Skikkelig forløsning på kampanje tross terrorangrep i byen 6
8
Åndelige foreldre avgjørende for de unges trosreise
16
Hva ligger i arven til Sarons Dal?
11
Lederen: Jeg drømmer fortsatt.............................................................................side 04
Har kirkene satt opp vegger for utenforstående?..................................................side 05
Elisabeth Olsen (85) fikk hjemlov på selve julaften!.............................................side 20
Den messianske bevegelsen på fremmarsj i Israel...............................................side 22
Sajan: Når livets oppdrag er å nå unådde.............................................................side 24
Damer i Byen på Q42: 15 frelst og 50 000 kroner til Ingen Utelatt!......................side 26
180 000 kroner til Ingen Utelatt! ........................................................................side 27
Wendys hjørne: side 28
Misjonsnytt..........................................................................................................side 30
UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING
Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no
Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS
REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad
Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Harald Mydland, Zoé Skjæraasen Kristiansen, Glenn Tønnessen, Wendy Wakode og Sten Sørensen.
ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377
Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425
Mange kom til tro når Chai fikk hjelpJeg er stadig på reise for misjonens store sak. Er nettopp kommet hjem fra opplevelsesrike uker i Uganda og Asia. For en måned siden var jeg på nettverksmøte i Asia. Det var så inspirerende å møte våre samarbeidspartnere og oppleve at ting stemmer. Å høre rapportene fra feltene de siste par år, var som å høre opptak av det vi tenker og går for i Troens Bevis Verdens Evangelisering.
Senere i år skal jeg treffe 36 ledere fra Asia som vil fortelle om sitt rike arbeide, og der vil vi legge store planer for framtiden.
Ellers er det gledelig at senteret, Special Pearls of Africa, tar mer og mer form. Per nå har vi bygget rundt 30 prosent av bygningsmassen. Det er så inspirerende å se at senteret vokser fram. Det blir et unikt sted der vi får hjelpe «de minste av de minste» som har store menneskelige behov. Jeg er så takknemlig for støtte og forbønn.
Sammen med alle dere partnere har vi flyttet murer og fjell. Vi har strukket ut våre hender fra øst til vest og fra nord til syd. Vi ønsker at ingen skal være utelatt fra det store oppdraget vi deler.
Evangeliet er vår lidenskap!
«Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alt kjøtt. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal ha drømmer.» Apg. 2, 17.
Å drømme er viktig! Martin Luther King Jr. holdt denne talen den 28. august 1963: «I have a dream». Talen var på 17 minutter. Den er en av de aller viktigste taler som er holdt i USA. Den krevde etnisk likhet og en slutt på all rasistisk diskriminering. Senere mottok han Nobels fredspris.
Martin Luther King Jr. ble drept i 1968, bare 39 år gammel. Han hadde en drøm som var langt større enn seg selv. Den levde han for. Drømmer du?
Jeg hadde store drømmer som barn. Jeg så Aril Edvardsen og drømte om at jeg skulle bli som han. Jeg drømte om å sette spor etter meg. Jeg ville være med å forandre verden. Jeg drømte at mennesker skulle bli frelst! Det er viktig å drømme.
Noen ganger blir det noe av drømmene, andre ganger ikke. Jeg vil oppmuntre deg til å holde fast ved drømmene dine. Legg dem fram for Gud i bønn.
Jeg lurer på om Gud drømmer? I en artikkel på nettet sto det at Gud ikke kan drømme fordi Han aldri blunder eller sover. Men jeg tror Gud drømmer, han har store ønsker for oss.
Gud har planer og tanker om det som ennå ikke er, om det som skal komme. Det står at Han har fredstanker og tanker om framtid og håp for oss. Gud vet at det ligger for oss mennesker å bli redde – og da kan vi også kjenne at motløshet og håpløshet kan gripe hjertet. Men vi kan få kraft fra Gud i møte med det som trykker oss ned.
Hva er denne kraften? Kan det være tanker, bilder og drømmer om at Gud er større enn våre omstendigheter?
Kan det være slik at Gud vil gjøre nederlag til seier? At Han kan fylle urolige hjerter med fred? At Han kan lege den som har fått en uhelbredelig sykdom?
Det finnes en sannhet som vi ikke ser med våre øyne, men som holder oss oppreist i stormen. Ikke slutt å drømme om at ting kan bli annerledes. Liv og omstendigheter kan forvandles og Guds gjennombrudd kan komme.
Når vi leser Bibelen er det ting som kan treffe oss med en gang, og andre ting som oppleves veldig irrelevant for vår tid. En situasjon jeg brukte lang tid på å forstå var den store forskjellen på jøder og hedninger, og hvor grensesprengende det var at hedningene også da kunne få en relasjon med Gud. Etter å ha begynt å forstå hvor stort dette var på deres tid, avskrev jeg likevel situasjonen som noe som kun handlet om Bibelens tid.
I Norge i dag kommer nesten alle som går i kirker og menigheter allerede fra kristne hjem. Den største andelen av de som blir frelst og begynner i kirkene, er folk som i utgangspunktet kom fra et kristent miljø/hjem da de var yngre. Disse tallene viser oss at vi egentlig ikke når samfunnet vårt. Vi når ikke de menneskene som ikke forstår den kristne kulturen, bruker de samme ordene som oss, kjenner igjen de kristne sangene og historiene. Jeg opplever at det er et nytt religiøst skille i landet vårt, hvor oss kristne som er født og oppvokst i en kristen kultur blir de nye «jødene» og de i samfunnet vårt som ikke er det blir de nye «hedningene».
Jeg ønsker å utfordre oss på å tenke hvordan vi kan leve rausere liv som omfavner ikke bare de som er like oss, men også de ulike. De som ikke forstår normene vi har satt i kirkene våre, og som kler seg annerledes enn det vi ville gjort i kirka. De som ikke aner at det finnes så mange som tror på Gud i Norge, og de som aldri har fått vokse opp med troen og håpet om at det er en god Gud som vil ha noe med dem å gjøre. «Er vel Gud bare jødenes Gud? Er Han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem.» (Rom. 3:29). Vi i Troens Bevis jobber hardt for at unådde folkeslag skal få høre om det Jesus har gjort for dem og om hvem Han er. Men det «folkeslaget» som består av alle de som ikke kommer fra kristne hjem og miljøer i Norge blir utelukket fra våre kirker her i dag! Paulus sa at han var en tjener for evangeliet, og at han ville bli alt for alle så lenge de fikk del i de gode nyhetene om Jesus (1. Kor. 9:19-23). Det er en holdning som jeg vil at skal inspirere meg når jeg prøver å rive ned veggene i mitt liv for at alle mennesker, uavhengig av bakgrunn og opprinnelse, ikke skal bli utelatt fra å høre om Gud.
- Det ble en uventet start på reisen og dramatisk start på kampanjen som jeg skulle ha i Mali i januar, forteller Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad.
Etter to nylige militærkupp og væpnede opprørs- og terrorgrupper som nå har etablert seg i store deler av Mali, har risikoen for kidnapping og voldelige angrep økt betraktelig i landet. Derfor må nå alle utlendinger fra Europa søke om innreise visa med personlig oppmøte på Malis ambassade i Berlin. Denne bestemmelsen ble iverksatt omtrent da Hans Martin skulle sette seg på flyet fra Kjevik. Det førte til en omvei via Berlin.
- Men det viste seg at det heldigvis gikk greit for meg å få visum etter en kort prat med ambassade personalet, forteller han.
- Jeg kom tirsdag kveld til Mali og skulle reise onsdag morgen ut til Fana, byen der jeg skulle ha kampanje. Men når jeg skulle gå inn i bilen og kjøre ut til byen, fikk jeg plutselig beskjed fra myndighetene om at jeg måtte bli i hovedstaden Bamako. Da hadde det akkurat vært et terrorangrep i Fana.
Tekst: Bente Rognmo ThakreSom følge av terrorangrepet ble dermed første kvelden av kampanjen avlyst pga. ekstra sikkerhetstiltak.
- Jeg må presisere at angrepet var ikke rettet mot kampanjen, men mot en politi- og militærbase. Heldigvis ble terroristene stoppet og ingen ble drept, understreker han.
- Ikke for å bagatellisere, men nå begynner jeg faktisk å bli vant med at ting blir avlyst på grunn av terrortrusler i Mali og Burkina Faso, nesten slik som folk på Vestlandet blir vant til at ferjen avlyses når det blir uvær, legger den reisevante evangelisten til med et lite smil i munnviken.
Men Hans Martin, når det potensielt er så farlig, hvorfor fortsetter du å reise ned til Burkina Faso og Mali? Det er jo ikke noe som Troens Bevis forventer av deg?
- Jeg tenker slik at så lenge våre nasjonale evangelister trosser farene og går ut, er det minste jeg kan gjøre å reise ned og oppmuntre dem. De står daglig i en mye større faresone enn jeg når jeg besøker dem, for myndighetene passer på meg, men ingen beskytter evangelistene som ofte blir forfulgt. Jeg kan se hva det betyr for troen deres og felleskapet vårt at jeg kommer. Så inntil nå har det vært mulig å reise, samtidig som vi har holdt oss til det som har vært de såkalte trygge soner. Så får vi bare se hva myndighetene etter hvert bestemmer.
1000 BARN OG 100 PASTORER
Kampanjen kunne dermed begynne på dag to med et pastor seminar for lokale kristne ledere.
- Pastor seminaret med 100 pastorer var veldig bra. Det betyr mye for dem å komme sammen og se at de ikke står alene. På selve kampanjekvelden var det flere mennesker som rakk opp hendene, men det virket som om de ikke våget å komme frem for å bli bedt for. Det kostet nok sikkert litt ekstra å ta skrittet
Et stort antall barn, unge og voksne kom frem under frelsesinnbydelsen.
ut av frykten for terrorangrep og fiendtlig innstilte muslimer som kanskje kunne se dem.
Hver formiddag var det også barnemøter for de barna som ikke går på skole, og det kom over 1000 barn! De fikk en 20 minutters andakt og deretter gøye aktiviteter. Og den andre kampanjekvelden ble veldig spesiell, ifølge Hans Martin.
- For å bruke et litt gammelmodig utrykk, det ble «skikkelig forløsning» for evangeliet. Da var det en stor mengde med muslimske menn som kom frem for å bli frelst! Det er det ikke ofte vi ser. Det er helst kvinner og barn som tar det steget. Men når mannen i familien tar imot troen, åpner det veien for de andre i familien, så det betyr enormt for det lokale samfunnet, forklarer han.
- I tillegg var det også mange som kom frem for å vitne om helbredelser og bønnesvar fra kvelden før.
Andre og siste kveld av det som egentlig skulle vært en tre dagers kampanje, var det også en tøff guttegjeng som fant veien opp til scenekanten for å få forbønn. Budskapet hadde tydeligvis truffet noe i hjertene på dem.
- Alle hadde samme kutt i huden på kinnet, så jeg tenker de tilhørte samme stamme. De ble alle møtt av Gud, og det var utrolig sterkt å se tårene som rant ned fra øynene deres og over kuttene i ansiktene! Det var også en imam som kom på det møtet. Da han gikk, tok han med seg Introkurset "Det Nye Liv". Nå ber vi for imamen og venter bare på at han skal fylle ut og levere kurset så han kan få et diplom. Kommer en imam til tro, kan det ha stor påvirkningskraft i denne byen. Det ble en fantastisk siste kveld med et skikkelig gjennombrudd. Veldig god respons og kjempe god stemning!
Det ble «skikkelig forløsning» for evangeliet den siste kampanjekvelden, da bl.a. et større antall muslimske menn tok imot Jesus.Torbjørg Oline Nyli er pastor i Misjonskirken, en verdiskapende spaltist og forfatter av to bøker. Som misjonsbarn brant misjonskallet i henne. Det ble derfor en liten nedtur da hun skjønte at hennes kall var Norge!
Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Ja, det stemmer, jeg var veldig opptatt av misjon fra jeg var liten, og trodde jeg skulle ut i den store verden, forteller Torbjørg på sitt pastorkontor for Ytre Randesund Misjonskirke på Ronasenteret i Kristiansand.
Hun hadde sine syv første barneår på NLM sitt misjonssenter Waama (født i Haydom, oppvokst på Waama) i Tanzania, der foreldrene var misjonærer i til sammen 16 år. De var både i Tanzania og Etiopia.
- Det var viktige år, også gjør det mye med identiteten vår å være født i et annet land, for så å bli en litt usynlig innvandrer her. Men misjon var en del av blodet fra fødselen av. Så jeg tok en DTS på New Zealand, og det var nok min tanke at det var første stopp før misjonstjeneste i andre land. Også opplever jeg et kall til Norge, som var litt sånn nedtur, ler hun.
Hvordan beskriver du kallet ditt til Norge?
- Jeg både var herfra og hadde kommet til dette landet. Og det er nok kanskje ett av de mest krevende land å være misjonær i. Jeg definerer ikke meg selv som misjonær, men at jeg er kalt til dette landet, i kontrast til et annet land.
Hvorfor tenker du at Norge er ett av de mer krevende land å komme til som misjonær?
- Det tenker jeg er for meg personlig. Fordi jeg har språket, jeg kan gli inn, jeg kan følge strømmen, så det kan være/var lett å ikke følge kallet. Foreldrene mine måtte lære seg et nytt språk, de var 24/7 i et annet land, de var der med en hensikt. Det kan nok være vanskeligere å være bevisst i sitt eget land. Men det har også vært en viktig bit av tjenesten min og som pastor, spaltist og forfatter, at jeg har et kall til dette landet, også på nasjonalt nivå. Jeg tenker at spesielt det med åndelige foreldre og relasjoner mellom generasjoner er en tydeliggjøring av det nasjonale kallet mitt de siste 10 årene. Jeg har fått lov til å reise rundt med denne tematikken i så å si alle norske kirkesamfunn, og også i Danmark, der bøkene mine er oversatt til dansk.
Hva er det som gjør at nettopp dette temaet, relasjonen mellom generasjoner, er blitt hjertebarnet ditt?
- Det begynte egentlig da jeg var bibelskolelærer i Filadelfia i Oslo, og opplevde at jentene som bare var 6-7 år ynge enn meg, utrykte at de satte pris på trosveiledningen fra meg, som var litt eldre enn dem, men at de kanskje aller helst ville hatt en eldre dame. De utrykte veldig et behov for en relasjon til noen som var eldre enn seg, i form av en type foreldrerolle som ikke
Pastor for Ytre Randesund Misjonskirke i Kristiansand, Torbjørg Oline Nyli, blir en av talerne under årets Sommerstevne i Sarons Dal.
Her med de to bøkene hun har skrevet som heter Generasjon Savnet og Etterlysning: Åndelige Foreldre.
var deres egen. Også skrev jeg en masteravhandling, og det som ble min første bok om dette temaet. I denne prosessen intervjuet jeg en god en del unge mennesker der det kom frem at de hadde et tydelig ønske om å ha en foreldrefigur å kunne snakke med om troen sin, og at de var veldig opptatt av relasjonen med voksne.
Men er det ikke det motsatte en ofte ser i menighetslivet, at generasjonene blir avskåret fra hverandre, og at det er unge som skal lede de unge?
- Jeg tenker at vi har outsourcet ungdomsarbeidet til altfor mange unge som må gjøre det alene. Vi må så gjerne ha unge konfirmantledere på f.eks 22 år, som leder konfirmanter, de er jo forbilder og kjempeviktige og viser at det går an å leve som kristen i den livssituasjonen og kulturen de unge selv er en del av. Men den 22-åringen skulle ikke stå alene når de vanskelige spørsmålene kommer, eller det blir for bråkete, da skulle det vært noen foreldre der som skulle vært foreldre i selve miljøet. Det er alltid lengst kø foran de gråhårete forbederne, pleier jeg å si. Så både på tur og på ungdomskvelder tror jeg at godt voksne er veldig ønsket.
Opplever du at menigheter er åpne for dette konseptet og tar det i bruk?
- Ja, absolutt. Jeg besøker ofte menigheter som allerede har flere generasjoner i menigheten, med alle de gnisninger det medfører, for det gjør det, og hjelper dem med forslag og råd i denne prosessen. Søndag kl.11 er et vanskelig tidspunkt å samle alle, og håpe at alle er fornøyd når de går ut. Men i noen menigheter er det bare eldre som sitter igjen, eller en savner de eldre, og da kan en begynne å se på hvilke muligheter en har til å bli en generasjonsmenighet. Jeg har fått se noen generasjonsmenigheter gå fra å ha mest gnisninger, til heller å ha relasjoner. Det er utfordringen når vi sitter i samme gudstjeneste. Vi opplever den ulikt, og når vi ikke har relasjon til hverandre, unner vi ofte ikke den andre å få noe ut av det jeg ikke får noe ut av.
Med andre ord, det å bygge en generasjonsmenighet er en læringsprosess?
- Ja, og så er det noen arenaer hvor det er enklere å tenke at nå skal vi finne noe felles for alle. En menighetsweekend er perfekt til å bygge relasjoner mellom generasjonene. Spise sammen, leke sammen, be sammen.
- I tillegg er noen menigheter tydelige på at de har konfimantmedvandrere, at det er voksne som åpner hjemmet sitt og har konfirmantene hjemme hos seg slik at de blir kjent med noen av de voksne i menighetene. Det viktigste er at det kan oppstå relasjoner mellom generasjonene. Der står vi jo i en lang tradisjon. Evangeliet er gitt fra generasjon til generasjon. Og da er det viktig å finne hvilken plass vi som foreldre skal ha i overleveringen i dag. Ikke bare til egne barn, men til
menighetsfamilien. Jeg er redd for at vi overlater det for mye til unge mennesker, som holder ganske kort tid i tjenesten før det kommer et nytt ungt menneske, som holder en kort tid. Jeg tenker de unge skal være spydspissen, men de må ha backing. Hvor ofte blir ungdomsarbeideren invitert hjem på middag? Hvem følger opp de som har ansvaret i ungdomsarbeidet? Det er ikke slik at du må være der hver fredag kveld, men i hvilke grad er vi som foreldre med og fokuserer på hvordan neste generasjon skal få Jesus ved at en tar sin plass i rekken?
Hvem fokuserer du på når du skal bygge en generasjonsmenighet?
- Vi trenger å vekke foreldregenerasjonen og de som skulle være der for de unge. Jeg trenger ikke overbevise de unge. Det er ikke slik at tilbudet står der og de unge ikke bruker den. Min andre bok heter Generasjon savnet. Og den er både en kjærlighetserklæring, men også en etterlysning av foreldregenerasjonen som akkurat har fått barna ut av huset. De har mye å tilby de unge i menighetene!
Hva er fruktene i menighetene som bygger relasjoner mellom generasjonene?
- Det er at folk blir. Vi mister jo unge mennesker ifra menighetene vår. De sier at hvis en tween eller tenåring kjenner fem andre voksne i menigheten enn sine egne foreldre, at de voksne vet navnet, hvilken klasse de går i, hilser på dem, så har de større sjans for å bli i menigheten. Men også når de flytter, har de en assosiasjon til menighet som handler om tilhørighet, og det vil de ha. Jeg tenker samme mekanisme virker hos småbarnsforeldre og voksne i 40- årene. Hvis en er kjent av noen, vil en bli. Slik skjer det en trosoverføring mellom generasjoner. En må ha relasjoner utover kirkekaffen, til en kjøkkenbordkaffe. Men at relasjonen kanskje begynner i kirkekaffen. Forskning viser at relasjoner er grunnen til at flere blir. I krevende faser i livet er det mange som kanskje ikke går i menigheten. Men på grunn av den éne relasjonen, eller de fem, kommer de tilbake. Det er noen som «kjenner meg» der.
Hva kreves for å bli åndelige foreldre?
- Det er ikke mye. Det er veldig enkelt. De unge jeg intervjuet oppgav åndelige foreldre som f. eks. «foreldrene til venninnen min», «lederen min på leir». Bare det at i hjemmet til venninnen ba foreldrene bordbønn, var nok for at de ble sett på som åndelige foreldre og lyttet til og respektert. Og ledere på leir har sagt at de hadde aldri tenkt tanken at de ble definert som åndelige foreldre av unge, som i ettertid sier, «hun så meg alltid når jeg kom på leir, hun spurte hvordan jeg hadde det og vi pratet litt», og en gang i året var det nok! Det var avgjørende i trosutviklingen! Vi voksne må bare bli bevisst på at vi er foreldre i huset, i møtepunktene for de unge i menigheten.
Følg med på Stevneprogrammet på tbve.no/sommer
I januar fikk Troens Besøk av 50 bibelskoleelever fra Filadelfia i Kristiansand. Hensikten med besøket var å gi elevene en dypere innsikt i misjon og utfordre dem på sine egne livskall. Troens Bevis tok en prat med klasseleder Thomas Natvig (32) og rektor Daniel Steinsland (28). De vil gjerne at elevene skal oppdage verktøyet som ligger i Sarons Dal sin misjonsarv.
Tekst: Harald Mydland
Er bibelskole fremdeles viktig?
Daniel: - Vi opplever det er en politisk debatt om bibelskolene er samfunnsnyttige, da sittende regjering foreslår kutt i støtte til bibelskolene. Men vår erfaring med elever som har gått 1 eller 2 år på bibelskole, om du skal ut i en tjeneste eller et vanlig yrke, så får de ett år der de bygger fundamentet i livet, som de videre bygger sine valg og verdier på. Det tenker jeg er viktig og i hvert fall min motivasjon, å få være med på å bygge disipler og folk som lever radikalt for Jesus ute i samfunnslivet. At elevene kan komme her på vår skole og kan oppleve at det
som kanskje ligger som en lyst eller et kall, blir lyttet til, heia frem og at vi kan hjelpe dem på veien ut.
Thomas: - Samfunnet er blitt mer individualistisk og vi ser at det smitter over i det kristne livet. Mange unge tenker at Jesus er der først og fremst for å gi meg et sunnere selvbilde. At Jesus er et terapeutisk middel til å få meg til å føle meg bedre. Det kan Han. Men så tenker jeg at vi må tilbake til evangeliets kjerne, der vi får nøden for menneskers evighet. Det er jo drivkraften til all misjon. At mennesker ikke skal gå fortapt. Vi
Glenn Tønnessen fra Troens Bevis forteller bibelskoleelevene om behovene ute i misjonsfeltene.
må ikke miste den siden. Jesus er ikke en som kun forbedrer livet her og nå, det handler også om frelsen og evigheten for de som enda ikke har hørt!
Hva slags behov er det elevene har i dag?
Thomas: - De fleste kommer på bibelskolen etter videregående. Da er tanken for mange å ta et friår, eller de tenker i hvert fall at det blir et friår, ler han.
- Men det er jo ikke helt det, for en jobber mye med seg selv og i møte med Guds ord på mange plan. Vi ser at elevene som vi får inn er et produkt av dagens samfunn, både på godt og vondt. Det kan innebære en del identitets forvirring. Ikke alltid så dype ting, men vi kan hjelpe dem med å finne deres identitet i Jesus og det å bli grunnfestet i korset og nåden. Vi har også rett som det er godt voksne som også velger bibelskolen, og det ser vi betyr mye for de unge. Det er godt for dem å ha voksne rundt seg med mer erfaring.
Daniel: - Noen elever kommer også til oss etter utdannelse og før de etablerer seg, andre trenger en «time-out» fra utdanning eller fast jobb. Vi har også hatt elever som har tatt bibelskolen som en del av ettervernopplegg etter at de har gjennomført rusrehabiliterings programmet som Filadelfia har drevet, med mål om at de skal videre ut i samfunnet. Ung eller gammel, det passer for alle!
Når dere snakker om identitetskrisen unge ofte går igjennom, hva opplever dere skjer nå?
Thomas: - Jeg tror det handler om noe så enkelt som et godt gammeldags andaktsliv. De har vært på ungdomsmøter, men de unge er vokst opp med mobilen i hånden og ved sengekanten. Pauser med stillhet er de ikke vant til. De får aldri roet seg ned til å være tilstede og møte disse følelsene som beveger seg under overflaten.
- På bibelskolen snakker vi veldig mye om livet. Hvorfor tenker vi som vi gjør? Hva sier du om deg selv? Hva sier du om gudsbildet ditt? Vi er fokusert på at de skal falle til ro i seg selv og sitt Gudsbilde, og avsløre mange av de løgnene de kan tro på, slik som at de må prestere for å være gode nok for Gud. Så det handler om å få fokuset på korset, det fullbrakte verket, slik at det blir utgangspunktet som en tjener ut i fra.
Daniel: - Vi ser det er en veldig søken fra ungdommer etter bekreftelse fra andre rundt seg. Da tenker vi at bibelskolen er en trygg landingsplass å komme til for å bli sikker i sin identitet, og forstå at de allerede er bekreftet av Gud. Derfor snakker vi mye i starten om hjertet vårt og Guds farskjærlighet. For mange er faktisk det med farskjærlighet en utfordring i dag. Vi tenker det er viktig å få en sunn balanse før en går inn misjonsoppdraget. Med andre ord, et både innover og utover fokus.
Thomas: - Også ser vi jo at det er viktig med balanse. Elevene skal ikke bare finne seg selv, de skal også kunne få et innblikk i misjon og kall. Det er en av grunnene til at vi kobler opp mot Sarons Dal. Det er også en mangel i Norge på kirkeledere og pastorer. Så vi tenker hvordan vi kan legge til rette og få fasilitert det. Hvis ikke morgendagens kirkeledere blir produsert på bibelskolene, hvor blir de produsert da?
- Vi ser at det har aldri vært flere som har tatt teologisk høyere utdannelse på universitetet, men det har aldri vært mere behov for pastorer. Også hører vi jo om de mange som tok bibelskolen i Sarons Dal som har preget kirke-Norge og misjon til de grader etterpå. Så det å komme til Sarons Dal gjør virkelig inntrykk. Vi vil at elevene skal bli inspirert, men også smittet av dette misjonsfokuset, enten det gjelder vårt eget land, eller feltene der ute. Hva ligger i arven her i Sarons Dal? Det er et vanvittig godt verktøy vi kan forvalte gjennom bibelskolen!
Lasse Rosten, daglig leder for Troens Bevis, intervjuer Kari Edvardsen om de første årene da hun og Aril Edvardsen startet Troens Bevis. Da var de begge tidlig i 20-årene. - Hadde dere vært ute i misjonsfeltene før dere begynte å støtte innfødte evangelister i utlandet, spurte en av bibelskoleelevene. – Nei, Aril hadde vært i Lyngdal, svarte hun med en latter.
- Det er inspirerende å være her i Sarons Dal. Det var tankevekkende å høre at 45 prosent av verdens befolkning fremdeles er unådde, men at de fleste misjonærene drar til land og områder som er nådd med evangeliet.
Hvorfor har du valgt å gå på bibelskole?
- Jeg har alltid hatt lyst på et friår etter studiene og fikk anbefalt Filadelfia av min søster, som hadde hørt mye bra om denne skolen.
Hva er ett av de største inntrykkene så langt?
- Det var nok misjonsreisene. Vi har vært i Israel og Spania, Belgia og Nederland og Frankrike. Det jeg aldri glemmer er da vi gikk rundt EU bygningene i Brussel og ba for EU parlamentet. Så møtte vi en gjeng sørkoreanere på samme størrelse som vår gruppe. De var i samme oppdrag som oss, og gikk rundt og ba. Så vi ble stående der sammen og lovprise. Det var veldig sterkt å møte brødre og søstre fra et helt annet sted, og føle så sterkt på felleskap og at vi elsker hverandre. De var så snille og vennlige at nå har jeg lyst til å reise til Sør-Korea! De fortalte de hadde møtt litt rasisme og triste ting i Europa, det syntes jeg var veldig leit. De gav ut en kjøleskapsmagnet, den har jeg spart på. De var så lykkelige over å bare være der med oss.
Har du alltid vært kristen?
- Ja, hele livet egentlig. Jeg vokste opp i kristent hjem og har vært tydelig hvem jeg tror på. Har gått i en fin misjonsmenighet i Farsund. Jeg har klart å stå fast selv om det har vært tøft og vennene mine har drukket. Har blitt stilt til veggs, men har også opplevd respekt.
Har du lært noe nytt som du ikke visste før?
- På bibelskolen har det vært mye hjertefokus. Jeg har levd et liv med en far som ikke var der, og har derfor hatt en anstrengt relasjon i livet med Gud som farsbilde. Jeg har vært redd Han skulle bli sint og forlate meg om jeg gjør noe galt. Jeg har lært mer å kjenne Gud som far, og brutt noen av de løgnene som jeg har kjent på. Nå er det spennende å finne ut av hva jeg skal gjøre videre, kan kjenne på flere ting og er nok litt eventyrlysten.
Emma: - Det var veldig fint og sterkt å høre historien til Sarons Dal, og hvordan det startet.
Lisa: - Ja, spesielt historien til Kari Edvardsen som ung mor og kone, og hvordan Aril og hun begynte å bygge opp Sarons Dal, og det de har opplevd!
Emma: - Vi får se at det finnes ingen begrensinger for Gud!
Hvorfor bibelskole?
Emma: - Det var veldig naturlig, har vokst opp i Filadelfia, og har skjønt at det er et godt fundament for livet videre.
Lisa: - Jeg gikk rett fra videregående, jeg ville lære mer om Bibelen. Jeg ser at jeg har fått vokse i min identitet som kristen. Også er det veldig bra med bibelskole i egen by. Jeg går i Den norske kirke og jobber med kirkens ungdomsprosjekt som heter KUP. Det er veldig bra. Det som jeg synes er fint der, er at det kommer masse folk som ikke er kristne!
Emma: - Jeg har en lengsel som Gud har latt vokse, jeg skjønner at det er alltid noe mer å hente fra Gud, og at en aldri blir utlært.
Lisa: - Og en god bonus er muligheten til å reise og ha praksis.
- Nå skal vi begge to ha praksis i sjømannskirken i Los Angeles nå i mars. Det gleder vi oss veldig til!
Mysen:
- Jeg merker at det er noe med det å leve radikalt for Jesus som river i meg uansett om jeg skal til Afrika eller tilbake til Mysen. Det er noe jeg merker i Sarons Dal, det er et sted der folk har gjort og levd ut det Jesus sier!
Hvorfor har du valgt å gå på bibelskole?
- Nei det begynte med en lengsel etter mere av Jesus. Jeg går nå andre året på bibelskolen og har vært på misjonsturer til Spania, Belgia, Paris og Jørpeland og Mysen.
Hva er din historie?
- Jo, jeg er oppvokst i et kristent hjem og opplevde veldig tidlig at Gud ville ha noe med meg å gjøre. Jeg husker spesielt en biltur der jeg plutselig bare fikk en masse idéer om hvordan vi kan drive kirken og hva vi kan gjøre for ungdom. Også sa jeg høyt at jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg får så mange idéer når jeg hører på kristen musikk. Da gikk jeg bare i 6. klasse! Da sa mamma at det er sånn Gud snakker. Og da fikk jeg en åpenbaring om at Gud vil ha noe med meg og gjøre, og ikke bare foreldrene mine. Jeg har allerede vært ungdomspastor i vår menighet, så jeg ble kastet inn i slike roller ganske tidlig. Jeg fikk kjenne på livets stormer som leder, allerede før jeg begynte på bibelskolen. Men nå kjenner jeg at hvis jeg skal tilbake i dette når jeg er ferdig her, er det ikke jeg som skal prestere, men at Han skal få lov til å bruke meg som Han vil!
Hva tenker du at ungdommer i dag trenger, når du skal være ungdomspastor?
- Det første navnet Gud får i Bibelen er et ordspill på at Gud er en Gud som ser. Jeg tenker at det er noe av det første vi må gjøre, å se. Hvis jeg ikke har glede av å forstå ungdom og det vi står i, har ikke jeg noe jeg skulle gjort med mennesker. Så se og forstå er det som er viktig. Ungdommer trenger å bli sett og verdsatt.
Van Nguyen (i midten), pastor Ngoc Le (til h.) og en rekke andre pastorer som ser mange komme til tro i Mekong Delta i Vietnam.
Pastor Van Nguyen er en av de ivrige nasjonale misjonærene som støttes av Troens Bevis i Vietnam. Chai er nemlig ikke den eneste som har kommet til tro gjennom pastor Nguyen sitt gode arbeid.
35 år gamle Chai’s helbredelse vakte stor oppsikt i landsbyen.
I Vietnam: Glenn Tønnessen, Troens Bevis
- Før pandemien hadde jeg en kirke med 20 medlemmer. Gjennom pandemien fikk vi visdom og nåde til å hjelpe mennesker med livsnødvendigheter, bl.a mat og medisiner. Vi fikk også anledning til å be for mange, både troende og ikke-troende og hjelpe dem på ulike måter, forteller den snaut 50 år gamle pastoren med stor innlevelse.
Tobarnsfaren har virkelig brukt pandemien til å nå ut og vise Guds kjærlighet og omsorg og kirken er nå mangedoblet.
- Vi har sett over 100 personer komme til tro det siste året. Både under og etter pandemien har det vært stor nød i Vietnam og landet stengte helt ned.
Mange ble fattigere enn de var før pandemien, og derfor leier vi rom og seng til noen av de mest vanskeligstilte for at de ikke skal måtte bo på gaten.
Tilbake til 35-årige Chai. Han hadde prøvd det meste, men da pastor Nguyen ba for hans intense ryggsmerter skjedde miraklet.
- Chai’s liv ble forvandlet både fysisk og åndelig. Hele landsbyen, hvor de aller fleste er buddhister, hørte om dette og 10 personer kom umiddelbart til tro på Jesus da de så og hørte hva som hadde skjedd med Chai. Også hans far, fortsetter pastor Nguyen ivrig.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Nguyen ser mange mennesker komme til tro.
KOMMER TIL TRO: Mange foreldre og besteforeldre nås gjennom barna.
- Vi har fått god kontakt med familier som har store behov. Mange barn som har problemer kommer til våre samlinger, også en del foreldreløse barn. Gjennom barna når vi samtidig ut til foreldrene.
Flere av barnas foreldre har kommet til tro når de ser de gode gjerningene som pastor Nguyen og hans team utretter.
- Gjennom Den Hellige Ånds virke i våre liv ser vi mange komme til tro gjennom dette arbeidet. Vi ser også mange komme til når vi ber for syke og når vi drar på husbesøk, avslutter den ivrige og brennende pastoren.
Pastor Van Nguyen, som selv kom til tro på Jesus og forlot buddhismen i 1992, har sett en stor vekst i kirken både under og etter koronapandemien, en pandemi som etter hvert også traff Vietnam på en dypt inngripende måte. Chai og hans far er to av eksemplene på de mange nye troende som den nasjonale misjonæren har fått være med å høste inn i Mekong Deltaområdet, dette enorme elveområdet i sørvestdelen av Vietnam.
FAR OG SØNN: Begge ble helbredet for store smerter i kroppen, og deretter frelst. Sønnen Chai kunne gå tilbake til jobben å tjene til livets opphold. Dette ga stor inngang for evangeliet i landsbyen.
Mange nye nasjonale misjonærer sendes i disse dager ut i Vietnam. De fleste til nord-områdene der vi finner de fleste unådde folkegruppene i kommuniststaten. Men også til «The middle highland» som det kalleshøylandet – hvor andelen av buddhister er høyest.
Den dagen jeg treffer Pastor Van Nguyen (se side 16-18) blir han undervist av regionlederen som forbereder de nasjonale misjonærene i kommuniststaten på at det koster å følge Jesus og at de må være villige til å betale prisen.
Din gave denne måneden, får føttene til å løpe, og er med og bringer mennesker til tro på Jesus.
Tusen takk for din gave.
9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige)
800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)
Barn og voksne kommer til tro gjennom våre nasjonale misjonærers barmhjertighetsarbeid og gjennom dine gaver.
VIPPS: 16212 (TROENS BEVIS)
Tidligere Troens Bevis ansatt Elisabeth Njøten Olsen fikk hjemlov på julaften. I oktober bladet stilte hun opp for et intervju der hun delte den sterke livshistorien til henne og hennes avdøde mann, John Olsen. Hun gav utrykk for i intervjuet at nå var hun himmelvendt etter et tøft år med blodkreft. Det ønsket fikk hun innfridd på selve julaften.
Elisabeth Olsens gode venninne gjennom mange år, Marit Rasmussen, forteller at Elisabeth ble innlagt på Flekkefjord sykehus den siste uken før jul. Marit bestemte seg for å besøke henne på sykehuset på selve julaften.
- Jeg merket etter hvert at pusten hennes forandret seg, og gikk ut på gangen for å hente en sykepleier. Det viste seg at sykepleieren var en personlig troende, og mens jeg holdt Elisabeth i hånden, ba vi Fadervår sammen idet hun trakk sin siste pust. Det ble en sterk stund for oss, og et verdig farvel, forteller Marit Rasmussen.
Selve begravelsen ble holdt i Kvinesdal kirke 6. januar 2023.
- Vi er veldig takknemlig for Elisabeth og det hun har betydd for Troens Bevis og Aril Edvardsen som hans personlige sekretær gjennom 27 år, sier Glenn Tønnessen, som også jobber for Troens Bevis.
I ettertid kom det frem at Elisabeth Olsen testamenterte arven sin til fire kristne organisasjoner som driver misjon og evangelisering.
- Det kom som en overraskelse at vi var inkludert i arven, men ser det er i tråd med hvem Elisabeth var. Vi kan forsikre at midlene vil gå direkte til de nasjonale evangelistene, bl.a. i Israel, slik hun ønsket. På den måten vil hennes livsverk leve videre ute i misjonsfeltene til velsignelse for unådde mennesker.
Vi lyser fred over Elisabeth Olsens minne.
Tekst: Bente Rognmo ThakreSalige er de døde som dør i Herren fra nå av. De skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem. Åp.14.13
Vil du gi en andel av din arv til Troens Bevis etter at dine kjære har fått sitt?
Det kan bli avgjørende for andre mennesker, og dine verdier kan leve videre.
Ønsker du å vite mer om hvordan du kan forvalte din arv?
Kan du kontakte:
Glenn Tønnessen
Kontakt oss nå for å få vite mer om hvordan dine verdier kan leve videre.
Arnold Dragland
Tlf. 38 35 75 07
glenn@tbve.no eller mobil: 99207525
arnold@troensbevis.no
Den beste måten vi kan velsigne Israel på, er å gi jødene evangeliet om Jesus Messias. Paulus sier i Romerne 1:16: Jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for grekere.
Tekst: Harald Mydland
Organisasjonen «One for Israel» er i frontlinjen for evangelisering og disippelgjøring i dagens moderne Israel. De produserer fortløpende evangeliske program for ulike media på hebraisk, arabisk og engelsk. Disse programmene blir sett av flere og flere jøder og millioner andre kloden rundt.
Og viktigst av alt: Antallet jøder og arabere som tar imot Jesus som Messias og Herre stiger for hver dag. Jøder og arabere står i dag sammen om å bringe ut budskapet om Jesus Messias til den jødisk/arabiske befolkningen. De lever daglig ut Bibelens budskap om «Et nytt menneske i Jesus», og bidrar til at den Jesus-troende andelen av befolkningen er økende.
- Vår Jesus Messias har inntil nå vært den best bevarte hemmeligheten blant det jødiske folk», sier One for Israel på sine hjemmesider.
One for Israel ble grunnlagt i 1990. De begynte som en bibelskole, men har senere ekspandert til en mangesidig misjonsorganisasjon, med mål om å nå den jødiske og arabiske befolkningen med de Gode Nyhetene om Jesus Messias. De
trener og utruster sine Jesustroende søsken, og velsigner det jødiske folk med Jesu kjærlighet.
One for Israel regner seg selv som del av noe langt større, nemlig restaureringen av den jødiske staten, og den mirakuløse enheten som nå utspiller seg mellom jødiske og arabiske kristne i dagens moderne Israel.
- Vi er vitne til, ikke bare den fysiske restaurasjonen av landet Israel etter 2 000 års eksil, men den åndelige restaurasjonen som nå finner sted like foran øynene til jødene. Det jødiske folk kommer nå tilbake til sin Gud, og tar imot Jesus som Messias i et antall, som vi aldri før har sett i kirkehistorien, sier One for Israel.
Og ikke minst; mange arabere åpner sitt hjerte for Jesus i disse dager, og disse araberne finner nå en dyp åndelig enhet med sine jødiske brødre og søstre.
- Rabbinerne påstår at du ikke kan være jøde og samtidig tro på Jesus. Men vi vet at Jesus er jøde selv, at Hans disipler var jøder,
og at det alltid har vært en rest av jødiske Jesustroende opp gjennom historien. I dag antas det å være rundt 30 000 Jesustroende jøder i Israel, og flere hundretusen i verden for øvrig, sier One for Israel.
Jødene har mange spørsmål om troen på Jesus. One for Israel sine websider er skreddersydd for å nå mennesker med sekulær, religiøs eller ateistisk bakgrunn. De har produsert mer enn 50 videoer som besvarer rundt 100 forskjellige motforestillinger mot Jesus, flere hundre apologetiske artikler, og en omfattende disippelopplæring for dem som har kommet til tro på Jesus.
- De fleste av oss jøder vokste opp uten å ta stilling til hvorvidt Jesus faktisk er den Messias vi har ventet på i lang, lang tid. Men noe skjedde i våre liv som forvandlet hver og en av oss, og gjorde at vi måtte revurdere det tradisjonelle synet på Jesus, sier mange. For de fleste av oss var det en serie begivenheter, og til sjuende og sist de bibelske profetier i Det gamle testamentet, som overbeviste oss om å bli etterfølgere av Jesus.
- De fleste jøder har ikke oppdaget at Jesus var født jøde, at de første troende var jøder og at de første Messianske fellesskapene alle var jødiske. De var israelitter slik som jeg! Som Messianske jøder feirer vi de jødiske høytidene og støtter staten Israel. Vi er jøder i ett og alt, men tror samtidig at Messias har kommet og at Hans navn er Jesus.
- Kanskje du ikke vet det; men utover verden fins det mange store kirker og fellesskap av Messianske jøder, anslått til å utgjøre flere hundre tusen. Også i Israel fins
Ortodokse jøder ber foran Klagemuren. Dessverre lærer de at Jesus var et uekte barn fordi Maria var utro mot Josef. I de rabbinske skriftene kalles Jesus for «Jesus ben Pantera» (Jesus Panteras sønn), fordi de lærer at hans far var en romersk soldat som kalles Pantera.
Disse religiøse jødene trenger å høre evangeliet om Jesus som jødenes Messias og verdens håp.
Her er Aril Edvardsen, Troens Bevis sin grunnlegger, med ett av sine barnebarn under en Israelstur i år 2000.
det nå en god del kirker og husfellesskap av Jesustroende jøder.
- Vi tror at hvis du ble født som jøde, da er du for alltid jøde! Det å tro på Jesus endrer ikke denne sannheten, men oppfyller tvert imot alt det vi noensinne har håpet på som jødiske menn og kvinner, sier One for Israel!
Noe av det mest fascinerende med websiden til One for Israel, er de mange og mektige vitnesbyrdene om jøder som har møtt sin Messias.
Her er noen av overskriftene: Jeg innså at evangeliet er jødisk! Jødisk mann så Jesus med egne øyne. Min mann forlot meg, Jesus fant meg! Mangemillionær var åndelig fallitt til han fant Jesus. Jødisk bodybuilder forlot New Age til fordel for Nytt liv i Jesus! En jødisk gutt utfordret av en jødisk jente! Internasjonal narkolanger ble fanget av Guds kjærlighet, og mange flere.
Dette for bare å nevne noen. Du finner hundrevis av slike vitnesbyrd på hjemmesidene til One for Israel. Samtlige vitner om at «de levende steinene» i dagens Israel, er utrolig spennende å bli kjent med, i tillegg til de mange historiske, arkeologiske utgravningene som tradisjonelt vises fram for turister til Det hellige land.
Som Israels-venner interesserer vi oss selvsagt for begge deler.
Les mer på www.oneforisrael.org
SAJAN: Landskapet som Sajan og teamet klatrer gjennom for å komme frem til avsidesliggende landsbyer. Slike turer kan ofte ta flere dager.
Sajan er en av 135 evangelister som får støtte gjennom Troens Bevis til å evangelisere i Nepal. Målet hans er å en dag ha vunnet 4000 mennesker for Jesus. - Men det tar litt tid, innrømmer han med et smil.
- I morgen skal vi til Mukta Kamaiya-folket, forteller Sajan i en nyttårssamtale.
- De har levd som slaver i generasjoner, og har satt sin stolthet i å følge forfedrenes religion. Men nå som de begynner å få hjelp og ikke minst litt utdannelse, er det flere som søker til den kristne tro.
Sajan er en ung mann som brenner for unådde folkegrupper i Nepal. Han er en av de 135 nepalske evangelistene som får støtte fra Troens Bevis. Han er også lidenskapelig opptatt av at evangeliet skal sette spor, i dag.
I flere generasjoner ble Mukta Kamaiya-folket brukt som slaver i landbruket i vest Nepal. I år 2000 gav myndighetene dem offisielt friheten tilbake. Men landområdene de fikk tildelt var svært karrige. Noen har fått hjelp fra myndighetene, men det er fremdeles grupper av dem som er svært fattige, barna får ikke utdannelse, foreldrene mangler arbeid, og de har svært dårlige sanitære forhold.
Dette har teamet til Sajan forsøkt å gjøre noe med. Etter å ha fulgt opp Mukta-Kamaiya folket de siste fem årene, har det skjedd vesentlige forbedringer. De har nå fått 18 brønner, de fire siste bores mens denne artikkelen skrives i januar! Alle, bortsett fra en brønn fra Troens Bevis, er sponset av nordmannen Snorre Løvstad og firmaet hans Frank Future. Det gir dette folket mulighet til å dyrke grønnsaker de også kan selge på markedet. Barn får utdannelse, og det er også plantet en kirke der nå.
DAGSSEMINAR
Evangelistteamet som Sajan er en del av, bruker Introkurset "Det Nye liv" som evangeliseringsredskap. Dette er en liten bok som gir grunnleggende kunnskap om den kristne tro. Etter at folk i landsbyen de hjelper har fått en bedre hverdag, er også flere blitt kristne.
- Menigheten vokser, og i 2022 var det 100 nye som kom til tro akkurat her, forteller han.
- Det vi ser er at det er så viktig at folk forstår hva de tror på her i Nepal. De fleste tar imot troen, ja nettopp, i tro, forklarer han.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Men dersom de ikke får kunnskap om hvem Gud er, hvem Jesus er, hvorfor vi trenger å bli frelst, kan de lett bli lurt av andre religioner, når spørsmålene kommer. Derfor reiser vi rundt og holder dagsseminarer der vi også inviterer pastorer og ledere til å komme.
Men dette er kun to av prosjektene evangelistteamet jobber med.
- Vi skal også ut i områder der vi må gå minst to-tre dager for å komme frem til folk. Det finnes hverken veier eller elver inn til folkegruppen vi skal besøke. Når vi kommer til et hus, banker vi på døren og de inviterer oss gjerne inn. Det kan være 3-4 timers gange mellom hvert hus. Vi har med mat, også deler vi evangeliet gjennom Introkurset. Og gradvis ser vi at evangeliet får slå rot. Vi har sett tall som 25, 15 og 16 som kommer til tro i de forskjellige landsbyene vi besøker i 2022. For oss kan det være små tall, men det er slik evangeliet sprer seg.
ØKER RASKT
Nepal er i dag ett av de land der andelen kristne øker raskest.
I 1951 hadde myndighetene i Nepal ikke registrert noen kristne i sin folketelling. I 1961 var tallet økt til 458. I 2021 er Nepal nummer 12 av land med raskest voksende kristen befolkning i verden, ifølge World Christian Database. Det virkelige tallet kan være høyere.
- I noen land øker andelen kristne raskt på grunn av migrasjon. I andre land er det på grunn av fødsler. Men i Nepal er hovedårsaken omvendelse fra andre religioner, sier Gina Zurla, data koordinator i World Christian Database, til nettavisen The Christian Post.
- Vi beregner at det er nå 4,25 % kristne i Nepal.
Sajan legger ikke skjul på at det er et tidkrevende arbeid å være evangelist, og skulle nok gjerne ønske at ting kunne gå raskere.
- Jeg har sagt til Gud at målet mitt er å få lede 4000 mennesker til tro mens jeg er her på jord, så får vi se, ler han.
- Det tar litt lengre tid enn det jeg hadde trodd!
- Det har vært et tidkrevende år der folk har trengt mye humanitær og medisinsk hjelp. Vi gjør vårt beste, også er vi veldig takknemlige for de som er med og støtter arbeidet vårt. For hver person som får hjelp og tar imot evangeliet, gjør det en forskjell!
Kveldsmøte i en landsby. En del av hverdagen for Sajan og teamet er å organisere hjelp for landsbyer som sårt trenger medisiner og tilsyn.Siste dagen i januar var Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad invitert til å tale på det månedlige arrangementet Damer i Byen i Kristiansand. Kvelden fikk en flott og uventet slutt.
- Vi er en selvstendig enhet med fokus på vekkelse og disippelgjøring av nye troende, forteller Berit Iversen, som er hovedleder og var med på å starte dette arbeidet for 30 år siden.
- Mange har behov for en kickstart og litt opplæring den første tiden som kristen, så vi har mange tilbud som folk kan benytte seg av, forklarer hun.
- Samlingene er spesielt beregnet på ufrelste og at det skal være et trygt sted å ta med venner og familie som ikke har en tro. Kvelden Hans Martin talte, hadde de også en sofa prat med Elisa Vagle fra Kompani Lauritzen. Hun kunne fortelle at troen på Jesus gir henne glede, fred, visshet om en himmel og meningen med livet!
Alle som kommer til tro på samlingene får tilbud om å bli med i en bibelgruppe, og sjelesorg og forbønn. De har et eget hus i en av Kristiansands bakgårder med fine lokaler for dette formålet. De har også sosiale samlinger der folk inviteres til en kaffe på byen.
- Vi legger invitasjonen ut i vår Facebook gruppe, og kanskje 5-6 kommer. Men mange av dem har ikke andre kristne venner, så det kan være en fin anledning til å prate om ting de vanligvis ikke gjør, forklarer Berit.
Kvelden med Hans Martin Skagestad var godt besøkt av både unge og eldre. I tillegg til å dele sitt eget vitnesbyrd, fortalte han blant annet om Troens Bevis sin aksjon Ingen Utelatt, og fikk inn en kollekt på 50 000 kroner. Pengene vil gå til to leiligheter på det nye senteret for barn med spesielle behov og deres familier, som nå bygges i Uganda.
- Men det som var enda bedre var at det var 15-20 stykker som tok imot Jesus den kvelden, forteller Hans Martin.
Tekst: Bente Rognmo Thakre Berit Iversen i det koselige huset Damer i Byen disponerer i en bakgård i Kristiansand. Her kan folk komme til sjelesorg, disippelgjøring og bønn.2000 ungdommer på Get Focused festival i høst gav 180 000 kroner til Ingen Utelatt!
Tekst: Redaksjonen
Den tverrkirkelige ungdomsfestivalen Get Focused bidro i år med 180 000 kroner til det nye senteret i Uganda for barn med spesielle behov.
- Det var 2000 unge mellom 15 og 19 år på festivalen som fant sted på Oslofjord Convention Center i november, forteller Remi Kleppan, daglig leder for festivalen.
De unge kom fra ungdomsarbeid i en rekke kirker og menigheter fra store deler av landet. Festivalen fokuserer på ungdommer som går på ungdomsskolen og videregående, og medarbeiderne deres.
- Vi har en gruppe som heter Get Involved, som er ansvarlig for innsamlingen under festivalen. De står på stand og forteller om arbeidet, men det meste kommer inn gjennom kollekten på møtene, forklarer Kleppan.
«Vi vil se en bevegelse av ungdommer forent i kjærlighet, merket av tilbedelse og kjent for rettferdighet.»
Get Focused
En av evangelistene i Kina deler et fantastisk vitnesbyrd med oss, som jeg ønsker å dele videre med dere.
EVANGELISTEN FORTELLER:
"Jeg heter Dylan, er gift og har to barn. For å skaffe inntekt til familien, fikk jeg meg en jobb som var i en kinesisk fabrikk som lå i en liten landsby. Det var et sted borte fra hjemmet vårt, så jeg måtte oppholde meg der i jobb-periodene. Vi var 48 arbeidere som jobbet sammen der. Blant dem var det 2 kristne som overnattet på samme sted som meg. Vi tilbrakte tid sammen og ble godt kjent. De var så snille og ærlige, og utførte trofast sine arbeidsoppgaver. Jeg la merke til at begge to pleide å be før de la seg om kvelden, og de ba når de stod opp om morgenen, også før hvert måltid. Det var noe som hver dag virkelig inspirerte meg.
Etter at det var gått 2 måneder spurte jeg dem hvem de ba til og hvem det var som lyttet til dem. Da svarte en av dem med å spørre meg tilbake: “Ønsker du virkelig å vite hvorfor vi ber og hvem vi ber til?”
“Ja”, sa jeg.
Det var slik på fabrikken at man ikke skulle snakke om religion og/eller konvertere noen. Det var forbudt. Så, midt på natten gikk min kristne venn og jeg ut og satte oss under et tre, og der begynte han å fortelle om han som hadde skapt menneskene og hele universet. Det var så vanskelig for meg å forstå det som ble fortalt. Det var over min forstand, og jeg fikk liksom ikke tak på dette. Min kristne venn var så tålmodig, og fortsatte med å fortelle meg i tiden framover. Da det var gått omtrent 1 måned begynte jeg å forstå hvem skaperen var. Det var slik at jeg aksepterte at det fantes en skaper av universet.
Fire måneder senere tok jeg imot Herren Jesus Kristus som min frelser! Disse to kristne vennene mine lærte meg å be, for meg selv, for familien min og for andre og annet. Så jeg begynte å be. Når jeg ba kjente jeg en fred, og en visshet om han jeg ba til var en jeg kunne stole på. Jeg begynte å be hver dag om at familien min skulle ta imot Jesus. Og jeg kjente at jeg ble fylt med glede og trygghet.
Så var det en dag at jeg kjente på meg at jeg ville dra tilbake, hjem til familien min, for å fortelle dem historien om Gud. Jeg spurte sjefen på fabrikken om å gi meg en kort permisjon for å besøke familien. Jeg fikk beskjed om at det var i orden, men at jeg ikke ville få lønn for de dagene jeg var borte. Det forstod jeg og det var jo helt greit. Da jeg kom hjem merket kona mi at jeg hadde forandret meg veldig i måten jeg var på og måten jeg snakket på. Jeg hadde blitt ny i Kristus.
Ved middagsbordet den kvelden sa hun til meg at jeg var så mild nå, i motsetning til at jeg før hadde vært så brå og skarp. Jeg fortalte kona mi at det var en som heter Jesus som hadde forandret meg. Da virket hun forvirret. Hun hadde aldri hørt om Jesus før. Hun tenkte enkelt hen at det var en venn av meg fra fabrikken jeg jobbet.
Jeg kjente en veldig tydelig ledelse fra Gud på at jeg ikke skulle dra tilbake i arbeid igjen på fabrikken. Så dagen etterpå dro jeg tilbake til fabrikken for å møte sjefen min og gi ham ett oppsigelsesbrev.
I historien vår videre skjedde det slik at to måneder senere tok kona mi imot Jesus Kristus, og dagen deretter tok også barna våre imot Jesus! På grunn av Guds nåde så har hele familien vår nå blitt kristne. Steget videre ble å finne et
kirkefellesskap, og det fant vi. Vi kom regelmessig sammen med andre kristne og møttes til gudstjeneste.
Så var det en natt at jeg fikk en veldig spesiell drøm. Etter den drømmen den natten, så ønsket jeg å lese mer i Bibelen, og jeg dro av gårde for å kjøpe meg en Bibel. Men det var ingen som solgte Bibler. De var ikke tilgjengelige i området som vi bodde i. Jeg fant da ut at det var mange som delte på èn Bibel. Jeg fikk også låne denne Bibelen, og kunne ha den og lese i den i 2 timer om dagen.
Det var mange ting jeg las som jeg ikke forstod og jeg trengte hjelp av noen til å forstå det. Jeg bestemte meg derfor for at jeg ville studere Bibelen. På grunn av Guds nåde fikk jeg muligheten til å gå på Bibelskole i 2 år og studere Bibelen. Etter at jeg hadde avsluttet Bibeltreningen ble jeg ungdomspastor, og så fikk jeg kallet til å bli evangelist og kirkeplanter blant unådde folkeslag. Jeg har vært med å lede mange mennesker til Kristus, og ser daglig Guds hånd over Hans folk.
Sammen med min familie har vi bedt Gud om å forsørge oss gjennom denne tiden, slik at vi skal ha mulighet til å nå ut til så mange unådde mennesker som mulig i dette landet. Be gjerne sammen med oss om at Guds Rike skal vokse. Gud lever og Han er i sannhet skaperen.”
Be gjerne for evangelistene, om enda større frimodighet, og om Guds ledelse og visdom i evangeliseringsarbeidet. I et land som Kina, som har verdens største befolkning, trengs det mange flere evangelister for at evangeliet om Jesus skal nå ut til alle de unådde menneskene som bor der. Be gjerne om at flere evangelister skal få muligheten til å gå ut i fulltidstjeneste gjennom at det er noen som ber for dem og støtter dem økonomisk.
70 år gammel nepalsk kvinne forteller hvordan hun kom til tro i mars i 2022.
Mitt navn er Rani, jeg er 70 år gammel og jeg bor i Soru, Karnali, Nepal. Livet var fullt av lidelse og smerte fordi distriktet vårt er langt ut på landet, og mangler alt av infrastruktur. Så det er vanskelig å klare seg.
Mannen min ble nødt til å reise til India for å jobbe. Men da han kom hjem, var han blitt en dranker og kranglet stadig med meg. Vi hadde ikke nok mat, og en gang i året var det også vanskelig å ha råd til et nytt sett med klær.
Da jeg kommer fra en hinduistisk familie, satte jeg min tillitt til våre guder og gudinner. Men det ble mer og mer kaotisk inni meg, og jeg hadde ingen fred.
En dag kom plutselig sønnen til en nabo på besøk. Han spurte om han kunne fortelle meg noe. Så fortalte han at han hadde møtt Jesus. Han sa at Jesus kan helbrede alle slags smerter og problemer, samt gi meg frelse. Jeg forstod ikke hva han pratet om, men jeg ville gjerne ha hjelp, så jeg ble med til kirken hans. Det var en to timers gåtur hver vei.
Der fikk jeg Introkurset "Det Nye Liv," og pastoren sa at jeg burde lese det, men jeg har aldri lært å lese. Så jeg ba barnebarnet mitt om å lese det høyt for meg da jeg kom hjem.
Nå har både jeg og barnebarnet mitt fått høre om Jesus! Før var jeg trøtt av livet og uten håp, men etter at jeg begynte å tro på Jesus, kjenner jeg på en fred og glede som jeg ikke hadde før.
Jeg håper at Jesus også vil forandre mannen min en gang i fremtiden, men uansett har jeg nå min egen tro. Takk for evangelisten, som kunne besøke meg, og Introkurset "Det Nye Liv", som hjalp meg å bli kjent med Jesus!
Introkurset er et hjelpemiddel som flere evangelister bruker aktivt ute i feltene når de skal på husbesøk eller ta kontakt med nye mennesker. Det gir en grunnleggende innføring i Bibelen og evangeliet, noe som er helt fremmed for de fleste ute i misjonsfeltene. Det gjør at evangelistene kan følge opp enkeltpersoner, og ofte er det hele familier som kommer til tro etter hvert. I den samme tidsperioden var det 24 007 elever som ble frelst etter å ha tatt kurset! Her en noen ferske bilder fra husmenigheter og dåp i Sørøst-Asia. Mye flott skjer på misjonsfronten!
Kirkeplanter og feltleder Samuel Yaldia, som overser 47 nasjonale evangelister i Burkina Faso, mottok den 27. desember 2022 en helt spesiell pris for sitt arbeid fra Presidenten.
- Prisen kom for vårt bidrag til fred og utvikling i Burkina Faso. Å bli anerkjent av myndighetene var en stor overraskelse. Jeg vil gjerne dedikere dette til dere alle i Troens Bevis for deres store og betydelige støtte til vårt arbeid i Burkina Faso, sier Samuel Yaldia.
- Jeg så takknemlig overfor Herren og misjonspartnerne til Troens Bevis som har støttet og bedt for arbeidet vårt. Dette har bidratt til resultatene vi ser i dag. I 2009, da jeg overtok ledelsen av kirkebevegelsen som jeg har hatt ansvar for her, var vi 150 pastorer, 120 menigheter og 8000 medlemmer.
- I dag har vi ved Guds nåde 450 pastorer, 310 kirker og over 40 000 medlemmer i Burkina Faso, pluss et par misjonærer i Mali!
Troens Bevis begynte å støtte Samuel Yaldia og nasjonale evangelister i Burkina Faso i 2015
En husmenighet i Nepal.SIGBJØRN HJORTHAUG
manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no
• Etablering av selskap
• Fakturering/Lønn/Remittering
• Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.
• Skanne bilag inn i eget regnskap
• EHF-fakturering
• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.
Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
SALG - SERVICE - VINTEROPPL AG
YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER
LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Tollbodgata 36 4614 Kristiansand
Spesialområder:
• Arv/dødsbo
• Skilsmisse/skifte/barnefordeling
• Testament/fremtidsfullmakt
• Barnevern
Sven J. Stray Advokat MNA
stray@straywaaland.no
Tlf: 93 44 40 03
Erfaring, trygghet, integritet
TALERE:
Rune Edvardsen - Torbjørg Oline Nyli - Thomas Åleskjær - Siri Iversen
Sebastian Stakset - Egil Svartdahl - Sten Sørensen - Gina og Øystein Gjerme
Stein Reinertsen - Filadelfia Lovsang - Fam. Guldbrandsen
.... med flere
Planetpåmelding for barn og unge: tbve.no/sommer.
Gi en uke til misjon og meld deg på som medhelper!
