Tidsskriftet A4/2022

For oss handler det ikke bare om høy arkitekturkvalitet.

Det handler om å skape rom for bedre liv.

Tenk stort

Vennesla kirke, Norge

INNHOLD

Leder Hva skjer A? Vinduets anatomi Defenestrasjon Hvite vinduskarmer Vindu - et dypdykk i vinduets natur og mulighetsrom Formen følger stillheten Anekdote fra K.U.K.

Hva synes Trond Eide om vinduer? Refleksjoner Anekdoter fra vinduet Redaksjonen anbefaler

Edvard Solgaard

4. utgave, desember 1994

Semesterets første utgave er her, denne gang i form av blåkledde «Under». Temaet kan tolkes både konkret og abstrakt på samme tid, og skribenter og illustratører har stått fritt til å velge hjernehalvdel i arbeidet med bladet.

På mange måter kan det være nærliggende å tolke begrepet som noe håndfast, og en mulig definisjon kan være «et punkt som ligger lavere enn et annet angitt punkt». Vi har en forståelse av hva dette betyr, og for gjennomsnittsmennesket vil referansepunktet være ca. 180 cm over bakken. 1. etasje ligger som regel under 2. etasje, og med mindre du er god for 300 milliarder vil din egen kropp og sjel befinne seg under stratosfæren hele ditt sanselige liv. Ved denne tolkningen av ordet vil nok de fleste av oss være på samme bølgelengde. Det er alltid noen som skal lage helvete, men du skjønner hva jeg mener.

Skal vi gå dypere inn i materien, vil en annen slags form for hierarki begynne å danne seg. Det kan være det er her personlig smak kommer inn i bildet, og at man selv kan stå ansvarlig for rangeringen av en gitt problemstilling. Språket tar sine forhåndsregler, og vårt kjære tema kommer ikke alltid like godt ut av disse. Under vil måtte føye seg for det vanlige, for ikke å snakke om det ekstroverte og ambisiøse over. Heldigvis eksisterer det en tid og et sted hvor ord ikke trenger å bli tolket bokstavelig, og det blir opp til hver enkelt hvordan man velger å finne betydningen.

For de fantasifulle blant oss vil det være naturlig å forholde seg til temaet som et substantiv fremfor en preposisjon eller tidsadverb. Et

under, en noe mer folkelig utgave av ordet mirakel, vil betegne de fenomenene som ikke kan forstås ved hjelp av fornuft eller forklares på noen som helst vitenskapelig måte. Hva er det som gir livene våre farge, uten at vi kan forklare hvorfor eller sette fingeren på nøyaktig hva det er som gir dem verdi?

Dersom du tilhører den intellektuelle eliten, vil kanskje prinsippet om samtidighet finne veien til din bevissthet. En hendelse som skjer pågående gjennom forløpet av en tidsperiode eller en annen hendelse. Så vidt jeg vet ble jeg unnfanget under OL i ‘94, men jeg har ikke gjort matten og har ikke tenkt til å spørre heller. Det bør også nevnes at prinsippet om samtidighet har sine svakheter. Noe med feilmargin, eller var det usikkerhet? Og om jeg husker rett går også tiden forskjellig for oss alle, så heller ikke her kan vi være enige. Men der går altså grensen for hva en enkel arkitektstudent trenger å henge seg opp i.

Denne utgaven handler om det underlige, det mangelfulle og det uperfekte. Vi har undersøkt, underforstått og underrettet, både hva som rører seg under grunnen du står på og hva som gjemmer seg bak fasaden. Alt under en paraplybetegnelse som på dette tidspunktet kun kan ansees for å være A-redaksjonens våte drøm; et tema så vagt at det smaker vann.

God lesning!

Hva skjer

Torsdagsbar

når 12. januar hvor. Skiboli

Torsdagsbar går nå inn i sitt fjerde leveår, og etablerer seg dermed ytterligere som en blytung bauta på arkitektstudiets sosiale arena. Arrangementet har skapt grunnlag for sosial omgang av legendarisk kvalitet og det blir neppe noen endring når Torsdagsbar-sesongen dundrer løs allerede 12. januar, i det herrens år 2023. Vi lever i en kaotisk og konfliktfylt verden, men Torsdagsbar vil forhåpentligvis alltid være her for oss – med sine billige drinker, flinke DJs og en tilsynelatende grenseløs kapasitet for god stemning.

It’s a Wonderful Life

når 15., 17. og 18. desember hvor Cinemateket

Frank Capras klassiker fra 1946 settes opp på Cinemateket denne julen, og man har da nøyaktig tre gylne muligheter til å få med seg en av tidenes beste julefilmer. Handlingen følger George Bailey, som får sin idealistiske livsanskuelse satt på prøve i møte med livets urettferdighet. Til tross for dette noe mørke utgangspunktet er filmen på alle måter en varm og vakker formidling julen og livets viktigste verdier. Capra vet å rokke ved de sterke følelsene og denne filmen står kanskje igjen som et av hans viktigste verk. Dersom du aldri har sett noen av filmene hans, er dette et glimrende sted å begynne.

Julemarkedet på Trondhiem Torg

når 1-18. desember hvor Trondheim Torg

Julemarkedet på torget er en lang tradisjon, og i år feires det 20 års jubileum! Opplev den magiske førjulsstemningen med venner og familie. I år som før kommer pariserhjulet hvor du kan oppleve byen ovenfra og i den store julelavvoen brenner det bål hele dagen. I de mange bodene kan du både finne spennende og fine julegaver, i tillegg til mye god mat og snacks. På menyen står blant annet reinsdyrburger og bacalao, det selges også hjemmelagde julekaker og annen tradisjonsmat. Det kommer over 80 forskjellige tilbydere og markedet er åpent hver dag fra klokken 11-19.

De ti bud

når 17. november - 10. desember hvor Trøndelag Teater

Forestillingen De ti bud henter sine fortellinger fra den polske regissøren Krzysztof Kieślowskis ikoniske tv-serie fra 1988. Her følger han mennesker som bor i en grå og traurig betongblokk litt utenfor Warszawa. Hver film er basert på ett av de ti bud, leveregler kjent fra de tre store verdensreligionene kristendommen, jødedommen og islam. Gjennom film og bok undersøker Kieślowski om man overhodet kan følge budene, innenfor rammen av et kaotisk moderne samfunn.

foto : visittrondheim no

VINDUETS ANATOMI ET

TEKST OG ILLUSTRASJONER: Nora B. Ommundsen

UFULLSTENDIG OPPSLAGSVERK FRA B TIL V

Sprosse

Losholt Post

Lukkeside

Hengselside

Hengsel

Skjemategning av sveitservindu.

Dryppkant

Dryppkant

Beslag er en fellesbetegnelsene av alle vindusdeler i metall som beskytter det og holder det sammen, inkludert hengsler og hasper.

Dryppkant ligger over og/eller under vinduet for å føre vann vekk fra vinduet for å beskytte både det og veggen mot fuktskader. Dryppkant er også kjent som vannbrett eller vannbord.

Fals er en rettvinklet kant i vinduskarmen som sørger for at vinduet er tett. Den indre karmen ligger høyere enn den ytre hvor rammen står. Dette forebygger både luft og fuktgjennomstrømming. For å videre tette vinduet legges også en tetningslist inn i falsen.

Glass er glass.

Gerikt er et mer fancy ord for list, og spesifikt listen mellom vinduskarmen og veggen.

Haspe er en metallkrok som brukes til å åpne og lukke vinduer. Forgjengeren til vindusvrideren.

Hengsler er det som gjør vinduet mulig å åpne og lukke. De holder samtidig vinduet og karmen sammen.

Hengselsiden er den siden av vinduet hvor hengslene sitter.

Kitt er et materiale bestående av kritt og linolje som blir brukt i tradisjonelle vinduer. Kittet ligger mellom galssruta og vindusrammen for få glasset til å ligge stabilt og for å gjøre vinduet tett. Utvendig strykes kittet ut i en vinkel for å danne en pen overgang mellom ramme og glass. Dette kalles en kittfals.

Karmen er en ramme som sitter fast i veggen, og som vindusrammen er festet til med hengsler.

Losholt er et horisontalt element som deler et vindu med flere rammer i høyden. Kalles også loddpost.

Lukkesiden er den siden av vinduet der hengslene ikke sitter, og som svinger utover/innover.

Post er et vertikalt element som deler et vindu med flere rammer i bredden. Kalles også tverrpost. En midtpost deler vinduet midt på.

Profilen er den listen som ligger inntil glassruten. De er gjerne avrundede for å lede vann vekk fra vinduet. Formen varierer etter tidsperiode og ønsket uttrykk. Eksempler på ulike profiler er fas og staff.

Rammen er der vindusglasset settes inn, før den festes til karmen med hengsler. Den er tradisjonelt laget av tre, men lages i dag også av aluminium og PVC.

Profil Ramme

Profil Ramme

Skjemategning av 30-tallsvindu.

Skjemategning av 30-tallsvindu.

Dryppkant Glass

Dryppkant Glass

1967 mm

1967 mm

Vrider Kittfals Post Fals

Vrider Kittfals Post Fals

1221 mm

1221 mm

Sprosser finnes typisk i eldre vinduer for å holde flere små ruter på plass i rammen. Nå for tiden settes som oftest sprosser utenpå en stor glassflate for å gi et tradisjonelt uttrykk av mindre glassflater.

Sprosser finnes typisk i eldre vinduer for å holde flere små ruter på plass i rammen. Nå for tiden settes som oftest sprosser utenpå en stor glassflate for å gi et tradisjonelt uttrykk av mindre glassflater.

En stormkrok er en krok i metall som kan festes i det åpne vinduet for å forhindre at det beveger seg i vinden.

En stormkrok er en krok i metall som kan festes i det åpne vinduet for å forhindre at det beveger seg i vinden.

En tettelist er en gummilist som ligger mellom karm og ramme. Den skal forebygge at uønsket luft, lyd og støv kommer inn gjennom vinduet.

En tettelist er en gummilist som ligger mellom karm og ramme. Den skal forebygge at uønsket luft, lyd og støv kommer inn gjennom vinduet.

Utforing er en list som sammen med karmen sørger for en fin overgang mellom vegg og vindu.

Utluftingsventilen skal slippe luft gjennom vinduet, og er enten på rammen eller karmen av vinduet.

Utforing er en list som sammen med karmen sørger for en fin overgang mellom vegg og vindu. Utluftingsventilen skal slippe luft gjennom vinduet, og er enten på rammen eller karmen av vinduet.

Vrideren er håndtaket man typisk bruker når man skal åpne eller lukke et vindu.

Vannbrett/vannbord er andre navn for dryppkant.

Vrideren er håndtaket man typisk bruker når man skal åpne eller lukke et vindu. Vannbrett/vannbord er andre navn for dryppkant.

Referanseliste:

Referanseliste:

Ordliste (2022) Tilgjengelig fra: https://hus.no/vinduer/ordliste (Hentet: 15. november 2022).

Ore, S. (2020) Kitt. Tilgjengelig fra: https://snl.no/kitt (Hentet: 19. november 2022).

Rygh, P. (2022) Vindu. Tilgjengelig fra: https://snl.no/vindu (Hentet: 19. november 2022).

Ordliste (2022) Tilgjengelig fra: https://hus.no/vinduer/ordliste (Hentet: 15. november 2022). Ore, S. (2020) Kitt. Tilgjengelig fra: https://snl.no/kitt (Hentet: 19. november 2022). Rygh, P. (2022) Vindu. Tilgjengelig fra: https://snl.no/vindu (Hentet: 19. november 2022).

Defenestrasjon

Å kaste noen ut av et vindu. Også brukt i overført betydning om at noen raskt og brutalt blir fjernet fra viktige posisjoner eller politiske verv.

før du kaster noen ut av et vindu Du kniver om en topplederstilling og ønsker å bli kvitt en motstander. Kanskje du har noen på nakken og frykter hva som kan skje. Eller så har du en person du bare virkelig har lyst til å sende gjennom et vindu. Uansett grunn, så kan det være lurt å hente lærdom fra noen av historiens mere og mindre kjente defenestrasjoner.

fienden din kan ha mektige venner

Den første berømte defenestrasjonen finner sted i Praha i 1419. Et husittisk opprør rettet mot katolikkene som styrer byen, ender i at 13 katolske tjenestemenn blir kastet ut av et vindu i råduset i Praha. En sint husittisk mobb venter på gateplan og tar knekken på de som ikke dør av fallet.

Defenestrasjonen i Praha ble, som man kanskje burde ventet, svært dårlig mottatt i resten av det katolske Europa. Pavemakten valgte å sende et korstog i retning Tsjekkia, noe som førte til flere år med strid og harde kår for husittene. Kanskje opprørerne burde ha tenkt over at pavens menn i tsjekkia var gode venner av, ja, paven.

ikke bland deg i andres saker I 1994 dør sivilingeniør Jan Fredrik Wiborg etter å ha falt ut av et hotellvindu i København. Uten grundig etterforskning konkluderer dansk politi med at det er et selvmord. Andre er skeptiske

til konklusjonen. Bare noen dager i forveien har Wiborg uttalt at han har informasjon som vil stoppe utbyggingen av den nye flyplassen på Gardemoen. Det blir også stilt spørsmålstegn ved om Wiborg i det hele tatt kunne ha klart å komme seg gjennom det doble tempuravinduet på egenhånd.

Konspirasjonsteoretikere påstår at mektige bakmenn hadde stor interesse av at den nye flyplassen skulle bygges på Gardemoen. Wiborg mente å ha informasjon som kunne stoppe utbyggingen av prosjektet, og måtte bøte med livet. Dersom du vil unngå å bli utsatt for en defenestrasjon, ikke bland deg inn i andres saker.

vær sikker på en hard landing Praha (enda en gang), 1618: En konflikt mellom de styrende katolikkene (igjen) og de undertrykte protestantene kulminerer i at to katolske rådsherrer og en sekretær blir kastet ut av et borgvindu. Utrolig nok overlever alle tre mennene det 16 meter høye fallet. Hvordan noen kan ha overlevd et slikt fall er fortsatt et mysterium. Noen kilder forteller at fallet ble dempet av bøker og gjenstander kastet ut fra første etasje. Andre forklarer det som en hellig inngripen fra jomfru Maria. I en fortelling overlever de tre mennene fordi de lander i en haug med møkk.

tekst Anders Skaar illustrasjon Runar Dahle Bakland

Uansett årsak, så overlevde ofrene for defenestreringen, og kunne fortelle kongen i detalj om hva som hadde funnet sted. Som et resultat ble 27 av de protestantiske konspiratørene henrettet. Dersom konspiratørene hadde sjekket bakkeforholdene før de gikk i gang, så hadde de muligens sluppet unna. Når du kaster noen ut av et vindu, vær sikker på at offeret ditt får en hard landing.

toppen. Det hele fører til at han trer av som nestleder i partiet. Media og Giske-tilhengere mener metoo skandalen blir brukt av interne krefter i partiet for å presse han ut. Men det er ikke slutt for Giske, han lander på trygg grunn hjemme i Trøndelag.

DE FENESTRATION

sørg for at fallet er høyt nok I desember 2017 kommer det frem flere metoo-anklager mot daværende nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske. I mediestormen som følger dukker det opp enda flere fortellinger om upassende oppførsel fra AP-

[ dee-fen-uh-strey-shuhn ] Noun

1. The act of throwing a person or thing out of a window. Ex.: The defenestration of the Catholic commissioners in Prague precipitated the Thirty Years’ War.

Trond Giske falt, men ikke høyt nok. Han har på ny bygget seg opp, og er i dag leder for arbeiderpartiets største partilag kalt Nidaros sosialdemokratiske Forum. Som høvding for sin egen trønderklan er han fortsatt en plage for ledelsen i Arbeiderpartiet. Når du gjennomfører en defenestrasjon, sørg for at fallet er høyt nok.

2. The act of suddenly removing someone from an important position or office. Ex.: When the new corporate board was voted in, there was a massive defenestration of high-level executives.

Hvite vinduskarmer

Intet er verre enn et hus uten sjel Den apati den skaper gjør en uvel Og intet skader husets integritet Lik så den hvite rammens preg Anonym og tarvelig Laget på kapitalens samleband Skjender de byggets skjønnhet Likså en husbrann.

«Ja og hva så?» tenker du Dåre!

Universell utforming, plastrenner, bølgeblikk, drit Den hvite omrammingens vei leder dit! Som djevelen selv Lokker den deg bort fra den rettmessige sti Med lav pris, 20 års garanti og høy U-verdi

Oppblåste proporsjoner Må jo ha plass til de mange isolasjoner Men det blir for meget Med all denne teknologi I en enkel vindusrammes anatomi

Et symptom på et korrupt system

Av profittmaksimering og kapital

Der håndverket har veket Vi har blitt sveket! Og verden har blitt gal

Så neste gang du ser opp på de mange bygg

Som bærer sine vindu Hvite og stygg Tenk på disse ord jeg sier nu «Det er ikke for sent å snu» Der ligger håp i fremtidens horisont I form av klimaregnskap, bærekraft og sånt

For vi skal jo bygge bærekraftig Langvarig og klimanøytralt Og da må jo en ta tak i det Som er galt Hvite vindusrammer.

tekst og illustrasjoner Runar Dahle Bakland

VINDU

ET DYPDYKK I VINDUETS KOMPLEKSE NATUR OG MULIGHETSROM

Tekst og illustrasjon: Nora B. Ommundsen

[vi`ndu]

Ordet vindu kommer fra det norrøne ordet vindauge.Til å begynne med var vinduet nettopp dette - et vindøye, en åpning for å slippe gjennom luft og vind.

Den teknologiske kunnskapen har vokst mye siden den tid, samt definisjonen av hva et vindu er.

Et vindu er en åpning man kan se gjennom.

Et vindøye.

Man kan både se ut og inn.

Et vindu kan ha ett glass

to glass tre glass.

Innimellom er et helt bygg bare vindu. Da kan du vedde på at blir det mye glass.

Et vindu kan ha mange forskjellige former.

De kan være høye og lave.

Vinduet kan være åpent lukket stengt.

Dette er mange vinduer.

Dette er mange vinduer.

Disse må ikke forveksles. I verste fall kan det lede til stort blodtap og død.

Disse må ikke forveksles. I verste fall kan det lede til stort blodtap og død.

Dette er mange vindruer.

Dette er mange vindruer.

Det fløy en liten blåfugl gjennom vindu en dag i mai.

Det fløy en liten blåfugl gjennom vindu en dag i mai.

Dessverre for blåfuglen har det blitt installert dobbeltvindu.

Dessverre for blåfuglen har det blitt installert dobbeltvindu.

Et vindu kan dog være mer enn en treramme med glass i.

Et vindu kan dog være mer enn en treramme med glass i.

Bom kræsj!

Bom kræsj!

Vinmonopolet har for eksempel et strengt tidsvindu.

Vinmonopolet har for eksempel et strengt tidsvindu.

En stavkirke er ikke bare en kirke, men også et vindu til fortiden.

En stavkirke er ikke bare en kirke, men også et vindu til fortiden.

Som kjent er det bedre med ti vinduer på taket enn ett i hånden.

Som kjent er det bedre med ti vinduer på taket enn ett i hånden.

Helt til slutt må jeg bare påpeke at jeg stusser litt over at vindushopping har blitt så vanlig. Etter min mening blir det å kaste penger rett ut av vinduet.

Helt til slutt må jeg bare påpeke at jeg stusser litt over at vindushopping har blitt så vanlig. Etter min mening blir det å kaste penger rett ut av vinduet.

Om det meningsbærende tomrommet som holder alle ting på plass

selvstendig. Dersom noe eksisterer blir det samtidig også omfavnet av en uendelig tomhet – et slags

Hva mener Trond Eide om vinduer?

Jeg spurte 1. amanuensis i Arkitektur på NTNU, Trond Eide, om han hadde en tid til en liten prat om vinduer. Han var ikke vanskelig å be og allerede dagen etter møtte han meg i kantina på Gløs med sitt sedvanlige gode humør og trill runde briller.

Hans rykte kommer han i forveien og jeg må innrømme at jeg var forberedt på en del messing om hvor fine gamle vinduer er med sine hele og halve falser og hvor sjelløs de moderne variantene er. Jeg hadde kommet tidlig og sikret oss en plass ved vinduet. Trond var kjapp med å gi anerkjennelse for det. Så gikk vi i gang:

Hva er et godt vindu?

– Ikke si hva er et godt vindu! Si heller hva er en god situasjon! Hva er det slags rom man prøver å skape? Funksjonen av et spesielt lys inn i et hus er det jeg higer etter. Et velplassert vindu kan definere både rom og soner. Vinduet er helt essensielt i rommet, både i form av lysinnfall og utblikk.

Jeg søker ofte ut mot vinduet selv, spesielt når jeg er alene eller med få andre, føler jeg et behov for det.

Bruker vi for mye vinduer?

– Ja, kanskje med tanke på energiøkonomisering. Vi er kanskje litt vel spandable, det skal ikke et så stort vindu til for å få det utblikket og lysinnfallet du vil ha.

Innblikk kan være ønskelig det, en mulighet til å vise fram noe flott. Vi vil jo ofte unngå ufrivillig innsyn da. Det største problemet med moderne vinduer er at det ofte er alt for lave brystninger. En kan gå forbi kontorbygninger og se inn under pultene. Du ser jo rett opp under skjørtet til folk!

tekst Elly Emma Hesjevik illustrasjoner Edvard Solgaard

Han ser litt i luften, kanskje visualiserer han seg et kontor han er svært glad han selv ikke har. Så fortsetter han:

– Dype vinduer kan du ha i forretningslokaler og gangsoner. Oppholdssoner blir urolige og utrivelig, føles ikke trygge når brystningen blir for lav. Brystningsstandarden er satt til 90, som har sitt utgangspunkt i en kjøkkenbenk. Det er jo litt artig at vi setter alt på kjøkkenbenk høyde. Men det er ikke en arkitektting, en ordentlig arkitekt gjør jo ikke det. Jeg er egentlig mye mere glad i lave brystninger på dører. Jeg har ikke tenkt på det før, men de har jeg tegnet mange av. Da kan brystningen godt være kjempe lav, dører går jo liksom til gulvet de, det er en helt annen situasjon. Lyset skal lede deg

på lag med vinduer, sprosser i forskjellige retninger,

ut døren. Jeg teoriserer ikke så mye rundt det jeg gjør. Jeg former med intuisjonen og hjertet jeg.

Synes du moderne vinduer kan være flotte eller savner du flere sprosser?

– Jeg føler ikke noe spesielt om å bruke eller ikke bruke sprosser. Om målet er å ta inn hele utsikten, er sprosser i veien. Er målet å sitte i en sammenheng samtidig som man vil skjerme seg litt mot utsiden, da er sprosser fint å ha. Så er jeg veldig opptatt av detaljene. Vinduer der du ser hele konstruksjonen, svart gummi og hele pakken, er jeg ikke glad i. Da synes jeg man må få på en fals! Stygge vindusdetaljer tapper meg for visuell energi. Jeg kommer ikke bort fra at jeg liker et fint detaljert vindu der lyset slikker profilene.

”Lag

lys som slikker hit og dit. Det er en øyeblikksopplevelse, en vindussymfoni.”

Noen venner av meg som har satt i stand en gammelt hus fra ca.1850. Det ligger med gavlen ut mot sjøen og der har de skåret et svært hull, satt inn et svært glass og sagt “vær så god, her er utsikten!”. Det er så nydelig gjort at jeg klarer ikke kritisere det, det er godt sett. Et flott moderne vindu.

Vi er kommet godt i gang, og kjent som han er for sin fascinasjon for gjenbrukt drister jeg meg til neste spørsmål.

Er et godt vindu et vindu med trekk?

– Ikke nødvendigvis, men det kan godt ha det! Jeg tenker jo at alle hus bør ha litt trekk. Først og fremst er et godt vindu et vindu som er gjennomtenkt. Ting skal ha blitt slik de er

rundt lite vindu i hageboden. Lag på lag med vinduer, sprosser i forskjellige retninger, lys som slikker hit og dit. Det er en øyeblikksopplevelse, en vindussymfoni. Jeg er ikke tung å be for å gå på vaskerommet.

Til sist, noen oppfordringer til oss neste generasjons arkitekter?

– En må alltid tenke funksjon. Selv om jeg er grenseløst opptatt av form og skjønnhet er det funksjon som er den røde tråden igjennom livet. Ting må virke, så må du finne det vakreste som virker. Om du går over den grensen og lager det så skjønt at det ikke virker, blir det skjønnhet for skjønnhetens skyld. Det er helt meningsløst. Om det bare virker og er stygt, nei hoff, det går heller ikke.

med vilje, formingsviljen må få styre. For meg utseende viktig. Du må prøve å komme så langt du kan med det tekniske, for det er viktig det, men ikke glem at det må se fint ut!

Enn dine egne vinduer, er de trekkfulle?

– Nei, vinduene er kanskje det som trekker minst i huset mitt! Vi har god glassavstand og god pakning. Jeg har et blikk i huset mitt, når jeg kommer inn døra til vaskerommet. Da ser jeg ut igjennom vinduet til glassverandaen og gjennom vinduene i glassverandaen ser jeg et

– Og viktigst av alt; kommer du borti vinduer fra før 1960, for guds skyld ikke skift de ut! De begynner å bli sjeldne og er av så god kvalitet at de kan jammen vare evig.

Det var kjekt å få tilbringe lunsjen, ved et vindu, sammen med en mann med slikt engasjement og hjerte overfor det yrket han innehaver. Konklusjonen får bli at Trond Eide, som forventet, er en estetiker. Men han er også en som husker på at det han skaper skal brukes og leves i. Kunsten ser ut til å være å ha to tanker i hodet samtidig.

Refleksjoner

90% av våre sanseinntrykk kommer fra lys reflektert av objekter rundt oss aldri har du sett på et objekt i seg selv men heller sett lyset som ikke lot seg absorbere av det ikke heller din personlighet kan ses i seg selv men i lyset fra andre menneskers tilstedeværelse reflektert i dine handlinger denne dialogen er menneskets sinn og verdensforståelse

vi henger opp speil på barneroms-vegger, hvor vi ser oss selv som rockestjerne eller actionhelt på kirkegårder sår de speil, hvor du ser deg selv bli gjødsel en dag i far og mor er det speil vi vrir oss i kognitiv dissonans over idoler som har rasert paradis i barn er det speil vi vrir oss i selvforakt for sjalusien ovenfor etterkommeres ungdommelighet alle disse tingene ser vi, og vårt selv dannes i denne dansen mellom refleksjoner men i et virkelig speil et laget av glass der ser du noe annet noe de kaller for deg

tekst og illustrasjon Benjamin Hogseth

Anekdoter fra vinduet

Tross 5 færre kvadratmeter på rommet mitt i kollektivet på Øya, har jeg lik leiepris som de to jentene jeg bor med. Dette er, ifølge min utleier, fordi mitt rom har en utsikt til Nidelva som de to andre rommene ikke har. Denne utsikten til Nidelva kan jeg kun se når jeg er helt fremme ved vinduet, og snur hodet minst 45 grader mot venstre. Ellers er utsikten fra vinduet først og fremst av en annen blokk, 15 meter fra og helt parallell med min. Jeg tilbringer mye tid ved dette vinduet. En junidag så jeg for første gang naboene mine på andre siden av bygårdsrommet. Der bor det en fyr som ser ut som Mac Miller. Han drikker dessverre ofte på dagtid, og har en lav brunette til kjæreste. Hun pleier å gå rundt i undertøy, tilsynelatende uten å være klar over de åpne gardinene. De sover lenge i helgene, og når de våkner, åpner de vinduet for å lufte mens de rer opp sengen.

Flere ganger om dagen går Mac Miller og den lille kvinnen inn og ut sammen for å lufte en stor hund som rekker henne til hoftene. I vinduskarmen til soverommet deres pleier det å sitte tre små kattepuser, som Mac Miller viser en særlig omsorg til. Vi pleier å få øyekontakt mens han forsiktig klapper de over nakken. Jeg er blitt svært glad i disse naboene, men når jeg har sett de gå mot meg på fortauet i gata vår, har jeg krysset gata til motsatt fortau. Som en jente fra en erketypisk forstad utenfor Oslo, der alle kjenner alle, er det min rett å endelig få oppleve det urbane livet ved sitt fulle. Nemlig ved å ha en fantasifull avstand til de i naboblokka. Jeg hadde blitt sykt skuffet hvis Mac Miller åpnet munnen og snakket noe annet enn engelsk. Jeg og Marie satte oss ned og spurte andre på sal om de hadde noen opplevelser med menneskene de kan se ut av vinduene sine.

mac miller og den gigantiske hunden Eivor

tekst og illustrasjoner Eivor Barlaug og Marie Sevang

stor, bar rumpe Marie

I leiligheten jeg har vokst opp i, kan man fra både kjøkken-, spisestue-, stue- og det ene soveromsvinduet se over på en annen bygård. Med så mange vinduer ut, gir det et innblikk i et titalls ulike andre leiligheter og liv. På samme nivå som oss, og ut fra kjøkkenvinduet, bor det nå en barnefamilie som alltid lager mat og har barne-TV på. Litt under er det en leilighet nesten uten møbler, bare en madrass på gulvet. Et helt år var det to menn som satt og røyka i det ene vinduet. Konstant. Hver gang jeg så ut, så var de der. Ikke alle naboene er like opptatt av å hverken ha eller bruke gardiner. Dette førte en gang til en veldig spesiell situasjon i et familieselskap da faren min så ut, og uten

å tenke seg om utbrøt, “oi se der ja!”. Det var nok ikke helt gjennomtenkt, for plutselig sto hele selskapet i vinduet og så over på naboene midt i elskovsakten. Likevel, dette er ikke det verste. Ut fra stua kan vi se inn på det som må sies å være et litt trist tilfelle. Alt rotet i hyllene som står i vinduet gjør at man såvidt kan se inn i leiligheten, men det er akkurat ikke nok rot til at man ikke kan skimte den store, bare rumpa til naboen. Han går nemlig alltid kun i en litt for liten t-skjorte, og kun det. Vi har innsyn til et ukjent rom, alt jeg vet er at det er en vask der og at han utnytter den vasken også som toalett. Ellers er det et fint naboskap!

Du bor i Trondheim? - Ja, på Bakklandet. Litt mer spesifikt. - I krysset nedenfor Singsaker, i første etasje. På soverommet har jeg to vindu. Utenfor det ene vinduet mitt er det en benk. Akkurat det krysset jeg bor i har en spesiell funksjon for folk på vei hjem fra fylla. Av og til ligger jeg i senga og prøver å sove, og så setter det seg folk på benken, eller står i krysset og snakker. Noen skal til Singsaker og noen skal videre til Møllenberg. Ofte hører jeg noen som kanskje er på date, og så skal de si hadet i krysset. Så da hører jeg kanskje at de sier noen fine ord til hverandre, så kysser de litt og sånt. Noen har kanskje hatt sitt første kyss utenfor vinduet mitt.

Du bor i Trondheim?

- Ja, jeg bor i en leilighet på Ila. Har du vinduer i denne leiligheten? - Nei, hahah, joda. Jeg har et spesielt vindu på soverommet som er rett på et annet bygg. Dermed har jeg innsyn og utsyn med kort luftlinje. Greia er at jeg bor i tredje og noen andre bor i fjerde etasje. De er et kollektiv med unge folk som har en balkong. På sommeren pleier de å sitte der opp og røyke morotobakk, det kan man lukte, og jeg ser veldig tydelig når de sitter der oppe og prater. Mitt vindu er bare ett på en rekke, mens de sitter på denne balkongen, så dermed får jeg et tettere forhold til dem enn de har til meg. Det har vært kvelder hvor jeg har ligget i senga, mens de har hatt fest og da fått med meg de personlige to og to samtalene som kan foregå på en slik balkong. “Jeg synes ikke at måten han ser på meg er helt ok”. Men nå har balkongaktiviteten på balkongen stoppet opp, da. De er der mest ute en og en, nå. Kanskje har det vært intriger, eller så er det bare fordi det er høst og eksamensperiode. Det er litt dumt å røyke seg stein da.

benken på bakklandet Lars

naturisme i berg studentby Oda

Du bor i Trondheim?

- Ja, i sentrum. Rett ved Byhaven. Skjer det noe spennende ut av vinduet ditt?

- Nei, egentlig ikke. Jeg ser ned på en bitte liten bakgård, og på andre siden av bakgården er det sykt merkelig vindu. Vanligvis så er det jo gulv, litt vegg, så vanlig vindu, så mer vegg, og tak. Men dette vinduet er sykt spesielt, rett over gulvet er det 50 centimeter vindu, før det bare er masse vegg. Så hvis jeg ser de som bor der, ser jeg kun anklene deres. Det er veldig merkelig.

Så de legger seg ikke ned på gulvet for å se ut?

- Nei det håper jeg ikke, det hadde vært veldig creepy.

Føler du at du har et personlig forhold til anklene til naboene dine?

- Hmmmmm…hvis de hadde begynt å gå med ankelsmykker hadde jeg lagt merke til det. Eller fått seg tatovering eller noe.

Hadde du kjent igjen føttene på gata?

- Nei. De går ikke så mye med sko inne.

fotfetisj? Sjurd

Du bor i Trondheim? -Ja! Berg studentby. Er det mange vinduer der? Store, små? -Store, du kan hoppe ut av vinduet. Jeg bor i en høy andre etasje. Jeg har nødtau ut av vinduet, hvis jeg skulle ønske å hoppe ut. Ut fra soveromsvinduet ser jeg på den andre delen av studentbyen på andre siden av veien. Der ser jeg åtte til ti andre vinduer, og får et innblikk i alle livene deres. Noen ganger sitter de der og spiller gitar, noen ganger sitter de der og leser. Jeg har ikke et nært forhold til noen av dem, men jeg kan døgnrytmen til noen. Han ene har alltid lys på om natta, og gardinene for på dagen. Nattevakt kanskje. Hun rett over meg har ganske lik døgnrytme som meg, så hun sitter der når jeg sitter der.

Får dere øyekontakt? -Det kan skje! Har det vært noen kleine øyeblikk … har du kledd av deg?

-Ja! Jeg er jo på rommet mitt, er jeg naken så er jeg jo naken da. Jeg tror ingen har sett meg da. Jeg ser de andre bare halvnakne.

musikk: weyes blood - and in the darkness, hearts aglow Den amerikanske artisten Natalie Mering, kjent som Weyes Blood, slo for alvor igjennom med albumet «Front Row Seat to Earth» i 2016. Musikken hennes kan beskrives som psykedelisk kammerpop, med innflytelse fra folkrock. Dette siste albumet er nummer to i en trilogi og forsøker å sette ord på den kaotiske og til tider dommedagsorienterte hverdagen som omgir oss. Albumet passer godt som bakgrunnsmusikk gjennom mørke desemberkvelder, men vel så mye på høyt volum med full oppmerksomhet. Mering er svært sterk både som sangerinne og låtskriver, og tekstene er fylt til randen av refleksjon og selvinnsikt. Lydbildet er rikt og velprodusert og kanskje noe av det mest behagelige du kan massere trommehinnene med dette året.

verktøy: affinity designer, photo og publisher

Adobe har nærmest monopol i kreative bransjer med sin svært populære Creative Cloud-programvare. De siste årene har et mindre firma ved navn Affinity kommet på banen, for å gi både arkitekter og andre kreative mennesker et alternativ til Adobes hegemoni. Affinity Designer, Photo og Publisher tilsvarer Illustrator, Photoshop og InDesign i funksjonalitet. Programpakken har blitt stadig mer utbredt i kreative miljøer og finnes både for Mac, Windows og iPad. Til forskjell fra Adobe er ikke lisensen abonnementsbasert – man betaler ett beløp og eier deretter programmene for alltid.

Redaksjonen

anbefaler

bok: tom sandberg: photographs Tom Sandberg (1953-2014), en av Norges viktigste fotografer gjennom tidene, blir nå utgitt på det prestisjetunge forlaget Aperture. Boken er en laget i samarbeid med Tom Sandberg-stiftelsen og gir en omfattende oversikt over Sandbergs livsverk. Sort/hvitt-bildene hans blir her fremstilt tro til originalene, med den svært gode trykkekvaliteten som Aperture er kjent for.

livsstil: hvit måned Januar står snart for døren og dette er som kjent en god mulighet til å kutte ut noe du ønsker å ta en pause fra. En hvit måned kan bety så mangt. Kanskje prøver du å slutte å spise kjøtt, eller ønsker å få frihet fra sosiale medier? Har du skravlet for mye i 2022? Ta en måned i stumhet og tenk gjennom hvordan du kan plapre mindre i 2023. Mulighetene for hva en hvit måned kan være er grenseløse, og strekker seg langt utover den klisjefylte alkoholfrie varianten. Dersom du mot formodning skulle velge å legge djevelens brygg på hylla en tredve dagers tid, anbefaler vi at du venter til 13. januar – dagen etter årets første torsdagsbar;)

illustrasjon Edvard Solgaard

Anders Egge (ansv. red.)

Elly Emma Hesjevik (øko.ansv.)

Runar Dahle Bakland (jour.ansv.)

Martin Alvenes (nettsideansv.)

Edvard Solgaard (foto- og ill.ansv.)

Signe Dahl (layoutansv.)

Petter Ringstad (PR-ansv.)

skribenter

Nora B. Ommundsen, Eivor Barlaug, Marie Sevang, Benjamin Hogseth, Anders Egge, Runar Dahle Bakland, Anders Skaar, Elly Emma Hesjevik, Martin Alvenes

fotografer og illustratører

Edvard Solgaard, Nora B. Ommundsen, Runar Dahle Bakland, Martin Alvenes, Eivor Barlaug, Benjamin Hogseth layout

Signe Dahl, Martin Alvenes, Nora B. Ommundsen forside

Edvard Solgaard

vil du skrive til tidsskriftet a? Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til Tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei.

Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder.

Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskrifteta.no

til bidragsytere tidsskriftet a www tidsskrifteta no A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur, kunst og design på NTNU, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker.

annonser Elly Emma Hesjevik, annonse@broderskabet.no

kontanktinformasjon

Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: redaksjonen@tidsskrifteta.no Nett: www.tidsskrifteta.no

Printes av: MERKUR grafisk Trykkeriet er svanemerket Opplag: 150 Trykk: 120 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087 takk til

Det lønner seg å være fagorganisert under studietiden

Det er ingen tvil om at det lønner seg å være organisert i Arkitektenes fagforbund (AFAG) som arkitektur- eller designstudent. I tillegg til å tilby markedets billigste studentforsikring, får du som studentmedlem tilgang på gratis rådgivning innen jus og karriere, invitasjoner til relevante kurs og sosiale arrangementer og tilgang på årlig lønnsstatistikk med lønnsanbefalinger for studenter. På toppen av det hele kan du søke om reisestipend i forbindelse med diplomarbeid.

Studentmedlemskapet i AFAG koster fra 400 kr i året inkludert forsikring.

Du kan lese mer om Arkitektenes fagforbund og dine medlemsfordeler på www.afag.no.

Gjør som 5600 arkitekter og designere før deg - meld deg inn i Arkitektenes fagforbund Arkitektenes fagforbund (AFAG) er et fagforbund for personer med mastergrad eller tilsvarende innen arkitektur, planlegging, kunsthistorie og design. Forbundet organiserer også de som driver egen virksomhet samt studenter. AFAG har over 5600 medlemmer og er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne. AFAG har som mål å arbeide for gode lønns- og arbeidsforhold gjennom ordnede avtaleforhold, yte medlemmene bistand i tvister med arbeidsgivere og arbeide for full sysselsetting blant arkitekter, planleggere og designere.