2/ 2 021
1
2
6–7
8–9
10–15
oppdateringer
essay
fotosak
Hva skjer, A?
ræl.
Farger i byen
16–19
20–21
22–25
reportasje
kreativ tekst
illustrasjonssak
Supernormalt design, noe utenom det uvanlige
En ode til det alminnelige
26–29
30–31
32–37
illustrasjon
illustrasjon
Middelmådig arkitektur når nye høyder
Ordinære arkitekter
verneverdig: skibolig
38–39
40–41
42–43
dikt
reportasje
kranglekroken
Nok et alminnelig dikt
Obskure hobbier
Natt på sal
Vanlige mennesker
Livet mellom skivene
3
fra arkivet a2, 1963
4
– det glir forbi, uten nevneverdig konsistens eller smak. middelmådighet kan sammenlignes med lunkent vann
Denne utgaven av Tidsskriftet A handler om de middels gode prestasjonene, de måtelig begavede folkene og alle de tingene vi sjeldent gir oppmerksomhet. Det middelmådige er oss alle kjent. Ordet blir ofte brukt med negativt fortegn. Det er sjeldent et kompliment å få høre at du er middelmådig, selv om de fleste av oss er det. Og de fleste av oss er også ganske bra folk. Kanskje ville vi vært mer lykkelige om vi innså at det ekstraordinære er forbeholdt de få, og ikke noe man behøver å hige etter for å ha det bra. Vi burde heller gjøre det koselig midt på treet istedenfor å hele tiden prøve å klatre opp mot den svaiende trekrona. Når man lager et tidsskrift med dette temaet har det en morsom psykologisk effekt. Presset om å prestere kjennes ikke like tungt, men det gjør heller ikke motivasjonen. Det er vanskelig å skifter til neste gir av innsats når man skal sette seg ned for å levere noe middelmådig. Du får selv være dommeren av hvorvidt vi mestrer kunsten av å laget et godt blad med et middelmådig tema. Neste gang burde kanskje temaet være jævlig bra eller noe lignende, det blir nok lettere..
frida mjelle rønning ansvarlig redaktør
5
Overnatt i Sovesalen når 30. oktober- 25. november
lager11.no
sted Trondheim Kunstmuseum Bispegata
Designmarked på Lager11 når 27. november sted Lager 11
trondheimkunstmuseum.no
Det er enderlig tid igjen for designmarked på Lager 11. Her vil du kunne finne designprodukter fra mange flinke designere og kunstnere. Det vil bli solgt alt fra smykker til kunstplakater, samt ting av keramikk, tre, metall og tekstiler. Skaff deg vinterens kuleste objekter her, dette er et marked du ikke vil gå glipp av!
«Trondheim Kunstmuseum inviterer til ’sleep over’! Som en del av utstillingen Drawings Belonging to the Heart inviterer kunstnerduoen Hertling & Andreassen deg til å overnatte i en av museets saler – døpt om til Sovesalen i forbindelse med utstillingen. [...] I denne bygningen, med sine slitne vakre sukk, lunefulle kulde og hemmelige snarveier, lager vi en sovesal med tykke dyner i sengene. Her kan du sjekke inn i museets resepsjon på kvelden, kanskje alene, med familien din eller en venn. Noen ukjente kan allerede ha lagt seg når du kommer. Det kan hende noen vil komme og lese for deg eller synge deg i søvn. Andre netter vil sovesalen bare gi deg lydene denne bygningen har fått gjennom et langt liv.»
s k j e r ,
h v a
6
facebook.com/sakprosafestivalen/
Dra på kino når sted Trondheim Kunstmuseum Bispegata
Årets kinohøst er av den beste på mange år, takket være opphoping av premierer etter pandemiens herjinger. Viktigst av alle nye kinofilmer vil vi påstå er Verdens verste menneske av Joachim Trier. Stødig ledet an av Cannes-vinner Renate Reinsve, utforsker filmen kjærlighet, søken etter mening, og eksistensielle problemer i en romantisk komedie i verdensklasse. Kom deg opp av sofaen du har hatt det litt for komfortabelt i det siste halvannet året, og dra på kino og se film på det store lerretet. Av andre nevneverdige filmer med premiere i høst, vil vi trekke fram The French Dispatch (Wes Anderson), One Night in Soho (Edgar Wright) og Licorice Pizza (Paul Thomas Anderson).
Sakprosafestivalen i Trondheim 2021 når 28. - 29. oktober sted Litteraturhuset
p3.no//filmpolitiet
Den 28. og 29. oktober arrangeres sakprosafestivalen i byen. Det settes opp mange spennende arrangementer på DIGS, Kunsthallen og Kulturtorget i løpet av de to dagene. Her er det bare å ta på seg sin kulturelle vest og slå seg løs blant likesinnede sakprosa-fanatikere.
A ?
7
r æ l . tekst og illustrasjon
digital
fotografering
er en velsignelse, men det er faen meg en forbannelse også. Det er kanskje litt herk å hjelpe besteforeldre og foreldre å gå gjennom hundrevis av bilder på papir, la oss ikke snakke om negativene. Men hvis det er noe som er et enda større herk, kanskje noe av det verste jeg kan tenke meg, så er det å skulle gå gjennom all den mannskjiten av bilder jeg har tatt opp gjennom årene. Spesielt den tiden da vi hadde photoshoot med venninner og redigerte bildene i Picasa, det er ganske forferdelig. Hadde det bare vært noen få, så hadde det vært én ting. Jeg grøsser ved tanken på hvor mange tusenvis av bilder som eksisterer rundt på gamle harddisker. frida mjelle rønning
Og nå? Når det ikke bare er digitalt, men kameraet er med oss hele tiden. Nå florerer det av bilder i eteren. Dårlige bilder tatt på en iPhone 5. Det finnes milliarder av dem. Hvem skal gå gjennom disse? Jeg ser noe fint, eller morsomt, kanskje noe rart. Hånden går instinktivt ned mot lomma. Fingrene begynner å grafse og lete etter telefonen. Det famles litt rundt, men etter
8
kun få sekunder har jeg tatt bildet. Yes, endelig har jeg et bilde av en skeiv lysbryter på det utdaterte toalettet på Moldeferga. Bildet blir ett av mange fra turen. Det blir forsvinnende lite blant de mange tusen bildene på telefonen. Jeg bytter telefon, og gidder ikke overføre alle til den nye. De blir liggende i skyen. Årene går og det bildet på Moldeferga blir glemt, sammen med brokkolien,kyrne og den sovende gamle mannen. jeg kommer aldri til å gå gjennom alle bildene, slette, sortere og få dem inn i noe form for album. Det eneste jeg kan gjøre på dette punktet er å se fremover. Regel nummer én må være å ikke ta ti bilder av samme motiv. Neste ting å ta tak i er de gjentagende kategoriene med meningsløse bilder, noen viser å gjenta seg ofte, og deres antall overgår virkelig deres nytteverdi. Ikke flere bilder av: gjort er gjort
– gamle folk jeg ikke kjenner – lys og skygger – mat – dyr jeg ikke har noe forhold til – rare ting på bakken – solnedganger
9
Farger i byen
fra perioden 15.-22. sept. tekst og foto
Jenny Fjeld Ranfelt Ida Berthelsen
10
11
12
13
14
15
Supernormalt design, noe utenom det uvanlige Visse gjenstander er så utsøkt forutsigbare, så martin alvenes uimotståelig hverdagslige, at de i sin bunnløse allmennhet når et nytt nivå av normalitet. De transcenderer alle våre forventninger om objekter som begivenheter, og blir isteden felleskulturelle vitnesbyrd på at design er best når man ikke legger merke til det. tekst, foto og illustrasjon
Ordet supernormal – i designorientert kontekst – ble først tatt i bruk av designerne Jasper Morrison og Naoto Fukasawa i forbindelse med en utstilling på Axis Gallery i Tokyo i 2006. Å anerkjenne det supernormale handler i stor grad om å konfrontere sine egne forventninger til design og nøyaktig hva man mener at design skal tilføre et objekt. Vi har alle en individuell oppfatning av hva design er – som fagfelt, som håndverk, og som kunstnerisk uttrykksform. Av den grunn verdsettes design på svært forskjellige måter. Noen ganger defineres design simpelthen som en udefinerbar kvalitet ved en gjenstand – en aura av eksklusivitet og prestisje. En «designstol» skal ikke se ut som en vanlig stol. Den skal skille seg fra mengden og kommunisere noe om livsstil, smak og identitet. En designstol er ikke nødvendigvis veldesignet – den er først og fremst designet. I verste fall kan en designstol ødelegge hele opplevelsen av å sitte i en stol. Designerens ønske om å uttrykke noe unikt overskygger selve stolens funksjon. Ved å sette seg i en designstol blir man ufrivillig deltaker i et estetisk teater som kan gå på bekostning av situasjonens øvrige uttrykk. Supernormale gjenstander er ikke designobjekter, i betegnelsens konsumorienterte betydning. De er ikke ment å være identitetsmarkører eller fungere som
16
dekorasjon. De innehar en alminnelighet som gjør dem til naturlige deler av inventar og omgivelser. Ofte blir denne type design oversett og tatt for gitt – nettopp fordi supernormale objekter oppfyller funksjonen sin så fantastisk bra. Alminneligheten blir sjelden verdsatt. Vi higer stadig etter å fornye ting som allerede fungerer, samt legge til unødvendige elementer som ingen hverken ønsket eller hadde behov for. At noe er nytt blir i seg selv en kvalitet som står i kontrast til det normale og «stygge» – det begivenhetsløse og kjedelige. Men det normale og kjedelige kan faktisk være ubeskrivelig vakkert. En tallerken som er så «tallerken-aktig» at den forsvinner i omgivelsene bidrar til å trekke fokus mot det som faktisk er viktig – måltidet. En hytte eller et hus som er så «hus-aktig» at man ikke legger merke til det, bidrar til å fremheve naturen og situasjonen det er en del av. Supernormale objekter eksisterer i et nydelig samspill med omgivelsene. De er hovedsakelig gjenkjennelige og åpenbare i sin rolle som funksjonelle objekter, men kan også inneha unike estetiske kvaliteter som spiller på lag med forventningene våre. Den nøkterne hytta kan vise seg å bestå av førsteklasses håndverk og materialer. Elementer som ikke nødvendigvis er umiddelbart tydelige, og som noen ganger bare ekisterer under overflaten på et ellers lavmælt objekt. Den kjedelige spaden man kjøpte for å måke snø, kan vise seg å ha et perfekt utformet håndtak og bestå av treverk som vil holde seg gjennom generasjoner. En spade som kan gå i arv. En spade man først setter pris på etter årevis med bruk og slitasje. En spade som ikke er ment for noe annet enn å være en spade. En spade som er så spade-aktig at den kunne representert alle spader som noensinne har vært laget – og vil bli laget. Kan du forestille deg noe vakrere?
supernormale objekter
målebånd
Supernormalitet er kanskje enklest å finne i alle de små gjenstandene vi har rundt oss. I objekter som ved første øyekast ikke utstråler noe begivenhetsrikt, men som ved nærmere undersøkelse viser seg å være svært veldesignede. Her er et lite utvalgt objekter som kan sies å være supernormale.
Et diskré og enkelt målebånd, to meter, laget i Frankrike. Selve båndet har en karakteristisk gulfarge de fleste tar for gitt og ville beskrevet som «målebånd-gult». Den øvrige utformingen er anonym, bortsett fra låse-knappen, som er rødoransje. Den nedre delen av målebåndet er nøyaktig 5,5 cm slik at det er enkelt å måle fra større flater. Størrelsen gjør at det lett får plass i et pennal eller en brystlomme, og blir dermed en fast og trofast følgesvenn i hverdagen.
barberhøvel i aluminium
mikrofon
Det finnes få objekter som har gjennomgått like mange reiterasjoner og «forbedringer» som bareberhøvelen. Double-edge varianten fra tidlig 1900-tall har fortsatt ikke blitt matchet i ren funksjonalitet. Til forskjell fra mange moderne høvler bruker denne typen enkle, tosidige barberblader i metall; fullstendig fri for plast og annen unødvendig innpakning.
Denne mikrofonen ble designet i 1966 og er i dag bransjestandard blant musikere og lydteknikere verden over. Den har svært høy lydkvalitet og en nærmest uknuselig konstruksjon. Spør noen om å tegne en mikrofon og de vil mest sannsynlig tegne denne. Den har blitt selve symbolet på hva en mikrofon skal være og har et design som ikke trenger forberdinger.
17
Kilde: øverst, Jens Andreas Selmer; nederst, Wenche Selmer, Jens Andreas Selmer via Nasjonalgalleriet. supernormal arkitektur
Wenche Selmers hytter og eneboliger henspiller ofte på et gjenkjennelig og tradisjonsbevisst uttrykk. Hennes egen hytte (øverste bilde) er et godt eksempel på supernormal arkitektur som spiller på lag med omgivelsene. Byggverket er utilslørt og lesbart – vi forstår umiddelbart hva det er. 18
Samtidig gjør den karakteriske formen at hytta nærmest forsvinner inn i landskapet og blir del av et helhetlig motiv. For en tilfeldig forbipasserende vil den kanskje ikke bli husket som noe bemerkelsesverdig. Byggverkets viktigste kvaliteter blir først tydelige når man trår over dørstokken.
vekkerklokke
tekanne i porselen
Denne vekkerklokken har ingen snoozefunksjon, radio eller Wi-Fi-tilkobling. Kun én alarm som aktiveres og deaktiveres med bryteren på toppen. Urskivens sekundviser er dyp okergul og blir en tydelig påminner om morgenstundens dyrebare minutter.
Denne hvite tekannen har ingen finurlig åpningsmekanisme eller noe innebygget filter. Tebladene er ment å flyte fritt inne i kannen, før teen senere skjenkes gjennom en tesil. Den brede formen gir et lavt tyngdepunkt, slik at man slipper å vende for mye på kannen når man heller. Formen er gjenkjennelig og gjør ikke mye ut av seg på et frokostbord. Isteden vil man kanskje legge merke til den deilige lukten av nytrykket Earl Grey, mens man nyter morgensola gjennom vinduet.
rød kulepenn
videre lesing
Hva gjør egentlig en penn behagelig å bruke? Denne røde kulepennen tar inspirasjon fra blyantens enkle form og har ingen unødvendige ”eronomiske” elementer. Den er en kulepenn som bare er kulepenn.
Supernormalt design har blitt undersøkt i dybden av designerene Jasper Morrison og Naoto Fukasawa. Etter utstillingen på Axis Gallery i Tokyo, ble det utgitt en bok ved navnet ”Super Normal – Sensations of the Ordinary”. Denne kan lånes på ArkBib og en grundig innføring i nøyaktig hva supernormalt design er.
19
En ode til alminneligheten tekst
Runar Dahle Bakland illustrasjon
Edvard Solgaard
Repetisjon.
O middelmådighet
Hvitt støy.
Ditt slappe grep som fanger meg en
Grå.
onsdags morgen
Vått.
Du som gir oss vår daglige kneip
Bakgrunn. Linje.
Fraværet av alt som beveger oss
Tilfeldig ansikt.
Står vi stille? Jeg vet ikke, jeg er
Jord.
likegyldig
Formelt brev.
Om jeg beveger meg er det i hvert fall
Plastpose.
ikke imot noe
Seks-og-en-halv times søvn.
Du vekker ingen oppsikt
IKEA-kunst.
Men det er ingen skam
Kokt potet. Lunka wiener.
Som et punkt i rommet
1/3 ladet batteri.
Alle retninger fører en vekk fra deg
Usmurt vaffel.
uten hastverk
Stabel med stoler.
Men som et passe kaldt glass vann på
Vilkårlig Fantomet-stripe i dagens avis.
et vilkårlig tidspunkt
Kvittering på dagligvarer.
Er du akkurat like velkommen
Sølv-grå Toyota Corolla 2002 modell. Likegyldighet.
Hvilke følelser vekkes? Jeg føler Likegyldighet Hmm
20
21
Vanlige mennesker tekst og illustrasjon
Katrina Hjermann og Aurora Skofteland
Klokka er 12:00 på en kafe i Midtbyen. Regnet høljer, men gatene vrimler likevel av mennesker. På utsiden ser de fleste ut som vanlige (og forsåvidt ganske kjedelige) individer, men man vet aldri hva slags forunderlige tanker og ideer som svirrer. Vi har våget å gjette. Få et eksklusivt innblikk i vanlige menneskers tankeliv, slik vi tenker oss det kan tenkes.
JULIE (20) Forelsket. JONAS (21) Litt nervøs.
«Nå som du har kopiert stilen min, er det ikke på tide at du kopierer nøkkelen din?»
22
BRITT (64) Legger daglig ut bilder av barnebarna på Facebook. Ellers stor fan av beat for beat (går det enda?)
GURI (66) Lei overfladisk snakk, vil egentlig på Solsiden og drikke vin.
«Du vet Guri, Hans er bare sååå god til å spille fotball. – Og Lottes pottetrening går så det suser!!!
«Å herregud, holder hun aldri kjeft om de barnebarna eller?»
«Jeg føler jeg kjenner Hans og Lotte bedre enn jeg kjenner meg selv. Give me some wine!»
«Hvor lenge skal man vente før man svarer a?»
«Blir 2 hjerter litt overkill?»
«Hm, vippset egentlig Ada meg for taxien på lørdag?» TIRIL (23) Også kjent som tinder-Tiril. Verken glad i grønnsaker eller kleine sjekkereplikker. 23
RONJA (26) Akkurat slått opp med kjæresten og flytta inn i svett kollektiv på Buran. «Det er vel ingen som ser det er meg under denne hetta?»
«Jeg sa vel til Line at jeg hadde slutta...»
«Når var det 3’ern gikk igjen?»
«Det regner faen meg alltid i Trondheim jo.»
OLGA (81) Syns strikking er kjedelig, søker spenning (med rullator er alt mulig.)
«I dag skal jeg kapre vindusbordet på Ni muser»
«20km/t du liksom?! Den voien der tar jeg lett igjen.»
«Mon tro om han med krøllene serverer kaffe i dag?»
24
CORNELIA (16) Henger mye på maccern på torget. Har faktisk 500 følgere på tiktok.
«Ah, nå begynte det å regne igjen, men uaktuelt å ta på regnjakka over dette outfitet assa.»
SELMA (15) Favorittfilm: Mean Girls («You can’t sit with us.”)
«Hvorfor gidder vi egentlig å henge? Alt vi gjør er å stå og snappe på torget.»
LISA (19) Ble lurt til å kjøpe årsabonnement på Voi. Gjør fortauet utrygt uansett vær.
«Faen. Faen. Faen. Fortauskant.»
25
26
27
28
29
illustrasjon
Ylva Seierstad 30
31
Livet mellom skivene
Trygt plassert mellom Sentralbygg 1 i vest og Oppredning/gruvedriftog Bergbygget i øst, finner illustrasjon Nora Nossum vi et lite stykke campus som antageligvis nærmer seg oppløpssiden i livet. Med en egen liten brosteinsbelagt park bestående av et amfi, vannskulpturen «Speiling» og noen behagelige flekker med grøntareal, transformeres området til en liten oase i hjertet av Gløshaugplatået. For finnes det noe lunere enn lunsj en tidlig vårdag langs sørveggen på Skiboli; En vårdag hvor sola avgir akkurat nok varme til at lunsjen føles som en kjærkommen klem du har lengtet etter i et halvt år? tekst og foto
Gard Gundersen Sagbakken
32 32
Til tross for at de fleste av oss har gått forbi,
Resten skulle bestemmes av beboerne selv. Cold
benyttet oss av, og oppholdt oss i og rundt Skiboli, vet
sier de så for seg at man eksempelvis kunne bo i telt
de færreste av oss noe særlig om den unike historien
i en del av bygget og ha jordbæråker i den andre.
til bygget. Professor emerita Birgit Cold var en del av
Den iboende fleksibiliteten skulle romme flere
et arkitektmiljø på SINTEF på 80-tallet som tegnet
livssituasjoner og familiesammensetninger, og kunne
det som senere skulle bli til nettopp Skiboli. Hun
utvikles organisk over tid. Kanskje kunne man bo to
forteller entusiastisk om historien bak bygget, og
familier i hvert sitt lille trehus under samme glasstak.
synes det er artig at mange av oss som bruker bygget
Kanskje kunne man bygge på flere klimatiserte rom
ikke kjenner navnet Skibolis opprinnelse.
etter hvert som familien ble større. Kanskje kunne barna få et eget hus og de voksne sitt. Alt dette skulle
Navnet kommer rett og slett av skivebolig, en bolig mellom to skiver. Det var temaet for en
være mulig innenfor eksperimentboligen som ingen rakk å bo i.
intern arkitektkonkurranse i forbindelse med boligutstillingen Bygg ’81 i Trondheim i 1981.
Etter utstillingen i 1981 ble det foreslått av
Arkitektene bak vinnerforslaget var, i tillegg til
Børre Johansen, lærer ved arkitektavdelingen
Cold, ansatte fra SINTEFs avdeling for arkitektur og
ved NTH, å gjenreise bygget på campus. Arkitekt
byggteknikk: Ola Brattset, Johannes Gunnarshaug,
og arkitekturprofessor Helmer Hofset tegnet
Anne Grete Hestnes og Helge Raaen. Sammen skapte
campusvarianten av skiveboligen, som nå skulle bli
de et konsept for boliger som i stor grad skulle formes
et flerbrukshus for arkitekturavdelingen. Med 50
av beboerne selv. Vinnerforslaget deres ble bygget i 1:1,
ekstra kvadratmeter, et sørvendt karnapp mot en ny
og ambisjonen var på et tidspunkt å bygge ut 112 slike
park og noen mindre endringer, sto Skiboli ferdig på
skiveboliger på Heimdalsmyra. Det ble aldri noe av,
Gløshaugen i 1985. Noe av motivasjonen for å oppføre
men den eksperimentelle skiveboligen skulle likevel
bygget på campus var at det skulle fungere som et
få et langt liv videre i Trondheim.
forsøkshus for bruk av solenergi. To skorsteiner finnes i bygget, en på østsiden og en på vestsiden. Her skulle
Selve boligen var svært enkelt og nøkternt
varm luft fra luftsolfangere i taket føres gjennom en
planlagt. Kun de vertikale skivene, gjerne i mur
kanal i mønet og ned i en meter dypt varmelager
eller betong, en klimatisert våtromskjerne og et
under gulvet. Men historiebøkene ville ha det
karakteristisk glasstak var en del av fellesarbeidet.
annerledes, og den meterdype sjakten og anlegget
original skisse
Tegnet av Birgit Cold til konkurransen i 1981. 33 33
langsnitt
som viser planlagt ’vifterom’.
ble aldri tatt i bruk, og det røde flisgulvet er derfor elektrisk oppvarmet i dag. Tross sine uforløste tekniske muligheter har bygget siden dag én vært et samlings- og møtepunkt for studenter, ansatte, fakultet og universitetet for øvrig. Den uformelle arenaen som Skiboli er, har vært, og fremdeles vil være i noen år til, synes å være enda viktigere nå etter pandemiens hegemoni. Å kunne ha et møtepunkt på campus hvor man kan holde fest, arrangere bedriftspresentasjoner, julegrøt, konserter, 17. mai-frokost, holde forelesninger og alt imellom, er viktig for vår felles identitet på Norges eldste arkitekturutdanning. Her har studenter bidratt, kjempet og jobbet side om side med sine professorer for å fortsatt kunne bevare og bruke vårt eget lille forsamlingshus.
34 34
SKIBOLI Oppført 1985 Arkitekter
Birgit Cold Ola Brattset Johannes Gunnarshaug Anne Grete Hestnes Helge Raaen
35
to tverrsnitt
1. etg slik bygget var planlagt på Gløshaugen. Den endelige bygningen ble noe endret.
plan av
36
Selv om bygget i 2007 ble kalt for «en byggmessig katastrofe» av sjefen for NTNUs tekniske avdeling, står det der ennå, men framtida ser dessverre mørk ut for Skiboli. For campusutviklingstrollet som lusker rundt på Gløshaugen er nok den lille, problemfylte skiveboligen et fjerneverdig bygg. For Birgit Cold er den best tenkelige løsningen at bygget blir bevart på samme vis som Rockheim, hvor det bygges søyler rundt det opprinnelige huset, og alt av nybygg havner over. Da kunne Skiboli stått som en historisk markør på den nye campusen og fått et nytt livsgrunnlag videre.
”Den uformelle arenaen som Skiboli er, har vært, og fremdeles vil være i noen år til, synes å være enda viktigere nå etter pandemiens hegemoni. ”
Så, neste gang du tar en shot i selskap med todimensjonale Jølle og Fredrik Lund, tenk på den meterdype varmelagringssjakten du står på som aldri kommer til å bli brukt. Tenk på hvordan en familie kunne formet en bolig av noenlunde samme dimensjoner
til noe eget. Tenk på hvor digg det er at du faktisk kan ta en øl på campus med noen fra trinnet over deg igjen og tenk på alt livet som har vært mellom disse skivene. Det er mye historie i veggene, og de drøyt 200 kvadratmeterne med nostalgi som huset rommer er ennå ikke ferdige med sin fortelling. Vær litt raus og inkluder deg selv i den fortellingen. Vi snakkes i baren på Skiboli! For de som er interesserte i historien til bygget så finnes det en svært god og omfattende Wikipediaartikkel om Skiboli. Sjekk den ut!
37 37
38
tekst og illustrasjon
Emma Walaunet og Stine Marie Warø Pedersen
39
De aller fleste har en hobby eller noe de liker å drive med. Kanskje er du glad i å strikke, lese fantasy eller skate? Eller kanskje du driver med noe de aller fleste ikke en gang har hørt om? Vi tok et dypdykk i en tråd på Reddit hvor folk forteller om nettopp dette; sine rareste hobbyer de ikke en gang har fortalt familie eller venner om. Etter å ha lest igjennom hundrevis av kommentarer plukket vi ut noen favoritter vi ønsket å dele med dere. Det vi etter hvert så var at det var mye folk drev med som mange kjente seg igjen i. Til og med de særeste hobbyer var det flere som hadde til felles. Kanskje du kjenner deg igjen i noen av de? tekst og illustrasjon
Sigrid Oledal og Signe Dahl
40
41
tale skrøvset amundsen
Natt på sal
illustrasj on
L F O TI E AR E F R TI G F KE O TI E AR T OL IL RT R O IL ER AR T LK LF RT G T LK F E G E R T L F K G ER A E O IL ER R TF LK LF RT GE FAKE O IL ERAR TF L LF RT G F KE O TI E AR R G F LK F T G A E G F R T L LF R O I E R T L LF T RG F E FO I E F K T R A L E F AR E O I ER AR T LK LF RT RG FA KE FO I ER A ET LKIL RTRG FA K FO I GE A ET L T T L L T F LK LF T G F KE O I E O T F E A T F O L G T K L R K T R R A R E T F T L E O I G F T G F E O I E R T L F R I E R T L K R TF K LF T GE FA E O IL ER L E FO T G A E O IL R R T K LF T G A KE O IL E L K A R O LK IL ER R TF LK LF T GE FA KE OL I ER R TF L LF T RG FAKE O TI E R ET L LF RT RG F A K T G A E O I R F O T G R R T L F A T O G F I T O L I E E A R R F L L F K F T E A E R R E A E F K F T E OL F T G F I F R R O IL E F O L E T T IL E A ET L IL R RG F LK F TI G FA ETOL IL ER RG T LK F T G FA E O IL ER R T LKLF R E T O T L R R G F R T T G A KE O IL R R T LK LF T G A KE O I E T LK F G A E O I E R T LK F F R E A G ER A E O IL ER R TF LK LF RT GE FAKE O IL ERAR TF L LF RT G F KE O TI E AR T L LF RT RG F A R F K F T E O I F G O I F R T G A RG T L L RT RG F KEFO TI GE AR ETOL IL RT R TF KE F T GE A E OL IL ER R TF K LF T GE FA E O L I L R R F K F F A E O I E A T L L R R F K F R R T LK F L A E A E G E I F LK LF RT G F KE FO I E A T OL L RT G TF K FO T GE A ET OL IL RT R TF K FO T GE A E O IL R O TI E AR ET L L RT RG F KE F TI E AR E OL L ER R TF K F T GE FA E OL IL ER R TF LK LF T GE R RG F LK FO TI E A ET L IL R RG F LK F TI G FA E OL IL ER R T LK F T G FA E O I ER R T A ET O IL R RG TF LK FO T GE A ET O IL R R T LK F RT G FA KE O IL ER AR T LK LF RT G FA KE K LF T GE A E O IL ER R TF LK LF RT GE FAKE O IL E AR T L LF RT G F KE O TI E AR T L LF I ER R TF LK LF T G FAKE O I E R ET L LF T RG F KE FO TI E AR ET L LF R RG F KE FO TI E G FA E O I ER AR T L LF RT RG FA K FO I ER A ET L IL R RG F K FO I GE A ET L IL R RG T T LK LF RT G F KE FO I E A T OL L RT G TF K FO T GE A ET OL IL RT R TF K FO T GE A E O TI E AR ET L L RT RG F KE F TI E AR E OL L ER R TF K F T GE FA E OL IL ER R TF LK LF R RG F LK FO TI E A ET L IL R RG F LK F TI G FA E OL IL ER R T LK F T G FA E O I A ET O IL R RG TF LK FO T GE A ET O IL R R T LK F RT G FA KE O IL ER AR T LK LF RT G K LF T GE A E O IL ER R TF LK LF RT GE FAKE O IL E AR T L LF RT G F KE O TI E AR I ER R TF LK LF T G FAKE O I E R ET L LF T RG F KE FO TI E AR ET L LF R RG F KE G FA E O I ER AR T L LF RT RG FA K FO I ER A ET L IL R RG F K FO I GE A ET L IL T LK LF RT G F KE FO I E A T OL L RT G TF K FO T GE A ET OL IL RT R TF K FO T O TI E AR ET L L RT RG F KE F TI E AR E OL L ER R TF K F T GE FA E OL IL ER R R RG F LK FO TI E A ET L IL R RG F LK F TI G FA E OL IL ER R T LK F T G FA A ET O IL R RG TF LK FO T GE A ET O IL R R T LK F RT G FA KE O IL ER AR T K LF T GE A E O IL ER R TF LK LF RT GE FAKE O IL E AR T L LF RT G F KE I ER R TF LK LF T G FAKE O I E R ET L LF T RG F KE FO TI E AR ET L G FA E O I ER AR T L LF RT RG FA K FO I ER A ET L IL R RG F K FO T LK LF RT G F KE FO I E A T OL L RT G TF K FO T GE A ET OL IL O TI E AR ET L L RT RG F KE F TI E AR E OL L ER R TF K F T R RG F LK FO TI E A ET L IL R RG F LK F TI G FA E OL IL ER A ET O IL R RG TF LK FO T GE A ET O IL R R T LK F RT G K LF T GE A E O IL ER R TF LK LF RT GE FAKE O IL E AR T I ER R TF LK LF T G FAKE O I E R ET L LF T RG F KE G FA E O I ER AR T L LF RT RG FA K FO I ER A ET L T LK LF RT G F KE FO I E A T OL L RT G TF K FO O TI E AR ET L L RT RG F KE F TI E AR E OL L R RG F LK FO TI E A ET L IL R RG F LK F TI A ET O IL R RG TF LK FO T GE A ET O IL R K LF T GE A E O IL ER R TF LK LF RT GE I ER R TF LK LF T G FAKE O I E R G FA E O I ER AR T L LF RT RG FA T LK LF RT G F KE FO I E A T O TI E AR ET L L RT RG F KE R RG F LK FO TI E A ET L A ET O IL R RG TF LK FO K LF T GE A E O IL I ER R TF LK LF T G FA E O I ER T LK LF RT G O TI E AR R RG F A ET K
Skribent: anony
m arkitektstudent
Gløshaugen 27.09 kl. 00.20 . Skiboli er bada i lyset
på teiknesalen sit tre studentar. Blodskutte auge
42
av dei fluorescente lampene som nektar å skru seg
etter ein alt for lang dag, og dei veit dei har ei lang
av. Inne
natt framfor seg.
– Ååååå, vi kjeme aldri til å verte ferdige, utbryt Nora med eit dødt uttrykk i augo. – Det må vi bare, svarer Eva stødig. Roligheita sjøl natta før innlevering. Som vanlig.
framleis koken. – NÅ må vi snart nærme oss en slutt, gjespar Nora desperat i håp om å få sove nokre timar før neste dag. – Det dukke opp nye ting vi ikke har tenkt på heile
Lise ser opp frå skjermen sin og er vill i blikket. –
tida…Men det e ikke vits i å dra hjem no. No gjør vi oss
Herre detaljen kjems te å ta heeeeile natta! Ka tid ska
ferdig, konstaterer Lise med det største pågangsmotet
vi få skrivd dem tekstan?? Nei, vi blir nok sittanjes te
du kan førestille deg. Sjølv om ho innerst inne aller
mårratiman, tenke æ…
helst skulle ha sove i ca. to døgn. – Men hva er det som skjer ute? spør Eva. Ho hadde
kl.
01.45. Arbeidet går jamnt og trutt. Snacks blir
konsumert, tekst skrive og teikningar ferdigstilt. Men det går altså for sakte.
drøymd seg vekk i den svarte natta utanfor vindauget, men no var der kome eit lite lys. – Hvem ER det der? Igjen klistrar gjengen seg opp mot vindauget. Og
– Jøss! Ka e det dokker gjør her på denne tida av
trur du det ikkje: Gunnar Bovim er tilbake på campus.
døgnet?, ein vektar har brast inn og sprukke hòl på
Han er litt vanskeleg å kjenne att under den kraftige
innleveringsbobla.
hovudlykta, men likevel. Det kan ikkje vere nokon
– Om ti minutt regna æ me at dokk e ut, seier han bryskt, før han trampar ut av salen tydelig ukomfortabel med å seie ifrå og utan teikn til å fire på regelverket.
andre. – Hva er det han driver med??? Eva er heilt frå seg. Bovim har nemleg med seg ei tralle med måling, og no rullar han store grå strøk tilbake på sentralbygget.
Vektaren lot en øredøyvande stillheit vere igjen
– Ekje ditta Anne Borg også??? peikar Nora. Og
etter seg. Dei allereie godt øydelagde studentane ser
akkurat då rundar ei stor rulle hjørnet mot Skiboli og
rådvilt på kvarandre før Eva bryt ut, – Vi kan ikke dra
ein annan skikkelse viser seg.
hjem, da sovner jeg! Nora smiler lurt, – Ej veit ka vi gjer.
– ‘Vokterne av byråkratiets kjedsomhet’? spøker Eva. Lise synast ingenting ved dette er morosamt. Nora ser litt resignert, men lattermild ut.
kl.
01.53. Tinga er pakka og gjengen småspring
– Trur dokke ditte e grunnen til at campus e stengt
for å finne ein stad å gøyme seg før vektaren
på nattestid? undrar ho. Tanken på ein endelaus
kjem tilbake. Raskt og lydlaust snik dei seg inn på
kamp mellom fargar og byråkrati, som vert utspelt i
Broderskabskontoret og dreg for gardina.
Gløshaugens mørke nattestimar kanskje kvar einaste
– HER kan vi i alle fall jobbe i fred, sukkar Nora letta. Innspurten kan halde fram i ro og mak. kl.
02.03. Eva, som sit nærast vindauget synest ho
natt, vert for mykje for gjengen, så dei flirar frå seg og går tilbake til arbeidet. kl.
07:00. Rolig og stødig plasserer Marie dei siste
ser noko i augekroken og reiser seg for å sjekke. Og trur
tinga inn i layouten. Sakte men sikkert pakkar ho fila.
du det ikkje,
Opnar Inspera. Ser meiningsfylt på dei to andre, som
– Hallo, Alex og Kine maler???? Kom og se, de
er heilt stive i blikket av natta si strabasiøse ferd. Det
har hver sin ENORME malingsrulle, bryter ho ut både
er på langt nær det beste dei kunne ha levert, men det
lattermild og forvirra.
er sikkert heilt ok. Overvelda av for lite søvn og natta
Dei to andre røyser seg for å sjå, og sant nok, der står dei med kvar si rulle og målar sentralbygget ein
sine hendingar, stabrar dei seg opp frå stolane og ruslar heim.
nydeleg varm oker så fort dei berre kan! – Æ visste det nok. Dem har ikke fått navnet
kl.
14:00 same dag. Sensor plukkar opp bunken med
fargegeriljan uten grunn, nei!, flirar Lise medan ho gnir
oppgåver og blar raskt gjennom før han skal setje i gong
litt søvn ut av augo.
med vurderinga. Han tek seg sjølv i å lure på kvifor han
Powernap på sofaen har aldri vore så godt. Dei
i det heile tatt tok denne jobben som vart prakka på
arbeider vidare med ei knusande ro, vel vitande om at
han. Det einaste han får att frå å jobbe seine kveldar
Gløshaugens fargar er i gode hender.
med middelmådig materiale er eit nikk frå leiinga. Han sukkar tungt, set seg godt til rette og tek fatt på
kl.
03.40. Kine og Alex er for lengst ferdig med
arbeidet.
kveldens arbeid, men inne held våre glade studentar 43
thestreamable.com
tv-serie: succession
anbefaler (alt annet enn middelmådig)
44
norli.no
Redaksjonen
To (lange) års ventetid er endelig over. Den ufordragelige, håpløse og herlige Roy-familien vender tilbake til TV-skjermen. Med intriger, komplott, overdådigighet, skandaler og mørk humor er Succession TV-serien Exit skulle ønske den var. Å se rike folk være jævlige har aldri vært så herlig og velskrevet som i Succession. Sett av noen dager til å se gjennom de to første sesongene om du ikke har gjort et, så åpnet nyeste del av fornøyelsesparken den 17. oktober på HBO.
bok: det er nok nå – hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur
Spennende å lese, også for de av oss som ikke alltid henger med i alle isme-diskusjonene eller føler oss spesielt hjemme i det politiske landskapet. Boka tar blant annet for seg hvorfor vi aldri føler oss bra nok og hvorfor vi aldri har nok tid. Kanskje den gir et svar på hvorfor vi mennesker aldri kommer til å føle oss mer enn middelmådig med det systemet vi har i dag?
facebook.com/jacobsenogsvart/
sted: jacobsen og svart
inverted-audio.com/review/grouper-ruins
Jacobsen og Svart har gjenoppstått fra koronadvale, og kafeen kan nå besøkes i Trondhjemsarkitektenes høyborg: Arkitektenes hus. Her får du servert byens beste håndbrygg og en liten matbit, kjøpt egenbrent kaffe av Tony Jacobsen & Co. og planter fra en lokal gartner. Lokalet i Brattørgata 4 kan besøkes fra 9–16 mandag til lørdag.
musikk: grouper sted: drivhuset
facebook.com/drivhuset.trondheim
Beskrivelse hentet fra deres facebookside: Drivhuset er et kafé- og kulturlokale for studenter i Trondheim! Det er et sted å slappe av, få deilig mat, delta på arrangementer eller bare slappe av. Lokalet kan benyttes av alle studentorganisasjoner, til alt fra møter til utstillinger.
En enstemmig redaksjon har vedtatt at amerikanske Liz Harris’ soloprosjekt Grouper er det ultimate lydsporet til novembermørket som nå kommer over oss. Tenn opp det du har av kubbe-, te- og stearinlys, skru av de to fungerende spottene i himlingen i stua, og sett f.eks. på albumet Ruins fra 2014 eller 2008-eposet Dragging a Dead Deer Up a Hill. Om du er vågal kan du la den virtuelle platespillernåla treffe sporene i nyalbumet Shade, utgitt 22. oktober, som kom akkurat i tide; før senhøstkveldene setter hele vår tilværelse i melankoliens skygge.
45
Det naturlige stedet å starte! 46
Bruket Brygge, Fredrikstad, 2021
MEINICH ARKITEKTER 47
Foto: Nicola Lolli, SINTEF
48
ZEB-laboratoriet i Trondheim
Vi skaper arkitektur som gir god livskvalitet.
linkarkitektur.com
Det lønner seg å være fagorganisert under studietiden Det er ingen tvil om at det lønner seg å være organisert i Arkitektenes fagforbund (AFAG) som arkitektur- eller designstudent. I tillegg til å tilby markedets billigste studentforsikring, får du som studentmedlem tilgang på gratis rådgivning innen jus og karriere, invitasjoner til relevante kurs og sosiale arrangementer og tilgang på årlig lønnsstatistikk med lønnsanbefalinger for studenter. På toppen av det hele kan du søke om reisestipend i forbindelse med diplomarbeid. Studentmedlemskapet i AFAG koster fra 375 kr i året inkludert forsikring. Du kan lese mer om Arkitektenes fagforbund og dine medlemsfordeler på www.afag.no
Gjør som 5400 arkitekter før deg - meld deg inn i Arkitektenes fagforbund
Arkitektenes fagforbund (AFAG) er et fagforbund for personer med mastergrad eller tilsvarende innen arkitektur, planlegging, kunsthistorie og design. Forbundet organiserer også de som driver egen virksomhet samt studenter. AFAG har over 5400 medlemmer og er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne. AFAG har som mål å arbeide for gode lønns- og arbeidsforhold gjennom ordnede avtaleforhold, å yte medlemmene bistand i tvister med arbeidsgiverne og å arbeide for full sysselsetting. 49
redaksjonen
til bidragsytere
Frida Mjelle Rønning (ansv. red.) Elise Brandsvik Skeide (øko.ansv.) Gard Gundersen Sagbakken (jour.ansv.) Anders Egge (jour.ansv.) Martin Alvenes (nettsideansv.) Tale Skrøvset Amundsen (styremedlem) Anne Marte Gjørvad (layoutansv.)
vil du skrive til tidsskriftet a?
skribenter
Elise Brandsvik Skeide, Gard Gundersen Sagbakken, Martin Alvenes, Frida Mjelle Rønning, Emma Walaunet, Stine Marie Warø Pedersen, Jenny Fjeld Ranfelt, Ida Berthelsen, Runar Dahle Bakland
Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til Tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei. Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskrifteta.no
fotografer og illustratører
Frida Mjelle Rønning, Martin Alvenes, Tale Skrøvset Amundsen, Ylva Seierstad, Emma Walaunet, Stine Marie Warø Pedersen, Jenny Fjeld Ranfelt, Ida Berthelsen, Nora Nossum, Ylva Seierstad, Edvard Solgaard layout
Anne Marte Gjørvad, Emma Walaunet, Stine Marie Warø Pedersen, Jenny Fjeld Ranfelt, Ida Berthelsen, Martin Alvenes forside
tidsskriftet a www.tidsskrifteta.no
A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur, kunst og design på NTNU, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker.
Edvard Solgaard, arkitekturstudent, tale@tidsskrifteta.no illustrasjon s.
26–31 Tale Skrøvset Amundsen Oda Vatten
annonser
Elise Brandsvik Skeide, annonse@broderskabet.no kontanktinformasjon
Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: redaksjonen@tidsskrifteta.no Nett: www.tidsskrifteta.no Printes av: MERKUR grafisk Trykkeriet er svanemerket Opplag: 150 Trykk: 120 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087
takk til
50
Varig, funksjonell og vakker arkitektur
4600 Ansatte
315
Arkitekter
Oppdrag
Trondheim
6932
Omsetning MNOK
120
Kontorer
Island
Sandvika
Filippinene Botswana Sør-Afrika
Zambia Mosambik
Thailand Polen
Malaysia
New Zealand 51
52