LAOS:
PAKISTAN:
DIGITAL KAMPANJE NÅR
SIDE 18 SIDE
TID FOR Å TA EVANGELIET
UNÅDDE I PAKISTAN SIDE
NED FRA TALERSTOLEN
18
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING
Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no |
Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS
REDAKSJONEN
Nettsted: troensbevis.no
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad
Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Harald Mydland, Arnfinn Clementsen, Wendy Wakode og Sten Sørensen.
ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377
Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
Hvordan klarer vi å skygge for verdens beste budskap? Det er nåde, tilgivelse, hjelp til de trengende, nye muligheter, frelse, ingen fordømmelse osv. Isteden snakker vi om homofili, kjønn, mot muslimer, abortsak og avkristning. Jesus utstråler nåde og sier at alle kan komme til ham. Han vil gi alle liv og trygghet.
Når dette skrives er jeg i Uganda der folk av en eller annen grunn har stor respekt for Jesus og kristentroen – om de går i kirke eller ikke. Det spilles gospel og lovsang på klubbene og barene og folk reagerer positivt. Sjelden vil noen si at Gud må være ond siden han ikke griper inn i vanskelige ting. Nei, de har heller stor respekt for kristentroen.
Kan det hende at folk her er mere nådige og forstår at ting ikke er perfekt? De forventer ikke at andre skal oppføre seg bedre enn de selv, slik mange i vårt samfunn gjør. Uganda har 84 prosent kristne og det praktiseres bønn i Parlamentet og skoler. Men det er samtidig stor korrupsjon og interne problemer med å ha empati for sine egne. Heller ikke i Uganda er det perfekte tilstander.
I Vesten er det store oppslag når noen hundre samles i universitet eller bedehus. Det kalles vekkelser. Jo, det er det, men ikke store vekkelser. Man er desperat etter å oppleve mer. Men søker ikke det apostlene opplevde da de modig dro ut med budskapet om den oppstandne Jesus som kom for å frelse verden.
Samtidig skjer verdenshistoriens største vekkelser i land slik som Iran og i mange nasjoner i Asia og Afrika. Vekkelser skjer der folk involverer seg i å nå unådde og utelatte.
«Angrepsrekka» er på benken i vestlig kirker. Forsvaret jobber for fullt med å forsvare seg. Det er på tide å gå lenger opp på banen. Da skjer alt vi er desperate etter.
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin egen sønn som soning for våre synder.
Dette er budskapet som endrer alt.
I tidligere generasjoner har kirken hatt en voldsom makt over folket. Den har vært leverandør av verdier som ikke bare har vært gjeldende innenfor kirkens vegger, men også i hjem og samfunnsliv. Mange av verdiene har vært sunne og løftet opp en grunnleggende respekt for liv. Måtte kirken fortsatt ha – ikke makt – men innflytelse i vårt samfunn. Dette avhenger blant annet av hvordan vi som kirke håndterer urett som oppdages innad i kirken og hvordan vi møter verdispørsmål som kommer opp i nåtid og framtid. Et slikt spørsmål er maktforhold mellom kjønnene. Historisk sett har kvinnene kommet dårlig ut, og skal vi være ærlige er det fortsatt en vei å gå. Men hvordan er dette sett fra Guds side?
Mannen har alltid hatt et fortrinn, og mange mener å finne belegg for det i Skriften – at slik er det ment fra skapelsen av. På Jesu tid ble ikke en gang kvinnene regnet med når man telte en folkemengde. «Jesus mettet 5000 menn foruten kvinner og barn». Kvinnene hadde en underordnet plass.
Ordet underordning klinger dårlig i vår tid. Alt som smaker av makt og manipulasjon skal en være på vakt overfor. Det har skjedd altfor mange overtramp der den «sterke part» har tatt seg til rette og misbrukt sin posisjon. Dette har skjedd både i hjem og kirke, og skadene har vært store.
Jesus viser en annen holdning til kvinnene enn hans samtid gjorde. På den tiden var det uhørt av en mann å snakke med en kvinne ute på gaten. Nettopp det gjør han i historien om den samaritanske kvinnen ved brønnen. Heller ikke kvinnen som ble grepet i hor – ble stående som den eneste skyldige – den som er uten synd, kan kaste den første sten. I tillegg lot han en kvinne, som mest sannsynlig hadde tjent sine penger på unevnelig vis, bruke sine verdier til å salve hans føtter. Han tok imot hennes hengivenhet – selv om mange andre ville ha rynket på nesen.
Ikke en eneste plass kan vi lese at Jesus behandlet kvinner på en nedverdigende måte. Han viste alltid en
dyp respekt for dem som mennesker. Heller ikke kan vi lese at Jesus framhevet menn framfor kvinner. Men han gikk heller ikke i fakkeltog eller holdt protesttaler for å endre kvinners stilling i samfunnet. Det var mange kritikkverdige ting som skjedde i samfunnet da som nå, men Jesus måtte fullføre sitt oppdrag. Det betyr ikke at han syntes at uretten var akseptabel. Jesus skulle hjelpe menneskeheten – ved å forandre menneskers hjerter. For hvor kommer vel uretten i verden fra – jo, nettopp fra menneskers hjerter. Jesus viste med sitt liv i møte med menneskene at kvinner skulle vises respekt.
I denne lederen heier jeg på kvinnene. Takk at dere finnes – og for alt dere gjør i Guds rike!
For Herrens øyne farer over hele jorden for å styrke dem som har den riktige stilen og det uttrykket som er helt med Ham. (2. Krøn 16:9)
Jeg håper du la merke til den falske omskrivningen av 2. Krønikebok 16:9. Hvor absurd ville det ikke ha vært hvis Gud var selektiv med sin velsignelse etter dette premisset?
Originalverset peker naturligvis i stedet på «dem som har et hjerte som er helt med Ham.»
Gud er ikke smal I «teorien» vet vi at det er et fantastisk mangfold i Guds rike.
Likevel er det påfallende hvor raskt vi reduserer våre samtaler til å handle om hva som er «det rette»: Rett sanguttrykk, rett forkynnerstil, rett gudstjenesteform, rett tjenestegave og rett betoning. Sekterismen i oss vil alltid være selektiv og søke etter ytre bekreftelser på at «vår vei var den rette».
«Gud har satt disse i menigheten,» er imidlertid den vidunderlige ordlyden i flertall når Paulus beskriver mangfoldet av ulike gaver Gud har beriket oss med. (1. Kor 12:28)
Videre spør Paulus: «Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Kan alle gjøre undergjerninger?» (1. Kor 12:29)
Vår rent personlige preferanse eller personlige erfaring av hva som gir oss «gåsehudfaktor», eventuelt mangel på dette, er en altfor smal målestokk på hva Guds velsignelse og Guds nærvær er.
Også på vei ut av et stevne eller en konferanse er kanskje ikke spørsmålet i så stor grad hva vi «likte best», men hvilken betoning og hvilket budskap de ulike gavene betjente oss med.
Tydelig retning, mange impulser Evnen til å la seg inspirere, uten å antyde at alle umiddelbart burde imitere, er en ferdighet vi bør utvikle mer.
For selv om det er en rikdom i mangfold, er jeg også blant de som tror det er klokt av en kirke eller et miljø å ha en strategi man er trofast mot over tid. At man ikke lar seg «kaste hit og dit» av det som til enhver tid synes å være det attraktive.
En slik tankegang er fullt forenelig med å samtidig la seg inspirere av og lære av de som gjør ting annerledes. Det betyr ikke at vi må «bli som dem», men at vi kan ta imot friske impulser og justeringer langs veien, mens vi samtidig er tro mot det målet og den retningen vi selv er kalt til.
«Det er gavene som tilhører oss, ikke vi som tilhører gavene»
Denne tilsynelatende lille nyansen utgjør egentlig den store forskjellen:
Ulike gaver - enten det er ulike forkynnere, ulike sangere og ulike tjenestegaver – er nemlig gode tjenere, men dårlige herrer.
Vi behøver ikke å la det som var ment å tjene oss, bli til noe som identifiserer oss.
«Alt er deres» sier Paulus med raushet til sine lyttere i Korint, med henvisning til ulike gaver som Apollos, Paulus og Kefas. Eller som i en annen oversettelse: «Alt hører dere til, men dere hører Kristus til»
Og det oppsummerer egentlig hele saken: Alt hører oss til, men vi hører Kristus til!
Zoé Kristiansen fra Troens Bevis var først ute som taler på en to dagers digital kampanje rettet mot Marwari folket i Pakistan. Allerede første kvelden kom 1600 til tro! Flere vitnet også om helbredelser.
- Det var veldig spesielt, jeg fikk se de som jeg prekte til på skjermen mens jeg talte med tolk, forteller Zoé.
Kampanjen ble arrangert av Mission Asia på Froland og Gå ut Misjonen i Sverige. Mission Asia har en 24 timers satellittkanal som blir sendt fra Froland til Pakistan og India på hindu, urdu og punjabi.
- Jeg prekte til et unådd folkeslag som heter Marwari gruppen, det var første gang de fikk høre evangeliet. Det var en kampanje som skulle gå over to dager, og jeg var først ute, mens Daniel Backrud fra Gå ut mission talte den andre kvelden, forteller Zoé.
Jabran Inyat, leder for satellittkanalen Mission Asia som stod bak den digitale overføringen, kommer selv fra Pakistan, der han har virket som evangelist i flere år. Etter 10 år i Sverige der han jobbet for Kanal 10 Asia, var han med på å lansere Mission Asia fra Norge for 2,5 år siden, og bor nå fast med familien sin på Froland.
- Som evangelist har jeg et spesielt hjerte for unådde folkegrupper. Da vi fikk høre om Marwari folket bare visste jeg at vi måtte gjøre noe, forteller han.
Fra 2001 og frem til nå har Jabran stått for 80 kampanjer i Pakistan, de 30 siste er digitale kampanjer styrt fra Norge!
Marwari folket kom til Pakistan da India ble delt i 1947. I Pakistan er de blitt sett ned på da de er hinduer, og ikke muslimer, forklarer Jabran. De har levd som et slavefolk og er ekstremt fattige. De bor i hytter, har ikke strøm og barna får ikke skolegang. I tillegg har de personlig en svært streng kultur, der bl.a. kvinner ikke har lov til å ta utdannelse.
- Det er noe vi ønsker å gjøre noe med. Vi vil forandre dette ved å bygge skoler og også gi kvinner tilgang til utdannelse, forteller Jabran.
Gjennom de digitale kampanjene er det plantet 46 husmenigheter blant Marwari folket. Gå ut Mission betaler for de digitale kampanjene, i tillegg til underhold av 6 lokale pastorer, som også har flere evangelister til å hjelpe seg. Det er disse som er til stede og følger opp de digitale kampanjene lokalt. Men det innebærer mye arbeid. Det lokale teamet må sette opp egen internettforbindelse, telt og fremviser og strøm tilgang.
- Vi ble så glade da vi oppdaget at Jesusfilmen var oversatt til Marwari språket, i tillegg til de fire første evangeliene. På kampanjene viser vi først Jesus filmen inne i møteteltet, deretter den digitale overføringen der Zoé talte, med frelsesinnbydelse og forbønn. Alle som kommer på møtet får også med seg en lydbibel hjem.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Zoé Kristiansen, som selv er halvt pakistansk, forteller at for henne ble det en helt spesiell opplevelse å få dele evangeliet med den unådde folkegruppen i Pakistan.
- Det var mange som kom frem og tok imot Jesus, og mange som kom frem og fortalte om helbredelser. Det opplevde jeg veldig spesielt. Jeg ba på møtet spesielt om at folk med ryggsmerter og blinde skulle bli helbredet. Og det var det flere vitnesbyrd om! Det er spesielt når jeg selv er halvt pakistansk, og jeg får en enorm beundring for Gud, og hva Han kan gjøre.
- I tillegg er det litt spesielt å merke at Guds kraft fungerer over Zoom!
Zoé Kristiansen er pastor på YouthPlanet under Stevnet. Daniel Backrud fra Gå ut Mission er i år med som taler under Stevnet. Se hele stevneprogrammet på tbve.no
Zoé Kristiansen taler digitalt over Zoom til en forsamling i Pakistan. 1600 tok imot Jesus den kvelden. Forsamlingen i Pakistan fikk se Jesus filmen før talen. De hadde aldri hørt evangeliet før. Reaksjonen til forsamlingen viser at flere var veldig overrasket over det de fikk høre. Denne jenta er tydelig grepet av Jesus filmen og budskapet.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
En dame vitnet om at hun de siste 3 årene hadde smerter i ryggraden. Hun kunne ikke sitte. Men på møtet, etter å ha hørt Guds ord, kom troen inn i livet hennes, og hun ble helbredet. Nå kan hun sitte og gå skikkelig og det er ikke lenger smertefullt.
For fire måneder siden mistet en dame synet, hun kunne ikke se. Men etter forbønnen, fikk hun synet tilbake.
I 4,5 måneder hadde en dame smerter i ryggen og hun kunne ikke gå, men under møtet kom hun løpende
opp på scenen og vitnet om at Jesus helbredet henne. Hun brøt kulturens skikker med dette, og Jesus satte henne fri.
En eldre mann kunne ikke sitte de fem siste årene, og hadde problemer med å gå, men på møtet løp han opp på scenen og vitnet om at Jesus hadde helbredet han.
En kvinne hadde kroniske brystsmerter i 15 - 20 år. Hun kom opp på plattformen og vitnet om at Jesus hadde helbredet henne. Ære til Gud.
Dina Music Fest:
Den 15. april holdt Dina-stiftelsen en solidaritetskonsert i Sarons Dal for å skape oppmerksomhet rundt barn med spesielle behov. Med underholdningssjefen fra Kristiansand Dyrepark som kveldens konferansier, var det duket for en engasjerende opplevelse med medvirkende artister og innslag.
Tekst: TB redaksjonen
Globalt lever 1 av 7 med en funksjonsnedsettelse, de fleste i fattige land uten en reell sjanse til å komme seg ut av fattigdom. På konserten i april inviterte Dina-stiftelsen til en felles innsats for noen av disse menneskene hvor det akkurat nå bygges en hel omsorgsby i Uganda for barn med nedsatt funksjonsevne.
- Det ble en fantastisk kveld med en artistrekke på samme scene som en skal lete lenge etter. Vi skulle ønsket at enda flere hadde fått med seg denne kvelden som handlet om mer enn de nydelige artistene, nemlig mennesker som er blant de minste av de minste, og som trenger vår støtte, omsorg og kjærlighet. Rune Edvardsen har virkelig truffet en nerve i et globalt perspektiv, sier Glenn Tønnessen, leder for Sarons Dal arena.
Først ut var Sofie Fjellvang som er kjent fra The Voice, Melodi Grand Prix og Beat for Beat. Sofie er en kristen artist som imponerte tilhørerne med en enorm stemmeprakt, utvilsomt i det nasjonale toppsjiktet.
Hun ble etterfulgt av de lokale sangtalentene Kirsti Lie Carlsen og Adele Lovise Kvinlaug, sistnevnte kun 11 år gammel imponerte i sangduetten Du Sier (You Say) sammen med Hilde Selvikvåg.
Selvikvåg, som imponerte med sin sarte og varme stemme på dialekt, er listet med hele 8 spor på NRK P1/ P3, og har markert seg som en av Norges mest spilte norskspråklige artister.
Sist ut var TV-kjente Lewi Bergrud som virkelig er en eksplosjon av energi og overraskelser. Gjennom sin del av konserten klarte han å formidle håp, trøst og godhet gjennom sine gode sanger og flotte stemme.
Kvelden ble akkompagnert til et strålende husband ledet av den erfarne og drevne trommisen Jan Aril "Kniksen" Moi og ledet på en flott måte av konferansier Anette Lindekleiv.
Mye har skjedd i utviklingen på forskjellige fronter de siste årene. Ikke minst hvordan mennesker kommuniserer og hvem de lytter til. Rune Edvardsen mener tiden er inne til å tenke bredere, også på misjonsfronten.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Rune Edvardsen, leder for Troens Bevis Verdens Evangelisering, bruker store deler av året ute i misjonsfeltene. Der støtter han arbeidet til lokale evangelister, samtidig som han selv har stått bak utallige kampanjer og musikkfestivaler for å nå verdens yngre generasjon med evangeliet. Han er ikke i tvil om at det er store endringer på gang i misjonsfeltene.
- Dette med å nå bl.a. mennesker med spesielle behov, slik vi nå har startet å gjøre med Aksjon Ingen Utelatt, er en ny måte å tenke misjon på, forklarer Rune Edvardsen.
- Det er tradisjonelt store grupper mennesker vi alltid har fokusert på, slike som folk bak jernteppet, muslimer, hinduer, buddhister. Vi henger lapper på målgrupper. Også har jeg oppdaget at det er en målgruppe som ikke så mange har tenkt på. Det er én milliard mennesker som er annerledes født enn det vi er. Da er du i en kategori hvor du har helt andre ting å kjempe imot. Ikke minst det å bli hørt og å bli sett.
I denne prosessen forteller Rune at hans eget bilde av Gud har også forandret seg.
Rune Edvardsen har jobbet for fullt de siste par årene med det nye senteret for barn med spesielle behov i Uganda.«Et veldig fint møte med fungerende ambassadør for den Norske Ambassaden i Uganda, Ole Reidar Bergum, forteller Rune Edvardsen. Influencer Spice Diana til venstre, og Watson og Lillian som er med i
- Jeg føler jeg har fått et helt nytt syn på vårt forhold til Gud. I forbindelse med det nye senteret for barn med spesielle behov i Uganda, som vi nå holder på å bygge, har jeg brukt en del tid sammen med f. eks. autister, hvor deres kropp ikke er som den skal være. De er helt avhengige av å bli løftet, bli lagt et sted, og bli matet. De er helt avhengige av andre.
- Så blir mitt spørsmål: Hva betyr det å være skapt i Guds bilde? Hva slags bilde skal jeg ha av Gud, hvis dette barnet også er skapt i Guds bilde? Så begynte jeg å kle av det meste, alt jeg er flink på, hvor jeg bestemmer meg for å gå, hvordan jeg legger opp mitt eget liv. Men Gud ser på oss på en helt annen måte. Han ser på oss med en kjærlighet som er så ufattelig stor. Den er ikke basert på våre kvalifikasjoner. Relasjonen med Gud er blitt så mye enklere og befriende for meg. Det er ikke et kappløp hvor du skal prøve å tilfredsstille Gud.
Hvordan opplever du det helt konkret?
- Ett eksempel er at jeg ser at de bønnene jeg har bedt de siste 20 årene har aldri fått så mange bønnesvar som når jeg har bedt for de svake. Det er som om det er motsatt bønnekraft. Når det bare er Gud som kan hjelpe, hjelper Han virkelig.
TRENGER KRISTNE INFLUENSERE
Når det kommer til kommunikasjon, hvordan ser du at den er i endring?
- Jeg tror at den generasjonen som nå vokser opp, som er i 30-årene, har helt andre rammer, under helt andre
Rune og Sølvi Edvardsen gjør et stort brobyggende arbeid for misjon både i Norge og ute i misjonsfeltene.
kulturpåvirkninger. Min generasjon har søkt etter store forsamlinger, store konserter. Men den generasjonen som vokser opp har sittet og kommunisert med 5-10 personer fra rommet sitt.
- Jeg tror at her ligger det et kommunikasjonsverktøy som går ut på at vi som misjonærer må kommunisere på
styret og jobber tett på barna.de plattformene der folk er i dag. Da tenker jeg kristne influensere av det gode budskap. Influensere er de som denne generasjonen er vant til å høre på. Dette er ikke bare i Norge, dette er globalt.
- Da kan jeg bruke Uganda som eksempel. Med hjelp av landskjente influensere prøver vi å bryte stigmaet rundt mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette stigmaet er et kjempeproblem i Uganda. Gjennom influenserne når vi millioner av mennesker på få sekunder. Men jeg er fullt klar over den motsatte siden, at mange influensere ikke har gode budskap. Her må vi kristne virkelig komme på banen. Paulus måtte gå, skrive brev og ta båt for å få ut et budskap. Men nå lever vi en tid der det er mulig å øyeblikkelig kommunisere rett i lomma til folk.
Hvordan tenker du praktisk å gjøre dette?
- Vi har 1300 innfødte misjonærer der ute som gjør en fantastisk jobb. Og det skal de fortsette med. De er «elite soldatene» som kan Guds ord i kirkene, de vet hvordan de planter en menighet og disippelgjør nye troende. Men tenk om vi også kunne få 1300 evangelist «influensere» som når vår tids generasjon på de plattformene de er? Alle i dag har en mobil, selv i fattige land. Kanskje det viktigste for de evangelistene blir å samle navn og kontakt info slik at de kan evangelisere på sosiale medier og nett? Så har noen kanskje 50 000 følgere etter hvert? Det er fullt mulig. Også vil vi naturligvis sørge for oppfølging som gjør grundigere undervisning tilgjengelig, og plante nye troende i menigheter.
Bortsett fra bruken av sosiale medier, ser du andre ting som har forandret seg i misjonsfeltene?
- Ja, ting forandrer seg i misjonsfeltet. Vi hører at det er ikke så mange ufrelste som kommer på kampanjer lengre i Afrika. Vår feltleder på Zanzibar, som har den største menigheten i landet med 1200 medlemmer, forteller at det er mest kristne som kommer på kampanjene nå. Vi må jobbe med å våge å
1900 er blitt med i prosjektet
1900 familier har hørt om Jesus
17 menigheter er plantet
1600 er døpt
10 prosent av profitten går tilbake til misjon
Gir månedlig støtte til 5 menighetsledere
tenke ut av boksen og innføre noen nye grep. Det handler litt om det å ta evangeliet ned fra talerstolen.
- På Zanzibar har vi også hatt et utvidet støtteapparat med medisinske Dina- klinikker som gir legehjelp ute i landsbyene, som i hovedsak er muslimske. Der opplever evangelister at når de begynner å identifisere seg med Dina-klinikkene, får de mye goodwill til å bygge felleskap og menigheter.
Når det nye senteret i Uganda er ferdig, tenker du å bygge flere slike sentere i andre land?
Ja, det er godt mulig. Men det skjer mange flotte ting andre steder også.
Laos har vært ett av de mest stengte landene for evangeliet i verden, men har nå begynt å åpne seg opp litt. Der er det en som heter Sinuan, som var assisterende pastor til en av Troens Bevis sine innfødte misjonærer i den gamle hovedstaden i landet. Han fikk tak i en type frø som er en slags frukt, og ligner på en blomst. Den kommer opp igjen år etter år når den først er plantet. Så fikk han idéen at han skulle gi det frøet til fattige landsbyfolk. De er i hovedsak kommunister og buddhister. De får frøene, og planter og selger frukten tilbake til han. Frøet har mange helsemessige egenskaper og er veldig populært. Det er nå 1900 gårdbrukere i hans nettverk.
- Og dette ser myndighetene. Der folk har begynt å plante, har levestandarden gått opp, og fylla ned. Livskvaliteten for dem ble mye bedre. Så myndighetene som er helt imot kristne, har tatt Sinuan inn i byrådet for helse og sosiale tilbud. Myndighetene kaller prosjektet for Jesus frøet! Sinuan har fått lov til å starte en skole, barnehjem og menighet. Mennesker kommer til tro og blir frelst. Så der ser en hva som kan skje når en tenker nytt, og tenker at misjon kan forandre samfunnet til det bedre, samtidig som folk får møte Jesu godhet og kjærlighet. Nesten litt som Hans Nielsen Hauge!
Dette blomsterlignende frøet har blitt til en stor velsignelse for 1900 fattige familier, og blir nå kalt «Jesus frøet» av lokale myndigheter i Laos.
Siri Iversen er gift, har tre barn og en hund. Hele livet har Siri vært engasjert i Misjonskirken Norge. Etter teologistudier på Ansgarskolen, har hun drevet med menighetsplanting, vært lærer på Ansgar Bibelskole, og jobbet som pastor. I dag er Siri generalsekretær i Misjonskirken Norge.
Andreas Hasseløy er hovedpastor i flerstedskirken Puls, som har lokasjoner i 7 byer i Norge. Han er gift med Kristine, og sammen har de 2 barn. Han er lidenskapelig opptatt av å formidle evangeliet og bygge sunne kirker som hjelper mennesker til å leve i en pulserende og livsforvandlende relasjon med Jesus Kristus.
Fam. Gulbrandsen har ledet lovsang i Sarons dal i 8 år! 4 år blant barna og 4 år blant de voksne. Tony og Lise Gulbrandsen er aktive i Misjonskirken i Arendal der Tony er ansatt som lovsangspastor. Emeline og Arild Braatlund Larsen er aktive i Filadelfia Oslo hvor Emeline er lovsangsleder. Sunniva Roland er misjonær i Sentral Asia sammen med sin ektemann. Familien ærer Jesus gjennom sang og musikk.
Torbjørg Oline Nyli er pastor i Ytre Randesund Misjonskirke
i Kristiansand. Hun brenner for at generasjonene igjen skal spleises og oppmuntrer til å ikke melde seg ut av fellesskapet når en får barna ut av huset og blir eldre. Det er nettopp da en kan bety en stor forskjell for den yngre generasjonen, som roper etter trygge voksne og trosforbilder som deler ærlig liv.
Tekst: Bente Rognmo ThakreRundt 30 ledere og medhjelpere deltok på en Planethelg for å forberede Stevnets barne- og ungdomsarbeid.
30 Planteledere, leirprester og aktivitetsledere var samlet til en helg med inspirasjon og dugnad i forkant av barne- og ungdomsarbeidet under Sommerstevnet.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
Det ble en flott weekend samling med oppmuntring og delte erfaringer til inspirasjon for sommerens kommende barne- og ungdomsarbeidere.
- Målet var å skape litt rom for å bli bedre kjent og løfte opp det store bilde av hvor viktig innsatsen til hver enkelt er, forklarer Planetansvarlig Rebekka Høier-Hansen.
Enkelte av deltagerne har hjulpet til på Planetene i en rekke år, mens andre er relativt nye. Felles for deltagerne er et sterkt ønske om å legge til rette for en uke under Stevnet der de unge får høre evangeliet, kan bli tent av
misjonsgløden, men også få nye kristne venner, noe som kan være en mangelvare for flere av dem som deltar.
- Det ble også tid til å høre litt på hverandres erfaringer, samtidig som vi satte veldig pris på at Rune Edvardsen kom for å dele litt fra arbeidet hans ute i feltene, legger Rebekka til.
Rune Edvardsen fortalte om det nye prosjektet i Uganda for barn med spesielle behov. Mottoet under Stevnet i år er Ingen Utelatt, og det skal derfor integreres i undervisningen rettet mot de unge på Planetene.
- Dette er kanskje den viktigste talen for meg i hele år, sa Rune Edvardsen da han begynte kvelden.
-Jeg er utrolig takknemlig for alle som stiller opp. Jeg har vært i 190 land, og vi er en misjon som tilrettelegger, bygger opp og tjener andre, fremhevet han.
- I verden i dag er det ca. 1 milliard hinduer, 1 milliard buddhister, I,6 milliarder muslimer, og 1 milliard animister. Men det er også 1 milliard med spesielle behov. De er overalt. De skriker etter hjelp. De lengter etter godhet og kjærlighet, som er Jesus i et nøtteskall, forklarte han.
Rune Edvardsen deler om mottoet for årets Stevne, som er Ingen Utelatt.
Andreas Nebdal (18) kom helt fra Finland for å være med på Planetmedarbeider helgen. Han har vært med som medarbeider på Planetene i ca. 8 år, der både han og kona og barna har vært aktive. For seks år siden flyttet de til Bjørneborg i Finland.
Hvorfor Finland?
- Min kone er finsk, og vi traff hverandre i Jesus Revolution for 14-15 år siden. Vi giftet oss og bodde i Oslo. Så bestemte vi oss etter hvert for å flytte til hjembyen til min kone ettersom vi hadde behov for mer plass enn det vi ville fått i Oslo, når barna begynte å komme.
Hva tenker du er størst forskjell på å bo i Finland i forhold til Norge?
- Finnene er nok litt mer tilbaketrukne og nøkterne enn nordmenn generelt. Også har jo alle sin egen badstue, ler han.
I fjor tok Andreas over ansvaret for å føre videre de populære Lykkeborg forstillingene for BarnePlanet familiene (5-8 år). Sammen med et par andre familier har de ansvar for både manus og skuespill roller.
Hvorfor engasjerer du deg i barnearbeidet?
- Jeg brenner veldig for at barn skal få lære om Jesus fra de er små, formidlet på et språk barn kan forstå, og samtidig ikke undervurdere barnas evne til å forstå åndelige sannheter. Det er derfor det er så fantastisk for meg å få være med på barne- og ungdomsarbeidet til Troens Bevis, som legger til rette for nettopp dette.
I løpet av de 8 årene du har vært med på Planetarbeidet under Stevnet, tenker du at de unges behov har endret seg?
- Jeg tror de grunnleggende behovene er de samme.
- Det å kjenne på trygghet, bli kjent med Gud, føle seg elsket, lære selvstendighet, for å nevne noen av dem. Så tenker jeg at behovene ikke har endret seg,
Tekst: Bente Rognmo Thakremen hverdagen har endret seg. De har mange flere ting som tar oppmerksomheten deres. Jeg tenker de trenger øyekontakt og samfunn med hverandre, behovene for nære kontakter er nok størst. Derfor er det så bra at vi blir delt inn i grupper med gruppeledere som kan se barna og snakke med dem.
For å få de gode samtalene også hjemme, har Andreas kommet opp med et nytt spill som kan engasjere hele familien.
- Det heter «Samtalekuben», der det trekkes kort med forslag til tema en kan samtale om. Det blir en del av trosopplæringen hjemme, som skjer på en naturlig og engasjerende måte! Dette spillet kommer ut på norsk nå i sommer, og kan bl.a. kjøpes i Stevnebutikken, forteller Andreas, og forklarer videre:
- Det er et veldig kult konsept, du får en boks der du kan trekke et kort med et samtaleemne, også har du en litt mer spennende samtale i gang rundt bordet. Kortet gir et samtaleemne for
familien, og det er meningen at både barn og voksne skal snakke sammen. Det er tre kategorier av kort. Det ene er «du» kategorien, om f.eks. hvordan ville din drømmedag sett ut fra morgen til kveld? Bare det er et stort steg for mange familier, at barna begynner å samtale med mamma og pappa om noe annet enn hva de skal gjøre. Også har vi «vi» kategorien med spørsmål, om oss som familie. Hva tenker vi i familien om skjermbruk og spilling, eller hva kunne vi som familie tenke oss å gjøre mer av sammen? Dette er med og skaper en «vi» kultur i familien, selv om vi alle svarer forskjellig på det. Også er det tredje kategori som er Bibelen eller Gud aspektet. Det kan være et bibelvers om f.eks. hva Åndens frukt er, også er spørsmålet, hvilken av disse åndelige fruktene kunne du tenke deg mere av?
- Og da spør kanskje barnet først, hva betyr «saktmodighet»? ler Andreas, - også kan vi snakke om det!
Familiespillet «Samtalekuben» blir å få kjøpt på norsk i bl.a. Stevnebutikken under Sommerstevnet.
Vår nasjonale misjonær «Yan» så flere hundre komme til tro. Da brøt forfølgelsen ut.
I Vietnam: Glenn Tønnessen, Troens Bevis
Laos har to sider. Den ene siden er vekkelse og menighetsvekst. Den andre siden er det vanskeligere å snakke fritt om i Laos. Den handler om forfølgelse. På min ukelange rundreise på landsbygda får jeg en sterk nærhet til det kommunist-sosialistiske styresettet, inspirert av storebrornabo Kina, fundamentert i den buddhistiske religion.
Midt i dette landskapet finner vi 55 av våre nasjonale misjonærer som ser veldig mange mennesker kommer til tro i nasjonen som ligger inneklemt mellom Vietnam, Kina, Kambodsja og Thailand.
Det å treffe den tidligere buddhisten Yan gjorde et helt spesielt inntrykk på meg.
Tilbake i 2006 var Yan rusmisbruker. Veien ut av dette begynte med at hans kristne kone «Bonj» inviterte ham med til kirken.
- Jeg lukket først mitt hjerte for det som hadde med kristendom å gjøre, men litt etter litt kom jeg til en overbevisning. En uke etter jeg tok en bestemmelse om å følge Jesus var jeg rusfri. Lysten på rus forsvant, Bonj hadde blitt bønnhørt og mitt liv ble i 2006 totalt forandret, forklarer Yan begeistret.
Yan og hans familie er de eneste troende i landsbyen men tross dette planter Yan sin første kirke samme år. Han opplever at Herren er med i arbeidet og stadig flere kommer til tro.
Noen år senere får Pastor Yan høre at den første person har kommet til tro i nabolandsbyen. Yan måtte snakke med denne personen.
- Jeg traff vedkommende i et hus hvor i overkant av 20 personer var samlet. Det åpnet seg en mulighet for å forkynne evangeliet og alle kom til tro.
I HEMMELIGHET: Glenn Tønnessen måtte møte Pastor Yan (til h.) og andre forfulgte på hotellrommet. I midten: Fire unge fedre som har blitt kastet ut av sin landsby.Litt etter gikk Yan, etter en invitasjon fra landsbysjefen, tilbake til landsbyen for å forkynne evangeliet.
- Det hadde samlet seg mange mennesker i landsbysjefens kontorhall for å høre evangeliet. Jeg forkynte til folket som stod både innenfor og utenfor det åpne rommet bygd av bambus. 120 kom til tro på Jesus!
Yan dro tilbake til landsbyen en tredje gang. Han måtte se til de nye troende.
- Jeg fikk også denne gang en anledning til å forkynne evangeliet og denne gang kom 80 personer til tro. Til sammen kom 220 til tro på Jesus på kort tid!
Det brøt da ut en stor forfølgelse mot de kristne og de fleste som nylig hadde kommet til tro gjennom Pastor Yan’s forkynnelse fornektet troen. Kun 7 familier stod fast (du kan lese mer om dette i det siste Høsten i Flammer-brevet).
- Dette skjedde like før koronapandemien brøt ut og snart var det kun politiet som hadde lov til å bevege seg fritt rundt og kunne angripe de nye troende. De 7 familiene som ikke fornektet troen fikk et voldsomt angrep mot seg og ble jagd ut av landsbyen etter at deres hus var blitt ødelagt av politiet og de lokale myndighetene.
Pastor Yan hadde derfor ikke lov til å besøke landsbyen, men tror likevel at mange av dem som under trusler og angrep
LAOS: Et land med vekkelse og forfølgelse. I dette området møtte vi pastor Yan og de forfulgte.
fornektet troen har opplevd noe som de ikke gir slipp på.
- Jeg møter av og til noen av dem. De gir klart uttrykk for at de egentlig ikke ønsker å leve som animister og at de har troen på Jesus gjemt i sine hjerter.
2019 var et spesielt år for Yan der han i sin tjeneste får se tilsammen 500 tidligere animister og buddhister komme til tro.
- I en annen landsby jeg forkynte evangeliet opplevde jeg også at mer enn 200 bekjente at de ville følge Jesus. Igjen utløser dette en stor forfølgelse, og det samme skjer her. De aller fleste makter ikke å stå imot og tilkjennegir overfor myndighetene at de vil forlate sin nye tro. Men bare Gud kjenner hjertene, sukker pastor Yan.
Firebarnsfaren har tross sin unge alder allerede rukket å planet fem kirker som i dag har om lag 400 medlemmer. Yan opplever stadig at nye mennesker kommer til tro.
- De fleste medlemmene er under 40 år. Vi har mange unge damer med barn i våre menigheter. Mennenes hjerter er hardere og kvinner søker ofte inn til menigheter der de opplever fellesskap, trøst og oppmuntring.
Takk at du er med og sender og støtter Pastor Yan, og andre av våre nasjonale misjonærer, for å vinne mennesker for Jesus.
Pastor Yan sier at de fleste kommer til tro ved at de oppsøker kirken ved sykdom og gjennom forbønn blir helbredet. Ofte kommer hele familier til tro på Jesus.
- De har oftest først vært hos den lokale heksedoktoren, noen også hos legen, men uten å oppleve noen forandring. De søker da kirken som en siste utvei. I løpet av det siste året har jeg sett om lag 80 nye komme til tro, noe som har tilført menighetene en jevn vekst. Forfølgelsen, som er sterk i mitt område, hindrer en eksplosiv vekst.
Laos består av 19 provinser (fylker) med til sammen 7,5 millioner innbyggere, og utviklingen som Yan har sett i sin provins er nok sammenfallende med de fleste andre provinser.
FORFULGT: Pastor Yan (til v.) sammen med fire unge fedre som har kommet til tro.
- I 2004 hadde min provins to kirker med til sammen 20 kristne. I dag har vi 27 kirker med til sammen 1200 kristne. Men som sagt, hadde ikke forfølgelsen vært så stor hadde veksten vært større, avslutter den nasjonale misjonæren Yan.
Pastor Yan har opplevd mye i sin tjeneste og nylig sett 80 komme til tro på Jesus (side18-20). Takket være støtten fra dere, våre partnere, er det mulig for Yan å tjene som menneskefisker, pastor og menighetsplanter på fulltid. Dette bringer mennesker til himmelen! Din gave i dag bringer arbeidere ut i Herrens vingårder der hvor evangeliet er lite eller ingenting forkynt. Hvordan kan de forkynne, hvis ingen sender dem ut (Rom.10.15).
Takk for din gave som gir mennesker evig liv.
9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige)
800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)
VIPPS: 16212 (TROENS BEVIS)
NYE TROENDE: Pastor Yan holder massedåp. Takk at du er med og sender og hjelper!
HEDVIG KLEPPE REINERTSEN TILBAKE I BARNDOMSHJEM:
- Jeg har sett det i ettertid: Jesus har holdt sin mektige hånd over meg gjennom hele livet. Han har vært trofast gjennom alt; både på høydene og i dalene.
- Og jeg har virkelig opplevd begge deler, forteller Hedvig Kleppe Reinertsen, i dag bosatt i sitt kjære barndomshjem ute i havgapet på Lista, på sydspissen av Norge.
Tekst: Harald Mydland
Sykepleierutdannet fra Menighetssøsterhjemmet i Oslo
- Da mamma gikk gravid med meg, var hun veldig syk under hele svangerskapet. Ja, til tider var hun så dårlig at hun kastet opp blod. Legen ville ta meg bort, men det ville ikke mamma høre snakk om.
- I svært ung alder fikk jeg livstruende lungebetennelse, men kom meg gjennom det også. I ettertid har jeg sett det klart: Gud har holdt sin hånd over meg hele tiden. Han har bevart meg gjennom alle prøvelser, og de har det vært mange av, forteller Hedvig.
Etter grunnskolen reiste Hedvig i 18-19 årsalderen til Oslo. Året var 1958. Som en av de aller yngste på kullet, påbegynte hun sin treårige utdannelse som sykepleier ved det Lutherske Menighetssøsterhjemmet. Under oppholdet i Oslo traff hun mannen som senere skulle bli hennes ektemann. De giftet seg like etter at Hedvig hadde avlagt en meget god eksamen og reiste nordover.
Men før reisen til Nordland, mens hun var hjemme på Lista og gjorde i stand til bryllup, opplevde Hedvig vekkelsestiden på Lista med den da 22 år gamle evangelisten Aril Edvardsen fra Kvinesdal. Dette var i 1961, kort tid etter at Aril hadde opplevd sin radikale omvendelse, og nød for menneskesjeler, fjernt og nær.
Vekkelsesild over Lista
- Aril bodde like bortenfor mitt barndomshjem, her som jeg bor i dag. Han fastet og ba hele tiden. Etter hvert så han ut som en fange fra konsentrasjonsleiren Bergen Belsen. Kona til ekteparet han bodde hos ble redd for ham, forteller Hedvig.
- Tross min lutherske bakgrunn hadde jeg allerede som barn sagt at jeg ville bli troende døpt. Jeg var åpen og søkende. Blant venninner snakket vi om møtene på lokalet. «De roper halleluja», var det noen som sa.
- En kveld kom jeg inn på møtelokalet, og gikk fram til forbønn. Aril la hånden sin på meg. Han ba inderlig, og jeg kjente
kraften gå gjennom hele kroppen. En mektig, uforglemmelig opplevelse! Jeg har aldri kjent en slik kraft verken før eller senere, medgir Hedvig.
- Mamma hadde meldt seg til dåp, og skulle døpes i Sion Vanse. Sigurd Omdal var pinseforstander på den tiden. Pappa var rasende, men gikk sammen med mamma til pinselokalet! Jeg sa til mamma: «Du skal gå!» Jeg var fast bestemt på å støtte henne.
Det var Aril Edvardsen som døpte mamma. Hun ble frelst i metodistkirken i Flekkefjord, og var nå med i metodistkirken på Langåker. Pappa holdt seg på bedehuset, men etter en stund ble også han overbevist og ville bli døpt.
- Da Aril døpte pappa, en stivnakket lutheraner, viste det seg plutselig en lysstråle fra Arils hånd og opp i taket. Lysstrålen kan sees på et bilde som ble tatt av begivenheten, og ble trykket i Troens Bevis, forteller Hedvig, som betegner vekkelsen på Lista som en «brudevekkelse».
Flere av dem som tok imot Jesus døde kort tid etter vekkelsen på grunn av høy alder. Kristne ble vekket opp og mange døpte seg. Både den lokale misjonsmenigheten og bedehuset ble berørt.
Med apostlenes gjerninger som forbilde
I sin første bok «Med apostlenes gjerninger som forbilde» utgitt i 1964, skildrer Aril Edvardsen, vekkelsen på Lista slik: «Den lille venneflokken på Borhaug, Lista, hadde et vakkert lokale, men det var lite folk på møtene. Men nå begynte en ny tid i Betania Borhaug, som vennene aldri hadde opplevd. I 5 måneder var lokalet fullsatt og Jesus åpenbarte seg til frelse og fornyelse.
Flere syke opplevde helbredelse og omkring 35 troende fra forskjellige samfunn ble døpt med den Hellige Ånd. Mange troende ble døpt i vann, og en helg hadde vi dåp 4 ganger.» Ei kvinne ved navn Ragna Ludviksen fra Borhaug skrev følgende brev til Aril Edvardsen under møteserien:
«Jeg vil gi Gud ære og all pris. Han har helbredet meg fra store brannsår på begge beina. Sårene ville ikke gro igjen, og doktoren sa at jeg måtte på sykehus og opereres. Legene sa jeg måtte ta skinn fra mine lår og lappe det til.
Edvardsen kom hjem og ba og salvet meg i Jesu navn. Straks han var gått la det seg skinn over sårene, så jeg kunne gå til møter og fortelle hva Jesus hadde gjort. Jeg ble deretter helt frisk etter å ha ligget til sengs i 2-3 uker.»
«Kall meg Hedvig!»
Hedvig ble gift med en forretningsmann. Sammen fikk de mange begivenhetsrike år i Tysfjord, som var egen kommune fram til kommunesammenslåingen i 2020. Her mellom lange dype fjorder og høye bratte fjell i Ofoten i Nordland, er Norge på det smaleste.
- I en periode hadde vi opp til ca. 90 ansatte i våre virksomheter, hvorav mange samer. Vi drev gruvedrift to steder, entreprenørfirma og forretning. Jeg ble veldig glad i alle menneskene rundt meg, ikke minst samene. Alle var svært glade for at de fikk jobb. Men da folk begynte å kalle meg: «Fru Ellingsen», måtte jeg si fra: «Kall meg Hedvig!», sa jeg.
- Jeg kom jo fra enkle kår på Lista, poengterer Hedvig, som etter hvert ble valgt til leder for sykepleieforbundet i Tysfjord i en lang periode. I en fireårs periode satt hun i kommunestyret for Høyre. Hun var godt likt og på lag med alle.
- En dag kom en dame på besøk i vårt hjem. «Så nydelig du har det», utbrøt hun. Jeg sa: «Det er jo bare et lån.» Og det var faktisk sant, og egentlig profetisk, fordi i 1976 ble vi slått
konkurs. Da hadde firmaet eksistert i 43 år, og det ble en svært vanskelig tid for familien.Etter konkursen begynte Hedvig å jobbe på fulltid som sykepleier. Før den tid hadde legen
gitt henne et fyldig medisinskap hjemme, slik at hun kunne være lokalbefolkningen til hjelp. Hun hjalp mange syke og hjelpetrengende gratis på frivillig basis i mange år. Mange av pasientene var alvorlig syke. En gang tok hun imot et barn, mens ambulansen var på full fart til fødestuen på sykehuset i Bodø.
- Vi mistet ikke én pasient i alle disse årene, forteller Hedvig, som gir Gud all æren. Senere tok hun videreutdanning innen psykiatri, og fikk etter hvert hele kommunen som arbeidsfelt. Hun jobbet i mange år parallelt på ambulansen og i hjemmesykepleien, ofte på hjemmebesøk på humpete og dårlige gårdsveier. Men Hedvig visste om kraften i bønn.
Dåp i vann
- Dåpen hadde lenge ligget latent i meg. Jeg så dette med troendes dåp, på tross av min lutherske bakgrunn. Vi var lært opp til «nøddåp» av spebarn under sykepleierutdanningen. Ja, dåpen var langt framme i mine tanker, da misjonsbåten «Fredsbudet» la til kai i Tysfjord i 1966, fortsetter Hedvig.
- Det var mye motstand fra bedehusfolket. «Kan dere ikke bare døpe meg i badekaret om bord i Fredsbudet?» «Nei, søster», var det kontante svaret. «Det kommer ikke på tale. Vi skal ha en verdig dåp, sa skipperen på Fredsbudet.»
- I Storjord var det et lite pinselokale. Dette var i februar, og vi hadde hatt frost i lange tider. Anton Knutsen var evangelist i Storjord og skulle døpe meg, men det var ikke vann å få tak i. Til sist fant Anton en bekk, knuste isen og fikk tak i vann. På en kjelke transportert han vannet i bøtter inntil det var nok vann. Folk sa: «Kunne du ikke ha ventet til våren?»
På grunn av det iskalde vannet måtte de låne varmekabel fra pinsemenigheten i Lødingen. Denne ble transportert med ferjen. Da Hedvig kom til dåpsmøtet i Sion Storjord, var vannet oppvarmet og lokalet sprengfullt.
- Jeg bare gråt, minnes Hedvig, og sa til Anton Knutsen at hun ikke klarte å vitne. Anton sa: «Men du kan i alle fall si at du er glad i Jesus!» «Ja, det kan jeg», svarte jeg. Det var en himmelsk atmosfære i lokalet. Da jeg stilte meg fram fosset ordene ut av meg, og jeg ble døpt i Jesu navn.
14. mai 1948 var jeg ni år gammel og lekte utenfor hjemmet vårt. Plutselig kom mamma ut i ekstase og ropte: «Israel har fått sitt land. Nå kan Jesus komme når som helst». Der og da ble det sådd et frø i mitt hjerte, medgir Hedvig.
- Mange år senere sa noen venner en dag til meg: «Vi har fått det for oss å gi deg penger til en tur til Israel». Jeg kunne først
ikke ta imot, men slik ble det. Dette var i 1993. Dermed reiste jeg på min første tur til Israel. Senere har det blitt mange flere.
- Jeg simpelthen elsker Israel. Første gangen vi fløy innover mot Tel Aviv, gråt jeg da jeg så lysene fra landet. Men det viktigste for jødene er å ta imot Jesus Messias.
I spissen for Saron Farsund
- Vi var i Sarons Dal på stevne hver sommer i ferien vår. Ungene ville tilbake. De fikk et forhold til dalen og misjonsvirksomheten der, forteller Hedvig, som kan se tilbake på et spennende liv.
Jeg elsket «action», sier hun i dag.
Hun ble gift for annen gang med en mann som jobbet som kirurg ved Stavanger Sykehus. De bodde sammen 8 1/2 år på
Stokka i Stavanger. Etter at hun ble enke flyttet hun tilbake til sitt koselige barndomshjem på Lista.
Hedvig brenner for at flest mulig skal få høre om frelsen i Jesus
Kristus. Hun er ikke redd for å ta opp samtale med mennesker hun møter i lokalsamfunnet, selv om ikke alle er like begeistret for hennes frimodighet.
Om søndagen leder hun møtene på Saron Farsund; gjerne med gitaren i ene hånda og Bibelen i den andre.
Denne våren har forestillingen «Drømmen om Norge» gjestet 10 historiske steder med en ny historisk vinkel på hvordan kristendommen slo rot i landet.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
«Hva om Norges historie begynte med en drøm som forutsa at Gud skulle komme til vår nasjon? Og at bønnen om lysets komme er skrevet inn i vårt første lovverk, og at denne profetiske historien er fortalt gjennom vår fedrelandssalme «Gud signe vårt dyre fedreland?», spør Håvard Sand i åpningen av forestillingen «Drømmen om Norge», som ble fremført i Filadelfia Kristiansand sine lokaler 19. april.
Dette ble innledningen til en forestilling som vekslet mellom fortellerne, musikkinnslag og bilder.
Håvard Sand, forfatter av boken med samme navn som forestillingen er basert på, fortalte levende og engasjert hvordan kristendommen først kom til landet gjennom irske munker og bønnehus (datidens kloster), og ikke primært ved sverd, som vikingkongene er beskyldt for.
Fortellingen begynner med historien om de keltiske munkene, som skal ha kommet til øya Selja mellom 700- og 800 tallet. Deretter følger den en rekke vikingkonger og deres innflytelse gjennom bl.a. lovendringer, som resulterte i en dypere forankring av den kristen troen i nasjonen.
Vi får også høre om stagnasjonen som skjedde under firehundreårsnatten, som varte fra 1380 til 1814, der Norge var under dansk og svensk herredømme. Deretter ble det en sterk sekvens med Alv Magnus i rollen som Hans Nilsen Hauge, og hans innflytelse på norsk trosliv.
Stykket har denne våren gjestet 10 steder som har hatt en viktig historisk og åndelig betydning for Norges trosreise. De andre stedene som fikk besøk var Eidsvoll, Porsgrunn, Fredrikstad, Oslo, Karmøy, Moster, Bergen, Stiklestad og Hamar.
Den 24. juni avsluttes turnéen med en konsert i Nidarosdomen.
Forestillingen vekslet mellom fortellerne, musikk innslag og bilder fra de historiske stedene.
Amalie Tagholdt (14) : - Det var en veldig fin opplevelse. Jeg lærte mye nytt som jeg ikke visste om. Det er veldig interessant å lære om hvordan Norge ble kristnet!
Fra den 25. april til 7.mai har Troens Bevis trioen Hans Martin, Zoé og Kai vært på Sørlandsturné for å sette fokus på Troens Bevis sin nye storsatsning «Ingen Utelatt».
Mottakelsen har vært helt fantastisk, sier turnéleder Kai Johansen.
- Vi har fortalt historien om Ibra som Rune Edvardsen fant i et skur i Uganda der han var gjemt bort av familien, som skammet seg over at han var født med spesielle behov. Historien rører ved mange og det gir håp når vi forteller at Troens Bevis nå hjelper Ibra og har planer om å hjelpe hundrevis av andre barn i samme situasjon.
En turné nær folk flest
I løpet av de to ukene har trioen besøkt alt fra partnertreff i Arendal til businessfrokost i Kristiansand, ungdomsmøter i Åseral og Eiken, pastorssamling i Grimstad og gudstjenester i Farsund og Kristiansand.
- Når vi er tilstede på en plass over litt lengre tid får vi mulighet til å komme nærmere folk og til å også være spontane og for eksempel ta en kaffe med en pastor som vil vite mer om arbeidet. Vi har også sendt live på Facebook slik at folk kan følge oss fra sted til sted, forteller Kai.
Mål om å samle inn til 10 familieleiligheter
Idéen bak «Ingen Utelatt» er å snu ulykke og uverdighet til lykke for fattige familier som har barn med funksjonsnedsettelser. Dette gjøres bl.a. gjennom å gi de leiligheter i den nye omsorgsbyen «Special Pearls of Africa», som nå bygges i Uganda under Rune Edvardsens ledelse. En leilighet koster 25.000.- å bygge og i løpet av de to ukene har Sørlandsturnéen hatt som mål å reise støtte til 10 leiligheter.
Det klarte trioen, og vel så det!
-Vi vet at vi fikk inn til 11 leiligheter, også venter vi fremdeles på resultatene fra frokostsamlingene. Så denne Sørlandsturnéen er blitt en skikkelig gave til disse barna, sier en fornøyd trio etter to fullpakkede uker på veien.
Ella Espegard (18), som er TB ung ambassadør, fikk en idé da hun var med på Påskeleir. For å skape litt gøy, gav hun de andre ungdommene en utfordring litt utenom det vanlige. Målet var å få sponsorer som ville gi en gave til senteret for barn med spesielle behov som Troens Bevis og Dina Stiftelsen nå bygger i Uganda. Hver av de unge som ville være med, utfordret venner og familie til å sponse dem med en pengesum dersom de tok et isbad. Som følge av isbadingen kom det dermed inn 31 000 kroner til Ingen Utelatt prosjektet i Uganda!
- Men det mest fantastiske var at det var også 20 ungdommer som tok imot Jesus på Påskeleiren, stråler Ella.
I april fikk Rune Edvardsen med seg flere av Ugandas største influensere og kjentfolk for å bryte ned stigmaet i landet rundt barn med spesielle behov. Idéen kom fra en av de mest kjente programlederne i landet som selv har besøkt senteret som nå bygges for Ingen Utelatt.
- Det ble en utrolig flott dag der kjendisene spilte en fotballkamp som ble vist på TV, samt andre innslag fra kjendiser som ville stå opp for barna våre, forteller Rune.
- Det er gøy når vi som kristne blir attraktive for den type mennesker som ser at her er det noen som vil noe, og som får noe til. Fotballkampen ble startet med at de 200 kjendisene stod hånd i hånd og ba til Jesus for barna!
Evangelistene i Kambodsja går trofaste og frimodige ut for å fortelle om Jesus til mennesker i de unådde landsbyene. En dag kjente en av evangelistene seg så oppgitt og trett, og han spurte Gud: «skal jeg slutte eller fortsette?»
Evangelisten forteller selv historien sin her: «Jeg pleide å dra ut til forskjellige landsbyer for å fortelle dem om Jesus, men så møtte jeg ofte på stor motstand. Dessuten hørte de jo ikke etter på hva jeg fortalte dem om Gud. Noen ganger følte jeg meg ganske så nedtrykt og full av mismot at jeg spurte Gud: Skal jeg fortsette eller slutte med dette?» Helt ærlig, så hendte det at jeg kjente meg så utrolig trøtt og lei. Gud svarte meg alltid med å si at jeg skulle fortsette.
Men nå, en stund senere, har de som bor i landsbyene sluttet med å gi meg motstand og plage meg. Gud minnet meg på at jeg er lys og salt i disse landsbyene.
Nå ønsker de meg velkommen, og har til og med sagt at kristne er gode mennesker som tar med seg gode ting til landsbyene.
Evangelisten forteller videre: «Jeg ønsker å fortelle et lite vitnesbyrd: Det var en dame som var kristen som hadde en søster som ikke var kristen. Søsteren var gift og mannen hennes var heller ingen kristen. Denne damen spurte meg om jeg kunne dra på besøk til søsteren og mannen hennes for å fortelle dem om Jesus. Jeg dro da dit hvor de bor og møtte dem. Jeg fortalte dem at Gud elsker dem og at Han har en fantastisk plan for livet deres. Videre fortalte jeg at de kunne be til ham, både når de følte seg lei og når de var glade. Ja, at de kunne fortelle Ham alt, og at Han forstår dem. Etter at jeg hadde fortalt dem det gode budskapet, så sa de «ja» til å følge Jesus!
Be gjerne for evangelistene; at de skal kjenne at de styrkes av Herrens glede, med mer glede, frimodighet, kraft og pågangsmot. Be gjerne også om at mennesker i landsbyene åpner seg opp for å høre evangeliet bli forkynt. Og at Guds salvelse over evangelistene berører landsbyfolkets hjerter, slik at de får tro og velger å ta imot Jesus!
støtteannonsører
35 75 00 for støtteannonser for ditt firma
SIGBJØRN HJORTHAUG
Fysioterapeut/ Manuellterapeut
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
Hegland Trykk
Takk til våre annonsører!
Ribes
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
• EHF-fakturering
• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.
SALG - SERVICE - VINTEROPPL AG
YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER
LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA
stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet
Gina Gjerme · Andreas Hasseløy
Sharon San Maung · Andreas Nebdal
Sebastian Stakset
Stein Reinertsen · Jarle Waldemar · Jonas Hompland
Christoffer Egeland · Eivind Galdal · Kenneth Salte
Kathrine Johnsen Schmid · Torolf Nordbø/Han Innante ...med flere!
For påmelding og mer informasjon, besøk troensbevis.no/sommer
