Troens Bevis Magasinet: Oktober 2023

OKTOBER 2023 - Årgang 64

TROENS BEVIS MAGASINET

JENNIFER VALDÉS KRISTENSEN:

REISEN SOM TOK 12 ÅR SIDE 06-13

LAOS: FORNEKTET SIN TRO - VINNER NÅ MANGE MENNESKER

AFGHANISTAN: HERREN REDDET MEG

SIDE 20

SIDE 21

Innhold

Han var høyt elsket

14

Reisen som tok 12 år

Fornektet sin tro - Vinner nå mange for Jesus

28

6

20

«30 år og kjente meg for første gang elsket»

Lederen: Ingen utelatt..........................................................................................side 04 Slik jeg ser det: Tidenes valgprogram...................................................................side 05 Historien om «Strikk for Dina»..............................................................................side 09 36 organisasjoner sammen om ny konferanse i oktober!.....................................side 12 Vinner arabere for Jesus.......................................................................................side 24 Se hva vi allerede har i Jesus Kristus....................................................................side 26 Wendys hjørne.....................................................................................................side 30

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS REDAKSJONEN Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Harald Mydland, Inger Marie Egeland, Frank Erlandsen, Wendy Wakode, Glenn Tønnessen og Sten Sørensen.

ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425

RUNE FORTELLER

Kan det tenkes at vi må vente i «køen» på grunn av vår egen egoisme?

Hva ville du gjort om du måtte prioritere i en ulykkessituasjon? Du ville nok som legene prioritere de mest skadde først. De som har mindre eller ingen skader ville måtte vente.

Det skjer lite hos oss vestlige kristne. Utenom noen rykter om noe bluss av positive ting her og der.

Kristenfolket er nesten ikke eksisterende involvert i andre enn seg og sine egne kirker. Det finnes selvfølgelig unntak. Men køene er ikke lange utenfor kirkene våre. Det er heller mye tomme stoler og rader.

Jeg husker pappa alltid sa: «Jeg hater tomme stoler» og kanskje bør vi gjøre det samme – og fylle dem.

I sommer var jeg på OKS og der fortalte en av talerne at han hadde 4 stoler som han hadde ansvar for å fylle hver søndag. Og det var et trist syn når de stod tomme.

Har du noen stoler i kirken du bør fylle?

Alvor og utfordring fulgte Jesus og det endte i verdenshistoriens største drama.

Er du redd usikkerhet, drama og ulykker? Resten av verden har dette daglig, men har de største vekkelser.

Kan det være at Gud jobber i kaoset mer enn i bekvemmeligheten?

Køene der er lengre og flere enn våre.

Tror vi at vi lever i de siste tider? Da må vi «fylle stoler» og arbeide som aldri før.

INGEN UTELATT I Luk 5, 27 – 32 kaller Jesus en av samfunnets mest utstøtte til å bli disippel. Tollerne ble nemlig sett på som frafalne og forrædere som gjennom pålagte avgifter plyndret vanlige folk. Det var tre grupper som ble satt i egen klasse på Jesu tid: Røvere, mordere og tollere. En toller var utestengt fra synagogen. Det sier jo litt.

Kirken må være et sted der alle forskjeller blir visket ut.

Det må ikke være menneskelige posisjoner og rikdom som opptar oss når vi møtes hos vår Frelser og Herre. I Guds nærhet er alle mennesker like.

Kirken har dessverre fungert som lovens mørke og kalde vokter og favorisert de rike og vellykkede, ser vi på den med historiens øyne.

Historien er ikke bare bra her til lands. I gamle dager fikk man sitte på kirkebenker etter hvordan ens sosiale status var. De rike fikk sitte fremst. Kirken sto på de rikes side og var med å fremme forskjellene mellom fattige og rike.

gjorde var å innby Jesus til selskap. Dermed fikk Jesus møte andre tollere som var utstøtt av samfunnet. Så flott gjort av Jesus å stille i festen! Han var virkelig inkluderende og stilte opp blant «samfunnets sorte får». Ingen var utelatt!

Det var så naturlig for Matteus at hans venner også måtte få møte Jesus!

Det er faktisk en kristenplikt å dele med seg den velsignelsen vi har funnet.

De skriftlærde og fariseerne protesterte. Jesus kommer med et perfekt svar: «Det er de syke som trenger lege.»

Han var ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

Vi trenger alle kjærlighet og hjelp til å finne den rette veien. Min drøm er at våre menigheter skal være et nådens fellesskap. Et sted der vi alle kan vokse i nåde og kjennskap, og bli mer og mer lik vår Frelser!

Ebbe, min kone, fikk ei slektsbok i julegave som beskriver hennes fars side. Der sto det at søster til hennes farfar fikk flere barn i utenomekteskapelige forhold. Slike barn ble kalt u-ekte barn. I kirkebøkene var det egne rubrikker for å klassifisere dette. Under overskriften: «Levende fødte», sto det en rubrikk: «Ekte eller uekte fødte.» Mange kirker har fortsatt kirkebøker med denne tragiske tekst.

Tenk de ble kalt u-ekte barn. Et forferdelig uttrykk!

Vårt ettermæle og holdninger vil måles i forhold til hvordan vi omtaler og behandler våre medmennesker.

I våre menigheter har det dessverre vært noen som er blitt behandlet som «spedalske». Denne del av historien vår er trist.

Gud har ingen uekte barn. Bare ekte! Måtte vi ta lærdom av historien. Gud har en enorm kjærlighet til alle mennesker – og ingen av oss har mandat til å sette oss på vår høye hest og være nedlatende mot andre.

I teksten vår kaller Jesus tolleren Matteus til å bli apostel.

Det var et særdeles dristig valg. Det første Matteus

Av ansvarlig redaktør

TIDENES VALGPROGRAM

SLIK JEG SER DET

Av Frank Benjamin Grave Erlandsen

I skrivende stund er det valgtider i Norge. Bystyrer og kommunestyrer skal besettes med tillitsvalgte. Programmer for forskjellige partier deles ut, forklares og debatteres. Noen ganger snakker vi om valgflesk. Det er løfter som skal lokke velgere til respektive partier.

Ofte loves det mer enn det som er mulig å gjennomføre, og i de senere år har flere politikere dessverre ved ukloke handlinger bidradd til svekket tillit. Denne må bygges opp igjen.

Jeg er meget glad og takknemlig for Jesus og hans program.

«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» Denne programerklæringen er holistisk, som betyr at hele mennesket er inkludert i pakka, og det er tidenes valgprogram.

Da Mesteren har et gledesbudskap for fattige, er dette også kirkens aktivitet. Fattigdom avhjelpes der kirken i samsvar med «partilederens program» gjør diakonal innsats. Dette dekker den sosiale siden ved å være menneske. Frihet for fanger er godt nytt for sjelen.

Mange er fanget i psykisk fengsel, og Jesus kom for å gi fred og trygghet, framtid og håp til urolige hjerter. Den Sønnen får frigjort, blir virkelig fri. Det ligger i kirkens mandat å hjelpe mennesker som lider psykisk. Fysisk helbredelse, helse og sunnhet var og er en viktig del av Jesu tjeneste. «Blinde få synet igjen». Kirken var tidlig ute med å tilby helsetjenester, og i misjonen rundt i verden gjøres dette fortsatt. Sykehus bygges og avhjelper nød. I vår moderne tid regner FN med at det finnes rundt 50 millioner undertrykte slaver, som er offer for trafficking, sosial dumping, pornografi og prostitusjon. Jesus roper ut at undertrykte skal settes fri. Kirken er på flere arenaer aktiv mot det forkastelige slaveriet. «A21» og «Hope for Justice» er gode samarbeidspartnere.

Mesteren sammenfatter hele sitt program med å innlede en ny era - nådens tidsalder. Frelse helt og fullt er fullbrakt. Troens Bevis er aktiv i samsvar med programmet fra Mesteren. Visjonen og arbeidet «Ingen Utelatt» samsvarer med Jesu hjerte for hele mennesket.

Jesu Kristi program er troverdig, fordi han som har gitt det er til å stole på. Han holder sine løfter og trenger ikke valgflesk. Jesus lover ikke bare solskinnsdager, men å være med oss med sin person og sine støttende ord, kjærlighet og kraft i alle livets faser.

Som en etterfølger av Jesus Kristus er jeg glad for at dette ikke bare er en digital løsning på sosiale plattformer som X/ Twitter, Facebook eller Instagram. Nei, Mesteren har for sitt liv og tjeneste for land og folk et program som er verdt å følge konkret og personlig.

Jeg velger Jesus! Godt valg!

Troens Bevis - Oktober 2023 I 5

Ole Kristian Iglebæk var i styret for Troens Bevis Verdens Evangelisering helt til sin bortgang. Her sammen med Sten Sørensen (t.v.) og daglig leder i Troens Bevis, Rune Edvardsen.

HAN VAR SÅ HØYT ELSKET Det var med sorg vi mottok beskjeden om at Ole Kristian Iglebæk har reist hjem. Vi ville så gjerne hatt ham lenger iblant oss! Han var en nær og god venn av Troens Bevis og en dyktig predikant.

Tekst: Sten Sørensen

O

le Kristian ble født 30. januar 1961. Kallet fra Gud må ha kommet tidlig til han. For på første skoledag i 1. klasse løftet han opp hånda si for klassen og sa: «Ja, nå vet jeg hva jeg vil, jeg vil følge Jesus.»

Selv om han ikke kom fra et kristent hjem, var kursen klar. Barnetroen hadde han fått av sin bestemor.

Ole Kristian var en arbeidsmaur. I mange år sto han tidlig opp, klokka 06:00, for å gå med avisa «Sørlandet» til nabolaget på Strai. Det gjorde at han 14 år gammel kunne kjøpe et elektronisk trekkspill, til hele 14.000 kroner. Det var mye penger da.

Han har jobbet på Hannevika Esso, Agder bilruter og Iglebæk Transport som ungdom.

6 I Troens Bevis - Oktober 2023

Han var en bevisst kristen allerede fra starten av. Han begynte i Betania, Kristiansand som 12 åring. Ingen i hjemmet sa at han måtte gå på møter. På eget initiativ haiket han fra Strai til byen, eller tok bussen for å delta i juniorkoret og senere i ungdomskoret.

Etter at han fikk bilsertifikat, reiste han og Harald Rønning i distriktet med tale og sang. Det lå et kall over Ole Kristians liv.

Den 10. mars 1984 giftet han seg med sin kjære Inger Marie. De fikk to barn, Camilla som ble født 20. januar 1988 og Christer som ble født 31. desember 1990. Senere er de blitt beriket med tre barnebarn: Theodor, Celine og Alma.

I starten av sin tjeneste hadde Ole Kristian tre store forbilder; selvfølgelig var det Egil og Arne. Han reiste mye sammen med dem. Gordon Tobiassen var det tredje forbildet. I 1986 ringte Gordon og spurte Ole Kristian om de to skulle reise sammen som evangelister. Det ble starten på en rik tjeneste. Fra 1997 ble han i en periode pastor i Betania Kristiansand.

De over 30 siste år har Ole Kristian vært pastor i Betania Åseral og Betesda Eiken. Han kombinerte pastortjenesten i de indre bygder med teltmøter om somrene i mange år. Det er mange som er blitt frelst gjennom disse møter både på Karmøy og andre steder. Han drev Evangelieteltet i 15 år ved siden av pastortjenesten.

Ole Kristian sto i vekkelsesmøter på bedehuset i Eiken i 2002 med møter hver langhelg i 26 sammenhengende uker. Både Fevennen og NRK dekket denne store vekkelsen.

Aril Edvardsen var også et forbilde for Ole Kristian. Etter hvert ble Aril hans mentor. De hadde et nært forhold.

Ole Kristian ble en brobygger i Guds Rike og talte Guds Ord i flere sammenhenger. Han ledet ett av de store møter i Spektrum da Pinsebevegelsen feiret 100 år. Han var med i styret for pinsevennenes jubileum.

Ole Kristian Iglebæk var høyt elsket av familie og venner (30.01.63 - 26.08.23).

Han var også med i styret for den store kampanjen med Franklin Graham som ble holdt i Spektrum i 2017.

Han var i styret for Troens Bevis Verdens Evangelisering helt til sin død. Overalt hadde alle stor respekt for Ole Kristians person og gaver.

Han var leder for De Frie Evangeliske Forsamlinger sitt sommerstevne i 7 år. Han besøkte Brasil, Bangladesh og Ghana i misjonens tjeneste. Inger Marie og Ole Kristian var også reiseledere for grupper til Israel.

En annen nær venn, Rune Edvardsen, er i Afrika og kunne ikke komme hit i dag. Rune takker Gud for Ole Kristians brennende ønske om at mennesker skal bli frelst. Helt til det siste tenkte han på de unådde og at fra Guds side er Ingen utelatt.

Jeg må nevne at Ole Kristian besteg Besseggen alene i 2016. På ferieturen var Rune Edvardsen i elva og fisket og Inger Marie og Sølvi besøkte antagelig et shoppingsenter. Han brukte 6 timer på turen og var svært stolt.

Fra begravelsen i Kristiansand Domkirke.

De siste fem og et halvt år var livet preget av alvorlig sykdom. Flere

Troens Bevis - Oktober 2023 I 7

Ole Kristian Iglebæk ble gravlagt på Oddernes kirkegård i Kristiansand.

ganger fikk han dødsbudskapet, men han overlevde. Fra i sommer av var det ikke mer å gå på. Han ble sykehuspasient.

Også som pasient formidlet han håp og tro til omgivelsene.

Helt til han sovnet inn, fylte han sykerommet med håp og optimisme. Han var så trygg i sin tro.

Fred over Ole Kristians velsignede minne!

Den 17. august ringte han til meg. Jeg satt på kontoret i Sarons Dal. Han fortalte at situasjonen hans var blitt forverret og at det bare var dager igjen her på jorden. Jeg spurte om han var redd? «Nei, jeg er ikke redd. Jeg vet hvor jeg skal, men jeg skulle jo ønske å leve lenger.»

Etter en pause fortsatt han: «Men du Sten må forrette i begravelsen, det ønsker jeg.»

Selv da hadde han glimtet i øyet, for han tilføyde: «Men du trenger ikke å forberede talen enda, for jeg lever fortsatt.»

Før han la på telefonen klarte han å sitere sangen: «Sjelen den trenger til hvile. Hva skal vel bringe den ro? Skal jeg kun frykte og tvile? Nei, jeg på Jesus vil tro!

Kor: Det eneste håp som jeg eier, det har jeg o, Jesus, i deg. Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro, at du døde på korset for meg.»

Det ble hans siste hilsen.

Vi takker Gud for ham. Han var så høyt elsket av oss alle!

8 I Troens Bevis - Oktober 2023

Ole Kristian Iglebæk i kapellet på rikshospitalet i 2019. – Det var som om varmestråler fra himmelen berørte meg, sa han da.

Sommer 2022. Egil Svartdahl på besøk på standen.

HISTORIEN OM «STRIKK FOR DINA» - VENDEPUNKTET SOM GAV NY MENING I LIVET! Historien om hvordan en tilfeldig deltakelse på et kveldsmøte med Egil Svartdahl endret retningen i livet mitt.

Tekst: Inger Marie Egeland Foto: Privat

I

nteressen for strikking har jeg hatt hele mitt voksne liv. Min kjære svigermor Anne Lise har vært en god læremester for utviklingen av mine strikkeevner. Med stødige hender lærte hun meg teknikken med å strikke sokker, og spesielt hælene husker jeg var en utfordring. Men tålmodig som hun er, så gav hun meg ikke opp. Flere av mine grandtantebarn har hatt gleden av å få hjemmestrikket tøy.

KRONISKE NERVESMERTER ETTER OPERASJON Av og til så blir ikke livet helt som en hadde tenkt seg. Livet skjer, operasjoner og skader skjer. Det var det som skjedde meg i februar 2013, da jeg hadde behov for en enkel operasjon.

Etter operasjonen slet jeg i lang tid med sterke nervesmerter.

Flere år etter operasjonen, fikk jeg påvist smertesyndromet CRPS (Complex regional pain syndrome). Dette syndromet medfører at nervesystemet er hyperfølsomt, og utløser uvanlig smerterespons på helt vanlig berøring. De siste par årene har dette ført til at jeg har måttet redusere mitt arbeid som fagsykepleier fra 100% til 40%.

I gode perioder har jeg heldigvis fortsatt muligheten til å fortsette strikke-hobbyen min.

I mars 2021 begynte jeg på ny behandling hos smerteklinikk i Oslo. Det innebærer at jeg hver 3. måned må reise til Oslo for ny behandling. Denne våren var dagene mine stort sett preget Troens Bevis - Oktober 2023 I 9

med mye smerter og jeg slet med å se hvordan min fremtid ville bli, og hva meningen med å leve med disse smertene var.

Hvis jeg ikke kunne klare å jobbe og fortsette livet som normalt, hva skulle jeg da ta meg til? Var det i hele tatt bruk for meg? Jeg strevde med å akseptere min nye hverdag.

KVELDSMØTE I SARONS DAL I 2021 Under sommerstevnet i Sarons Dal i juli dette året, deltok jeg på et møte med Egil Svartdahl. Fra scenen talte Svartdahl til en fullsatt Sarons Dal arena. I talen sin oppfordret han oss til å åpne våre hjerter, og slippe Jesus inn. På dette tidspunktet anså jeg meg som troende, men kanskje ikke som en aktiv kristen.

Like etter at han talte om å åpne våre hjerter, bestemte jeg meg for å ta oppfordringen og slippe Jesus inn i hjertet. I løpet av dette møtet, opplevde jeg å bli berørt av den Hellige Ånd. En veldig sterk og mektig opplevelse.

I etterkant av dette møtet, begynte jeg å lese i Bibelen og be. Jeg opplevde å bli utfordret til å skrive vitnesbyrd og formidle disse. I forbindelse med bibellesningen, ba jeg til Gud. Jeg ba om at Han måtte gjøre ordene i teksten levende for meg, og vise meg hva min oppgave skulle være, og hva jeg kunne bidra med. Utdrag fra Salme 27, vers 4-6 (Hentet fra Hverdagsbibelen PLUSS, 2018 s. 624), som ble viktig for meg: Herren er mitt lys og min frelse Én ting har jeg bedt Herren om, og det lengter jeg etter: at jeg hver eneste dag av mitt liv kan få være i Herrens nærvær og få se hans skjønnhet og herlighet. For når livet blir vanskelig, da beskytter Han meg.

IDÉEN OM «STRIKK FOR DINA» BLIR TIL Omtrent en måned etter møtet med Egil Svartdahl, ble idéen om å selge strikketøy realisert. Ved å ta i bruk mine strikke-evner, så kunne jeg være med og gjøre noe meningsfullt. Endelig kunne jeg få være med og gjøre noe meningsfullt, som skulle bety så mye for andre.

DINA-STIFTELSEN Arbeidet til Dina-stiftelsen har jeg fulgt i mange år, og var aldri i tvil om at det var her inntekten skulle gå. I desember 2021 opprettet jeg Facebook-siden for «Strikk for Dina». Siden oppstarten og frem til august 2023, har det blitt solgt for over kr. 113.000, Midlene er øremerket Dina-stiftelsens byggeprosjekt som pågår i Uganda. Her jobbes det med å bygge

10 I Troens Bevis - Oktober 2023

Sommer 2023. Linn Solbakken Ünal og Inger Marie Egeland. Her har vi nettopp passert kr 100.000, - i solgte varer.

Fra stand på Nico-senteret våren 2023.

opp et familiesenter for barn og unge med spesielle behov.

Her skal barna få bo i tilrettelagte omgivelser, sammen med omsorgspersoner og hjelpepersonell. Dina-stiftelsen har gjort et fantastisk arbeid i mange år, og det er en ære å få være med og bidra i dette meningsfulle arbeidet.

«STRIKK FOR DINA-TEAMET» «Strikk for Dina» var aldri ment å være et «en-mannsprosjekt», og heldigvis har jeg med meg flere flotte damer i teamet. Til nå har rundt 20 personer, både lokale og utenbygds vært med og donert enten strikketøy eller garn. Mulighetenes Hus i Vennesla har gitt store donasjoner med strikketøy, takk til Linn Solbakken Ünal som har gjort dette mulig. Uten min kjære Einar hadde det ikke vært mulig å gjennomføre «Strikk for Dina». Evig takknemlig for min ektefelle.

DINA-BASAR Lørdag 21. oktober skal Dina-stiftelsen, i samarbeid med Kirken i Dalen og «Strikk for Dina» arrangere basar til inntekt til Dina-stiftelsen. Basaren vil bli avholdt i Kirken i Dalen.

Her vil det bli presentasjon av Uganda-prosjektet ved Rune Edvardsen og Liknes barnekor vil synge for oss. I tillegg blir det underholdning for barna, åresalg med masse flotte premier, «Strikk for Dina» har stand og det blir kafèsalg.

Vær gjerne med å fortell om «Strikk for Dina», vi trenger flere som vil være med og strikke/hekle. Ta kontakt med Inger Marie for nærmere informasjon. En viktig oppfordring til slutt: Det er ikke alltid at livet blir som du hadde tenkt. Men da er utfordringen å se hvilke andre muligheter som finnes for deg, ha Jesus i hjertet ditt og vær trygg.

Troens Bevis - Oktober 2023 I 11

TER ER JEN

HJELP

STAN I N A FGH

IA

Jentene i denne landsbyen i Afghanistan ønsket heller penner og papir enn godteri og leker, ifølge ABC news. (foto: flickr.com)

EVANGELIST I AFGHANISTAN UNNSLAPP ARRESTASJON: HERREN REDDET MEG! Tekst: Bente Rognmo Thakre

Troens Bevis har hatt mulighet til å støtte en evangelist i Afghanistan som har en utrolig historie. Han kom til Kvinesdal som flyktning, og ble tatt med av lokale personer til Kirken i Dalen. Der fikk han Introkurset "Det Nye Liv", og ble frelst.

Senere valgte han frivillig å reise tilbake til Afghanistan for å virke som evangelist.

Her er en liten rapport fra evangelisten som viser hvor ekstreme forholdene i landet nå er: «Min familie har det etter forholdene bra. Min datter tar engelsk undervisning og tegning i hemmelighet, jenter får ikke gå på skole lenger etter 6. klasse. Men sønnene mine går på skolen. Ellers er det usedvanlige varme dager her i Kabul, og folk lider fra tørken som har rammet oss.

Sitasjonen i landet blir stadig verre for oss, men vi fortsetter å be og å tjene Herren. Vi deler de gode nyhetene i evangeliet

12 I Troens Bevis - Oktober 2023

hver eneste dag, og spesielt når vi drar ut på misjonsturer til andre steder av landet.

Der forsøker jeg å oppmuntre de troende, og tar med det jeg kan av ressurser og litt hjelp til dem. En av våre kristne søstre fortalte at hun hadde blitt venn med en kvinne som var hungrig etter evangeliet, og hun er nå hennes mentor og følger henne opp.

Tradisjonelt har det vært få kristne kvinner i Afghanistan på grunn av den strenge familiekulturen, der kvinner ikke får utøvd sine rettigheter. Så det er svært viktig av vi har kvinner her som jobber med misjon.

På grunn av de nye reglene som ble iverksatt i Afghanistan i august i 2021, da den tidligere regjeringen kollapset, har ikke kvinner eller jenter lov til å arbeide eller studere, eller å møte

Evangelisten går ofte på besøk til avsidesliggende landsbyer i Afghanistan. (foto: Flickr.com)

opp på skolen etter 6. klasse. På grunn av dette må nå afghanske kvinner og jenter være hjemme hele tiden.

Mange av dem er redde og mentalt traumatiserte, de savner sine skolevenner og muligheten til å treffes.

Det er et privat utdannelses senter for jenter som har klart å holde åpent på grunn av lokale kontakter og relasjoner. Det er ca. 100 jenter som går her, og undervisningen er svært begrenset da det lokale politiet stadig kommer for å kontrollere undervisningen, og at jentene er helt tildekket.

Jeg besøker ofte dette senteret for å oppmuntre elevene, og har gitt dem ball og volleyballnett så de kan få litt fysisk mosjon, og de synes det er spennende å kunne konkurrere litt. Volleyballbanen ligger bak hovedveien, omgitt av et høyt gjerde som en ikke kan se igjennom.

Under besøket var jeg og lærerne der og ventet på at lagene skulle begynne å spille. Men plutselig følte jeg en indre uro. Jeg forlot banen og gikk til rommet mitt. Etter noen få minutter hørte jeg at alt ble stille fra banen. Noen hadde tipset politiet om at jeg var der, og de kom og spurte etter mannen som alltid hjelper elevene. De kom for å arrestere meg, men Herren reddet meg.

Tusen takk for all forbønn!

Afghanske jenter lengter etter utdannelse og mulighet til å ta egne valg. (foto: Flickr.com)

Troens Bevis - Oktober 2023 I 13

NORSK UNÅDDKONFERANSE UNIK I EUROPA

36 ORGANISASJONER SAMMEN OM NY KONFERANSE I OKTOBER! Norge er det europeiske land som har klart å samle landets majoritet av misjonsorganisasjoner til en unik mobilisering rettet mot verdens unådde folkegrupper.

Tekst/foto: Bente Rognmo Thakre

- Dette blir den femte Unåddkonferansen, og det er i europeisk sammenheng unikt at en nasjon står for en slik samlet toppet mobilisering for verdens unådde, sier konferanse-koordinator Glenn Tønnessen fra Troens Bevis og Erik Jensen fra AsiaLink.

I år blir det ny rekord igjen med hele 36 bevegelser og misjonsorganisasjoner som står bak den nasjonale Unåddkonferansen i Credokirken i Bergen siste helgen i oktober. Konferansens hensikt er å mobilisere til innsats for de mange folkegruppene som enda ikke har hørt evangeliet. Nye arrangører dette år er HimalPartner og GodtNytt.

- Det brede fellesskapet rundt oppdraget, sammen med det spissede fokuset på de minst nådde, er unikt i norsk misjonshistorie. Det representerer også et sterkt vitnesbyrd ovenfor den globale kirken og verdensvide misjonsbevegelse, sier Øystein Samnøen, daglig leder NORME. Internasjonale leder for Pinse Misjon, Fred Håberg, sier seg enig.

- Unåddkonferansen er et paradigmeskifte i misjonsarbeidet.

36 kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner kommer ikke sammen for å fortelle hverandre hva de gjør, men for å la seg utfordre av det som ikke blir gjort. De mange folkegrupper uten et levende kirkefellesskap er en formidabel vekker for et samlet misjons-Norge.

Historisk og globalt har Norge vært en av de største bidragsyterne til misjon i forhold til folketall. Det er et mål at konferansen skal holde dette oppe. I følge Joshua Project finnes det i dag over 7000 unådde folkegrupper som har under to prosent kristne, noe som betyr 3 av 8 personer globalt.

HOVEDTALER FRA INDIA En av hovedtalerne på den todagers-konferansen er Benjamin Dupte fra India, landet i verden med flest unådde folkegrupper.

14 I Troens Bevis - Oktober 2023

- Dupte, sammen med et pastorteam på 25, arbeider for å nå 40.000 landsbyer i delstaten Maharashtra med evangeliet. Hittil har de nådd mer enn 15.000 landsbyer, der de færreste har hørt om Jesus, ifølge Jan Nestvold fra IBRA Media og styreleder for Unåddkonferansen, som presiserer at flere talere vil bli presentert fortløpende.

Konferansen, som i fjor samlet over 300 misjonsledere og deltakere fra store deler av landet, vil også i år ha et stort antall workshops og nettverkssamlinger å velge mellom.

- Det er fantastisk at så mange kirker og misjonsorganisasjoner i Norge står sammen om å nå nye mennesker og grupper med evangeliet. Vi gleder oss over å være sammen om misjonsoppdraget gjennom Unåddkonferansen, tilføyer Helge Gaard fra Norsk Misjonssamband.

Påmeldingen er åpen for alle som ønsker å delta. I tillegg til seminarer og talere, er det også gruppesamtaler og tid til sosialt felleskap.

Acta lovsang fra IMI-kirken vil delta begge dager.

Konferansen arrangeres dette året 27-28 oktober. For mer info: https://unåddkonferansen.no/ Arrangører 2023: AsiaLink, Bibelmisjonen Sporos, BlitzPartner, Center for Mission Mobilization (CMM), Credokirken Bergen, Det Norske Baptistsamfunn, NMS, Evangelisk Orientmisjon, Foursquare Norge, Frikirken, Frontiers, GodtNytt, Gå Ut Misjon, HimalPartner, Himmelpartner, IBRA Media Norge, IMF, IMI-kirken, Israelmisjonen, Kristent Fellesskap, Miracle Connect, Misjonskirken Norge, NLM, Norea Mediemisjon, Norme, Normisjon, Operasjon Mobilisering, Pinse Misjon, Reach the Nations, Salt & Glocal, Share Mission Network, Tent, Troens Bevis, Ungdom i Oppdrag, Wycliffe og Åpne Dører.

Unåddkonferansen blir holdt i lokalene til Credokirken i Bergen.

I år er det ny rekord med i alt 36 bevegelser og misjonsorganisasjoner som går sammen om den nasjonale Unåddkonferansen i Bergen. Her fra fjorårets konferanse.

Siden oppstart av konferansen i 2019, har det vært en betydelig økning av yngre deltagere som deltar fra bl.a. flere bibelskoler.

Troens Bevis - Oktober 2023 I 15

Ekteparet Mathias og Jennifer Valdés Kristensen under Unådd konferansen i fjor.

SKREV PROTESTBREV TIL GUD OM AT HUN IKKE VILLE FLYTTE TIL NORGE:

REISEN SOM TOK 12 ÅR - Jeg tenker at alle innvandrere bærer på en usynlig sekk, sier Jennifer Valdés Kristensen (31). Opprinnelig fra Chile, flyttet familien til Spania da hun var 10 år gammel. Åtte år senere gikk turen til Norge. Bønnen hennes var å få kristne venner. Det fikk hun, og i dag er hun gift, driver et keramikkverksted, reiser på misjonsturer, og feirer livet.

Men opplevelsen av å være en nykommer i Norge har gitt henne erfaringer hun gjerne vil dele videre.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Det de fleste ikke reflekterer over er hvor enormt krevende det er å komme som innvandrer til et land, selv som kristen. En forlater familie, venner og menigheten. Det handler ikke bare om å lære seg språket, men også kulturen, forklarer Jennifer Valdés Kristensen.

Første gang undertegnede treffer Jennifer, er i Goa i India i 2019. Da var hun med et bibelskoleteam fra OKS for å støtte

16 I Troens Bevis - Oktober 2023

opp om Rune Edvardsens musikkfestival i byen. Hennes glød og engasjement for misjonsarbeidet er smittende. Men en ettermiddag på stranden deler hun tankevekkende erfaringer som innvandrer til Norge. Ikke minst alt arbeidet som ligger bak det å prøve å passe inn. Neste gang jeg treffer Jennifer er hun sammen med mannen sin Mathias på Unådd konferansen i Bergen høsten 2022. Etter ni intense år med norskkurs og utdannelse, har hun endelig nådd målet sitt. Hun har fullført

hadde jeg fylt 19 år dagen før. Jeg visste at Gud ville at jeg skulle til Norge, men jeg visste også at det ville være krevende.

MOR SOM BA Jennifer var 10 år gammel da hun og familien flyttet fra Chile til Spania. Da hadde hun allerede byttet skole seks ganger på grunn av jobben til faren. Under den økonomiske krisen som rammet Chile i år 2000, mistet hennes far en solid jobb i mattilsynet, med stort ansvarsområde. I denne prosessen bestemte foreldrene seg for å flytte til Barcelona. Det ble en tøff overgang for hele familien. Men Jennifer hadde en mor som ba, og som lærte barna sine å be.

- I Barcelona kom jeg delvis inn i en internasjonal kjent gjeng som ikke hadde et godt rykte, uten å nevne navn, denne er fortsatt kjent. Vold, festing, rus og et okkult mørke dominerte dette miljøet.

Jennifer Valdés Kristiansen (foran) var med et bibelskoleteam fra OKS for å støtte opp om Rune Edvardsens musikkfestival i Goa i India i 2019.

faglærerutdanning i kunst og håndverk og i tillegg klart å åpne et eget keramikkverksted midt i Oslo sentrum.

- Jeg synes jeg har en fin historie som handler om hvordan jeg flyttet til Norge. Det var pappa og mamma som snakket med meg og mine søsken om at de hadde lyst til å flytte igjen på grunn av at de økonomiske tidene var blitt så tøffe i Spania, det var ikke mulig å finne vanlige jobber lengre, forteller Jennifer mens vi sitter rundt bordet i Credo kirken, som huser Unådd konferansen i Bergen.

- Men jeg sa nei. Jeg hadde ikke lyst til å flytte. Jeg sa til Gud at han fikk én prosent å jobbe med, 99 prosent av meg hadde ikke lyst. Vi hadde allerede flyttet fra Chile til Spania, og det ville jeg ikke gjøre igjen. Men den ene prosenten sa jeg at jeg skulle gi til Gud, og hvis Han ville at jeg skulle flytte, så ble jeg med. Det gikk noen måneder, også hadde Gud endret meningen min. Jeg var 100 prosent sikker på at Guds vilje var at jeg skulle flytte til Norge, forteller hun.

- Men det var kjempetøft. Jeg satt i bilen vår fra Barcelona til Norge og gråt og skrev protestbrev til Gud om at jeg ikke ville flytte, og hvor dumt og vanskelig jeg følte dette var. Da følte jeg at Han sa til meg at dette er som Abraham. Han visste ikke hvor han skulle, men han gikk i tro. Da

STERK GUDSOPPLEVELSE - Men mamma hadde en sterk tro, og hun bad for oss barna. Og plutselig kjente jeg at Gud begynte å dra på meg med en sterk kjærlighet. Da jeg var 13 år, fikk jeg en Gudsopplevelse på rommet mitt. Det var som om Jesus sa til meg at om jeg hadde vært helt alene på jorden, ville Han ha kommet bare for meg, og betalt for mine synder. Det var som et klikk, noe falt på plass inne i meg. Jeg sluttet i gjengen og brukte friminuttene på skolen til å snakke om Jesus og be med folk. Jeg fikk et evangelist-hjerte og lengtet etter at mennesker måtte få høre om Jesus.

Jeg hadde ikke hatt fred som barn. Men det første som skjedde med meg den dagen, som 13-åring, var at jeg fikk en fred som jeg aldri hadde kjent på før, og jeg ville at andre skulle få oppleve det!

Men selv om Jennifer ikke var i tvil om at Gud var med på reisen deres til Norge, gikk hun fremdeles gjennom flere krevende år.

- Men jeg følte at Gud formet meg og viste meg hvem Han er i denne prosessen. Man har ikke venner og man føler seg utenfor. Målet mitt var å gå på bibelskole. Så jeg begynte å lære meg norsk.

Jeg brukte mye energi på det. Språk var vanskelig for meg. Jeg hadde fått dårlige karakterer på skolen, delvis på grunn av all flyttingen, men også grunnet andre utfordringer. Jeg hadde aldri klart å lære meg katalansk muntlig eller engelsk. Så sa jeg til Gud at jeg klarer ikke dette, jeg har null tro på meg selv.

Men så åpnet jeg Bibelen, og der stod det: «Gjør klar hesten til stridens dag, men det er Herren som gir seier.» Ordspr. 21:31. Da bestemte jeg meg for å gjøre min del og å stole på at Gud ville gjøre sin.

Jeg begynte å jobbe hardt med å lære norsk, og så

Troens Bevis - Oktober 2023 I 17

norsk, så fullføre studiekompetanse deltid i løpet av fire år, og få gode nok karakterer til å komme inn på lærerstudiet.

Jennifer fikk oppfylt drømmen sin og har startet et keramikkverksted i Oslo sentrum. Her har hun fått flere fine samtaler om tro.

etterhvert hvordan jeg fikk gode karakterer. For meg var det et mirakel, ler hun.

FÅR NØKKELVENN Så begynte Jennifer å be om at hun skulle få venner. Etter kort tid fikk hun det hun kaller en nøkkelvenn.

- Hun spurte stadig om jeg ville være med der hun selv skulle. Hun tok meg med til Oase, og det førte til at jeg jobbet for dem i fire år som frivillig! Hun var ikke flau om jeg snakket dårlig norsk. En nøkkelperson snakker til deg, ikke om deg. Her er det to parter som spiller inn. Det er ikke nok å bare ønske å bli inkludert og gjøre ditt beste for å lære språk og kultur, den andre personen må også inkludere deg.

- Man hører at Gud er med og velsigner, men det betyr ikke at det ikke også er mange krevende dager.

Jeg fikk beskjed av NAV at jeg måtte få en jobb og selv betale for norskkurs, som på den tiden kostet 4000-5000 kroner. Men fordi jeg ikke kunne norsk, fikk jeg jo heller ikke jobb. Men jeg fant en barnehage som ville ha meg som assistent. Der jobbet jeg gratis de første 6 månedene, mens jeg lærte meg norsk, og så fikk jeg betalt og fast stilling. Jeg var etter hvert blitt 22 år, og jeg hadde en lang reise foran meg. Så fikk jeg i tillegg en jobb i en kantine. I en periode i løpet av denne tiden jobbet jeg i kantinen tre- fire timer hver morgen, så gikk jeg til barnehagejobben.

Deretter dro jeg hjem for å lese norsk på egen hånd og hjalp lillebroren min med lekser, etter hvert som jeg selv lærte norsk. Da jeg sluttet i barnehagen etter 3,5 år, hadde jeg spart opp litt penger. Da pleide jeg å dra med buss inn til Oslo på kveldene for å ta det offisielle norskkurset, slik at jeg kunne ta norsktesten for å få lov til å begynne på de fire årene med studiekompetanse. På grunn av at jeg hadde lest så mye på egen hånd, klarte jeg å ta prøven på tre måneder, det var fantastisk. Jeg forteller hvor krevende dette var, fordi det er så mange historier der ute, mange folk som er i samme situasjon som jeg var.

FEIRET MED TREPLANTING Deretter fullførte Jennifer i løpet av 4 år studiekompetanse på dagtid, mens hun bl.a. jobbet på SFO, som lærer, assistent, var aktiv i Maritastiftelsen og en menighet i Sandvika. Deretter fulgte 3 år på lærerstudiet, som hun fullførte i fjor.

Da var hun blitt 30 år.

Var det vanskelig å få norske venner?

- Ja, og da min første venninne Siri, som var nøkkelvennen, flyttet, tenkte jeg at jeg trenger kristne venner, også begynte jeg å be, «Gud gi meg kristne venner». Og det er ikke slik at en kun sitter og så får man kristne venner. Jeg begynte som frivillig i Maritakaféen etter at jeg hadde lært norsk. Det var der jeg fikk mine første gode venner, inkludert han som skulle bli mannen min.

- Så derfor feiret jeg skikkelig når jeg endelig fullførte lærerstudiet. Det var stort, og mannen min kjøpte et tre til meg som vi kunne plante i hagen.

De som kjenner meg vet hvor stort dette er for meg, og hvor lang veien har vært. Fullført utdanning er stort for alle, men for meg var det kjempestort på grunn av utfordringene mine på skolen, på grunn av at jeg er innvandrer, måtte lære meg norsk, og lese og skrive oppgaver. Så når jeg drar på jobb nå, og kan jobbe med å lære bort keramikk og ta fri en dag eller to uten at det er press om å måtte være der, er det stort for meg. Så det feirer jeg.

KREVENDE DAGER Jennifer bar på en drøm om å bli kunst- og håndverkslærer, men det virket helt umulig. For å komme inn på lærerstudiet, måtte hun først ta Bergenstesten i

Hvordan ser du på deg selv i dag, etter 12 år i Norge?

- Det med å være innvandrer er vanskelig. Det er ikke alltid at jeg ser på meg selv som en innvandrer.

18 I Troens Bevis - Oktober 2023

Men jeg kan se at andre gjør det. Jeg vet at det er ikke dårlig ment, men jeg føler meg ofte plassert i en bås. Jeg kommer ikke herfra, men jeg føler meg så hjemme her.

Om du kunne gi et råd, hva ville du si?

- Det rådet må jeg gi meg selv også, ler hun.

- Men vær en nøkkelperson når det trengs. Bli venn med en person som ikke er fra Norge, som du ser er alene. De kan ha mange venner fra andre land, men de trenger en norsk venn som kan vise dem kulturen, og ikke minst tolke den norske kulturen for dem. De har en sekk som er tung å bære, og vi trenger litt ekstra forståelse eller tålmodighet. Hvis barna til innvandrerne ikke får de beste karakterene, kan det være at barnet har foreldre som ikke kan så godt norsk. Da kan de ikke hjelpe barnet.

- Slik var det med mamma og min yngre bror, han trengte hjelp, men hun klarte ikke å hjelpe ham med leksene. Men da var jeg der og kunne steppe inn. Inkludert det å sende meldinger til læreren. Men hva om jeg ikke hadde vært der?

Da hadde ikke broren min fått hjelp i det hele tatt. Og når jeg tenker på mamma, så har hun jobbet hardt i mange, mange år og så kommet hjem og samtidig forsøkt å lære norsk. Hun måtte lære seg bedre norsk før hun fikk en fast jobb. Og det fikk hun endelig nå, en fast jobb. Tenk, etter 12 år! På tross av at hun har fybromyalgi, har hun måttet vaske i mange timer med store smerter, for det var den eneste jobben hun kunne få. Også kom hun hjem etter det og måtte lese norsk på kveldene. Dette er virkeligheten for mange.

DRØMMEN Men historien ender ikke der. Allerede samme året som Jennifer er ferdig med studiene, åpner hun sin egen bedrift. Et keramikkverksted midt i sentrum av Oslo, noe hun aldri hadde trodd var mulig for noen år siden.

- Vi fant et lokale midt i Oslo sentrum, som trengte “litt” oppussing. Det ligger i gaten nedenfor Citykirken som tilhører OKS. Vi fikk leie det for en ganske god pris. Det hadde ikke vært vasket ned på over 30 år, så mannen min og jeg jobbet hele sommeren i fjor, også åpnet vi 1. august, 2022. Jeg ga verkstedet navnet; Viarte Verksted, “Vi” for fellesskap og “arte” for kunst på spansk, to ting som betyr mye for meg. Jeg holder kurs, men folk kan også bli medlemmer og bruke lokalet når det passer dem. Vi brenner keramikk to ganger i uken, har dreieskiver, ulike typer leire, glasurer og fagbøker så man selv kan lese seg opp. Vi legger opp til at man kan jobbe selvstendig, samtidig som det er et fellesskap der det er lagt til rette for gode samtaler. Måten jeg nå kan jobbe på gir meg mulighet til å være her på Unådd konferansen eller til å reise til f.eks. til India på misjonstur. Det er veldig spennende. Jeg møter folk som jeg ikke ville ha kommet i kontakt med om det ikke var for verkstedet. Jeg har fått flere fine samtaler om tro. Det fine er at jeg på min arbeidsplass kan bestemme hva jeg prater om, for jeg driver det jo, ler Jennifer.

- Så for meg er også arbeidet i verkstedet en tjeneste. Dette er oppfyllelsen av drømmen min, en reise som tok 12 år!

Jennifer har kalt kunstverkstedet sitt for «Viarte Verksted. -“Vi” for fellesskap og “arte” for kunst på spansk, to ting som betyr mye for meg, forklarer hun.

Troens Bevis - Oktober 2023 I 19

HISTORIENE OM FRELSE DELES: Glenn Tønnessen sammen med vår feltleder i Laos, Pastor Su, Cha, Kue, Heuang og andre nye troende.

LAOS:

FORNEKTET SIN TRO - VINNER NÅ MANGE FOR JESUS

Pastor «Su» har alene sett 46 personer komme til tro det siste året: - Folk kommer først og fremst til tro gjennom helbredelser. Dette fører ofte til at familiemedlemmer og venner blir frelst. Jeg får treffe noen av dem.

I Laos: Glenn Tønnessen

L

aos, nasjonen som tjener som en lillebror under kommunistnasjonen Kina, opplever store vekkelser men også en sterk forfølgelse. Vår nasjonale misjonær «Su» har fått smake forfølgelsens brutaliteter.

- Jeg kom til tro i 1996 i en tid der antall troende vokste. Det brøt ut en sterk forfølgelse, vår kirkeleder ble drept. Det var veldig vanskelig. Jeg og min familie klarte ikke å stå imot og vi fornektet dessverre troen forklarer den 42-årige trebarnsfaren.

20 I Troens Bevis - Oktober 2023

Forfølgelsen var intens og kirker ble stengt ned forteller fortsetter Su. - To år etter omvendte vi oss påny. Hele familien min kom tilbake til Jesus. Men vi opplevde på ny et sterkt press fra myndighetene, ikke minst fra min bror som nå var blitt soldat i den laotiske hær. Han hadde tidligere også fornektet troen under den sterke forfølgelsen.

Broren forteller da Su at han i likhet med sin leder vil bli drept om han ikke påny vil fornekte troen.

- Jeg vil aldri frasi meg troen igjen, svarte jeg min bror. Hvis jeg dør vil jeg dø i tjeneste for Jesus og menigheten.

- Vi må hele tiden være forsiktige. Forfølgelsens realiteter og brutaliteter ligger rundt neste sving, forklarer Su som nå er i gang med å plante en ny kirke.

Jeg har sammen med vår feltleder kjørt noen timer.

Vi beveger oss på landsbygda i midtre og nordlige deler av buddhistnasjonen Laos, og nå treffer vi altså «Su» sammen med familie, venner og en gjeng nye troende. Identiteter og lokasjoner kan ikke røpes, i frykt for evangelistenes sikkerhet.

Vi samles i enkle kår, på et betonggulv - rundt et lite bord - i en enkel bolig i en landsby bestående av om lag 270 familier, hvorav 36 familier er kristne.

sin tjeneste, nemlig «Cha», «Heuang» og «Kue». Alle tre er tidligere animister.

- Som animister gikk vi til heksedoktoren når vi var syk. Heksedoktoren skulle da fortelle oss hvilket dyr vi skulle ofre og spise sammen med ham, forteller Cha ivrig.

Cha forteller at «menyen» kunne bestå av geit, gris eller kylling.

- Det spørs hva heksedoktoren hadde lyst på. Å gå til heksedoktoren kunne koste fra 1000 kroner og oppover. Av og til kunne det hjelpe. Men det ble for mye ofring og dreping av dyr. Jeg ble trøtt av alt dette, fortsetter Cha.

Rommet er snart røyklagt. Mor i huset tilbereder nemlig lunsj til hele gjengen.

Cha forteller videre at både han og kona ble syk. De oppsøkte da flere heksedoktorer samt et sykehus. I en periode var Cha så dårlig at han var helt avhengig av surstoff for å puste.

Tre av personene som er samlet i det røykfulle rommet har nylig komt til tro på Jesus gjennom Su

- Min bror «Kue» var i denne perioden besatt av onde ånder og måtte legges i kjettinger. Selv om jeg

MANGE NYE TROENDE: Rommet blir snart fylt med røyk og fantastiske historier om menneskers helbredelse og frelse.

Troens Bevis - Oktober 2023 I 21

Folk bor enkelt på landsbygda i Laos.

enda ikke hadde tatt imot Jesus fikk jeg ham til å møte pastor Su, som jeg da hadde blitt kjent med.

Gjennom bønn tok min bror imot Jesus og ble gradvis helbredet, fortsetter Cha. Kue, som hele tiden har sittet lyttende rolig ved siden av sin bror Cha, tar nå ordet: - Jeg husker lite fra denne tiden men det stemmer at jeg ble bundet med kjettinger og jeg brøt lenkene opp, bekrefter Kue. Jeg fikk overnaturlige krefter og kunne grave hull i betong og ødelegge et hus!

Cha forteller videre at det som skjedde med hans

Glenn Tønnessen dokumenterer fantastiske vitnesbyrd fra landsbyen Laos.et mektig vitnesbyrd. bror Kuei var

- Dette førte til at både jeg, min kone, mine barn og mine foreldre kom til tro. Kunne vi noe annet? Og vi ble begge helbredet, både jeg og min kone.

Den unge mannen «Heuang», har også sittet og lyttet rundt bordet i det varme og nå røykfulle rommet.

- Jeg var i likhet med Kue helt ute av kontroll og jeg kunne rive i stykker hus. Jeg ble også tatt med til pastor Su. Han ba for meg. Der fikk jeg bekjenne mine synder, ta imot Jesus og ble totalt helbredet og fri. Dette førte til at både min mor og mine søsken kom til tro på Jesus.

Pastor Su husker godt møtene med Kue og Heuang: -Jeg opplevde at de begge to roet seg ved forbønn og de sluttet med å utagere. Jeg bad for dem flere ganger og etter hhv. to uker og tre måneder var de helbredet.

22 I Troens Bevis - Oktober 2023

Utsikt over landsbyen hvor Glenn Tønnessen fikk møte mange nye troende

Det jeg hører er som å lese Apostlenes Gjerninger, og vel så det. Evangeliets kraft er like virksom i dag!

Både Cha, Kue og Heuang går nå i en lokal menighet.

To av dem i en nyplantet menighet som har syv nyfrelste familier.

På denne måten går evangeliet videre på en hurtig måte i Laos. Tross forfølgelsen. Troens Bevis’ nasjonale misjonærer, som Pastor Su, står sentralt i mye av det som skjer i buddhist-kommunistiske Laos. Pastor Su’s visjon, når jeg spør ham, er at et stort antall mennesker skal komme til tro og bli tillagt kirken hans.

Våre 40 nasjonale misjonærer i landet så over 3000 komme til tro sist år.

Du kan støtte din egen nasjonale misjonær. Velg nasjon: evangelist.no

EVANGELIET VIRKER

Fra venstre: Pastor Su, feltleder, Cha, Kue og Heuang.

Takket være dine gaver kommer mennesker til tro.

I Pastor «Su» sine fotspor (side 20-22) ser vi mange mennesker komme til tro.

Slik som «Cha» som kom til tro med «hele sitt hus», etter at han hadde ført sin bror til Pastor Su. Broren og «hele hans hus» kom også til tro.

Pastor Su er bare ett eksempel blant våre nasjonale misjonærer.

Evangeliet virket. Evangeliet helbreder, frelser og gir evig liv til veldig mange mennesker.

Kan du gi en gave for at flere mennesker skal komme til tro?

Tusen takk for din gave. [ ] Kr. 508 – 1 kom til tro [ ] Kr. 1016 – 2 kom til tro [ ] Kr. 1524 – 3 kom til tro Tall basert på resultater i Troens Bevis i 2022

GAVEKONTO I NORDEN:

9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige) 800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)

VIPPS: 16212 (TROENS BEVIS)

Troens Bevis - Oktober 2023 I 23

JERUSALEM OLD CITY ALLIANCE CHURCH:

VINNER ARABERE FOR JESUS I JERUSALEM - Under en lovsangskveld var det en ung mann på 29 år som tok imot Jesus som frelser. De første ordene han utbrøt etterpå var disse: «Jesus, hvorfor fant jeg deg ikke før?» Dette forteller Pastor Mazen Nasrawi, som opplever at flere og flere arabere tar imot Jesus Messias i dagens Israel.

Tekst: Harald Mydland

- Når en muslim gir sitt liv til Jesus er det en pris å betale.

Som Jesus sa da Han gråt og så utover Jerusalem: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg. Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en hønemor samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.» Matt 23:37.

- Dette skjer fortsatt her i Jerusalem. Det er fremdeles vanskelig for både jøder og muslimer å komme til Jesus.

Familiemedlemmer kommer med trusler. Men israelske myndigheter beskytter oss muslimer. Det er vanskeligere for dem som bor på den såkalte «Vestbredden». Her i Jerusalem beskytter jødene oss.

- Noen må rømme hjemmefra fordi livet blir for uholdbart som følge av troen på Jesus Messias. Ved Guds nåde går vi som kirke framover, men vi er avhengig av Guds beskyttelse hver dag, sier Mazen Nasrawi, som er pastor for Jerusalem Old City Alliance Church, den eneste arabiske evangeliske forsamlingen i Jerusalem.

evangeliet gjennom matprogram. Vi deler ut mat til de fattige, og forteller dem om frelsen i Jesus Messias.

- I høytidene holder vi evangeliserende møter hvor vi inviterer folk, forteller Mazen, og understreker at de må evangelisere på den måten som fungerer best i det miljøet de bor i, og den kulturen de er en del av.

Kirken arrangerer dramakurs, Alfa-kurs og overnattingsturer, og forsøker å føre dem som er mest åpne, videre mot en mer bevisst og fast tro. Kort sagt: Gjøre disipler, etterfølgere av Jesus, forteller Mazen.

GUD ÅPNER NYE DØRER FOR EVANGELIET OM JESUS Pastor Mazen opplever at Gud åpner nye dører og leder dem framover skritt for skritt. Fra tid til annen arrangerer de lovsangskvelder med både jødisk og arabisk ungdom til stede.

Sist nyttår samlet de 300 unge. I påsken samlet de 100, og de har planer om lignende opplegg i sommer.

ELSKE VÅRE FIENDER - De arabiske muslimene betrakter oss Jesus-troende som fiender, men vi ser på dem med Jesu kjærlighet og medlidenhet.

Jesus ba oss jo å elske endog våre fiender, men dette gjør at vi lever i et spenningsforhold hver dag.

Under en lovsangskveld var det en ung mann på 29 år som tok imot Jesus. De første ordene han sa etterpå var disse: «Jesus, hvorfor fant jeg deg ikke før?» Et annet fascinerende bevis på at Gud beveger seg blant dagens muslimer, er Imamen Sheikh Najeh Ibrahim, som uttrykker sin beundring av Jesus Messias gjennom innlegg på Facebook. Nylig skrev han:

- Vi driver aktiv vennskapsevangelisering her i Jerusalem.

I tillegg til å snakke med folk én og én, inviterer vi til vennskapssamtaler i hjemmene, arrangerer bussturer og deler

«Jeg fortsatte å grave, lete og spørre, redd og spent: Slik begynte jeg å snakke om Jesus. Og jo mer jeg leser, spør, tenker eller diskuterer med en forsker om Kristus, jo mer elsker jeg

24 I Troens Bevis - Oktober 2023

Ham og setter pris på Hans budskap! Jeg føler at denne profeten var en kjærlighetsmasse som beveger seg mellom mennesker og på tvers av generasjoner for å gi kjærlighet, tilgivelse og toleranse videre.»

- Vi samarbeider godt med de messianske jødene på pastor- og lederplan her i Israel, men i vårt utadrettede arbeid forsøker hver kirke å nå ulike befolkningsgrupper med evangeliet. Noen jobber mest blant immigranter, andre blant den jødiske befolkningen, og vi mest med den arabiske delen av Israels innbyggere. Men det viktigste er at vi alle er ett i Jesus, poengterer pastor Mazen!

JERUSALEM OLD CITY ALLIANCE CHURCH Jerusalem Alliance Church ble grunnlagt så langt tilbake som i 1890.

Grunnet politisk ustabilitet ble kirken gjenstand for mange utfordringer.

Da Jerusalem ble delt i en østlig og en vestlig del i 1948, befant hovedkirken seg i Vest Jerusalem, og kirkens arabiske medlemmer hadde ikke lenger tilgang til kirken.

Derfor ble det besluttet å flytte til gamlebyen, hvor kirken i dag er den eneste arabiske evangeliske forsamling i det kristne kvarteret, innenfor den berømte gamlebyen i Jerusalem.

VISJON OG MÅL Kirkens visjon er å leve for Jesus Kristus som en sunn åndelig familie, som vokser og betjener andre mennesker i nærmiljøet.

De vil bygge kirken ved Den Hellige Ånds kraft, og gjennom kjærlighetsrelasjoner, lede mennesker i alle aldre og alle nasjoner i Jerusalem og Det Hellige Land, til et praktisk kjennskap til Jesus og personlig forhold til hverandre. De stoler på kraften i Jesu Kristi kors.

Hvert medlem inviteres med i en husgruppe, for å vokse åndelig, og for å tjene Gud ved å bli med i en av kirkens virkegreiner.

Kirken har forpliktet seg til å vinne mennesker for Jesus Kristus, inkludere dem i Guds familie, oppmuntre dem til å vokse i Kristusliket, samt utruste dem for effektiv tjeneste og mest av alt: Å tilbe Den Allmektige Gud!

Pastor Mazen Nasrawi leder den arabiske, evangeliske kirken som har tilhold sentralt i Jerusalems gamleby. Sammen med andre arabiske pastorer samarbeider han med pastoralt nettverk av messiansk-jødiske pastorer og ledere, som alle opplever enheten i Jesus Messias.

Ortodokse jøder ber ved den såkalte Klagemuren på leting etter sin Messias. Disse har dessverre enda ikke forstått at Jesus kom til vår verden for 2 000 år siden, og skal snart komme igjen.

Foto: Noam Chen, Israel Ministry of Tourism

Troens Bevis - Oktober 2023 I 25

THOMAS ÅLESKJÆR FRA TORSDAGS KVELD UNDER SOMMERSTEVNET:

SE HVA VI ALLEREDE HAR I JESUS KRISTUS - Menighetens kraft og Guds folks gjennombrudd tror jeg, kommer når folkets hjerter er opplyste, og vi kan begynne å se hva vi allerede har, i Jesus Kristus sier Thomas Åleskjær, pastor i OKS Romerikskirken.

Tekst: Harald Mydland

homas begynte talen med å hedre minnet etter Aril Edvardsen, og løftet deretter opp Kari Edvardsen, til stor applaus i salen. Han hedret også Rune og Sølvi, og teamet i Sarons Dal.

T

- Formidling av tro er ikke bare overføring av kunnskap, men også overføring av erfaringer. Det viktigste er at vi hjelper folk til å få se den nåden vi har sett. Det beste er når vi selv kan se hva Gud har lagt på vårt hjerte og i vårt liv.

TO BIBELTEKSTER - Jeg skal lese to bibeltekster i kveld. Profeten Elisja blir i teksten også kalt Gudsmannen, siterte Thomas, og leste fra 1KONG 6:15-17. Da tjeneren så en stor hær som omringet byen neste morgen, spurte han Elisja hva de skulle gjøre.

- Jeg har opplevd mange fine syner og visjoner, men også noen rare, når folk kommer til meg. Det beste er når du kan se med egne øyne hva Gud har for deg. Her kommer hovedsaken: Tjeneren fikk se at fjellet var fullt av vogner og hester; en hel hær som var på deres side, poengterte Thomas.

- I vers 17 ber Elisja Herren om å åpne guttens øyne så han kan se. Da Herren åpnet guttens øyne, så han at fjellet var fullt av hester og vogner av ild. Elisja er en rutinert leder og profet.

Han ser frykten og rådvillheten i guttens ansikt.

Å SE DET VI ALLEREDE HAR FÅTT - Det interessante er at hjelpen fra himmelen ikke kom etter at de ba. Det skjedde ikke noe nytt i omstendighetene som følge av at de ropte til Gud. Guds trofasthet var verken større eller mindre, når guttens øyne ble åpnet.

- Elisja ber ikke Gud om å ta frykten bort. Alt Elisja ber om er at Gud skal åpne guttens øyne så han kan se. Det er samme bønn Paulus ber for menigheten i Efesus, i EF 1:17-19, der han ber om at Gud må gi dem visdom og åpenbarings Ånd, slik at de lærer Gud å kjenne, framholdt Thomas.

LUKK OPP GUTTENS ØYNE - Elisja forklarer ikke bare gutten det han har sett. Han ber Gud la gutten selv få se. Det samme skjer med visjonen i Sarons Dal for tiden. Dette er ikke bare Runes visjon, men det har nå blitt vår visjon.

26 I Troens Bevis - Oktober 2023

- Det eneste som skjedde var at gutten fikk se at ildvognene og hestene hadde vært der hele tiden. Plutselig fikk han se, og det forandret motet hans. For noen som i dag roper til Gud om å forandre situasjonen, vil Gud åpne øynene til å se hva de allerede har.

- Hvis du er oppe på Utsikten og ser utover Kvinesdal, vil du se bare tett tåke. Men plutselig letter tåka, og det kommer til syne et stort landskap. Landskapet forandrer seg ikke når tåka letter.

Thomas Åleskjær er til daglig pastor i OKS Romerikskirken.

Men du får da se hva som har vært der hele tiden, understreket Thomas.

menigheten får hjerters opplyste øyne, til å se hva vi allerede har i Jesus Kristus, mente Thomas.

- Paulus ber ikke for efeserne at de skal få kraft, men at de får opplyste hjerter, slik at de ser hvilket håp de allerede har i Kristus. Menighetens kraft og Guds folks gjennombrudd tror jeg kommer, når folkets hjerter er opplyste, og vi kan begynne å se hva vi allerede har.

VI HAR FÅTT KRAFTEN - Vi kan ikke bygge på besøkelsestider. Vi må bygge på det vi er og har i Jesus Kristus; det Han brakte til veie på korset. Den Hellige Ånd har kommet, og nå er Han her. Han er i oss. Han er i din kirke og i dine omstendigheter.

- Gud er den samme. Hans løfter er de samme før og etter at du får nytt mot. Men det som kan skje er at vi kan be Gud åpne våre hjerters øyne, så vi får se den hæren som har vært med deg hele tiden. Og i tillegg den overveldende kraften som er med oss som tror.

- Når Peter møter den lamme mannen ved tempelporten, sier han: Det jeg har gir jeg deg! Han kunne gjerne ha bedt for ham, men her ligger det en liten nøkkel for den troende. «Det jeg har gir jeg deg!»

GUD HAR DØGNÅPENT - Jeg tror på et nærvær av Gud som kan oppleves på et gitt sted, og at Den Hellige Ånd gjør noe. Det fins et ord som kalles besøkelsestid. Det betyr at noe ekstraordinært kan skje på et visst tidspunkt, og på et visst sted. Dette tror vi på!

- Men ordet er litt begrensende på samme tid, fordi Gud har ikke besøkstider, Han har døgnåpent. Kanskje vårt språk, våre bønner og sanger noen ganger er preget av tanken om at Gud skal komme ned, Den Hellige Ånd må komme, og så videre.

- Det kan bygges en identitet i oss når vi roper: Hellige Ånd, kom ned! Alt dette er fint, men jeg tar sjansen likevel: Håpet for landet ditt, kirken din, og omstendighetene dine, er at hele

- Fundamentet og identiteten i kirken ligger i det å ha visshet om den kraften vi har fått. Min bønn er ikke at du skal dra herfra med en fornemmelse av hvor sterkt nærvær det var her i møtet, eller på stevnet. Men at du kan dra herfra med en ny innsikt i Guds nærvær som er i ditt liv. Det er en permanent transformasjon!

- Noen ganger snakker vi som om at Gud har dårligere åpningstider enn ditt lokale NAV-kontor. Det kan være at NAV-kontoret er begrenset, men himmelen er åpen. Du kan nemlig få med deg Jesus og Gudsnærværet hjem, fordi Han bor i oss.

Se talene fra Stevnet: troensbevis.no/live/ Troens Bevis - Oktober 2023 I 27

VITNESBYRD:

«30 ÅR OG KJENTE MEG FOR FØRSTE GANG ELSKET» Truls Andersen kommer fra Oslo. Han har en sterk historie å fortelle. Under stevnet i Sarons dal, fikk vi høre historien hans. Den er hjerteskjærende, men også full av håp og tro.

Tekst og foto: Troens Bevis redaksjonen

- Jeg er vokst opp i et kristent hjem. Foreldrene mine hadde rusproblemer og begge har sittet inne på grunn av bruk og salg av stoff. De giftet seg da de var 18. Min mor kunne egentlig ikke få barn, men hun ba til Gud og jeg har 5 søsken. Man burde kanskje be om ett og ett barn, for vi ble jo mange. Men jeg er glad i familien min.

Jeg fikk mitt første bønnesvar da jeg var fire år. Min bror på ett år fikk hjernehinnebetennelse. Han var dødssyk. Da ba vi. Folk kom og var med og bad.

Alt håp var ute og da ber man jo. Han kom seg. Var nesten død og ble levende. Det hjalp på min barnetro.

Men da jeg var 8 år var det en annen bror som døde i sengen i løpet av natten. Han døde helt uten forvarsel.

Det var ingen mulighet å be for ham. Han var død.

Da begynte jeg å stille spørsmål til Gud. Er han virkelig bare god? Hvorfor skjedde dette? Hadde vi som familie gjort noe galt! Hadde JEG gjort noe galt?

Jeg begynte å kjenne på skyld.

Foreldrene mine begynte å ruse seg igjen. De brukte og solgte heroin. Det var stadig folk på døra, opp til 60 om dagen. Jeg kunne komme hjem og finner en junkie (narkoman) i senga mi. Hadde noen tatt for mye og mistet bevisstheten, så bar vi de bare på utsiden. Vi ville ikke ha politiet inn.

28 I Troens Bevis - Oktober 2023

Jeg ville ikke være så mye hjemme, og som ti-tolv åring var jeg mye ute alene i Oslos gater. Forholdene hjemme kunne ikke holdes skjult. Så tidlig i tenårene kom jeg i fosterhjem. Ære være alle de som vil være fosterforeldre.Men det er en vanskelig oppgave. Jeg ville bare hjem, uansett hvor ille det var ville jeg bare hjem. Men så dør min far. Jeg mistet alt håp. Nå kunne jeg ikke komme hjem til foreldrene mine. Noe gikk i stykker inni meg. Jeg ble rebelsk og ville dra ting helt ut, gå lengre enn alle andre. Fosterforeldrene mine kasta inn håndkleet da jeg var 16. Jeg kom på institusjon og var der til jeg var 20. Da ble jeg passa på av flere voksne. Først da kom jeg ut av barnevernet og kunne gjøre som jeg ville.

Jeg måtte også sone og sitte inne på grunn av ting jeg hadde gjort.

Den tiden jeg satt i fengsel kom ei dame på besøk. Det var ikke mange besøk, men hun kom igjen og igjen.

Hun kom ikke med anklager eller pekefinger, hun sa: "Jesus elsker deg og har en plan for deg". Jeg trodde på Gud, men kjente ham ikke. Jeg hadde prøvd å dra barnetroen med meg inn i tenårene, men det gikk ikke. Jeg kjente ikke Gud. At han skulle kunne ha en plan for meg var nytt. I fengselet fikk jeg god tid til å lese i Bibelen.

Truls Andersen reiser nå rundt med Sebastian Stakset og deler vitnesbyrdet sitt.

Da jeg var fri til å bestemme over mitt eget liv, ville jeg ta meg av min yngre bror. Så vi flyttet hjem til min mor som fortsatt gikk på heroin og hadde funnet seg en ny mann - en voldelig mann. Min bror slet med rus og en dag tok han sitt liv. Jeg klarte ikke hjelpe min bror enda jeg så gjerne ville. Da også min mor døde ved at hun tok en overdose ble enda mer knust i meg. Kjærligheten ble knust. Livet var mildt sagt et helvete. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg bare kjøre alt til helvete og avslutte?

Da jeg sto ved veiskillet om jeg skulle avslutte livet, var det også noen tanker om at det kanskje fantes en plan

for meg. Av en eller annen grunn dro jeg til Hillsong konferanse i London. Der talte forkynneren rett til meg. Det var tusenvis av mennesker, men alt han sa var svar på spørsmål jeg slet med. Jeg ble overveldet og jeg gråt. Jeg ga livet mitt til Gud. Jeg fikk oppleve at Gud tilgir og at han er god og mektig.

Jeg var blitt 30 år og kjente meg virkelig elsket for første gang i mitt liv. Jeg fikk håp. Gud har en plan med mitt liv. Alt går ikke uproblematisk, men livet er blitt veldig annerledes. Nå får jeg reise rundt med Sebastian Stakset og vitne om hva Gud kan gjøre i et menneskes liv.

Troens Bevis - Oktober 2023 I 29

Wendys hjørne Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Hun fulgte ritualene, men det var ikke nok!

Så herlig å høre om arbeidet som foregår i Himalaya!

Leser en mengde historier som feltleder sender oss, og sitter igjen med enda dypere respekt enn før.

Samtidig som at de trofaste "arbeiderne" der er veldig frimodige, så er de også utrolig tålmodige! Ja, for det er jo ikke alltid slik at kun et besøk til landsbyen er nok, og «vipps» så har alle der tatt imot Jesus. Det kan ta tid, men det gir resultater!

Mennesker kommer til tro!

En av "arbeiderne" deler denne historien med oss om en dame som de møtte på en tur de hadde til en av landsbyene: «Dette er historien til Maya. Hun kommer fra en familie med bakgrunn i den hinduistiske tro. Hun hadde en dypt forankret tro på gudene og gudinnene innenfor religionen, og var en trofast tilbeder som nøye fulgte religionens ritualer.»

Videre forteller "arbeideren": «Jeg traff på Maya i landsbyen hennes, og fikk muligheten til å fortelle henne om vår frelser, Jesus Kristus. Selv om hun hadde hørt om Jesus før, så visste hun likevel ikke hvem Han var eller hva Han hadde gjort.

Så jeg forklarte henne at «Gud elsket verden så mye at Han sendte sin eneste sønn, Jesus Kristus til denne verden, i form av et menneske, for å frelse mennesker fra syndene deres, og gi dem evig liv. Ja, de som tror på Ham».

Hun stilte noen spørsmål om hinduismen og andre religioner, og jeg forklarte henne at religion er menneskers forsøk på å nå Gud, mens i kristendommen så er det Gud som kom i form av et menneske, slik at mennesker kan bli Guds barn. Jeg fortalte henne også at gode gjerninger og religion ikke kan frelse oss.

Neste gang vi dro på evangeliserings-besøk til landsbyen hennes, så møtte vi henne igjen. Jeg fortsatte å fortelle fra det vi hadde snakket om siste gangen, og fortalte henne at uten

30 I Troens Bevis - Oktober 2023

Jesus så er det ingen som kan komme inn i himmelen, fordi Han er Veien til himmelen.

Etter at hun forstod hva jeg fortalte om evangeliet om Jesus, så bestemte hun seg for å gi livet sitt til Herren, og ønsket å tilbringe evigheten i himmelen sammen med Jesus! – Så, jeg ledet henne i frelsesbønn!»

Halleluja!

Frimodigheten har stor lønn! = Mennesker blir frelst! Herlig!!!

Slik vi leser om i historien ovenfor her, så er det enkelte steder og landsbyer slik at mennesker har hørt litt om Jesus, men de aner ikke hvem Han er eller hva Han har gjort for dem. Slik er gjerne situasjonen rundt oss her også; naboen, kollegaen, medstudenten, kameraten vår, har kanskje hørt om Jesus… hørt navnet hans og vet at det er «noe kristent» og at det har noe med et kors å gjøre…men vet ikke hvem Han egentlig er, og Hva Han har gjort for dem.

Tenk hva de går glipp av, ved ikke å vite!

Vi som kjenner Jesus har et oppdrag; vi må fortelle dem!

Akkurat som Jesus fortalte oss om å gjøre! Og akkurat slik de trofaste og frimodige "arbeiderne" i Himalaya gjør.

La oss ikke bare ta noen få frimodige steg i tro, men la oss hoppe ut i det, ja, la oss kaste oss ut i det! Høsten er stor og arbeiderne er få, og tiden nærmer seg, hele tiden.

Og er vi allerede i gang, så fortsetter vi løpet!

Bønn for Himalaya Be gjerne for evangelistene; om at de skal kjenne at gleden i Herren stadig vokser, og at de skal kjenne seg styrket og full av pågangsmot og inspirasjon til å nå ut til enda flere, på enda flere steder. Vær gjerne også med å be om at Den Hellige Ånds kraft skal være så mektig tilstede i forkynnelsen av Guds Ord og i samtaler, slik at mennesker blir berørt, kommer til tro og virkelig får "se" hvem Jesus er, og velger å ta imot Ham!

SIGBJØRN HJORTHAUG

tøtteannonsører

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no

Hegland Trykk Din lokale maler og gulvsliper

Tlf. 95 04 22 53

• Etablering av selskap

tarjei@tberge.no

• Fakturering/Lønn/Remittering • Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering • Elektronisk innhenting fra

Takk til våre annonsører!

Ribes Elektro

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te le fo n: 51 40 24 00 • p o s t@ lund re gns k a p.no

Tine og Nortura.

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Avdeling

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

SALG - SERVICE - VINTEROPPLAG

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

.01.13 12.53 Side 1

GES STØRSTE

YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

US FOR MOBIL FERIE

Tollbodgata 36 4614 Kristiansand

Spesialområder:

• Arv/dødsbo • Skilsmisse/skifte/barnefordeling • Testament/fremtidsfullmakt • Barnevern Den gode ferieopplevelsen…

EN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no Tlf: 93 44 40 03

Erfaring, trygghet, integritet

NRK-SUKSESSEN MED EGIL SVARTDAHL, 16 SVENSKE OG NORSKE ARTSTER OG ET FANTASTISK HUSBAND!

SARONS DAL ARENA 29. OKTOBER KL. 18:00 DØRENE ÅPNER KL 17:00 KIOSK OG MATSALG

BILLETTER KJØPES PÅ CHECKIN.NO