Fjerneverdig

Drosjeeiernes parkeringshus

FJERNEVERDIG

tekst/ aksel løvseth, arkitekturstudent, aksel@tidsskrifteta.no foto/ ingrid sondov, arkitekturstudent, ingrid@tidsskrifteta.no PROSJEKTINFORMASJON adresse: Elgsetergate 21A ferdigstilt: 1964 arkitekt: Axel Guldahl jr.

Velkjent for mange som “UKA INTIMEN”: Det karakteristiske røde bygget langs Klæbuveien er borte, og på stedet skal det bygges et kompleks med 228 hybler, tilhørende fasiliteter og dagligvarebutikk. Det ble ikke bygget for mennesker, men transportmaskiner. At det nå bygges studentboliger på stedet berettiger kanskje den verneverdige bygningens destruksjon?

Fjerneverdig: adj, motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi, (jf. fjerneverdig arkitektur)

I skrivende stund ligger laget av støv fortsatt over den raserte betongen i Elgeseter gate. Dette er restene etter bilkomplekset som ble bygget i flere etapper. Selve garasjen med sine fire etasjer ble bygget sist, i 1964. Den ble tegnet av Axel Guldahl jr. og fikk navnet “Drosjeeiernes parkeringshus”, som senere ble til kallenavnet “Drosjenes”. Ved siden av garasjen ligger Verkstedhallen, som ble bygget i 1950, med en bred hvelving som gav hallen en deilig romlighet. I 2015 ble hallen omgjort til teaterscene i sammenheng med UKA.

Jeg likte den rare garasjen. Plasseringen, der den ellers rette Klæbuveien svinger brått, gjorde bygget vanskelig å unngå, og den opphøyde plasseringen tjente det uortodokse uttrykket godt. De elementære volumene var tydelige på lang avstand, og som blikkfang avsluttet de den ellers homogene gaten på en måte som var spennende. Den høye sylinderen med de vertikale glassene mot Klæbuveien, inneholdt rampen hvor bilene beveget seg mellom etasjene på det utskytende, rektangulære volumet på siden. Dette var konstruert i et rasjonelt system av bjelker og gjennomgående søyler, som i praksis dannet et bygulv i fjerde etasje. Alt var konstruert i betong preget av panelbordene brukt som forskaling.

Men kanskje det mest spennende med bilkomplekset, var at det framsto som et blankt ark. Inne i de robuste og fleksible arealene, var det lett å forestille seg utvalg av program, mens den karakteristiske innpakningen hadde en symbolkraft det gitte initiativet kunne vært tjent med. Og det er nok dette som har gjort bygningen til subjekt for mange prosjekteringer og masteroppgaver.

Et eksempel på dette er Karin Dahlquist sin master «Rewind, fast forward» fra 2014, hvor hun transformerte bygget ved å fordele klimatiserte arbeids- og verkstedrom i de åpne etasjene. Og hvor rommene i alle etasjene til sammen dannet et arbeidsfellesskap.

Løsningen hun presenterte hadde flere klimatiserte rom da betongen førte til for mange kuldebroer. Det

kunne vel også vært en mulig løsning å konstruere et frittstående klimatiserende skall rundt hele den bærende konstruksjonen, hvor det isolerende laget står uavhengig av det som bærer, og man dermed slipper disse kuldebroene.

Det faktum at Dahlquists forslag for transformasjon ikke ble realisert, er kanskje ikke så rart. I 2014 var bygget inne i sitt trettende år av en pågående planprosess med sin tredje arkitekt. En slik prosess presser opp kravene til lønnsomhet, og eliminerer initiativ med den lave terskelen Dahlquist foreslår.

En siste mulighet for transformasjon og bevaring ville da vært å øke utnyttelsen på tomten. Hvordan hadde det for eksempel sett ut med smale «hybeltårn» på tomtens ubebygde arealer? Volumene kunne spilt videre på de elementære formene satt opp av Guldahl jr., plassert i en komposisjon som føltes naturlig med den eksisterende situasjonen, og den billige konstruksjonsteknikken kunne blitt videreført. Dette kunne skapt et spennende boligkompleks hvor den ikoniske karakteren var beholdt.

Men opp av støvet skal det altså reises et nytt bygg, med planlagt ferdigstilling mars 2021; tegnet av Voll arkitekter, kjent for å stå bak blant annet Scandic Lerkendal og Bunnpris-bygget.

Nybygget blir ikke en kopi av Bunnprisen over gaten. På byggesaksarkivet til Trondheim kommune kan vi se at fasaden ikke vil være imitert treverk, men murpuss.

Og i motsetning til Bunnpris-bygget vil formen vil ikke være helt rektangulær, men følge det eksisterende gateløpet og få en spiss vinkel der Klæbuveien møter Einar Tambarskjelves gate. Ellers kan vi anta at detaljeringen vil holde samme nivå som det omdiskuterte bygget.

Foreløpig ser det som bygget vil inneholde 228 Studentboliger, hvor disse vil være fordelt på 35 bofellesskap. I plantegningene er det også skrevet inn «sykkelverksted», «bibliotek» og «allrom». Voll beskriver en typisk hybel som 14 kvadrat, lagt ut i på en måte som minner om et mindre hotellrom. Det kan virke som arkitekten har vært sterkt programmert under prosjekteringen. I de foreliggende tegningene har de tegnet et bygg uten noen form for egen vilje.

Ikke vil bygget ha håndverket til de andre ornamente bygningene i Klæbuveien. Ikke er det spesielt romlig eller formsterkt. Det virker som arkitektene har blåst opp hybelarealet så mye som mulig innenfor parametrene gitt i byggeforskrifter og reguleringer.

Kanskje er det slik at tilgang på fasiliteter og ren praktikalitet veier tyngre enn estetikk i den store studentmassen. For “Campus 360” vil selvsagt forenkle hverdagen til mange bolighungrige studenter på Gløshaugen.

Pengene fra Lånekassen vil gå i relativt rett linje til “Student-startpakken”. Derfra kan studentene gå i en relativt rett linje opp på Gløshaugenplatået, mens de på veien ned vil gå innom Rema1000 ved Handelshøgskolen for å hamstre billig Go’Morgenyoghurt.

Å veie noe som kunne vært, opp mot noe som kanskje kommer til å bli, er kanskje en umulig oppgave. Det er flott at det bygges flere studentboliger, men Elgeseter har på samme tid tapt en ærlig og enkel konstruksjon, som var et perfekt utgangspunkt for transformasjon.

Referanseliste

Dahlquist, Karen (2014). Rewind, Fast Forward. Tilgjengelig fra: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/ handle/11250/230905 Bygg.no (2019) Hent bygger 360 Campus i Trondheim. Tilgjengelig fra: http://www.bygg.no/article/1398868