Troens Bevis: Desember 2018

Desember 2018 - Årgang 59

TROENS BEVIS MAGASINET

TROENS BEVIS GÅR TUNGT INN I

MYANMAR SIDE 6-13

Innhold 18

26

Troens Bevis går tungt inn i Myanmar

6

Skoleungdom besøker konsentrasjonsleirene

22

Elin Elkouby: Fra Sarons Dal til Israel

Julenatten som viste Guds nåde

Lederen: Gledesrop eller misnøye? ...............................................................................side 04 Arnfinn Clementsen: Kirkevekst og nyplanting .................................................side 05 Hjelp! Nå trenger vi flere som drar lasset .................................................................side 14 Introkurset: Den største gaven vi kunne få .............................................................side 16 Dina-stiftelsen har åpnet ny skole i Bukavu ............................................................side 28

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 6000 | Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS, Stavanger REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaksjonssekretær: Bjørn Olav Thune Grafisk design: Mariell Talstad og Daniel Tønnessen Skribenter: Bente R. Thakre, Sten Sørensen, Anne Gustavsen, Ebbe Sørensen, Glenn Tønnessen, Per Gunnar Økland, Geir Egeland, Kai Johansen ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år

VI TRENGER HJELP

RUNE FORTELLER

Mange kristne organisasjoner sliter med å få endene til å møtes. Vi gjør det også og trenger hjelp.

Vi har hatt et strålende år for misjonen rundt om i verden og også her hjemme. Det er store ringvirkninger for evangeliet blant unådde gjennom våre virkegreiner, og vårt nedslagsfelt øker hver måned.

Troens Bevis har aldri hatt større gjennomslag på feltene, og aldri har flere fått møte Jesus, men midt opp i dette opplever vi et stort paradoks, for vi opplever økonomiske utfordringer som virkelig hindrer oss i å være på hugget i disse utrolig åpne tider for evangeliet.

Kan du være med og skaffe flere som bidrar? Det kan gjøres på flere måter, enten ved vanlig givertjeneste, ved å bruke VIPPS - Troens Bevis, eller ved nett innsamlinger som du kan starte på Facebook for eksempel.

Jeg har laget en sak på Facebook for å støtte misjonen som vi driver, og oppfordrer alle som tror til å være med og fullføre oppdraget.

Troens Bevis går gjennom noen harde tak for å posisjonere seg for fremtidens innhøstning. Dette har jeg skrevet om i brev.

VIL DU VÆRE MED OG HJELPE ?

Takk for dine bønner og din støtte!

Flere organisasjoner sliter. Spesielt de som driver utadrettet misjon og evangelisering. Samtidig har det aldri blitt flere kristne på jorden i den såkalte tredje verden. Det samme bildet er dessverre ikke i den vestlige verden som har de største ressursene.

Kjære kristenfolk; bønn, giverglede og en sterk dugnadsånd trengs fortsatt, og vi må løfte i flokk.

Troens Bevis – Desember 2018

I 3

GLEDESROP ELLER MISNØYE?

D

et er en tekst i Esras bok 3, 12-13 som jeg vil dele: ”Men mange av prestene og levittene og folkets ledere, de eldste som hadde sett det første tempelet, var ikke fornøyde. De gråt høyt da de så grunnmuren til det nye Gudshuset bli lagt. Men mange andre ropte høyt av glede, og folk kunne ikke skjelne lyden av gledesropet fra lyden av gråt. Jubelropene var så høye at lyden kunne høres på lang avstand.” (Hverdagsbibelen) Bakgrunnen er at jødene har vært bortført i fangenskap i Babel. Nå er de kommet tilbake.

Templet skal gjenoppbygges. Her ser vi to forståelige reaksjoner. Noen er ikke fornøyde mens andre ropte høyt av glede. De som ikke er fornøyde sammenligner det nye templet med det gamle. De som roper høyt av glede har ingen sammenligning, de er bare så takknemlige og glade over at templet blir bygd opp igjen.

Livserfaring og livsvisdom er viktig. Vi takker Gud for alt det vi selv har opplevd og vært med om. Erfaring og et levd liv skaper trygghet og gir oversikt. Det er viktig å ha gjennomlevd ”en vinternatt før”. Da kan man fortelle om Guds trofasthet og at Han er med gjennom alt.

alltid aktuell og sender sitt svar i rette tid. ”Se, nå er denne rette tid, nå er frelsens dag.”

Selvfølgelig takker vi Gud for det som skjedde før. Det er trostyrkende med gode minner. Men tidligere historie må ikke være målestokken på det som skjer i dag. Det er også et moment vi skal være klar over at minnene ofte blir rosenrøde over tid.

Alt var nemlig ikke bedre før. Men noe var absolutt bedre.

Det er en kunst å møte Gud uten fordommer og ”bestillinger”. Vi som er godt voksne må være rause og møte generasjonen under oss med tillit og støtte!

I Esras bok leser vi om at jubelropene overdøvde klagingen. Jeg håper det skjer også i dag. Jeg ønsker å være med blant dem som takker Gud for det som skjer. Alt som skjer er ikke perfekt. Kanskje tidligere ”byggverk” var flottere? Men gamle tider kommer ikke tilbake. Det er NÅ vi lever. Tenk gjerne over tekstene i Jes 43, 18-19 og Matt 9, 16-17.

Vi kan se ulikt på ting. Men la oss be om at ”Ånden kan føre oss sammen til en enhet.” Ef 4, 1-6.

Jeg håper det blir mange jubelrop å høre!

Velsignet adventstid og julehøytid!

Men erfaring og tidligere historie kan også virke som en bremsekloss. ”Ja, men det var jo annerledes før….” Da kan det bli en fare at man lever i fortiden.

Forventning til menighetens virke er viktig. I tillegg til erfaring er forventning viktig. Se Salme 40,2. Noen forventer det gamle tilbake. En pastor sa til meg for en tid siden: ”Jeg har sluttet å synge sangen: Gamle tiders vekkelse vi venter, for jeg tror ikke på en gammel vekkelse, jeg tror på en ny vekkelse.”

Jeg kan forstå denne pastoren. Gud sender nemlig ikke vekkelse i reprise fra en annen tid. Gud er

Redaktør

4 I

Troens Bevis – Desember 2018

SLIK JEG SER DET

Kirkevekst og nyplanting J

eg tror på kirken fordi jeg tror på Jesus. Han sa tydelig at han ville bygge sin menighet. Det gjelder lokalt, nasjonalt og globalt. I dag er det stort fokus på å plante nye kirker.

Jeg tror det er en rett og god strategi så lenge det overordnede målet er å vinne nye for Kristus. Gamle og veletablerte kirker og nye under etablering behøver hverandre for å nå det store målet, at alle i vårt land skal få del i evangeliet.

Plante nye kirker Da de den gang nye menighetene i landet ble startet fra midten av 80-tallet, mange av dem frittstående og uavhengige, var det noe nytt og grensesprengende. Det vakte motstand. For Pinsebevegelsen som jeg kjenner best, var tanken å ha en pinsemenighet i hver by, unntatt i Oslo og kanskje i Bergen.

Heldigvis ble disse grenser sprengt, og de siste årene har det kommet en bølge av nye kirker, noen er plantet selvstendig og andre ut fra bestående sammenheng. Organisasjonen DAWN er blant de som har bidratt til nytenkning. Mange av oss husker DAWN-konferansen i Stavanger i 1996 med biskop Bjørn Bue og pastor Åge Åleskjær blant talerne, og det dristige 10-års målet om å plante 500 ny menigheter i Norge. Målet ble neppe nådd, men det sprengte grenser i våre tanker. Mange kirker og trossamfunn fokuserer nå på planting av nye kirker.

Strategisk satsing I de store byene er det behov for nye menigheter i ulike bydeler, men det finnes også mindre byer og bygder, hvor det ikke finnes levende kirker, eller hvor det rett og slett behøves noe nytt som når ut til en ny generasjon og nye mennesker med evangeliet. Målet med å plante en ny kirke må selvsagt være evangeliserende og grensesprengende. Mitt håp er at lokale kirker og bevegelser vil kommunisere og samarbeide slik at man ikke etablerer "på hverandre", men tenker strategisk.

Norge behøver å høre evangeliet, og Norge behøver sunne og levende kirker "overalt"!

Store kirker som påvirker samfunnet I Norge har vi svært få, eller kanskje ingen virkelig store kirker, målt i medlemstall og gudstjenestebesøk. Etter min mening behøver dette et nytt og større fokus. I vår iver etter å plante nye menigheter og opprette nye "avdelinger", må vi ikke glemme behovet for store og kraftfulle kirker, spesielt i de større og mellomstore byer.

Kirkevekst og nyplanting må gå hånd i hånd. Kirkeplanting må være mye mer enn en "trend", og nyplanting lykkes best hvis det er en sterk «mor» som har ressurser til å hjelpe "barnet" til å vokse. Her er det viktig med "rett timing" og Guds visdom slik at ikke hovedmenigheten svekkes i iveren etter å starte nytt. Norge behøver evangeliserende nyplantinger, men også kirker som vokser seg store og blir kraftfulle aktører med påvirkningskraft i samfunnet.

Oppdraget Hele tiden må vi fokusere på oppdraget Jesus ga oss før han dro til himmelen, å forkynne evangeliet for alle mennesker.

Det kommer til å være mange i himmelen som aldri var en del av en lokal kirke, men de fikk høre evangeliet og tok imot Jesus som sin frelser. Likevel, kirken er Guds plan både for det enkelte menneske, og for å etablere sitt nærvær i denne verden og bringe evangeliet til alle mennesker.

Arnfinn Clementsen

6 I

Troens Bevis – Desember 2018

TROENS BEVIS GÅR TUNGT INN I

MYANMAR Troens Bevis går etter en lengre periode med dialog og samarbeid inn på bakken i Myanmar med hele misjons-maskineriet. Blir det som Rune Edvardsen ønsker, vil arbeidet utvikle seg til å bli like stort og langsiktig som det 18 år gamle samarbeidet med Manna Ministries i India.

Tekst og foto: Per Gunnar Økland

Troens Bevis – Desember 2018

I 7

I

slutten av 2015 hadde Rune Edvardsen den første kampanjen i Myanmar, tidligere Burma.

Bak arrangementet stod over 140 kirker og samarbeidspartnere. Den siste kvelden i Yangon, samlet 20 000 mennesker seg for å høre på Edvardsen.

Tre år senere er Edvardsen klar til å gå inn «på bakken» med hele apparatet til Troens Bevis Verdens Evangelisering.

-Vi har knyttet til oss et samarbeid med en organisasjon som heter Myanmar Young Crusaders (MYC). Etter flere år, både før og etter den første kampanjen i 2015, har vi landet på at dette er den riktige samarbeidspartneren. Vi deler en felles visjon om å hjelpe hele mennesket, og er veldig tette på arbeidsmetodikk og formspråk. En av likhetene er at både Troens Bevis og Myanmar Young Crusaders benytter seg av musikk som et virkemiddel til å bryte gjennom en ung generasjon med unådde. Sier Edvardsen.

Han legger til at dette kan utvikle seg til å bli et like tett og langvarig samarbeid som Manna Ministries i India har hatt med Troens Bevis i over 18 år. Dette har ført til over 20 musikk-kampanjer, opprettelsen av flere hundre kirker og mangfoldige tusen frelste. Et arbeid som har forplantet seg over hele landet.

Sist kampanje ble gjennomført i månedsskiftet septemberoktober i år. Som alltid ble musikk-kampanjen holdt på et helt nytt sted. Denne gangen stod Punjab som ligger nord i landet for tur.

Edvardsen reiste direkte fra India-kampanjen til Myanmar for å gjennomføre møter og inngå samarbeidsavtalen med Myanmar Young Crusaders. Organisasjonen som startet med en rusmisbruker som fant Jesus, og etterhvert startet opp et landsdekkende arbeid som innbefatter hjelp til lepra-rammede, rusmisbrukere, bibelskole, barnehjem, evangeliske indremisjonskampanjer og musikk-festivaler.

Myanmar Young Crusaders ledes i dag av Sharon Khin Khin Moe. Datteren av grunnlegger David Yone Moe. Hun er omtrent jevnaldret med Edvardsen, og deler en lignende historie om å ta over et stort arbeid. Mannen hennes, Chit San Maung er en av Myanmars største rockestjerner og ledende gitarist i bandet «Iron Cross».

Sammen leder ekteparet over 150 menigheter fordelt utover hele Myanmar. Selv om arbeidet er stort i antall mennesker og menigheter, har de en relativt stram økonomi som svekker handlekraften i arbeidet. Det er her Troens Bevis skal inn med partnere og støttefunksjoner.

-Vi skal ikke ta over MYC (Myanmar Young Crusaders), men være en samarbeidspartner om å nå flest mulig unådde i Myanmar. Her har vi alt tilrettelagt til å virke med slagkraft

8 I

Troens Bevis – Desember 2018

Chit San Maung, gitarist i metal-band får forbønn fra Peter Carlsohn og Run

fra første sekund. Med Myanmars største musikk-band, et stort nettverk og et arbeide som også fokuserer på mellommenneskelige relasjoner og humanitær bistand, er MYC den desidert beste og strategiske samarbeidspartneren for oss.

Planen er nå å gjennomføre en evangelisk musikk-kampanje på ulike steder i Myanmar, hvert år. Til dette trenger vi flere partnere i Norge. Myanmar har vært lukket lenge, og det var et gjennombrudd å få muligheten til å gjennomføre første kampanje i 2015.

det ”Iron Cross” ne Edvardsen, i forbindelse med besøket.

MYANMAR Befolkning: 53,8 mill.

Største Religion: Buddhisme (78%) Unådde folkeslag: 50 Unådde mennesker: 45 mill (83,7%) Evangeliske kristne: 4,66% Troens Bevis-evangelister: 35

Troens Bevis – Desember 2018

I 9

Lokalbefolkningen i lepra-kolonien til Myanmar Young Crusaders har nettopp hatt besøk av Rune Edvardsen og Sharon Khin Khin Moe. Etter en kort gudstjeneste og tale fra Edvardsen, fikk alle en pose med mat og snacks.

Det er ikke ofte de får besøk av utenforstående, og måten Edvardsen møtte dem på gjorde et sterkt inntrykk.

10 I

Troens Bevis – Desember 2018

Troens Bevis – Desember 2018

I 11

Men nå er vi klar til å ta arbeidet videre etter kampanjene.

Nye menigheter skal plantes, flere innfødte evangelister skal trenes, utrustes og sendes ut og Introkurset "Det nye liv" skal trykkes opp og deles ut til landets befolkning.

Planen er å forandre hele nasjonen fra «innsiden og ut».

Edvardsen forteller entusiastisk om MYC og er full av lovord om både Sharon og Chit San. Over en lunsj bestående av nudler og reker, diskuterer Edvardsen og Sharon tilstanden i Myanmar. Politikk, historie og ungdomskultur er flittige temaer som går igjen.

Sharon tar med Edvardsen på en rundtur for å vise deler

av arbeidet. Først besøker de hovedkontoret til MYC. Et hus-kompleks bestående av musikkstudio, boareal, forsamlingssal og et lite kontor. Bygget bærer tydelig preg av å være gammelt og slitt. Kontoret til Sharon er under 2 meter høyt, og enkelt innredet. Fra et lite hjørne leder hun dette enorme arbeidet.

Etter et raskt besøk reiser de videre til en lepra-koloni. Her besøker de en av de 150 kirkene, og slår av en prat med de lepra-rammede. Sharon deler også ut litt matforsyninger.

Noe hun gjør fast hver uke.

Etter å ha kjørt noen timer til, ankommer de bibelskolen og avrusningssenteret. Her er det rundt 200 kvinnelige og

Rune Edvardsen deler en lunch med ledelsen på bibelskolen til MYC. En viktig tid for nettverksbygging og fremtidig samarbeid.

12 I

Troens Bevis – Desember 2018

mannlige studenter og rusmisbrukere til behandling.

Flere av lærerne som arbeider på skolen, er tidligere elever.

-Vi skal bygge to nye internatbygg her.

-Elevene våre oppnår en full bachelorgrad etter fullendt studie hos oss. Det gir dem mulighet til å komme seg opp og frem i livet. Samtidig, de aller fleste av de som uteksamineres ender opp med å jobbe i en av våre kirker.

Sier Sharon.

Sharon peker mot et skogholt, et stykke fra de eksisterende bygningene på området.

-Behovene er så store, så vi er nødt til å utvide tilbudet.

Tomten er klar, og vi håper byggingen kan starte i begynnelsen av neste år.

Edvardsen er tydelig imponert over elevene som går på skolen.

Bibelskolen og senteret for rusmisbrukere består av et jenteinternat og et gutteinternat. I tillegg er det et større skolebygg, administrasjonsbygg, konferansesal og spisesal.

Troens Bevis – Desember 2018

I 13

HJELP! Nå trenger vi flere som drar lasset!

Vi har hatt et strålende år for misjonen både rundt om i verden og her hjemme. Det er store ringvirkninger for evangeliet. Våre virkegreiner lykkes, og nedslagsfeltet øker hver måned.

Troens Bevis har aldri hatt større gjennomslag på feltene! Aldri før har flere fått møte Jesus gjennom vårt arbeid!

MEN midt i dette står vi ovenfor et stort paradoks. Vi opplever økonomiske utfordringer som virkelig begrenser oss. Vi har over lengre tid gitt for mye ut i forhold til inntekter og dermed kommet i økonomisk ubalanse. Det har dratt på seg over tid og nå må vi balansere driften.

Det siste året har vi jo også restaurert hallen og bygget for fremtiden og for nye generasjoner.

Den gamle hallen har vært en inspirasjonskilde for tusener i mangfoldige år. Jeg møter stadig mennesker som er kommet til tro og som har fått øynene opp for misjon i Sarons Dal. 80 % av menneskene i «den tredje verden» er under 20 år. Derfor satser vi på barn og unge både ute og hjemme. Det er oftest i denne alderen den viktigste beslutningen tas. Når evangeliet når fram med stor kraft, vil det kunne gi evighetsbetydning for en hel generasjon. Tenk at vi får være med på dette! Derfor vil vi styrke påvirkning blant barn og unge fremover, og med den «nye» Sarons Dal-hallen så må vi kunne si å ha satset på framtiden!

VIL HØSTE DER VI HAR SÅDD! I over 20 år har vi sådd evangeliet ved å sende TV-signalene fra satellittene til den muslimske verden. Ved hjelp av kampanjer og innfødte misjonærer vil vi som bakkemannskap besøke disse områdene der det lever millioner av

muslimer. I november drar jeg, sammen med representanter for kristne i Araber-verdenen, for å starte menighets plantinger i helt nye områder.

Her vil vi satse i mange år fremover.

Vi vil så gjerne vinne mennesker både der ute og hjemme. På grunn av gode støttespillere som deg, når vi langt ut med evangeliet og sitter i tillegg på moderne og effektive fasiliteter som er nødvendig her hjemme.

Vi sliter med likviditet, og det koster å vokse.

Noen ganger kommer uttellingen senere enn investeringene.

Vi har i flere år sendt ut større deler av innsamlede midler for å ta initiativ for verdens unådde. Arbeidet der ute har vokst mye.

MÅ SLANKE STABEN Men her hjemme sliter vi altså. Vi må kutte kostnader og få bedre kontroll på utgifter i forhold til inntekter. Vi må dessverre ta noen alvorlig tak. Vi må slanke staben. Vi er villige til å ta de rundene som må til. Dessverre vil dette berøre noen av våre gode medarbeidere i Sarons Dal. MULIGHETENE ER JO SÅ STORE… Vi lever også i en tid der stadig mer blir digitalisert. Slik er det også i Troens Bevis. Dette er kostnadskrevende men samtidig uunngåelig.

Paradokset er at mulighetene for å nå ut med evangeliet har aldri vært større! Vi lever i en tid som er preget av medierevolusjonen. Nyheter og sportssendinger farer over jorden på millisekunder. Folk har verden i sine lommer på sin mobiltelefon. Det åpner for muligheter! Over andre kontinenter raser vekkelser som aldri tidligere.

Fra år 1900 har antall kristne i Afrika økt fra 8,7 til 360 millioner. Prognosene for 2020 er at det da vil være 600 millioner kristne i Afrika. Også Asia og Sør-Amerika har store vekkelser! Dette på tross av at prisen for å tro kanvære høy.

Vi har akkurat vært på kampanje i India. Sist år ble flere forkynnere drept i Punjab og min kampanje ble avlyst.

Våre folk i India lar seg likevel ikke stoppe. De vil gi folkene i området livets ord. Det kan du lese mer om i neste månedens Høsten i Flammer.

NÅ TRENGER VI HJELP! «Hvordan kan de høre hvis ingen forteller dem».

Akkurat nå må vi begrense oss. Har du gode ideer om hvordan vi kan øke våre inntekter, så nøl ikke med å kontakte oss! Nå trenger vi hjelp! Derfor spør vi deg som er venn av Troens Bevis: Kan du være med oss i dette? Kan du for eksempel utfordre noen av dine venner til å gjøre en facebook innsamling gjennom “Crowdfunding”? Ved å starte en slik privat innsamling, tror vi mange kan bidra til at vi kan komme ovenpå. Noen kan utfordre sine venner til å bli med på innsamling på nettet slik du ser mange gjør ved for eksempel fødselsdager. Slike aksjoner kunne fort endre hele situasjonen vår! Det er enkelt å få til og vi har laget en oppskrift som står bak på giroen i dette brevet. Kan du starte og dele en slik aksjon?

Nå trenger vi dine bønner! Og vi trenger økonomiske gaver så vi kan komme i balanse. Har du anledning til å gi en engangssum? Bruk i så fall vedlagte giro eller vipps. Eller har du anledning til å støtte månedlig hvis du ikke allerede gjør det? Faste månedlige gaver er bærebjelken. Send TROFAST [beløp) til 2377 eller kontakt oss.

Vi vil benytte oss av de store mulighetene som ligger i vår tid – både der ute og her hjemme.

HELE VERDEN ER VÅRT SOKNEKALL. La oss stå sammen for oppdraget!

Introkurset

«Den største gaven vi kunne få.»

I løpet av årets seks første måneder var det over 55 000 i unådde områder som fikk høre julens budskap og tok imot frelsen gjennom Introkurset til Troens Bevis. Her får du møte tre av dem som har fått livet forandret til evig tid!

Tekst: Bente Rognmo Thakre

En siste gave til foreldrene

Jitman Subba bor i en liten landsby oppe i Himalaya. Han forteller at hans 25 år gamle datter studerte på universitetet inne i storbyen Darjeeling. En dag kom hun hjem og fortalte begeistret at hun hadde tatt imot troen på Jesus. Hun viste dem Introkurset "Det Nye Liv", og fortalte dem om frelsen og det evige liv som hun hadde lært om gjennom dette kurset.

- Alle i landsbyen sa at Pabitra kommer til å dø, forteller faren.

- Jeg skjente på henne og sa at hun måtte gi opp sin nye tro, men hun ville ikke høre på meg, sier Jitman.

Foreldrene hennes solgte det de hadde av verdi, inkludert et stykke jord, for å gi henne medisinsk behandling, men hun ble ikke bedre.

Ett år senere ble datteren diagnotisert med hjerteproblemer.

Legene sa at det var ikke alvorlig og gav henne medisiner.

Men etter 6 måneder ble hun akutt syk. Dagen etter at hun kom på sykehuset døde hun.

Tilfeldigvis hadde et team av Troens Bevis sine innfødte evangelister kommet til denne landsbyen for å starte en klasse for Introkurset "Det Nye Liv." De ble bedt om å gå å be for Pabitra.

- Det fikk min kone og meg til å tenke på hva hun hadde fortalt oss om tilgivelse og synd. Vi begynte å gråte og gav våre liv til Jesus, forteller faren.

- Der delte vi med foreldrene om Guds kjærlighet og Jesus som ble ofret for vår skyld. Vi fikk også be for Pabitra før vi dro hjem.

Troens Bevis evangelistene som datteren hadde vært i kontakt med, besøkte foreldrene og trøstet dem.

Så snart de kom hjem fikk de telefon fra Pabitras foreldre som fulle av glede fortalte at datteren hadde åpnet øynene og spurt etter vann!

- I dag ser vi at vår datter viste oss veien til himmelen. Vi mistet henne, men hun gav oss den største gaven vi kunne få.

Da ikke noe annet virket, spurte de Jesus.

Pabitra kommer fra en Hindu familie som tilber ildovnen der de lager maten sin. Ovnen blir sett på som et tilholdssted for forfedrene. Foreldrene tror at ovnen er hellig, og at de

16 I

som krenker stedet ovnen står vil få en fryktelig sykdom.

For et halvt år siden ble Pabitra plutselig syk. Huden sprakk og hun ble svak og tynn. Hun ble tatt til leger og shamaner, men ingen klarte å hjelpe henne.

Troens Bevis – Desember 2018

Dagen etter besøkte teamet Pabitras familie på ny. Da sa foreldrene at de var overbevist om at Pabitra hadde fått livet i gave på ny gjennom Jesus, og at de aldri hadde forventet et slikt mirakel. Nå har hele familien tatt imot Jesus og går i kirken. Pabitra forteller også vennene sine om hva som har skjedd ved å bruke Introkurset "Det Nye Liv."

Over 55 000 ble frelst gjennom brevkurset i løpet av 6 måneder.

Therese fra Burundi forteller at Introkurset lærte henne å tilgi. – Nå føler jeg meg fri for første gang i mitt liv, forteller hun.

Goddula i India ble nysgjerrig da hun fikk høre at det er en Gud som svarer på bønn. Nå ber hun at mannen hennes også skal bli frelst.

Traff den sanne Gud på grønnsaksmarkedet

Goddula kommer fra en landsby i India. Hun og mannen selger grønnsaker på markedet. De var også religiøse hinduer.

En dag da de solgte grønnsaker, møtte Goddula en ung kvinne som het Ruth. Hun hjalp til med å bære grønnsakene for dem.

- En dag sa Ruth at hun kjente den sanne Gud og at han er en Gud som svarer på bønn, sier Goddula.

Pabitra lå bevisstløs da Brevkurs evangelistene ba for henne. I dag er hun helt frisk.

- Jeg ble litt interessert og spurte henne mer om denne guden som talte til henne, og hun gav meg Introkurset "Det Nye Liv." Goddula begynte å lese Introkurset, og ble snart slått av det hun lærte.

- Jeg forstod at Jesus Kristus døde for min synder så jeg kan leve et liv i frihet med frelsesvisshet. Jeg har også fjernet alle avgudsbildene vi hadde hjemme. Nå er jeg døpt, går i en menighet og ber for min mann!

....

Troens Bevis – Desember 2018

I 17

Elin kom fast på Sommerstevnene i Sarons Dal i oppveksten.

I høst var hun tilbake og talte i Kirken i Dalen.

- JEG VIL VISE AT JESUS ER GODT FUNDAMENTERT I BIBELEN! Hjemme hos oss blir det feiring av Hanukka og Jul samtidig, sier Israel guide, Elin C. Elkouby. Hun er gift med en messiansk jøde, snakker flytende hebraisk og er full av interessante fakta som viser at det er ingen tilfeldigheter i Bibelen.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Guds Lam måtte fødes i Bethlehem, sier Elin C. Elkouby.

- Profeten Mika forutsa at fødestedet skulle være Betlehem, Efrata (Mika:5,1) og han henviser også til «gjetertårn» (Mika 4,8). Det var hyrdene i Betlehemsområdet sin oppgave å oppdrette lytefrie offerlam til tempelet i Jerusalem og det skjedde på områder som ble overvåket fra gjetertårn. Midt blant dem er det at Jesusbarnet blir født, forklarer hun.

Det er slike detaljer Elin Elkouby er spesielt flink til å trekke frem når hun snakker om Israel og Bibelen, enten det

18 I

Troens Bevis – Desember 2018

er en guidet tur, eller til en forsamling i hjemlandet. Hun leser hebraisk og bruker mye tid på å gå i arkiver og museer for å lære om landets kultur og historie.

- Jeg underviser slik at folk skal forstå at Jesus er oppfyllelsen av profetiene. Bibelen er troverdig. De som har valgt Jesus står på trygg grunn. Gud vet hva Han gjør. Jeg jobber oftest med studieturer og har mange pastorer, prester, biskoper og andre menighetsledere med på tur.

Jeg betrakter «kunnskap om landet og boka» som «åndelige redskaper», tilføyer hun.

Elin er utdannet guide ved det israelske turistministeriet og kan ifølge lisensen guide på norsk, engelsk og hebraisk.

- Det var tidligere litt sårt for meg at norske reisegrupper alltid hadde svensktalende guider. Senere har jeg forstått at min Far har brukt det til å åpne andre dører for meg. Jeg jobber nå mest med studieturer og føler meg privilegert over å få undervise menighetsledere på forskjellig plan helt opp til biskoper og en erkebiskop, som forøvrig er en god venn av meg.

Elin guider en tur i Israel.

- Jeg legger også opp turer for immigranter for at de skal forstå sammenhengen mellom «landet og boka» og hva Guds plan med dette landet som utgangspunkt er. Vi har mange forskjellige folk her til lands, og jeg har hatt kontakt med sigøynere i mange år. Jeg støtter dem til «legeme, sjel og ånd», både praktisk og med samvær. Det også viktig for meg å ha kontakt med arabiske kristne ettersom vi er trossøsken i samme land.

At Elin en dag skulle ende opp i Israel var nok fjernt fra drømmene hun hadde som liten.

- Vi har ikke noe pinsebakgrunn som familie. Vi bodde i Bærum, men hadde hytte i Kvinesdal da familien min på farssida er Eftestøler. En sommer fikk vi besøk av bestefaren min som var en dypt religiøs kar. Han ville vite om det var noe åndelig aktivitet i bygda og derfor havnet vi på Stevnet i Sarons Dal en kveld.

Elin husker den dagen godt.

- Jeg var i 11-12 års alderen og var sinna på Gud. Jeg syntes at Han gjorde en dårlig jobb. Moren min var frelst, men det var problematiske forhold i hjemmet vårt. Jeg syntes at Han var uansvarlig idet Han ikke «stilte opp for sine». Jeg oppfattet det

slik at det var synd å være sta og sint, og jeg var begge deler.

Jeg var rasende på Gud som hadde skapt meg med evne til å oppfatte urettferdighet og som hadde lagt ned i meg stahet. Det at Han skaper mennesker med egenskaper som Han seinere bestemmer at Han ikke liker, var for meg det samme som at Gud ikke tok ansvar for sitt eget skaperverk.

Elin husker at det var stappfullt i Stevnehallen denne dagen på 70’tallet mens hun satt på en hard trebenk og ventet på at møtet skulle begynne.

- Men da Aril begynte å preke, var det gjort. Han snakket om de greske ordene for kjærlighet som er eros, filos og agape og gikk inn i betydningen av ordet for Guds kjærlighet. Plutselig skjønte jeg at det var noe jeg hadde misforstått. Jeg kom hjem og bestemte meg for å lese Bibelen som om det var første gang.

Etterhvert som jeg leste falt brikkene på plass. Bibelen er full av historier om vanlige mennesker som deg og meg. Stahet og sinne kan tøyles under Guds vilje og Jesus var begge deler. Vi bestemte oss for å komme på Stevnet igjen følgende år, og i mellomtiden gikk vi på møter med Sjømannsprest Hans Jakob Frøen i Bygdøy. Siden ble jeg fast inventar under Stevnene i mange år, ler hun.

Troens Bevis – Desember 2018

I 19

Mens Elin ventet på at Gud skulle vise henne hva hun egentlig skulle bli, utdannet hun seg til fengselsbetjent. Hun hadde planlagt å studere psykologi for å jobbe med kriminalitet- og rusproblematikk. I fengselet finnes det mennesker som sliter med dette og derfor tenkte hun at det kunne være lurt å finne ut om hun hadde evnen til å kommunisere med folk før hun låste seg til et langt studium.

- Jeg ønsket først og fremst å tjene Herren, men visste ikke hvordan jeg skulle bli ledet av Han. Jeg tenkte at jeg er i fengselstjenesten til Gud viser meg hva Han egentlig har for meg. Men siden har jeg jo skjønt at jeg har vært der jeg skulle være. Det jeg har gjort har satt meg istand til å takle situasjoner som jeg seinere har kommet opp i. Jeg har «vandret med Herren». På 70-tallet trodde vi at vi måtte vente på «gullskrift på himmelen» eller «høre en stemme» for å være i Guds plan med våre liv. Det er noe som jeg ser at det kunne være mer undervisning om, hvordan Gud leder oss. Det skjer som oftest på ganske naturlige måter.

Allerede som 16-åring reiste Elin til Israel for første gang, og ble raskt knyttet til landet. Det ble mange turer frem og tilbake.

Etter 10 år i fengselsvesenet treffer hun en jøde i Norge. Han satt inne for omsetning og bruk av narkotika. På den tiden var det en gruppe fra Israel som opererte i Oslo. De hadde hørt at det var lønnsomt å omsette stoff, men baksiden var strengere straffer.

I fengselet treffer han kristne som vitner for han kontinuerlig.

Han skaffer seg en bibel for å finne motargumenter, men blir selv overbevist av det han leser.

- Men det er jeg som insisterer på at vi skal bo i Israel, ikke mannen min, ler hun igjen.

- Det er ikke enkelt å bo i Israel derfor må man være overbevist om at man er på rett plass «for å holde ut». Vi har døtre som har tjenestegjort i hæren. Vi ser Israel på godt og vondt. Ikke alt er bra. Jeg har et realistisk forhold til landet. Også stoler jeg på at Gud har siste ordet og at Han tar ansvar når vi er der Han vil ha oss.

Det er mange turister som gjerne vil se Fødselskirken i Betlehem. Denne dagen ventet Elin og følget hennes i to timer for å komme inn.

20 I

Troens Bevis – Desember 2018

Genesaretsjøen.

«Druser dronninga» på Birkat Ram som Elins døtre pleide å kjøpe kirsebær syltetøy fra da de var små.

Elin kan guide pĂĽ bĂĽde norsk, engelsk og hebraisk.

«VI MÅ ALDRI LA

FORTIDEN GJENTA SEG»

Hvert år drar tusenvis av norske skoleelever på tur med Aktive Fredsreiser. Hensikten med turen er å gi elevene kunnskap om hva som engang skjedde i konsentrasjonsleirene, men også å gi dem forståelse av at det er saker det er viktig å motkjempe også i dag. I høstferien var det 10. klasse i Kvinesdal sin tur til å besøke konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Sola varmer i ryggen en høstdag i oktober mens 46 ungdommer, 20 foresatte og en lærer fra Kvinesdal ungdomsskole står ved minnesmerket over drepte nordmenn i Auschwitz-Birkenau konsentrasjonsleir. Disse to leirene var rene utryddelses leire.

En bukett blir nedlagt og så rettes oppmerksomheten mot minnesteinen ved siden av. Racime van den Berg, pappa til en av elevene, tar ett steg frem og legger ned en rose over Holocaust minnet for jødene som mistet livet. Nederlenderen som bosatte seg med familien sin i Kvinesdal for 12 år siden, er av jødisk herkomst. Han vet om 9 familiemedlemmer som ble sendt til Auschwitz fra Nederland under andre verdenskrig.

Alle ble drept.

- To av dem var 17 år gamle, og en av dem 16 år. Nå er jeg her med min 15 år gamle sønn. Det er klart det er en spesiell dag for meg, sier Racime.

- Idet vi gikk inn i Auschwiz fikk vi se et bilde av noen jødiske barn som går av toget på stasjonen inne i leiren. Det antas at de barna var døde én time etter det bildet ble tatt. Det er et bilde som har satt seg på netthinnen min. Det kunne vært min sønn, en av våre ungdommer.

Hvert år reiser nærmere 15000 norske skoleelever til Polen med Aktive Fredsreiser. Ungdomsskolen i Kvinesdal har mangeårig

22 I

Troens Bevis – Desember 2018

tradisjon for disse turene, og i høstferien satte et nytt kull med 10. klassinger seg på bussen mot konsentrasjonsleirene utenfor Krakow og Berlin. Den eneste endringen er at tidligere ble turene arrangert i skolens regi, nå er det foreldre som arrangerer turene.

Det er mamma og helsesøster i Kvinesdal, Ingrid Omland Grimstad som har trukket i trådene, men under selve turen er det hennes mann, Per Anders Grimstad, som er med og leder an.

- Jeg tror at det er enormt viktig å gi ungdommene forståelsen av at det er ting som er viktig å stå for i dag. Og at det er nær historie som aldri må gjentas, sier han.

Hvite Busser ble grunnlagt i 1992 av Helga Arntzen, og nå driver hun Aktive Fredsreiser. Inntil nå har over 160,000 deltagere fra Norge vært med på reisene.

- Hensikten med turene er å gi ungdommene kraft og tro på at de kan gjøre noe når de kommer hjem. At de er viktige og kan selv fremme fredsskapende prosesser i samfunnet, forklarer hun.

Helga opplevde selv å være flyktning da hun som tysk 6-åring i 1948 flyttet til bestemoren i det som skulle bli Øst-Berlin.

Bal og pastor Khadge (med Introkurset i hånda) banker på dører og mennesker kommer til tro.

Racime Van der Berg legger ned en rose for slektningene hans som ble drept i Auschwitz.

- Jeg har opplevd å være et ensomt barn som lengtet etter trygghet og omsorg. Og jeg har blitt hjernevasket og lurt av politisk propaganda. Mange slike bitre erfaringer fra oppveksten ligger som en drivkraft i det arbeidet jeg gjør nå, for å prøve å gjøre verden til et litt bedre sted, sier hun.

I 1953 klarte Helgas familie å ta seg over til Frankfurt før Berlin muren ble bygd. Hun mener turene er mer aktuelle enn noen gang for å minne ungdommene på at det fremdeles er saker å kjempe mot i dagens samfunn.

- Mange ting kan man gå tilbake og rette opp. Selv mange av de som overlevde Holocaust har klart å leve videre. Men en ting man ikke kan få tilbake er tid. En barndom kan aldri gis tilbake til dem som er frarøvet den. Det er ikke de voksne som må beskyttes, men alle verdens barn.

Denne dagen i Birkenau får elevene treffe Arne Eilertsen (86).

Han har tatt turen fra Lillesand til Polen for å fortelle elevene om sine opplevelser fra krigsårene i Kristiansand. Arne er det som kalles 2. generasjons tidsvitne.

Faren hans, som var aktiv innen motstandsbevegelsen, ble arrestert og var en av de 10 000 nordmennene som ble sendt videre fra Grini til konsentrasjonsleirer. Faren var også en av de 2500 som kom tilbake, men slet med traumer fra krigsårene resten av livet.

- Selv ble jeg arrestert som 12-åring av Gestapo og plassert på en celle på Statsarkivet i Kristiansand, fortalte Arne.

Rett før Polenturen hadde elevene fra Kvinesdal Ungdomsskole vært på et dagsbesøk på Statsarkivet i Kristiansand, og var dermed godt forberedt på hva de fikk høre.

Troens Bevis – Desember 2018

I 23

Elevene på vei inn i Auschwitz den første dagen i Polen.

I Auschwitz fikk elevene også se ett av krematoriumene.

24 I

Troens Bevis – Desember 2018

Arne var heldig og ble sluppet fri etter press utenfra, men kunne like gjerne vært sendt videre. Konsentrasjonsleirene var nemlig også fulle av barn og unge som opplevde grufulle ting før de ble drept.

Men den viktigste beskjeden Arne Eilertsen hadde til elevene var å ta avstand fra dagens ny-nazister og andre negative elementer som vil ødelegge verdiene i dagens Norge.

- Vi har dessverre elementer hjemme hos oss av negativ karakter. Jeg snakker om vold, rasisme, ny-nazisme, mobbing, radikalisering. Hvis dere vil være med på å sette negativt fortegn på det, og at vi heller bruker den energi og livskraft som dere har som ungdom, på det å være medmenneske, dette at vi bryr oss om hverandre, da har vi en mulighet til å beholde det sunne livskraftige liv hjemme hos oss, understreker han.

- Og hvordan skal vi motarbeide dette? spurte han videre.

- Det kan dere gjøre på den måten at når dere kommer hjem, er dere de nye tidsvitnene. Møter dere ungdom som har den ideologien, stopp dem. Si at det du forfekter nå er blank løgn. Jeg har vært der, jeg har sett det!

Idet vi skal dra fra dagsbesøket i Auschwitz-Birkenau, spør jeg Barbro, den polske guiden som har vist oss rundt, hva slags reaksjoner hun får fra besøkende i leiren.

- De fleste er ganske stille og sier ikke så mye. Jeg vet at målet her i Polen er at alle polske skoleungdommer skal besøke leirene. Også har jeg også hatt en del skoleklasser fra Tyskland på omvisning.

Der har jeg opplevd at elever har begynt å gråte og si «jeg er så lei meg for det som skjedde, jeg er så lei meg».

I Berlin er det Stasi fengselet fra den kalde krigen som skal besøkes. Her ble

det brukt psykisk tortur mot dem som hadde kritiske røster mot kommunist regimet eller forsøkte å rømme til VestBerlin. Elevene blir vist knøtt små celler der fanger kunne sitte i isolasjon i opptil flere år, uten dagslys og begrep av tid eller dag. Vi går inn og ut av flere celler for å kjenne hvordan det føles. Det er lov til å ta bilder, men ikke tekste. Elevene er flinke til å respektere reglene, noe som bemerkes både av guide og foresatte.

I Sachsenhausen får vi høre historien om de 3240 norske fangene som kom til leiren. Rundt 2000 ble sittende der i lengre tid. 200 av dem døde i leiren.

Når Røde Kors fra 1943 får tillatelse til å levere pakker fra pårørende, er det nordmennene som får flest pakker.

Men de blir kjent for å være rause, og deler det de får av mat og provisjoner med andre fanger. De er også raske til å ta alt de får av medisiner til de norske legene i leiren. De deler ut medisinen til dem som trenger det mest.

Men vi får også høre om det som skjedde da de norske fangene skulle hentes hjem med hvite busser mot slutten av krigen.

- Da kom det beskjed fra norsk etterretning i London at det ikke gjaldt de norske jødene som satt i konsentrasjonsleirene. De fikk ikke bli med da de norske fangene ble hentet ut, forteller guiden.

Siste leir stopp er kvinneleiren Ravensbruck. Igjen skinner solen og får høstfargene fra løvtrærne til å glitre i innsjøen som grenser opp mot leiren. Elevene får høre at aske fra titusener av barn og kvinner som døde av sult, sykdommer eller medisinske eksperimenter ble dumpet i dette vannet.

Av de 132 000 kvinner og barn som ble sendt til Ravensbruck fra 1939-1945, var det 103 norske kvinner i leiren. Her blir det også tid til en minnestund der jentene legger ned en rose hver for de

norske kvinnene.

Aktive Fredsreisers guide, Berit Aakre, er flink til å forberede elevene med historier og fakta. Hun støtter også opp om Arne Eilertsens utspill mot ny-nazistene i Norge. Under besøket i Sachsenhausen konsentrasjonsleir advarer hun spesielt mot ny-nazistenes rekrutteringsmetoder.

- Det er kjent at de går inn i skolegårder og kikker etter elever som står alene.

Som kanskje ikke har så mange venner.

Også lokker de dem med løfte om fellesskap og venner, forteller hun.

Det gir i hvert fall de foresatte noe å tenke på. De voksne er flinke til å debrife med hverandre underveis. De deler inntrykk og tanker over måltider og i bussen. Men hva med ungdommene?

Runa Kristin Duås (15) er ikke i tvil om hva som gjorde sterkest inntrykk på henne under turen.

- Det var kvinneleiren Ravensbruck som vi besøkte siste dagen som gjorde sterkest inntrykk på meg. Og historien om russiske Olga, som gjorde så mye for å hjelpe de andre fangene, men som selv døde i leiren.

Mathias Senland (15) er enig i at det var besøkene i konsentrasjonsleirene som gjorde sterkest inntrykk.

- For meg var det Auschwitz og Birkenau. Ingen av leirene var lette, men det var der det skjedde mest. Jeg var godt forberedt før jeg reiste, og det er jeg glad for!

Henriette Omland Grimstad (15) tenker litt før hun svarer.

-Vi så hvor grusomme mennesker kan være mot hverandre, og at vi aldri må la fortiden gjenta seg.

Troens Bevis – Desember 2018

I 25

Les den forunderlige historien fra Borgerkrigen i USA:

Julenatten som viste Guds nåde

Tekst: Styremedlem i Troens bevis, Gunnar Jeppestøl, pastor i Filadelfia Vennesla .

Jeg vil fortelle historien om Ira David Sankey. Gud har nød for synderen og han har nød for tjenesten for deg som vil bringe evangeliet ut til andre. Tenk på disse to tingene når jeg forteller denne sanne historien som skjedde i 1876.

Det var Julaften 1876 og en dampbåt skulle opp igjennom Delawarefloden nord for New York. Det gikk rykter om at Ira D. Sankey, den store sangeren som sang på Dwight L. Moodys møter var om bord. Moody og Sankey var et radarpar og førte millioner til Jesus på 1800-tallet i England, Skottland, Irland og over hele Amerika. Han var en kjent sanger og en stor og kraftig mann. Om bord på denne båten hvor alle skulle hjem til jul gikk så ryktet om at Sankey var om bord. Da var jo spørsmålet om ikke Sankey kunne synge for dem. Han var som alltid villig og sa ja.

Så skriver Sankey selv om dette. Han gikk bort til skorsteinen og bøyde hodet slik han alltid pleide å gjøre og ba til Gud for å finne ut hvilken sang han skulle synge. Han var først innstilt på at han skulle synge en julesang siden det var Julaften, selv om 1. Juledag er den store i Amerika. Men så skriver han at det var akkurat som om Gud talte til ham – Du skal synge sangen om Hyrden Jesus – hyrdesangen. Også stiller han seg opp der og det var visst helt magisk og det var stille og stjerneklart i måneskinn opp igjennom. Så begynner han å synge sangen om hyrden som passer på sine, som er med i nød og i sorg, i krig og i fare.

Mens han synger så kommer det fram en værbitt mann som de kan se har levd et hardt liv. Han stiller seg opp hos Sankey, så spør han Sankey når han er ferdig. - Var du i borgerkrigen i 1862? Sankey blir forskrekket og sa: - Ja, jeg var i Nordarmeen. Da foreller denne mannen som ikke er benevnt ved navn at han var i Sørarmeeen under borgerkrigen. Så spør mannen om ikke Sankey stod i frontlinjen?

Han måtte tenke seg om og svarte at det stemte. - En måneskinnsnatt i 1862 så stod du i lys av måneskinnet og jeg

26 I

Troens Bevis – Desember 2018

lå i mørket og skulle skyte deg. Da jeg siktet på deg stod du akkurat slik som nå og bøyde hodet ned også begynte du å synge sangen om hyrden. Jeg tenkte da at jeg har jo alltid likt sang og musikk, så jeg lar han synge litt til for jeg har han på siktet. Når du sang om Jesus som er med i nød og i sorg, i krig og i fare ble jeg ført hen til da jeg var liten og satt på mammas fang og hun sang den samme sangen. Når jeg skulle skyte klarte jeg ikke å trekke av så geværet gikk ned og jeg tenkte, det må være en Gud som kan holde meg i fra å skyte denne mannen. Så har jeg gått som en såret sjel siden 1862 og nå er vi i 1876.

Da kom han, som en ferdig sjel og Sankey fikk be for denne mannen til frelse. Da tenker jeg at Gud bevarer syndere og er nådig, men han bevarte og Sankey. Tenk den tjenesten som Sankey stod i sammen med Moody, som et radarpar. Tenk om han hadde blitt tatt av dage før han egentlig begynte, mens han var i militæret. Så jeg ser at Gud er nådig. Gud beskytter og Gud bevarer.

Han har tanker for oss og Han ser oss. Han kjenner oss. Han har telt våre hår til og med. Vi har en forlikelsens tjeneste og vi har fått noe godt av Jesus. Jeg må bringe det videre.

Kanskje du enda ikke har fått det fortrolige forholdet til Jesus som din pappa, som din venn, som den som er glad i deg og som elsker deg? Kanskje du lever i frykten og redselen? Han vil ha deg inn i sin varme, inn i sin kjærlighet. Han vil ha deg opp på sitt fang. Han vil bruke deg, forme deg og danne deg.

Jeg vil slutte med et ord fra 2. Kor5:11: «Da vi kjenner frykten for Herren søker vi å vinne mennesker.» Det er et ord som utfordrer oss til å være litt mer frimodig og til å være litt mer våken når vi møter mennesker i forskjellige situasjoner.

Noen har gått på noen smeller i livet, kanskje skilsmisser og kjenner seg fordømt og har fått riper i lakken. Du, de ripene kan være Guds mulighet. Det er vanskeligere å vinne folk som lykkes på alle områder enn de som har snublet og som det har gått litt i stykker for. Profeten måtte ned til pottemakeren å se hvordan han gjorde det nye karet, som var gått i stykker.

Ira Sankeys liv ble spart som ved et under en måneskinnsnatt i 1862 (illustrasjons foto)

Moody og Sankey førte millioner til Jesus på 1800-tallet i England, Skottland, Irland og over hele Amerika.

Sankey (t.v.) fikk lede soldaten som skulle vært hans drapsmann 14 år tidligere til Jesus en julenatt i 1876. (illustrasjons foto)

Troens Bevis – Desember 2018

I 27

Dina-stiftelsen har åpnet ny skole i Bukavu Denne høsten har Dina-stiftelsen åpnet en grunnskole og videregående skole for 79 jentebarn ved Bukavu-senter i Den demokratiske republikken Kongo.

Tekst: Nathalie Edvardsen

I Øst-Kongo, der krigen herjer som aller mest, har Dina-stiftelsen startet to sentre for voldtatte jenter. Et av disse sentrene ligger i Bukavu, hovedstaden i provinsen Syd-Kivu.

Bukavu-senter som ble startet i 2007, gir i dag 93 jenter et hjem, beskyttelse, medisinsk tilsyn, skolegang og hjelp til å bearbeide traumene.

Bukavu-jentene har fått egen skole

Dina-stiftelsen har nylig åpnet en grunnskole og videregående skole for jentene ved senteret.

Frem til nå har jentene i Bukavu fått utdanning ved lokale skoler.

Den nye skolen i Bukavu. Foto: Dina-stiftelsen.

28 I

Troens Bevis – Desember 2018

- Det har vært store utgifter ved å sende jentene til lokale skoler. Ved å drifte en egen skole, slik vi gjør i Goma, vil stiftelsen spare inn mye kostnader. Samtidig vil vi kunne kvalitetssikre utdanningen som jentene får, forteller Rune Edvardsen, leder for Dina-stiftelsen.

Det var under en veldedighetskonsert i sommer at det ble samlet inn midler til den nye skolen.

I høst, 24. september, åpnet skolen dørene for elevene.

- Glad for å kunne studere sammen med søstrene mine

Utdanning gir Dina-jentene fremtid og håp. Foto: Dina-stiftelsen.

Lærer underviser for barna. Foto: Dina-stiftelsen.

Foreløpig studerer 79 av jentene ved den nye skolen.

Grunnskolen er inndelt i 5 klassetrinn, og den videregående skolen i 3 klassetrinn. Det er ansatt 9 lærere.

Skolen har også tatt imot 7 elever utenfor senteret, mens 13 jenter mellom tredje og sjette klasse må fortsatt studere ved offentlige skoler.

Jentene er selv veldig glad for å studere ved senteret.

- Målet er at alle jentene skal få utdanning ved den nye skolen, forklarer Edvardsen.

- At jeg nå kan studere ved senteret gjør at jeg kan tilbringe mer tid sammen med søstrene mine på senteret, sier Wabiwa.

Elevene i første til fjerde klasse går på skole på dagtid. Elever fra femte klasse ved grunnskolen og ved videregående skole studerer om ettermiddagen. Årsaken til dette er at noen av lærerne arbeider ved offentlige skoler på morgenen.

Trenger nye datamaskiner

Siden skolen nylig har startet er det fortsatt noen ting som gjenstår. Noen utfordringer kan løses over tid, mens en ting som bør løses umiddelbart er nye datamaskiner til jentene.

- Det er behov for flere maskiner for å gi en god opplæring i bruk av datamaskiner. Elevene har nå problemer med å lære

Utdanning gir Dina-jentene fremtid og håp. Foto: Dina-stiftelsen.

Troens Bevis – Desember 2018

I 29

Dina-jentene får utlevert nye skolebøker. Foto: Dina-stiftelsen.

da det er lite mulighet til praktisk opplæring. Hvis noen kan hjelpe oss her hjemme, vil vi gjerne høre fra deg.

Lærer å designe klær for å kunne starte egen bedrift i fremtiden I tillegg til utdanningen, lærer jentene å sy. Målet med kurset er at Dina-jentene skal være i stand til å sy egne klær, slik at de kan forsørge seg selv når de skal vende tilbake til sine hjem.

Første øvelse jentene har fått er å sy nye skoleuniformer, da mange av de gamle uniformene er slitt. For at opplæringen skal fungere enda bedre er det behov for mer stoff og flere redskaper. Mange av symaskinene fungerer ikke, og må repareres slik at jentene kan få et bedre resultat.

Utdanning av jenter – en lønnsom investering

Statsminister Erna Solberg har gjort utdanning av jenter til sin hjertesak, og sier: «Å investere i utdanning for alle er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom, bidra til demokratiutvikling og sørge for en positiv utvikling i fattige land».

30 I

Troens Bevis – Desember 2018

Kongo som allerede har et svakt skolesystem risikerer at en hel generasjon frarøves skolegang. Kampene i landet har hindret flere hundre tusen barn i å gå på skole, og i følge Flyktninghjelpen er det 7,4 millioner barn i Kongo som ikke får skolegang.

Avhengig av når de kommer til sentrene, får Dina-jentene starte på en 12 års utdanning fra de er 5 år. De får gå 6 år på grunnskole og 6 år på videregående skole, og får lære blant annet fransk, engelsk, matematikk, kjemi, samfunnsfag, geografi og historie.

Når jenter får tilgang til utdanning, tilegner de seg viktig kunnskap som gjør at de har større mulighet for å få seg jobb og en inntekt når de blir voksne. Selv med begrenset skolegang kan man se slike effekter av utdanning. Mødre som selv har gått på skole, sørger i større grad for å sende egne barn på skolen. Slik kan utdanning av jenter starte en positiv spiral og bidra til å føre hele familier ut av fattigdom, i følge Norad.

en

SIGBJØRN HJORTHAUG

Salg av Parkmaskiner for Kommuner Hegland Trykk og Golfbaner!

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

TveitPark

www.manuellterapeuten.no

Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no

Takk til våre annonsører!

Ribes Elektro

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

SRK HMS system

Avdeling

Avdeling

BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88

Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no

VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

1 28.01.13 12.53 Side 1

RGES STØRSTE • Etablering av selskap

• Fakturering/Lønn/Remittering

• Tilgang til eget regnskap; gjøre

HUS FOR MOBIL FERIE en del av jobben selv.

• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra

SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Te l efon : 51 40 24 00 • post @lund re gn sk ap. n o

Tine og Nortura.

Tlf 91 62 62 67 www.ssrk.no

Trenger du verktøy?

- vi har det du trenger!

Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer

Kontakt Tikomanik A/S Tlf 69 14 15 46 / 911 07 946 VERKTØY SPESIALISTEN

Den gode ferieopplevelsen…

GVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag?

Ta kontakt med Daniel på tlf.98482443 eller daniel@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.

Få ditt eget møte med Dina-jentene Reisen skjer 2. til 10. februar 2019.

I vinter kan du bli med når Sølvi og Rune Edvardsen pakker kofferten og reiser til Dinajentene i Øst-Kongo.

Under reisen får du møte jentebarna ved Dina-sentrene i Goma og Bukavu, og får tilbrakt tid med dem. Det blir lagt opp besøk til landsbyer der barna kommer fra, og vi vil forsøke å få til et møte med fredsprisvinner Dr. Denis Mukwege.

Flyet lander i Kigali, i Rwanda, der man besøker minnesmerker fra massakrene i 1994, og får en innføring i regionens historie og konflikter. Det tas taxi eller buss videre til Goma. Grensen krysses ved Giseniye. Returen skjer fra Kigali, i Rwanda.

Stipulert pris: (endringer kan forekomme) Fly tur/retur Opphold/mat Transport bil/båt Gave til senteret og barna Forslag til lommepenger

8000 kr,600 kr,- per dag 800 kr,2000 kr,1000 kr,-

Visumsøknad sendes til ambassaden i Stockholm.

Sjekk pris for visum der.

Gruppen reiser sammen med Rune og Sølvi Edvardsen.

Møtested er Amsterdam for dem som ikke reiser fra Stavanger.Send en epost til rune@dinastiftelsen.no om du ønsker å bli med, eller har spørsmål angående reisen.