Tidsskriftet A1/2018 by Tidsskriftet A

1/2018

afag. Arkitektenes Fagforbund (AFAG) er fagforbundet for deg med mastergrad i arkitektur, design, eller tilsvarende. Vi jobber for gode lønns- og arbeidsvilkår for arkitekter i Norge, og bistår med juridisk rådgivning og bistand i forbindelse med lønns- og arbeidslivsspørsmål.

Meld deg inn som studentmedlem på www.afag.no/bli-medlem (kr 300 i året) 2

innhold Leder og fra arkivet

Hva skjer, A?

Tellus

Å forsvinne

Katastrofale detaljer

Forglem meg ei

L’appel du vide

Nattastrofe

Hans Christies gate 20a

Spøkelsesbyene i Kina

Til verdensrommet

Designerens ark

Kranglekroken

Fjerneverdig

Redaksjonen anbefaler

Bibliotekhjørnet

forside Fornavn Mellom Etternavn

malin dalby borger ansvarlig redaktør

Urbanisme på café

Å sitte på café og drikke kaffe. Å ta trikken til skolen. Å gå en tur med hunden i parken. Er det ting som gjør deg urban? Er de med på å skape urbane situasjoner? Er det urbanitet? Urbanisme? I ordboka står det at «urban» betyr bymessig og at antonymet er «rural», men lager du et urbant rom bare ved å lage rommet i byen? Og hvis urbaniteten avhenger av menneskelig aktivitet, kan ikke rurale områder være ganske urbane? Gjennom historien har byene våre til tider blitt planlagt for båten, senere for bilen, og til tider har byen utviklet seg helt uten planlegging. Vi har ikke skapt de situasjonene i byen som skal gjøre det attraktivt å være og bo der. På sett og vis har vi glemt menneskene oppi det hele. Urbanismen tok rett og slett en pause da funksjonalismen gjenombygget Europa etter andre verdenskrig. Det er en pause vi nå må rette opp i. Nyurbanismen skal komme oss til unnsetning. I dag skal designere, arkitekter og planleggere forbedre byene våre, de skal transformere, fortette og bevare. De skal skape de stedene du vil ta en kaffe og gå tur med hunden. Hva vi legger i ordet «urban» har forandret seg gjennom historien og det er for mange kanskje vanskelig å skille betydningene. Ordet har gått fra å omhandle selve byen og bystrukturen til å omhandle aktiviteten som foregår der. Man kan se for seg at man før var urban om man fikk byttet til seg litt sukker på marked, men i dag er du urban mens du putter sukker i kaffen ute på café.

motsatt side: Fra Tidsskriftet A sitt arkiv. A (1964), nr. 1, side 4

Hva skjer, A? tekst/ eline mogen, arkitekturstudent, elinem@tidsskrifteta.no og hannah hoem grelland, arkitekturstudent, hannah@tidsskrifteta.no

TEGNEUTSTILLING Galleri Dropsfabrikken ble åpnet i et fabrikklokale på Ila i Trondheim i april i fjor, og denne våren har de sin første utstilling. Utstillingen «Å være nær» har tegning som tema, og den viser arbeidene til fem ulike kunstnere som alle jobber med tegning på forskjellige måter. Utstillingen står til 16. mai.

foto: hfelorza.com

GJESTEFORELESNINGER Trondhjems Arkitektforening og NTNU samarbeider også dette semesteret om en gjesteforelesningsserie med ulike arkitektkontorer. Blant navnene på lista er Héctor Fernández Elorza (bildet) og Arenas Basabe Palacios fra Madrid, og Arkitekturverkstedet/Asplan Viak fra Oslo. Forelesningene holdes som vanlig på både torsdager og fredager. Følg med på innsida, facebook eller se plakater rundt omkring for nøyaktig tid og sted.

foto: facebook.com / dropsfabrikken

NATURENS PÅVIRKNING Mange urbanister arbeider for å bedre grøntarealene i byene. Kan slike grøntområder ha positive konsekvenser for vår psykiske og fysiske helse? Nettopp dette er temaet i boka Slik påvirker naturen oss skrevet av Åse Dragland. Den presenterer blant annet forskning på området og argumenter for at naturen må tas med i betraktning når man bygger i byene. Boka lanseres på Litteraturhuset i Trondheim 18. april kl. 19.00.

ARKITEKTREVYEN 2018 I februar gikk verdens andre arkitektrevy, «Prosessen – En strek i tegningen», av stabelen på Nyhavna i Trondheim. Forestillingen i to akter inneholdt imponerende skuespill- og sangprestasjoner, i tillegg til sketsjer om en rekke ulike temaer som printertrøbbel, kaffestands på Stripa , Åretur – og ikke minst urbanister. Vi gleder oss til neste år! alle revy foto: thomas klungland

GOD PÅSKE Semesterets eneste og etterlengtede ferie står for tur. Den 24. mars ringes påsken inn, og det er på tide å lade batteriene før eksamensperioden. Om du så skal spenne på deg ski, se påskekrim foran TVen, spise sjokolade og appelsiner, være sammen med venner og familie, dra til varmere strøk, jobbe eller ikke gjøre noen verdens ting, ønsker alle vi i Tidsskriftet A deg en riktig god påske! Det har du fortjent!

urban fra latin urbs senere urbanus, som betyr by. Det som relateres til eller karakteriseres som by. urbanitet betegner bymessigheten, altså hvor stor grad av menneskelig aktivitet det er i et avgrenset område. Urbanitet kan også henvise til urbane mennesker og handlinger, som det å gå på café.

urbanisme kan defineres som en disiplin eller tradisjon, og er en betegnelse på eldgamle skikker for å bygge byer. I dag refererer urbanisme til fagfeltet for utvikling av urbane områder som hovedsakelig innebærer byplanlegging og byutvikling.

urbanisering er å aktivisere et område, altså å generere menneskelig aktivitet. urbanist har en lite konkret betydning. Kan man være urbanist bare ved å gå på café? Eller er det de som utvikler urbane områder? Er de Gud og hvermann, eller er det i all hovedsak byplanleggerne? Byutviklere? Er det arkitekter? Er det sosiologer?

world urbanism day er 8. november og har blitt feiret hvert år siden 1949 i over 30 land. Dagen har som mål å fremme byplanlegging som en stor del av utviklingen av levelige samfunn. De siste årene har dagen heller fremmet bærekraftighet og miljøvennlighet.

tactical urbanism er en samlebetegnelse på små, midlertidige aksjoner for å forbedre omgivelsene våre i byen. Ofte også gerilja-urbanisme, pop-up urbanisme, city repair, eller D.I.Y. urbanism. Alle uttrykken henviser til enkle, midlertidige lavkostnadsintervensjoner.

nyurbanisme er det som vi i dag bare kaller urbanisme. Nyurbanisme er en retning innen byplanlegging som vokste frem på 1990-tallet og var en slags reaksjon på datidens sovebyer. Nyurbanisme var tanken om å få folket ut i gatene.

Byvettreglene tekst/ hannah hoem grelland, arkitekturstudent, hannah@tidsskrifteta.no illustrasjon/ line blom salvesen, arkitekturstudent, line@tidsskrifteta.no

Vær forberedt på glatte eller okkuperte fortau uansett årstid.

2. Ta aldri drosje, med mindre du har et kredittkort for hånden. 3.

Bruk google maps. Rekalibrer kompass om nødvendig.

4. Ha alltid en tier i lomma dersom blæren skulle svikte. 5.

Ta trygge veivalg – unngå bekjente og ta omveier.

6. Vær forberedt på å hoppe til siden, syklister ferdes overalt. 7.

Konverser aldri med fremmede. Musikk på øret er essensielt.

8. Ta med nødvendig utstyr for å sitte. Benker er mangelvare. 9. Vær forberedt på fristelser. Salg eksisterer hele året.

CAMPUSP

er et fantastisk utviklingsp arbeidsplasser og gir byen

“Å bygge ned en av byens fineste ansvarsfull aktør i framtidsrettet

parken skrives nå!” “Vi ønsker et levende cam

møteplasser – kanskje et sted der det går an å lt” “Det er for tidlig i prosessen å begrense NTNUs

grad redusere verdien av den elegante Døvekirke i jugendst

ket, er du tidsmessig for sent ute” “Gangavstand må da være det m heten av campusutbygging.” “Vil du felle flere hundre trær i høgskole

5 til Dragvoll” “Vil du ha frisk luft?” “Om det skal hete Høgskoleparken e

til at vi ikke skal få både i pose og sekk” “Jeg ble provosert!” “Også en byintegrert

synes påvirkning for naboer er veldig dårlig belyst” “Drømmen om et levende NTNU-cam døgnet rundt” “Dette er viktig for å skape en attraktiv, byintegrert campus og imøtekomme amb

entydig definisjon av hvor eller hva Høgskoleparken er” “Løsningen er åpenbar” “Poenget er ikke k

er klassifisert som viktig på kommunens temakart for biomangfold og naturverdier” “Vedtakene i formann

spartnere” “La meg være tindrende klar: Vi bygger ikke en kvadratmeter park dersom ikke Trondheim by vil dette la ligge i fred” “Ingen grunn til at mindre skal være godt nok” “Dette har tidligere blitt avvist av geotekniske årsak gene” “Tilbake står vi med et kompromissforslag som er temmelig uthulet” “Her er det viktig kildemateriale for “Synes personlig det er på grensen til pinlig” “Riksantikvaren vurderer hovedbygningen på NTH, alléen i Høgsk ulike deler av universitetet nå skal samles rundt Gløshaugen har vi et fantastisk utgangspunkt for å skape en unik, av å bevare grøntarealene rundt Gløshaugen enn av å bidra til at NTNU får gjennomført vedtaket om samlokalise “Legger opp til omfattende bygging i parken” “Grøntområdet i Høyskoleparken skal ivaretas” “Jeg tror ikke vi er v vitalitet” “Vi er åpne for å tenke alternativt” “Det grønne skal forbli grønt” “Et levende campus må være et sted hv 12

PROSJEKTET

prosjekt, det betyr mange store utviklingsmuligheter”

e parker, kan svekke NTNU som byutvikling” “Historien om Høgskole-

mpus med steder for sosiale arrangementer og å ta seg en øl” “Bygging i parken er irreversibeplaner nå“ “Utbygging i brinken vil dessuten i betydelig

til” “Om du ønsker å diskutere logikken i samlokaliseringsvedta-

minst presise begrep som kan brukes i som indikator for vellykket-

eparken?” “Jeg tror veldig sterkt på at det best å slippe å ta buss nummer

eller Høyskoleparken er spørsmål åpent for diskusjon” “Det er ingen grunn

t campus vil ha behov for grønne lunger” “Jeg stemmer for Universitetsparken” “Jeg

mpus med faglig og geografisk tverrfaglighet, en 24/7 by der studentene vrimler på campus

bisjonen om urbanitet” “Politikere i byen ser på byutviklingen med Argusøyne” “Det er ikke noe

konklusjonen, men at utgangspunktet for den videre dialogen” “Området, som er en tidligere kirkegård,

nskapet ikke er problematisk for NTNU” “Alt skal forankres, i organisasjonen, hos myndighetene, hos samarbeide” “Én, felles campus” “Et meget viktig vedtak for NTNU, for byen, og også for landet” “Parken får universitetet ker” “Kommunen vil forplikte seg til konstruktivt samarbeid, åpne og ikke minst legge til rette for de gode løsninettertiden” “Risikerer både byen og universitetet at vi ender opp med et byggeprosjekt uten helhet eller visjoner” kolevegen og det tilliggende parkområdet som et så verdifullt anlegg at det oppfyller vilkårene for fredning” “Når , byintegrert campus” “Det kan også se ut som politikerne og planleggerne i Trondheim kommune er mer opptatt ering” “Vi ser stor verdi i de grønne områdene” “Visjonen om en levende campusbydel har vært en grunntanke” veldig uenige, det er mer snakk om nyanseforskjeller her” “En samlet og fleksibel campus” ” Området trenger økt vor det er liv” “Grøntområdet fra Hovedbygget til Elgeseter gate skal dere ikke røre” “Ligg unna Høgskoleparken” 13

bilde: ntnu universitetsbiblioteket

Campus - ødeleggelse eller nytt liv? tekst/ linn amalie aresvik, arkitekturstudent, linna@tidsskrifteta.no, malin dalby borger, arkitekturstudent, malin@tidsskrifteta.no og eline mogen, arkitekturstudent, eline@tidsskrifteta.no foto/ nikolay hjertaas, arkitekturstudent, nikolay@tidsskrifteta.no

Byplanlegging i Trondheim har vært et betent tema i mange tiår og er i dag fremdeles aktuelt. Dagens debatt omhandler i stor grad lokaliseringen av NTNUs universitetsområder i byen, og den fremtidige utbyggingen av et samlokalisert campus. Kan Gløshaugen endelig bli en del av Trondheim sentrum? Skal man bygge universitetsbygg i parkområder? Vil utbygging mot sør skape et byintegrert campus? Dette er spørsmål vi vil prøve å belyse i en debatt med mange ulike synspunkter. 14

Flere forskere mener at byplanleggingen av Trondheim begynte allerede i middelalderen, men mest kjent er kanskje Cicignons byplan for Trondheim fra slutten av 1600-tallet. Senere kom Sverre Pedersen med en videreutvikling av Cicignons planer. Planen fra 1913 innebar en utvidelse av Midtbyen i alle retninger. I denne planen har universitetsbygningene på toppen av Gløshaugen fått en monumental plass. Dette kom som resultat av at Trondheim i 1900 fikk tildelt Norges tekniske høgskole som virkelig skulle få betydning for bylivet i Trondheim. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse for hovedbygningen, og i 1902 vant Bredo Greve med sitt forslag. Etter dette har utviklingen gått slag i slag, og i dag tar universitetsbygninger opp hele Gløshaugenplatået.

NTNU har utviklet seg flere steder i Trondheim. Etter reorganiseringen av NTNU i januar 2016 ble det besluttet at store deler av universitetets funksjoner på Rotvoll, Dragvoll og Moholt, skulle flyttes nærmere Midtbyen. Det blir behov for flere universitetsbygg rundt Gløshaugen. konkurranse, diskusjon og debatt Høsten 2015 ble det besluttet av regjeringen at NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, i Trondheim skulle samles i ett campus rundt Gløshaugen. Sent året etter ble det utlyst en idékonkurranse hvor totalt 36 ulike bidrag ble levert inn. Av disse ble fem forslag valgt ut som finalister; fire av juryen og ett av folket. I mai 2017 ble det klart at det nyoppstartede arkitektkontoret KOHT hadde vunnet konkurransen med forslaget Veien videre. Hovedforslaget deres innebærer bygging langs Klæbuveien og i deler av Høyskoleparken. Dette har skapt en enorm debatt rundt hvordan campusutbygging påvirker byen og aktiviteten i parken. KOHT Arkitekter, som ikke ønsker å uttale seg i forbindelse med denne saken, har så langt arbeidet med en fysisk plan for nye campus, som inneholder forslag til plassering og størrelser på nye universitetsbygg. Det er utredet tre forskjellige alternativer. Det mest omdiskuterte, Alternativ 1, er en videreutvikling av det opprinnelige idéforslaget. Dette forslaget dreier seg om plassering av nye bygg i aksen mellom eksisterende universitetsbygg på Gløshaugen, Øya og Kalvskinnet. Det legger også opp til utvikling av Klæbuveien som universitetsgate. På denne måten mener arkitektene at det vil skapes en sammenheng mellom campus og resten av byen. KOHT har nå måttet ta farvel med sitt Alternativ 1, da det 7.mars i år ble vedtatt at det ikke skal bygges i parken. Den alminnelige arkitektstudent på NTNU sukker. Alternativ 0 er forslaget som nå ser ut til å være det mest aktuelle for kommunen: et forslag som bygger seg bort fra Midtbyen og mot Sluppen, i likhet med bidrag i konkurransen som ble beskrevet som «ukategorisert». Den opprinnelige planen som skulle være så banebrytende blir nedprioritert fremfor alternativet de selv ikke var så begeistret for. bilde: ntnu.no

Det har blitt rettet mye kritikk mot avgrensningen for konkurranseområdet i idékonkurransen. I konkurransegrunnlaget ble området spesifisert: mot sør gikk avgrensningen mot Lerkendal, og det ble i

Paula Lloveras er kritisk til bygging i HĂ¸yskoleparken.

illustrasjon: paula lloveras 16

Som urbanist kan man lage fortellinger.

stor grad fokusert på utbygging mot Elgeseter i vest. Parkarealene rundt Gløshaugen tar opp en stor del av dette området. Dette gjorde at de fleste deltakerne i konkurransen måtte planlegge bygging i parken. Dermed ble det vanskeligere å ha politiske meninger, interesser og planløsninger som strittet imot dette. KOHTs forslag er kanskje en konsekvens av dette. Deres Alternativ 1 innebærer bygging i Elgeseter park og i noen deler av Høyskoleparken, og er derfor svært omdiskutert, ikke bare fordi fordi man tar av grøntarealer i byen, men fordi man bygger på verneverdig grunn.

Videre forteller Lloveras om området rundt Realfagbygget. Hun ser muligheten for at det her kan etableres en plass ved at noen av de eksisterende byggene fjernes. På denne måten kunne det blitt dannet en plass mellom Realfagbygget og NINAhuset, og dermed et nytt knutepunkt på sørsiden av campus. Mye av hennes forslag går nettopp ut på å bygge ut i sør mot Lerkendal og Sluppen, i stedet for å berøre parkarealene i vest.

på med urbanistbrillene Én av dem som er særlig kritisk til bygging i parken er Paula Lloveras. Hun har bakgrunn som arkitekt og byplanlegger, og er også involvert i Folkeaksjonen «Bevar Høyskoleparken». Lloveras leverte selv inn et forslag til idékonkurransen, med et ganske annet konsept enn mange av de andre bidragene. Hennes konkurransebidrag, med navnet NTNU City Campus 2050, dreier seg i stor grad om forholdet mellom universitetet og byen.

Også Kerstin Höger, som er professor i arkitektur og byforming ved NTNU, er positiv til en utbygging i dette området. Hun er positiv til en fortetting av universitetsbygninger langs Elgeseter og på Gløshaugen i nærmeste framtid. Likevel peker hun på en bystruktur som rask utvikler seg i retning Sluppen hvor mange, innovative selskaper har sine start-ups. «Å lokalisere NTNU-institusjoner langs denne såkalte Kunnskapsaksen og Teknologibyen ville kunnet bedre overføringen av kunnskap mellom akademia og praksis, og ville fungert som katalysator for byens urbane, sosiale og økonomiske utvikling», skriver hun i en henvendelse til Tidsskriftet A.

I et intervju med Tidsskriftet A forteller hun at hun begynte idéutviklingen med å gå turer rundt Gløshaugen, for å kartlegge og analysere området. Hun begynte ved Hovedbygningen og beveget seg langs ytterkanten av dagens campus, og merket seg flere interessante ting ved området. «Jeg tok på meg urbanistbrillene», forteller hun. Lloveras snakker om et stort landskapsrom med mange spennende kvaliteter og utsikt over Nidarosdomen, fjorden og fjellene. Blant annet trekker hun frem gatene og boligområdene rundt Gløshaugen og Singsaker som en svært viktig del av Trondheims identitet. Det å ivareta disse områdene og skape en forbindelse mellom dem og campus står sterkt i hennes idéforslag.

trondheim inn i framtiden «Som urbanist kan man lage fortellinger», sier Lloveras. Hennes campusforslag handler om en bystruktur på og rundt campus som skal kunne brukes hele døgnet. Tanken er at det nye campus, Citycampus, skal knytte seg til resten av byen gjennom et nettverk av sykkelveier, gater og åpne plasser. Når man arbeider med urbanisme må man analysere komplekse strukturer. En del av dette var for Lloveras forhistorien til tidligere byplaner i Trondheim. De har røtter helt tilbake til Cicignons byplan som vokser ut av Midtbyen. Hun forteller om Pedersen-planen fra begynnelsen av 1900-tallet, og hvordan den har påvirket hennes tankegang rundt prosjektforslaget. 17

Kerstin HĂśger professor ved NTNU og er ogsĂĽ involvert i campusutviklingen.

Kanskje bør det diskuteres hvorvidt Pedersen-planen skal fortsette å være utgangspunkt for fremtidig byplanlegging (...)?

Sverre Pedersen var ansatt som byarkitekt i Trondheim kommune da han tegnet planen for byen i 1913. Pedersen var svært opptatt av byplanlegging utenfor Norge og tok med seg mange prinsipper utviklet av andre europeiske arkitekter og byplanleggere, da han tegnet byplanene i Norges byer. Pedersen var tydelig inspirert av Ebenezer Howards hagebyer da han utviklet planen for Trondheim. Planen som Pedersen utarbeidet, la opp til at størrelsen på bykjernen skulle begrenses med et grønt belte, og rundt dette skulle det skje en utvikling gjennom nettopp hagebyer. En helhetlig plan ble mulig da Trondheim kommune gikk til innkjøp av arealer. Denne helhetlige planleggingen av større områder gjorde det mulig å organisere bebyggelse i forhold til solforhold, bevaring av grøntarealer og for å sikre en rasjonell utbygging. Bygningsstrukturen bestod av karrébebyggelse og småhus i kvartalsstruktur. Kanskje bør det diskuteres hvorvidt Pedersen-planen skal fortsette å være utgangspunkt for fremtidig byplanlegging, eller om det skal lages en ny, langsiktig byplan? Dette gjelder spesielt for tomteog gatestrukturene i dagens Elgesetergate, mener Lloveras.

politiske aksjonene: studenter, professorer, urbanister, arkitekter, byplanleggere, antikvarer og innbyggere ellers. Lloveras foreslår å arrangere en uke med design charette, en idémyldring, hvor de involverte aktørene i campusplanleggingen kan komme med innspill sammen med urbanister for å diskutere fire områder; platået på Gløshaugen, Midtbyen, Elgesetergate og Lerkendal. Målet er å finne flere løsninger ved at flere stemmer engasjeres.

parken Det er mye i bystrukturen i nærheten av Gløshaugenplatået Lloveras synes er fantastisk fra før av; boligområdene, gamle gårder, landskapsrommet, nærheten til elva og ikke minst – parken. Hun mener at Høyskoleparken er perfekt, og et verneverdig område. Parken blir viktig for barna og innbyggerne som bor i nærheten. Lloveras har bidratt i politiske protester mot å bygge i parken. Hun er tilknyttet Folkeaksjonen «Bevar Høyskoleparken», som blant annet arrangerte protesten «Bygg vi ikke vil ha» hvor man knuste pepperkakehus formet som de planlagte byggene i Høyskoleparken. Campus-utbyggingen er et politisk spørsmål, og det er mange som bidrar i de

nytt liv til parken? Höger sier seg enig med Lloveras når det gjelder bygging i parkområdene. Hun mener at utbygging her er lite fremtidsrettet og ikke bærekraftig. «Både Trondheim by og NTNU vokser. Med økt befolkning og tetthet er det tydelig at det også er behov for flere grønne rekreasjonsområder» sier hun. Höger trekker også frem to masterkurs hun gjennomførte på NTNU i 2010 og 2016, hvor prosjektering av nytt campus var oppgaven. Hun forteller at ingen av studentene foreslo utbygging i parkområdene, men at de i stedet fokuserte på å fortette og oppgradere Gløshaugen og deler av Elgeseter. Man ønsket å beskytte og styrke natur- og kulturarv, spesielt i Høyskoleparken.

Kerstin Höger er professor i arkitektur og byforming ved NTNU, og er også medlem i Utvalg for faglig lokalisering. Utvalget har blant annet som oppgave å utrede ulike muligheter for forskjellige lokaliseringer av faglig virksomhet ved NTNU. Gjennom sitt arbeid her har hun vurdert en rekke dokumenter som omhandler campusutviklingen, blant annet NTNUs planprogram fra februar i år. Planprogrammet gir anbefalinger til hvilke områder som skal utredes videre i prosessen. Höger argumenterer med at utviklingsprinsippene, utarbeidet med dekan Fredrik Shetelig, i samhandling med anbefalinger fra regjeringen og kommunen, forklart i planprogrammet er gode.

Det er på tide at vi peker på de rommene som står tomme.

Debatten har mer og mer omhandlet om man skal bygge i parken eller ikke. Spørsmålet som ligger til grunn for dette er hvordan universitetet skal integreres i byen på en bærekraftig måte. I en opphetet debatt kan det være vanskelig å se saken fra ulike perspektiver. Höger mener at KOHTs forslag var en av få konkurransebidrag som ikke ødela parken så mye som de fleste andre forslag. Som arkitekter utdannet fra NTNU har KOHT sett potensialene som ligger i Klæbuveien og Elgesetergate. I dag er Klæbuveien kun en transportåre, den har lukkede fasader mot gaten og skiller byen fra Gløshaugen. Den genererer ikke menneskelig aktivitet. Å bygge universitetsbygg her hadde kunnet skape mer liv. Motargumentene er mange, og kanskje også sanne, men hva om disse bygningene langs Klæbuveien ikke ødela parken, men ga den nytt liv? Hadde KOHT da skapt dette urbane møtet mellom universitetet og byen? forhastet og begrenset I ettertid av idékonkurransen har det kommet kritikk for gjennomføringen fra en rekke hold. Også Lloveras stiller seg kritisk. Hun påpeker at konkurransen skulle vært annonsert på forhånd. Konkurransen ble kunngjort sent i november 2016, og bidraget skulle leveres inn i midten av januar 2017. Dette fratok andre, blant annet professorer ved NTNU, muligheten til å delta i konkurransen. Lloveras forteller at hun gjerne skulle hatt tid til å samarbeide med aktører ved NTNU om oppgaven, men bestemte seg likevel for å levere inn et forslag på egen hånd. I tillegg mener hun at Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) skulle hatt en rolle i gjennomføringen av konkurransen. “Det er vanlig at man bruker dem som en veiledende aktør når man utlyser konkurranser”, påpeker hun.

ingen nye bygg Kan man konkludere med at man enten er for eller mot å bygge i parken? Debatten har et annet perspektiv som sjelden blir snakket om og det er kanskje det mest bærekraftige. Hva om man ikke bygger i det hele tatt? Höger forteller at mange av studentprosjektene ved masterkursene fylte tomme tomter, parkeringsplasser og beskyttede områder på Gløshaugen og langs Elgeseter gate med nye bygninger. Det er utdaterte bygninger på Gløshaugen som trenger oppussing, og i tillegg finnes det flere rom som kan bli mer effektivt utnyttet både i løpet av dagen og året. På denne måten ville man kanskje ikke behøvd å bygge ut så mye nytt, og særlig ikke i parkområdene. Gløshaugen opptar, som også Lloveras påpeker, et helt enormt stort område. Oppe på platået står det store arealer tomme. Arealer som ikke benyttes i det hele tatt. Vi mangler lesesaler, auditorier og grupperom. Det er på tide at vi peker på de rommene som står tomme. Det er på tide at vi peker på de rommene som bare blir brukt en tredjedel av dagen. Hva om møterommet ble grupperom og kontoret ble leseplass etter klokken 16.00? Nå er det slått fast at det ikke blir bygging i parken. Vi skal bevare Høyskoleparken. Og mange jubler. Men spørsmålet står fremdeles:“Hvordan integrerer vi Gløshaugen i byen?”. Om man tar bort forslagene som velger å bygge i park, står det få igjen. De som står igjen bygger universitetet i motsatt retning av Midtbyen. Om man ser for seg at Trondheim vokser enormt i fremtiden, kan det være en god idé, men frem til da, er det riktig? Universitetet og studentmiljøet er en viktig del av Trondheims identitet. Hvordan bevare dette, samtidig som man skaper et campus for fremtiden? For oss er det tydelig at ingen forslag i denne konkurransen helt har lykkes i å svare på disse spørsmålene. 21

Trondheim Mental Map Trondheim Mental Map tekst og illustrasjon/ ruben ratkusic, arkitekturstudent, ruben@tidsskrifteta.no fritt etter kevin lynchs «the city image and its elements» (1960)

På 1960-tallet utviklet byplanleggeren og forfatteren Kevin Lynch ser disse elementene som råmaterialer i Laget av Rubendannelsen Ratkusic Lynch en ny måte å se byen på og inkluderte psykologiske av byens form, som igjen er med på å Fritt etter Kevin Lynchs “The City Image and its Elements” (1960). perspektiver til hvordan vi forholder oss til våre fysiske skape orientering og identitet. Disse elementene, omgivelser. Dette stod i kontrast til datidens sjargong i å mener han, burde bli sett i sammenheng for hvordan På 60-tallet utviklet byplanleggeren og forfatteren Kevin Lynch en Lynch ser disse elementene som råmaterialer i dannelsen av byens kvantifisere kvalitative egenskaper. deform, kansom forsterke ellerpåutligne hverandre hvordan ny måte å se byen på og inkluderte psykologiske perspektiver til igjen er med å skape orientering og og identitet. Disse hvordan vi forholder oss til våre fysiske omgivelser. Dette stod i elementene, mener han, burde sett i sammenheng for hvordan elementenes samspill kanbli fasilitere for organisering kontrast til datidens sjargong i å kvantifisere kvalitative egenskaper. de kan forsterke eller utligne hverandre og hvordan elementenes Fremgangsmåten i undersøkelsene som ogsamspill identifiserbarhet for dens brukere. Fremgangsmåten i undersøkelsenehadde hadde som kan fasilitere fori byen organisering og identifiserbarhet i byen hovedtrekk i å oppsøke brukerne og fremhente deres perspektiv. for dens brukere. hovedtrekk å oppsøke brukerne og fremhente deres I mindre skala og uten å være forskning er disse Lynch konstruerte teorier basert på empirisk informasjon fra perspektiv. Lynch konstruerte teorier basert på I mindre skala og uten å være forskning disse elementene og undersøkelsesmetodene her forsøkter implementert subjekter gjennom intervjuer og skisser og gjennom obervasjon til Trondheimog by. undersøkelsesmetodene Hvilke elementer er med på å danne fjordbyen og analyse. Med boka The Image of the City (1960) publiserte han empirisk informasjon fra subjekter gjennom intervjuer elementene her forsøkt en teori om byens formmessige kvaliteter og hvordan disse kunne Trondheim og hvordan utfyller komposisjonen de utgjør byens og skisser og gjennom obervasjon og analyse. Med implementert til Trondheim by. Hvilke elementer er brytes ned til fem hovedelementer. potensiale til å inneha en bra form? boka The Image of the City (1960) publiserte han en med på å danne fjordbyen Trondheim og hvordan teori om byens formmessige kvaliteter og hvordan utfyller komposisjonen de utgjør byens potensiale til å disse kunne brytes ned til fem hovedelementer. inneha en bra form? Stier - akser en ferdes langs

Knutepunkt - kan være krysninger mellom akser.

stier – akser en ferdes langs

knutepunkt – kan være krysninger mellom akser

Grenser - akser subjektet ikke nødvendigvis ferdes langs som skiller to områder fra–hverandre grenser akser subjektet ikke

Landemerker - fysiske objekter som skiller seg ut fra omgivelsene og bidrar til orientering. – fysiske objekter landemerker

nødvendigvis ferdes langs som skiller to områder fra hverandre

som skiller seg ut fra omgivelsene og bidrar til orientering

Distrikter - områder subjektet mentalt kan gå inn i og ut av hvis bebyggelse ofte deler en – karakteristikk eller huser distrikter områder subjektet lignende funksjoner.

mentalt kan gå inn i og ut av hvis bebyggelse ofte deler en karakteristikk eller huser lignende funksjoner

1a) Trondheims Trondheimselementer elementerbasert basertpå påarkitekturstudenters arkitektstudenters kartskisser studentenes elementer: kartskisserav avTrondheim. Trondheim. 22

hurtig kart: Femminutters skisser av Trondheim gjort av arkitekturstudenter.

1b) Femminutters skisser av Trondheim gjort av arkitektstudenter. 23

trondheim gjennom lynchs Trondheims visuelle form den opptreri ifelt. felt. 2)Ă¸yne: Trondheims visuelle form slikslik den opptrer 25

Urbanister i aksjon tekst/ eline mogen, arkitekturstudent, elinem@tidsskrifteta.no illustrasjon/ frida kvernmo, arkitekturstudent, frida@tidsskrifteta.no

Det finnes utallige eksempler verden over på aksjoner startet av enkeltmennesker og organisasjoner for å sette fokus på urbanisme. Disse aksjonene kan være alt fra små protester til midlertidige byggeprosjekter. Det varierer også om de er lovlig utført eller ikke. Felles for dem alle er likevel at menneskene som står bak ønsker å sette byutvikling på dagsorden. Her tar vi en titt på noen slike aksjoner som er blitt gjennomført de senere årene.

hva: Maling av falleferdige hus hvor: Chicago, USA når: 2006 Et kunsterkollektiv i Detroit arbeidet i 2006 med å male flere av byens forlatte og falleferdige hus sterkt oransje, i utgangspunktet for å sette fokus på disse bygningenes plass i bybildet. Flere av husene var allerede ment å skulle rives, og noen ble revet rett etter at de ble malt. Kunstnerne begynte å stille flere spørsmål, blant annet om hva slags konsekvenser rivingen av disse husene ville ha for bymiljøet. De ønsket å øke folks oppmerksomhet rundt falleferdige bygninger, og oppfordret også folk til å selv gripe malekosten.

hva: Svømmebasseng i søppelcontainer hvor: New York, USA når: 2009 Hva med å bade i en søppelcontainer? Eiendomsutviklerfirmaet Macro Sea bygde i 2009 opp en lavterskel country club på en søppelplass i Brooklyn, hvor de blant annet laget svømmebasseng av søppelcontainere. Formålet med prosjektet var å transformere underutnyttede urbane områder og vise hvordan ordinære objekter kan benyttes på nye måter og i nye settinger. Senere har firmaet arbeidet med å utvikle et containerbasseng som kan flyttes rundt og settes opp hvor som helst, slik at også andre byer kan dra nytte av tilbudet.

hva: Sykler forkledd som biler hvor: Riga, Latvia når: 2014 I forbindelse med World Car Free Day i 2014 gjennomførte syklister i Riga et stunt for å rette oppmerksomhet mot de dårlige sykkelforholdene i byens gater. Aksjonistene tilhørte en organisasjon som blant annet arbeidet for flere og bedre sykkelveier i den latviske hovedstaden. De kledde inn syklene sine i en trestruktur like stor som en bil og syklet rundt i byen. På denne måten viste de hvor mye plass de ville tatt opp i gaten dersom de også hadde valgt bil som transportmiddel. hva: Musikalprotest hvor: Yarraville, Australia når: 2013

hva: Pepperkakehusknusing hvor: Trondheim, Norge når: 2018

I den australske byen Yarraville reagerte befolkningen da byrådet besluttet å fjerne pop-up-parken som hadde vært en del av bybildet i to år. Parken var i utgangspunktet ment som et midlertidig prosjekt som skulle stå i en stengt gate i byen i sommermånedene, men etter to år ble det bestemt at parken skulle flyttes til en ny by. Dette var imidlertid beboerne i Yarraville uenige i, og de arrangerte en protest hvor de sang «All I want for christmas is a pop-up-park». De fikk det som de ville, og i dag ligger det en permanent park i byen.

Campusutbyggingen i Trondheim er, som man blant annet kan lese om i hovedreportasjen i denne utgaven, et aktuelt tema. Mye av diskusjonen har handlet om hvorvidt man skal bygge i Høyskoleparken eller ikke. Den nå planlagte utbyggingen vil berøre deler av parken, noe blant annet Folkeaksjonen «Bevar Høyskoleparken» er imot. I februar i år bygget aksjonen opp noen av de planlagte campusbygningene som pepperkakehus og knuste dem, for å vise at dette er bygninger de ikke vil ha. 27

hva: Pop-up-hotell hvor: Århus, Danmark når: 2017 Mange av de tidligere industriområdene i Århus, i likhet med slike områder i andre byer, befinner seg i en slags stillstand når det gjelder byutvikling. Det er besluttet at det skal bygges der, men i utviklingsfasen ender disse områdene opp med å ikke være utnyttet. Dette ønsket det danske arkitektkontoret AART og non-profit-organisasjonen Givisme å gjøre noe med. I 2017 bestemte de seg for å bygge et pop-up-hotell i et område med gamle togskinner i Århus. Hotellet er bygget opp som en rekke små vogner plassert på togskinnene, og det ble under byggingen brukt lokale materialer og arbeidskraft. Prosjektet er på denne måten et eksempel på byutvikling som inkluderer innbyggerne.

hva: Falsk eiendomsmegling hvor: Chicago, USA når: 2010 For å sette fokus på hjemløshet, boligkrise og menneskers grunnleggende behov for tak over hodet, ble det i 2009 opprettet et falskt eiendomsmeglerbyrå i Chicago-området. Prosjektet ble startet av nonprofit-organisasjonen Public Media Institute. På nettsiden til det falske byrået ble det lagt ut forlatte og ubebodde bygninger, med boligannonser på ekte eiendomsmeglervis. Byrået oppfordret folk til å finne, flytte inn i og okkuperere disse forlatte husene. Siden husokkupasjon er ulovlig ble imidlertid nettsiden nedlagt etter en stund.

Referanser Brown, S. L. (2014) Yarraville pop-up park becomes permanent after singing protest. Tilgjengelig fra: http://www.abc.net.au/news/2014-1216/yarraville-pop-up-park-becomes-permanent-after-singing-protest/5970092 (Hentet 23. februar 2018). Gerritsen, M. (2018) Pop-Up Train Carriages Put Danish Region Back On Track. Tilgjengelig fra: http://popupcity.net/pop-up-train-carriages-put-danish-region-back-on-track/ (Hentet 24. februar 2018). Lampert, N. (2010) â&#x20AC;&#x153;For Squatâ&#x20AC;?: Be Your Own Agent. Tilgjengelig fra: https://justseeds.org/for-squat-be-your-own-agent/ (Hentet 25. februar 2018). Latvian cyclists dressed up as cars to show how bikes cut traffic (2014) Tilgjengelig fra: https://www.citymetric.com/transport/latviancyclists-dressed-cars-show-how-bikes-cut-traffic-379 (Hentet 23. februar 2018). Macro Sea (2018) Mobile Pools. Tilgjengelig fra: http://macro-sea. com/projects/mobile-pools-2010/#7 (Hentet: 24. februar 2018). Ottersen, M. (2018) Bygg de ikke vil ha, Dusken.no. Tilgjengelig fra: https://dusken.no/artikkel/27646/bygg-de-ikke-vil-ha/ (Hentet: 23. februar 2018). SpontaneousInterventions (2018) Detroit, Demolition, Disneyland. Tilgjengelig fra: http://www.spontaneousinterventions.org/ project/detroit-demolition-disneyland?list=project (Hentet 25. februar 2018). SpontaneousInterventions (2018) For Squat / Reuben Kincaid Realty. Tilgjengelig fra: http://www.spontaneousinterventions.org/ project/for-squat-reuben-kincaid-realty?list=project (Hentet 25. februar 2018). SpontaneousInterventions (2018) Mobile Dumpster Pools. Tilgjengelig fra: http://www.spontaneousinterventions.org/project/mobile-dumpster-pools (Hentet: 24. februar 2018).

Ur-ban-ist [ŭr’be-nĭst ] e

tekst/ ane sofie kjelland, arkitekturstudent, anesofie@tidsskrifteta.no illustrasjon/ frøydis jensen kolseth, arkitekturstudent, frøydis@tidsskrifteta.no

FATIMA [KVINNE 22 ÅR] [Fatima er aktiv i byens studentmiljø og er akkurat ferdig med det frivillige skiftet sitt på studentkaféen når hun setter seg ned overfor oss. Hun vinker hade til to kvinner som er på vei ut av kaféen. Fatima er på fjerde året Robotikk og er «over gjennomsnittlig opptatt av byutvikling fra et teknologisk perspektiv». Vi bestiller en kaffe og hun veksler noen entusiastiske ord med baristaen. Det er en øving som ikke er blitt gjort, men baristaen skal sende noen notater.]

Vi får vel bare stole på hverandre.

Bare tenk på mulighetene da! Om kameraer bare oppdager det minste tegn til ubehag, kan lys, lyd og bilde bare ‘poof’: bli beroligende oransje lys?

Det krever jo litt tid da. Sosialt liv, jobb, jobb nummer to, skole… Av og til tenker jeg at jeg har tatt meg vann over hodet. Min største frykt er å bli utbrent, men jeg satser på at det går fint, går jo som regel fint. Viktig å se på glasset som halvfullt.

Eller kanskje litt beroligende banjomusikk? Sensorer kan spare oss strøm og lyse opp der det trengs, varmekabler og solceller i bakken? ‘Bam’, teknologi, AI som en organisme hvis jobb er å gjøre livet vårt tryggere og lettere. Tenk da, en engel som våker over oss når vi går hjem fra byen, jeg skjønner ikke hva som er så skummelt med det.

Var jo sånn jeg kom i gang med hele denne greia da. Alle er liksom så negative til kunstig intelligens, noen mer åpent enn andre. Skjønner jo at kameraer som følger med på deg og kartlegger hvordan du ser ut kan høres litt skummelt ut, men alt er jo skummelt om det er brukt feil og ligger i feil hender. Vi får vel bare stole på hverandre.

Og ikke begynn med det «Skynet» og «HAL» og den negative propagandaen der. Jo, det er jo selvfølgelig forholdsregler som kan tas, men når alt kommer til alt, kommer superdataer og AI til å være minst like menneskelige som oss. Mennesket vil jo i bunn og grunn andre mennesker godt, så da er det jo bare å lene seg tilbake og nyte utviklingen.

ANDREA [MANN 45 ÅR] [Vi setter oss ned på gresset og ser på menneskene som tusler forbi. Mannen vi skal møte kommer joggende bak noen damer med barnevogn, men smetter raskt forbi dem på den godt opptråkkede stien. I hendene har han en pose og balanserer fire kaffekopper som han prøver å unngå å søle ut. Vi hilser og han deler ut kaffen og åpner posens skjulte innhold. Han smiler entusiastisk og vi takker gledelig ja til de sure pærene.] Jeg liker mennesker søte og godteriet surt, heldigvis bringer vårværet med seg blide og søte mennesker og nå er det tilbud på smågodt på butikken. Kaffen min skal være sort og bitter, akkurat som meg. Hehe, neida. Joda……….. neida. Når jeg kjøper meg kaffe betaler jeg alltid dobbelt så mye, så personen bak meg får en hyggelig overraskelse, det er sånn man redder verden si – én hyggelig overraskelse av gangen. Så dere gjorde kaffebesøket mitt ganske dyrt i dag. Nei, men fra spøk til alvor, jeg tror de små tingene hoper seg opp til å bli et stort fantastisk samfunn. Så jo flere mennesker i en by eller på et lite område; jo større potensiale er det for en samlet, skikkelig hyggelig by.

(...) det er sånn man redder verden si – én hyggelig overraskelse av gangen.

Jeg bor med fire andre, kollektiv, bitteliten leilighet. Jeg har jo 100% jobb og alt, men sparer jo mye penger som kan brukes på kaffe og å spise ute og slikt. Batteriene mine lader jeg opp når jeg er med andre, klassisk ekstrovert. Jeg bodde jo faktisk på gård en stund; prøvde å finne meg selv. Alt jeg fant var kjærlighet for grønnsaker og at det å være alene langt ute på landet er skikkelig ensomt. Grønnsaker og mennesker finner jeg i byen, så da var det takk og farvel til hippie-livet og hallo stygge neonskilt og fulle fortau. Det er viktig å føle seg som en del av noe. Jeg tror jo samfunnet automatisk danner byer på grunn av denne trangen. Så det å si at betongskyskrapere og billige fastfoodkjeder ikke er naturlig blir liksom så meningsløst, når det danner spillerommet for en menneskelig sameksistens vi for 1000 år siden bare kunne drømme om.

KIM [KVINNE 86 ÅR] [Leiligheten vi sitter i er kanskje ikke det noen ville forventet av en 86 år gammel dame fra Lofoten, men nå sitter vi her. Innhyllet i blomster, konsertplakater, fotografier og vinyler. Kim kommer bærende på et brett med fire kaffekopper, alle i forskjellige farger og fasonger; tre med kaffe og en med fløte. Vi sitter halvveis inne og halvveis ute på den generøse balkongen til bakgården, der fargede vimpler svaier i den varme vinden.] Jeg ender jo alltid opp med dobbel så stor leilighet på sommerhalvåret, gidder jo ikke lukke dørene når det er så varmt og godt ute. Frisk bris er godt for folk og sjel, litt trekk må man jo tåle. Så klirrer det så fint i vindfangerne som henger der ute. Alt laget av ting jeg har funnet. Noens søppel er noen andres skatt, si.

Å ikke få lov til å plante litt god gammaldags grønnsakskost på en ubrukt gresstripe er tullete rett og slett.

se alle henvendelsene fra kommunen om uautorisert beplantning? Jeg har dem her ser du, tenkte det var det dere var her for.

Nei, jeg har vel alltid plukket med meg ting jeg finner på bakken. Hjemme i nord var det jo sopp og bær og blomster. Her nede blir det jo mer av plastikksorten, eller på strendene der oppe ble det jo litt av det også.

De mener jeg skylder dem litt penger, jeg tenker nå bare de kan ta gulrøttene og kålen jeg satt i rundkjøringen her nede i svingen, så kan de jo selge dem og beholde pengene. Ja, for har du hørt noe så dumt? Å ikke få lov til å plante litt god gammaldags grønnsakskost på en ubrukt gresstripe er tullete rett og slett.

«Plukke ting og plante ting er det du er best på» ble jeg alltid fortalt. Det er vel sannhet i det også. Vil du

Jeg vet nå at nabobarna setter pris på ertepeisplanten på parkeringsplassen da. Så meget har jeg blitt fortalt.

BJØRN [MANN 17 ÅR] [Den unge mannen foran oss sitter med strikketøy i fanget og et stort smil i ansiktet. På taket rundt oss er paller og tomme plastkanner plassert i en sittegruppe. Noe er malt, annet har fått beholde sine naturlige farger. «Bjørn», som vi kommer til å kalle ham, ønsker å forbli anonym, ettersom mye av det han gjør ikke alltid er like lovlig.] Hustaket vi sitter på nå har jeg faktisk fått lov til å fikse og ordne som jeg vil. Er eid av en hyggelig mann som bor i første etasje, han la merke til møblene jeg laget da han skulle opp for å rydde her for noen uker siden. Han var bare glad noen bruker det, er ikke alle som ser på det sånn akkurat. Det er så trist når sånne steder som dette bare blir stående. Privat eiendom schrivat eiendom, det er jo bare tullete. La nå heller la folk få leke litt i bakgårder og hager og tak som aldri blir brukt uansett. Jeg tagget og pyntet en gammel falleferdig ruin av en muruthus i litt freshe farger i forrige måned, ligger rett bak en skole som holder på å bli pusset opp så det lå bare masse møbler som skulle bli kastet. Det blir for dumt, tenkte jeg og dro dem med meg bort.

Littegranne lys og en hullete presenning og du har hip bar nummer fire i Berlin (...)

Littegranne lys og en hullete presenning og du har hip bar nummer fire i Berlin liksom, i lille byen vår. Det skal liksom så lite til, men så gidder ikke folk fordi det ikke er «deres». Hallo, det er jo akkurat det det er. Grenser og linjer er oppdiktet. Lufta og jorda er fri for alle, dust at noen med litt flere siffer på bank skal bestemme hvor jeg får lov og ikke får lov til å utfolde meg. Heldigvis har ikke naturen her i landet blitt hakket og delt opp, skulle bare ønske allemannsrett og ulovlige inngjerdinger var en ting i byen også. Verden er jo til for å lekes i.

Urbanister definerer seg selv som personer som arbeider for å gjøre byer til bedre steder å leve. Gi et lite smil til en forbipasserende, plant en blomst og/eller vær aktiv i diskusjoner i og om byen din, så er kanskje du en urbanist du òg? 37

Urban en s o m

tekst/ kimberly wolf, arkitekturstudent, kimberly@tidsskrifteta.no illustrasjon/ sina marie haave, arkitekturstudent, sina@tidsskrifteta.no og jan trinh, arkitekturstudent, jan@tidsskrifteta.no

Byen består først og fremst av fremmede. I full fart skal alle avgårde til sitt, anonyme ansikt som kollektivt eksisterer i sine egne verdener. Det er dette som er big-city life. Det gule skjæret fra gatelys som treffer asfalten er den mest melankolske fargen jeg har sett. En blanding av gul, grønn, blå og grå. Matte og kalde toner. Fargene du bare finner i byen, men som finnes i alle byer. Det er alltid slik når jeg går hjem om kveldene. Jeg leste et sted at Starbucks har runde bord slik at man ikke skal føle seg ensom når man sitter alene – men å sitte i sirkel er jo den mest sosiale måten å sitte på, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Noen ganger liker jeg å tenke at jeg ser ut som Scarlett Johansson i Lost in Translation når jeg sitter her og drikker cortado. Men så blir jeg litt irritert, for den filmen romantiserer det litt. Jeg tror ikke det er så pent å ligge i sengen flere dager i strekk.

Jeg lurer på hva jeg egentlig gjør her. Jeg går fra betongkloss til betongkloss dag ut og dag inn, i samspill med mennesker som gjør akkurat det samme, men ikke sammen med meg. Det virker ulogisk å føle seg alene når det er så mange andre her. En gang googlet jeg «how to not be lonely». Da følte jeg meg teit, og slettet historikken. En av nettsidene sa at jeg egentlig bare kjeder meg. Rart å kjede seg når det er så mye å gjøre og så mange å møte. Med dagens teknologi kan man jo møte folk i den digitale verden og, eller møte de der først og så møte de på ekte. Jeg kjenner faktisk noen som møttes på Tinder, og nå bor de sammen! Det er jo hyggelig med sånne solskinnshistorier. På Facebook begynte jeg å chatte med en robot som heter Woebot. Utviklet av noen psykologer, skulle han hjelpe meg å være mindre ensom. Han sier at mye av problemet ligger i hodet og hvordan man reagerer på situasjoner – men det er noe med å være omringet av så mange mennesker, og likevel ikke høre til. Det er som om alle andre er fullere enn deg på fest, og så sitter du der og er kjip. Byen er et hav av fremmede. Det er mange fisk i havet, men nå for tiden føler jeg meg bare som en blåhval. 39

Hate is KRANGLEKROKEN

tekst/ solrun skiple fjær, arkitekturstudent, solrun@tidsskrifteta.no foto/ magnus selseng, arkitekturstudent, magnus@tidsskrifteta.no

Det er mandag morgen og Christine står og viser fingeren til bakken opp mot Hovedbygget på NTNU. Magne kommer gående og ser på hennes fremtredende finger. – Monday morning blues, eller? spør Magne muntert. – Nei, eg bare fockings hate is. – Herre min hatt, er det alt? – Ka mene du med at det e alt? Kvar dag må fotgjengare gå i veien for å komme seg fram, den eldre garde knekke både hofte og rygg, og eg faller faen meg heile tiå! – For noe sutring, du kan bare gå med brodder, det gjør jeg! Magne viser stolt fram broddene sine. – Det e fint og flotte at du har tid og råd til det, Magne. Men det finnes ei mykje betre løysning for alle. Vi burde jo ha varmekable i bakken! – Hæ? Det er jo så lite miljøvennlig! Vi må da greie å gjøre litt arbeid selv. – Det e lett for deg å si, du e ikkje svak i ryggen, eller dødeleg trøtt om mårgenen. Med varmekable i bakken hadde ingen hatt noe probleme, og dessuten hadde me spart masse salt og småstein. – Du kan ikke forvente at byen skal jobbe mot sitt naturlige klima på den måten. I Trondheim er det kaldt, og vi må bare kle oss for det. – Det e jo det bygd miljø handle om. Det e og har alltid vorre ein måte å ikkje leve med naturen slik som an e. – Ja, men når vi først er ute burde vel naturen få være i fred? – Hvis vi e nøgd me kor langt me har komme, så stagnere vi. Vi kan alltids komme på ein måte å forbedre verda på. Me e fortsatt langt frå dei kule utopiske idealbyane. – Men du kan bare komme så langt med å prøve å jobbe mot naturen. Se for eksempel på Dubai, byen er full av oljepenger, luksus og førsteklasses ingeniørkunst. Alle toalettene der er rene, pene, og har bidet. – Men hva skal et bidet hjelpe for når de sliter med vannmangel og bidetvannet er brunt før det rører rumpen?! Uansett hvor hardt Dubai prøver å bygge seg ut i havet, er de fortsatt i ørkenen. – Æsj, nei ikkje samanlikn Trondheim med Dubai då. Den byen er en udemokratisk fasadeby, skapt av rike menn for å reinvaska penge. – Eller er det en by som gjør alt for å gi folk det de vil ha? – Nei, nå må du gi deg Magne. Eg vil bare ha isen av fortauet.

Brattøra - et område i utvikling? FJERNEVERDIG tekst/ linn sofie olsen, arkitekturstudent, linns@tidsskrifteta.no foto/ ruben ratkusic, arkitekturstudent, ruben@tidsskrifteta.no

Fjerneverdig: adj, motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi, (jf. fjerneverdig arkitektur) PROSJEKTINFORMASJON adresse: Nordre avlastningsvei og omegn prosjektperiode: 2010 – arkitekter: Pir 2, Snøhetta Arkitekter, Skibnes Arkitekter, Space Group og Per A. Knudsen

Som student fra nord har jeg god kjennskap til havneområdet Brattøra. Det er det siste jeg ser av Trondheim på vei hjem, og det første som møter meg når jeg returnerer. Jeg har sett Brattøra på natten, i morgendisen, midt på dagen, i sol, regn og snø. Jeg har sett Brattøra på sitt beste og på sitt verste. Etter å ha tilbragt noen stunder på denne underfundige jordpletten, har jeg forstått at dette er et stort, kontinuerlig byggeprosjekt som aldri later til å ende. Et kjapt wiki-søk avslører at bydelen per vinteren 201314 var Trondheims største byggeprosjekt. Brattøra har blitt en grobunn for ruvende og glorete prosjekter. Disse byggverkene kan virke som om de har falt fra himmelen – således plassert kun fordi det ikke ble funnet et annet sted å sette dem. 45

Så, hva er det som gjør at kommunen investerer så mye i området? Hovedintensjonen bak utbyggingen er, i følge brattora.no, å gjøre kaia til en mer integrert del av sentrum, slik at byen strekker seg helt ut til fjorden. Trondheim er tross alt en kystby, selv om det er lite som minner en på det i bykjernen. Per i dag huser kaia Pirbadet, Rockheim, konferansehotell, kontorbygg, skatepark, og såkalt interaktiv kunst. Om utbyggingene som har foregått har gjort Brattøra til en integrert del av sentrum, er meget diskutabelt. Brattøra fremstår som en isolert og avkuttet utkant av Trondheim. Dette er ikke uten grunn. Som en skillevegg mellom Brattøra og Trondheims bykjerne, ligger et grått og langstrakt jernbane- og industriområde. Dette gjør Brattøra totalt avsondret fra sentrum, uansett hvor mange prangende bygg og interaktive kunstinstallasjoner de planter der. I 2012 ble det som skulle bli Nordens største konferansehotell, tegnet av arkitektkontoret Space Group, bygget på Brattøra. Stordalen-hotellet Clarion Hotel & Congress, også kalt Gullbæsjen, ble reist til stor frustrasjon i det lokale arkitektmiljøet, deriblant NTNUs egen arkitekturprofessor, Fredrik Lund, og arkitekten Lars Fasting. I åpningsåret uttalte de til

Gjennom en glippe mellom konstruksjonene, kan man så vidt skimte fjorden som eksisterer bak barrieren.

Clarion Hotel & Congress tegnet av arkitektfirmaet Space Group.

Adresseavisen at bygget er «brutalt, altfor stort og med en grenseløs arroganse overfor de nærmeste omgivelsene og Trondheims bylandskap». Arrogansen til Clarion-hotellet er lett anskuelig, der den ligger og skygger for fjordutsikten med et sleskt gulltannsmil. Hotellet har et hvitt, spraymalingsaktig ytre, og et voldsomt, overdimensjonert indre. Et ambisiøst prosjekt til flerfoldige millioner som spiser opp utsikten. Her er det lite som minner om Trondheims øvrige byarkitektur, men heller noe bygget i overdådig amerikansk rikmannsstil. Dersom president Trump skulle bygge et moderne naust ved vannkanten her i Trondheim, hadde det nok sett slik ut. De videre grandiose byggeprosjektene som har funnet sted på Brattøra har pekt i samme retning. Snøhettas nye planer om et Powerhouse‑kontorbygg følger i samme fotspor. På Brattøra hadde de en gyllen mulighet til å skape et utkikkspunkt mot Trondheimsfjorden. Likevel er området i ferd med å bli et downtown – en bydel som ligger øde og forlatt etter kontortid. På stedets egen nettside proklameres det at Brattøra er «Trondheims nye bydel ved sjøen». Jeg vil heller si at Brattøra er Trondheims nye bydel for de dresskledde – meglere, konsulenter og andre kontorister.

Referanseliste Entra ASA (2018) Brattørkaia – et område i utvikling. Tilgjengelig fra: http://brattora.no/om-brattorkaia/ (Hentet 26. Februar 2018) Winge, Å. (2012) Bygg boliger, ikke flere kontorer. Tilgjengelig fra: https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1800780.ece (Hentet 26. Februar 2018) 46

opp og over: Befinner man seg sør for Brattøra, må man opp i høyden for å kunne se fjorden.

Redaksjonen anbefaler BYLYD BYLYD er Danmarks første podcast om stedene vi bor og lever i – storbyen, forstaden og landsbygda. I BYLYD fortelles det om storbyen og de menneskene som bor der som er med på å skape den. Podcasten er skapt for opplevelse og til ettertanke, fordi vi lever i en tid med intens urbanisering.

PLANET EARTH – BYEN Med den karakteristiske røsten til Sir David Attenborough i bakgrunnen, kan man i siste episode av sesong to få høre hvordan dyrene og naturen tilpasser seg byene våre. foto: amazon.com

HAPPY CITY En bok om å våkne opp fra drømmen om suburbia og bilen som løsningen for et lykkelig liv – en som for alvor lanserer drømmen om å leve lykkelig i byen.

foto: nrk.no

SIXSTREEETUNDER Londonbasert fotograf som tar bilder av uvitende personer som driver hverdagslige aktiviteter i byens gater. Fanger bedre enn de fleste essensen og atmosfæren i Londons bymiljø.

ArkBib

Vanessa Miriam Carlow RURALISM: The Future of Villages and Small Towns in an Urbanizing World Jovis (2016)

anbefaler tekst/ stine thordarson moltubakk, stine.moltubakk@ntnu.no, arkitektur- og byggbiblioteket

fra jord har det kommet, til by skal det bli? Stadig flere av oss bor i byer og vi blir nok ikke færre i fremtiden, men betyr dette nødvendigvis at bygder og småsteder må dø? Er bygda mer enn et sted for hytter og realisering av drømmen om et småbruk? Det finnes mange romantiske forestillinger om landsbygda, blant annet at den tilbyr et mer «jordnært» liv i tettere kontakt med naturen. Samtidig er det et liv hvor man blir mer avhengig av bil for å komme seg rundt der busser sjeldent (eller aldri) går. Med utbredelsen av urban dyrking kan et bymenneske fort få mer jord under neglene enn hva den gjengse person på bygda har. Jeg vil løfte frem et par bøker som diskuterer hva som kjennetegner det rurale og det urbane, hva som knytter dem sammen og gjør dem avhengige av hverandre, samt hvordan utvikling av bygder og tettsteder bidrar til byutvikling. rural-urban dikotomi Bygd og by – det rurale og det urbane – settes ofte opp mot hverandre. I en verden tilsynelatende full av urbanister er det nødvendigvis byen som fremstilles som den ypperste modell og målestokk for alle ting. Vi har derimot lett for å overse at småsteder også trenger planmessig utvikling. Boken Ruralism: The Future of Villages and Small Towns in an Urbanizing World ser nærmere på dette, blant annet gjennom å sette spørsmålstegn ved den dikotome fremstillingen av det urbane og det rurale. Hva med småbyene – som gjerne har kvaliteter som kjennetegner både bygd og by?

Andrew Ballantyne Rural and Urban: Architecture between Two Cultures Routledge (2010)

Hvert kapittel i boken avsluttes med et intervju, blant annet med Patrick Lüth fra Snøhetta som snakker om hvordan de integrerer arkitekturen i landskapet. Vi får også innsikt i urbaniseringen av Shanghais utkant og hvordan kapitalistisk rovdrift på naturressurser endrer landskapet og truer det biologiske mangfoldet i Colombia. arkitektur mellom kulturer Rural and Urban: Architecture between Two Cultures samler en rekke essays som tydeliggjør relasjonen mellom det urbane og det rurale. Denne boken har et mer teoretisk og arkitekturhistorisk fokus enn førstnevnte; det reflekteres blant annet over hva som gjør en by til en by. Er det antall innbyggere, er det kulturen, er det utformingen eller er det alle tjenestene som tilbys? Videre inneholder boken tekster om hvordan landlige natur- og jordbrukslandskap har vært med på å inspirere urbane parker som fremstår som kompakte versjoner av slike landskap. Det diskuteres også hvordan landlig arkitektur har vært viktig i utviklingen av moderne arkitektur – både med hensyn til materialbruk og utforming. På landsbygda har det blitt testet og eksperimentert, i byen har den samme arkitekturen blitt videreutviklet, synliggjort for et større publikum og blitt mote. 49

til bidragsyterne Malin Dalby Borger (ansv. red., styreleder) Eline Mogen (jour.ansv.) Hannah Hoem Grelland (jour.ansv.) Quynh Lan Truong (layoutansv.) Ruben Ratkusic (foto- og ill.ansv.) Nikolay Hjertaas (nettsideansv.) journalister Linn Amalie Aresvik, Malin Dalby Borger, Solrun Skiple Fjær, Hannah Hoem Grelland, Ane Sofie Kjelland, Eline Mogen, Linn Sofie Olsen og Kimberly Wolf fotografer og illustratører Hannah Hoem Grelland, Sina Marie Haave, Nikolay Hjertaas, Frøydis Jensen Kolseth, Frida Kvernmo, Jøran Pettersen, Ruben Ratkusic, Line Blom Salvesen, Magnus Selseng og Jan Trinh layout Malin Dalby Borger, Hege Akernes Olsen, Ruben Ratkusic og Quynh Lan Truong forside Ruben Ratkusic, arkitekturstudent, ruben@tidsskrifteta.no tekst s. 6-7 Malin Dalby Borger, arkitekturstudent, malin@tidsskrifteta.no illustrasjon s. 10-11 Jøran Pettersen, arkitekturstudent, joran@tidsskrifteta.no illustrasjon s. 28-31 Hannah Hoem Grelland, arkitekturstudent, hannah@tidsskrifteta.no

takk til Thomas Klungland, Kerstin Höger, Paula Lloveras, studenter i Ark6, Gunnbjørg Hole og Stine Thordarson Moltubakk

vil du skrive til tidsskriftet a? Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til Tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei. Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskrifteta.no

tidsskriftet a www.tidsskrifteta.no A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur, kunst og design på NTNU, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker. annonser Gunnbjørg Hole, bedriftskontakt@broderskabet.no kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: redaksjonen@tidsskrifteta.no Nett: www.tidsskrifteta.no Printes av: Merkur-Trykk as Trykkeriet er svanemerket Opplag: 650 Trykk: 130 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087

Fakultet for arkitektur og design

Kunnskap for en bedre verden

www.ntnu.no/ad - www.facebook.com/ab.ntnu

tidsskrifteta.no 52