2 minute read

Bibliotekhjørnet

ARKbib anbefaler

tekst/ stine thordarson moltubakk, stine.moltubakk@ntnu.no, arkitektur- og byggbiblioteket

Advertisement

SMARTBYEN - FUNKSJONALISME REVISITED?

Funksjonalismens uttalte mål var både å bryte med gamle verdier og peke fremover mot et rasjonelt, urbant samfunn hvor nyskapende teknologi og løsninger skulle bedre menneskenes liv. Arkitekter og byplanleggere sin oppgave var å konstruere den perfekte byen, med boliger som effektive bomaskiner. Byene skulle også tilpasses privatbilen, som effektivt transportere menneskene - fra hjem til jobb og hjem igjen. I glansbildeversjonen fører alt dette til at vi lever mer effektive og dermed mer lykkelige liv. I parodien blir menneskenes liv derimot til en grå robottilværelse, som i Pushwagners «Soft City».

I nyere tid har det blitt stadig med aktuelt å ta i bruk såkalte «smarte» teknologier i hus og byer, ofte med lignende argumenter om optimalisering og effektivisering. I slike sammenhenger kan det bli mye festtaler, innovasjonsiver og teknologioptimisme. Da trengs det at noen stiller de nødvendige kritiske spørsmålene rundt slik teknologibruk f.eks. for å lage såkalte «smarte byer». Ben Green gjør dette i boken The Smart Enough City: Putting Technology in Its Place to Reclaim Our Urban Future.

I denne boken kritiserer Green vår tendens til å kaste teknologiske løsninger på problemer vi kanskje burde ha sett på uten teknologibriller. Et eksempel er problemet med overfylte veier. Her er det mange som hevder at løsningen er selvkjørende biler - som skal bruke veien mer effektivt enn vi mennesker kan. Men Green spør: er dette et eksempel på at man vil ha «teknologi for teknologiens skyld», fordi den er ny og spennende? Bør man ikke heller se på hvilke mål og visjoner man har for hvordan vi skal bo og leve og hvilke byer vi vil ha. Kanskje man ikke skal lage smarte byer, men heller byer som er «smarte nok»? Der man jobber med å endre på underliggende strukturer i steder for å prøve å putte et teknologisk «plaster» over problemet.

Green peker også på de som utvikler og markedsfører teknologiene – hvem er de og hvilke interesser har de? Når byer lar profittjagende selskap som f.eks. Google skape tilsynelatende gratis tjenester for innbyggerne sine så er det mange som glemmer (eller skyver under teppet) at slike firma likevel tar seg betalt – ikke nødvendigvis fra kommunekassen, men ofte heller i form av våre data. Det Green etterspør en menneskeorientert måte å designe og planlegge på, der mennesker lager løsninger for mennesker og bruker teknologi der teknologien faktisk kan bidra til å forbedre samfunnet.

Boken er publisert som Open Access, det vil si at den ligger gratis og åpent på internett og kan finnes både via Google og Oria.no.

This article is from: