reservat ved Mistissini sjøen i Quebec i Canada. Fra tidlig barndom husker jeg min mor, Margaret, som tok vare på oss. Jeg husker ikke min far, Charlie Blacksmith, men jeg ble fortalt han var en mild mann med et stort hjerte, en som ba mye og som fikk folk til å danse med felespillingen sin. En gang spurte jeg min mor hvordan han lærte å spille fele, og hun fortalte at en pelshandler hadde en gang gitt han felen i bytte, og at min far pleide å sitte med den nye felen sin nede ved elvebredden og herme etter lydene fra det brusende vannet. Hun nevnte også at da han mange år senere satte seg ned for å spille, kom landsbyfolk for å lytte og å danse til musikken.

Det er alt jeg vet om min far, kun historier om hvordan han var og hvordan han rørte ved vårt folk.

Min mor, på den den andre siden, er tilknyttet helt andre minner. Hun var landsbyens lege og brukte tradisjonell medisin for å hjelpe de syke. Da jeg vokste opp, var det min jobb å gå ut og samle alt hun trengte til medisinen sin. Hun var også en mild og kjærlig kvinne som tok godt vare på oss. Hun lærte meg så mye hun kunne, før jeg ble tvangsflyttet til en internat skole hundrevis av mil borte.

Flere år senere hørte hun evangeliet og tok imot Jesus som sin frelser. Jeg husker under opprøret mitt i tenårene at moren min elsket meg betingelsesløst, og stilte opp for meg mens jeg var på villspor. Det var denne kjærligheten, nåden og hennes åpne armer som gjorde at jeg visste at min mor hadde noe som

var virkelig i hennes relasjon med Jesus. Jeg elsket min mor veldig høyt og hadde stor respekt for henne, og jeg lengtet etter det hun hadde.

I 1975 giftet jeg meg med Louise, og sammen begynte vi å prate om kristendommen. Vi ble begge overbevist om vår egen synd og at vi levde et liv som ikke inkluderte Jesus. Vi observerte andre som sa at de var født på ny kristne, og vi snakket ofte om hvordan det ville være å leve et meningsfylt liv i tjeneste for Gud. Våren 1977 gav Louise hjertet sitt til Herren, og i juli samme året kom jeg etter.

Den høsten i 1977 fløy min mor, min stefar og min niese ut i bushen for å tilbringe det neste året med å jakte, sette feller og å fiske, det var slik vårt folk levde.

På dette tidspunkt kunne vi ikke kommunisere med hverandre på reservatet. Når vi var ute i villmarken for å jakte, ble de borte hele vinteren og vi ville ikke se dem igjen før neste sommer. Dagen før de fløy ut i bushen kom min mor på besøk og velsignet våre barn. Becky, vår datter, var bare en måned gammel og svøpt i vårt tradisjonelle Cree baby teppe. Jeg husker at hun tok henne i armene og velsignet henne. Så snudde hun seg mot meg og sa at jeg måtte ta godt vare på henne og alle våre barn. Hun sa at jeg måtte ære og elske min kone, også tok hun hånden inn i vesken sin og gav meg alle pengene hennes. Hun ba meg om å bruke dem viselig. Noen få dager senere kjøpte jeg min første Bibel. Det var den siste gangen vi så henne. Da de var i leiren sin to dager senere, hadde de en båtulykke, og hun og min niese druknet.

Vi fikk ikke høre om ulykken før to måneder senere. Innen den tid hadde jeg vokst i min relasjon med Jesus, jeg hadde lært å be for min familie, venner og landsbyen. Jeg hadde også bedt for min mor hver eneste dag, at hun skulle være trygg, fordi jeg savnet henne så sterkt.

En dag landet et lite sjøfly der vi hadde vår leir, og vi fikk høre nyheten om at min mor og min niese var omkommet. Jeg ble helt knust. Jeg kunne ikke forstå hvordan dette kunne skje. Jeg ropte til Gud mange ganger, og spurte hvorfor? Hadde jeg ikke bedt og levd slik Han ville? Jeg bestemte meg for at det å være født på ny, å leve som en kristen, ikke var verdt det, at Gud ikke hørte våre bønner. Sinne bygde seg opp inne i meg, og snart sluttet jeg å lese Bibelen og jeg stoppet også å be. Inne i meg anklaget jeg Gud for å tillate en slik ond ting mot min høyt elskede

mor og niese. Over flere måneder fortsatte kampen min mot Gud. Men i desember i 1977, da jeg var ute og sjekket fellene mine en nydelig vinterdag, slo jeg leir ved en elv og tente opp et bål for å koke te og noe å spise. Mens jeg hvilte meg, tok øynene mine inn skjønnheten av nysnøen som nettopp hadde falt. Det virket som om hele området blinket og skinte som diamanter i sollyset. Det var ubeskrivelig vakkert og jeg ble helt betatt av renheten og skapelsens ubeskrivelige skjønnhet. Så falt øynene mine på elven som gled dovent og skinnende nedover, og på ny kjente jeg sinne bruse opp inne i meg, mens jeg lurte på hvordan Gud kunne skape noe så nydelig som samtidig var så farlig at det drepte min mor!

Da talte Gud rett inn i livet mitt og sa: «Hvor var du da jeg skapte himmel og jord? Vet du hvor stor kjærligheten min er for din mor og alle andre mennesker? Han sa videre til meg at alt skjer fordi han alene kjenner tiden, planene og hans vilje.» Da skjønte jeg at jeg trengte å komme tilbake til Gud. Mine foreldre var borte, den eneste jeg nå hadde var min himmelske far som kunne vandre gjennom livet sammen med meg. Jeg ba Gud tilgi meg for mitt sinne, og i min ensomhet kom Han nær meg. Fra den dagen ble min vandring med Gud fylt av drømmer og visjoner gjennom årene.

Min kone og jeg hjalp etterhvert til med å få oversatt Det Nye Testamentet til Cree. Etter å ha tjent mitt folk som leder for skolestyret, overhøvding, i bystyret på reservatet vårt og i andre funksjoner, hørte jeg den stille stemmen til Herren spørre meg om jeg elsket Han høyt nok til å forlate alt for Han, uansett hvor Han sendte meg. Kort tid deretter flyttet Louise og jeg og våre barn til Ottawa. Dette var veldig tøft for oss da vi ikke kjente noen i Canadas hovedstad, og vi var avskåret fra vårt folk og vår måte å leve på, men dette var vårt kall.

I 1997 stiftet vi «Gathering Nations International» og begynte å reise rundt i hele verden ettersom Han ledet oss.

Vi holdt en rekke internasjonale lovsangs samlinger der vi kalte urbefolkningen i nasjonene til å komme sammen og sitte ved føttene til vår himmelske Far. Vi fortsetter å bygge relasjoner med alle nasjoner og folkeslag som våger å stå fast i enhet som Guds familie. Vårt hjerte er å elske og omfavne alle folk.

Kilde: Gathering Nations International

33

Slik jeg ser det:

For noen løfter!

Anne Christiansen, Kai Johansen, Svein Andersen, Arnfinn Clementsen, David Andrè Østby

For et drøyt år siden flyttet Jesus Church inn i Markus kirke, i sentrum av Oslo. Vi hadde vært uten fast menighetslokale i en årrekke, og det var ingen liten jobb å rigge alt utstyr opp, og alt utstyr ned, hver gang vi hadde møte. Gleden var derfor meget stor da vi fikk muligheten til å flytte inn i Markus kirke på St. Hanshaugen, og vi takker Gud for muligheten til å samles og holde gudstjenester i det vakre kirkerommet som er bygget til Guds ære.

Her er det godt å be også skal jeg si deg! Det å be i denne kirken en tidlig morgenstund, under det flotte taket der ulike skriftsteder preger utsmykningen, er til stor inspirasjon. Bønnene til den levende Gud er en del av det skjulte livet som har preget troende til alle tider.

Skriftsteder som gjengir Jesu egne ord knyttet til bønn, rommer nesten ufattelige løfter. De har vært tilgjengelig for troende i alle sammenhenger, i alle generasjoner etter at Jesus talte dem ut. I Matteus kapittel 18, sier Jesus: «Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» For et løfte! Kan det gis en sterkere oppmuntring i forhold til å stå sammen i bønn!? Dersom to (!) av dere bli enige… To er nok! For en oppmuntring til hjemmet! For en oppmuntring til vennskapet! For en oppmuntring til ekteskapet!

Jeg husker godt hvilket inntrykk det gjorde første gang jeg som ganske fersk etterfølger av Jesus fikk oppleve å møte noen som hadde forstått disse prinsippene og tatt dem på alvor. Et ektepar var blant dem. De hadde bestemt seg for å legge konkrete bønnemner fram for Gud i bønn. Disse skrev de ned i en notatbok de hadde for dette formålet. På den ene siden skrev de ned bønneemnet, og på motstående side krysset de i tur og orden av og noterte bønnesvarene!

Fatter vi rekkevidden av den velsignelsen som ligger ferdig for den som går sammen med én annen i en slik «enighets-bønn»? Paulus og Silas holdt bønn i midnatts-timen i fengselet i stedet for å krangle om hvem som hadde skylden for at de hadde havnet der. De fikk erfare Guds mirakuløse kraft!

34

De første kristne holdt fast på bønnene, de ba med ett sinn og én stemme. De var i én akkord, de var samstemte. Da Peter havnet i fengsel står det at menigheten ba inderlig til Gud for ham. Deres bønner løste ut bønnesvar som endret situasjonen fullstendig! Herren endrer historien når hans folk vender seg til ham i bønn. Guds Ord gir løfter til ett rettferdig menneske som ber: Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye, sier Jakobs brev. Herren gir som vi har sett løfter til to som bestemmer seg for å stå sammen i bønn, og i 2.Krønikerbok 7, ser vi eksempel på hvordan Herren utfordrer hele sitt folk som hans navn er nevnt over til å ydmyke seg og søke ham i bønn. Slik ville han lege landet.

Jesus levde et liv i bønn og innvielse innfor Faderen.

Han ba takkebønn før han brøt brødet og delte ut mat til over fem tusen av fem brød og to fisker, og det er ikke underlig at disiplene etter å ha vandret med Jesus sier: «Herre, lær oss å be!» Det er enorme løfter knyttet til det å be til den levende Gud. Vi vil være med i det Gud gjør i vår tid. Guds menighet reiser seg, og Guds rike går frem der Guds menighet ber. Tenk hvor mye frukt himmelen kan se gjennom troende som bestemmer seg for å bli enige i bønn og stå fast på Guds løfter!

God sommer!

Det handler om å bry seg

Foto: Thomas Hyttedalen fra Credo Kirken, Pastor Va i Yangoon og Rune Edvardsen.

Vi møter Rune Edvardsen en travel hverdag like før han skulle reise på en toukers lang utenlandstur til Afrika og Asia. Han er stadig på farten for å fullføre oppdraget.

Mens han er på reise arbeides det med årets Sommerstevne i Sarons Dal, og Rune gleder seg til å ta imot alle stevne-deltakerne.

Av Bjørn Olav Thune - Sommerstevnet handler om å fullføre oppdraget. Det blir en oppfordring og en purring til å fullføre oppdraget som vi alle er kalt til å gjøre som Guds menighet på jord.

Der er jo Stevnet en veldig fin samlingsplass for veldig mange fra ulike sammenhenger. Vi tror at forkynnerne som kommer her har fått noe som de kan dele med andre, først til hele Norge, men som skal ha gjennomslagskraft i hele verden. Det er derfor vi driver Stevnet, sier Rune Edvardsen.

Koordinering og planlegging for hvert framstøt du skal gjøre må til. Før stevnet er du ute på reise også, nettopp på grunn av oppdraget?

- I rundt tre år har vi vært i en veldig spennende fase hvor vi ekspanderer virksomheten og går inn i nye områder. Det er helt avhengig av at vi er i forkant på nettverksbygging for å plassere evangeliet i forskjellige land. Sørøst-Asia er en veldig stor satsing for oss, og ikke minst den spesielle satsingen vi gjør i Zanzibar for å prøve å vinne en liten muslimsk nasjon, i nasjonen Tanzania, som stort sett er totalt lukket for evangeliet. Det kreves jo

arbeid, strategier og tankeganger og jeg tror Mesteren har lært oss at vi skal være listige som slanger, være modige og være i tiden. Vi skal være der blant og med folket slik som Jesus var. Mine reiser nå er for å legge opp nye framstøt i Burma, et nytt område for oss, selv om min far jobbet med Assemblies of God og flere der helt fra 70-tallet. Nå er det ei ny tid og vi satser på to forskjellige fronter, med 150 forskjellige menigheter i Yangoon med en kampanje, og i grense områdene mot Thailand med etniske generaler. Dette skjer i samarbeid med Thai organisasjoner som er fra etniske grupperinger og som driver trening av unge som skal inn i feltene for å evangelisere. Det viktigste er at vi etablerer nye innfødte evangelister. Det er nummer én! Det er blant folkegruppene Karen, Chin og flere andre. I Yangoon kan vi jo nå alle folkegrupper.

Står det nye innfødte evangelister klare, eller må de håndplukkes og trenes opp først?

- Det er begge deler, men når jeg treffer nye nettverk er det alltid folk som er klare fordi vår Herre har gjort de 35

klare, og de er tente for å nå sitt eget folk, men så har de ikke alltid ressurser og vet ikke helt hvordan de skal gjøre det. Det er jo en kombinasjon av det, og det å trene opp andre gjennom bibelseminarer. Det er andre som tar seg av det, vi ønsker heller å være et tilbud for de som kommer ut fra slike bibelskoler, og for ordinære evangelister som har vokst opp i en menighet og i et fellesskap. Det er mange som er klare. På den siste turen jeg var nå i Asia fikk jeg 30 nye innfødte evangelister.

Jeg vet at du ofte har sagt at du har tvilt mere på deg selv enn på vår Herre. Hva mener du med det?

Foto: Fra grunnsteins nedlegging og åpning av Dina Zanzibar, et senter for barn og fattige som trenger hjelp.

Foto: Dina Stiftelsens mobile klinikk på Zanzibar. 98 prosent muslimer bor på øyene her. Klinikken med fire kristne og fire muslimske leger pluss team åpner opp for evangeliet og brobygging mellom folket der.

Foto: Oppfølgingskontor i Thailand som Na, Pastor Nirut og Tai driver.

36

- For meg selv er det helt klart slik. Det og skulle være en misjonsgeneral som sier til troppene at nå skal vi flytte oss hit eller dit, det krever jo at jeg får med meg de som skal stå bak. Den største utfordringen i dag er vel å få vekket opp forståelsen og muligheten til å nå verden med evangeliet fort. Det er sikkert mange måter å gjøre det på, men en måte jeg tror 100 prosent på er: hadde alle kristne kirker og menigheter som har blitt plantet i denne verden i dag, i Vesten og andre steder, som har fått Guds herlighet og Guds salvelse, Den Hellig Ånd midt i blant seg, et trygt hjem og en plass vi får åndelig mat, hvis de hadde sett ut over denne verden og sagt at vi skal plante nye menigheter og vi skal sende ut nye misjonærer, så hadde jorden sikkert kunnet blitt nådd på et par år! Det kan kanskje høres vilt ut, men vi er ufattelige mange som har tak i kraften og evangeliet i verden. Det tar ikke så mange stegene per menighet eller per enhet for at jorden skulle bli dekket av evangeliet.

Du mener vi holder evangeliet for oss selv?

- Ja, utfordringen er å få det ropet, «Makedoniaropet» eller hva du enn kaller det, til å gjalle inn i hjertene. Herrens legeme er i dag dessverre litt handlingslammet og litt bekvemmelighets preget. Mange av oss har nok hatt det godt for lenge og glemmer hvordan det var når nøden, vekkelsen og ropet var der, når vi selv var i syndenød og vi ikke var sikker på oss selv. Noe av det har vi glemt.

Ropet om at Jesus har frelst alle mennesker har stilnet litt, spesielt i Vestens menigheter, når det står på å ha ressurser nok til å bidra. Jeg tror vi også blir bundet av frykt når vi ser at andre tordner fram, slik som ISIL og en del fundamentalistiske ting reiser seg, og det er masse i nyhetsbildet av hat og vold som raser imot oss. Da blir vi mest redde og fryktsomme, men det er i disse tider vi burde reist oss med evangeliets kraft og fane og reddet mennesker! Det er jo ikke så farlig heller om de tok oss?

Vi reiser jo hjem til Himmelen.

Du har sagt noe om å leve i risiko. Kan du utdype det ytterligere?

- Ja, «risikoen» er jo å komme rett i Faderens hender.

Men, selvfølgelig er det mye å være redd for og frykte av piner, det skal vi ha full respekt for, men i det store og hele så er forsikringen i orden. Jeg tror nok at noe av dette gjør oss handlingslammet, men det er jo mye større Jesusvekkelser på jord enn det er vekkelser blant disse fundamentalistene, men noen av disse områdene er ikke nådd med evangeliet om Jesus enda.

Du når noen som andre ikke når fordi du er deg selv, og at du spiller på deres bane, stemmer det?

- Ja, hvis jeg forstår spørsmålet ditt rett tror jeg nok at det er veldig riktig at ut fra personligheter, handlingsog tenkemåter og ut fra hvor vi står i livet, så er nok den omkretsen som vi ser klarest og kommuniserer best med, den som vi treffer best også. Jeg tror jeg er heldig som har vokst opp med et veldig åpent sinn. Ikke minst gjennom det som min far og mor har fått vært med på så har jeg sett gjennom hele oppveksten, det som jeg får se hver dag i dag, at det som er umulig for mennesker skjer. Jeg har nok få sperrer på hva som egentlig er mulig i Gud. Nå prøver ikke jeg å være veldig overåndelig, og de fleste kjenner meg ikke slik, men Gud har en plan som skal gjennomføres. Samme hvor små og store vi føler oss oppi den planen, så er Hans plan den samme. Og det er helt riktig at vi når forskjellige mennesker og vi ser forskjellig på tingene.

Det er jo styrken i å være mange. Men vi må jo ikke da kritisere andre som har litt andre måter å være på. Vi må elske og fremelske hverandre og se bredden og mengden. At jeg får litt pepper gjør meg ikke så fryktelig mye, det skal jeg være veldig ærlig på. Jeg tror også at i det kristne store landsbildet i Vesten så trengs det noen opprørere. Vi trenger noen som tør å sprenge litt rammer. Det er vel ingen som har sprengt flere rammer enn Jesus. Han bygde ikke murer, han reiv de ned. Når det er sagt, må vi jo aldri miste fokus på hva som er brodden i evangeliet, men jeg tror det må rives en del murer for at vi skal se folket strømme til Jesus.

Du har kommentert sosiale medier i det siste.

Du syns det er ille å se trakasseringen av andre mennesker på nettet?

- Samfunnet speiles jo i sosiale medier og vi får vite mye derfra. Der kommer folk med ytringer og meninger som de ellers ikke ville ha sagt på en talerstol. Plutselig

tror de at de er anonyme når de sitter hjemme og klikker på et tastatur, men det er veldig offentlig. Tar du et speilbilde av alt det som jeg leser på Facebook, for å ta min egen situasjon, og da må jeg jo klandre meg og mine venner for det, da blir jeg redd. Vi hevder at vi er verdens beste demokrati og vi vet alt om hvordan tingene skal være. Det er ikke noen som er mer protektive i dag enn nordmenn. Alt koster penger, når vi tenker på en flyktning eller et menneske i nød så begynner vi å diskutere hvor mye det koster? Jeg tror noe av den ånden som var når Norge trengte å bygges opp og ikke alt var velstand, har vi mistet. Hvor er empatien vår?

Du får jo delt evangeliet også når folk får hjelp?

- Evangeliet for meg er kjærlighet. Selvfølgelig er det jo kjempekraft i proklamasjon og ord, gjennombrudd, og når du tar tak i den åndelige verden og forkynner inn i menneskenes liv. Troen kommer jo av forkynnelsen.

Det er også en annen «forkynnelse» som av og til må komme i forkant, og det er virkelig reell sannhet og kjærlighet, å bry seg om menneskene. Det går hånd i hånd. Det er klart at hvis vi forkynner det bildet som vi gjør for eksempel på sosiale medier i dag, og de fattige rundt om i verden leste det, så tror jeg ikke vi hadde fått så mange poeng på skalaen om vi var ute for å fremføre kjærlighetsbudskapet. Vi hadde nok blitt satt på den andre sida, tror jeg.

- Det å bry seg er Jesu budskap i et nøkkelord. Han brydde seg. Hvorfor døde han for oss? Han gjorde det av kjærlighet, han brydde seg. Han hadde medfølelse og ville ikke at vi skulle gå fortapt. Han ville vi skulle bli reddet. Han gjorde det ikke for å komme i ei flott bok, sånn at det kunne bli skrevet mye bra om han, avslutter Rune Edvardsen.

37

Gir Arabiske familier tilbake familiedrømmen Et nytt TV-program på Miracle Channel for arabiske foreldre krysser sosiale og religiøse barrierer for å hjelpe arabiske TV-seere å bygge sunne familier basert på moderne kunnskap og sunne prinsipper.

Av Bente Rognmo Thakre Den store arabiske familiedrømmen er like variert som den kulturelle, religiøse og nasjonale folkegruppen de identifiserer seg med. Drømmen kan være å sitte samlet til et rolig familiemåltid eller å reise på ferie sammen.

Kanskje det er like muligheter for døtrene eller hjelp med barnet som har spesielle behov. På grunn av manglende offentlig informasjon i de fleste arabiske land, er det lite kunnskap om spesielle behov hos barn som ADHD eller autisme. Eller kunnskap om hvor viktig det er for familien at begge foreldre tar aktiv del i barnets oppvekst.

38

- Hvordan foreldrene forholder seg til barna er veldig forskjellig, men de har alle behov.

Ved å ta opp en rekke tema på programmet, håper han at han kan sette familiene på den rette veien til å nå deres individuelle drømmer og mål som familie. Dette inkluderer veiledning om hvordan de forholder seg til barn med spesielle behov, hvordan gjenkjenne symptomer og hvordan en best kan støtte dem.

Dr. Rafik Refaat jobber til vanlig i den offentlige helsesektoren i London der han har ansvaret for å koordinere hjelp og støtte til over 800 000 engelske familier mens han har tilsyn med rundt 70 leger.

Opprinnelig fra Egypt, deler han nå sin ekspertise med Troens Bevis sin arabiske satellitt kanal for å støtte og styrke familier i den arabiske verden.

- Et av problemene i den arabiske verden er at folk generelt har veldig lite kunnskap om barn med spesielle behov slik som ADHD og OCDC, som det finnes god hjelp for i dag. Vi kommer også til å snakke om hvordan det berører barna å leve med foreldre som er rusavhengig, og også vold i hjemmet. Et annet tema vil være hva som skjer når en av foreldrene har psykiske problemer, hvordan det påvirker barna og hvordan en hjelper barna med å takle det, forklarer Dr. Rafik.

- Det er nå 24 år siden jeg forlot Egypt, men mitt ønske er å hjelpe arabiske familier på tvers av økonomiske og religiøse skiller, sier han.

Han håper programmet kan være til støtte og at det kan påvirke foreldre til å oppsøke hjelp for å komme seg videre.

Muslimer tar imot Jesus som sin frelser

Foto: Ester sammen med sin minste sønn.

Foto: Ester fra Zanzubar.

Foto: Ester med familien sin.

På midtsidene leste du om vår innfødte evangelist Ester fra den muslimske øya Zanzibar.

Hun tenker først og fremst på å være lydig mot Den Hellige Ånd og er ikke redd for å ta risikoer. Hun ser mange muslimer komme til Jesus på tross av forfølgelse. Bare gjennom noen bursdagsfester har 15 kommet til tro.

Alt dette kunne hun ha trukket seg tilbake fra og bare levd for seg selv, men «Han døde for alle for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for Han som døde og sto opp for dem.» (2.Kor.5:15 NB) Vi har flere enn tusen innfødte evangelister som Ester som går til de unådde. Mange av de melder om den samme overgivelsen til oppdraget. De trenger din støtte for å utføre Oppdraget!

Bruk vedlagt giro eller kontonummer 3080 30 43007 i Norge.

Du kan også gi en gave med VISA/Mastercard på troensbevis.no eller sende en SMS med TRO (beløp) til 2377.

39

SARONS DAL

11. -19.

JULI

2015 2015

SOMMER STEVNET

B-blad. Returadresse: Troens Bevis, Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal, Norway

k

07 SØR / GEVIR

RUNE EDVARDSEN JONAS GAHR STØRE KNUT ARILD HAREIDE CARL-GUSTAF SEVERIN EGIL SVARTDAHL / GINA OG ØYSTEIN GJERME / ÅGE ÅLESKJÆR JOSTEIN KROGEDAL / BISKOP STEIN REINERTSEN / STINA OG KAI JOHANSEN BJØRN BJØRNØ / KJETIL AANO / ANDREAS HEGERTUN / STEN SØRENSEN / KJELL MARKSET ARNFINN CLEMENTSEN / GUNNAR JEPPESTØL CHRISTIAN INGEBRIGTSEN / MONICA OG HÅVARD KILVÆR / BØRUD SVERIGE / JARLE WALDEMAR / SHIMMER JANNE OG KÅRE SKULAND / EMELINE OG SUNNIVA / HEIM SYNNØVE AANENSEN / LISA BØRUD / ANITA HERNES OG TOM MAGNUSSEN troensbevis.no/sommerstevnet